Krav til utførelse av Risikovurdering innen

Transkript

1 Krav til utførelse av Risikovurdering innen 1. Hensikt Krav til utførelse skal sikre at risikovurderingene planlegges og gjennomføres på en systematisk, konsistent og koordinert måte i hele Bane NOR, samt at risikovurderingene gjennomføres i henhold til anerkjente og hensiktsmessige metoder og i samsvar med gjeldende regelverk. 2. Omfang Kravene gjelder for alle risikovurderinger innen. Dette omfatter risikovurderinger for drift og vedlikehold av eksisterende infrastruktur, ved endringer i infrastruktur, organisasjon eller operative prosedyrer samt ved prosjektering av ny infrastruktur. Risikovurderinger av villede uønskede handlinger er ikke omfattet av kravene i dette dokumentet. 3. Krav til utførelse Sentrale begreper som benyttes er beskrevet i avsnitt 3.1 En risikovurdering skal omfatte oppgavene beskrevet i avsnitt 3.2 til 3.7: 3.1. Systembeskrivelse og initiering av risikovurderinger Når en endring initieres skal det utarbeides en systembeskrivelse som er dekkende og som entydig viser hva som omfattes av endringen, herunder alle grensesnitt. Hvis det foreligger en systembeskrivelse fra RAMS-prosessen, kan denne benyttes. Systembeskrivelsen skal enten registreres som et eget dokument og henvises til i påfølgende vurderinger, eller den skal inngå som et eget kapittel i rapportene fra påfølgende vurderinger. Denne systembeskrivelsen benyttes som underlag for følgende vurderinger: Vurdering av betydning for sikkerheten (avsnitt 3,2) Vurdering av vesentlig endring (avsnitt 3.3) Fareidentifisering (avsnitt 3.4) Risikovurdering (avsnitt 3.5) 3.2. Endringer av betydning for sikkerheten Ansvarlig leder skal vurdere om endringen vil kunne ha betydning for sikkerheten eller er beheftet med store usikkerheter. Vurderingen skal dokumenteres. Hvis vurderingen konkluderer med betydning for sikkerheten eller store usikkerheter, skal leder sørge for at en risikovurdering blir iverksatt. Risikovurderingen skal ledes av en sikkerhetsrådgiver eller RAMS-rådgiver og utføres av en Arbeidsgruppe. Ansvarlig leder skal påse at arbeidsgruppen involverer alle berørte aktører og samlet har en kompetanse som dekker området som vurderes Vesentlig endring Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste versjon finnes i Styringsportalen. Side 1 av 5

2 Ansvarlig leder skal sørge for en vurdering av om endringen er vesentlig i henhold til felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger, CSM RA. Med vesentlig endring menes en endring som kan påvirke sannsynligheten for dødsfall, innebærer innføring av ny teknologi, har høy kompleksitet, umuliggjør overvåking og tilsyn med systemet, er irreversibel eller som framstår som vesentlig når den vurderes sammen med tidligere endringer som i utgangspunktet ikke var vurdert som vesentlige. Vurderingen skal dokumenteres og arkiveres som øvrige prosjektdokumenter. Det er utarbeidet en Mal for vesentlighetsvurdering etter CSM RA som skal benyttes i vesentlighetsvurderingen. Hvis endringen vurderes som vesentlig, skal en uavhengig assesserende enhet følge risikostyringsprosessen videre. Ansvarlig leder skal da kontakte Styringsgruppen for CSM RA, csm@jbv.no og be om å få oppnevnt en assesserende enhet. Styringsgruppen vil ha behov for følgende informasjon: Kort om endringen/ prosjektet Tidspunkt for oppstart og ferdigstillelse av endring/ prosjektet Kopi av vesentlighetsvurderingen 3.4. Fareidentifisering En risikoanalyse skal alltid innledes med en grundig fareidentifisering. Fareidentifiseringen skal forberedes og ledes av sikkerhetsrådgiveren og gjennomføres av den etablerte Arbeidsgruppen. Andre personer kan involveres. Fareidentifiseringen skal følge en systematisk metode. Fareidentifiseringen skal omfatte alle mulige forhold og hendelser som kan medføre en uønsket hendelse ved det analyserte objektet. Identifiserte farer skal registreres i en farelogg som skal følge prosjektet/anlegget. Farerloggen skal dokumente hvordan beslutningen, forutsetninger og tiltak ivaretas ved å synliggjøre ansvar og tidsfrister og oppfølgingen av disse. Fareloggen lukkes ikke ved endt prosjekt, men gir i ettertid sporbarhet, oversikt og erfaringsoverføring for det enkelte prosjekt og på tvers av prosjekter Risikovurdering Begrepet risikovurdering omfatter en risikoanalyse samt en evaluering av hvor vidt risikoen er akseptabel. En skjematisk framstilling av risikovurderingsprosessen er vist i Figur 1. Risikoanalysen skal beskrive risiko, det vil si forventet skade av hver mulig uønsket hendelse samt forventet frekvens av skaden. Noen ganger vil det være naturlig å beskrive flere nivåer av skade med tilhørende forventet frekvens. Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste versjon finnes i Styringsportalen. Side 2 av 5

3 Figur 1 Risikovurderingsprosessen For hver identifisert fare skal følgende vurdering gjøres: a. Kan risikoen forbundet med faren vurderes som allment akseptabel? I så fall noteres dette i fareloggen, og videre oppfølging behøves ikke. b. Er faren fullt ut dekket av et anerkjent regelverk? I så fall vurderes risikoen som akseptabel forutsatt at tiltak som foreskrevet i dette regelverket implementeres. Vurderingen, samt referanse til regelverket skal dokumenteres i fareloggen. c. For en fare som ikke dekkes av et anerkjent regelverk, skal det vurderes om det finnes et referansesystem; et tilsvarende system med tilsvarende operasjonelle forhold, hvor man kan demonstrere at faren er ivaretatt. I så fall vurderes risikoen som akseptabel forutsatt at tiltak tilsvarende som i referansesystemet implementeres. Vurderingen med referanse og tilhørende tiltak skal dokumenteres i fareloggen. d. For enhver fare som hverken vurderes som allment akseptabel, dekkes av et anerkjent regelverk eller av et referansesystem, skal det gjøres en detaljert risikoanalyse hvor det anslås frekvens og konsekvens for den enkelte fare. Dette kan gjøres kvalitativt, ved hjelp av en barriereanalyse (med feiltrær og hendelsestrær) eller ved en FMECA der dette er hensiktsmessig. Ved analyse av endringer kan man også benytte risikomatriser for å demonstrere endringen i risiko som følge av prosjektet. Analysen kan også gjøres kvantitativt. Tilgjengelige erfaringsdata for både ulykker og tilløp skal benyttes, både for kvalitative og for kvantitative analyser. Erfaringsdata hentes for eksempel fra Synergi og BaneData. For nye strekninger skal det gjøres kvantitativ risikoestimering. Det skal gjøres en vurdering (sensitivitetsanslyse) av hvordan usikkerhet i forutsetninger og inngangsdata kan påvirke resultatet av risikoanalysen. Vurderingen skal dokumenteres. Bane NORs akseptkriterier i Retningslinje for risikostyring skal benyttes for å vurdere om risikoen er akseptabel. Denne vurderingen skal også omfatte en tiltaksanalyse, se punkt 3.6. Vurderingen skal dokumenteres i fareloggen samt i en risikovurderingsrapport, som kvalitetskontrolleres og godkjennes og arkiveres i ProArc. Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste versjon finnes i Styringsportalen. Side 3 av 5

4 e. Fareloggen skal dokumentere hvordan beslutninger, forutsetninger og tiltak ivaretas ved å synliggjøre ansvar og tidsfrister og oppfølgingen av disse 3.6. Tiltaksanalyse etter ALARP Når det gjennomføres en detaljert risikoanalyse etter punkt 3.5.d., skal det også gjøres en analyse av mulige risikoreduserende tiltak, hvor ALARP-prinsippet legges til grunn. Analysen skal primært identifisere tiltak som kan fungere som kan redusere sannsynligheten for at en fare utvikler seg til en uønsket hendelse (sannsynlighetsreduserende tiltak). Hvis sannsynlighetsreduserende tiltak vurderes til ikke å gi tilstrekkelig effekt, kan man også vurdere konsekvensreduserende tiltak. ALARP-prinsippet innebærer at nytten av tiltaket (dvs risikoreduksjonen) skal vurderes opp i mot kostnaden og andre ulemper: Nyttevurderingen skal omfatte forventet effekt av tiltaket (barrieren) på den identifiserte faren, herunder barrierens forventede tilgjengelighet og sårbarhet ved aktuelle hendelser. Kostnadsvurderingen skal omfatte livsløpskostnader for tiltaket, herunder vedlikeholdskostnader i form av direkte kostnader samt i form av redusert oppetid på grunn av vedlikeholdsbehov, samt mulige uheldige konsekvenser for andre deler av virksomheten. Vurdering av andre ulemper, gjerne kvalitativt. I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig med kvalitative vurderinger eller grove, konservative overslag. Vurderingen dokumenteres som beskrevet i punkt 3.5 d Risikovurderingsrapport Risikovurderingen skal dokumenteres i en rapport. Risikovurderingsrapporten skal som minimum omfatte punktene 3.2, 3.5, 3.6 og 3.7. Fareloggen skal inngå som eget kapittel eller vedlegg til rapporten Kontroll av risikovurderinger Risikovurderingsrapporter skal kvalitetskontrolleres av en uavhengig, kvalifisert person. Kvalifisering for kvalitetskontroll har en gyldighet på maksimalt to år, og må innen den tid fornyes ved ny kvalifisering. Liste over kvalifiserte er tilgjengelig på banenett Kontroll av risikovurderinger skal gjennomføres i henhold til Krav til utførelse av Kontroll av risikovurderingsrapport. En risikovurdering som utføres som del av en leveranse (for eksempel risikovurdering som er satt ut på oppdrag, utført av prosjekterende rådgiver, utført i totalentreprise) skal som et minimum oppfylle Bane NORs krav til risikovurderinger som beskrevet i dette dokumentet. Dette må spesifiseres i kontrakten med leverandøren. Det er imidlertid leverandørens ansvar å stille krav til dem som utfører og kontrollerer risikovurderinger for leverandøren. Det må videre stilles krav til at leverandøren kan dokumentere at kompetansekrav til disse funksjonene er likeverdige med kompetansekravene som er beskrevet i Agresso, Funksjoner og oppgaver, FO1095 Lede/utføre risikovurdering sikkerhet og FO1096 Kontrollere risikovurdering sikkerhet. Det må også kreves at leverandøren kan dokumentere at kontrollen gjennomføres etter rutiner som er likeverdige med Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste versjon finnes i Styringsportalen. Side 4 av 5

5 Bane NORs Krav til utførelse av kontroll av Risikovurderingsrapport. Når risikovurderingen mottas fra leverandøren, skal Bane NOR utføre mottakskontroll. Denne kontrollen skal gjennomføres av en person kvalifisert for kontroll av risikoanalyser, som spesifisert over Godkjenning og arkivering av risikovurderinger Risikovurderingsrapporter skal godkjennes av bestiller (ansvarlig leder). Ansvarlig leder skal også sørge for at risikovurderingsrapporter arkiveres i Risikoanalysearkivet. Ved arkivering i risikoanalysearkivet sendes risikovurderingsrapporten elektronisk til dshk@jbv.no. «Skjema for oversendelse av risikovurderingsrapport til risikoanalysearkivet» skal følge rapporten, dersom ikke all relevant informasjon finnes på forsiden av rapporten. 4. Annen og relevant informasjon for risikovurderinger innen Mal for risikovurderingsrapport finnes i Styringsportalen, R004K61. Krav til utførelse av Arkivering og informasjonshåndtering av risiko og beredskapsanalyse finnes i Styringsportalen, R004K57. Mal for vesentlighetsvurdering etter CSM RA finnes i Sikkerhetshåndboken, STY Instruks for organisering av Assesserende enhet finnes i Sikkerhetshåndboken, STY Mal for farelogg finnes i Sikkerhetshåndboken, STY samt i RAMS-håndboken, STY Statens Jernbanetilsyns Veiledning om fareidentifisering for togframføring er tilgjengelig på deres nettsider Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste versjon finnes i Styringsportalen. Side 5 av 5