Høringsnotat vedr. skolestruktur

Transkript

1 Høringsnotat vedr. skolestruktur Ansatte ved Sætre skole Innledning Personalet ved Sætre skole har gått gjennom de delene av utredningen som berører Sætre skole i felles møte og har i fellesskap laget denne uttalelsen. Til selve utredningen er vi noe spørrende til det vi oppfatter som et nesten ensidig fokus på det økonomiske perspektivet. Vi mener at det finnes vurderinger av mer faglig og pedagogisk karakter som burde fått en større plass i en slik utredning, og at de økonomiske vurderingene i større grad var tydeliggjort i sammenheng med de mulige pedagogiske gevinstene; mer og bedre pedagogikk for de pengene vi har. Slik utredningen framstår nå, opplever vi at spareargumentet er tydeligere enn den gode skolen for framtida. Personalet ved Sætre skole har i dette høringssvaret tatt utgangspunkt i rådmannens foreløpige anbefaling og vurdert utredningen og konsekvenser for Sætre skole i forhold til denne. Rådmannens foreløpige anbefaling legger opp til en dobling av elevtallet ved Sætre skole, noe som vi i utgangspunktet stiller oss positive til gitt at en del forutsetninger legges til grunn. Disse forutsetningene har vi forsøkt å synliggjøre i dette dokumentet. 2. Uteområdet Barn og unge oppholder seg i stadig lengre tid på skolen, både i undervisningssammenheng og i fritiden. Skolenes utearealer har derfor fått økt betydning, ikke minst for fysisk aktivitet og derigjennom barnas helse og trivsel. Opplæringslovens 9a-1 sier at Alle elever i grunnskolen og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Miljøet skal ikke bare være tilfredsstillende, men FREMME helse, trivsel og læring. Videre sier loven i 9a-2 om det fysiske miljøet at Skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn tiltrygghet, helsen, trivselen og læringen til elevene. Det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til enhver tid anbefaler.. I 2003 laget Sosial- og helsedirektoratet en rapport Skolens utearealer, om behovet for arealnormer og virkemidler nettopp for å lage faglige normer. Rapporten konkluderer med at det bør stilles følgende krav til areal: Det stilles et generelt minimumskrav på 50 m2 nettoareal per elev. Det stilles krav om minste samlede areal gradert etter skolestørrelse basert på SSBs inndeling: Minimumsareal ved små skoler (færre enn 100 elever): ca m2 Minimumsareal ved middels store skoler (mellom 100 og 300 elever): ca m2 Minimumsareal ved store skoler (flere enn 300 elever): ca m2. For hver elev over 300 kommer et tillegg på 25 m2. I rådmannens forslag, foreslås det en felles barneskole for Sætre, Tinnesmoen og Lisleherad på Sætre. NUSK blir værende på Sætre. Ut fra rådmannens rapport kan man se at utearealet fra Sætreanlegget vil være kvm. Dersom man skal gå ut fra normen som Sosial- og helsedirektoratet legger til grunn, burde utearealet være på minst kvm, altså mer en det dobbelte av det rådmannen foreslår, regnet ut på følgende måte: 343 elever på barneskolen: 300 elever = kvm + 43 elever * 25 kvm=1075 kvm 1

2 274 elever på NUSK: kvm kvm = kvm. Ifølge Limstrand (2000) består om lag 2000 timer av elevenes totale oppholdstid i grunnskolen av egenorganisert tid eller såkalt friminuttstid. Store deler av denne tiden tilbringer elvene i skolegården. I tillegg kommer opphold i skolegården i forbindelse med organisert læringsarbeid, aktiviteter utenom skoletiden og aktiviteter i forbindelse med skolefritidsordningen (SFO). Rapporten fra Sosial- og helsedirektoratet sier også at Studier av skolegårder i Sverige viser at det i gode skolegårder foregår flere leker og benyttes flere arealer, både arealer med og arealer uten natur. Det som skilte gode og dårlige skolegårder, var innslaget av natur (Lindholm 1995). Undersøkelser viser også at innslaget av natur og størrelsen på arealene, kombinert med få elever, er faktorer som gir et stort antall aktiviteter (Lindholm 2001). Både størrelsen på arealene og innholdet i skolenes utearealer har altså betydning for barnas aktivitetsnivå. I dagens moderne samfunn tilbringer barn og unge mye tid foran digitale medier og i digitale samfunn. Mye tyder på att dette går på bekostning av praktiske, kroppslige og sosiale førstehåndserfaringer fra natur, kultur og samfunn. Det er bekymringsfullt hva slags følger dette vil få for utviklingen av unges fysiske aktivitetsnivå, og de helsemessige konsekvensene av dette. Studier fra Norges idrettshøgskole viser at jenter og guttermellom 9 og 15 år er 3 kg tyngre nå enn de var for ti år siden (personlig meddelelse fra Lena Klasson-Heggbø og Sigmund Alfred Andersen 2002).For lite fysisk aktivitet får hovedskylden for vektøkningen i studien fra NIH. I et slikt perspektiv blir attraktive skoleanlegg, der barn og unge oppholder seg store deler av dagen, særlig viktige Inaktivitet har negative helseeffekter på lang sikt fordi grunnlaget for vaner og livsstil legges i barneårene. Økt fysisk aktivitet i hverdagen anses som en av hovednøklene til bedring av folkehelsen. (Arne Nikolaisen Jordet) Utearealene, både størrelse og tilrettelegging av utearealene er derfor etter vårt syn ekstremt viktig i framtidas skole. Rapporten tar også opp innholdskravene i et uteareal bør baseres på funksjonskrav for å møte barns behov, og sier følgende: Innholdskravene baseres på funksjonskrav. Utearealene skal gi rom for utøvelse av allsidig fysisk aktivitet gi rom for ulike typer sosial aktivitetgi trygghet og være trivselskapende gi mulighet for endringer av det fysiske miljøet gi rom for å tilegne seg ny kunnskap og utøve virkelighetsnær læring gi rom for spenning og uforutsigbarhet og skape lokalt identitet Rapporten sier videre at natur og variert terreng i utearealet inngår som en forutsening for å imøtekomme mange av de aktuelle funksjonskravene. Dersom forutsetningene er der, bør man med andre ord legge stor vekt på å ta vare på den opprinnelige naturen i forbindelse med skoleanlegg. Innpassing av vegetasjon i forbindelse med nyanlegg vil på sikt kunne bidra til at skolene tilføres naturelementer. Dette bør få høy prioritet. Et skoleanlegg er en arbeidsplass for lærere, elever og andre ansatte ved skolen på dagtid, og et anlegg som lokalbefolkningen, lag og foreninger bruker utenom skoletid. Skoleanlegget må derfor legges til rette både for organisert læringsarbeid og for egenorganiserte aktiviteter i pauser og fritid for ulike brukere. Vi har tro på at et stort, variert og tilrettelagt uteareal kan ha mange ulike positive effekter som bl.a. kan gi et variert opplæringsmiljø, allsidige bevegelsesaktiviteter, gi rom for sosial læring, bidra til å redusere vold, mobbing og uro blant elevene, og det vil virke stimulerende på trivsel, motivasjon og læring. Andre krav til de fysiske omgivelsene: sikre best mulige solforhold skjerme mot de mest ubehagelige vindene unngå forurensede områder og områder med kald luft 2

3 trafikksikre omgivelser i en radius på 200 meter fra skolen universell utforming Med tanke på den forsterkede avdelingen på Sætre skole, blir universell utforming spesielt viktig. Utearealet må tilrettelegges for barn med ulike funksjonshemminger, samt at deler av området bør gjerdes inn. Videre i rapporten fra Sosial- og helsedirektoratet står det følgende: I 9-3. Utstyr og arbeidstilhøve heter det: Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behovet deira. Skolane skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel. Departementet kan gi forskrifter om tryggleiken til elevane. Det vi særlig bør merke oss, er kravet om nødvendig utstyr, inventar og læremiddel. Med de ambisiøse læreplanene vi tross alt har, er det umulig å unngå å bruke utearealene dersom man ønsker å oppfylle intensjonene. Noe finner vi også om temaet i Forskrift for grunnskolen 1-7, som sier: Planlegging og utforming av skoleanlegg skal skje i samråd med dei som skal bruke skolen. Det gjer ein mellom anna for å sikre gode arbeidsvilkår for elevar og tilsette og leggje forholda til rette for fleirbruk. 3. Trafikksikkerhet Vi ønsker også å understreke at trafikksikre omgivelser er en forutsetning, og uttrykker bekymring i forhold til de trafikkforholdene som er rundt Sætreanlegget i dag. Med økt elevmasse, er sannsynligheten stor for at det vil bli økt trafikk, og vi er bekymret for hva dette vil ha å si for sikkerheten. I tillegg har vi pr. i dag en forsterket avdeling hvor drosjene daglig må kjøre inn i skolegården og småskolebarnas lekeområde for å levere og hente barn. Dette er en uholdbar situasjon, uansett om det blir flere elever på Sætreanlegget eller ei. 4. Aulaen. Aulaen ligger i et eget bygg som huser spesialrom som skolekjøkken, musikkrom, rom for tegningform og farge, tekstilrom og rom for metall- og tresløyd. Disse rommene omkranser en sal som fungerer som forsamlingssal med egen scene. Spesialrommene har alle inngang fra salen i midten, noe som innebærer at elever som skal inn i rommene må gå gjennom salen. Aulaen brukes i sambruk med ungdomsskolen Fagrommene er pr i dag nedslitte, er helt eller delvis utdatert og dekker ikke de pedagogiske behovene vi har med dagens elevgruppe. Utformingen av bygget gjør det veldig vanskelig å samarbeide godt med ungdomsskolen om bruk av spesialrommene, spesielt i tilknytning til andre arrangement der en trenger større rom. Da fungerer aulaen både som skolens «storscene» samtidig som den er gang og oppholdsrom for elever som har andre aktiviteter og undervisning i spesialrommene. Sætre skole har pr i dag en organisering i praktisk-estetiske fag (musikk, k&h) der vi tar høyde for belastningen og begrensingene på fagrommene i aulaen, dette innebærer blant annet at vi legger mye av denne undervisninga til andre rom i skolen. Uten dagens organisering ville sambruken med ungdomsskolen vært ennå vanskeligere å få til. Dersom en forutsetter en teknisk og bygningsmessig opprusting av bygget, vil allikevel en dobling av elevtallet, uten å øke kapasiteten og tilgangen på spesialrom, være en organisatorisk utfordring. Ikke minst i forhold til sambruk. I overkant av 600 elever i trinnene trinn vil ha behov for muligheten til å kjøre flere grupper/klasser parallelt i samme fag. Verken barneskolen eller ungdomsskolen har pr. i dag tilgang til å bruke idrettshallen som forsamlingssal ved arrangement eller aktiviteter som samler mange mennesker. Salen i aulaen har dermed vært vår storsal der vi kan samle elever og foreldre til fellessamlinger. Slik salen er utformet i 3

4 dag, vil den ikke ha kapasitet til å samle alle elevene til fellessamling dersom antall elever skulle fordobles, og langt mindre med foreldre og søsken til stede. 5. Tilgang til idrettshall Fysiskfostring er en hovedsatsing i norsk skole nå og i framtida. Skal det bli flere elever ved Sætre-anleggene må det legges til rette for mer plass i Idrettshallen. Sambruk med ungdomsskolen er en meget stor begrensning allerede i dag(for. eks. p.g.a. av garderobe forhold, inndeling av dagen osv). Vi bruker i dag en halv hall pr. klasse med garderobe og dusjrom. Skal flere klasser være i hallen samtidig vil det si at en klasse med 20- til 26 elever skal drive variert undervisning i en sal på størrelse med en volleyballbane. Vi vil ikke ha mulighet til å oppfylle måla i læringsplanen. Dessuten må vi doble gym utstyret og vi må ha mer lagringsplass. I dag har hver halvdel av hallen to slitte dusjrom som ikke ble renovert da hallen fikk en opprusting (ca. 2-3 år siden) til tross for at det var garderobe og dusjrom som trengte det mest. Hvert dusjrom har 8 dusjer som skal brukes av elever samtidig. Det vil si at ved i en kroppsøvingstime skal inntil elever ha fysisk fostring på dette lille arealet, dette er å gå baklengs inn i framtida. Skal det være en stor barneskole, bør det ikke legges opp til sambruk med ungdomsskolen. Skal det være barne og ungdomsskole som i dag, bør det være en 1-10 skole med en ledelse som kan disponere lærere og areal på en best mulig måte. 6. SFO Dagens SFO på Sætre skole er dimensjonert for inntil barn og er lokalisert i den såkalte D- blokka, eller handelsskolebygget som det også blir kalt. Dette bygget leies av statsbygg og er ikke medregnet som en del av skolens nåværende areal i utredningen. Pr. i dag vurderes SFO sine lokaler som gode og hensiktsmessige med tilstrekkelig plass til det antall barn som det er tenkt. Skal Sætre skole utvides slik rådmannens foreløpige anbefaling legger opp til, og en tar utgangspunkt i at 2/3 av elevene småtrinnet bruker SFO, vil det være sannsynlig at fremtidens SFO på Sætre vil bestå av barn. En stor skolefritidsordning som vil sette vesentlig større krav til areal og utforming, enn det som er tilfelle med dagens lokalisering. Et SFO lokale bør, etter vår oppfatning, være tilpasset virksomheten i ordningen med en egen base. En virksomhet som skiller seg klart fra ordinær undervisning. Vi mener for eksempel derfor at å basere lokalisering av SFO på sambruk med undervisningsareal er en dårlig løsning. Sambruk av mindre grad er muligheter som bør være til stede, men ikke som en vesentlig del av lokaliseringen. En SFO-base bør være utstyrt med kjøkkenfasiliteter med et egnet areal for tillaging og bespisning av enkle måltider, varme og kalde, for alle barn som er på SFO. Videre er det vesentlig med god garderobeplass og sanitær anlegg som er dimensjonert til antallet barn som befinner seg i ordningen. I en skolefritidsordning er tilstrekkelig tørkekapasiet av våte uteklær svært viktig. Vi kan ikke se at spørsmålet om økt arealbehov for SFO i forhold til behov for utbygging er berørt i utredningen som en følge av strukturendringene. Dette bekymrer oss. Vi ber derfor om at dette blir en del av vurderingene i den videre prosessen. 4

5 7. Oppsummering Sætreanlegget, slik det fremstår i dag, har i utgangspunktet store behov for opprusting. Uansett hvordan framtidas skolestruktur blir, vil investeringsbehovet for skoleanlegget være stort. Som det er synliggjort i dokumentet er for eksempel dagens tilgjengelige uteområde både for trangt og lite hensiktsmessig selv med den flotte opprustingen som skjedde i fjor sommer. På grunn av manglende tilgang til idrettsanlegget beslaglegges for eksempel store områder ved skolen til ballaktivitet, en aktivitet som med fordel kunne vært lagt til kunstgressbanen. Både for kvaliteten på område som tilbys ungene og for å frigjøre plass til annen aktivitet i skolens umiddelbare nærhet. Etter vår oppfatning er det nødvendig å se på tilgjengelig uteareal, uavhengig av en eventuell strukturendring. Dersom rådmannens foreløpige anbefaling skulle bli en realitet, ser vi det imidlertid som en forutsetning at utearealet blir planlagt annerledes; at idrettsanlegget innlemmes i skolens uteareal, at man finner en løsning på trafikkforholdene, og at en løsning for dette foreligger i forkant av et eventuelt vedtak. Vi har i dette dokumentet forsøkt å synliggjøre utfordringene vi mener vi ser i tilknytning til bruk og sambruk av spesialrom, både i aulaen og i idrettshallen, sett i forhold til at i overkant av 600 elever skal ha tilgang til hensiktsmessige spesialrom. Vi forutsetter også her en opprusting og standardheving av bygningsmassen uavhengig av strukturendringene. I og med at det er lite hensiktsmessige å drive opplæring i praktisk- / estetiske fag i særlig større grupper enn 15, vil det være et behov for flere spesialrom som gir mulighet for undervisning parallelt i samme fagområde dersom skolens elevtall skal fordobles. Dette bør det gjøres en vurdering på i forhold til ombygging eventuelt behov for utvidelse. Vi registrerer også at de areal- og kapasitetsmessige konsekvensene ved en sannsynlig fordobling av behovet SFO-tilbud ikke er omtalt i utredningen. Vi ber derfor om at denne problemstillingen blir omtalt i den endelige utredningen og er en del av vurderingene i selve saken. Ansatte ved Sætre skole 5