Interessentundersøkelse for SHT-

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Interessentundersøkelse for SHT-"

Transkript

1 Statens Havarikommisjon Interessentundersøkelse for SHT- Veiseksjonen Kjennskap, omdømme og synspunkter i seksjonens målgrupper

2

3 Statens Havarikommisjon for Transport Interessentundersøkelse for SHT-Veiseksjonen Kjennskap, omdømme og synspunkter i seksjonens målgrupper AGENDA Utredning & Utvikling AS Fjordveien Høvik Tlf Fax Ref: 6036

4 AGENDA Utredning & Utvikling AS Fjordveien Høvik Tlf Fax Oppdragsgiver: Statens Havarikommisjon for Transport Rapportnr.: 6036 Rapportens tittel: Interessentundersøkelse Spesifikasjon: Tidsfrist: iflg Ansvarlig: Per-Trygve Hoff Kvalitetssikring: Audun Korsvold Verifisert: (dato) (sign)

5 Innledning Sommeren 2008 gjennomførte AGENDA Utredning & Utvikling en omdømmeundersøkelse for Statens Havarikommisjon, seksjon Veitrafikk. Resultatene som er gjengitt i denne rapporten gjengir med andre ord holdninger i et utvalg som forutsettes å ha mer kunnskap om og interesse av SHT-Veis virksomhet enn hva vi kan forvente av publikum og forvaltningen generelt. Undersøkelsen ble gjennomført som en elektronisk spørreundersøkelse rettet mot viktige interessenter. Undersøkelsen ble sendt ut til presumptivt 985 ansatte i etater, organisasjoner, virksomheter, forskningsinstitusjoner og medier m.fl. Utvalget i sentralforvaltning og blålysetater var ledere, rådgivere, spesialister og saksbehandlere i de avdelingene som er viktigst for Veiseksjonens arbeid. Resultatene bygger på svar fra 57,9 % av de 918 ansatte som faktisk mottok undersøkelsen. 8,5 % av respondentene oppga at de ikke hadde kjennskap til SHT-Vei og ble dermed ikke stilt ytterligere spørsmål om mandat, metoder, arbeidsformer etc. I avsnittet Hovedfunn kommenteres de viktigste observasjonene og fordelingen av svar på ulike interessentgrupper angis der det er hensiktsmessig. Vedlegget gjengir spørreskjemaet og samlede besvarelser med utfyllende kommentarer fra respondentene. Undersøkelsen ble gjennomført av Morten Stenstadvold og Per-Trygve Hoff, med sistnevnte som ansvarlig konsulent. Høvik, 15. august 2008 AGENDA Utredning & Utvikling AS 6036

6

7 Innhold HOVEDFUNN 7 Kjennskap (spm 3) 7 Informasjonskilder (spm 4 og 11) 7 Synspunkter på mandatet (spm 5) 9 Synspunkter på SHT Veitrafikk (spm 5) 9 Synspunkter på SHTs arbeidsmetoder: Utvalget av ulykker (spm 7) 13 Synspunkter på SHTs arbeidsform (spm 9) 15 Mer om SHT rapportene (spm 11,12 og 13) 18 SHT-Veitrafikks sikkerhetstilrådninger (spm 15) 21 Oppfølging av tilrådninger fra SHT-Vei (spm 17, 18 og 19) 23 SHT-Vei i media (spm 20) 30 Personlige erfaringer fra kontakt med SHT-Vei (spm 22, 23, 24 og 25) 31 VEDLEGG: Spørreskjema Standardrapport med utfyllende kommentarer fra respondentene 6036

8

9 Kjennskap, omdømme og synspunkter i seksjonens målgrupper 7 Hovedfunn Kjennskap (spm 3) Målgruppene til SHT Veitrafikk ( SHT-Vei ) kjenner godt til seksjonens virksomhet. Mer enn 91 % av de spurte kjenner til virksomheten. Det er imidlertid forskjeller mellom målgruppene: Best kjent synes SHT-Vei å være i Statens vegvesen og blant transportrelaterte interesseorganisasjoner. Relativt få mener de kjenner SHT-Vei godt blant virksomheter i kjøretøy, transport og/eller entrepenører, forskningsinstitusjoner og i blålysetatene. Siden SHT-Vei har som målsetting å påvirke adferd og samarbeide godt med disse målgruppene, kan det altså her være et forbedringspotensial mht kommunikasjon. Informasjonskilder (spm 4 og 11) Nesten 60 % av de spurte har kjennskap til SHT-Vei i sammenheng med etterforskning eller undersøkelser av ulykker. 42 % har lest SHTs rapporter og 39 % har hatt personlig kontakt med seksjonen. 30 % har (også) kjennskap til SHT fra pressen, mens snaue 25 % oppgir å ha sin kjennskap til SHT fra deres hjemmesider. 6036

10 8 Rapportene synes å være kilde til kjennskap særlig for organisasjoner og virksomheter (figuren over), mens hjemmesiden er en viktig supplerende kilde spesielt for virksomheter, medier og organisasjoner. 50 % av de spurte i organisasjonene og 28 % i virksomhetene oppgir at de leser de fleste rapportene (ref spm 11), mens kun 11 % i Statens vegvesen svarer det samme.

11 Kjennskap, omdømme og synspunkter i seksjonens målgrupper 9 Synspunkter på mandatet (spm 5) Av dem som sier de har kjennskap til SHT-Vei, er 87 % er helt eller delvis enige i at mandatet gir SHT-Vei mulighet til stor forbedring av trafikksikkerheten. 10 % er helt eller delvis uenige, mens snaut 4 % vet ikke. Størst andel helt tilfredse med mandatet er det i organisasjonene, forskningsinstitusjonene og hos andre myndigheter (enn vegvesen og blålysetater). Lavest andel helt tilfredse er det blant mediene, blålysetatene og i Statens vegvesen. 22 % er helt eller delvis enige i at det er behov for endringer i mandatet, men hele 42 % vet ikke. Synspunkter på SHT Veitrafikk (spm 5) 74 % av dem som kjenner til SHT Veitrafikk, mener at SHT Veitrafikk helt/delvis utfyller sitt mandat på en god måte, jfr figuren under. 10 % er helt eller delvis uenige. Den positive oppfatningen synes å råde i samtlige målgrupper. Statens vegvesen er det likevel mange som kun er delvis enige, og kun 22 % er her helt enige i at SHT utfyller mandatet på en god måte, mot hele 67 % i organisasjonene. I Statens vegvesen og i gruppen andre myndigheter er det samtidig 13 % som er helt eller delvis uenige i at SHT fyller mandatet på en god måte. 6036

12 10 Summa summarum synes dermed de fleste å være tilfreds med SHT-Veis bidrag til trafikksikkerheten: 62 % er helt eller delvis uenige i en påstand om at SHT-Vei ikke utgjør et stort bidrag i forhold til forebyggelse av ulykker, men 33% er helt eller delvis enige at bidraget ikke er stort, se figuren under.

13 Kjennskap, omdømme og synspunkter i seksjonens målgrupper 11 Størst gruppe skeptikere (andel som er helt/delvis enige i at bidraget fra SHT ikke er stort,) finner vi i Statens vegvesen (40 %) og i blålysetatene (36 %): 6036

14 12 Det er interessant at mens mange ledere/mellomledere synes skeptiske til SHT-Vei, så har saksbehandlere/spesialister/rådgivere og operative i blålysetatene langt oftere tro på SHTs bidrag til trafikksikkerheten: Størst tillit synes det å være blant forskere og media (over) og blant dem som har svart at de kjenner SHT-Vei godt (under). Kanskje skyldes de større andelene skeptikere blant ledere og i Statens vegvesen at SHT-Vei fremdeles er en ung institusjon og en viss usikkerhet eller uenighet mht. definerte roller og ansvar mellom institusjonene. Skepsisen synes imidlertid å avta jo mer operativ stilling man har (over) og jo bedre man kjenner SHT-Vei (under).

15 Kjennskap, omdømme og synspunkter i seksjonens målgrupper 13 På tvers av målgruppene er det gjennomgående meget høy tillit til at SHT-Vei opptrer uhildet og ikke tar stilling til spørsmål om skyld og sivilrettslig eller strafferettslig ansvar. I alt 84 % er helt eller delvis enig i denne påstanden. Synspunkter på SHTs arbeidsmetoder: Utvalget av ulykker (spm 7) Hele 83 % er helt eller delvis enig i at SHT-Vei undersøker ulykker med stor betydning for trafikksikkerheten. Størst andel helt enige, er det hos organisasjonene (65 %) og virksomhetene (62 %). Statens vegvesen har den største andelen uenige (14 % delvis uenige): Ikke bare er ulykkestypene som undersøkes riktige, ifølge respondentene (over), SHT-Vei gjør også et riktig utvalg av typen ulykker de undersøker. 60 % er helt eller delvis enige i dette. 6036

16 14 Et flertall av respondentene, 51 %, mener likevel at SHT-Vei i for stor grad fokuserer på enkeltulykker, fremfor på ulykkesmønstre (gjentatte ulykker). 31 % mener fokuset er riktig. Det er særlig Statens vegvesen (60 %) og virksomhetene (57 %) som mener fokuset på ulykkesmønstre er for lite:

17 Kjennskap, omdømme og synspunkter i seksjonens målgrupper 15 Synspunkter på SHTs arbeidsform (spm 9) SHT-Vei gjennomfører sine undersøkelser på en profesjonell og objektiv måte mener 80 % av respondentene helt (48 %) eller delvis (31 %); og det synes å være enighet om dette på tvers av alle målgrupper. 16 % vet ikke. Det er også stor enighet på tvers av målgruppene om at SHT-Vei innhenter og analyser alle relevante data for ulykken. 70 % mener dette helt eller delvis og 25 % vet ikke. 79 % mener helt/delvis at SHT-Vei opptrer på en tillitsvekkende måte i sine undersøkelser (15 % vet ikke) og 74 % mener at analysene er faglig gode (19 % vet ikke). 6036

18 16 De fleste som har gjort seg opp en mening i alle målgrupper er helt eller delvis uenige i en påstand om at SHT-Vei er lite åpne for å korrigere eventuelle faktafeil i sine framstillinger. Det er likevel 27 % i vårt utvalg i virksomhetene som er helt/delvis enig i påstanden og 29 % i Statens vegvesen: Samtidig mener 23 % i virksomhetene og 18 % i Statens vegvesen helt eller delvis at SHT-Vei tar for lite hensyn til eventuelle faglige høringsinnvendinger. Igjen er lederne mer skeptiske til SHT-Vei enn daksbehandlere/spesialister og operative stillinger. Det er verdt å merke seg at mediene og forskningsmiljøene gjennomgående er blant målgruppene med høyest tillit (evt. korrigert for vet-ikke) til spørsmålene over om SHT-Veis profesjonalitet. Dette er viktig og positivt for SHT-Veis potensial for å styrke sin allerede høye troverdighet ytterligere, som premiss- og rådgiver.

19 Kjennskap, omdømme og synspunkter i seksjonens målgrupper 17 Mens vi altså ser at målgruppene stort sett er enige om SHT-Veis profesjonalitet og troverdighet, er de samtidig nokså enige om at SHT-Vei bruker for lang tid på sine undersøkelser. 60 % er helt eller delvis enige i dette: og særlig er organisasjonene og virksomhetene utålmodige: 6036

20 18 I alle målgrupper med unntak av mediene og politi/brannvesen er det enighet om at det er viktig og riktig at SHT-Vei har taushetsplikt: Mer om SHT rapportene (spm 11,12 og 13) I avsnittet Informasjonskilder over, så vi at SHT-Veis rapporter ble lest av flest og oftest i organisasjonene, mediene og virksomhetene, ref. spm 11. Våre målgrupper i politi, brannvesen og andre myndigheter (enn SVV) har langt flere som leser rapportene lite eller aldri. Ledere/mellomledere leser rapporter langt mindre enn saksbehandlere/rådgivere/- spesialister og operative i blålysetatene politi/brannvesen. Størst interesse synes det å være i vårt mediautvalg.

21 Kjennskap, omdømme og synspunkter i seksjonens målgrupper 19 De fleste (78 %) finner det relativt enkelt å finne frem til SHT-Vei sine rapporter og sikkerhetsrådgivninger, ref spm 14. Unntaket er politi/ brannvesen, der bare 6 % er helt enige i at det er lett, mens 29 % er helt eller delvis uenige: 21 % er helt/delvis enige i at rapportene er vanskelige å finne frem i og tunge å lese, mens 74 % finner rapportene lite kompliserte å lese. Det er særlig i blålysetatene (35 %) og blant operative (28 %) det er mange som finner rapportene tunge. Når det gjelder innholdet i rapportene, mener kun 11 % helt/delvis at rapportene er for lite detaljerte. Helt eller delvis mener 81 % at detaljgraden er høy nok i rapportene. Igjen er flertallet klart i alle målgrupper. 6036

22 20 Det er imidlertid flere fagområder mange gjerne skulle ha sett bedre dekket i rapportene: Spm 13 (flere svar mulig) Mediene (dagspresse/ fagpresse) Vegplanlegging og bygging Drift og vedlikehold Kjøretøyteknikk Føreratferd/ Psykologi Førerhelse/ medisinsk Ledelse, organisasjon og styring Total Statens vegvesen Andre myndigheter (direktorat, tilsyn osv.) Politiet/ Brannvesen Organisasjon (interesseorganisasjoner, yrkesorganisasjoner mm.) Forskning/ Utdanning Virksomhet i kjøretøy, transport og/eller entreprenørbransjen Annet 19,7% 13,8% 7,7% 19,2% 40% 12,5% 25% 40% 36,4% 20,2% 19,6% 0% 19,2% 24% 9,4% 39,3% 20% 27,3% 8,1% 8% 0% 3,8% 4% 6,2% 21,4% 10% 18,2% 28% 32,6% 23,1% 28,2% 20% 12,5% 28,6% 20% 36,4% 17,6% 23,9% 0% 14,1% 12% 15,6% 14,3% 20% 13,6% 13,3% 19,6% 23,1% 1,3% 12% 9,4% 21,4% 0% 13,6% Annet 1,4% 0,7% 0% 0% 4% 6,2% 0% 0% 4,5% Ikke grunnlag for å svare 45,4% 37,7% 53,8% 57,7% 36% 59,4% 35,7% 60% 40,9% ende Ikke svar Føreratferd/psykologi, drift- og vedlikehold og vegplanlegging og bygging er fagområder mange ønsker bedre behandlet i rapportene. Det er imidlertid store forskjeller målgruppene imellom, som tabellen over viser. Av forannevnte fagområder gjelder dette særlig drift- og vedlikehold og vegplanlegging og bygging. 82 % mener helt/delvis at rapportene i tilstrekkelig grad verner om enkeltmennesker som har vært involvert i ulykken. 8 % er helt/delvis uenige og 10 % vet ikke. Av de få skeptikerne synes det å være flest hos Statens vegvesen, 12,7 %. Deretter følger andre myndigheter, forskning og virksomheter, i avtagende rekkefølge.

23 Kjennskap, omdømme og synspunkter i seksjonens målgrupper 21 SHT-Veitrafikks sikkerhetstilrådninger (spm 15) De fleste gir gode skussmål til SHT-Vei for deres sikkerhetstilrådninger: 55 % mener helt/delvis at tilrådningene fra SHT-Vei tar opp de viktigste forholdene for trafikksikkerheten. 18 % er helt/delvis av motsatt oppfatning og 28 vet ikke. 66 % mener helt/delvis at tilrådningene er riktige og fornuftige i forhold til funnene i SHTs undersøkelser. 24 % vet ikke. 71 % mener helt/delvis at tilrådningene tar opp forhold som har betydning for tilsvarende ulykker, 23 % vet ikke. Hele 48 % svarer vet ikke på spørsmålet om det er god balanse mellom det det koster å gjennomføre tilrådningene og tilrådningenes betydning for trafikksikkerheten. 35 % er helt/delvis enige i at det er en god balanse, mot 18 % som er helt/delvis uenige. Det er imidlertid 41 % som helt/delvis mener at det er uklart hvem som har ansvar for gjennomføringen av sikkerhetstilrådningene som fremmes, mot 25 % som helt/delvis mener at dette er klart. 34 % svarer vet ikke. Vi noterer at 25 % i Statens vegvesen helt/delvis mener at tilrådningene ikke tar opp de viktigste forholdene for trafikksikkerheten. 19 % av repondentene i virksomheter og i organisasjoner mener også dette, se også spm 13 over. 6036

24 22 Hvilke målgrupper som finner gjennomførings- eller snarere oppfølgingsansvaret for tilrådningene mest uklart, fremgår av figuren under: Tydelighetene i tilrådningene i forhold til de enkelte målgruppene blir ytterligere besvart i spm 17 under.

25 Kjennskap, omdømme og synspunkter i seksjonens målgrupper 23 Oppfølging av tilrådninger fra SHT-Vei (spm 17, 18 og 19) 58 % er helt/delvis enige i at tilrådningene rettet mot egen etat/bransje/ organisasjons ansvarsområde er tydelige og har en form som egner seg for å iverksette tiltak. 17 % er helt/delvis uenige og 26 % vet ikke: Det er særlig mange som svarer vet ikke hos andre myndigheter og i forespurte virksomheter. Størst andel som er helt/delvis uenige i påstanden finner vi hos virksomhetene (20 %) og i Statens vegvesen (19 %). 6036

26 24 41 % svarer helt/delvis at tilrådningene rettet mot egen organisasjon tas alvorlig og alltid følges nøye opp. 25 % er helt/delvis uenige og 34,5 % vet ikke om tilrådningene tas alvorlig og følges opp: I Statens vegvesen svarer 51 % at tilrådningene helt/delvis tas alvorlig og alltid følges opp, mens 28 % er helt/delvis uenige og 20 % vet ikke. Blant virksomhetene er det 37 % som mener at tilrådingene helt/delvis følges opp og like mange som er uenige. Det er interessant at det er langt flere ledere som mener at tilrådingene tas alvorlig og følges opp (60 %) enn mellomledere (40 %), saksbehandlere og operative.

27 Kjennskap, omdømme og synspunkter i seksjonens målgrupper % av respondentene er helt/delvis enig i at deres organisasjon har systemer (rutiner) for å analysere og gjennomføre sikkerhetstilrådingene fra SHT-Vei. 24 % er mer eller mindre uenige og 31 % vet ikke: Uenigheten internt hos målgruppene og at det er så mange som ikke vet også blant de gjenværende 295 respondentene som både sier at de kjenner SHT-Vei og at de leser rapporter og tilrådninger kan være verdt å se nærmere på. 6036

28 26 Også her er det flere ledere enn mellomledere og saksbehandlere som mener de har systemer for oppfølging på plass

29 Kjennskap, omdømme og synspunkter i seksjonens målgrupper 27 På spørsmålet om egen etat/organisasjon faktisk har gjennomført tiltak som følge av tilrådingene fra SHT-Vei, svarer like mange Ja som Nei, blant dem som oppfatter spørsmålet som relevant: 6036

30 28 60 % av respondentene er helt/delvis enige i at SHT-Veitrafikk burde ha myndighet til å gi pålegg om, og kontrollere, at sikkerhetstilrådinger følges opp. 25 % er helt/delvis uenige og 14 % vet ikke: Selv om tilslutningen til utsagnet er lavest hos respondentene i Statens vegvesen (54 %) og andre myndigheter (50 %), er det et flertall også her som slutter seg til utsagnet om å styrke myndighetsområdet til SHT-Vei. Respondentene i organisasjoner og virksomheter gir meget sterk tilslutning til utsagnet, ref. figuren over.

31 Kjennskap, omdømme og synspunkter i seksjonens målgrupper 29 Den gruppen med flest uenige i utsagnet er ledere, der 50 % av respondentene er helt/delvis uenige, se figuren under. Men i mellomledergruppen og i alle andre stillingskategorier er det et flertall som helt eller delvis støtter utsagnet om utvidelse av SHTs myndighetsområde: ene kan tas til inntekt for tanken om en egen tilsynsmyndighet for området veitrafikk som antagelig bør være en selvstendig enhet av hensyn til SHTs behov for å bli oppfattet som nøytral og objektiv aktør. 6036

32 30 SHT-Vei i media (spm 20) 73 % av respondentene er helt/delvis enige i at SHT-Vei er lite synlige i dagspresse og fagtidsskrifter. 22 % er helt/delvis uenige og 5 % vet ikke. 86 % er helt/delvis enige i at SHT-Vei burde være mer synlige i mediene i forbindelse med diskusjonen om trafikksikkerhet i Norge. 10 % er helt/delvis uenige og 4 % vet ikke. 52 % er helt/delvis enige i at mediedekning av SHT-Veis virksomhet har gitt økt oppmerksomhet om viktige trafikksikkerhetsutfordringer. 31 % er helt/delvis uenige og 18 % vet ikke. 59 % er helt/delvis enige i at mediedekning har bidratt til å øke kjennskap til SHTs virksomhet. 27 % er helt/delvis uenige og 14 % vet ikke. 72 % er helt/delvis enige i at SHT-Vei opptrer på en profesjonell og troverdig måte overfor mediene. 6 % er helt/delvis uenige og 22 % vet ikke: Det er betryggende at det siste utsagnet støttes av 92 % av medierepresentantene i utvalget. Gruppen i utvalget er dog relativt liten (14, hvorav 12 har besvart spørsmålet).

33 Kjennskap, omdømme og synspunkter i seksjonens målgrupper 31 Personlige erfaringer fra kontakt med SHT-Vei (spm 22, 23, 24 og 25) 38 % av respondentene har hatt generell kontakt med SHT-Vei i forbindelse med møter, kurs, konferanser, med mer 28,1 % har hatt kontakt i forbindelse med en konkret sak hvor SHT ønsket informasjon eller bistand 28,1 % har ikke hatt kontakt 23,7 % har hatt annen kontakt 22,1 % har hatt kontakt i sammenhenheng med med varsling av ulykke 18,7 % har hatt kontakt på ulykkesstedet Av de som har hatt kontakt med SHT-Vei, er: 91 % helt/delvis enige i at representantene for SHT-Vei er imøtekommende og gir tydelige svar; 4 % er helt/delvis uenige og 5 % svarer vet ikke 90 % helt/delvis enige i at representantene for SHT-Vei opptrer med profesjonalitet og integritet. 4 % er helt/delvis uenige og 6 % svarer vet ikke 6036

34 32 Oppfatningene fordeler seg nokså likt i de ulike målgruppene, selv om blålysetater, medier og Statens vegvesen kanskje er noe mer forbeholdne enn de øvrige:

35 Kjennskap, omdømme og synspunkter i seksjonens målgrupper 33 De 30 % av respondentene som har vært i kontakt med SHT-Vei i sammenheng med varsling av ulykke og/eller arbeid på ulykkesstedet (primært folk fra vegvesenet og politi/brannvesen), ble videre bedt om å ta stilling til ti utsagn om varsling av ulykker til SHT-Vei og arbeid på ulykkesstedet: Spm 25 Det er helt klart hvilke ulykker det skal varsles om Det oppstår ofte misforståelser og uklarheter mellom politiet og Statens vegvesen i forhold til hvem som skal varsle SHT- Veitrafikk Det oppstår ofte misforståelser ved varsling mellom SHT-Veitrafikk og Statens vegvesens ulykkesgruppe Det er ikke hensiktsmessig å varsle SHT-Veitrafikk da de aldri reiser til ulykkesstedet Det har forekommet tilfeller hvor vi ikke har oppnådd kontakt med SHT-Veitrafikks beredskapsvakt ved varsling SHT-Veitrafikks beredskapsvakt er imøtekommende og kommuniserer på en tydelig måte. SHT-Veitrafikk er i for liten grad representert på ulykkestedet ved alvorlige ulykker. Samarbeidet med SHT- Vegtrafikk i en operativ fase på ulykkesstedet fungerer godt. SHT-Veitrafikks rolle på ulykkesstedet fremstår som uklar og udefinert i forhold til politiet og Statens vegvesen SHT-Veitrafikks representanter opptrer profesjonelt og kompetent ved arbeid på ulykkesstedet Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke ende 39,7% 34,5% 14,7% 4,3% 6,9% ,5% 38,6% 19,3% 21,1% 10,5% ,8% 29,8% 21,1% 14,9% 25,4% ,4% 14,9% 23,7% 47,4% 9,6% ,6% 7% 5,3% 33,3% 51,8% % 30,7% 5,3% 0% 21,1% ,6% 38,1% 14,2% 13,3% 15,9% % 38,1% 5,3% 1,8% 23,9% ,1% 32,5% 17,5% 28,9% 14,9% ,2% 29,2% 2,7% 1,8% 22,1% Totalt Ikke svar Det synes klart hvilke ulykker det skal varsles om, og ifølge spm 26 er det bare 13 % mot 43 % som mener at kriteriene for varsling av ulykker til SHT-Vei bør endres. 6036

36 34 Det kan imidlertid oppstå misforståelser om hvem som skal varsle SHT- Vei, og i større grad enn ledere/mellomledere synes å være klar over: Det kan også oppstå misforståelser og uklarheter mellom SHT-Veitrafikk og Statens vegvesens ulykkesgruppe i forhold til hvem som skal varsle SHT-Vei; igjen i større grad enn ledere synes klar over:

37 Kjennskap, omdømme og synspunkter i seksjonens målgrupper 35 Statens vegvesen og blålysetatene er stort sett uenige i at det ikke er hensiktsmessig å varsle SHT-Vei da de aldri reiser til ulykkesstedet, dog er det flere i blålysetatene enn i vegvesenet som er tilbøyelige til å være enige i utsagnet: De fleste som har en oppfatning av utsagnet oppfatter at SHT-Vei er tilgjengelige ved varsling, men bare 27 % i blålysetatene, mot 41 % i vegvesenet, er helt uenig i at det har forekommet tilfelle hvor man ikke har oppnådd kontakt med SHT-Vei. Det er stor enighet om at SHT-Veis beredskapsvakt er imøtekommende og kommuniserer godt. 6036

38 36 57 % er helt/delvis enige i at SHT-Vei i for liten grad er representert på ulykkesstedet ved alvorlige ulykker. 32 % i blålysetatene og 22 % i vegvesenet er likevel helt/delvis uenige i dette.

39 Kjennskap, omdømme og synspunkter i seksjonens målgrupper 37 Blålysetatene er enda mer fornøyd med det operative samarbeidet med SHT-Vei på ulykkesstedet, enn vegvesenet. I politiet/brannvesenet er 74 % helt/delvis fornøyd, mot 63 % i vegvesenet: 6036

40 38 Selv om 46 % av respondentene med erfaring fra ulykkessituasjoner mener at SHT-Veitrafikks rolle på ulykkesstedet helt/delvis fremstår som klar i forhold til politiet og Statens vegvesen, er det antagelig for mange som oppfatter rollen som uklar og udefinert, både i blålysetatene og i vegvesenet:

41 Kjennskap, omdømme og synspunkter i seksjonens målgrupper 39 Av mellomledere og operative som har tatt stilling til utsagnet, finner et flertall rollen uklar: Summa summarum er det likevel 73 % som er helt/delvis enige i at SHT- Vei opptrer profesjonelt og kompetent ved arbeid på ulykkesstedet. Så vel vegvesen som blålysetater støtter dette utsagnet. 6036

42

43 VEDLEGG 1 Spørreskjema

44

45 Easyresearch Page 1 of Statens Havarikommisjon for Transport - Veitrafikk AGENDA gjennomfører i disse dager en undersøkelse blant aktører, myndigheter og bransjer med relevans for veiseksjonen i Statens havarikommisjon for transport - seksjon for veitrafikk.(sht-veitrafikk). Statens havarikommisjon for transport (SHT) ble fra 1. september 2005 utvidet til også å omfatte undersøkelser av ulykker og uhell på vei. Gjennom undersøkelsen ønsker SHT-Veitrafikk å få innspill til forbedringer av måten virksomheten drives på, samt hvordan SHT-Veitrafikk bedre kan bidra til økt trafikksikkerhet. Vi takker på forhånd for at du er villig til svare på denne undersøkelsen. SHTs mandat er å undersøke ulykker og hendelser innenfor luftfarts-, jernbane- og veisektoren. Formålet med SHTs undersøkelser er å utrede forhold som antas å ha betydning for forebyggelsen av transportulykker. SHT skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar. SHT avgjør selv omfanget av de undersøkelser som skal foretas, herunder vurderes undersøkelsens forventede sikkerhetsmessige verdi i forhold til nødvendige ressurser. Undersøkelsen er i hovedsak bygd opp av påstander om forskjellige sider ved SHT-Veitrafikks virksomhet. Vi ber deg ta stilling til om du er enig eller uenig i disse påstandene. Temaer som tas opp er SHT-Veitrafikks mandat og oppgaver, arbeidsmetodikk, operativ virksomhet, SHT-Veitrafikks rapporter og sikkerhetstilrådinger, opptreden i mediene m.m. Besvarelsen er anonym og dine svar kan ikke spores tilbake til deg. 1. Hvilken etat/organisasjon/bransje arbeider du i? Statens vegvesen Andre myndigheter (direktorat, tilsyn osv.) Politiet/Brannvesen Organisasjon (interesseorganisasjoner, yrkesorgorganisasjoner mm.) Forskning/Utdanning Virksomhet i kjøretøy, transport og/eller entreprenørbransjen Mediene (dagspresse/fagpresse) Annet 2. Hva slags stilling har du? Leder Mellomleder Saksbehandler/spesialist/rådgiver Operativ stilling/inspektør/betjent Forsker Journalist Annet

46 Easyresearch Page 2 of Hvor godt kjent er du med virksomheten til SHT-Veitrafikk? Kjenner godt Kjenner til Kjenner ikke 4. Hvordan har du blitt kjent med SHT-Veitrafikks virksomhet? Flere svar mulig Fra pressen Lest SHTs rapporter SHTs hjemmesider I sammenheng med etterforskning/undersøkelse av ulykke Personlig kontakt Annet 5. SHT-Veitrafikk skal klarlegge hendelsesforløp og årsaksfaktorer knyttet til visse kategorier trafikkulykker og trafikkuhell med formål å forbedre trafikksikkerheten. SHT-Veitrafikk skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar. Undersøkelser skal foretas uavhengig av annen etterforskning eller undersøkelse. I hvilken grad er du enig/uenig i følgende påstander om SHT-Veitrafikks mandat og virksomhet: SHT-Veitrafikks mandat gir mulighet til stor forbedring av trafikksikkerheten SHT-Veitrafikk utgjør ikke et stort bidrag i forhold til forebyggelse av trafikkulykker SHT-Veitrafikk opptrer uhildet og tar ikke stilling til spørsmål om skyld og sivilrettslig eller strafferettslig ansvar Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke SHT-Veitrafikk utfyller sitt mandat på en god måte Det er behov for endringer i SHT-Veitrafikks mandat 6. Hvis du mener det er behov for endringer i hvordan SHT-Veitrafikk utfyller sitt mandat, gjør kort rede for disse i feltet nedenfor?

47 Easyresearch Page 3 of SHT-Veitrafikk velger selv hvilke trafikkulykker og trafikkuhell som undersøkes. SHT-Veitrafikk avgjør selv omfanget av undersøkelsen og hvordan den skal gjennomføres. Ved avgjørelsen skal SHT-Veitrafikk blant annet ta hensyn til hvilken lærdom undersøkelsen forventes å gi med tanke på å forbedre trafikksikkerheten. Det skal tas hensyn til ulykkens eller uhellets alvorlighetsgrad, dens innvirkning på trafikksikkerheten generelt og om den inngår i en serie ulykker eller uhell. Foreløpig har SHT-vei valgt å fokusere på ulykker som involverer nyttetrafikk (vogntog og buss) og ulykker på glatt føre (herunder en temaundersøkelse av vinterulykker). Nedenfor følger noen påstander om SHT-Veitrafikks valg av ulykker som undersøkes. Angi hvor enig eller uenig du er i påstandene. SHT-Veitrafikk undersøker ulykker med stor betydning for trafikksikkerheten SHT-Veitrafikk fokuserer i for stor grad på enkeltulykker fremfor på ulykkesmønstre (gjentatte ulykker) Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke SHT-Veitrafikk gjør et riktig utvalg av typen ulykker de undersøker 8. Er det ulykkestyper du mener SHT-Veitrafikk burde undersøke som de ikke undersøker? Skriv inn forslag nedenfor. 9. Nedenfor følger noen påstander om måten SHT-Veitrafikk arbeider på. I hvilken grad er du enig eller uenig i påstandene? SHT-Veitrafikk gjennomfører sine undersøkelser på en profesjonell og objektiv måte SHT-Veitrafikk innhenter og analyserer alle relevante data for ulykken SHT-Veitrafikk opptrer på en tillitsvekkende måte i sine undersøkelser SHT-Veitrafikk er lite åpne for å korrigere eventuelle feil i faktaframstillinger SHT-Veitrafikk tar for lite hensyn til eventuelle faglige høringsinnvendinger Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke SHT-Veitrafikks analyser er faglige gode SHT-Veitrafikk bruker for lang tid på sine undersøkelser Det er viktig og riktig at SHT-Veitrafikk har taushetsplikt 10. Har du forslag til hvordan SHT-Veitrafikk kan forbedre sin måte å arbeide på?

48 Easyresearch Page 4 of Hvor god kjennskap har du til SHT-Veitrafikks rapporter? Leser de fleste rapportene Har lest noen rapporter Har lest deler av rapporter Har ikke lest i noen rapporter 12. Nedenfor ber vi deg ta stilling til noen påstander om SHT-Veitrafikks rapporter. Angi om du er enig/uenig i påstandene Det er lett å finne fram til SHT-Veitrafikks rapporter og sikkerhetstilrådinger Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke SHTs rapporter er vanskelige å finne fram i og tunge å lese SHT-Veitrafikks rapporter er for lite detaljerte SHTs rapporter verner i tilstrekkelig grad om enkeltpersoner som var involvert i ulykkene 13. Er det fagområder som ikke behandles godt nok i SHT-Veitrafikks rapporter? Flere svaralternativer mulig Vegplanlegging og bygging Drift og vedlikehold Kjøretøyteknikk Føreratferd/Psykologi Førerhelse/medisinsk Ledelse, organisasjon og styring Annet Ikke grunnlag for å svare 14. Har du forslag til hvordan SHT-Veitrafikks rapporter kan forbedres?

49 Easyresearch Page 5 of SHT-Veitrafikks rapporter innholder sikkerhetstilrådinger som har til formål å forbedre trafikksikkerheten. Nedenfor følger noen påstander om sikkerhetstilrådingene som gis i SHT- Veitrafikks rapporter. Angi om du er enig eller uenig i påstandene. Sikkerhetstilrådingene tar ikke opp de forhold som er viktigst for trafikksikkerheten. Sikkerhetstilrådingene er riktige og fornuftige i forhold til funnene i SHTs undersøkelser. Sikkerhetstilrådingene tar opp forhold som har betydning for tilsvarende ulykker. Det er god balanse mellom sikkerhetstilrådingenes betydning for trafikksikkerheten og kostnadene det vil medføre å gjennomføre dem Det er uklart hvem som har ansvar for gjennomføringen av sikkerhetstilrådingene som fremmes. Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke 16. Har du forslag til hvordan SHT-Veitrafikk kan gjøre sikkerhetstilrådingene sine bedre og mer nyttige for trafikksikkerheten? 17. Nedenfor følger noen påstander om hvordan SHT-Veitrafikks sikkerhetstilrådinger følges opp. Hvor enig eller uenig er du i de påstandene under. Sikkerhetstilrådingene rettet mot min etat/bransje/organisasjons ansvarsområde er tydelige og har en form som egner seg for å iverksette forbedringstiltak SHT-Veitrafikks sikkerhetstilrådinger rettet mot min etat/organisasjon/bransje tas alvorlig og følges alltid nøye opp Vår etat/organisasjon (evt bransje/medlemmer) har systemer for å analysere sikkerhetstilrådingene og gjennomføre tiltak basert på disse. SHT-Veitrafikk burde ha myndighet til å gi pålegg om og kontrollere at, sikkerhetstilrådinger følges opp. Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke 18. Har din etat/organisasjon (evt bransje/medlemmer) gjennomført tiltak som følge av sikkerhetstilrådinger fra SHT-Veitrafikk? Kryss av nedenfor. Ja Nei Ikke relevant Hvis ja beskriv i stikkord tiltakene

50 Easyresearch Page 6 of Er det etater/organisasjoner du mener burde ha større forpliktelse til å følge opp sikkerhetstilrådingene fra SHT-Veitrafikk? 20. Nedenfor følger noen påstander om SHT-Veitrafikks rolle i mediene. Er du enig eller uenig i følgende påstander: Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke SHT-Veitrafikk er lite synlige i dagspresse og fagtidsskrifter SHT-Veitrafikks representanter opptrer på en profesjonell og troverdig måte overfor mediene SHT-Veitrafikk burde være mer synlige i mediene i forbindelse med diskusjon om trafikksikkerhet i Norge Mediedekning av SHT-Veitrafikks virksomhet har gitt økt oppmerksomhet om viktige trafikksikkerhetsutfordringer Mediedekning har bidratt til å øke kjennskap til SHTs virksomhet 21. Er det forbedringer SHT-Veitrafikk burde gjøre i forhold til hvordan de håndterer mediene? 22. Har du vært i personlig kontakt med SHT-Veitrafikk? Flere svar mulig Har hatt kontakt på ulykkessted Har hatt kontakt i sammenheng med varsling av ulykke Har hatt kontakt i forbindelse med en konkret sak hvor SHT ønsket informasjon eller bistand Har hatt generell kontakt (møter, kurs, konferanser mm.) Har hatt annen kontakt Nei, har ikke hatt kontakt 23. På basis av din personlige konatkt med SHT-Veitrafikk, er du enig eller uenig i følgende påstander? Representantene for SHT-Veitrafikk er imøtekommende og gir tydelige svar. Representantene for SHT-Veitrafikk opptrer med profesjonalitet og integritet Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke 24. Har du vært i operativ kontakt med SHT-Veitrafikk i sammenheng med varsling av ulykke og/eller arbeid på ulykkessted? Ja Nei

51 Easyresearch Page 7 of Kriteriene for varsling av ulykker til SHT-Veitrafikk er gitt i forskrift om offentlige undersøkelser og om varsling av trafikkulykker mv. Politiet og Statens vegvesen skal primært varsle SHT-Veitrafikk ved alvorlige ulykker som involverer tunge kjøretøy og buss, farlig gods og tunneler. Når SHT- Veitrafikk har mottatt varsel avgjør SHT-Veitrafikk selv om det er behov for å iverksette umiddelbar undersøkelse på ulykkesstedet. Er du enig eller uenig med følgende påstander om varsling av ulykker til SHT-Veitrafikk og arbeid på ulykkessted? Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke Det er helt klart hvilke ulykker det skal varsles om Det oppstår ofte misforståelser og uklarheter mellom politiet og Statens vegvesen i forhold til hvem som skal varsle SHT-Veitrafikk Det oppstår ofte misforståelser ved varsling mellom SHT-Veitrafikk og Statens vegvesens ulykkesgruppe Det er ikke hensiktsmessig å varsle SHT-Veitrafikk da de aldri reiser til ulykkesstedet Det har forekommet tilfeller hvor vi ikke har oppnådd kontakt med SHT- Veitrafikks beredskapsvakt ved varsling SHT-Veitrafikks beredskapsvakt er imøtekommende og kommuniserer på en tydelig måte. SHT-Veitrafikk er i for liten grad representert på ulykkestedet ved alvorlige ulykker. Samarbeidet med SHT-Vegtrafikk i en operativ fase på ulykkesstedet fungerer godt. SHT-Veitrafikks rolle på ulykkesstedet fremstår som uklar og udefinert i forhold til politiet og Statens vegvesen SHT-Veitrafikks representanter opptrer profesjonelt og kompetent ved arbeid på ulykkesstedet 26. Mener du at kriteriene for varsling av ulykker til SHT-Veitrafikk bør endres? Ja Nei Vet ikke Hvis ja, redegjør for hva som bør endres 27. Har du forslag til hvordan SHT-Veitrafikk kan forbedre sin operative virksomhet? 28. Har du andre forslag eller kommentarer til måten SHT-Veitrafikk arbeider på? Powered by Easyresearch

52 VEDLEGG 2 Standardrapport med utfyllende kommentarer fra respondentene

53 SHT Veitrafikk Standardrapport

54 Prosent Antall Statens vegvesen 33% 175 Andre myndigheter (direktorat, tilsyn osv.) 5,7% 30 Politiet/Brannvesen 29,2% 155 Organisasjon (interesseorganisasjoner, yrkesorgorganisasjoner 5,1% 27 mm.) Forskning/Utdanning 9,1% 48 Virksomhet i kjøretøy, transport og/eller entreprenørbransjen 9,2% 49 Mediene (dagspresse/fagpresse) 2,6% 14 Annet 6% 32 ende 530 Ikke svar 1

55 Prosent Antall Leder 29,6% 157 Mellomleder 23,7% 126 Saksbehandler/spesialist/rådgiver 22,8% 121 Operativ stilling/inspektør/betjent 11,7% 62 Forsker 6,2% 33 Journalist 2,1% 11 Annet 4% 21 ende 531 Ikke svar 0

56 Prosent Antall Kjenner godt 33% 175 Kjenner til 58,5% 310 Kjenner ikke 8,5% 45 ende 530 Ikke svar 1

57 Prosent Antall Fra pressen 30,3% 146 Lest SHTs rapporter 42,3% 204 SHTs hjemmesider 24,5% 118 I sammenheng med etterforskning/undersøkelse av ulykke 59,5% 287 Personlig kontakt 39,2% 189 Annet 18% 87 ende 482 Ikke svar 3

58 Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke ende Ikke svar SHT-Veitrafikks mandat gir mulighet til stor forbedring av 36% 50,6% 6,6% 3,2% 3,6% trafikksikkerheten SHT-Veitrafikk utgjør ikke et stort bidrag i forhold til forebyggelse av trafikkulykker 6,9% 25,5% 31,5% 30,9% 5,2% SHT-Veitrafikk opptrer uhildet og tar ikke stilling til spørsmål 56,7% 27,4% 5,8% 1,9% 8,1% om skyld og sivilrettslig eller strafferettslig ansvar SHT-Veitrafikk utfyller sitt mandat på en god måte 31,3% 42,9% 9% 1,3% 15,5% Det er behov for endringer i SHT-Veitrafikks mandat 7,3% 14,7% 16,8% 19,6% 41,6% Totalt

59 6. Hvis du mener det er behov for endringer i hvordan SHT-Veitrafikk utfyller sitt mandat, gjør kort rede for disse i feltet nedenfor? Statens vegvesen De aller fleste ulykker skyldes føreren. Forebyggende trafikksikkerhetsarbeid bør i større grad ta utgangspunkt i dette. Alle som jobber for SHT-Vegtrafikk må få klare beskjeder om ikke å involvere seg i saker som går for domstolene. Kun involvering i saker som fordeles fra ledelsen til de ansatte. Har opplevd at ansatte på eget initiativ har involvert seg i saker som går i rettsapparatet og dette er særdeles uheldig. Bli mer tydlige i presentasjon av resultatene/funnene. Definere klarere hvilke typer ulykker som skal behandles, og ikke bare visse kategorier Det burde være ett krav på hvor rask en rapport skal gjøres ferdig. Mandatet burde være for veitrafikk og ulykker med motorisert ferdsel utenfor veg og utmark. (mange ulykker med terrengkjøretøy og snøscooter) Det bør vurderes om SHT kan fange opp ønsket om vegtrafikktilsyn som enkelte pilitikere har etterlyst. Dette vil å så fall medføre en utvidet virksomhet. Jeg erfarer at SHT rykker ut på de ulukkene de venter å finne noe interessant. De har da allerede utviklet en teori om hva som er galt før de kommer på stedet. Det kan påvirke måten informasjon blir samlet inn på. Det hadde kanskje vert bedre å hatt en randomutvelgelse av ulykker som de undersøker. Litt usikker på de av og til går litt langt i offentliggjøring av personlige forhold, selv om dette er avklart med familien? Må uansett være varsomme, noen jeg synes dere stort sett klarer! Rapportene må komme tidligere, nå tar det litt for lang tid! Må komme med konkrete anbefalinger, er veldig anonym Når en velger ut ulykker en vil gå inn i så skjer det, etter min erfaring, ut fra hvilke enkeltelement en ønsker å sette fokus på. Dette kan/har ført til at andre viktige elementer/årsaksfaktorer som har medvirket til at ulykken oppstod eller har forsterket konsekvensen av ulykken, kommer mer i bakleksa i media. Så langt får jeg bare håpe at rettssystemet klarer å håndtere dette. Jeg aner en fare i at forsvaret bruker tilgjengelige rapporter og deres begrensninger slik det måtte passe dem. SHT bør gjøre mer temaanalyser på den høye risiko generelt på vegnettet. Jfr manglende midtdeler på høytrafikkerte veger med stor tungbilandel SHT bør i større grad legge opp til temaundersøkelser - dvs. at flere likeartede ulykker undersøkes sammen/ sees i sammenheng. Dette kan gi bedre grunnlag for å lære av ulykkene og å komme med velfunderte sikkerhetstilrådninger, enn der dette er basert på inngående undersøkelse av mer eller mindre tilfeldige enkeltulykker. Jf. her vegtrafikkens særtrekk ift. luftfart og jernbane. SHT bør samkjøres med ulykkes og ulykkesanalysegruppene og få ut budskap som viser hva de arbeider med og kansje litt metode. SHT- kunne være mer aktiv gi mer informsjon om sine observasjoner og undersøkelser. De er usynlge og de fleste innen etaten og andre samarbeidspartnere kjenner ikke til deres arbeid. De blir ofte sammenblandet med regionenes ulykkesberedskapsgrupper. Tydeliggjøring av rolle og ansvar og plassering i en hendelseskjede fra farlige situasjoner/store trafikkulykker til forbedringer gjennomført. Ikke minst hvordan de ulike aktørene samlet forsterker forbedringseffekter. UT I FRA DET JEG VET OM SHT, GJØR DE EN FULLVERDIG JOBB, OG KOMMER MED KLARE KONKLUSJONER Visse kategorier har i praksis gjort at de har valgt hovedsakelig å se på ulykker hvor tunge kjøretøy er involvert. Det kunne vært helt andre utvelgingskriterier mht ulykkestyper.

60 visse kategorier trafikkulykker bør skiftes med alle dødsulykker Andre myndigheter (direktorat, tilsyn osv.) Kravet til at SHTs rapporter skal være offentlige, gjør at personvernet er truet. Rapportene må vurderes unndratt offentlighet. SHT - Veitrafikk utfører sitt mandat på en god måte, men burde ha større kapasitet så de kunne gå inn i flere ulykker, ulykkestallene er økende for Yrkestransport med tunge kjøretøy. Usikker på om analysene som gjøres er gode nok. Får en virkelig tak i de reelle årsakene til ulykkene??? Politiet/Brannvesen Burde bidra ved alle ulukker der tunge køyretøy er involvert. Bør undersøke langt flere ulykker en tilfellet er nå. Selv om vegtrl. 3 er klar er det ikke tvil om at vegvedlikehold, gjengrodde vegskuldre m.v. er årsak til mange ulykker. Bør utvide omfanget av sine undersøkelser til også lettere kjøretøy. Det er uråd å svare helt konkret - Mitt inntrykk er at Dykk er uhilda og eg ber Dykk innstendig om å vere det vidare. Dykk bør ha veldig nøytral haldning til statens Vegvesen og deira underselskap som tidl vert kalla biltilsynet. Etter samarbeid på fleire dødsulykker har eg kun registrert eitt nytt skilt på eit aktuelt område. Det verkar på mange område som arbeidet er hemma av bukken og havresekken-problematikken, det vil sei at det er veg-eigaren som skal fella kritikkverdig dom over seg sjølv. Rapportane som i etterkant skal leggast fram er ikkje tilgjengelege, og av det eg har høyrt er det meste så ned-tona frå faktiske, og i mange høve kritikkverdige, forhold, at rapporten er verdilaus. Flere hendelser bør granskes, eks. de med muligheter for store konsekvenser. Fra mitt ståsted kan det synes som om det er for dårlig oppfølging av konklusjonene i ettertid. (F.eks. utbedringer av vegstrekninger, konsekvenser for typegodkjenninger av tekn. løsninger for tyngre kjøretøy m.m.) Hvor mye og hvordan tilføres informasjon til politiet for å heve kvaliteten i nye forhold? Ikke mandatet, men etaten bruker alt for lang tid på å skrive rapportene. Kjenner for lite til hvilke mandat som ligger til grunn for virksomheten. Ser imidlertid et klart behov for det arbeidet som utføres av SHT. Kjenner ikke SHT godt nokk til å kunne si noe om dette Kunne deltatt flere trafikkuhell SHT sine konklusjoner må i det minste kunne brukes i en rettssammenheng. Mulig også vitneplikt om saken er prinsippielt viktig eller alvorlig. Eksv. årsaksforhold ved dødsulykker. Tiltak må kunne pålegges - ikke bare gi råd Tydeligere avklaringer i forhold til rolle. Organisasjon (interesseorganisasjoner, yrkesorgorganisasjoner mm.) Benyttes til flere typer ulykker med personbil Jeg mener det er behov for et utvidet mandat, og ressurser, slik at Havarikommisjonen kan undersøke flere ulykker, også helt vanlige trafikkulykker med personbiler. Jeg synes mandatet er godt, men savner resulater av målet ( Større inflytelse mht utforming av veimiljø for å oppnå størst mulig trafikksikkerhet for alle typer trafikanter) SHT bør ikke bare fokusere på ulykker der kommersiell transport er involvert. Jeg er

61 usikker på om det er innenfor mandatet å se på trendulykker med kun personbiler involvert. SHT har for mange begrensninger i forhold til preventive tiltak for å hindre nye tragedier på utsatte veistrekninger. SHT må utrede friksjonsforholdene i de aktuelle ulykkene etter de fysiske naturgitte lover. Dette gjelder spesielt på vinterføre. Her må mandatet endres til det bedre for SHT i forhold til det som St.vegvesen har satt som standard. SHT-Veitrafikk bør kunne ha mandat til å følge opp foreslåtte tiltak, påpeke dersom foreslåtte tiltak ikke iverksettes innen en rimelig tidsperiode og be om forklaring på hvorfor dette ikke er gjort. Økt fokus på forhold ved veibanen som kan forårsake ulykkene eller bidra til å øke skadeomfanget Forskning/Utdanning Bør kunne ta for seg temastudier av ulykker (t.d. ungdom). Bør kunne inkludere også alvorlige ulykker uten dødsfall. Antall dødsulykker i vegtrafikksektoren gjør at SHT Veitrafikk bør ha langt større ressurser! Definisjonen av hva slags hendelser/ ulykker som skal granskes i veitrafikken er vanskelig. Er redd mandatet ikke fanger opp de store farene som f.eks trender i ulykkesutvikling for såkalt privatbilisme og infrastrukturforhold (yrkestrasport og privatbilisme er vanskelige skiller når de opererer på samme veier på samme tid Det burde vært mer oppmerksomhet rundt SHTs virksomhet, det er noe i pressen, men kunne vært mer. Rapportene burde også vært mer tilgjengelige, f eks en nyhetstjeneste der nye rapporter annonseres Endringer som foreslås må tydeligere frem også utenfor dep. og SVV. Delta i samfunnsdebatten på basis av dybdekunnskap! SHT bør kunne ha en mulighet til å pålegge veitrafikkmyndigheter til å utbedre veier, veistrekninger eller annet i trafikkbildet som kan volde skade eller forårsake ulykker. Rune Gehrken (gehrken@hotmail.com) Virksomhet i kjøretøy, transport og/eller entreprenørbransjen Det burde være mer rettslig bindene Mandatet og måten SHT utfører det på gjør at de som blir gransket i større grad er åpne og ser granskingen som positiv. Dette er bra. Jeg oppfatter SHT som rådgivende på bakgrunn av sine funn, og dermed blir det opp til politikere og vegvesen om rådene tas til følge. Her skulle en kanskje ønske seg at SHT sitt mandat hadde vært utvidet. Pålegge bedring av veistandard. Samferdelsdepartementet bør bli pålagt å følge opp anbefalinger i SHT rapporter. Nå blir det saldert bort. Mediene (dagspresse/fagpresse) Tar veldig lang tid å utrede ting. Og det har ikke myndighet nok til å effektuere ting - men må avvente samferdselsdepartementets avgjørelser og effektuering av ting. Og med ett evt veitilsyn i tillegg er det mange overvåkingsfunksjoner - lett å missforstå hvem som egentlig har makta!

62 Annet Har lest en rekke rapporter, og der lekmenn (sunn fornuft) rimelig raskt kan peke på hvordan man kunne redusert omfanget av ulykken, eller unngått denne så tåkelegger SHT og bruker utrolig mange hvis og men og sluttkonklusjonen inneholder nesten alltid farten var for høy selv om farten var innenfor fartsgrense. Mao. Politikere som kun leser konklusjon vil alltid sitte igjen med inntrykket at farten er årsaken. Eks. på slik grim forvrengning av reell situasjon er Tresfjord ulykken i Som lekmann ville jeg pekt på 17 år gammel bil uten noen form for innebygd aktiv sikkerhets mekanismer. Veistandard på grensen til kriminell unnlatelse av myndigheter. mao. hadde myndigheter lagt til rette for at denne ungdommen hadde råd til en ny sikker bil (les 0 avgift) Myndigheter hadde laget en veistandard som vi fortjener i 2008 med 60 milliarder innbetalte avgiftskroner. så ville A) ulykken kanskje aldri ha skjedd B) de ville krøpet ut med mindre skader Jeg synes det skal være ett større skille mellom havari kommisjon og Vegvesen og ansvarlige myndigheter. Slik at sht kan kritisere konkret og direkte uten å bli mistenkt for å fordekke de egentlige ansvarlige for at konsekvensen blir så dramatiske når mennesker feiler. Og mennesker vil alltid feile, uansett hva myndigheter vedtar av bøter, prikker eller fengsel straffer Ingen feil med SHT, men dessverre er det statens vegring mot vegutbygging som fører til at SHT har hendene fulle. Mer påvirkning Når det gjelder bakenforliggende (underliggende) årsaker så må SHT gå grundigere tilverks. Jeg vet om en konkret undersøkelse hvor SHT ikke har funnet vesentlige bakenforliggende forhold. Det er selvsagt en fordål å unngå forhold som kan medføre rettslige konsekvenser, men det medfører at rapportene kan bli ganske tannløse. Organisasjonsmessige svaketer i(organisasjonsulykker) er trolig en viktig årsak i mange tilfeller, så undersøkelse av sikkerhetskultur, internkontrollsystemer, holdninger etc. er viktige faktorer å undersøke. Dessuten er det et problem at organisasjoner ikke ansvarliggjøres i forhold til sikkerhet. SHT bør også reagere mer på nestenulykker, Det vil si der hvor skaden ikke er så stor, men hvor det tydeligvis har vært en alvorlig svik. Eks. sklidd av veien pga glatt føre etc.

63 Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke ende Ikke svar SHT-Veitrafikk undersøker ulykker med stor 39,7% 43,6% 9,7% 0,2% 6,9% betydning for trafikksikkerheten SHT-Veitrafikk fokuserer i for stor grad på 11,8% 39,1% 21,7% 9,5% 17,8% enkeltulykker fremfor på ulykkesmønstre (gjentatte ulykker) SHT-Veitrafikk gjør et riktig utvalg av typen ulykker 14% 46,1% 16,6% 1,5% 21,8% de undersøker Totalt

64 8. Er det ulykkestyper du mener SHT-Veitrafikk burde undersøke som de ikke undersøker? Skriv inn forslag nedenfor. Statens vegvesen 1. Ungdomsulykker Helgeulykker 3. Ulykker med ruspåvirkning Burde se på mange flere ulykker, som igjen kan være til stor hjelp for fremtidig trafikksikkerhets-arbeid. Bør ha mere fokus på ungdomsulykker. Det er stort sett de lette trafikantene som er skyld i ulykker Bør ha mulighet for undersøkelser i større omfang, for derav og kunne påvise om visse mønstre i større grad går igjen. De bør også undersøke enkeltulykker med personbiler involvert, mao. ikke bare nyttetrafikk. DE MÅ EN GANG VELGE UT TILFELLER DE UNDERSØKER, HER MÅ DET PRIORITERES Flere undersøkelser som går på tema (slik som rapporten om vinterulykker) Biltyper, alder på førere, fotgjengerulykker etc. Gjentagelsesulykker på aktuelle veistrekninger Greit at SHT primært har fokus mot ulykker med tunge kjøretøy og profesjonelle transportører, men man bør legge opp til flere temaundersøkelser for å få et bredere grunnlag for konklusjoner og sikkerhetstilrådninger. Helt Ok at de har konsentrert seg om en type ulykker til nå. De bør etterhvert inn på flere andre ulykkestyper for å se sammenhenger. Hvis dette skal ha noen funksjon må di rykke ut på de fleste ulykker med nyttekjøretøy med norske kjøretøyer og spesielt utenlandske laste/frakt kjøretøyer. I større grad ulykker med ungdomsbiler, der disse er gjort vesentlige endringer på/ombygginger som ikke er godkjent/chipptrimminger etc. Min erfaring er at mange av de ulykkene som er med ungdomsbiler er med biler som er tuklet med. Det er jo åpenbart at en tar ikke ut store effektøkninger dersom en ikke på ett eller annet tidspunkt har til intensjon å nytte dette. Kanskje ville et fokus på dette og disse ulykkene få gjort at det blir ett større kontrollpotensiale for slike endringer, med også større mulighet for ris bak speilet. Man bør kanskje velge de typer ulykker hvor det er mest effekt av å sette inn et tiltak. Det trenger ikke være nyttetrafikk. Kan også være MC ulykker, eller gangfeltulykker. Mc ulykker MC ulykker MC-ulykker Mer fokus på ungdomsulykker Mesteparten av de alvorlige ulykkene skjer ikke med kjøretøy fra nyttetrafikken, men med ungdom i mindre kjøretøyer Mindre alvorlige ulykker med stort ulykkespotensiale, f.eks. hendelser med ekspressbuss Motorsykkelulykker Møteulykker personbil mot personbil, Ulykker med rus, Ulykker med ungdom Når de har valgt å se på nyttekjøretøy (last/buss) mener jeg at de også skulle engasjere seg i mindre alvorlige hvor disse er involvert. Om ulykken blir alvorlig eller ikke er ofte tilfeldig. Ha en innfallsvinkel som hvorfor ble ikke dette en alvorlig ulykke. Og spre informasjon om grunnen til at ulykken ikke ble alvorlig fordi at... i trafikksikkerhetens tjeneste. Se forslag om mandat Som til spørsmål 6. Hvor mange ungdomsulykker, rusulykker og utforkjøringsulykker er undersøkt?

SHT AVDELING SJØFART. Statens havarikommisjon for transport. Bruker- og interessentundersøkelse HOVEDRAPPORT. Dokument nr.

SHT AVDELING SJØFART. Statens havarikommisjon for transport. Bruker- og interessentundersøkelse HOVEDRAPPORT. Dokument nr. SHT AVDELING SJØFART Statens havarikommisjon for transport HOVEDRAPPORT Bruker- og interessentundersøkelse Dokument nr.: ST-03908-2 OPPSUMMERING Anlegg: SHT avdeling sjøfart Kunde: Statens havarikommisjon

Detaljer

«Skulle bare på jobb» Havari er dagligdags for oss

«Skulle bare på jobb» Havari er dagligdags for oss «Skulle bare på jobb» Havari er dagligdags for oss Avd dir. Rolf Mellum, SHT SHT gir bidrag til bedre trafikksikkerhet gjennom undersøkelser.. Siden 2005: 47 ulykker undersøkt. 33 rapporter avgitt 105

Detaljer

SHT AVDELING LUFTFART

SHT AVDELING LUFTFART SHT AVDELING LUFTFART Bruker og interessentundersøkelse Dokument nr.: OPPSUMMERING Anlegg: SHT avdeling luftfart Kunde: Fil referanse: Hovedrapport.docx Tittel: Bruker og interessentundersøkelse Dokument

Detaljer

«Trygt frem sammen» Hva kan vi lære ved undersøkelser av alvorlige ulykker i veitrafikken? Avd dir. Rolf Mellum, SHT

«Trygt frem sammen» Hva kan vi lære ved undersøkelser av alvorlige ulykker i veitrafikken? Avd dir. Rolf Mellum, SHT «Trygt frem sammen» Hva kan vi lære ved undersøkelser av alvorlige ulykker i veitrafikken? Avd dir. Rolf Mellum, SHT Trafikkulykke på E8 i Lavangsdalen Troms 7. januar 2011 Hva lærte vi av undersøkelsen?

Detaljer

Transportkonferansen 2017

Transportkonferansen 2017 Transportkonferansen 2017 Temarapport - Krokcontainertransport 21.01.2017 Tor Østberg tos@aibn.no Om SHT Statens havarikommisjon for transport (SHT) er en offentlig undersøkelseskommisjon. Formålet med

Detaljer

Statens vegvesens ulykkesanalyser (UAGrapporter)

Statens vegvesens ulykkesanalyser (UAGrapporter) Statens vegvesens ulykkesanalyser (UAGrapporter) Hvorfor vi lager UAG-rapportene, hva de inneholder og hva som er rolledelingen mellom politi og Statens vegvesen. Ulykkesarbeidet i Statens vegvesen Nullvisjonen

Detaljer

Evaluering av styret. Oppsummering

Evaluering av styret. Oppsummering Evaluering av styret Oppsummering 2 Forutsetninger og mål Lite forbedrings- Stort forbedringspotensial potensial 1 2 3 4 5 6 a) Er din forståelse av forutsetningene og målene med styrearbeidet klare? 4

Detaljer

Brukerundersøkelse blant offentlige rekvirenter av farskaps- og slektskapstester ved Avdeling for Familiegenetikk, 2012

Brukerundersøkelse blant offentlige rekvirenter av farskaps- og slektskapstester ved Avdeling for Familiegenetikk, 2012 Brukerundersøkelse blant offentlige rekvirenter av farskaps- og slektskapstester ved Avdeling for Familiegenetikk, 2012 I perioden april/mai 2012 gjennomførte avdelingen en brukerundersøkelse for offentlige

Detaljer

HØRING - RETNINGSLINJER FOR VARSLINGSRUTINER I STATSTJENESTEN

HØRING - RETNINGSLINJER FOR VARSLINGSRUTINER I STATSTJENESTEN Fornyings- og administrasjonsdepartementet Arbeidsgiverpolitisk avdeling v/ rådgiver Målfrid Irene Krane Postboks 8004 Dep. 0030 Oslo Vår ref: CFR Oslo, 7. juni 2007 HØRING - RETNINGSLINJER FOR VARSLINGSRUTINER

Detaljer

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hans Olav Hellesøe TS- seksjonen Ulykkesanalysegruppen, UAG UAG Hans Olav, Anne Margrethe, Nils, Bente, Arne, Petter og Elin (Overlege SUS) Kompetanse veg

Detaljer

Rapport Gjemnes kommune 2018:

Rapport Gjemnes kommune 2018: Rapport Gjemnes kommune 2018: Brukertilfredshet blant brukere av hjemmesykepleie og praktisk bistand i Gjemnes kommune 2018 Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant brukere

Detaljer

Hvordan skal SHT undersøke fritidsbåtulykker. Fritidsbåtkonferansen 2017

Hvordan skal SHT undersøke fritidsbåtulykker. Fritidsbåtkonferansen 2017 Hvordan skal SHT undersøke fritidsbåtulykker Fritidsbåtkonferansen 2017 20. april 2017 Dag Sverre Liseth, avdelingsdirektør Statens havarikommisjon for transport, sjøfart Statens havarikommisjon for transport

Detaljer

Rettslig ansvar og sikkerhetsmessige konsekvenser av ulykker og nestenulykker innen yrkestransport

Rettslig ansvar og sikkerhetsmessige konsekvenser av ulykker og nestenulykker innen yrkestransport 1 Rettslig ansvar og sikkerhetsmessige konsekvenser av ulykker og nestenulykker innen yrkestransport RISIT-seminar 1. oktober 2007 Erik Jersin, Terje Skjønhals, Yngve Frøyen, Per Anders Engelsen og Lillian

Detaljer

Læring av hendelser: RIB, Olden. Sjøsikkerhetskonferansen Dag Liseth, avdelingsdirektør Statens havarikommisjon for transport, sjøfart

Læring av hendelser: RIB, Olden. Sjøsikkerhetskonferansen Dag Liseth, avdelingsdirektør Statens havarikommisjon for transport, sjøfart Læring av hendelser: RIB, Olden Sjøsikkerhetskonferansen 2017 Dag Liseth, avdelingsdirektør Statens havarikommisjon for transport, sjøfart Statens havarikommisjon for transport - Generelt Statens havarikommisjon

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet Landsomfattende omnibus 4. 7. desember 2017 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 4. 7. desember 2017 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL NY LOV OM UTPRØVING AV SELVKJØRENDE KJØRETØY PÅ VEG POLITIDIREKTORATETS MERKNADER

HØRING - FORSLAG TIL NY LOV OM UTPRØVING AV SELVKJØRENDE KJØRETØY PÅ VEG POLITIDIREKTORATETS MERKNADER Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO NATIONAL POLICE DIRECTORATE Deres referanse: 16/1716 Vår referanse: 201604955-13 008 Sted, Dato Oslo, 14.03.2017 HØRING - FORSLAG TIL NY LOV OM UTPRØVING

Detaljer

Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid

Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid basert på dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2009 Arild Nærum, Statens vegvesen Veg- og transportavdelingen region sør Om dybdeanalyser av dødsulykker

Detaljer

Hva kan vi lære av dødsulykkene?

Hva kan vi lære av dødsulykkene? Hva kan vi lære av dødsulykkene? Regional TS-konferanse Tromsø 15. -16. okt. 2012 Knut Hågensen Seksjon Miljø og trafikksikkerhet Mandat for ulykkesansalysene Erfaringer fra tidligere undersøkelser førte

Detaljer

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Holdninger til helseforsikring Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdninger til

Detaljer

Omdømmeundersøkelse 2013

Omdømmeundersøkelse 2013 Omdømmeundersøkelse 2013 Spørreundersøkelse gjennomført for Kommunerevisjonen, Oslo kommune Juni-juli 2013 Presentasjon v/ Henrik Høidahl Oslo, 16.10.13 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kontaktperson

Detaljer

Fremtiden på skinner. Havarikommisjonens rolle og arbeid, eksempel Sjursøya. 26. oktober 2010.

Fremtiden på skinner. Havarikommisjonens rolle og arbeid, eksempel Sjursøya. 26. oktober 2010. Fremtiden på skinner Havarikommisjonens rolle og arbeid, eksempel Sjursøya 26. oktober 2010. Noen viktige prinsipper i lovgivningen Plikt til å rapportere til Statens havarikommisjon for transport. Kan

Detaljer

10 ÅR MED HAVARIKOMMISJONEN PÅ VEIEN

10 ÅR MED HAVARIKOMMISJONEN PÅ VEIEN Avgitt september 2015 RAPPORT 10 ÅR MED HAVARIKOMMISJONEN PÅ VEIEN OPPSUMMERING OG ERFARINGER Statens havarikommisjon for transport (SHT) har utarbeidet denne rapporten utelukkende i den hensikt å forbedre

Detaljer

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold 1. Målsetting Stavanger kommune skal være en åpen og romslig organisasjon, med god intern kommunikasjon og lav terskel for å si fra om kritikkverdige

Detaljer

Temaanalyse av dødsulykker i gangfelt

Temaanalyse av dødsulykker i gangfelt Temaanalyse av dødsulykker i gangfelt Dødsulykker 2005-2015 Svein Ringen jr. sjefingeniør Ulykkesarbeidet i Statens vegvesen Dybdeanalyser av alle dødsulykker på vegene i Norge siden 2005 (over 2000 ulykker)

Detaljer

Omdømmeundersøkelsen Trondheim Havn

Omdømmeundersøkelsen Trondheim Havn Omdømmeundersøkelsen 2017 Trondheim Havn Informasjon om undersøkelsen Tema for undersøkelsen er Trondheims Havns omdømme, og tilsvarende undersøkelse er gjennomført ved flere tidligere anledninger. Undersøkelsen

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR met.no

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR met.no KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR met.no 2012-2017 Å lage en kommunikasjonsstrategi er en prosess. Selve veien mens det hele blir til, er en bevisstgjøring av alle involverte. Derfor har vi valgt å involvere

Detaljer

1 Bakgrunn. 2 Metode og respondenter

1 Bakgrunn. 2 Metode og respondenter Kartlegging av saker om seksuell trakassering eller overgrep i Den norske kirke i årene 2016 og 2017 Forebyggende arbeid mot seksuelle overgrep, grenseoverskridende adferd og seksuell trakassering i Den

Detaljer

Etiske retningslinjer for Kompetansesenter for bruker- erfaring og tjenesteutvikling - KBT

Etiske retningslinjer for Kompetansesenter for bruker- erfaring og tjenesteutvikling - KBT Etiske retningslinjer for Kompetansesenter for bruker- erfaring og tjenesteutvikling - KBT Vedtatt: 15.3.18, styret i Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling - KBT Innhold Hvem retningslinjene

Detaljer

Kontorsted: Bilen. Trafikksikkerhet som HMS

Kontorsted: Bilen. Trafikksikkerhet som HMS Kontorsted: Bilen Trafikksikkerhet som HMS Fart Oppmerksomhet Sikring av last 1 Trafikksikkerhet som HMS Magne Tommy Brobakken Politiet Trygg Trafikk Statens vegvesen 2 Trafikksikkerhet som HMS Stikkord

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Tiltaksplanen for 2018-2021 er femte gang det utarbeides en fireårig tiltaksplan for trafikksikkerhet i Norge

Detaljer

Endringer i arbeidsreglementet ytringsfrihet og varsling

Endringer i arbeidsreglementet ytringsfrihet og varsling HR-kontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.05.2016 35947/2016 2014/6661 404 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/8 Organisasjonsutvalget 30.05.2016 Bystyret 16.06.2016 Endringer i arbeidsreglementet

Detaljer

Rapport brukerundersøkelse for Fylkesmannen i Finnmark 2016

Rapport brukerundersøkelse for Fylkesmannen i Finnmark 2016 Rapport brukerundersøkelse for Fylkesmannen i Finnmark 2016 Om undersøkelsen Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt fylkesmennene oppdrag om å gjennomføre brukerundersøkelser. Mellom 28. november

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

Besl. O. nr. 73. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 73. Jf. Innst. O. nr. 82 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 50 (2004-2005)

Besl. O. nr. 73. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 73. Jf. Innst. O. nr. 82 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 50 (2004-2005) Besl. O. nr. 73 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 73 Jf. Innst. O. nr. 82 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 50 (2004-2005) År 2005 den 19. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om varsling,

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007 Fornyings- og administrasjonsdepartementet Medarbeiderundersøkelsen 2007 Sammendrag av Medarbeiderundersøkelsen 2007 Spørreundersøkelsen er gjennomført på oppdrag for Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder

Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Trafikdage, Aalborg Universitet Tirsdag den 23. august 2011 (Norsk præsentation)

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE 2016

BRUKERUNDERSØKELSE 2016 BRUKERUNDERSØKELSE 2016 Innhold 1 Oppsummering... 3 2 Innledning... 3 1 Opplegg og metode... 3 2 Utvalg... 4 3 Svarprosent/respondentene... 4 Kommentarer til resultatene... 5 1 Kjennskap og erfaring om

Detaljer

OMDØMMEUNDERSØKELSE GJENNOMFØRT

OMDØMMEUNDERSØKELSE GJENNOMFØRT OMDØMMEUNDERSØKELSE GJENNOMFØRT AV OM UNDERSØKELSEN BAKGRUNN Kontrollutvalgssekretariatet for Midt-Norge IKS (KonSek) er et interkommunalt selskap som ivaretar sekretariatsfunksjonen til kontrollutvalgene

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. desember 2017 kl. 17.20 PDF-versjon 8. januar 2018 19.12.2017 nr. 2240 Forskrift om

Detaljer

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland 09.11.15 VARSLING Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland Politiets Fellesforbund Medlemi UNIO-hovedorganisasjonenfor Universitets-oghøyskoleutdannede. Den største fagforening i politiet

Detaljer

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet KOMMUNEUNDERSØKELSEN Hele landet

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet KOMMUNEUNDERSØKELSEN Hele landet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet KOMMUNEUNDERSØKELSEN 14-1 Hele landet Innhold 1 Planlegging, organisering og tiltak for en mangfoldig befolkning 2 Bosetting boligtilbud til flyktninger 09 3 Introduksjonsordningen

Detaljer

Veiledning for arbeid med Spekter

Veiledning for arbeid med Spekter Veiledning for arbeid med Spekter Spekter er et ikke-anonymt verktøy som brukes for å avdekke mobbing og kartlegge læringsmiljøet på skolen. Skolen er ansvarlig for å hente inn informasjon om elevenes

Detaljer

Teknologiutvikling og drift av hurtiggående fartøy og ferger

Teknologiutvikling og drift av hurtiggående fartøy og ferger Teknologiutvikling og drift av hurtiggående fartøy og ferger Hurtigbåt og sikkerhet 2. desember 2010 Sjøulykke med hurtigbåten Helgeland ved Lovund 13. desember 2009. Gjennomgang av funnene fra sikkerhetsundersøkelsen

Detaljer

Forslag til endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling - Høring Vi viser til brev av 20. juni 2016 med vedlegg om ovennevnte.

Forslag til endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling - Høring Vi viser til brev av 20. juni 2016 med vedlegg om ovennevnte. Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/2002 16/1435-29.09.2016 Forslag til endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling - Høring Vi viser til brev

Detaljer

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen!

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008 Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! UAG Hva er det? Undersøker alle dødsulykker i trafikken fra 1.1.2005

Detaljer

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder Sammendrag: Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder TØI rapport 1401/2015 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Astrid H. Amundsen Oslo 2015 72 sider Statens vegvesens NA-rundskriv 05/17 fra 2005 gir

Detaljer

STATENS VEGVESEN OMDØMMEUNDERSØKELSE MAI 2012

STATENS VEGVESEN OMDØMMEUNDERSØKELSE MAI 2012 STATENS VEGVESEN OMDØMMEUNDERSØKELSE MAI 2012 Info Velkommen til denne undersøkelsen som gjennomføres av Opinion Perduco AS. Trykk på pilen under for å starte besvarelsen. spm1 [Randomized answerlist]

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR YTRINGSFRIHET. Vedtatt av styret

RETNINGSLINJER FOR YTRINGSFRIHET. Vedtatt av styret RETNINGSLINJER FOR YTRINGSFRIHET Vedtatt av styret 10.12.18 2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 2. Spesifikt om varsling... 4 3. Omfang/virkeområde... 4 4. Aktivitet/beskrivelse... 4 5. Fremgangsmåte

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Informasjonsskriv nr.1. HVA KJENNETEGNER EN GOD RAPPORT? ( , revidert )

Informasjonsskriv nr.1. HVA KJENNETEGNER EN GOD RAPPORT? ( , revidert ) Informasjonsskriv nr.1 HVA KJENNETEGNER EN GOD RAPPORT? (14.2.2015, revidert 1.9.2017) I dette informasjonsskrivet oppsummerer kommisjonens erfaringer etter gjennomgangen av et stort antall sakkyndige

Detaljer

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Tiltak for bedre leseferdigheter blant Undersøkelse blant rektorer i grunnskolen 24. 29. november 2010 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Hvordan utvikler vi en god sikkerhetskultur, og hvem har ansvaret for ulykkene?

Hvordan utvikler vi en god sikkerhetskultur, og hvem har ansvaret for ulykkene? 1 Hvordan utvikler vi en god sikkerhetskultur, og hvem har ansvaret for ulykkene? Et bidrag til svar fra: Lillian Fjerdingen, SINTEF Torbjørn Rundmo, NTNU Lone Sletbak Ramstad, NTNU Ansvar og sikkerhetsmessige

Detaljer

Notat om ungdommers holdninger til svart arbeid

Notat om ungdommers holdninger til svart arbeid Notat om ungdommers holdninger til svart arbeid Oslo 28.09.04 Alexander W. Cappelen Kristine von Simson 1. Introduksjon Normer har betydning for en persons tilbøyelighet til å jobbe svart eller ikke. Mye

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012 2012 Oktober 2012 INNHOLD Omdømmetrender og LD: bygge verdi Undersøkelser viser at det mange ledere er mest redd for, er tap av omdømme. Årsaken er enkel: Omdømme handler om tillit, og de fleste former

Detaljer

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner Informasjon om personalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Melderutiner Midtre Gauldal kommune 2012 Hensikt og lovgrunnlag Hensikten med dette heftet er å gi informasjon og veiledning til ledere

Detaljer

Fylkesvise Vegpatruljer

Fylkesvise Vegpatruljer Fylkesvise Vegpatruljer Da drift og vedlikehold av vegnettet ble konkurranseutsatt ved omorganiseringen av Statens vegvesen i 2003 uttrykte NMCU bekymring for at at det ville oppstå en pulverisering av

Detaljer

Temaanalyse av dødsulykker i gangfelt

Temaanalyse av dødsulykker i gangfelt Temaanalyse av dødsulykker i gangfelt Dødsulykker 2005-2015 Svein Ringen jr. sjefingeniør Fakta Analysen er basert på UAGrapporter Det har totalt vært 93 dødsulykker (93 drepte) i gangfelt i perioden 2005-2015

Detaljer

Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010

Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010 Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet 2009 Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010 RAPPORT 1/2010 Side 2 1 Innledning...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Metode...3 1.3 Informasjon om respondentene...4

Detaljer

Vedlegg til planprogram. Analyse av trafikkulykker i Trondheim kommune

Vedlegg til planprogram. Analyse av trafikkulykker i Trondheim kommune Vedlegg til planprogram Analyse av trafikkulykker i Trondheim kommune 2008-2017 Innhold 1. Sammendrag 2 2. Innhenting og behandling av data 3 3. Ulykkessituasjon i Trondheim Kommune 4 3.1. Oppsummering

Detaljer

Prosedyre. Prosedyre for konflikthåndtering - Veiledning og prosedyre for oppfølging av konflikter i arbeidslivet - Gjelder for: Alle ansatte

Prosedyre. Prosedyre for konflikthåndtering - Veiledning og prosedyre for oppfølging av konflikter i arbeidslivet - Gjelder for: Alle ansatte Prosedyre Prosedyre for konflikthåndtering - Veiledning og prosedyre for oppfølging av konflikter i arbeidslivet - Gjelder for: Alle ansatte Vedtatt av: Administrasjonsutvalget Dato: 03.10.2016 JpID: 16/29587

Detaljer

Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Notat Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen 2010 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For å nå målsettingene om rask bosetting

Detaljer

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge Befolkningenes holdninger til barnevernet Gjennomført av Sentio Research Norge Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 4 Bekymringsmelding ved omsorgssvikt... 5 Inntrykk

Detaljer

Arbeidslivsrelevans bachelorgraden en selvstendig grad? Kim Orlin Kantardjiev, NOKUT

Arbeidslivsrelevans bachelorgraden en selvstendig grad? Kim Orlin Kantardjiev, NOKUT Arbeidslivsrelevans bachelorgraden en selvstendig grad? Kim Orlin Kantardjiev, NOKUT Bachelorgraden er antatt å ha svak arbeidslivsrelevans Forskjellige perspektiver hos forskjellige interessenter Bachelor

Detaljer

Vi fikk 80 besvarte spørreskjema tilbake (altså en svarprosent på 21,75).

Vi fikk 80 besvarte spørreskjema tilbake (altså en svarprosent på 21,75). Side 1av 13 Bakgrunn I oktober 2000 sendte prosjektet ut 400 spørreskjema til pasientene ved Tiller Psykiatriske poliklinikk. Bakgrunnen for utsendelsen var at man hadde opplevd å få manglende oppslutning

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser Beredsskapsplan for Mikroflyklubben Til bruk ved ulykker og kriser Generelt om beredskap og informasjon. 1.1 Hvorfor er beredskap så viktig? Alle organisasjoner vil før eller siden bli berørt av ulykker,

Detaljer

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever Undersøkelse blant rektorer i grunnskolen 24. 29. november 2010 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Detaljer

Ytringsfrihet i arbeidsforhold. Tillitsvalgtkurs Modul II Gardermoen, 9. november 2017 Advokat/rådgiver Hege Synne Rahm, Jus og Arbeidsliv

Ytringsfrihet i arbeidsforhold. Tillitsvalgtkurs Modul II Gardermoen, 9. november 2017 Advokat/rådgiver Hege Synne Rahm, Jus og Arbeidsliv Ytringsfrihet i arbeidsforhold Tillitsvalgtkurs Modul II Gardermoen, 9. november 2017 Advokat/rådgiver Hege Synne Rahm, Jus og Arbeidsliv George Orwell: 1984 Hva skal vi gjennomgå? Arbeidstakerens ytringsfrihet

Detaljer

Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport

Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport Antall ulykker Side 1 Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport 70 60 50 60 57 59 40 30 20 42 41 40 31 33 41 10 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Ulykkesår Figur 1: Dødsulykker

Detaljer

Gransking av transportulykker: Blir kunnskapen brukt?

Gransking av transportulykker: Blir kunnskapen brukt? Gransking av transportulykker: Blir kunnskapen brukt? Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt RISIT sluttkonferanse, 29. april 2010, Grand Hotell Oslo 30.04.2010 Side 1 Gransking av transportulykker

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

15/ /9-eal

15/ /9-eal Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Dato 15/5421 2 16/9-eal 29.01.2016 Evaluering av organiseringen av arbeidet med ansvarlig forvaltning Statens pensjonsfond utland Vi

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

HurtigErfa Vedlegg 2

HurtigErfa Vedlegg 2 HurtigErfa Vedlegg 2 Detaljer fra spørreundersøkelsen i BAE-næringen MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 P.b. 265 Skøyen 0213 Oslo Tel.: 21 58 50 00 Fax: 21 58 50 01 www.multiconsult.no 1. HurtigErfa- spørreundersøkelse

Detaljer

JUST1SDEPARTEMENTET 12 NUV ARKZZbuE:

JUST1SDEPARTEMENTET 12 NUV ARKZZbuE: JUST1SDEPARTEMENTET Justisdepartementet PB 8005 Dep 0030 Oslo SAKSW: AVD1cONT/BrHr DUK,NR 12 NUV 7009 CZ, ARKZZbuE: Oslo, 10.11.2009 Vår ref.: EK Deres ref.: 200903639 E0 KG/an Høring Offentlige undersøkelseskommisjoner

Detaljer

Kartlegging av datingkulturen i Filadelfiakirken

Kartlegging av datingkulturen i Filadelfiakirken Kartlegging av datingkulturen i Filadelfiakirken Funn fra spørreundersøkelsen Bakgrunn og metode 2 Bakgrunn for presentasjonen I februar 2018 ble det gjennomført et arbeid for å kartlegge datingkulturen

Detaljer

Kontroll av belte i buss - «Belte i buss»-kampanjen

Kontroll av belte i buss - «Belte i buss»-kampanjen Kontroll av belte i buss - «Belte i buss»-kampanjen Ulykker Ulykker de siste årene hentet fra Statens Havarikommisjon for transport: Utforkjøringsulykke med buss på E6 ved Trones i Namsskogan kommune 29.

Detaljer

Rapporten «Denne saken er større enn seg selv" Hovedrapporten er offentlig Vedlegg: 6 vedlegg som er unntatt offentlig innsyn, 1 vedlegg med navn på

Rapporten «Denne saken er større enn seg selv Hovedrapporten er offentlig Vedlegg: 6 vedlegg som er unntatt offentlig innsyn, 1 vedlegg med navn på «Idasaken» Tilsynet Fylkesmannen i Hordaland, Rogaland og Troms dannet 12.2.2016 et felles tilsynsteam ledet av fylkeslege Helga Arianson Innhentet sakkyndig vurdering fra spesialist i klinisk psykologi

Detaljer

Hovedfunn. Følgeforskning på satsningen «IA-ledelse 2.0 NED med sykefraværet!»

Hovedfunn. Følgeforskning på satsningen «IA-ledelse 2.0 NED med sykefraværet!» Hovedfunn Følgeforskning på satsningen «IA-ledelse 2.0 NED med sykefraværet!» Sammenhenger mellom mestringsorientert ledelse og sykefravær Det er påvist statistisk signifikante sammenhenger mellom mestringsorientert

Detaljer

Referanse: 16/485 Høring: Høring - Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan Levert: :46 Svartype:

Referanse: 16/485 Høring: Høring - Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan Levert: :46 Svartype: Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 24. juni 2016 12:47 Til: postmottak SD Emne: Nytt høringssvar til 16/485 - Høring - Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan 2018-2029 Referanse: 16/485 Høring: Høring

Detaljer

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge Ungdom om foreldre Gjennomført av Sentio Research Norge Juli 2018 Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Resultater... 4 Kontakt med mor og far... 4 Aktiviteter med mor

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE MEDIEPROTOKOLL

KRISTIANSUND KOMMUNE MEDIEPROTOKOLL KRISTIANSUND KOMMUNE MEDIEPROTOKOLL Oppdatert pr. mai 2017 1. INTRODUKSJON Hensikten med medieprotokollen er å etablere gode retningslinjer og kjøreregler for hvordan kontakten med media skal håndteres.

Detaljer

ICDP et kompetansehevende og helsefremmende verktøy for de ansatte i barnehagene?

ICDP et kompetansehevende og helsefremmende verktøy for de ansatte i barnehagene? November 2018 ICDP et kompetansehevende og helsefremmende verktøy for de ansatte i barnehagene? En evalueringsstudie av Helseetatens prosjekt Barns trivsel de voksnes ansvar Studentoppgave gjennomført

Detaljer

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: SFF, Senter for immunregulering Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport: MED En organisasjons- og beslutningsstruktur

Detaljer

Bedre trafikksikkerhet i Norge

Bedre trafikksikkerhet i Norge TØI rapport 446/1999 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1999, 116 sider Sammendrag: Bedre trafikksikkerhet i Norge Denne rapporten er et bidrag til myndighetenes arbeid med Nasjonal transportplan for perioden

Detaljer

Meld. St. 40 ( ) Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering

Meld. St. 40 ( ) Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering Meld. St. 40 (2015-2016) Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering Nordnorsk trafikksikkerhetskonferanse 2016 1.11.2016 Bedre trafikksikkerhet gjennom bedre samordning Oppfølging av Stortingets

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer