Skiaktiviteter i barnehagen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skiaktiviteter i barnehagen"

Transkript

1 Skiaktiviteter i barnehagen

2 Skiaktiviteter i barnehagen I denne artikkelen presenteres et timeprogram for skiaktivitet som kan gjennomføres i barnehagen. Programmet er hentet fra boken «Skileik». Boken «Skileik» bygger på ideene om at barn lærer best gjennom egenorganisert lek, som springer ut fra barnet selv. Aktiviteter som blir til ut fra barnas behov for spennende utfordringer ut fra det utviklingsnivået de til enhver til befinner seg på. Barnas naturlige lyst til å stå på ski bør ha muligheter til å utfoldes i nærmiljøet. I et slikt miljø kommer det søkende, utforskende og eksperimenterende i barnenaturen til uttrykk. Boken «Skileik» forener ideene om den ekte spontane leken med de positive sidene ved tradisjonell skiopplæring. I boken blir det gitt en innføring i grunnprinsippene for skileik og detaljerte anvisninger på hvordan man kan anlegge skilekeplasser som gir varierte og spennende skiopplevelser gjennom allsidig skiløping. For alle som er opptatt av skiopplæring, men som ikke kan ta i bruk skilekeplasser, er det i boken presentert timeprogrammer, med utgangspunkt i lekaktiviteter. Det er dette timeprogrammet som blir presenteres i denne artikkelen om skiaktiviteter i barnehagen. Programmet er laget med tanke for voksne med liten erfaring i å arbeide med barn på ski. For barn i førskolealder Programmet er differensiert i seks leksjoner som beskriver hvilket terreng og aktivitet som anbefales, hensikten med aktiviteten og veiledning om hvordan du kan arbeide med de ulike oppgavene. I rubrikken for terreng og aktivitet er bare navnet på aktiviteten satt opp, sammen med et sidetall i boken til hvor du finner en grundigere beskrivelse av aktiviteten. I dokumentet har vi også tatt ut denne beskrivelsen, det er angitt i eksempler etter hver leksjon. Gang, glid og skrens Ved at aktivitetene er samlet under hovedavsnittene gang, glid og skrens, kan den som vil lage egne programmer, lett finne fram. Her finnes det flere oppgaver enn dem som er brukt i timeprogrammene. Innenfor hver av de oppsatte leksjonene er det mulig å differensiere ytterligere. Det kan f.eks. skje gjennom terrengvalget og avstandene en går eller renner. Leksjonene inneholder program som kan gå lenger enn det en kan gjennomføre på en time. Press derfor ikke programmet igjennom, men prøv heller å registrere på barna når det er hensiktsmessig å variere oppgaven eller velge en ny. Oppgaver som du føler fungerer bra med barna, men som er anstrengende, kan du gjerne vende tilbake til både en og to ganger i løpet av en leksjon. Følg barnas progresjon Det er heller ikke hensikten med inndelingen i leksjoner at du skal skifte fra gang til gang. Du bør heller ha det som regel at trådene blir knyttet tilbake til den siste leksjonen, men alltid slik at du presenterer noe som er nytt. Nytt i denne forbindelse kan være en kjent oppgave, men presentert i en ny situasjon. Oppgaver som du føler du lykkes med og som du ser har utviklingsmuligheter, bør du ta inn igjen i seinere leksjoner. Ved å bruke leksjonene på en slik fleksibel måte kan du ha variert program gjennom hele vinteren.

3 Timeprogram for førskolealder Leksjon 1 Terreng og aktivitet Hensikt med aktiviteten Arbeid med aktiviteten/oppgaver Flate: Gå på ski Hjelpe politimester Bastian å lete etter røverne. (Side 111 i boken og eksempel 1. i dokumentet). Gjenstander røverne har mistet, ligger på begge sider av løypa. Minnespor side 108 i boken og eksempel 2 i dokumentet). Tre løyper kan legges utenfor hverandre i ellipse. To tavler med prospektkort til hver av løypene. Tavlene ute i sporet kan gjerne være gjemt bak stein, busk o.l. Rundløype Bli dus med skiene. Utvikle balanse Bli dus med skiene. Utvikle balanse. Utvikle balanse. «En og en, eller to og to. Hvem kan hjelpe politimester Bastian å finne røverne? Se på en side om gangen, og meld fra til politimesteren hva dere har sett.» «På tavla her ved mål er det fem dyr. To har gjemt seg bak steinen ved enden av sporet. Kan du finne ut hvilke det er?» Om barna ikke husker hvilke det er, går de en gang til. Tilsvarende gjør du med de andre løypene. (De to dyrene, fuglene osv. som er borte, kan f.eks. plasseres på en egen tavle og settes i en snøgrop som plasseres i en liten slynge til hovedløypa. Dette gir en tur till) «Er det noen som vet hvordan langrennsløperne går når de går fort?» «Tenk deg at du er en av dem når du nå går.» Eksempel 1 Eventyrløype Eventyr og kjente fortellinger kan danne utgangspunkt for spenningsfylte leiker. Eksempel: Politimester Bastian leiter etter røverne. De eneste sporene han har, er de tingene røverne har mistet og som de har stjålet fra bakeren. Derfor kan barna være til god hjelp for politimester Bastian med å finne røverne. De kan hjelpe han å følge sporene. Eksempel 2 Minnespor På ei tavle ute i sporet ( m fra start) er det festet bilder av dyr, planter, fugler eller materialer fra naturen. På en tilsvarende tavle ved mål står den samme tavla, men her er to av dyrene, plantene osv. tatt bort. Oppgaven består i at barna studerer tavla ute i løypa. Når de kommer i mål, skal de finne ut hvilke to bilder eller gjenstander som er tatt bort. De kan gå flere ganger for å finne løsningen.

4 Timeprogram for førskolealder Leksjon 2 Terreng og aktivitet Hensikt med aktiviteten Arbeid med aktiviteten/oppgaver «Løypeland» (s. 110 i boken og eksempel 3 i dokumentet). Knytte vist forskjellige symboler til for eksempel 1 m lange blomsterpinner av bambus. Lag tre forskjellige typer, 10 av hver type. Lag tre løyper i et nettverk. Bruk rette strekninger. EN-TO-TRE I nysnø: Lage blomster (side 129 i boken og eksempel 4 i dokumentet) Lange og korte skritt (side 128 i boken og eksempel 5 i dokumentet) Utvikle balanse Hjelpe barn med ujevn rytme. Sparke fra med bare en fot. Generell rytmeleik Skikontroll og gå ferdighet «Hvem greier å holde seg i rett løype?» «Hvilket merke vil du følge nå?» «Kan du vise Grete din vei?» «Gå og si HEI hei hei HEI hei hei.» Enda kraftigere på første hei et» «Hvem kan lage den minste blomsten?» «Hvem kan lage den største blomsten?» «Hvem kan lage en liten blomst med få blad?» «Hvem kan lage en blomst midt mellom stor og liten?» «Hvem kan gå med korte, raske skritt?» «Hvem kan gå med lange, kraftige skritt?» «Hvem kommer på en sang som passer når en går?» Dobbeltgjengeren (side 131 i boken og eksempel 6 i dokumentet) og gå ferdighet «To og to sammen. Du som går bak prøv å gå helt likt med den framfor deg.» «Prøv å gå på forskjellig måte. Du som går bak, ikke la deg lure Eksempel 3 «Løypeland» Løyper med forskjellig lengde, gjerne lagt slik at de krysser hverandre her og der, merkes med symboler eller krepp-papir. Barna får for eksempel som oppgave å følge bare den røde løypa. Har de gått riktig, skal de komme tilbake til stedet der de startet. De større barna kan få til oppgave å telle hvor mange symboler eller sløyfer de så i hver løype.

5 Eksempel 4 I nysnø: Lage blomster Forflytning av skiene om bakenden eller tuppene. Lag blomster med mange eller få blomsterblad. Eksempel 5 Lange og korte skritt Hvem kan gå med små skritt? lange skritt? hurtige skritt? dypt nede? høyt oppe? Eksempel 6 Dobbeltgjengeren To og to går i spor ved siden av hverandre. Prøv å komme inn i samme rytme samtidig som dere endrer den. Kan også gjøres tre og tre sammen osv.

6 Timeprogram for førskolealder Leksjon 3 Terreng og aktivitet Hensikt med aktiviteten Arbeid med aktiviteten/oppgaver Flate: Forfølgesesløp (side.133 i boken og eksempel 7 i dokumentet). Sparkstøtting (side 130 i boken og eksempel 8 i dokumentet). Kameratøving (side i boken og eksempel 9 i dokumentet). og fraspark «Stå den ene to skilengder bak den andre. Når jeg sier GÅ! prøver du som er bak, å nå den framfor deg. Prøv tre ganger, og så skifter dere.» «Hold den andre skia framfor deg som om det var styret på sparken.» «Skift fot hver gang du kommer til mål.» «Prøv nå det samme mens dere holder godt omkring hverandre.» «Rop for hver gang dere sparker, å se hvor jevnt dere får det til.» «Husk å skifte ski.» Pendelstafett med tennisballer (side 134 i boken og eksempel 10 i dokumentet). og fraspark La barna være 3-4 på laget Eksempel 7 Forfølgesesløp Parallellsporene legges inntil hverandre. To elever står i hvert sitt spor, den ene ca. 3 meter framfor den andre. PÅ signal starter alle samtidig. Forfølgeren skal forsøke å berøre den som flykter før han har nådd en bestemt grenselinje. Avstanden mellom start og frilinje bør være meter.

7 Eksempel 8 Sparkstøtting Barna spenner på seg bare ei ski. I et stødig spor forsøker de fraspark med etterfølgende glid. Den andre skia kan holdes framfor kroppen og symboliserer styret på sparken. Målet er å få dette til i jevn og sikker rytme. Husk å bytte om ski. Eksempel 9 Kameratøving Øvingen kan utføres som parøving ved at der legger armene om hverandres skuldrer. Skiene er på ytre fot. Kom inn i samme rytme. Bruk rytmelyder: (A hei.) Hvilket par kan gli lengst på en ski? Kan kjøre fortest? Er føret godt og skiene riktig smurt, kan øvingene utføres med begge ski på beina. Som variant kan en legge inn to spark på venstre, to på høyre ski osv. utført i hevn rytme. Eksempel 10 Pendelstafett Hvert lag har to spor. Vekslingen skjer ved at de som tar imot vekslingen, holder handa si klar bak markeringen, stauren, staven. Tre på laget, to ved starten og en ute er ideelt. Det gir god aktivitet og fin trening av utholdenheten dersom den går over 8-10 minutter. Den er rask og gir derfor god øving i fraspark. Sporlengde: meter. Pendelstafett II Som den forrige, men barna går nå ute rundt stokken og veksler ved start. Pendelstafett III Ved start står en tom bøtte eller spann. I den andre enden av sporet står et tilsvarende spann med for eksempel 9 tennisballer, poser eller lignende. Stafetten består i å flytte ballene fra utemål til innemål og ut igjen. Stafetten kan gjentas flere ganger.

8 Timeprogram for førskolealder Leksjon 4 Terreng og aktivitet Hensikt med aktiviteten Arbeid med aktiviteten/oppgaver Bakke: Portalløype Renn spor og tråkk det så det blir stødig. Rokkeringer er praktiske til portaler. Tråkk et spor på tvers av løypa og fest ringen, (side 98 i boken og eksempel 11 i dokumentet). Klokkeløype Renn et stødig spor. Sett brøytestikker med klokker i enden, på skrå slik at klokkene henger rett over sporet, (side 140 i boken og eksempel 12 i dokumentet). Kombinasjon portal klokke Kuler og staup, (side 147 i boken og eksempel 12 i dokumentet). Hopp, (side 90,91 i boken og eksempel 13 i dokumentet). og for å få barn som går stivt, til å bøye seg. for å få barn som hele tiden sitter på huk, til å strekke seg. Barna liker variasjon. Ringene kan plasseres slik at de danner tunneler. La barna renne. Gi oppmuntring. Bruk spaden eller skiene og hold banen i orden. Pass på at hoppet ikke kaster barna opp i lufta og gjør landingstrykket stort. Pass på at sporet på hoppet er støtt. Eksempel 11 Portalløype Stavene nyttes som portaler med god avtand til å begynner med. I mellomrommet plasseres en skråstilt staur med merkebans hengende ned fra toppen. Barna renner og er små når de passerer portalen, reiser seg og berører merkebandet idet de passerer stauren. Stauren settes stadig nærmere opp til portalen, slik at barna må være raske for å berøre bandet. Portaler og staurer settes opp med varierende avstand. Gir morsomme rytmer, og øker barnas reaksjonsevne.

9 Eksempel 12 Kombinasjon portal klokke Kuler og staup På vinterleikeplassen finnes flere typer utfordringer der terrenget er gjort uregelmessig. Kuler og staup er en av dem. «Berg og dalbane» fornemmelsen som barna får her, gir en passe kiling i magen og fjør at barna søker den om igjen og om igjen. Resultatet uteblir ikke. Serien nedenfor viser nok et eksempel på hvordan terrenget underviser og framkaller en mer funksjonell og sikker måte å renne på. Enkel utgave av kuler og staup (liten fart og små kuler). Fireåringen på figurserien sitter i god balanse, men lavt på skiene. I det han møter den første kulen (1, 2, 3) ser vi hvordan den «slår bevegelsen inn i kroppen» (4,5), det vil si overkroppen løftes i forhold til skiene. Deretter detter han ned i dyp stilling igjen (6), noe som fører til at kroppen på nytt blir kippet opp i lufta (7,8). Eksempel 13 Hopp Å hoppe synes kanskje for enkelte av oss voksne å være litt alvorlig. Det kan det sjølsagt være. Av den grunn bør vi passe på følgende: Jevn, slak overgang fra tilløp til hopp(1) Hoppet bør være flatt og 2-3 m langt (2) Bakken bør ha kul og overgang (3 og 4) Kul og overgang må ha slake kurver (ingen unødige balanseproblem, ingen slag når en faller) Bakken bør ha en slik helningsvinkel i forhold til hoppet at landingsvinkelen blir liten (5) Djupt styrende i hele tilløpet Et godt sted å starte fra og et flatt utrenn

10 Timeprogram for førskolealder Leksjon 5 Terreng og aktivitet Hensikt med aktiviteten Arbeid med aktiviteten/oppgaver Trampesvingen går, (side 147 i boken) Bruk kvist og lag en korridor med slag sving. En til hver side. Svaiende tre, (side 146 i boken og eksempel 14 i dokumentet) Snøball på hodet, (side 146 i boken og eksempel 15 i dokumentet) Retningsforandringer «Hvem kan renne gjennom svingdøren uten at skiene kommer i kontakt med kvistene? «Med hvor stor fart kan du kjøre inn i korridoren og likevel klare svingen?» Varier svingradius på korridoren. «Renn nedover og lat som du er storgrana i storm.» «Kan du renne en gang og være et bitte lite tre som svaier i vinden?» «Renn en gang med snøball på hodet.» «Renn en gang til og prøv å vippe snøballen slik at den treffer meg.» Merkebann i sikk-sakk, side 154 i boken og eksempel 16 i dokumentet) Bruk gjerne kvist i 2 m avstand rett ned i bakken. Parallelt i 3-4 m avstand et tilsvarende oppsett med bjørkekvister. Flygemaskin går inn for landing, side 154 i boken og eksempel 17 i dokumentet) Lag gjerne tegninger eller bruk plakater av Twin Otter, Boeing 737 og jumbojet Sett dem gjerne etter hverandre i samme spor, men slik at farten blir stor på jumbojeten Retningsforandringer Bremsing Gi barna en liten kvist av hver sort. «Renn nedover og la bjørkekvist hilse på bjørkekvist, barkvist på barkvist.» Eventuelt rødt band mot rødt osv. «Har du riktig landingsteknikk? Kan du lande uten å kræsje?» «Hvor fort kan flyet stoppe opp?» «Nå stoppet du her. Kan du greie deg med enda mindre del av rullebanen?» «Kan flyet ditt stanse på andre måter enn det du gjorde nå?» Eksempel 14 Svaiende tre Hvem kan renne bakken ned og svaie som et grantre i vind? Eksempel 15 Snøball på hodet Barna renner utfor med snøball på hodet, og forsøker å stå så stille at snøballen ikke faller av.

11 Eksempel 16 Merkebann i sikksakk Merkeband for eksempel røde til høyre og blå til venstre, legges i sikksakk nedover bakken, men slik at de danner en korridor. Bredden på korridoren bør være ca. 3 meter, og avstanden mellom merkebandene i fall-linja bør være ca. 4 meter. Barna får et rødt og et blått merkeband i henholdsvis høyre og venstre hand. Stå gjennom korridoren i plog, len det til siden og hils med «rød hand» nor rødt merke og «blå hand» mot blått merke. Stå på samme måten, men med stadig større fart. Etter hvert kan korridoren utvides både i bredden og lengden slik at svingene blir større. Eksempel 17 Et fly går inn for landing En rullebane markeres med kvister. Barna er flyvemaskiner. Med armene rett ut til siden går de inn for landing. Land med minst mulig bremselengde Raskere innflygning, oppbremsing, ny oppstarting og deretter bremsing. Varier med et lite hopp ved inngangen til rullebanen.

12 Timeprogram for førskolealder Leksjon 6 Terreng og aktivitet Hensikt med aktiviteten Arbeid med aktiviteten/oppgaver Orgeltramp, (side 93 i boken og eksempel 18 i dokumentet) Slalåm Tråkk til et spor i slake buer, Tråkk det indre sporet godt nes lik at sporene til sammen får form som en kjelkebane. Sett gjerne rokkeringer mellom svingene. Snøplog, side 154 i boken og eksempel 19 i dokumentet) Bremse Prøv å holde sporet slik at barna greier å styre skiene. «Hvem kan kjøre denne slalåmløypa med størst fart?» «Hvem kan kjøre snøplog?» Vet noen hvordan ei snøskrape brøyter?» «Kjør først snøplog» Utvid veien med skrapa, først til den ene sida og så til den andre.» Hvem greier å kjøre plog i virkelig god fart?» Hopp, side 141 i boken og eksempel 20 i dokumentet) Varier størrelsen på hoppene slik at utfordringen blir variert. Lag en hopplåm av enkle hopp med minst 6 m avstand. Neieland og hoppeland, (side 154 og eksempel 21 i dokumentet) Alle barna på toppen av bakken med skiene i plogstilling. Syng: «Jeg gikk meg over sjø og land.» Lag rytmiske neie- og hoppebevegelser. Syng en gang til. Alle ploger nedover bakken og gjentar bevegelsene i takt med sangen. Kan også gjøres i formasjon. En fremst, deretter to i neste rekke, tre osv.

13 Eksempel 18 Orgeltramp Orgeltramp kan med fordel kombineres med kuler og staup ved at en legger en på hver side som avslutning. De bør sjølsagt ha forskjellig vanskelighetsgrad. Eksempel 19 Snøplog Vekselvis smale og breie porter som setter i bakkens fallinje: Kjør rett utfor i de smale portene, og press bakskiene ut mot staurene i de breie portene! To og to renner etter hverandre. Den bakerste forsøker å holde nøyaktig samme avstand til den første. Dersom vi setter to eller flere like porter ved siden av hverandre, kan barna forsøke å kjøre nøyaktig ved siden av hverandre.

14 Eksempel 20 Hopp Ingen ting i skileiken er mer engasjerende enn hopp. Å hoppe er så spennende! At hoppkanten nærmer seg, og at det uungåelig må føre til en liten tur i lufta, er for barna en slik opplevelse at de vil ha den om og om igjen. Dette utnytter vi sjølvsagt maksimalt på vinterleikeplassen. Siden mye forventningsspenning ligger i tilløpet, og siden mange barn utvikler sidyktigheten mer gjennom å komme seg opp og ta fart igjen enn de gjør i sjølve rettet utfor hoppet. Barn vil gjerne prøve hoppbakken lenge før de har balanse til å utføre hopp i vanlig forstand. De får da øving i å falle og i å reise seg, delærer å slå seg litt, og de lærer å sette balanseevnen på prøve, ikke minst når de skal lande og stoppe. Eksempel 21 Neieland og hoppeland (Jeg gikk meg over sjø og land) Kjør i plog og lag tydelige neiebevegelser rytmisk etter sangen. Det samme men med små hopp.

Beskrivelse Selv om de fleste hoppbakker i seg selv skaper god aktivitet, er det noen huskeregler det kan være greit å ta med seg.

Beskrivelse Selv om de fleste hoppbakker i seg selv skaper god aktivitet, er det noen huskeregler det kan være greit å ta med seg. Aktivitetsbanken Øvelser og treningsprogram for ski, friidrett, orientering, svømming & golf + hoppe på ski er utfordrende og spennende. I nærmiljøet og skileikanlegg er ofte hoppene selve hjertet i anlegget.

Detaljer

LANGRENNSCROSS FOR BARN OG UNGE

LANGRENNSCROSS FOR BARN OG UNGE LANGRENNSCROSS FOR BARN OG UNGE LANGRENNSCROSS FOR BARN OG UNGE Langrennscross er en inspirerende trenings- og konkurranseform. Det motiverer og inspirerer, og bidrar til utviklingen av skiferdigheter

Detaljer

Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner)

Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner) Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner) Mål med periodeplanen: Øve opp gode ferdigheter innen friidrett. Avslutte med en friidrettens dag i skolen. Grunnleggende ferdigheter: Å kunne regne i kroppsøving

Detaljer

Periodeplan i fridrett (høst)

Periodeplan i fridrett (høst) Periodeplan i fridrett (høst) Mål med periodeplanen: Utvikling og automatisering av naturlige bevegelser som løp, hopp og kast, i ulike aktivitetsmiljø både ute og inne. Gjennom lek pregede aktiviteter

Detaljer

Trener 1. Modul 1.1 Utvikling av skiferdighet

Trener 1. Modul 1.1 Utvikling av skiferdighet Trener 1 Modul 1.1 Utvikling av skiferdighet Hva utvikler god skiferdighet? # 7 åring (klubbnivå) # 13 åring (kretsnivå) # 25 åring (elitenivå) Hva er viktigst i Trener 1? MEST MULIG AKTIVITET Lek Variasjon

Detaljer

FIF trenerseminar 19.januar 2008 Keeperspill - teoretiske grunnlag og morsomme øvelser Jörg Ackermann - Fagerstrand IF Keeper n redda meisterleg Det å være toppscorer er bra, men hvem er de egentlige heltene?

Detaljer

DET Grønne merket GRØNN

DET Grønne merket GRØNN HVIT BRONSE DET Grønne merket NBBFs ferdighetsmerke -nivå 11 skal du huske på at det viktigste er å beherske teknikkene. Riktig utførelse og forståelse er viktigere enn at du for eksempel treffer på alt

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning.

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning. Pasning og mottaksdrill For hver bane, sett opp 2 kjegler ca 15 meter fra hverandre. Plasser 2-3 spillere ved hver kjegle. Bruk 1 ball. Ballen spilles mellom spillerne hvor den første i rekka ved hver

Detaljer

Norgeshus skiskole. www.skiskole.teamnorgeshus.no

Norgeshus skiskole. www.skiskole.teamnorgeshus.no Norgeshus skiskole www.skiskole.teamnorgeshus.no Velkommen til Norgeshus Skiskole Vi i Team Norgeshus setter stor pris på å kunne få spillerom og en hjelpende hånd fra NSF til å vise at også eliteaktivitet

Detaljer

HØST AKTIVITETER I SKOLEGÅRDEN PÅ FRITIDEN

HØST AKTIVITETER I SKOLEGÅRDEN PÅ FRITIDEN HØST AKTIVITETER I SKOLEGÅRDEN PÅ FRITIDEN foto villglede.no BALANSE NATURBINGO TUR I MØRKET KLATRING 1 Skogen gir et fantastisk grunnlag for skattejakt, særlig om høsten. Engasjer barna til å finne fargerike

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder:

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder: BRUKSANVISNING Bucket Blast Spill- og aktivitetssett Inneholder: 24 erteposer 4 x 6 farger 6 bøtter i ass. farger 6 belter for bøttene 6 øyebind i ass farger 4 kjegler Innendørs spill (I) Utendørs spill

Detaljer

RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE

RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE INNLEDNING RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE Rytmisk gymnastikk er en kjempe fin idrett for barna. Alle barn kan drive med dette. Denne idretten utvikler eleganse, smidighet,

Detaljer

Samarbeid En gøyal time som krever lite forberedelser for lærer, høy aktivitet og mye glede for elevene. PRØV!

Samarbeid En gøyal time som krever lite forberedelser for lærer, høy aktivitet og mye glede for elevene. PRØV! OPPGAVERALLY Målsetting med timen: Samarbeid En gøyal time som krever lite forberedelser for lærer, høy aktivitet og mye glede for elevene. PRØV! Utstyr: Seks A4 ark nummereres fra 1-6 (legges i plast)

Detaljer

1. ØVELSENE: (oppdatert 19.10-2009) Klasse 1

1. ØVELSENE: (oppdatert 19.10-2009) Klasse 1 1. ØVELSENE: (oppdatert 19.10-2009) Klasse 1 101. STOPP SITT 102. STOPP SITT STÅ 103. STOPP SITT DEKK 104. STOPP SITT DEKK SITT 105. STOPP SITT - GÅ RUNDT 106 STOPP SITT DEKK - GÅ RUNDT 107 HØYRE SVING

Detaljer

Tren til TineStafetten periodeplan vår

Tren til TineStafetten periodeplan vår Tren til TineStafetten periodeplan vår Mål med periodeplanen: Øve opp gode ferdigheter innen friidrett med spesifikt fokus på sprint og trening mot TineStafetten. Grunnleggende ferdigheter: Å kunne regne

Detaljer

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter God skolestart Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter Gymopplegg for 1.trinn - ballaktiviteter Mål: bedre ballferdighet, forståelse

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

Ballbehandling, 1 spiller

Ballbehandling, 1 spiller Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Ballen er håndballspillernes redskap, slik skiene er for en skiløper. Det er derfor naturlig at vi bruker mye ball i treningen. Men hvor mange er flinke til å trene spillerne

Detaljer

BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE TAU PROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. Januar 2014

BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE TAU PROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. Januar 2014 BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE TAU PROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF Januar 2014 Feltkoreografien er laget slik at det er mulig for to gymnaster å kjøre programmet ved siden av hverandre på

Detaljer

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre.

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre. Pasning og mottak Momenter: 2 spillere, 1 ball 4 kjegler til å markere hvor man skal stå (varier avstand etter ferdighet). Den ene spiller pasning, mens den andre demper, før det spilles tilbake igjen.

Detaljer

Årsplan i kroppsøving for 1. trinn

Årsplan i kroppsøving for 1. trinn Årsplan i kroppsøving for 1. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser 33 Bli kjent samhandle med andre - Bli kjent leker - Fallskjermen - Vise elevene gymsalen og

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Treningsoppplegg/øvelser mini/juniorhåndball OPPLEGG FOR FORSKJELLIGE ØKTER

Treningsoppplegg/øvelser mini/juniorhåndball OPPLEGG FOR FORSKJELLIGE ØKTER 12 forskjellige treningsøkter, 1 times varighet. Tidsangivelse fra start (0 min) til slutt (60 min) TRENING NR. 1 TRENING NR. 2 00-02 min Velkommen + kort hva vi skal gjøre 02-10 min Oppvarming: Nappe

Detaljer

Treningsøkt 5/2017 G2006

Treningsøkt 5/2017 G2006 Treningsøkt 5/2017 G2006 Organisering Spillerne skal være klare til trening og vi skal ha foretatt opprop før treningstiden starter Trenere møter opp senest 15 minutter før økten for å rigge de første

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

FINN KEEPEREN I DEG!

FINN KEEPEREN I DEG! FINN KEEPEREN I DEG! Hei alle kolleger. NFF ønsker å forsterke fokus på de yngste keeperne. Finn keeperen i deg handler om at typer som passer til å spille i mål blir veiledet og stimulert av våre beste

Detaljer

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen:

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen: 1. Oppvarming: For keepere som alle andre fotballspillere er oppvarmingen viktig både foran trening og kamper. Keeperne gjennomfører ofte sin oppvarming ved siden av den felles oppvarmingen, og gjerne

Detaljer

It s never to late. 3 Puttin on the Ritz

It s never to late. 3 Puttin on the Ritz It s never to late 1 Run Away 2 Gabriellas sang 3 Puttin on the Ritz GYMNASTIKKPROGRAM FOR NORGES KVINNELIGE GYMNASTIKK- VETERANER. TIL KRETSTURNSTEVNER OG GOLDEN AGE 2018. Tone J Røksund Mobil 901 30

Detaljer

1. I klasserommet. Presentasjon der en «smitter» hverandre med navn. Når to møter samme navn er de ute. «HEI JEG HETER»

1. I klasserommet. Presentasjon der en «smitter» hverandre med navn. Når to møter samme navn er de ute. «HEI JEG HETER» Aktivitetsøkt med Knut Berntsen 30. oktober 2015. 1. I klasserommet. Presentasjon der en «smitter» hverandre med navn. Når to møter samme navn er de ute. «HEI JEG HETER» Bilder fra noen av de andre aktivitetene

Detaljer

Periodeplan i friidrett

Periodeplan i friidrett Periodeplan i friidrett Mål med periodeplanen: Utvikling og automatisering av naturlige bevegelser som løp, hopp og kast, i ulike aktivitetsmiljø både ute og inne. Gjennom lek pregede aktiviteter skal

Detaljer

LEKSJON C-1 SPESIFIKKE MÅL

LEKSJON C-1 SPESIFIKKE MÅL LEKSJON C-1 SPESIFIKKE MÅL 1. Finpusse grunnstilling (Leksjon A-1, B-1). 2. Finpusse å gli på to skøyter (Leksjon A-2,B-1). 3. Finpusse å gli på en skøyte (Leksjon A-2, B-1). 4. Finpusse start med T-skyv

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

LEKSJON B-1 SPESIFIKKE MÅL

LEKSJON B-1 SPESIFIKKE MÅL LEKSJON B-1 SPESIFIKKE MÅL 1. Repetere grunnstilling (Leksjon A-1). 2. Repetere og fortsette å gli på to skøyter/balanse, (Leksjon A-2). 3. Repetere og fortsette å gli på en skøyte/balanse, (Leksjon A-2).

Detaljer

75289 Fallskärm. Å leke med FALLSKJERMEN

75289 Fallskärm. Å leke med FALLSKJERMEN 75289 Fallskärm Å leke med FALLSKJERMEN (NO) Å leke med FALLSKJERMEN art nr 75289 Veiledning Innhold Introduksjon. 3 Balleker med fallskjermen....7 Små Øvelser for nybegynnere.....13 Hvordan man bruker

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 4 - Finter

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 4 - Finter SoneUtviklingsMiljø 3 år Økt 4 - Finter Tema: - Finter Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hovedbudskap i økten: Alle spillere må trene/øve på finter.

Detaljer

FERDIGHETER FORKLARING TID

FERDIGHETER FORKLARING TID LEKSJONSOPPLEGG B-7 Skifte retning (repitisjon) 1. Spillerne starter ved vantet. 2. På signal utfører spillerne en start forover og går til motsatt side. 3. Spillerne utfører en stopp på to bein to meter

Detaljer

Øvelse 1. Øvelse 2. Diverse Føringer og vendinger til linje

Øvelse 1. Øvelse 2. Diverse Føringer og vendinger til linje Øvelser Øvelse 1 Diverse Føringer og vendinger til linje Spillerne står på linje med en ball hver. Trener, eller en av spillerne viser forskjellige måter å føre/kontrollere ball, finter, vendinger etc.

Detaljer

Spicheren Treningssenter

Spicheren Treningssenter 1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet

Detaljer

Treningsøkt 7/2017 G2006

Treningsøkt 7/2017 G2006 Treningsøkt 7/2017 G2006 Organisering Spillerne skal være klare til trening og vi skal ha foretatt opprop før treningstiden starter Trenere møter opp senest 15 minutter før økten for å rigge de første

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Mandag 25. august 2014 kl. 10.00-12.

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Mandag 25. august 2014 kl. 10.00-12. BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Utsatt individuell skriftlig eksamen i IDR 105 Aktivitetslære 2 Mandag 25. august 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

Tiervenner erteposegjemsel

Tiervenner erteposegjemsel Telle til 10 Mål: Elevene skal kunne rekketelle til 10, i stigende og synkende rekkefølge. Antall elever: minst 10 elever. Kjegler med tallene 1 til 10. (Bruk kjegleovertrekk på 0-kjeglen og skriv lapp

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

LEKSJON C-9 SPESIFIKKE MÅL HOVEDPUNKTER FOR INSTRUKSJON

LEKSJON C-9 SPESIFIKKE MÅL HOVEDPUNKTER FOR INSTRUKSJON LEKSJON C-9 SPESIFIKKE MÅL 1. Repetere stopp framover på to bein og T-skyv, (Leksjon B-6, C-8). 2. Finpusse draskudd backhand (Leksjon A-15, B-14, C-8). 3. Repetere stopp med puck (Leksjon B-12, C-8).

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 15 år

SoneUtviklingsMiljø 15 år SoneUtviklingsMiljø 15 år Økt 2 - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Tema: - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Felles fokusområder i skuddtrening: - Balanse og kroppskontroll i alle aksjoner. - Troverdig

Detaljer

Treningsøkt 4/2017 G2006

Treningsøkt 4/2017 G2006 Treningsøkt 4/2017 G2006 Organisering Spillerne skal være klare til trening og vi skal ha foretatt opprop før treningstiden starter Trenere møter opp senest 15 minutter før økten for å rigge de første

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16 Idrettsaktivitet: Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: -Utføre varierte aktiviteter og delta i leik som fremmer

Detaljer

Bedre håndball. - og uten skader! Veiledende treningsprogram

Bedre håndball. - og uten skader! Veiledende treningsprogram Bedre håndball - og uten skader! Veiledende treningsprogram Innledning Treningsprogrammet er laget for å forbedre prestasjon og forebygge skader hos yngre håndballspillere. Øvelsene i programmet har til

Detaljer

Tren sykkel på riktig måte!

Tren sykkel på riktig måte! 1 Tren sykkel på riktig måte! Hold riktig avstand. Skal du trene landevei sammen med andre er det visse ting du bør vite. For at du ikke skal belaste deg hardt er viktig at du ligger riktig plassert bak

Detaljer

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Friskere og Gladere medarbeidere Treningsprogram Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Hva Øvelse Moderat intensitet Mer intensivt Repetisjoner Bein & Rumpe Knebøy Som beskrevet Knebøy på 1 fot Utfall

Detaljer

Toftøy Barnehage Vedlegg til årsplan 2015-2016. Avdeling Regnbuebarna

Toftøy Barnehage Vedlegg til årsplan 2015-2016. Avdeling Regnbuebarna Toftøy Barnehage Vedlegg til årsplan 2015-2016 Avdeling Regnbuebarna September og oktober Godhet. Bli glad i med nye sanger Du har to øyne glede ved å synge Vise og utvikle empati og omsorg for hverandre

Detaljer

Årsplan i kroppsøving for 6.trinn 2013/2014

Årsplan i kroppsøving for 6.trinn 2013/2014 Årsplan i kroppsøving for 6.trinn 2013/2014 Uke Emne Mål Innhold Arbeidsmåte/ organisering 34 Slåball følge regler og prinsipp for samhandling og fair play 35 Håndball Landhockey følge regler og prinsipp

Detaljer

Antall kast. Tidtaking. Tidtaking

Antall kast. Tidtaking. Tidtaking Øvelse Hvordan/utførelse Kriterier (tid, lengde, mengde.) Poengberegning Rammer Dans En felles dans for alle som skal delta. En markering på at arrangementet starter. Ikke bestemt noe ang. type dans her

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Tirsdag 28. august 2012 kl. 10.00-12.

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Tirsdag 28. august 2012 kl. 10.00-12. BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen i IDR 105 Aktivitetslære 2 Tirsdag 28. august 2012 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

F j e r d e g i r E n k e l d a n s

F j e r d e g i r E n k e l d a n s Fjerde gir Enkeldans I «enkeldans» brukes stavene på annethvert beinskyv som i padling. Stavtaket utføres under hengskiens glidfase. Denne teknikken brukes mest på flate partier og slakt nedover, men også

Detaljer

Treningsøkt 2/2017 G2006

Treningsøkt 2/2017 G2006 Treningsøkt 2/2017 G2006 Organisering Spillerne skal være klare til trening og vi skal ha foretatt opprop før treningstiden starter Trenere møter opp senest 15 minutter før økten for å rigge de første

Detaljer

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 Gymnastene får kun ett forsøk pr øvelse (evt pr side). = høyre hånd/ bein, = venstre hånd/ bein Hver gymnast får en samlet poengsum i hver av kategoriene (sendes til

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast over soner. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel.

Detaljer

Ferdighetsstige terrengsykling v1.1.xls Trinn 1

Ferdighetsstige terrengsykling v1.1.xls Trinn 1 Ferdighetsstige terrengsykling v1.1.xls Trinn 1 Myk oppbremsning fra 10 km/t med kombinasjon av for og bakbrems slik at rytteren stopper ved en strek. Svingteknikk Over Stopp ved en strek fra 10 km/t med

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2017. Hei alle sammen! Tusen takk for en herlig september måned sammen med deres nydelige barn. Vi på Sølje har hatt en god måned, vi er blitt godt kjent, både

Detaljer

Balansetrening nivå 1 og 2

Balansetrening nivå 1 og 2 Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen

Detaljer

SPENST, UTHOLDENHET OG STYRKE

SPENST, UTHOLDENHET OG STYRKE Mål: bedret spenst, utholdenhet og styrke. Periode 3, uke 1 Nappe haler Løype, løpe til musikk Alle får hver sin hale som de fester i buksen bak. Om gjøre å verne egen hale og nappe halen fra de andre

Detaljer

Spesialtreningen der en god grunnteknikk blir automatisert og godfølelsen skapt, er tannpussen til alle keepere uansett alder og nivå!

Spesialtreningen der en god grunnteknikk blir automatisert og godfølelsen skapt, er tannpussen til alle keepere uansett alder og nivå! TEMA: Glatt Gress Grad og vekting av funksjonalitet er et av de heteste temaene når keepertrening blir diskutert når dagens og morgendagens keepere skal trenes og formes. Funksjonalitet betyr å gjøre øvelser

Detaljer

LEKSJON D-1 SPESIFIKKE MÅL HOVEDPUNKTER FOR INSTRUKSJON

LEKSJON D-1 SPESIFIKKE MÅL HOVEDPUNKTER FOR INSTRUKSJON LEKSJON D-1 SPESIFIKKE MÅL 1. Finpusse grunnstilling (Leksjon A-1; B-1; C-1). 2. Finpusse V-start forover (Leksjon B-3; C-3). 3. Finpusse å gli på en skøyte (Leksjon A-2; B-1; C-1). 4. Finpusse grunnstilling

Detaljer

Skyting med hagle. Førstehjelp for nybegynnere. Her ser vi nærmere på hvordan du holder hagla, kropsstilling og sikting.

Skyting med hagle. Førstehjelp for nybegynnere. Her ser vi nærmere på hvordan du holder hagla, kropsstilling og sikting. Skyting med hagle Førstehjelp for nybegynnere Her ser vi nærmere på hvordan du holder hagla, kropsstilling og sikting. 1 Skyting med hagle. Ei hagle er beregnet på skudd ut til 25 meter. Haglsvermen dekker

Detaljer

FERDIGHETER FORKLARING TID

FERDIGHETER FORKLARING TID LEKSJONSOPPLEGG D-9 Skudd fra stillestående posisjon- Forehand og Backhand (finpuss) Fordel spillerne i grupper på tre og plasser dem langs vantet. Hver gruppe må ha 5-6 pucker. 1. X1 sender pasning ti

Detaljer

Retningslinjer for teknikkarbeid i klubber i Norge Aldersgrupper: 11 16 år

Retningslinjer for teknikkarbeid i klubber i Norge Aldersgrupper: 11 16 år Retningslinjer for teknikkarbeid i klubber i Norge Aldersgrupper: 11 16 år For trenere med en viss erfaring Forfattere: Jørund Li Einar Witteveen Arne Olsen Svein Erik Owesen Kristoffer Bergenhov Tor Schjetne

Detaljer

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012 Innebandy i skolen Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Grep og fatning, ballkontroll og regler s. 4 Øvelsesbank s. 6 - Parinnebandy s. 6 - Alene med ball s. 6 - Teknikkløype s. 7 - Firkantøvelser s. 7

Detaljer

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter God skolestart Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter Gymopplegg for 1.trinn - Mål: Bedre, periode 1, uke 1 Kongen befaler, kongen

Detaljer

Aball1 er tall- og bokstavballene som gjør fysisk aktivitet, samarbeid og læring gøy for alle!

Aball1 er tall- og bokstavballene som gjør fysisk aktivitet, samarbeid og læring gøy for alle! Aball1 er tall- og bokstavballene som gjør fysisk aktivitet, samarbeid og læring gøy for alle! Aball1 kombinerer fysisk aktivitet med faglig læring og morsom oppgaveløsing i fellesskap. Aball1-settet er

Detaljer

Seksjonsdommer ABC TRIAL 2016. OBS dette heftet er ment å illustrere reglene i SR, ved tvil må man sjekke hva som står i reglene.

Seksjonsdommer ABC TRIAL 2016. OBS dette heftet er ment å illustrere reglene i SR, ved tvil må man sjekke hva som står i reglene. Seksjonsdommer ABC TRIAL 2016 Presentasjon basert på originalutgave av Federation Internationale de Motocyclisme Trial Commission (CTR) Illustrasjoner: Klaus Hesler. Sist oppdatert mars 2016 OBS dette

Detaljer

Uke Eleven skal kunne Tema Aktivitet Utstyr Svømming 35 36 Gym: Utføre varierte aktiviteter som bygger opp kroppen på ulike måter.

Uke Eleven skal kunne Tema Aktivitet Utstyr Svømming 35 36 Gym: Utføre varierte aktiviteter som bygger opp kroppen på ulike måter. Uke Eleven skal kunne Tema Aktivitet Utstyr Svømming 35 36 Gym: Utføre varierte aktiviteter som bygger opp kroppen på Hoppe tau Kortstokk Tau Leike og være med i aktiviteter i variert miljø der sanser

Detaljer

LEKSJONSOPPLEGG B-14

LEKSJONSOPPLEGG B-14 LEKSJONSOPPLEGG B-14 Tid for lek (repetisjon) 1. Stafett med puck: Spillerne står i skyttelformasjon. a. På signal starter X1 med pucken og fører den med seg til merket hvor han passer til X2 og fortsetter

Detaljer

Månedsbrev fra Ekornstubben Februar 2016

Månedsbrev fra Ekornstubben Februar 2016 Månedsbrev fra Ekornstubben Februar 2016 Datoer å huske på i februar: 7.2: Thea Emilie blir tre år!! 9.2: De eldste barna på teater i barnehagen. Vinterferie for skolen i uke 9, si fra om dere tar noen

Detaljer

Treningsøkt 6/2017 G2006

Treningsøkt 6/2017 G2006 Treningsøkt 6/2017 G2006 Organisering Spillerne skal være klare til trening og vi skal ha foretatt opprop før treningstiden starter Trenere møter opp senest 15 minutter før økten for å rigge de første

Detaljer

Skattekister. Frisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss. Lekehuset

Skattekister. Frisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss. Lekehuset Vi takker våre bidragsytere som har støttet oss for å få dette til: Lekehuset Frisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss. Barnas turlag og OK Moss takker Kaptein

Detaljer

Sommeren 2012. Dager Aktivitet Intensitet Fokus

Sommeren 2012. Dager Aktivitet Intensitet Fokus Sommeren 2012 Dager Aktivitet Intensitet Fokus Mandag Tirsdag Reknes 20.30-22: 11+, teknisk drill; aerob kap; teknisk/taktisk; styrke; bevegelighet Molde idrettspark 19.30-2100: teknisk drill progresjon;

Detaljer

Scoringstrening - avslutninger på mål

Scoringstrening - avslutninger på mål Side 1 for Scoringstrening 07:41 2 mot 1 + keeper med løp bakfra (Aldersgruppe: 6-8 og oppover) Satt inn fra Side 2 for Scoringstrening

Detaljer

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 september - oktober november 2013 Hovedmål: Å skape felles opplevelser hvor lek og glede står i fokus Delmål: Å være en del av gruppen Å få felles opplevelser

Detaljer

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. 42 Muskelstyrke De lange ryggstrekkerne De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. Ligg på magen med beina litt fra hverandre. Hold armene

Detaljer

Benkøvelser. Merk! 1. Dersom du lar beintreneren falle fritt eller slå ned på stangen foran, kan det føre til skader på ramme og beintreneren.

Benkøvelser. Merk! 1. Dersom du lar beintreneren falle fritt eller slå ned på stangen foran, kan det føre til skader på ramme og beintreneren. Benkøvelser Merk! 1. Dersom du lar beintreneren falle fritt eller slå ned på stangen foran, kan det føre til skader på ramme og beintreneren. 2. Ikke belast beintreneren med mer enn 40 kg vektskiver. 30

Detaljer

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming 8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du

Detaljer

Jeg kan spørre mer etter skolen, tenker Line.

Jeg kan spørre mer etter skolen, tenker Line. Sprekke-hemmelighet Line leker med Emma og Eva i friminuttet. De har det morsomt helt til Emma hvisker noe til Eva. Er det sant?! roper Eva. Emma nikker. Helt sant. Ikke si det til noen. Æresord, lover

Detaljer

JARDAR LANGRENN GRUPPE 9-10 ÅR ØKTPLANER VINTEREN 2011/2012 T U V A, M AR I AN N E O G I N G R I D

JARDAR LANGRENN GRUPPE 9-10 ÅR ØKTPLANER VINTEREN 2011/2012 T U V A, M AR I AN N E O G I N G R I D JARDAR LANGRENN GRUPPE 9-10 ÅR ØKTPLANER VINTEREN 2011/2012 T U V A, M AR I AN N E O G I N G R I D Varighet: ØKT A Treningsform: Treningsøvelser: Hensikt: - Rolig skigåing mot Kattås. De raskeste kan -

Detaljer

Teknikk i skøyting og klassisk. Grunnprinsipper. Grunnprinsipper i skøyting

Teknikk i skøyting og klassisk. Grunnprinsipper. Grunnprinsipper i skøyting Teknikk i skøyting og klassisk Grunnprinsipper Grunnprinsipper i skøyting 1.Grunnposisjon Hofta i balanse (Ikke knekke av) med fall framover. God vinkel i ankelleddet. Linjene rygg\ legg er parallelle.

Detaljer

Årsplan i kroppsøving 1. klasse 2015-2016

Årsplan i kroppsøving 1. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 Lærere: Grethe M. Minnesjord, Maria Grossmann, Lillian H. Iversen Læreverk: Vi har ingen læreverk i kroppsøving. Gym: - Kunne uttrykke seg muntlig: Samtale om regler i lek ute og

Detaljer

Seksjonsdommer ABC TRIAL 2012

Seksjonsdommer ABC TRIAL 2012 Seksjonsdommer ABC TRIAL 2012 Presentasjon basert på originalutgave av Federation Internationale de Motocyclisme Trial Commission (CTR) Illustrasjoner: Klaus Hesler. Oversatt til Norsk av Maarten Mager.

Detaljer

Tevlingsreglement Moped. Revidert av tevlingsnemda i NBU, våren 2014

Tevlingsreglement Moped. Revidert av tevlingsnemda i NBU, våren 2014 Tevlingsreglement Moped Revidert av tevlingsnemda i NBU, våren 2014 TEVLINGSREGEL NBUM I MOPED NBUM i moped går ut på at deltagerne gjennom flere kjøreøvelser, en teoridel og en førstehjelpsdel skal vise

Detaljer

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 Gymnastene får kun ett forsøk pr øvelse (evt pr side). = høyre hånd/ bein, = venstre hånd/ bein Hver gymnast får en samlet poengsum i hver av kategoriene (sendes til

Detaljer

DE 20 DELØVELSENE. Mål Svømmedyktighet: svømme 25 meter ha hodet under vann snu svømmeretning vende fra mage til rygg og motsatt flyte

DE 20 DELØVELSENE. Mål Svømmedyktighet: svømme 25 meter ha hodet under vann snu svømmeretning vende fra mage til rygg og motsatt flyte DE 20 DELØVELSENE Svømmedyktighet: svømme 25 meter ha hodet under vann snu svømmeretning vende fra mage til rygg og motsatt flyte 1) Hodet under vann 2) Rytmisk pusting 3) Hopp - hodet under vann 4) Flyte

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

SVING INNGANG, bygge trykk

SVING INNGANG, bygge trykk O R D O G U T T R Y K K I A L P I N T R E N I N G S M E T O D I K K A L P I N T E R E N K O M P L E K S I D R E T T S O M K R E V E R E N B R E D P L A T T F O R M T I M I N G I B E V E G E L S E SVING

Detaljer

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK:

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK: Vår-nytt fra Stjerna Endelig er våren her! Mai står foran oss og nå er det bare å se etter de første vårtegnene. Snøen smelter bort og fram kommer deilig sand og jord. Små fingre uten store votter som

Detaljer

Årsplan i kroppsøving for 2. trinn

Årsplan i kroppsøving for 2. trinn Årsplan i kroppsøving for 2. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser 33 Bli kjent samhandle med andre Jeg samarbeider med de Bli kjent leker andre i klassen i de

Detaljer