Skiaktiviteter i barnehagen

Transkript

1 Skiaktiviteter i barnehagen

2 Skiaktiviteter i barnehagen I denne artikkelen presenteres et timeprogram for skiaktivitet som kan gjennomføres i barnehagen. Programmet er hentet fra boken «Skileik». Boken «Skileik» bygger på ideene om at barn lærer best gjennom egenorganisert lek, som springer ut fra barnet selv. Aktiviteter som blir til ut fra barnas behov for spennende utfordringer ut fra det utviklingsnivået de til enhver til befinner seg på. Barnas naturlige lyst til å stå på ski bør ha muligheter til å utfoldes i nærmiljøet. I et slikt miljø kommer det søkende, utforskende og eksperimenterende i barnenaturen til uttrykk. Boken «Skileik» forener ideene om den ekte spontane leken med de positive sidene ved tradisjonell skiopplæring. I boken blir det gitt en innføring i grunnprinsippene for skileik og detaljerte anvisninger på hvordan man kan anlegge skilekeplasser som gir varierte og spennende skiopplevelser gjennom allsidig skiløping. For alle som er opptatt av skiopplæring, men som ikke kan ta i bruk skilekeplasser, er det i boken presentert timeprogrammer, med utgangspunkt i lekaktiviteter. Det er dette timeprogrammet som blir presenteres i denne artikkelen om skiaktiviteter i barnehagen. Programmet er laget med tanke for voksne med liten erfaring i å arbeide med barn på ski. For barn i førskolealder Programmet er differensiert i seks leksjoner som beskriver hvilket terreng og aktivitet som anbefales, hensikten med aktiviteten og veiledning om hvordan du kan arbeide med de ulike oppgavene. I rubrikken for terreng og aktivitet er bare navnet på aktiviteten satt opp, sammen med et sidetall i boken til hvor du finner en grundigere beskrivelse av aktiviteten. I dokumentet har vi også tatt ut denne beskrivelsen, det er angitt i eksempler etter hver leksjon. Gang, glid og skrens Ved at aktivitetene er samlet under hovedavsnittene gang, glid og skrens, kan den som vil lage egne programmer, lett finne fram. Her finnes det flere oppgaver enn dem som er brukt i timeprogrammene. Innenfor hver av de oppsatte leksjonene er det mulig å differensiere ytterligere. Det kan f.eks. skje gjennom terrengvalget og avstandene en går eller renner. Leksjonene inneholder program som kan gå lenger enn det en kan gjennomføre på en time. Press derfor ikke programmet igjennom, men prøv heller å registrere på barna når det er hensiktsmessig å variere oppgaven eller velge en ny. Oppgaver som du føler fungerer bra med barna, men som er anstrengende, kan du gjerne vende tilbake til både en og to ganger i løpet av en leksjon. Følg barnas progresjon Det er heller ikke hensikten med inndelingen i leksjoner at du skal skifte fra gang til gang. Du bør heller ha det som regel at trådene blir knyttet tilbake til den siste leksjonen, men alltid slik at du presenterer noe som er nytt. Nytt i denne forbindelse kan være en kjent oppgave, men presentert i en ny situasjon. Oppgaver som du føler du lykkes med og som du ser har utviklingsmuligheter, bør du ta inn igjen i seinere leksjoner. Ved å bruke leksjonene på en slik fleksibel måte kan du ha variert program gjennom hele vinteren.

3 Timeprogram for førskolealder Leksjon 1 Terreng og aktivitet Hensikt med aktiviteten Arbeid med aktiviteten/oppgaver Flate: Gå på ski Hjelpe politimester Bastian å lete etter røverne. (Side 111 i boken og eksempel 1. i dokumentet). Gjenstander røverne har mistet, ligger på begge sider av løypa. Minnespor side 108 i boken og eksempel 2 i dokumentet). Tre løyper kan legges utenfor hverandre i ellipse. To tavler med prospektkort til hver av løypene. Tavlene ute i sporet kan gjerne være gjemt bak stein, busk o.l. Rundløype Bli dus med skiene. Utvikle balanse Bli dus med skiene. Utvikle balanse. Utvikle balanse. «En og en, eller to og to. Hvem kan hjelpe politimester Bastian å finne røverne? Se på en side om gangen, og meld fra til politimesteren hva dere har sett.» «På tavla her ved mål er det fem dyr. To har gjemt seg bak steinen ved enden av sporet. Kan du finne ut hvilke det er?» Om barna ikke husker hvilke det er, går de en gang til. Tilsvarende gjør du med de andre løypene. (De to dyrene, fuglene osv. som er borte, kan f.eks. plasseres på en egen tavle og settes i en snøgrop som plasseres i en liten slynge til hovedløypa. Dette gir en tur till) «Er det noen som vet hvordan langrennsløperne går når de går fort?» «Tenk deg at du er en av dem når du nå går.» Eksempel 1 Eventyrløype Eventyr og kjente fortellinger kan danne utgangspunkt for spenningsfylte leiker. Eksempel: Politimester Bastian leiter etter røverne. De eneste sporene han har, er de tingene røverne har mistet og som de har stjålet fra bakeren. Derfor kan barna være til god hjelp for politimester Bastian med å finne røverne. De kan hjelpe han å følge sporene. Eksempel 2 Minnespor På ei tavle ute i sporet ( m fra start) er det festet bilder av dyr, planter, fugler eller materialer fra naturen. På en tilsvarende tavle ved mål står den samme tavla, men her er to av dyrene, plantene osv. tatt bort. Oppgaven består i at barna studerer tavla ute i løypa. Når de kommer i mål, skal de finne ut hvilke to bilder eller gjenstander som er tatt bort. De kan gå flere ganger for å finne løsningen.

4 Timeprogram for førskolealder Leksjon 2 Terreng og aktivitet Hensikt med aktiviteten Arbeid med aktiviteten/oppgaver «Løypeland» (s. 110 i boken og eksempel 3 i dokumentet). Knytte vist forskjellige symboler til for eksempel 1 m lange blomsterpinner av bambus. Lag tre forskjellige typer, 10 av hver type. Lag tre løyper i et nettverk. Bruk rette strekninger. EN-TO-TRE I nysnø: Lage blomster (side 129 i boken og eksempel 4 i dokumentet) Lange og korte skritt (side 128 i boken og eksempel 5 i dokumentet) Utvikle balanse Hjelpe barn med ujevn rytme. Sparke fra med bare en fot. Generell rytmeleik Skikontroll og gå ferdighet «Hvem greier å holde seg i rett løype?» «Hvilket merke vil du følge nå?» «Kan du vise Grete din vei?» «Gå og si HEI hei hei HEI hei hei.» Enda kraftigere på første hei et» «Hvem kan lage den minste blomsten?» «Hvem kan lage den største blomsten?» «Hvem kan lage en liten blomst med få blad?» «Hvem kan lage en blomst midt mellom stor og liten?» «Hvem kan gå med korte, raske skritt?» «Hvem kan gå med lange, kraftige skritt?» «Hvem kommer på en sang som passer når en går?» Dobbeltgjengeren (side 131 i boken og eksempel 6 i dokumentet) og gå ferdighet «To og to sammen. Du som går bak prøv å gå helt likt med den framfor deg.» «Prøv å gå på forskjellig måte. Du som går bak, ikke la deg lure Eksempel 3 «Løypeland» Løyper med forskjellig lengde, gjerne lagt slik at de krysser hverandre her og der, merkes med symboler eller krepp-papir. Barna får for eksempel som oppgave å følge bare den røde løypa. Har de gått riktig, skal de komme tilbake til stedet der de startet. De større barna kan få til oppgave å telle hvor mange symboler eller sløyfer de så i hver løype.

5 Eksempel 4 I nysnø: Lage blomster Forflytning av skiene om bakenden eller tuppene. Lag blomster med mange eller få blomsterblad. Eksempel 5 Lange og korte skritt Hvem kan gå med små skritt? lange skritt? hurtige skritt? dypt nede? høyt oppe? Eksempel 6 Dobbeltgjengeren To og to går i spor ved siden av hverandre. Prøv å komme inn i samme rytme samtidig som dere endrer den. Kan også gjøres tre og tre sammen osv.

6 Timeprogram for førskolealder Leksjon 3 Terreng og aktivitet Hensikt med aktiviteten Arbeid med aktiviteten/oppgaver Flate: Forfølgesesløp (side.133 i boken og eksempel 7 i dokumentet). Sparkstøtting (side 130 i boken og eksempel 8 i dokumentet). Kameratøving (side i boken og eksempel 9 i dokumentet). og fraspark «Stå den ene to skilengder bak den andre. Når jeg sier GÅ! prøver du som er bak, å nå den framfor deg. Prøv tre ganger, og så skifter dere.» «Hold den andre skia framfor deg som om det var styret på sparken.» «Skift fot hver gang du kommer til mål.» «Prøv nå det samme mens dere holder godt omkring hverandre.» «Rop for hver gang dere sparker, å se hvor jevnt dere får det til.» «Husk å skifte ski.» Pendelstafett med tennisballer (side 134 i boken og eksempel 10 i dokumentet). og fraspark La barna være 3-4 på laget Eksempel 7 Forfølgesesløp Parallellsporene legges inntil hverandre. To elever står i hvert sitt spor, den ene ca. 3 meter framfor den andre. PÅ signal starter alle samtidig. Forfølgeren skal forsøke å berøre den som flykter før han har nådd en bestemt grenselinje. Avstanden mellom start og frilinje bør være meter.

7 Eksempel 8 Sparkstøtting Barna spenner på seg bare ei ski. I et stødig spor forsøker de fraspark med etterfølgende glid. Den andre skia kan holdes framfor kroppen og symboliserer styret på sparken. Målet er å få dette til i jevn og sikker rytme. Husk å bytte om ski. Eksempel 9 Kameratøving Øvingen kan utføres som parøving ved at der legger armene om hverandres skuldrer. Skiene er på ytre fot. Kom inn i samme rytme. Bruk rytmelyder: (A hei.) Hvilket par kan gli lengst på en ski? Kan kjøre fortest? Er føret godt og skiene riktig smurt, kan øvingene utføres med begge ski på beina. Som variant kan en legge inn to spark på venstre, to på høyre ski osv. utført i hevn rytme. Eksempel 10 Pendelstafett Hvert lag har to spor. Vekslingen skjer ved at de som tar imot vekslingen, holder handa si klar bak markeringen, stauren, staven. Tre på laget, to ved starten og en ute er ideelt. Det gir god aktivitet og fin trening av utholdenheten dersom den går over 8-10 minutter. Den er rask og gir derfor god øving i fraspark. Sporlengde: meter. Pendelstafett II Som den forrige, men barna går nå ute rundt stokken og veksler ved start. Pendelstafett III Ved start står en tom bøtte eller spann. I den andre enden av sporet står et tilsvarende spann med for eksempel 9 tennisballer, poser eller lignende. Stafetten består i å flytte ballene fra utemål til innemål og ut igjen. Stafetten kan gjentas flere ganger.

8 Timeprogram for førskolealder Leksjon 4 Terreng og aktivitet Hensikt med aktiviteten Arbeid med aktiviteten/oppgaver Bakke: Portalløype Renn spor og tråkk det så det blir stødig. Rokkeringer er praktiske til portaler. Tråkk et spor på tvers av løypa og fest ringen, (side 98 i boken og eksempel 11 i dokumentet). Klokkeløype Renn et stødig spor. Sett brøytestikker med klokker i enden, på skrå slik at klokkene henger rett over sporet, (side 140 i boken og eksempel 12 i dokumentet). Kombinasjon portal klokke Kuler og staup, (side 147 i boken og eksempel 12 i dokumentet). Hopp, (side 90,91 i boken og eksempel 13 i dokumentet). og for å få barn som går stivt, til å bøye seg. for å få barn som hele tiden sitter på huk, til å strekke seg. Barna liker variasjon. Ringene kan plasseres slik at de danner tunneler. La barna renne. Gi oppmuntring. Bruk spaden eller skiene og hold banen i orden. Pass på at hoppet ikke kaster barna opp i lufta og gjør landingstrykket stort. Pass på at sporet på hoppet er støtt. Eksempel 11 Portalløype Stavene nyttes som portaler med god avtand til å begynner med. I mellomrommet plasseres en skråstilt staur med merkebans hengende ned fra toppen. Barna renner og er små når de passerer portalen, reiser seg og berører merkebandet idet de passerer stauren. Stauren settes stadig nærmere opp til portalen, slik at barna må være raske for å berøre bandet. Portaler og staurer settes opp med varierende avstand. Gir morsomme rytmer, og øker barnas reaksjonsevne.

9 Eksempel 12 Kombinasjon portal klokke Kuler og staup På vinterleikeplassen finnes flere typer utfordringer der terrenget er gjort uregelmessig. Kuler og staup er en av dem. «Berg og dalbane» fornemmelsen som barna får her, gir en passe kiling i magen og fjør at barna søker den om igjen og om igjen. Resultatet uteblir ikke. Serien nedenfor viser nok et eksempel på hvordan terrenget underviser og framkaller en mer funksjonell og sikker måte å renne på. Enkel utgave av kuler og staup (liten fart og små kuler). Fireåringen på figurserien sitter i god balanse, men lavt på skiene. I det han møter den første kulen (1, 2, 3) ser vi hvordan den «slår bevegelsen inn i kroppen» (4,5), det vil si overkroppen løftes i forhold til skiene. Deretter detter han ned i dyp stilling igjen (6), noe som fører til at kroppen på nytt blir kippet opp i lufta (7,8). Eksempel 13 Hopp Å hoppe synes kanskje for enkelte av oss voksne å være litt alvorlig. Det kan det sjølsagt være. Av den grunn bør vi passe på følgende: Jevn, slak overgang fra tilløp til hopp(1) Hoppet bør være flatt og 2-3 m langt (2) Bakken bør ha kul og overgang (3 og 4) Kul og overgang må ha slake kurver (ingen unødige balanseproblem, ingen slag når en faller) Bakken bør ha en slik helningsvinkel i forhold til hoppet at landingsvinkelen blir liten (5) Djupt styrende i hele tilløpet Et godt sted å starte fra og et flatt utrenn

10 Timeprogram for førskolealder Leksjon 5 Terreng og aktivitet Hensikt med aktiviteten Arbeid med aktiviteten/oppgaver Trampesvingen går, (side 147 i boken) Bruk kvist og lag en korridor med slag sving. En til hver side. Svaiende tre, (side 146 i boken og eksempel 14 i dokumentet) Snøball på hodet, (side 146 i boken og eksempel 15 i dokumentet) Retningsforandringer «Hvem kan renne gjennom svingdøren uten at skiene kommer i kontakt med kvistene? «Med hvor stor fart kan du kjøre inn i korridoren og likevel klare svingen?» Varier svingradius på korridoren. «Renn nedover og lat som du er storgrana i storm.» «Kan du renne en gang og være et bitte lite tre som svaier i vinden?» «Renn en gang med snøball på hodet.» «Renn en gang til og prøv å vippe snøballen slik at den treffer meg.» Merkebann i sikk-sakk, side 154 i boken og eksempel 16 i dokumentet) Bruk gjerne kvist i 2 m avstand rett ned i bakken. Parallelt i 3-4 m avstand et tilsvarende oppsett med bjørkekvister. Flygemaskin går inn for landing, side 154 i boken og eksempel 17 i dokumentet) Lag gjerne tegninger eller bruk plakater av Twin Otter, Boeing 737 og jumbojet Sett dem gjerne etter hverandre i samme spor, men slik at farten blir stor på jumbojeten Retningsforandringer Bremsing Gi barna en liten kvist av hver sort. «Renn nedover og la bjørkekvist hilse på bjørkekvist, barkvist på barkvist.» Eventuelt rødt band mot rødt osv. «Har du riktig landingsteknikk? Kan du lande uten å kræsje?» «Hvor fort kan flyet stoppe opp?» «Nå stoppet du her. Kan du greie deg med enda mindre del av rullebanen?» «Kan flyet ditt stanse på andre måter enn det du gjorde nå?» Eksempel 14 Svaiende tre Hvem kan renne bakken ned og svaie som et grantre i vind? Eksempel 15 Snøball på hodet Barna renner utfor med snøball på hodet, og forsøker å stå så stille at snøballen ikke faller av.

11 Eksempel 16 Merkebann i sikksakk Merkeband for eksempel røde til høyre og blå til venstre, legges i sikksakk nedover bakken, men slik at de danner en korridor. Bredden på korridoren bør være ca. 3 meter, og avstanden mellom merkebandene i fall-linja bør være ca. 4 meter. Barna får et rødt og et blått merkeband i henholdsvis høyre og venstre hand. Stå gjennom korridoren i plog, len det til siden og hils med «rød hand» nor rødt merke og «blå hand» mot blått merke. Stå på samme måten, men med stadig større fart. Etter hvert kan korridoren utvides både i bredden og lengden slik at svingene blir større. Eksempel 17 Et fly går inn for landing En rullebane markeres med kvister. Barna er flyvemaskiner. Med armene rett ut til siden går de inn for landing. Land med minst mulig bremselengde Raskere innflygning, oppbremsing, ny oppstarting og deretter bremsing. Varier med et lite hopp ved inngangen til rullebanen.

12 Timeprogram for førskolealder Leksjon 6 Terreng og aktivitet Hensikt med aktiviteten Arbeid med aktiviteten/oppgaver Orgeltramp, (side 93 i boken og eksempel 18 i dokumentet) Slalåm Tråkk til et spor i slake buer, Tråkk det indre sporet godt nes lik at sporene til sammen får form som en kjelkebane. Sett gjerne rokkeringer mellom svingene. Snøplog, side 154 i boken og eksempel 19 i dokumentet) Bremse Prøv å holde sporet slik at barna greier å styre skiene. «Hvem kan kjøre denne slalåmløypa med størst fart?» «Hvem kan kjøre snøplog?» Vet noen hvordan ei snøskrape brøyter?» «Kjør først snøplog» Utvid veien med skrapa, først til den ene sida og så til den andre.» Hvem greier å kjøre plog i virkelig god fart?» Hopp, side 141 i boken og eksempel 20 i dokumentet) Varier størrelsen på hoppene slik at utfordringen blir variert. Lag en hopplåm av enkle hopp med minst 6 m avstand. Neieland og hoppeland, (side 154 og eksempel 21 i dokumentet) Alle barna på toppen av bakken med skiene i plogstilling. Syng: «Jeg gikk meg over sjø og land.» Lag rytmiske neie- og hoppebevegelser. Syng en gang til. Alle ploger nedover bakken og gjentar bevegelsene i takt med sangen. Kan også gjøres i formasjon. En fremst, deretter to i neste rekke, tre osv.

13 Eksempel 18 Orgeltramp Orgeltramp kan med fordel kombineres med kuler og staup ved at en legger en på hver side som avslutning. De bør sjølsagt ha forskjellig vanskelighetsgrad. Eksempel 19 Snøplog Vekselvis smale og breie porter som setter i bakkens fallinje: Kjør rett utfor i de smale portene, og press bakskiene ut mot staurene i de breie portene! To og to renner etter hverandre. Den bakerste forsøker å holde nøyaktig samme avstand til den første. Dersom vi setter to eller flere like porter ved siden av hverandre, kan barna forsøke å kjøre nøyaktig ved siden av hverandre.

14 Eksempel 20 Hopp Ingen ting i skileiken er mer engasjerende enn hopp. Å hoppe er så spennende! At hoppkanten nærmer seg, og at det uungåelig må føre til en liten tur i lufta, er for barna en slik opplevelse at de vil ha den om og om igjen. Dette utnytter vi sjølvsagt maksimalt på vinterleikeplassen. Siden mye forventningsspenning ligger i tilløpet, og siden mange barn utvikler sidyktigheten mer gjennom å komme seg opp og ta fart igjen enn de gjør i sjølve rettet utfor hoppet. Barn vil gjerne prøve hoppbakken lenge før de har balanse til å utføre hopp i vanlig forstand. De får da øving i å falle og i å reise seg, delærer å slå seg litt, og de lærer å sette balanseevnen på prøve, ikke minst når de skal lande og stoppe. Eksempel 21 Neieland og hoppeland (Jeg gikk meg over sjø og land) Kjør i plog og lag tydelige neiebevegelser rytmisk etter sangen. Det samme men med små hopp.