BALL: ffi"treneren. UTGITT AVz <1*Q, .a! .-!-/ lr.r-tgs6 -/5

Transkript

1 BALL: ffi"treneren UTGITT AVz.a! -/5.-!-/ <1*Q, lr.r-tgs6

2 TIL TRENERE OG LAGLEDERE,q0-PROGRAMMET ER KOMMET Planlegger klubben din : i lapet av vdren eller sommeren Kontakt oss. Vdre tilbud gjelder alle nivaer og alderstrinn. Vire reisemdl er: Kontalt oss for deltagelse i falgende fotballturneringer: [RtDIRtKSHAVN effiaae NORRESUNDBY '7 '90 WATTORD, ENCTAND ;.s. os?;,^ a\2 \ t^ m. HAARLEM cup 1990 ^9 +!r1 't eol' r:+ r v fsji Mysen RETSEBYRA a/s [ i39 ';"ii? HAARIEM, NIDERIAND samt mange flere

3 rg)reauu- :TRENEN Nr.2 mai 1990 UTGITI AV NORSK FOTBALL-TRENERFORENING Annon*i NFI addinistr6jden a a2 lrder: ANDERS F,/EGRI. Tronliku, 54, 1500 MOSS, G), (pO Nslled.r EGIL OLSEN, Gautavn. 57,03?2 OSLO 3, G), (pO Tillrlslede.. NIIS SVERRE HAUC, Rugdv!.4, 36?0 Notodde., (a), 12749(pt Otononileder: RUNE TITLESTAD Vllhauvn. 3b, l412 SOFIEMYR {a), (pt Intoleder:ARNFINN INGJERD, Sloylerll.e 5,6065 Ulsr.invik, 070-l I 866(pO, 12000(a) ENROLLEI FORANDRINC s. 6 UTVIKLING AV HURTIGHETS- EGENSKAPER s.23 SAMHANDLING, VEIEN TIL SUKSESS s.,7 TRENEREN ER TRENER-LEDER - s. 8 TRENEREN'S LEDERROLLE -ET LITE PAAKTET omrade s.9 SLIK PRESIDENTEN SER DET SLIK INGVAR SER DET VI SKAL BRYTE BARIERER - SIDEBACKEN A! EeilOls.n s.l0 s.ll SLIK JOBBER JEG - -.:::: s. l8 HURTIGHET OG UTHOLDENHET I TALENTUTVIKLINGEN _ s.21 FOTBALLSPELARAR OG LOPSTRENING s.22 KEEPERJOBBEN STORRE ENN DU TROR s.25. OVELSER. OVERLAPPING MED CUTTELAG. OM DOPING s.28 s.30 1 wa: ELI LANDSEM. Ktkerudvn.50, l4?3 Sk rer, (p, 2, rad: BREDE SKISTAD, (p4 GUNNAR MARTIN KJENNER, Noid@gl. 2, 0505 OSLO 5, 90 RUNE TITLESTAD/ ES?EN JOHANSEN NFI c/o Skeid GEfsen, Poslbok 5, 04090s1o4, "FOTDALLTRDNEREN's" ADMINISTRASJON ARNFINN INGJERD, $oybdsa 5, 6065 Ulsreinvik, I 866(pr), (.) FORSIDE: Gu.nar Halle,!SI( os Norge. (Folo: Jan Tom6 Esp dal, Ato6lus Kongensgt. 25, 1500 MOSS TRY(TIIOS: VIKETRYKKAS,6065 UI,STEINVIK UTGIvEISESPLAN Nr. 3, mannllnt 10.8., uteis 10.9 Nr. 4. manglrist L l 1.. utsis L l2 STA PA. BJORN! Talentutvikler i Fotbalforbundet i NFF, B.jom Hansen har hostet storm: -D t er et grovt misforhold mellom de ambisjoner spileme gir ut rykk for og de krav spilleme setter til seg selv. Hansen har ertet pe $g flere spillere i Rosenborg BK etter at han har pipekt manglende sammenheng molom uttrykte anbisjoner og holdninger. Tidlieere har Hansen konmet med en tilsvarende kritikk til fotball-sdillere senerelt. Vi kjenner alle typ n; spil ren som sier han vil bli si god, men som ikke er i stand til A ta konsekvensen av det. Denne typen finner vi pa ale niveer og langt nedover i alderskla-csen, "Lokal-tarzaner" kaller Hansen slike spillere pe seniornive, spillere som oppnar stor status i lokalmiljoet og som liker denne statusen se godt at pratet deres om a sa$e, bare blir med pratet. Tord crips viktigsle bidrag til norsk fotball i sin korte periode som langlagssjef, var e sette fart pa sbrre-krav"debatlen. NFF har forsokt e folge opp, noe HaN ns utspill understreker, men er vi like flinke pa klubbniva til a pepeke dette misforholdet me om ambisjoner og holdninger? Mener vi noe med spillerutvikling og et hgyere nive, ma vi ta denne kampen i hve( vart miljo. Hvorfor kan ikke lotball"spilleren ha sin daglige time med terping pe pasning, mottak, finter og vendinger? Slik for eksempel hdndball-jentene giorl Sa bare fortsett Bjom Hansen, i fortelle enkle sannheter for alle "lokale taraned, i fotball-norge. Du blir ikke populer pe den maten, men du vil gjore en god jobb for fotballen. ACENTFOR.FOIIAILTRTNEREN, Dannark Cld Niolaisn, DFIS Sie.igq Ceft PeNon, SFI

4 Kjrere trenerkollega! ld npe beptnne ne,l noen ro'"n!l" a nn fin A landlag nt oletir ti,lcs,*,re ne't; h?'kric\ in?gatip orddas Unier Ins;at Stadhein s ledelse ser det ut som on det filmo dipe arbe l ned d bgge tten pa sten opp at et holere inicrqaionah Nvd er eo.lr igang L 'ndiq slctkcrc tinn?r' holdnine. os enollcnsu holdnins b) 8d pa tra rdpsnc letdizhc' ter y'nes A giennonryrc den utriklingsprosessen xon nd ior' esdt. Vdre6 resultater os ikke minst hwrdon rcsultatener or debatter som er dvgjorekde Ior fohalbn: posbjon og utvik' innddd. rtdcr godl I aos' alleon:le 'pill?rp trc?rp l&lerc tkg idag og imoryen. Ndr N.F.T deltat i ulike fon ncn e ii 'tsrre,topararer rund! A'landslagel UkkP til I sitt ti'lery saitip ;p ',ctfundcn aryuncnasion a dct hrgbphg A kua e a'rbeid.,t iandstager er lofto Pn: nageskip rom a e kan konsiatelc airi bhr ri as t ckt oe hcltdnin+. slik Ii\elletIekr.,ah bak, os ".'n brotrer wi not llpt lelle, ndl 'on liqqpr i var ved serie-diskusionen i Bodo. ut rt k ti ns oi lorbpdting uv Iatballdrcten het i bndct Sesongen igong Trcnercn som ledel Scsonpea dehg ilang. ued \P\ong ^enps i tlpr e Det er alment aksepen at i tenerrollen ligger det ogsa en 'anm nhenedcn rudisjonellp!?\onecn sonlordc llpst? nter slor ag tiktig kdet lunk'iotl Dct \Akm nakgc ko egapr "os fra ultino april til nedb oktobet. For nange klubbel, spiuere son aiptcver der "anne:"njpg hat Sjot! dp *enpr" dt nemlig t,enere iar doe hatdntn \lu P kanpet og lu?inqer wpn at leiitlunksionen etterhvet blir t'ikigerc' van:keligere og tiennontort i I?r? p?no,lel a Prcde Denn? fo enecls?n av mer tidkrevende enn lsr. Da rent tenings tekni:ke blin ofie den tadbjone e seso gen er nodventlig i,it steben etter den enklesle deten d ha kontroll over av en teners lotuaunk ninaheving. Det Afnne den notue dige bala sewng me on sioldelleerveletlegnpa kdelse i dcl norske sanlunn er el bplavninp a9 ht ile, mc on slnenwikk og net \pontant tpill ivnamua heprcp. DP! ct 4 be?rcp t Aontinut:rLig uryiklinq oe ncttom ienial beksnias oe ov?rskudd rpi?7lpdp og nellon forandrinp. giidis er det a!'a Alo o! klubbenp k'.'. ncl ko ektiv pavi/k ingogindirifule utrikling er vesenuige pro' 'oo ner il at soillcrrc pr. ukp. De? rim( nedjow at lpdct' b le n: I illin ge I e llerhv eft so n tenin gsme 4 gden o g k anpanta lle t oippawne bnde oaer fkvan! el oe dt ktalitct:ktst? ok?\ oker. Ti e Solberg uttalte i et intertu i viner at av ca- l0 'oeners tirii ne, op ner a' ntalmenn?\kp! i spilletdrutta blit unde. en ukpntteed?ninpsokworkcr hun raked rrcne panikk mer enn Ddritknnp"nul4hct. DPn? tor lcg ct ttt[ tigc ptoblen a ganga pr. uk. De c \4tde' di dp! varla nlenalt sli^on! d ' ttina;r bade n;d hpnry til ftcnautddnnelren os ntu klub' tre e leknikk hrot konsentrationen mate wwe pa tupp heb bene rwlercr auettebe ar lrenere. lreningsokte. Da var clel leuerc med de rent ffsiske oktene Mens vi er ime pa bdzransvar for oss rrenere, sd gav den hvar alankene kunnefrre vd ide derhen' Hvis vi aktepterer trapiske ulvkken pa <Scandinavian Stab meg en tsnkevekker at fotbdll er ner en konse\tras.ionsidrett enn en kondisiottsid' oxik ned hen:]i ril dera. Som trcnere pd ulike nivd hdt vi ofte rdt. at mah aldi kan utow fotbsll uten konsentasion og ei storr anvar for vdte utsvere i alike alde$grupper na i er tp oa rpi'crlil os fta rc ing lknin?jt:ir og kanpet yi nental skjerping, og at okt trcningsbelsning krever 6kt hile rid (I\itk og ps)kisk t. rkull? u ha cndd baletunns\totj n'n b?n tet uhk? ltunkonl'i^ttllpr' og et?th,ert?t d?! len d bh bor v,prc,n.d t len loalvurde ngpn 'on nd pdgd konxnue is <;inerb pa deie Jelat ogsd Her blir begrepet ruine lett noe dt vi oker lleningsme gdek og kampantalkt. Ndr vi sd san' negatit f;rdi vi kanskje blir ner orelladiske og-vanetenkendenenholder defie med det faktum at tenercns lededunksjon eierhvert som den ene reisen og sesongen folger den andre oket p.g.a det okte e gdtjenent klubbene pabgger spilkme, problemtit. Planlegging, Jorbercdeke, a6vdrsiolebe og sls erdetlettdfodaattreneryiemi ge et i il)ende utrikling bdde iendtikk i sienn )nlonngen av selve trun:portet til og fru' er med henqn innhollog utjorehe. stikkord lar ass selv, santtulig som det er viktise diskusions' En <snilbinternedtdnkepdlotbll forberulel\e er owr, og p m k te I ned sp i L Ie rs td'lbtl demed er det skapt oktc fatrcntuinger t sawl prestasjoner son underholdningstedien pa dejarskje igefotba banel La N.F.F.'S mgasiement ilotbauhw agen o'5 rpnch ' Iirtp?,arc,pLllPrP litt nff lo" Pnn ilor' ta os' 5a t:r Forbundslinget i Bodo rcsullete ikke i \oe rytt se esystotl enaa tu'.et iftens oe lot'ok A avildnc vdrc spillct' fit SMet i N.F.T. sikk hele tiden inot Jorslaget og,l nener at ri 'bdde n?r."r bpdp atj tang pnn ttor Dabbdtftiv?lig.h pn b;dro tit en s;ktig debatt ogsd i tiden lor ti get De ulike bine oelribune. oglobatl.1t4. blit en nrulh b' l^t ine intcr?$poryan\ajon ^ rajs ot ensa:jment t l"tbd cn' Jor fire klubb-karsererenn ti filktet latatbildc.t vil isp problensti i"ger i lotbaluphatt(n Sch on Llkkc til ned sesongen! N.f f. h^t op ln mr et en tnnre':eorganlatjon oe la* to,pnis rcr tolbatl,tenerc. ni ri og:a tere igp a \e lorhalli t et ion, perspekrit.agdlaaa,!dpiid' Ji'ku\iunet Anders Fegri

5 TRENER-SEMINAR I iorbindelse med Alagskampen Norge-Danmark arrangerer Norsk Fotbau-Tre_ Dedorening seninar p, Scandic Hotel i Trondheim onsdag 6. juni kl Progr6m: Orienrering fra landslagstrener om opplegget for kamp n Trererlorum - en miljofaktor og pedriver i klubbutviklingen. Ved Jarl Torske, Sunndal Muligheter for b spisning pe Scandic Hotel Norge A. - Danmark A. L rkendal Pris: NFl-medlenner kr. 75,-. Ikke-rnedlemmer kr. 150,- Pimefdingf Innen Ljuni til NFT-adninistrasjonen pe if N Fl er behjelpelg med 6 'kafle billerler ril kampen. Neste trener-seminar i NFT-regi vil bli arrangert i forbindelse med Alandskamp n Norge-Sverige i Stavanger 22. august. NFT-A$mote 1990 vil bli awiklet i forbindelse med cuplinalehelgen l9-21. oktober i Oslo. Santidig vit det bli fagseminar som i [or. Forsinket Dette nummer av FOTBALLTRENE- REN er et par uker foninket. Influensa hos redaktoren og stress anikkel-forfattere for serieslai ma ta skylda for dette. Vi bektager. Har du betalt? Om lag 150 av vere mediemmer h3r enni ikke betak kontigenten i Trenerforeningen for Er du en av dem? Sjekk regningsbunken og leit etter brevet fra NFT. Hvis du er usikker pa hvorvidt du har betalt eller ikke, sa kan du ringe administrasjonen lor e avklaie det. Om du vel at duikke har betalt, men ikke finnergiro n, se kan du lage din egen giro og overfor kr. 300,- til konto TRENERLISTEN Hensikten med en henerliste er i giore det l ttere for klubbledere e komme i kontakt med no6ke fotballtrenere. Listen distribueres til alle klubbene i de tr overste divisjonene, og alle andre fir fritt tilgang til listen ved e henvende seg til NFT-administrasjoaen. Det du skal gjore for i komme med pi trercrlisten, er e fylle ut slippen under, og sende den til NFT-administrasjonen innen l. august, og listetr sendes L4ubbene fa dager inn i august. Fylles ut at NFT-medlemmer som er ledige for nye oppdrag i Navn: Adresse: ALCer: Telefon: sbte klubb Holeste divisjon for tdliryre trener jobh Fotballutdannelse: Flyttbar: JoE NeiE Onsker ogsdtreneiobb i utlandet: JaE NeiE Sendes ll NFT, c/o Skeid, Boks 5, Grefsen 0409 OSLO 4 lnne

6 En rolle i forandring Fotball-treneren er ikke det han var. Han er blitt trener seg, i alle fall pi melig hoyt nivi, i spillerutvikling, i spillerens karriereplanlegging, talent- noe lanst mer, For 6esto tren rjobben i e lede treningsaktivite-utviklingten, organisere laget og ta ut de 11 som skulle starte i anlegg og sa videre. i klubbkulturer, i organisasjonsutvikling, neste kamp. I dag engasjerer den ansvarsbevisste I pnksis vil snu$jonen Av Arnfinn Ingierd oi klubben oiic likclel Fagmarnen r tretrcien son set pd sin.lobb son et lag. og bcgrun.er alt med hla ha! gioi Den fotballfaglise dclcn a! jobben { iortsatr ut ftr fagligc lurderi.gei. Han vel hva han vil den vikligste. men i dcn nye trene ollen biuk* og hlordan ban skalfeddilrenl faglig, men rrcn{en sio lbtbdlfaglige kompdanse som mislykkes ofte fordi han ikke ka. e.eajete erunnlag for e cngasjere eg iklubbe.s lotalc O-@ spillefte tilslrckkclig. Han er avheryis av spilleie ned ambnjonei roi e lykks. utlikline og spillerens utvikling son badc spil- Treneteogspilleneddlei ncdsilt.delilsi Ln dik ulvikling dl la konsckvenser ior, skape sportllige resultatcr. og den valgte Fagmannei ofte lilt lung og kjedelig. nen trcneruldannelscn. De ledet faglige sidene i ledeiscn nedsilt,dellilson oftestsiokononi, for spillerened ambisjoner si er ban ofte fenetrolle nil A store plbs i morgendagcns admin,stnsjo., rnlcgg og airansemcnt. Kon popullir loidi de hu ha! en trener soe er ; sckvenrn er a1 ingen sei oe er opptalt a! ln annen konsekven! kan bli a1 treneiiollen helheten ellcr namdda.i de bcst klubben llr splittesilo eltcrcngelskmodell, medenmam_ tlubbledclsen ansvai for helheten sahnen netl g$ son haranslxrel lor del ncsteogen coach lrenercn. Jfr. artikkel til Nih Ame Eggcn on Pcdagogen er opptalt mcd prcsesse. og de son lai scg av det folballlcknilte i den enkelte fodoldene i Rosenbo4 BK tii nesle side. A gruppepsykologiske forhold. Han vet ikke bell belisstgjoiehvordan detreleamarbeidel funge_ hlor hao vil, mcn han er flink til n skapt l). neft tiencre mener de1 er cn rett al vi rer og id clt sen bor lungcrc, er senhlt for siluasjonq son etler boka vil giknng. Han er ncd lolbanfaglig kompetanse bruker dennc klima i klubbddften og for klubbkulturen. I pesonlig lite kadsmatisk og bruker seg selv i utviklingcn av klubben. Mangc lederederimot ans llclsedase. mn det ogse lor begge paner lrten grad. er skeptiske. De mener d trenerne skal 1rcn og!&re vikdg a diskutre delle tsmarbodet. Pedagogen leder tunge, rnen pa papirel lercrike lieninger. Spilleme gruei seg litt 1il teningede ledernc lede. Ar trcneren skal engajcrc seg bredt i klubbaibe'det, opplevei mange son noe Hva gior vi ut av trenerrollen? lordi dc er sl krevende og scr fram til kampcn pi soidag fordi de skal da bare spille trucnde. De bcsle ledeine derimol ser ikke I tillesg til de. iollc!i hai i forhold lil delte som noc problem. og vil gjene brukc ledelscn i klubben,crdetsentraxlbelisstgjoa lre.*cns kompelanse i sporlnllsom bujeftdne. ldninistiasjon, organsisas.jon, anlesg oc pi baneo. Ogsl her er dct store individlelle Han bu der sliifi travell. Han vil skape hva viog klubbcnleggeriiollcn somlrencr ute fonkjeller. Ettei nin ncning kan vi i grove ufikling pii nange felt inm lagd pe koil tid. I trekk og rcil teoretisk skillenellon fen ulikc lilleeg engasjerei hrn seg vold6ont i klubbats Hvaer god ledelse? bcidet ogsii. Han selter i gang velnenteoghler Ledels er ltsl en sentral del i den nye ior s g posidle pros.jckt i osl og vest. ncn har tre.etrollcn, fren hva er ledelle? Slik jeg opp_ En snillog on&icngelig trcner som &ior lite ikke rid til A sluttforc nei enn halvpx cn av laltcr god ledehe. kan lolgende dcfilisjon si ur a!iobben. Han $tter i gang en ellc! annen.ocon ledelseilrcncrolle.: fomuttis aktivilel, heht spill nol lo mrl Han Opprureren skaper strcss iblant spillerne og i God ledelscr e skap en visjon. oe v d t gliper ikke inn i spillet. sktilrteten styrer seg klubben, ner han kan ogse legge grunnlagcl organiscrc, planle8se, stinulere og kotri_ tor urvikling cu* at hm hai di ut a! scg sclv. gerc lnksomhelen vil ledeen ullikle og Aktilite$ledeien skaper ingen konilikler spiuern og klubben ' og rch1 dcitn. Han hai lrigiore resuser dl maklinal irnsats for a eller sl!c!s. De1 cr ro i leircn. Han er ll)nge sapass maige fto at.oen lrl kunne 8ro opp *keliggtore!qonen. popul r hos spillcne foidide iar spiuc folball Dcn likligstc rcssu6en i lirkcliei4onngen av os fordi de1 { lile mas om ulvikling og ham Opproreren kan s1t lag. nen han la seg!isjoncn, cr menneskene i orsanitaslooen. sang. Nar bpene konner i 6k rctketelse. u ikkerid tild gni dybden pe detal.jeneogcrikke harakliviteislederen lite a setic inn ennendin- t,ilnodig nok tila la spillemc bli trygg og god ' roc for han iinner pil noe n)tt. Rolle i klubber Dct$store foaktcllcl tn klubb tilklubbog lra trener lillrencr pl den rolle treneren hai I klubben. ldecltsexbor klubbcnlungereretleft reamrbeid cttr tolgeode modclli (D tt/!-g_) L=Lcdcr S=Spiller Ingen avos trcnuc vilpalte l00t; tilnoco Et vinncnde vesen. gierne finl kledd oe med a! disse fen rypenc son hererbeskrcvct. ncn nange eodc hitloder pi lager. Er alldd isodt som cn rcorclisk nodell lil belrslgtoing ofr humor, sprer glede og trivsel rddl seg og det var trcncrotle kln nodellen verc nyui8. blirrarlt godslemningispillenioppcn. Den Fdekte lrcncr!n kunne la opp t scg Xa*matikcrcn hur rcm ofkst cn solid spil trckk fia badc tktilile$lederen. karismatikc lerbakgrunn oghlln eroftecnviinertype. Men ren. t8manncn, pcdagogen opprorcrcn. Og han cr folballfaslis tynn og vil bli alslon i han kan vckslemellomde ulike trpe.eaheter lopela! sesongen. Ntuhpenekonncrharhan litc i selte inn anncl ein sin egcn pmonlise Hlilken trenenypc cr sii du? Delkanjo vdn karisna, nen dct kan ogsd nocn gxnger! t et nyltis sporsnll i slat Pe rl cscn b visst&ioring.

7 Samhandling, veien til suksess Jeg skal i det folgende komme er aperb3rt for fotballspillet, og en slik overfotuar og uttfykt Minimum i cn slik med noen betraktninger i stikkordsform om den fotballlilossjonen Roserborg. rolielordelins. naltenkningjennomsyrer hele organisa- struktur er spillesril, filosofi og ofiske overbyggning vi har for b) Resuhahel me alhid ver et produki av prcstasjonsforbedring. 7. Motivasjon virksomheten i Rosenborg Ballklubb. Artikkelen er et utdrag ay Rosenborgjobber vi ul lra at den viktigsre c) Viskal verc folkelig. Drivkraf@ i prosesscn er moti\'asjon. I et foredrag jeg holdt i forkant av Det er viklig at hele klubben er enige i motivasion er a vere en del ay el samhandlmgsmonster som fungerer, det gtelder i Forbundstinset i Bodo og bevisstgiort innholdetipkt. a, b ogc. spiller pe banen og i klubben for ovrig 3, Prosessen Viktigat man foler at man iykkessammen Mel er viklig, men aller vikligsler pfosessen ellef veicn rno!malet. Det rna inn omriide som man har nuligheter for e med andre, og at man har sin rolle pa et arbeides holdninger slik at en kan glede lykkes pe. seg over prosessen. Hvisdu ikke kan glede deg over prosessen, kan du ikke glede deg 8. Selvtillit nnr mtlet er nedd - og du nir detsannsynligvis ikke. Det er en forutsetning at du har tenkning kommer selwiliit. Selvtillir cr I forlengelsen av den type motivasjons- en indreglede av A vare pe vei mot rnelel, nodv ndig for a v re kre{tiv. Umuq e del vil si e spille folball. skremme noen til a vere kreativ. Selvrillir Tradisjon, overforing av kuonskap og er noe man tar. Det er summen av alle de terdigheter ma giennonsyre hele organisasjonen. Noen ma kjenne veicn. rollen man er san dl a lose. Selvlillit er positive opplevelser man har hatt i den Deler viklig at alle som har betydring knyttel til situasjonen man er rrygg i og lor fesullalene (og det er de fleslc), er med i behersker. Denn selvlilliten vil viskes ut prossen. Hvis noen holdes utenfor prosessen, vil de ubeyisst arbeide mor organha- ikk behersker. hvis man blir satt i nye situasjoner man sjoren og dets mal og dets kultur. 9. Flyt-sone-modellen 4. Planlegging Flyl-sone-modellen inneberer ar alle i Av Nils Arne Eggen Prosessen ma starle med en plan. Man organisarjonen fir udordringer i forhold mi vite hvor man er, hvor rnan skal og til sine beslc egenskaper, da blir vi ogsa hvor man har verl. Men det brukesom gode til det vi for var dirlige til. Det ma 1. Rosenborg som bedrift oftest for mye tid og krefte. pa planprosessen. Og selv planprosessen er vanligvis sjonskfav og ferdigheter hvis ikke vil der altsd vere sammenheng mellom presta- I Rosenbofg er det allmen anerkjent at klubben cr en bedrift i underholdnings langt fra na-siluaioren. En kort, lilen plan man forvargod ril blidefligere. Din viktigsle oppgaver a holde de andre i flyt bfansjen, og at vi <oppforer, oss som en fra A til A i store lrekk i en ovenkuelig bedrifi ved kjop og salg av tjenester. Det tidsramm er nok, og si bruker man krefter pa na-situasjonen. ansvar ior A utfordre sine nedafbeidere, sonen. Hver og en i organisasjonen har viktigstei denneerkjennelse er at ensponsoravtale innebsrer et ansvar for samarbeid medsponsorer ognoc langt merenn 5. Rollefordeling det vil si holdc hvemrdre i flyt-sonensalg rv reklameplakater. V;stiller opp for Rolien til den enkehe ier slik organisa 10. Problem (utfordringer) sponsorcne, deskal vite at de fir noe igjen. Problemer er noe positivt, konflikter VAft viktigst produkl er de 1l ute pa a- bevisstgigres ogsi. Viktig a ta detle som en udordring. b. aksepteres Pfoblern og konflikler na loses pe hvest Et annet moment er at Rosenborg bruker pengene i Trondheim-rcgionen, og er Derte gielder for spillerne i lager og for muligniva, i.eks. mellom tospillere. dermed en del av omselningsspilralen i penonene i orpnisasjonen for ovrig. Rollen mi vere gjennkjennbaf for en selv og Trcreren er ogsa en fotball-leder. Hans 11. Fotball-lederen nermiljoet. andre- En 2, Mel slik follefordel;ngs-pfosess blif viktigsle oppgaver e pevirke lil at punklene 2 lil l0 cr i gang, at prosessen lil man aldri ferdig med. Den er alltid i a) I Rosenborg sellcs offensive, kreative, ulvikling. samhandling erigang. Den leder og trener konstruktive mal. Dette innebarer ar vi som ikke kan innrommeal en spiller eller gtu pa banen pdmdt fof a lase mel i 6. Struktur en medarbeider kan sin rotle bedre enn steden for pdm rt i bindre mobtanderne i Punktene I til 5 over manifisteres i en han, e. ingen leder. Menlederen mekunne d score mel. Vi vil bli besr i klaft av oss struktur. Det erviktigatman harenstruklur i klubben som er helheten best av alle. selv, ikkemed Agjore andrederuge. Dette kjent,gjennkjennba.,

8 Theneren er trener-leder Trenerrollen inneholder tlare paralleller lil og lik- innerforledelseav engrupp idrettsutgvere. "Likhehetspunkter med lederrollen slik den er definert tene mellom lederskap i neringslivet og trenerollen innenfor ledelsesteori og praliisk lederskap. er sliende" (Instefiord 1988 s'10) De prinsipp r som idag gielder for rnoderne Fotballtrenerens ansvar for lagets sportslige resulledelseiv private bedrifter, offenilige institusjoner later, er i prinsippet lik bedriftslederens ansvar for og frivillige organisasjoner, har like stor gyldighet bedriftensgkonomiskeresultater. Av Svein-Erik Figved De skal begge sorge lor at ledelsen sammen med de ansatt eller spillorne, skal produsere positive resultat r og ne sine oppsate mal. Bede Lars Arnesson og W. Railo har unders.reket d n stor likh ten mellom led rsbp i neringslivet og i idretten. Railo bruker begrepet "coachinp' om den nye formen for lederskap. Denne klare parallellen mellom lederskap i neringslivet og i idretten vil ogsi vare utgangspunktet for "trenerledet- modellen. Den nordiske trenereo er i praksis en <trenerleder,,, og det er dette jeg ne vil utdype og b grunne. Treneren som produsent, administrator, entrepenor og integrator. Denne modellon bygger pt dol prinsipp at enhver organisasjon v matte dekke f@lgende fire l d lsesroller. Disse kaller Adizes for: l. Produs nt-rollen 2, Administrator-rolen 3. Entrep nor-rollen 4.lntegmtor-roll n NAr jeg ne skal analls re treneren som led r viljeg ta utgangspunkt i disse 4 ledef funksjonens produsenl, administrator, entrepenor og nl grator. l. Produs nrro en(p)l En trener skal skape resultater. Han skal solge for e fe dng giort og me derfor vise handlekraft. Han skal samtidig sette opp mel og jobbe bevist not disso malene. Det e kunne prioritere viss handlingsaltemativer, e vete de dktige tingene med Enke pe neleq er en av trenerens viktigste oppgaver. Deite forutsetter at trener n besitter gode fagkunnskaper om de ulike sidene ved fotball og trcning. I denne funksjonen er treneren fagvileren. Han me sifi,: med god innsikt i rclevante fagomrader som treningslere, fotballtekdkk, taktikk, treningspladegging, sogiologi, p6ykologi osv. ntreneren er den p rson som pa bakgrunn av sin faglige vit n er ansvarlig for optimeringen av idrettsfolkenes idretts- Festasjoner." (Heinenann 1980). 2. Administrator-rollen (A): Treneren skal legge opp til et system som skal sorge for at man oppnar (P) d\s. sine mil, pe en effektiv mete. Dette inneberer at treneren har ansvar for e phnlegge, organisere, koordinere og kotrtrol_ lere alle de ulik delene av <fotballageb' som system: trening, moter, spillelsamta- Han har ansvar for at dette systemet fungerer. Regler, instruh r, planer me se! t s opp. "Administratoren er en m dar_ b ider som har foling med alle delaljer." (Adizes 1980s.29) Trenoren me vare systematrsk og detaljoriente( pa en slik mrte at han har full ovenik! over hele s,stemet. Produsentfirnkjonen sorger for effektivitet, mens administrator-funksjorcn sikrer systemstikken. Treneren me vare i stand til e administrer et syslem og sorge for at sys_ t met ogsa produser r d onskede resullal r. 3. "En god leder skal kunne mer enn A produsere resultater og sorge lbr ai andre produserer, Han skal ogsa vere entr penor, kunne sette nye ting igang, slik at organisasjon n r istand til A t passe seg forandringer i samfunnet. " (Adizes 1980 s.40). Pe samm mite me treneren ogse dekke enreprenor-funksjonen. Han m, ver villig til A tenke nytt og salre pe nye l@sninger for laget sitt. Det er ikke nok e bare administf re systemet, treneren me ogse vere kreativ og risikovillig. Treneren som ikke er vilig dl e ta sjanser, vil stiwe i sift tradisjonell oppfatninger. Dot e tilparse seg til nye spinestiler og nyo oppfatning om trening, er en av trenerens viktigste funksjoner. En enlrcprenor-troner amlyserc l,endenser i spillestiler ho6 fiemtredende lag nye treningsprinsipper for teknikktrening, ulike metoder for mental trening o6v. med tanke Fi selv e omsetto dene til hadling i sitt get lag. Han analyserer ogsa sitt eget lag og sine egn spilleres sterke og svake sider, og bestemmer hva som bor gjores for e best mulig mot utfordringer og trussler fra molstanderne. 4.Integator-ro n0): "En god l der skal bye p opp et team av menn sker som soryes for kontinuiteten.' (Adizes 1980 s.53) Troneren har ansvar for 6 fe enkeltspillere dl e fungere sammen som et lag. Det e skape hgend og team-folelse er en viktrg forutsetning for felles mebppne he. Spileme skal ha en felles glod og motivasjon som resulterer i et konstruktivtogposit tsanarbeid. Treneren me kunne klaro e integrer ulike menn sker. Han me forsoke e fa systemet til A fungere ut ifra et menneskeligt slnspunkt. I integratoffunksjonen mi tren ren varc istand til e lltte til spillerne, integrere deres id er til en felles plan og fa alle spilleme til e sanle seg om denn. w. Railos ncoaching'bogrep dekker denne integrasjonsrollen. En god coach

9 skai blanl annel "forsterke samspillet og hgenden og arbeide aktivt med utovernes selvrillil." (w. Railo 1989 s. 212) Treneren md kunne kla.e e integrefe ulike menneskcr. Han me forsoke fe syslemet dl a fungere ut ifra et menneskeligt synspunkt. I integrator-funksjonen mn tueneren v rc istand lil A lytle til spillerne, integrere deres ideer til en felles plan og fa ale spillerne dl a samle seg om denne, W. Railos "coaching-b gr p dekker denne integrasjonsrollen. En god coach skal blant annet "forslerke samspiilet og hgenden og arbeide aklivt med utoverneselvlillil." (W. Railo 1989s.212) lk I dir kte tilknytning til gjennomforingen av disse grunnleggende prosess ne og hovedfunksjonene, rne treneren sorge for e ufofe et rekke konkrete oppgaver og gtorernil. Detie omfatter smi og store oppgaver intrenfor de ulike prosessene og tunksjotrene som lleks. planlegge den enkelte treningsokt, fore fremmoteoversikt, giennomfore spillemoter, planlegge neste kamps taktikk, lose konllikter osv- Treneren forvenles e vare operativ store deler av tiden. Innenfor Adizes terminologi skal han produsere beslutninger og skape resultater i et sett. Detle produksjonspresset kan v r tungt d mote og santidig tidkrevende. D t vil v re umulig innenfbrammene av denne aftikkel i gi i detalj pe disse konkete, dagligdagse oppgaver og gjoremil som lreneren forventes a 1!16, men dc utgjor en vesendig del av hans arbeid. De er pa nange meter s lve realiseringen av de grunnleggende pros$$ne og hovedf unkjonene. De viktigste oppgave-ornradene vil vere: - trening - kamper - ledefe - sloteapparat - familie - arbeidsgiver - klubb -spillere - skole Adizes sier selv i sin modell at ingen ledere kan selv utfylle alle disse rolene like godl. Losnirgen blir e bygge opp et lederteam som til sammen kan dekke alle disse fire rollene. Detteer denideellelosningen. I praksis vil d n enkelte tener sitle igjen <Trenerleder>-modellen med ansvar for stort setl alle dirse rollenc. Den folgende modeilen Del forventes at han efektivt produserer oppsummerer hvilke ulike typer av lederansvar <treneriedered forventes resultater og nar klubb ns Inel samtidig som han giennom a dekke innenfor systematisk planlegging, det administrative styringssystemet "laget,. organisering og koordinering admi Han har et betydelig ansvar fo. nistrerer lagei, a sette analyserer og tenker nye igang grunnleggende prosesser, losninger pe dekke kort og lang sentrale funksjoner, samt utfofe en rekke sikt, og til slutt fir hget til e fungere smrnen sma som et team. og srore oppgaver. Ansva somrddener store og betydningsfulle. De er tidkrevende og omfaf tendc. Det er utifn denne modellen riktig '* /\ /^3 / i!li///4 i,v" ; \? \' d hevde at den nordiske trenerrcllen inneber r i praksis ansvar for omfanende lederoppgaver. Den nordiske folballtreneren r en <lrenerl der,'. Dersom dette lederaosvarel skal kunne folges opp pa en optimal mate slik at spillcrne og lreneren nar sine mel foru(setter dette en vi\s grad av overblikk og kontroll. "Trenerlederen" ma benytb en arbeidsmelodikk som sikrer al disse ansvarsomridene blir fulgt opp og ivaretrtt. '/l T11t //, /, 11 / Du na tkt bli forftjorc! Da ' Iitc f6r du ikal provcspillc for

10 Trenerens leder-rolle -et lite piaktet omrflde? Fe har storre irmllytels pa hgend, sosialt og psykologisk klima enn trmeren. Meten han trener og /edef laget pa er likeledes noksi avgiorende for dets prestasjoner. En trener med B- og C-kurs er godt skolert rent teoretisk pi det taktiske og treningsmessige omride. Mert hva med den samme treneren som leder? For - det er vel ingen som betviler at treneren utover vesentlige ledelsesfunksjone( i sin trenergieming? Det skulle vere nok i nevne stikkord som motivere, rose/rise, informere, kommunis re, irettes tte, megle, lose konflikter, beslutte, gi ordrer m.m. Maten disse ledelse,sfunksjonene blir utfort pa, influerer meget pi lagind og samarbeidet mellom trener og spillere samt mellom spilleme som er de som betf m st for lagets sportslise rqsultater. Av Tet'e Wahl (Denne artikkel er hentetfrufotba 2/83) Tidligere i bladet Fotba har man referert fta et fene$ minar i Danmark for D-trenerg hvor man bla. var opptatt av forskjellen pe au@rikr og demokratisk ledelse. Det er da ogse disse to l derstilene som blir mest omtalt nar man begynner A diskutere temaet. Ni skal ikkejeg ta opp kotrs kvensede av de to lederstiler her. Mer interessant del A spofie: Hvorfor er noen denaktutiske og andre atoriterc? Ne vil noen kanskje hevde at man b Jfde vsle <demo-itedl Jeg kan til dels vere enig ut fra det sla at l derstap t bor v re /ekrirell avhengig av sitursjon D. Men da bor det samtidig hvile pa dznotrdr6,ke grunnid&r - og ikke autoritere. For - jeg veger den pestand - de fleste fenere er.demoritere) ut fia etr utoriler grunnholdning. J g gjentar derfor spgrsm?f,et - hvorfor det er slik? NA er det sikkert mange arsaker. Mye skyldes ver samfirnnsmodell som er svart hierarkisk oppbygget med (autoritere?) autoriteter i toppen av pyamiden. Ellers kan nevnes at vi allo har gett mange er pe skolen, de fleste har trent under en autoriler trener, alle er vi preget av at de pe toppen visste best, fortalle oss hvordan, osv., og i enda sterkere grad gior dotte s g gteldende i arbeidslivet. Hva resultorer d tte i oir vi selv sitter pe "toppen"? Jo - belastet syn pe mennesket/spilleme som er negativt. Negatilt i den forstand at spilleme oppfattesom noen som ikke har alt for mye rede pa fotball, at de er late og vil slippe hardkjor, de lurer s g unna, sier minst mulig hvilket tas til inntekt for manglende interess (lonnskaper) og engasjement. Det er oft st ogse dodsens sti e pe t eks. spillermoter. Parudoksalt ok tas dette til inntekt lor og en bekreftehe pd at spi eme ni tvinges, styres, kontrollere: og naes med staf for at de skal le en fimelig innsas! Men, i og m d denne form for ledelse (autoriler), er vi inne i en ond sirkel hvor reneren forveksler ddd* og vikning.det oegative syn pa spilleme har fett kamkteren av en selsopp$llende profeti. NA skal jeg m d en gang legge til at mange trenere nok har provet ut fta en demokratisk giuntrtanke e fa spilere d e ta atrsvar, delta i diskusjoner, osv. Men hva oppleves annet enn skufrelser og passiviiet? Til dette er e si at vi ikke har provd nok. Bede spillere og trener trenger lang tid for a dlpasse seg den,.nye" lederstil n, ogjeg vil i forsettelsen ljste opp og konmentere trenereds l0 bud for grdog efektv ledebe av t lag: God^og effektiv ledels er: L A utlikle deg selv og spilleme! 2. A erkjenne at spilleme er en mye storfe r-essurs for lagets resultater enn du s lvl 3. A kjenne deg s lv - din styrke og dine s kheter! 4. A var tilgiedgelig og kommunisere m- ed spilleme! 5. A impircre og motivere spilleme til srmlet innsats! 6. A sette pris p, uenighet - det viser at spilleme er engasjertl 7. A la spillemo fa delta i prosessen med i &ss tte mrl og retdingslinjer for laget! 8. A la spilleme fe delia i viktige Qeslutninger! 9. A soke etter muligheter og konsentrere ressursene om dirse framfor e bse p_roblemer! 10. A sorge for tilftedsstilende styring og kontroll! l. A utvikle deg selv og spillem. Om du r L oller C-trener $er vi her ovedor problemet at egenutvikling i forn av kuls etc. ikke or se htl Det skyldes fo$t og frenrst manglende tilbud fra kets og forbund. Ntu vil t eks. NFF folge opp trercrutdannelsen med I -2 dagers minarer for treflere pe ale dve? I et samfunn i rivende utvikling er det skullende e vare vitne til de manglende /+-.

11 kuntilbud fra forbund og kr tser. Spesiell ner del llers i sanlunnet vrimler av etterutdanningstilbud. Ner det gjelder utvikling ay spillerne, et el sentralt stikkord revr,$lglrflxg./ Spilleme ma forsti hva vi vill Derfor kan jeg trygt anbefale mye fin teori fta B-kurset. Var ikke fedd for at noen kan synes del er for elementert- Det er det aldri! 2. A erkjenne at spilleme er en mye storre ressurs for lagets resultater enn du selv. Dette budet har en klar sammenheng med synet pa spillerne. Som trener bor du ha helt klart for deg at det er spilleme og bare de som kan omgtore lrening til resulbter pe banen. God og effektiv ledels er e sette verdifulle ting igang, og at de store resultater kun kar nas giennon aktivisering av spillernes resurs r bede fgr, under og etler trening og kamp. 3. A kjenn deg s lv - din styrke total mangelvare. Losningen p.i dette mi og dine svakheter. bli at spill rne me gis storre anledning til A Engod trener kjenner seg selv v d kodtakt med miljoet. Hatr er veken og aksep- delta i utformingen av sin eg tr situasjon. Jeg tror vi her har noe a lere av terer/ber om feedback fra spillerne pe sin landslagstreneren, v remate/sine handlinger. Han har ikke 6. A sette pris pa uenighet - det orerdleven tro pe sin egen t'etydning- Han kjenner bede sin slyrke og sine svakheter viser at spilleme er engasj rt. og aksepterer disse. Han skaper et miljo i Er spillerne likeglad, holder de sine sladig utvikling. Han vet at den ide lle meninger lbr seg selv. Den gode trener trener ikke eksisterer. Derfor innser han oppfordrer spilleme til e lale fritt. Men del belydning nav forskjeligelederstiler-v rcmelfj.l og samarbeid!.ilbakeviser eventuell kritikk, holder pe hjelper lite dersom han i neste omgang sitt eler trumper &iennon sin mening hver 4.,{. vrcre tilgiengelig og kornmunisere med spillerne. del av en losning, men en del av gang. Da er man som trener ikke lenger en Ikke los all problemene til spillerne. problemet!,,/rl oppmerksomt og la de snakke Lrt, r?lv Samartreid og uenighet hgr r sammen. om du har lgst deres problem lenge for de Det er en del av hverdagen. Dog skal vi er ferdige. Ofte har de mer pe hjertet enn vile at dersom uenigheten utvikl r seg til du innledningsvis fer inntsykk av- kof,flikl, se et en ljtlen rot klterc A hanskes Det laglden klubb som ikke sorger for ned enn en nal dlpe rutter! en eltektiv kommunikasjon, avskjerer seg 7. A la spilleme fa deha i prosessen med i fasts tte mal og ret- selv fra en lang rekke fordeler. Hvis laget stal fungere effektiv! me edhver spiller kjeone sin rolle og belydning for det samlede resultat. Og som lrener bor du Hovedoppgaven for enhver tr ner me ningslin&rr for laget. erkjenne at det er betydningsfullt e f, spillemes id6er f am. met effekli,v t s anaft eil planlegging, utfo- vere a fa fram bedfe / rrltater glennom relse, oppfolging og losning ay praktiske 5. A inspirere og motivere spillernetilsamleti rsats, arbeid. Det son serpreger en mdl- og problemer og konflikter i del daglige Jeg viger folgende pistandi,lalle spillerne er i utgangspunktet motiven"! Nir autoritetsorientert, er at: resultatrettet ledelsesform framfor en siluasjonen for mange trenere kan fortone - Treneren og spillerne samarbeider orn seg ennerledes, ma vi spgrre hvorfor? rnauormulering, resullatoppfolging og Et svar kan vere en fullsl,endig mangel problemlosning i stedet lor at lreneren pt kontroll over egen situasjon i en autori- ser del som sitt bord. 1 r ledet klubb med autoriter trener. - Treneren gir spilieme adgang ril den Resultaet kan lelt bli uforrnelle, restriktive grupperinger son benlater enhver kun infofmasjon som er codvendig" informasjon som onskes i stedet for a gi sjanse dl a krangle og pipeke f il og nanglor. Av den grunn syn s klubberd e vefe sett fra hans synspunkt for a giore "jobben". bcncrknlnser ril klubbcns - Treneren lar spillerne selv for su nil og planer for sin ger utvikling i stedet fbr i overole dem til e lrene mot mal han al ne har satt. - Tr neren prover a legge til rette for a skape l ring og personlig utvikling i d n daglige lrening i stedet for a l&re spillerne hvordan alt skal giores. - Treneren arerkjenner gode resultater og hjelper spillene dl e lere av sine feil i stedet for bare i belonne innsats og stmffe feil. 8. A h spilleme fi delta i viktige beslutninger. Her viljeg baresi at dersom du pdsikr onsker e: - hoyne gfaden av motivasjon hos spilleme, - oke spillernes villighet til e akseptere endringer, - b dre kvalitelen av alle beslutninger, - utvikle gruppearbeid og gruppe moral, - fr rnne den individuelle utvikling ho6 spilletr,e bor d\r p$ye A Ia spi ene fd d e I ta i b eiu I nings p rcs e$e n! 9. A sgke etter muligheter og konsentrere ressursene om diss framfor A los problemer. Alt man oppnar ved losning av et problem, er a gjenopprette normale rilstander. I beste fall eliminerer man en begrensning i lagets evne til e na resultarer. Selve resultatene ma komme fra utnyttels n av alle muligheter. Jeg noyer rneg n d stikkord som spillernes taoker og ideer, krearivirel, gruppearbeid og e skape gode samarbeidsforhold-

12 Er vi godt nok organisert? I skrivende stund er srartskuddet eaft - serie oe Norsk fotball okte med ca. lfi)0 lag fra 1988 til cup er i full sving! Mineders svette og slit skal I en tid hvor mange idretter <<lekker i benn> er ulproves i ukentlige dyster om viktige seriepo ng. dette svert gledelig og et tegn pa at det jobbes godt FAr vi opp- eller nedrykk i ir, er det fremgang i ut mot massene, at ungdommen trives hos oss og at spore i laget og hos enkeltspillere? mottakerapparatet fu ngerer, Av Per Ravn Omdal Jeg skal unnlate en dyptployende diskusjon om forholdet nellom masseidrelt os toppidrett, Inen pek pa to forhold jeg mener ster sentalt i forhold til fotballens sterke forankring i bredden. For det forste har vi giennom forente anslrengelser evnet a uwikle et mer fleksibdt og markedstilpasset dlbud de siste erene. Trening, konkurranser, sosiale aktiviteter og milj@ er i sterkere grad dreiet inn mot r og behov hos utovere, en nodvendig tilpasning til et "rnarked" i kontinuerlig forandring. La meg nevne sentrale stikkord som 7-er fotball ikko bare for de yngste, men ogsa ett rhv rt som aks ptert spilleform oppover i aldersklassene, n sladig stoffe oppdutning om five-a-side og inn ndorsfot ball samt en sterkerc aks pt av e ha et organisert tilbud for dem som bare omker a rene eller spille kamp en gang pr. uke. For dea andre I no$k fotball har vi lange og god tradisjon r i e organisere oss godt der hvor organiseringen viktigst, nemlig rundt det enkelte lag. Et lilleputtlag med en trener, en oppmann og en stota gruppe pa lre foreldrg rcprcsenterer en organisatorisk enhet med kvaliteter og miljo som gir et sluttprodukt hvor ungene triv s og blir. Nettopp d nne organisef ingen og tilrettelegging rundt det enkelte lag, narmest mulig markedet, er etter min nening den viktigste ersaken til at fot ballen holder posisjoner som den mest popul re fritidsaktiviteten i Norge. Er vi like flinke til e "markedstilpasse> organise ngen rundt talent ne? Positive tillak er igang - som de i og for seg har vart siden tidenes morgen. Innholdet i trenef uldanningen endres kontinuerlig; vi fer stadig mer velskolerc instruktorer. Enkelte kr tser har i flere ir hatt egne talentprosjekter og i inneverende ar har forbund og rcsten av kelsene konm t pa banen for fullt med styrket bemanning og okonomiske stimuli for e styrke talent arbeidet. Krelslagsvirksomhet drcies sterkere fra uttak lil utvikling og en positiv dialog er slartet mellom toppklubb r og individueil prvirkning og ferd-back? Er de mindre klubber med talenter. fleste D-trenere engasjert pi seniorlag i Vi har stipendier for landslagsutovere, lavere divisjoner fremfor pa daglig talentutviklingsarbeid? Bruker vi mer tid pa hg- toppklubbprosjekter, okt internasjonal matching, sesongforlengelse bl.a. via el utttak og talenbpeiding fremfor e jobb bedret innendorstilbud, og vi har fetr daglig med de talentene vi har? Bruker vi toppklubbenes reservelag inn i divisjonssystemei. Det er epenbart at ting skjer i en bestebedre? mer tid pe de nest b ste fremfor, gtore de positiv retning. Jeg lror at en av vere storste utfordringer ligger nettopp her; e bedre organiserin- Sponmelet er se om dette er godt nok for e heve prestasjonsnivaet yert. Kan vi fe g n og bruke de riktige reasursene pe frem flere og bedre inlent r med ferdigheter som gtor oss mer konkunansedyk- vist at sanarbeid melorn klubber om daglig taletrtutvikling i klubbene. Flere har tige internasjonalt? Forenklet sagt synes talenttreniog er en farbar vei, er det ikke ekspe(ene a vare enig om at individuetle flere som kan ge sammen om keepe(rening? Vi ser en okning i regionale og sen- ferdigheter og hurtighet me b dr s for A prest re bedre u(e. Hvis se er tilfelle, har vi trale kretslagstiltak og tilakene for landslagsaktuelle er av betydelig omfang, m ff en velfundert stmiegi for giennomforing av dette i klubb, kre6 og forbund? Har vi den daglige doredlingen" av produkten el apparat for gjennomforing og bruker vi kanskje ikke vies like stor ressunene ktig? oppmerksomhet. Hvis min pestand om god organisering Jeg heper pi synspunkter og svert rundt breddeidretten holder vann, kan vi gjerne konkrete utspil pe t tak som kan da si blir tatt godt vare p.i? Jeg bedre lalentarbeid i no6k fotball. Samtidig viljeg benytt anledningen til e onske tror ikke det er riktig i alle henseend r. Etter min oppfatning har vi mye e ge pa i trenere lykk til med s songen. Detatten ver dag til dag hend&ring av talenter i om serieordningon forelopig tilbakelagt. klubbene, og det r forst og fremst her Forbundsstyret inviterer Trenerforeningen til lopelde og konstruktiv dialog savel talentene skal stimuleres, p.ivirkes og pleies. Tar vi hensyn til i var trener- og om serien som andre tiltak som kan heve lederutdanning at vi har m d enkeltindivider a gtore som skal serbehandles og nivaet i norsk fotball.! ha (GUBBEFOTBALL>

13 Toppklubbane ma ta storre ansvar i talentutviklingen Teknikk og hurtighet er tema som ofte sen og friske budsj ttmidlar skapt ny entusiasme. Det viktigaste er likevel at dette ser har gitt igi n i denne spalta- Dei er ingen tvil om at det er pa desse felta vi llri ut dl e bidra til nye og fornuftige tiltak i forbedre oss om vi skal hevde oss int rnasjonalt. Kvalitet og nengde arbeid pi Eg skal ikkje komme inn pe mange kretsnr og klubbar. seniomive er sjolvsagt ay betydning for e sider ved dette arb ide, - den s ntrale li frangang ogse her. At vi som trenarar koordinering er i dei beste hender. stiler k.av til og er opptatt av del.aljar som er viktige for rask ballbehandling, r viktig Men eg vil pepeike eit forhold som for at spelarane skal fe grunnferdighet r engasjerer meg sterkt i denne son er gode nok a kunne henge med pa sammenhengl internaxjonall lempo. Toppklubbane ma i srerkare grad Men det er likevel liten tvil om at det engasjere seg og ta ansvar for arbeidet som vert giort med vare unge talentutviklingsarbeidet, spelaraf, vil vere avgjerande for om norsk folball kan hevde seg i framtida. Det r lit Talentutvikling dreier seg om systema' orginalt e hevde at her ligg den store utfof tisk arbeid over iang tid i eit niljo son har dringa for alle som vil sase pe norsk toppfotball framover. r,et. Det vil ik\ie vere muleg eller hen- ngdvendig kompetanse og proffesjonali- Eg er difor overbevist om at vi er pe ret siklsnessig e skape eit slikt niljo i ale vtue spor ner det ne vert initiert pa fleire ptan klubbar. Skal vi makto a utvikle talenta for ei sterkare satsing pe dentutvikling. I vare opiimalt, er vi avhengig av dei r ssursane dei best klubbane vare rar NFF sentralt har tilsetting av Bjorn Han- over. Det betyr ikkje at l4-is-nringar skal lly(e pa hybel og skrive under pe overgangskjema ved forste nulighet. Det bor skje etter n@ye vurdering ner det er best for ut@varen sosiall og sportslig. Men eg trur pa eit tett og nert samarbeid rnellon toppklubb og dei mindr klubbane der kretsen med ford l kan futrgere som det koordinerande leddet. Samarbeid fungere berre nir alle partar foler at dei fir noko att for engasjementet. Skal vi fe til dette i pralsis er det avgieraflde at dette arbeidet vert priontert okonomisk pa ale plan. Sjolv om eg er klar over at okonomi ikkje er nokon garanti for kvaliteq se vil det som regel vere eit viktig styringsredskap og gie d n nodvendige signaletrekt. l"f J'h/h/.. tetta vtl tut(ke f RU-' JE6IIAR EffOPP S AKXA /4TD DEN N\E fre &,,N,. HA SeffeQ. EN lrupper Foq ar Vt - sftkker o\ler 7A PUEEN O6fA<Ef PA< OL I PAU9EN NAR VI SPELLER K4t4?t-, DE 6DELE66EK -r 1F!r"rll,!EX r

14 J- KONGSBERG -FOTBALLHALLEN I NORGE-. Teppelagt ishall o Ballhall o God olass : Tj?f lsssamlinger. tmputssamtinger. Turneringer. 2.2OO - sitteplasser. Sportskafe. Squash 'D Bowling o Biljard. Bordtennis o Overnattingstilbud alle kategorier koordineres,/tilbvs o Kun 90 minutter med bilfra Oslo o Togforbindelse o Norges storste og mest moderne halll sitt slao o Auditorium 226 sitteplasser. Muterom. Av--utstvr.@. Kontakt: Kongsberg hallen, Numedalsveien 8O, 3600 Kongsberg NTER NOR Grancl Hotel Tll,(03) 73 Kongsbery $ 00 Fax,(03) HOTELI. A/S Trim-og treningsutstyr I samarbeid med Norges Vekrlofteforbund har Bonegaards Attfo ngsverksted '- utvitler og produsen ^ en rekkeapparater ritrrimlog treningrroriiai uessuten har \4 en drekle produsen og leven lreningr"ring.. og,lir., u,.g.n - model til det norske marked Besrillinge' og-henrendetser rertes lil Borregaards Anforingsverksred,.. I700 Sarpsborg. flf. {0q} I I 8000Inje 8l2J -Henvendeber tan ogse relre. rit l\vf.5 repr senranr- Thor Arne Heimberg. rtr. (09., t4 ti 22. ffipff*',elfl."

15 Vi skal brvte barrierer.,1 :: Arets treningsleir med det norske AJandslaget pi Malta var etter min mening et vendepunkt i arbeidet med vert fornemste landslag. For forste gang under Stadheim sin ledelse var samtlige spillere tilgiengelige over et lengre tidsrom (minus en skada Rune Bratseth). En landslagstreners jobb er svart vanskelig i forhold til en klubbttener som kan folge opp sine spillere daglig. Av den grunn er det viktig at samlinsene blir effektive. :-. Av Jan Age Fjortoft, Rapid Wien og Norge. :"?i.. Bate en.fotdel d ha dike trche pel imend ab "lo I ba ll ([oto: A m e Flatin) Sladheim/Okland ville ha en epen debau som gikk pa hva oghvorvivil med dehel for no6ke fotbalspillere. Hovedmalet bor vere al vi skal vinne kamper. landslaget og hvordan vi skal komme dit. Deue al vi spill rne ble tal! med i debatten Del cr ikke st slor stas e fa gullklokka se akdvt, gtorde aten fikk mange interessante synspurkter, og bidro 1il at giengen Gjennom denne treningsleiren har en n&finesl ulen en sererl ble mer sammensveisa enn for, og vi fikk fra rrener-hold veri ned pi i bevisstgjore en slags klubbfolelse i laget. oss pe desse tingen, na gjelder det a bruke Det som er v;ktig er al hver enkelt spiller rar ansvarct med e dra hvefandre opp hveftfall. Vi stir uten tap i nitti Aral dette i "praksis n". Det har b gynt bra i pa nye nivaer. Dette pebgger oss proffene Motloet til Iandslaget e. "rni ska bryta el spesielt ansvar, da vi konmer fra barriera", og det er vel det som er grunnlaget for alt arbeid med norsk toppfotball: klubbrniljo r der vinnerkultulen mer utvikla enn i Norge. Personlig mefkajeg L Norske las ma sa videre i Lcupen. derc naf Rapid spille Europacup. Det var 2. Landslagei skal kvalifisere ses til en en selvfotge al vi skule ut pa banen fbr e turnering (EM eiler vm). vinne, uansett molslanderens navn. og Dette ma vere de to overcrdna melene mcd delte for oyet kunne allc virkemidd l for norsk loppfotball. For e na desse taes i bruk. Pa dette oftrddel md r bare malene kreves det blanl annet at vi mi erkjenne at norske folballspiller er altfor utvikle spesielle spillenyper som kan.snille". Kynisnen er dessverr et alfa avgjore kamper til Norges fordel. I norsk omega i dagens toppfotball og det me en ta fotball idag er en godt forspent med midg folgene rv. Dellegir ogsi pe det e hate a stoppere som holdef et meget holt internasjonall nive, og dette er selvsagl ogse en tape, ogda spesielt pa hjemmebane. Med hjenmepubliklrn i ryggen skal cn kunne iorulsetning for et godt lag. Men i all kreve st d t norske laget skal vinne, uan- respekt for mine kollegaer sa cr dette spilleryrket som er lefle$ a "lage". En piaymaker ller en efektiv spiss haf ikke vok- De! gjelder at vi spilterner beviss! ned hva det inneberer a v re norsk landslagispiller, badc pa og utenfor banen. A arbeidel pe enkelte nive r rett og slett set pa 1r r i Norge de siste erene, her har komme pd landslaget bor vefe kun cl svrkta. I ung alder rna spesielle spillere fa lov til a ufikle seg uten d bu "pressa" inn i syslemer som krever minsl mulig forig ned ball. En me akseptere at spillere prover ting pi egen hand og at desse mislykkes med ting de gior. Der er akkurat desse spillerne som kan heve Norg opp fra fotballens,jeg holdt pi n si bakgerdl I fotballspiller ns grunnutalannelse er det tter min mening viktig at spileren spiller under forskjelligetfenertyper. Det erikkeetkravat. en klubb skal ha en trenerfilosofi, ofte utiorma ar A-lags tfener. Visse retningslinjer kan en samles om, men utov r dette bor spilleren ia irnpulser/signaler fra forskjellige typer fotballtrening llers er det lett fof a bli for stereolypt. I milr korte fotballiv har jeg trenet under mange for, skjellige type trcnere og ale har bidratt pe sin malc til atjeg har utviklet meg lil en bedre fotballspiller. Nar en sa kommer pd Alags nivi har en verl "innom" del Dette ne ogsi gielde for landslagstrenernc. En me prove a fi trenere pa de enkelte landrlag som ikke har samme syn pa hvordan fotball skal spilles. De(c er med pe i ber;kc sevel fotball-debatlen som norsk fotball genereil. J g synes del er Forts- s 35

16 F R E D E R I K S H A V N F S T F T S K N Ne er det pa tide e planlegge kommende sesongs treningsleirer, og da er AKTIVITEL FREDERTKS HAVN det naturlige valg. AKTIVITEL FREDERIKSHAVN er verdens forste hotell som utelukkende er laget etter idrettens behov. AKTIVITEL FREDERTKSHAVN har blant annet: * 4 fotballbaner * Mosjonscenter * 6 tennisbaner * Idrcttshall * Minigolf * Badstu * Biljard * Badstu tdrettshallen er pa 1200 m2 og det er rikelige muligheter for hendba, fotbalt, baskerball, voleyball og Pe AKTIVITEL FREDERIKSHAVN borde akrive idre(sfolk pa 25 m, store rom som all haregen dusj/wc. Rommener i utgangspunktet beregnet for 3 personer, men mot et mindre tillegg kan irnkvartering skje i 2-, evt. l-mannsrom. AKTIVTEL har fin beliggenhet i Frederikshavns urkant. Gjestene kan benytt ett eller flere av de 9 grupperom og 3 moterom som finnes pi anlegget. I senterets hovedbygning erdet bistro med plass til250 gjester for bespisning. lngen begivenhet er for stor fotaktivitel FREDERIKSHAVN. Present6rdine gnsker oq vi utarbeider et tilbud tildasset dine behov. (onlrkt AKTIYITELS rcpr6 ntdi i Norge: sf 'f*"." REISEBYRA A/S P6lbots r34 le5l Mys.n, m, 0t Fs: 0t

17 Av Egil Olsen Av offensive kvaliteter menerjeg det er De$om vi ser pe kantspilleren (sidebacken og vingen) bor ogsi uthol- to som skiller seg ut. Et godt tilslag blir don Sidebackens oppgaver har endret seg viktigst tekdkken i beherske for en sideback. Evnen d a sh hngl og pr,sist, med ved siden av hurtighet. denhet nevnesom en viktig rysisk kvalit t kraftig d siste erene. Back betyr <<bab og b tegnet tidligere en som sto bak. Foran ulikt loft eller ulik skru blir stadig utfordret For e undersreke at alt ikke er like ham var det midtbamspillere (halves) og i denne posisjonen. viktig i alle posisjoner avslutter jeg ned foran der r&ien var det vinger (wings). Ne kunne det vert fristende e stanse folgende. Hvis nevnte kvaliteter er hoyt Sidebacken var altse bakerst pi kanten i her. Del viklrgste er nemlig nevnt. Men ufviklet kan du komme meget langt, til n organisering som b sto av 3 ledd. snakker man om store kav og ho,'a nive tross for mangler ner det &ield r hodespill, I dagens er han eller hun me ogsa offemiv styrke i l:l situasjoner mottak, styrke og kreative egedskaper. fremdeles bak flankespilleren, mens vingen stort sett er borte, i og med at flankerer til mye deltakelse framover pi banen men hvilken sideback i Norge er det som novnes. Serlig hvis organiseringen invite- Naturligvis ville det vert bra e ha alt, spill ren ofte fungerer bede som midtba_ blir dette viktig, og ser vi framover i tid blir har det? nespiller og ving. dette bare viktig ro og viktigere. Med bare 2 spisser er det odskelig at ogse flankespilleren deltar i gjennombruddsfasen, ogse sentralt, og dermed vil sidebacken Inefie gi nopprette bredden i angrepet. Blant annet derfor stilles det o85e krav til oft nsive kvaliteler hos sid backen. Men idag spiller mange lag , de fleste markeringsorient rt med 2 mark riogsstoppere og I sweeper bakerst. Men ogst soneorientert forsoke6 i enk ltelag. M d en slik organisering fonvinner sidebacken, eller rettere sagt sideback er ikke noe dekkende betegnelse lenger. I denne type organisering kan vi snakke om en flankespiller som har ansvar bade i bakerst, i midterste og i ftemste l dd. Grunnen til at jeg nevner dette er for e anskueliggjore at en back kan vere se mangt og at det derfor ogse er vanskelg a beskrive hvilke kvaliteter han bor ha. Men uansett om vi snakk r om en back i e[er en flankespiller i er det mdig a hente fram noen kvaliteler som er viktigere enn andre. I stikkordsform vil jog liste -hurtighet - tilslag -sterkdef Nivil:l -sterk offensiv i l:1 Hunighet er generelt sett en viktig egenskap fo( ale fotballspillere, men det er vanskeligere i kompensere for manglende hurtighet pa kanten enn sentralt. Tendenl ser innen forsvarsorganiselingen fonterk r dette ytterligere. Jeg tenker ala Pi ten_ densen til A prioritere konsentredngen foran eget m pe bekodtning av konsen_ tering i forhold til ballforer ner denne er i nerhel av en av sidelinjene. Sidebacken blir dermed mer overlatt til seg sjol v d at sikringsavshnden (til midtstoppe, olte or stor. Dermed sier det sog sjol at styrke i 1:1 - situasjoner defensivt blir en avgjorende kvalitet hos sidebacken. Stig Inge Bjoruble, Norge og Kotgsringet, enat) lanlels beste lidebackt ( F oto : U f N! s@rd A k e6 hus A fi e ide b lad )

18 Otto ulseth (32) er C-trener. Er trener i Varden pi ardre eret. To sesonger som trenei for Tydal (4. diviqion), en som hjelpehener i KFUM (3. divisjon) i tillegg til anwar forjuniorlag og diverse lag i aldersbe,stemte klasser. Vi vant 5. divisjon i {or. Klubbo skal 2. Forsoke bli fadigerc foran me! forst spille i 4. divisjon for forste gang etter rt de og fremst v d a ikke vere fult se,,gredig, i avslutningenq altsi skyte pe for- rene ketsseriene ble awiklet, Idtercssen rundl laget er stor, Treningsforholdene er ste sjadse i stone glad edn for. svert gode (fin vinterbaoe, idrettshall og to grersbaner). Entusiasmen Defensiva: i spillentallen er s!or. Samllige i A-stallen har tilhorighet L Blibedrcsom l. fonvareme. i Hubben og bygda. Hjelp troner Terje Fysisk: Sandmel ogjeg har med andre ord et godt l. Bedrelopdhurtigheten. utgrngspunkt 2. Bedrereaksjotrshwigheten Mange av spilleme har bakgrunn fta 3. Minst opprettholde ver alerede fia for individuen idrett, og har tatt med seg godespenst. holdninger til trening derfta. Derfor er det Dis$ seks arbeidsoffadene har helt realistisk siyrt ne{ vi har sagt at vi i lopet av nermest a[ aktivitet pe fellestreningeng ikke alt for lang i tid skal trene omtrent like tillegg selvsagt mye son bygdrs lang.ennlopre (som til det vi har giort spesifikt er pe st'*e og utholdenhet. blantde3040 bcsto i landet). Det er ikke si mye som mangler pi det ne heler. I for Angrepsspillet trente et flertall av spilleme sju oker i uka i Vi prioriterer giernombruddet, og forsoker e kre oss opp til e se etter gjennom- p rioder giennom vinteren. I ir er det enda flere som gior det, i lengre p rioder. Men bruddsmulighotene hele tiden. Vi vil altsa snittet IA likevel n rmerc fem enn s ks helst spille ballen hurtig fremover, hvilkot okter i!or. I6r vil vi nok ligge rundt s k krever at vi ogse har folk foran L angriperen, ikke bare bak - og vi fonoker a bgge okter iuka i giennomsnitt. Teknisk hening forholdene til rette for giomombrudd pa begge flankene og i midten. En til to av disse oktqne driver spillem Vi venter rtruppevis teknikk-trening. Dette er i prinsippet gentreningsokter, men de foreger for, men har fortsatt a moe et tettere pr ss pe egen banehalvdel i ar enn i til faste tider pe van eget anlegg - ambisjoner om a! vi skal kunne spille oss og i de ut giennom backrekka og midtbanen. Vi fleste tilfollene er en av treneme til stede. trener, rove" oppdpill, der vi altse forsoker e peke pe mdigheter for Horjobber spi[eme med den teknikkon de har mest bruk for i sine roller pi bovegels r og banen, pasninger, ogleler de perfekjonerer og llar noen opfpillnonstre sine a erede som er bonimot sterke sider. De av vare spillere som ger pe drillet inn. Vijobber ga$ke mye fotball-linje pe med e fa se gode skolen har i tillegg inntil bevegelser foran ballforer at vi fer pasninger pa andr6 eller tredje-angdper. Men fire otter til disposisjon fof fotball-trening i skoletiden. Aktivitten h r er tilpasset vare for e fd et hurtig pasningsspifl, de{ pasninger som kan slrs fremover banon blir shtt behov, siden hjelp treneren ogsa er skolelerercn. ftemover, er vi avhengig av et hensiktsmessig mottak. Derfor har vi trent veldig Ogse i fellestreningene bruker vi mesteparten av tiden d e uwikle de individuelle ferdighetene. Etter {orerss songen dl e fortsette med. Vi s r det som fonte mye pa det i helo vinter, og det kommer vi bestemte vi o6s for e forbedre folgende betingelse for e fi til et hunigefe pasningsspill, selv or4 det er mange andrc ting som ferdigheter: Ofrensir{: ogsd er langt pa vei avgiorende for e lykkes 1. Skap et hurtigere pasningsspi blant med d l Mange og gode initiativ, god annot ved e Ui dyktigere i mottbket. kommunikasjon, noyattige pasninger osv.

19 Vi mener selv at vi er blitt adskillig bedre i mottaket, og at vi dermed er i ferd ned e fe til el hurtig re pasningsspill enn tidligere. Spisser og flankespiller har trenl mye mottak-vending og ikk min$ pa det e kunne dra ballen med seg i fart (nedtak). Jo nermere sesongstart vi er, jo mer prioriterer vi ren avslutningstrening, men det finnes mange spillovelser som egner seg godt bede for e trene mottak og Forsvarsspillet Vi spiller ganske strikt sonespill, og har forsoh a forbedre ogsa den siden av spillet forst og fremsl gjennorn jobbing med de individuene ferdighet ne. Vi tfente svert mye 1 moi I i januar og lbb.uar, med vekt pe presse-teknikk n. Malet har ikke bare vert a bli dyktiger ril a nekte motstanderen e spille ballen fremover, men ogse at L forsvafer oftere skal kunne vinne ball n seiv. Erfaringen er at det gikk mye hurtigere a trene inn det av klubben kan bidra til e skape enda kollektive forsva$spilet nar vi haddejobbet savidt mye med L forsvarer forst. Treningskamp ne har vi bruk forst og st@rrentusiasme rundt Alaget. Motet og viljen til a rykke pd fremover ble frenst som konkurransetrening. Vi har stone ogse hos 2. forsvareren fordi vi alle gett til alle kamper i vinter-sesongen med fikk rner aggresivit t i kroppen. Derm d slort alvor, og har gjort alt v; har kunnet ble det leltere a redusere a\standene bede ogsi for A vinne disse kampene. Men vi mellom lagdelene og i de enkelte leddene. har \ton med roppet lag bare i et fita 90% av liden har vi trent mot rettvendt kamper, og da fonrinnsvis i den shte tiden motstander. Midtstopperneharjobbetnoe f or seriestart selvfolgelig. mer mot flilvendl argriper. Fysisk Vi har trent huftighet oglell r spenst i forlengelsen av oppvarminge nesten pe hver eneste trening, ogse de tekniske gent eningene. Vi harjobbet mye med lopet knikken; pendelbevegelsene, opp pe ia, avslapping i skulderpartiet, hoye kneloft PA dette omredet som nar del gielder teknikken nekter vi e godta at det er bare i "gullalderen" det nytter e forb dre seg. Ver oppfatning er at det er sv rt mye e hente, selv for spillere som har passen 30 er -. bade hva angar bknikk og hurtigh t. Klubbdriften Selv har jeg ogsa brukt noe lid til rcnr administrativt arbeid. Jeg deltar pa alb noler i styret for senioravdelingen, og engasjerer meg i sporsmel som har bide med okonomi, anlegg og administrasjon e giore. Jeg tror at det er en fordel for alle al jeg prover a se helheten. Det r duserer konflikrrnulighetene og skaper storre forsteelse. Del er ogsi min mening al treneren har noe a bidra med ogsi i debat(er som tilsynelatender av rcn administrativ karakter. og jeg hiper at mitt engesjernent i driften Yarde6 Mo en Eilen legger ba en lofii R,1tos keepet Per Ane Schoherg, og seiercn i (A Ie loto: MertkeLposten). Kritikk i plenum For a undentreke alvoret i treningskampene har vi giu individuell spillerkritikk i plemun ogse fra dem. Det er min erlaring at fd ep nher i alle fotballfaglige vurderinger gh tren ren stoffe rroverdiahel, og gior de( lettere a konme ned ros ogse Dessuten bidrar det til a skape enda storre lrygghet i gruppa, og det er min meniry at del forebygger konflikter. Hvis alle oppdager at lufta holdes mest muliq ren hele rida. blir mye a! grunntaget foi konflikrene borte. Seh det a bti satt ur av Iaget er lettere a aks ptere hvis treneren har kunnet argumentere for der pa en saklig rnete i gruppa. Sisle uke for paske var vi pe treningsleir i Danmark. Vi ove.vurderer ikke berydtung n av del, men det er mange fordele. ved e kunne "leke proffed en hel uke;vi 6r god tid d e snakke med hver enkelt, der er alle muligheter d A jobbe med bede individu ll rekniske detaljer og ting som angdr lagdeler eller hele laget - og ikke minst del er godt e kunne se fremover mot for fotballspillere som trener nest r lver eneste dag i vintermanedene- Vihar brukt vinteren til e finne ut ar vi kan sh hvem som helstav delagenesom var i 4. divis.jon fra fo nen vi er ikke dummere enn at vi vet alel vil bli mo ang (i morsetning til i tor altse).. oghipervi haf humor nok i oss tilo$aetaledet.

20 Av Bjom Hansen, NFF Hurtighet og utholdenhet i talentutviklingen Code internasjonale fotballspillere har max. O, - oppuk omkring 65 nl/kg min. Det kan derfor vere rimelg e ho at dette O, - opptaket kan varc el mal for godt o, - opptak. Problernstillingen blir hvordan en skal skaffe seg opitmalt O, -opplak og vid re hvordan vedlikeholde. Aerob ulholdenhet tr nes i dag ved ulike spillaktiviteter sorn ved fomuftig doserin gir god Fivnkning. Fomuftig dosering betyr spesielt noye vurdering av intensitet og varighet av aktivitetene. A spille f.eks. five-a-side i p rioder pe min. betyr ofte raskt slakende intensitet, noe som r drs rer mulighetene d a pevirke aerob kapasitet. Spill i arbeidsperioder pe +5 min. m d tilslagsbegrensing, ned innlagte pauser pe cs. I nin., gir langt stone fr kt. Vi vet videre at spiller har en tendens til e lure bede rcner og (i enda storre grad) seg selv ved ofte e arbeide el godt stykke intensitetsnive. Konsekvensen av dette blir at det tilfores SIKRINGSKOST ved (loping uten ball',. Det bor irnidlenid ikk BARE vere manglende treningsdisiplin som er anakene til slik sikrin!6kost: A betrakte og-vurdere bevegelsesmonsteret til Beardsley, Robert Fleck, Gullit, Hughes, brodrene Laudrup, Maradonna, K.P. Loken, O. Berg og Mini Jacobsen viser at b veg lsener sv rt se sammensatte og ganske sa typiske for fotballspillet, sa hvorfor ikke kalle bevegelsesmonsteret: Fotballbevegelser? Fotballbevegelsene til disse navngitte spilleme er: AKSELERASJON (fartsokning) - RETARDASJON (farbninkins) - BRASTOPP - RETNINGSFOR- Ved tradisjonelle lop er belastningen pa beinas muskulatur minimal, Iloe son betyr at denne muskulaturens max. dyn. styrke (evne til eksplosivitet) i verste fall ANDRINGER - VENDINGER - MAX. FART - SIDEBEVEGELSER - RYG- GING OG VERTIKALE BEVEGEL- SER. Tradhjonelt har metodene ved sikringskosdop vert KONTINUERLIG lop og LANG - EV. KORT INTER- VALL, og erfaringene viser at ovingsutvalgel er preget av LOPSVARIANTER UTEN de typiske FOTBALLBEVE- GELSER. R duse( muskelstyrke reduserer kvaliteten i FOTBALLBEVEGELSENEI Dette fordi det i vanlig okonomiserende lopaeveg lse omformes mye energi til VARME, lite til MEKANISK arbeid, noe som videre betyr redusert KRAFT i bevegelser som START - AKSELERASJON -RETARDASJON - BRASTOPP - RETNINGSFORANDRINGER--" og disse bevegelsene er nettopp FOTBALLBEVEGELSER! Hvilke bev gelsesomrader er interessante? Toppfart? - Akselerasjons' eller Retardasjonsomredene? Akselerasjons- og Retardasjonsomredene krever muskelstyrke, ikke den utholdende, men den rnaxirnale, eksplosive. Det kreves stor kraftutvikling for e kunne akelerere og retardere mskt. Muskelsterke spillere kommer i TOPPFART raskere (Ao), bremser rasker (Ro) og kan derfor holde toppfart (T) lengre. Se fig. I (r-rjlr)v )v -f /-->tll TOPPFIRTOI'iRADE \o,.-z 3 A4t) 3;@) Dette bor" bety at AKSELERA- SJONSOMRADENE - (Ao) og RETARDASJONSOMRADENE (R9) er sp sielt nktige ARBEIDSOMRA- DERI omrader fotballspilleren bor rette opf merksomheten mot, og vi VET at det er prinsipp r for stlrketrening som ivaretar utvikling av max. muskelstyrkel Skal en muskels max. ovne til e ufikle kraft trenes, skjer detle best ved kombinasjonen EKSENTRISK/KONSENT- RISK arbeid. Den eksentriske (ettergivende) delen gir FORSPENNING og derved STORRE kraft v d det kons ntriske (forkorting) muskelarbeidl Folgende diagram viser samm nhengen mellom muskelkraft og hastighet (V). Fig. II, L\.ft '( ( tl-e'tln\ Hoy hastighet Vl gir liten kraftutvikling, mens lav hastighet V2 gir stor kraftutvikling K2. Disse forholdene understreker viktigheten av a trene bevegelser innenfor AKSELERASJONS- oa - RETARDA- SJoNSoMR-ADENE! ARBEID INNENFOR DISSE omradene GIR ST0RST KRAFI- UTVIKLINGII! (Sanmenlign med fig. I), og det er derfor viktig a TRENE INNEN- FOR DE SAMMEOMRADER!I' Eksempler pe aktiyiteter for hurtighet-reaksjon og utholdenhet 4/,t 4*f -- Stor kraftutvikling i beinmuskulaturen, betyr storre multheter til god anvendelse av ferdighetene, litetr kraftutvikling gir redusen TOPPFARTSTREKNING, nettopp fordi akseierasjons- og retardasjomhastighetene blir lave. tilsvarende for de andre. Spesielt fer disse konsekvensene stor betydning for 1.A. og l.f. Arbeidsomreder som krever utvikling av stor MUSKELKRAFT, r nettopp de?xz I I I "X' xl velger til hvilken kjegle han vil lope. De andre skal lope elter xis bestemmels, dvs. loper xr til,, skal x, lope til r, INTENSITET loo%, VARIGHET OG PAUSER AVHENGIG AV HENSIKT. l0 gjenlakelser?