Sykefraværsreduksjon i pleie- og. omsorgstjenesten. Del av kvalitetskommuneprogrammet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sykefraværsreduksjon i pleie- og. omsorgstjenesten. Del av kvalitetskommuneprogrammet"

Transkript

1 Sykefraværsreduksjon i pleie- og omsorgstjenesten. Del av kvalitetskommuneprogrammet Prosjektleder Mette Rist Hauge Prosjektmedarbeider Marit Håvardstun

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 2 Innledning 3 Hoveddel Sentrale utviklingstrekk og definisjoner 4 4 K1 Korttids - og langtidsfravær 6 K2 - Eksisterende tiltak for alle ansatte i kommunen 7 K3 Sesongmessige svingninger og andre svingninger i sykefraværet 10 K4 - Kartlegging av sykefravær i forhold til diagnose. 13 K5 - Sammenheng mellom lederfornøydhet og sykefravær virksomhetsvis og avdelingsvis 14 Økonomiske kostnader ved sykefravær 17 Oppsummering 20 Kildehenvisning 21 Vedlegg 21 2

3 Innledning Den ble det undertegnet en samarbeidsavtale mellom tre departement, KS og hovedsammenslutningene om et samarbeid om utvikling av kvalitet i kommunene, kvalitetskommuneprosjektet. Fagforbundet i Lørenskog kommune initierte(tok initiativ til) etablering av et lokalt prosjekt i Lørenskog kommune. Lokal prosess ble igangsatt både politisk og administrativt. Fire enheter i kommunen ble valgt til å delta; Skole- og oppveksttjenesten, tiltak og sosiale tjenester, bygg- og eiendomstjenesten og pleie- og omsorgstjenesten. Lokal plattform for kvalitetsutvikling i Lørenskog kommune ble den undertegnet av Lørenskog kommune, Fagforbundet, Unio og Akademikerne. Hovedmålsettingen er at alle innbyggere i Lørenskog kommune skal ha tilgang på velferdstjenester av god kvalitet. Et mål er også å redusere sykefraværet. I pleie- og omsorgstjenesten er prosjektet todelt; kvalitetsforbedring og sykefraværsreduksjon i POT. Hovedtanken i kvalitetsprosjektet er at ved systematisk å involvere de ansatte i kvalitetsarbeidet vil en utvikle bedre arbeidsplasser som igjen vil redusere sykefraværet. Økt medinnflytelse og kompetanseutvikling er en dokumentert strategi for å styrke nærværsfaktorer i arbeidsmiljøet. Dette prosjektet har som mål å få en oversikt over eksisterende tiltak for reduksjon av sykefraværet og få et bedre kunnskapsgrunnlag for å jobbe langsiktig og systematisk med få redusert sykefraværet i pleie- og omsorgstjenesten. Perioden prosjektet har fokus på er fra 1. kvartal 2006 til 3. kvartal Tallmaterialet vil bli videreført og brukt i sentralt sykefraværsprosjekt som går ut på å se om prosjektet Kvalitetsforbedring i pleie- og omsorgstjenesten, der økt medinnflytelse og kompetanseutvikling er sentralt, fører til redusert sykefravær. For nærmere informasjon vedrørende prosjektet og dets målsettinger, se vedlagte prosjektbeskrivelse. Viser også til vedlagte tabeller og grafer. 3

4 Hoveddel Sentrale utviklingstrekk og definisjoner Lørenskog kommune er fra 2002 en inkluderende arbeidslivsbedrift (IA) og jobber systematisk med å forebygge og redusere sykefravær. Det er fokus på å finne og sette i gang tiltak som virker. Figur 1 viser utviklingen av sykefraværet i Lørenskog kommune, egenmeldt og legemeldt, i perioden 1. kvartal 2001 til 3. kvartal LK unique p r o s e n t s y k e fr a v æ r kv kv kv kv kv kv kv Figur 1 4. kv kv kv kv Kv Kv K v K v K v K v K v K v kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv Det er sykefraværet i de to største enhetene i Lørenskog kommune, skole- og oppveksttjenesten (SOT) og pleie- og oppveksttjenesten(pot), som har størst betydning for det samlede sykefraværet i kommunen. For perioden 1. kvartal 2006 til og med 3. kvartal 2008 er sykefraværet i Lørenskog kommune totalt og fordelt per enhet som vist i figur 2. LK BET SOT HTJ TST POT KTJ UTJ TTJ SEN 1. kv ,1 10,3 10,5 7,6 10,8 11 3,9 5,2 7,8 8,6 2. kv ,6 8,5 7,5 5,7 11,9 10,7 5,7 0,6 9 11,3 3. kv ,5 6,3 5,8 5,5 7,2 8,6 6,9 0,8 3,8 6,5 4. kv ,3 9,4 9,2 6,8 10,4 11,3 6,6 2,7 4,6 9,6 1. kv ,1 9,7 11 7,2 9,5 10,5 6 3,4 5,1 10,1 2. kv ,1 9 7,4 4,6 11,1 10,4 4,6 6,8 3, kv ,6 7,4 5,7 5,1 9,4 9,3 3,7 1 5,6 4,4 4. kv ,6 10,9 8,5 7,6 10,6 9,7 4 3,9 5,2 6,3 1. kv ,9 10,7 9 9,1 9,2 9,2 5,6 4,7 4 8,2 2. kv ,5 12,4 8,5 9,3 9,4 8,3 5,6 3,5 2 8,7 3. kv ,8 6,3 5,1 2,6 9,1 7,9 2,9 2,7 2,8 4 Figur 2 4

5 POT og LK prosent sykefravær POT LK unique 0 1. kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv 2008 Figur 3 Figuren viser Pleie- og omsorgstjenesten (POT) og Lørenskog kommune (LK) sammen og viser at sesongsvingningene i POT og Lørenskog kommune er forskjellige. Sykefraværet i pleie- og omsorgstjenesten ligger generelt over Lørenskog kommune. Fraværet i både pleie- og omsorgstjenesten og Lørenskog kommune ser ut til å ha en nedadgående trend. 5

6 K1 Korttids - og langtidsfravær Korttids- og langtidsfravær defineres som følger: Korttidsfravær 1 16 dager (arbeidsgiverperioden) er inndelt som følger: 1-8 dager 9-16 dager Langtidsfravær 17 dager og mer er inndelt i følgende perioder: dager.(oppfølgingsplan skal være ferdigstilt innen 6 uker (42 dager)) dager. (Innen 12 uker (84 dager) innkaller leder til dialogmøte for de som ikke er i arbeidsrelatert aktivitet) dager. (Ved 6 mnd (182 dager) innkaller NAV til dialogmøte) over 182 dager (og inntil 248 dager som er maksimalt antall sykepengedager). Fordeling av fravær prosent sykefravær Figur 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, over kv kv kv kv kv kv kv. 08 Figuren viser fordelingen av antall dager sykefravær for perioden 1. kvartal 07 til og med 2. kvartal Korttidsfraværet både 1-8 dager og 1-16 dager er relativt stabilt i perioden 1. kvartal 2007 til og med 3. kvartal Det samme viser fravær dager (6 uker) og dager (12 uker). Fravær dager (12 uker og til ett halvt år) viser en nedgang og det samme viser fravær over 182 dager (et halvt år). I neste figur ses dette tydelig. 1 Tall fra 2006 er ikke tatt med da inndelingene av dager ikke er sammenlignbar. 6

7 Fordeling av fravær 3,5 3 prosent sykefravær 2,5 2 1, over 182 0, kv kv kv kv kv kv kv. 08 Figur 5 K2 - Eksisterende tiltak for alle ansatte i kommunen Oppfølging av sykmeldte Lørenskog kommune inngikk i 2002 avtale om inkluderende arbeidsliv. Sykefraværsrutinene er i tråd med NAV sine føringer med tidlig og tett oppfølging, dialog og gjensidig ansvar. Inntrykket er at lederne har god oversikt over de som er sykmeldt på sin arbeidsplass og tiltak og tilrettelegging blir vurdert og satt i gang så tidlig som mulig. Kopi av oppfølgingsplan sendes til NAV og fastlege. Fra arbeidsgiverseksjonen bistår rådgiver attføring (attføringskonsulent) i arbeidet med sykefravær i enkeltsaker. Rådgiver attføring og HMS-leder tilbyr også opplæring og kurs til ledere og personalgrupper innen sykefraværs- og HMS-arbeid. Bedriftshelsetjenesten kan gi HMS-bistand og kan også bistå i en del sykefraværs- og attføringssaker. Dette gjelder spesielt i saker der det er behov for sakkyndig vurdering av funksjonsevne og ev. rådgivning i forbindelse med tilrettelegging. Bedriftslegen deltar dessuten i 12 ukers dialogmøter. Det er samarbeid og kontakt med kontaktperson i NAV Lørenskog trygd i enkeltsaker og - NAV arbeidslivssenter når det gjelder veiledning og opplæring i NAV`s tiltak og virkemidler. 7

8 Fellestiltak - Lørenskog kommune Hvert kvartal sendes sykefraværsrapporter til enhetslederne. Rapportene viser hver enhet sitt totale sykefravær fordelt på ansvarsområder og per ansatt. Enhetslederne gjennomgår rapportene med sine ledere og vurderer og drøfter tiltak og behov for bistand. Det er siden 2003 gjennomført arbeidsmiljøkartlegginger i flere enheter. Det er benyttet tre ulike verktøy; Preventia (FIA), Balansert målstyring (Corporater) og QPS Nordic. Det er viktig at valg av verktøy styres ut i fra behov, ønsker og hensiktmessighet i de aktuelle enhetene. Arbeidsmiljøkartleggingene følges opp med utvikling av HMS-planer og tiltak. Mensendieckgymnastikk startet opp i januar 2004 som et tiltak spesielt for ansatte med belastningsplager. Senere har tilbud om mensendieckgymnastikk blitt et tilbud åpent for alle ansatte. Øvelsene styrker nakke og rygg, og forebygger muskel- og skjelettskader. Gymnastikken gjennomføres fire dager i uken med instruktører som er fysioterapeuter fra Mensendieck-klinikken. Evaluering viser gode resultater. Ergonomiundervisning og arbeidsplassvurderinger gjøres i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Arbeidet gjennomføres systematisk i flere enheter. HMS -opplæring gjennomføres jevnlig for ledere og verneombud. Felles webbasert HMS-håndbok er planlagt implementert høsten Det gjennomføres en totalrevisjon av felles HMS-håndbøker, prosedyrer og rutiner. Det gis tilbud til alle mellomledere om 1-årig lederopplæring. Tiltak i pleie- og omsorgstjenesten: I pleie- og omsorgstjenesten skjer i tillegg følgende: Fra 2. kvartal 2006 har virksomhetslederne med avdelingsledere hatt kvartalsvise oppfølgingsmøter med rådgiver attføring og NAV. Tiltaket ble satt i gang for å redusere sykefraværet i pleie- og omsorgstjenesten. Forut for dette, i 2005, hadde Lørenskog sykehjem avtale med NAV om faste og jevnlige samarbeidsmøter med kommunens kontaktperson fra NAV. I de kvartalsvise oppfølgingsmøtene har både utvikling av sykefraværet totalt og per ansatt vært gjennomgått for enheten, virksomheten og for hver avdeling. NAV` s representant har imidlertid fra 2007 hatt liten anledning til å delta. Inntrykket er at både virksomhetslederne og avdelingslederne har god oversikt over sykefraværet hos sine medarbeidere. Tiltak vurderes og igangsettes tidlig. 8

9 NAV har tidligere bemerket ut fra sine registreringer at spesielt Lørenskog sykehjem har stor aktivitet mht tiltak som aktiv sykmelding, gradert sykemelding etc. Når ledere har behov for bistand tas det kontakt med aktuelle samarbeidspartnere som rådgiver attføring, kontaktperson NAV, HMS-leder og/eller evt. bedriftshelsetjenesten. Det er gjennomført arbeidsmiljøkartlegginger siden 2004 i pleie- og omsorgstjenesten. KS-verktøyet Kartlegging av medarbeidertilfredshet benyttes og kartleggingen følges opp med handlingsplaner og tiltak. (Balansert målstyring). Forrige kartlegging var i 2006 og neste planlegges gjennomført høsten HMS-håndbok for pleie- og omsorgstjenesten ble revidert i 2004/2005. Håndboken med tilhørende rutiner er gjort elektronisk tilgjengelig for alle. Det ble gjennomført en risikokartlegging i 2005 med fokusområder muskel- og skjelettskader og vold/trusler. Risikokartleggingen er fulgt opp med egne opplæringsplaner og tiltak. Det gjennomføres forebyggende vold/trusseltiltak rettet mot alle medarbeidere i enheten. Opplæringsprogrammet består av 4 trinnvise moduler: Varighet Type Opplæringsmåte Målgruppe Antall Modul 1 3 timer grunnmodul teori alle 200 Modul 2 6 timer teori/praksis utsatte 125 Modul 3 6 timer Videreføring Praktisk trening utsatte 55 av modul 2 Modul 4 3 dager Videregående Teori/praksis ressurspersoner 17 I forbindelse med gjennomføring av opplæringsprogrammet, har pleie- og omsorgstjenesten samarbeidet med Alna HMS og Verge Opplæring AS. Opplæringsprogrammet og gjennomføring av dette er evaluert, og tilbakemeldingene er meget gode. Videre oppfølging i forhold til vold og trusler: Videreføre opplæring av ressurspersoner Etablere nettverk for ressurspersonene. Vurdere effekter av opplæringsprogrammet i form av bedre håndtering av volds- og trusselsituasjoner. Registrere forekomst av vold og trusler. I 2006 ble det oppnevnt egne forflytningsveiledere som får avsatt tid til praktisk veiledning, etter avtale med virksomhetsleder. Forflytningsveilederne er ansvarlig for praktisk veiledning i forflytningsteknikk av kollegaer i egen virksomhet. Det er utviklet faglig nettverk mellom 9

10 forflytningsveilederne for å dele erfaringer. Ordningen med kvalifisering av forflytningsveiledere starter høsten 2006 og skal evalueres. Det skal i løpet av 2008 sees på behovet for å kvalifisere flere. Arbeidstilsynet har både i 2004 og i 2007 satt fokus på arbeidsmiljøet i hjemmetjenesten med sin kampanje Rett hjem. Tilsynet er fulgt opp med utvikling av planer og tiltak. Arbeidstilsynet ga følgende pålegg i 2007: Manglende rutiner for arbeidsplassvurdering og tilrettelegging Følge opp avvikshåndtering som forutsatt i internkontrollen Opplæring i HMS for verneombud Opplæring i HMS for ledere Disse påleggene er oppfylt. Risikokartlegginger: Arbeidet med å gjennomføre systematiske risikokartlegginger er igangsatt. K3 Sesongmessige svingninger og andre svingninger i sykefraværet Pleie- og omsorgstjenesten har ikke de samme tydelige sesongsvingningene som skole- og oppveksttjenesten verken på enhetsnivå eller for de ulike virksomhetene. Vi ser derimot andre endringer over tid i denne enheten. POT prosent sykefravær kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv 2008 Figur 6 Fraværet økte betydelig i 4.kvartal 2006 i forhold til 3. kvartal 2006, men hadde en jevn nedgang fra 11,3 % i 4. kvartal 2006 til 7,9 % i 3. kvartal 2008, altså en reduksjon på 3,4 % - poeng. 10

11 Fra 3. kvartal 2007 til 3. kvartal 2008 er reduksjonen på 1,4 % - poeng. Fraværet i 3. kvartal 2008 er det lavest registrerte fraværet i perioden 1. kvartal kvartal prosent sykefravær Figur Virksomhetene i POT LS RHJ HJT BOT MU ADM 1. kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv. 08 Figur 7 viser sykefraværet i de ulike virksomhetene i pleie- og omsorgtjenesten i perioden 1. kvartal kvartal 2008; Lørenskog sykehjem, Rolvsrudhjemmet, Hjemmetjenesten og bo- og omsorgstjenesten. Mottak- og utredningskontoret og pleie- og omsorgssjefens kontor (ADM) er også med. Lørenskog sykehjem som er den virksomheten i POT med flest ansatte, har vist en nedgang i sykefraværet fra 1. kvartal 2006 til 3. kvartal 2007, men har i de siste fire kvartaler en viss økning i sykefraværet. Rolvsrudhjemmet har fra 1. kvartal 2006 til 2. kvartal 2007 tredoblet sykefraværet (15,5 % var det høyeste), men har deretter i de siste fem kvartaler hatt en betydelig nedgang. Lørenskog sykehjem og Rolvsrudhjemmet er per 3. kvartal 2008 omtrent på samme nivå. Se figur 9 og krysningspunktet i figur 8. Hjemmetjenesten har fra å ha høyt sykefravær i 2006 (14,6 % var det høyeste), hatt en jevn og gradvis nedgang i sykefraværet fra 1. kvartal 2007 til 3. kvartal Fraværet er omtrent halvert fra 1. kvartal Bo- og omsorgstjenesten har variert noe i løpet av perioden og har fra 1. kvartal 2008 gått betydelig ned. For mottaks- og utredningskontoret og pleie- og omsorgssjefens kontor er det vanskelig å se noe mønster i utviklingen av sykefraværet. Sannsynligvis skyldes dette at det er få ansatte (ca 10) noe som innebærer at tilfeldigheter får mye å si, som for eksempel at èn ansatt blir langtidssyk. 11

12 At det er både stor forskjell mellom virksomhetene over tid, i tillegg til at noen av virksomhetene gjennomgår betydelige endringer i sykefraværet over 1-2 år (Rolvsrudhjemmet og hjemmetjenesten), og at endringene går i motsatt retning for ulike virksomheter, synes å peke i retning av at deler av sykefraværet har sin årsak i kvaliteter ved arbeidsplassen. Ofte kan slike endringer eller forskjeller kunne forklares delvis eller helt av tilfeldigheter i sykefravær som ikke har noe med arbeidsplassen å gjøre. Dette gjelder spesielt for mindre avdelinger. Det vi imidlertid ser for pleie- og omsorgstjenesten er at forskjellene og endringene gjelder for relativt store avdelinger, som da kan tyde på at tilfeldigheter spiller en noe mindre rolle og forhold ved arbeidsplassen blir desto viktigere når en skal forklare store endringer. For å tydeliggjøre forskjellene i de største virksomhetene er mottaks- og utredningskontoret og pleie- og omsorgssjefens kontor ikke tatt med i neste figur: LS, RHJ, HJT,BOT prosent sykefravør kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv. 08 LS RHJ HJT BOT Figur 8 Figuren viser utviklingen i sykefraværet i virksomhetene Lørenskog sykehjem (LS), Rolvsrudhjemmet (RHJ), hjemmetjenesten (HTJ) og bo- og omsorgstjenesten (BOT). LS RHJ HJT BOT MU ADM POT totalt 1. kv ,7 8 14,5 7,8 13, kv ,3 8,6 14,5 9,7 13,9 1,8 10,7 3. kv. 06 8,8 5,3 13,2 7,8 3,9 3,3 8,6 4. kv ,6 10,3 14,6 10,1 7,4 0,5 11,3 1. kv ,5 11,3 10,8 11,3 11,2 3,2 10,5 2. kv. 07 9,8 15,5 10,4 8,9 5,9 1,4 10,4 3. kv. 07 7,7 14,8 9,5 9,1 10,6 3,2 9,5 4. kv. 07 8,7 13,6 8,7 9,9 8,5 3,1 9,7 1. kv. 08 8,4 11,5 8,8 9,7 7 6,8 9,2 2. kv. 08 8,6 12,1 6,4 7, ,3 3. kv. 08 9,8 9,7 6,7 4,3 12,6 1,1 7,9 Figur 9 viser tallene som fremkommer i figur 7 og 8 12

13 K4 - Kartlegging av sykefravær i forhold til diagnose. Dette er en diagnoseoversikt som gir et bilde av de diagnosene der det kan være forebyggingsmuligheter. Spesielt når det gjelder sykdommer i muskel og skjelett Alvorlig sykdom som hjerte/kar, kreft og lignende er bare en liten prosent, og lite arbeidsgiver kan forebygge. Oversikten er utarbeidet av NAV. Hele kommunen, oppgitt i % av totalt legemeldt fravær gjennomsnitt siste år (2007) Muskel / skjelett ca 35 % Psykiske lidelser ca 17 % Luftveissykdommer ca 7 % Svangerskapsrelatert ca 7 % Pleie- og omsorgstjenesten, oppgitt i % av totalt legemeldt fravær gjennomsnitt siste år (2007) Muskel / skjelett ca 43 % Psykiske lidelser ca 16 % Luftveissykdommer ca 7 % Svangerskapsrelatert ca 7 % Muskel/skjelett diagnoser er høyere enn for hele kommunen (43 % mot 35 %). Dette kan være som følge av manuelt arbeid og løft i denne tjenesten. En annen forklaring kan være at når det oppstår sykdommer/skader i muskel/skjelett hos ansatte i pleie- og omsorgstjenesten, er arbeidet i tjenesten mindre forenlig med disse plagene enn andre jobber i kommunen. Fravær av denne årsak skjer trolig hyppigere. Tallene viser for øvrig at pleie- og omsorgstjenesten følger landsgjennomsnittet. Det er imidlertid viktig å påpeke at Inkluderende Arbeidsliv ikke handler om diagnoser og hvilke sykdommer man har. Det vesentlige er at arbeid og helse matcher. Det vil si å være frisk nok for arbeidslivet. Dette innebærer at det er viktig å få avklart tidlig hvis det er sykemeldte som ikke kan gå tilbake til eget arbeid. I gjeldende periode har det vært omplasseringer til annet egnet arbeid innad i pleieog omsorgstjenesten, noen har vært omplassert til annet arbeid i andre enheter og enkelte attføres eksternt til annet arbeid. Forut for omplasseringer internt har arbeidsutprøving med bruk av aktiv sykmelding vært brukt. For noen tas også kommunens egne attføringsmidler i bruk og i noen tilfeller i kombinasjon med tidsubestemt lønnstilskudd (forholdsvis nytt tiltak). Ved utfylling av egenmeldinger bes den ansatte fylle ut om sykefraværet er arbeidsrelatert eller ei. Hvis det er krysset av for arbeidsrelatert fravær, skal 13

14 nærmeste leder ta tak i dette. En observasjon av lederne er at det er få som krysser av for arbeidsrelatert fravær. Antall arbeidsrelaterte fravær totalt for hver avdeling, totalt for virksomheten og for enheten registreres imidlertid ikke pr i dag. K5 - Sammenheng mellom lederfornøydhet og sykefravær virksomhetsvis og avdelingsvis Etter pleie- og omsorgstjenestens deltagelse i fornyelsesprosjekter i offentlig sektor fra 2000 til 2003, ble det for helse- og sosialutvalget i juni 2003 lagt frem sak om balansert målstyring som metode for ledelse, styring og utvikling. Helse- og sosialutvalget tok saken til orientering. I forbindelse med arbeidet med balansert målstyring ble det opprettet en prosjektorganisasjon og utarbeidet en prosjektplan. I tillegg ble det utarbeidet en verdiplattform med kjøreregler. Metodens viktigste verktøy er et målekart som fremstiller de viktigste faktorene som verktøyet baserer seg på. Målekartet består av de 5 valgte fokusområdene, hva som er kritisk viktig for pleie- og omsorgstjenesten å oppnå, hvilke mål måleindikatorer som skal gjelde, hvilke målemetoder som skal benyttes og ambisjonsnivået i forhold til det som måles. Balansert målstyring har bidratt til større fokus på styring og utvikling av pleie- og omsorgstjenesten. Dette gjennom målrettet fokus på økonomi, brukere, medarbeidere, interne prosesser og rutiner og læring og fornyelse. Lederne og de ansatte har fått enhetlig og helhetlig oppmerksomhet på forhold som har betydning for tjenestetilbudet og utvikling av tjenesten. Arbeidet med balansert målstyring har bidratt til fokus på lederne og deres lederatferd, og medført en klargjøring av forventninger til lederne og de utfordringer som pleie- og omsorgstjenesten har nå og fremover. Balansert målstyring har dokumentert viktigheten av gode ledere. For å måle tilfredshet blant medarbeiderne, benyttes det 10 ulike måleindikatorer. En del av måleindikatorene er rettet mot ledere på alle nivå. Dette har sammenheng med fokuset på gode ledere som avgjørende for å oppnå tilfredsstillende medarbeidertilfredshet. Balansert målstyring har gitt lederne og de ansatte i pleie- og omsorgstjenesten fornyet kunnskap om tjenesten; dvs. både innhold og kvalitet. Det er kommunisert ved å uttrykke at tjenesten har gått fra å tro om tjenestens innhold og kvalitet til å vite. Lederne og de ansatte opplever metoden som nyttig, samt at den bidrar til å skape klart fokus og entusiasme i tjenesten. Vi har gått inn i siste medarbeiderundersøkelsen som ble foretatt høsten 2006 og sett på resultatene fra denne i sammenheng med sykefraværet. Vi har tatt gjennomsnittet av sykefraværsprosenten for 3. kvartal, 4. kvartal 2006 og 1. kvartal 14

15 2007 da det er i disse periodene vi kan forvente at det er en sammenheng på nivået i sykefraværet og svarene som gis om ledertilfredshet. Figur 10 viser sammenhengen mellom hvor stort sykefraværet ved ulike avdelinger er og hvor tilfredse de ansatte er med leder. Det enkelte punkt viser sykefraværet ved en avdeling (den loddrette skalaen) og tilfredsheten med lederen (horisontale skalaen). Vi har sett bort fra alle avdelinger med 5 ansatte eller mindre da disse i større grad enn de store avdelingene er styrt av tilfeldige svingninger. Linjen i figuren er en trendlinje som viser tendensen i punktene. Denne forteller oss at det er en sammenheng mellom sykefravær og tilfredshet med leder jo mer tilfreds jo lavere sykefravær. Styrken på sammenhengen karakteriseres som moderat. 2 I vår analyse betyr dette at statistisk sett kan ca 17 % av svingningene i sykefraværet forklares med svingningene (forskjellene) i fornøydheten med leder. Det resterende forklares ved tilfeldigheter eller andre forhold som påvirker sykefraværet. At bildet ikke er entydig vises for eksempel ved at det er enkeltavdelinger med høyt sykefravær og høy tilfredshet og motsatt lavt sykefravær og relativt lav tilfredshet med leder. Sykefravær Sykefravær 30,0 30,0 25,0 25,0 20,0 20,0 15,0 15,0 10,0 10,0 5,0 5,0 0,0 0,0 3 3,5 4 4,5 5 5, ,5 4 4,5 5 Ledertilfredshet 5,5 6 Ledertilfredshet Figur 10 Kilde: Kommunens sykefraværsdata og BMS. Figur10. Kilde: Kommunens sykefraværsdata og BMS. Dersom vi antar at trendlinjen faktisk gir et bilde av sammenhengen mellom sykefraværet og ledertilfredsheten, kan vi videre anslå noe om hvor mye økt ledertilfredshet ville kunne gi oss i form av redusert sykefravær. 2 Dette er målt med persons korrelasjonskoeffisient (r). For vår studie er r = 41 og r 2 = 0,17. 15

16 Linjen viser at dersom vi hadde en tilfredshet på 4 og sykefravær på ca 14 %, ville en økning av ledertilfredsheten til 5,5 statistisk sett bidratt til en reduksjon i sykefraværet til ca 7 %. Men her må to ting tilføyes. For det første er dette tall som vil gjelde i det lange løp, det vil si at det neppe gjelder for en konkret avdeling som gjennomgår en lignende endring i ledertilfredsheten, men vil være gjennomsnittet for mange avdelinger som gjennomgår en slik endring. Videre må det og tilføyes at det er betydelig usikkerhet knyttet til hvordan denne kurven ligger. Ikke minst fordi vi kun har data for 20 avdelinger. Dette kan bidra til at tilfeldigheter kan gjøre at vi får det mønsteret vi har fått. Det imidlertid beregningen viser er at vi kan være 90 % sikker på at det ikke er tilfeldigheter som gjør at vi får en sammenheng mellom sykefravær og ledertilfredshet. Dersom vi bare plukker ut avdelingen ved Lørenskog sykehjem gir dette imidlertid et svært sammenfallende bilde med det vi ser her. Ved planlagt medarbeiderundersøkelse i 2008 får man igjen spurt de ansatte om deres ledertilfredshet, og det vil gi mer data (dobbelt av hva vi har benyttet) å legge inn i en slik analyse. Dette vil dermed kunne bidra til å danne et enda sikrere bilde av den omtalte sammenheng. En forutsetning som er lagt til grunn for diskusjonen ovenfor er at det er et årsaksforhold fra at de ansatte er tilfredse med sin leder til reduksjon i sykefraværet. Vi har basert oss på denne sammenhengen da den synes mest realistisk og i tråd med forutsetningene for annet HMS-arbeid i kommunen, men det kan også være at årsaksforholdet går den andre veien. Det vil i så fall innebære at når sykefraværet går ned eller er lavt vil dette bidra til at de ansatte er mer tilfredse med leder. Her er det funnet en statistisk sammenheng/samvariasjon mellom de to variablene sykefravær og ledertilfredshet noe som danner grunnlag for og gir innspill til videre diskusjon i pleie- og omsorgstjenesten om både årsaksretninger og hvilke faktorer som spiller inn. 16

17 Økonomiske kostnader ved sykefravær Vi foretar her noen beregninger for å vise størrelsesordenen på de gevinster pleie- og omsorgstjenesten vil kunne ha ved et lavere sykefravær, eller motsatt: kostnadene ved at sykefraværet går opp. I figur 11 vises kostnaden (gevinsten) av at sykefraværet øker eller reduseres med 2 % i en enhet som har ca 390 årsverk (dette tilsvarer antall årsverk i POT). Vi antar at sykefraværet i de 16 første kalenderdagene har en kostnad på kr 2000 per dag. Etter 16 dager er kostnadene for en fraværsdag kr 500 (vi trekker da blant annet fra refusjonen fra NAV). Dette er anslåtte gjennomsnittstall som baserer seg på undersøkelser Sintef har gjort for NHO, og som her er justert for bruk i kommuner. 3 Det må understrekes at disse kostnadstallene er usikre, de kan være mindre, men også vesentlig større. På noe sikt kan det vurderes om kommunen skal utarbeide egne tall for sektorvise kostnader pr sykefraværsdag. Slike tall vil bidra til å gjøre denne type beregninger mer nøyaktige. Men i denne omgang bruker vi våre justerte tall fra NHO for å antyde størrelsesordenen på kostnaden ved endret sykefravær. Videre antar vi i våre beregninger at det meste av sykefraværet (70 %) er langtidssykefravær. 3 En viktig antagelse som ligger til grunn for denne bruken og tilpassingen av NHO-tallene er som følger: grunnene til at politikere og/eller administrasjon ansetter personer i kommunen er at de ansattes forventede verdiskaping (i vid betydning) for samfunnet/innbyggerne, er på størrelse med eller større enn det disse ansatte vil koste kommunen (som et gjennomsnitt). 17

18 Beregningene viser at en 2 % endring gir en årlig kostnadsøkning på ca 1,9 mill kr, altså en kostnadsøkning på ca 9,6 mill kr på 5 år. Den årlige kostnadsøkningen pr prosent økt sykefravær blir da på kr og ca 4,8 mill kr på 5 år. Kostnader ved sykefravær Differansen i kostnader mellom høyt og lavt sykefravær Gevinster ved å iverksette tiltak som reduserer sykefraværet Antall arbeidsdager i året 260 Pris pr dag langtidssykefravær 500 kr pr dag Pris pr dag korttidsfravær 2000 kr pr dag Antall årsverk 390 Prosent av sykefraværet som er langtidssykefravær 70 prosent Sykefraværsprosent i situasjon A Sykefraværsprosent i situasjon B Kostnader sykefravær ved situasjon A Kostnader sykefravær ved situasjon B Gevinst ved situasjon A istedenfor B per år Gevinst ved situasjon A istedenfor B etter 5 år Figur 11 8 prosent 10 prosent kr kr kr pr år kr på 5 år 18

19 I tillegg har vi gjort beregninger som tilsvarer endringen i sykefraværet i pleie- og omsorgstjeneste fra 1. kvartal 2006 som var på % til 3. kvartal i 2008 som var på 7,9 %. Antatt årsverk er også her 390. Den årlige gevinsten av denne nedgangen er på ca 2,8 millioner kroner, eller på 14,2 millioner kroner over 5 år. Dette vises i følgende beregning: Antall arbeidsdager i året 260 Pris pr dag langtidssykefravær 500 kr pr dag Pris pr dag korttidsfravær 2000 kr pr dag Antall årsverk 390 Prosent av sykefraværet som er langtidssykefravær 70 prosent Sykefraværsprosent i situasjon A Sykefraværsprosent i situasjon B Kostnader sykefravær ved situasjon A Kostnader sykefravær ved situasjon B Gevinst ved situasjon A istedenfor B Gevinst ved situasjon A istedenfor B Figur 12 7,9 prosent 10,85 prosent kr kr kr pr år kr på 5 år Som beregningene viser, er det for pleie- og omsorgstjenesten en økonomisk gevinst å hente ved sykefraværsreduksjon. I 2007 var det gjennomsnittlige sykefraværet i pleie- og omsorgstjenesten på 10 prosent. Dette gir ut fra våre beregninger kostnader på kr (se figur 11). Hvis sykefraværet reduseres til 9 prosent i 2008, vil kostnadene være kr Altså en gevinst på kr pr år og kr i 5 år. Alle kostnader som arbeidsmiljøet får ved høyt sykefravær kan imidlertid ikke måles i kroner og øre. Dette gjelder også de menneskelige og personlige kostnadene for den enkelte ansatte ved langvarig sykdom. Dette betyr at de kostnadene vi har presentert ovenfor må betraktes som et lavt anslag på kostnadene totalt ved sykefravær. 19

20 Oppsummering Sykefraværet i pleie- og omsorgstjenesten viser en nedgang i perioden 1. kvartal 2006 til 3. kvartal Sykefraværsutviklingen varierer i de forskjellige virksomhetene og avdelingene. Dette fremgår i figurene og vedleggene. Man kan anta at noe av forklaringen på redusert fravær er resultat av mange års systematisk jobbing med ulike tiltak for å følge opp sykemeldte og forebygge sykefravær. At leders rolle er viktig i dette arbeidet, synliggjøres blant annet ved å se på sammenhengen mellom sykefravær og lederfornøydhet. Man kan også anta at organisatoriske endringer og forhold spiller en viktig rolle. I pleie- og omsorgstjenesten har man over lang tid jobbet systematisk og aktivt med ulike tiltak som nevnt i rapporten. Blant annet BMS, fokus på vold/trusler, opplæring av forflytningsveiledere og løpende prosjekt for kvalitetsutvikling i tjenesten med kvalitetsagenter. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra ledere og tillitsvalgte har ulike tiltak rettet mot gravide vært vurdert og drøftet underveis i prosjektperioden. Ledere opplever at stadig flere gravide blir 100 % sykmeldt. Dette på tross av gode muligheter for tilrettelegging for denne gruppen. Ved eventuelt å igangsette et samarbeid med jordmor i helsetjenesten, kan gravide arbeidstakere få tilbud om en samtale med jordmor for at de skal kunne stå lengst mulig i jobb gjennom ivaretakelse og tilrettelegging. Ny sykmeldingsblankett ble innført fra med ny ordning om avventende sykmelding og mulighet for arbeidsgiver og arbeidstaker å kommunisere skriftlig med legen fra første dag i sykmeldingen. Dette er et nytt og forhåpentligvis godt virkemiddel for mulighet for tidlig tilbakeføring til jobb for alle sykmeldte også sykmeldte gravide. 20

21 Kildehenvisning Egne eksisterende rapporter (Unique Ansatt). Resultater fra medarbeiderundersøkelser i pleie- og omsorgstjenesten (Corporater). K-G Hem (2000): Økonomiske konsekvenser av sykefravær. SINTEF-rapport. STF78 A Informasjon/kunnskap basert på kvartalsvise oppfølgingsmøter ved virksomhetene i perioden 2. kvartal 2006 til 1. kvartal Årsrapport 2007 med årsberetning og årsregnskap - Lørenskog kommune. Pål Joranger(sosialøkonom), førstelektor ved Høgskolen i Akershus. Vedlegg 1. Prosjektdirektiv 2. Tabeller og figurer a. Pleie- og omsorgstjenesten b. Virksomhetene c. Avdelingene 21

Kvalitetskommuneprogrammet i Lørenskog kommune pleie- og omsorgstjenesten. Hvorfor søkte Lørenskog kommune om deltagelse?

Kvalitetskommuneprogrammet i Lørenskog kommune pleie- og omsorgstjenesten. Hvorfor søkte Lørenskog kommune om deltagelse? Disposisjon: Hvorfor søkte Lørenskog kommune om deltagelse? Organisering av kvalitetskommuneprogrammet i Lørenskog kommune,? Erfaringer fra kvalitetsforbedring i pleie- og omsorgstjenesten Resultater Ebba

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse

Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse Forebygge Tilrettelegge Oppfølging Mål 94 % Nærvær - Øke fokus på jobbnærværet Tiltak forsøkes iverksatt før ansatt

Detaljer

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Tove Istad Rådgiver Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA-avtalen Bygger på en tradisjon for samarbeid og tillit mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere.

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy

NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Jørgen Tømmerås Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy 16. Juni 2010 Kjernen i IA-arbeidet NAV, 21.06.2010 Side 2 Kjernen

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtedato: 10.11.2014 Møtested:

Detaljer

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Sjekkliste for IA-arbeid Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Virksomhet: Organisasjonsnummer: Antall ansatte: Sjekklista er utarbeidet

Detaljer

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune Meldal kommune 4. april 2006, versjon 3, redigert 18.06.13 HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE Meldal kommune Planstatus Fagplan Arkivsak og dato År/saksnummer 13/759 Vedtatt av Administrativt vedtatt 19.06.2013

Detaljer

Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler

Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler Ny IA- avtale Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler Utdanningsforbundet 16.03.2011 Hvorfor intensjonsavtale

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Innhold Forord Dette er forventet av deg dersom du blir syk Hovedprosess oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Skisse til forprosjekt Mandat: Utarbeide en prosjektplan for forebygging av sykefravær

Detaljer

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD Hovedmålene ved sykefraværsoppfølgingsarbeidet Oppfølging av sykefraværet skal bidra til å finne løsninger og tilpasninger slik at den

Detaljer

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Organisasjons- og personalavdelingens møterom. 10.11.2009 kl. 1200

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Organisasjons- og personalavdelingens møterom. 10.11.2009 kl. 1200 ÅS KOMMUNE Arbeidsmiljøutvalget Sak 13/09 MØTEINNKALLING Arbeidsmiljøutvalget har møte i Organisasjons- og personalavdelingens møterom 10.11.2009 kl. 1200 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO KGH-14/2956-12 58135/15 05.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Hovedarbeidmiljøutvalget 7/15 02.06.2015

Detaljer

SYKEFRAVÆR. STATISTIKK OG OPPFØLGING

SYKEFRAVÆR. STATISTIKK OG OPPFØLGING Styresaknr. 34/07 REF: 2007/000294 SYKEFRAVÆR. STATISTIKK OG OPPFØLGING Saksbehandler: Kerstin Thoresen Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: AMU-sak: Sykefravær. Statistikk og oppfølging Saksbehandlers kommentar:

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune inngikk avtale om inkluderende arbeidsliv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og gjelder fram til og med 31.12.2013. Mål og aktivitetsplanen

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver Myndighetene stiller følgende særskilte virkemidler til disposisjon for partene i IA-arbeidet i den nye IA-avtalen NAV arbeidslivssenter skal videreutvikles og fortsatt

Detaljer

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Harald Morten Utness NAV Arbeidslivssenter Oppland Mobiltelefon: 45 27 05 50 harald.morten.utness@nav.no Mål Redusere sykefraværet Ansette

Detaljer

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 Saksbehandler: Arbeidsgruppe med Even Næss, dekan, Patrick Murphy, verneombud, Unn Storheil, HMS koordinator. SAMMENDRAG: Det totale sykefravær ved Høgskolen i Nesna var i

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013

HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013 HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013 Edvard Velsvik Bele Rådgiver Personal- og organisasjonsavdelingen BAKGRUNN I februar 2010 ble regjeringen og partene i arbeidslivet

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Hva skal vi snakke om Hva er IA avtalen og bakgrunn Sykefravær og leders rolle Tilretteleggingsplikten Virkemidler fra NAV IA, 27.01.15 Side 2 "Den norske modellen"

Detaljer

Rindal kommune. Handlingsplan for IA-arbeidet 2014-2018

Rindal kommune. Handlingsplan for IA-arbeidet 2014-2018 Rindal kommune Handlingsplan for IA-arbeidet 2014-2018 Bakgrunn Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, er videreført for perioden 2014 2018. Avtalen stiller fortsatt krav til

Detaljer

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver.

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Arbeidsgivers handlingsrom. Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Hva kjennetegner virksomheter som lykkes i IAarbeidet? HMS-konferanse 26.08.09 Vivi-Ann Myrlund NAV Arbeidslivssenter Nordland FREMTIDEN

Detaljer

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Møterommet 2. etg. Økonomiavdelingen. 01.02.2011 kl. 12.00

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Møterommet 2. etg. Økonomiavdelingen. 01.02.2011 kl. 12.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Arbeidsmiljøutvalget har møte i Møterommet 2. etg. Økonomiavdelingen. 01.02.2011 kl. 12.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet eller

Detaljer

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Quality, Sarpsborg 3. november 2014. Her i dag: Ny IA avtale 2014-2018. Prosjekt

Detaljer

P R O T O K O L L FOR ARBEIDSMILJØUTVALGET

P R O T O K O L L FOR ARBEIDSMILJØUTVALGET NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtedato: 19.11.2012 Fra kl. 13.00 Møtested: Møterom 5. etg. Fra saknr.: 13/12 Til saknr.: 19/12 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte

Detaljer

Et inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv Et inkluderende arbeidsliv IA-avtalen av 14. desember 2005 Tillegg til IA-avtalen av 6. juni 2006 Sykefraværsutvalget - 6. november 2006 1 Erfaringer med IA-avtalen 2001-2005 IA har ført til et positivt

Detaljer

Handlingsplan 2015 for avtalt bistand fra Stamina Helse til Søgne kommune

Handlingsplan 2015 for avtalt bistand fra Stamina Helse til Søgne kommune Handlingsplan 2015 for avtalt bistand fra Stamina Helse til Handlingsplanen er basert på den avtalen som foreligger mellom partene og inneholder de aktiviteter som er avtalt skal gjennomføres for det aktuelle

Detaljer

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Ny IA-avtale 1. mars 2010-31. desember 2013 Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte I forbindelse med ny IA-avtale (fra 1. mars 2010 til og med 31. desember

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Møterommet 3. etg. Organisasjons- og personalavdelingen. 12.4.2011 kl. 12.00

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Møterommet 3. etg. Organisasjons- og personalavdelingen. 12.4.2011 kl. 12.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Arbeidsmiljøutvalget har møte i Møterommet 3. etg. Organisasjons- og personalavdelingen. 12.4.2011 kl. 12.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt

Detaljer

Ark.: 461 Lnr.: 837/13 Arkivsaksnr.: 13/147-1

Ark.: 461 Lnr.: 837/13 Arkivsaksnr.: 13/147-1 Ark.: 461 Lnr.: 837/13 Arkivsaksnr.: 13/147-1 Saksbehandler: Frode Frydenlund ANALYSE AV KOMMUNENS NÆRVÆRSTALL FOR 2012 Vedlegg: IA-handlingsplan for 2013 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

Saksframlegg. Administrasjonsutvalget SYKEFRAVÆR 3. KVARTAL 2011, PORSGRUNN KOMMUNE. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

Saksframlegg. Administrasjonsutvalget SYKEFRAVÆR 3. KVARTAL 2011, PORSGRUNN KOMMUNE. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Saksframlegg Planlagt for fremleggelse i: Arkiv: 11/3018-1 Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Saksbehandler: Anne-Karin Nordmo SYKEFRAVÆR 3. KVARTAL 2011, PORSGRUNN KOMMUNE Forslag til vedtak:

Detaljer

Redusert sykefravær kunnskapsgrunnlag og gevinster

Redusert sykefravær kunnskapsgrunnlag og gevinster Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Haakon Eichler, 75 51 29 86 Bodø, 16.5.2014 Styresak 67-2014/3 Redusert sykefravær kunnskapsgrunnlag og gevinster Formål Høyt sykefravær påvirker

Detaljer

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du:

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du: Seadrills verdiplattform underbygger et arbeidsmiljø med ansvarsfulle og aktive medarbeidere. Vi tar vare på oss selv, og vi bryr oss om hverandre. Blir du syk, vil arbeidsgiver bidra til at du får god

Detaljer

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud.

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. NAV og legenes rolle v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv

Detaljer

SINTEFs evaluering av IA-avtalen

SINTEFs evaluering av IA-avtalen SINTEFs evaluering av IA-avtalen IA-gruppen 18.12.09, Universitetet i Bergen Ingvild Eikeland, NAV Arbeidslivssenter Hordaland Datagrunnlag Intervjuer Partene: LO, YS, Akademikerne, NHO, HSH, SPEKTER,

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 2 Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING DEL 2 Administrasjonsutvalget MØTEINNKALLING DEL 2 Møtetid: 04.06.2014 kl. 14:30 Møtested: Rådhuset, møterom Oscarsborg Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og er

Detaljer

Samhandlingsprosjektet NAV, Ptil, Atil (2007)

Samhandlingsprosjektet NAV, Ptil, Atil (2007) Samhandlingsprosjektet NAV, Ptil, Atil (2007) Prosjekt igangsatt på initiativ fra AID Hvordan kan etatene hver for seg og i samarbeid arbeide mer effektivt for å motvirke at arbeidstakere som har fått

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

ARBEIDSMILJØUTVALGET

ARBEIDSMILJØUTVALGET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.06.2014 Tid: Kl. 09.00 SAKLISTE Saksnr. Tittel 1/14 SYKEFRAVÆR 2013 2/14 PROSEDYRE FOR VURDERING AV ARBEIDSMILJØKONSEKVENSER

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

Hvorfor og hvordan lykkes vi hos oss?

Hvorfor og hvordan lykkes vi hos oss? Hvorfor og hvordan lykkes vi hos oss? Horten kommune Idylliske Åsgårdstrand Marinens hovedverft Litt statistikk Horten Vestfold Arbeidsledighet 4,3 %. 3,4 %. Uføregrad 14,6 % 12,7 % Levekårsstatistikk

Detaljer

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen øø Randaberg kommune Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Arkivsaknr.ArkivkodeAvd/Sek/Saksb 233KOM/PER/TD Deres ref. Dato: 09.09.2013 SKJØNNSTILSKUDD 2012/2013 RAPPORT Randaberg kommune

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte

Oppfølging av sykmeldte Presentasjon Introduksjon: - Dagens Næringsliv 5.nov. 2008: Europas høyeste sykefravær Dobbelt så høyt som gjennomsnittet i OECD landene Hvilke grunner har vi for det? Ingen sier forsker Randi Wågø Aas

Detaljer

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Dato: 12.08.2011 Korrigert versjon 12.08.2011 // NOTAT Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom Arbeids-

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Stamina/NIMI Stamina Helse bedriftshelsetjeneste Avdeling Agder Barstølveien 34 4636 Kristiansand Søgne kommune v/ Inga Fjeldsgaard Rådhusveien 1 4640 Søgne Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Kristiansand,

Detaljer

Saman for ein betre kommune

Saman for ein betre kommune Saman for ein betre kommune Tilrettelegging for Nærvær - Del av Nærværsprogrammet i Arendal kommune. - Langsiktige mål er å sikre at tilrettelegging for (jobb) nærvær i vid forstand er en del av den helhetsvurderingen

Detaljer

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Arbeidsmiljøutvalget Møtested: Formannskapssalen Dato: 22.09.2011 Tid: 14:00 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER

Detaljer

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Avtaleperiode: 010310 311213. NB: Avtalen må ses i sammenheng med protokoll mellom partene Avtalen: Protokoll: mål,

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. Intensjonsavtalens mål Utviklingen de senere år med at stadig flere går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er ikke til det beste verken

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG- HAMMER SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hammer skole i Lørenskog kommune dato 20.10.2010.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG- HAMMER SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hammer skole i Lørenskog kommune dato 20.10.2010. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 16.12.2010 2010/16935 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 Lørenskog kommune v/rådmannen Postboks 304 1471 LØRENSKOG TILSYNSRAPPORT MED VARSEL

Detaljer

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål Foto: Silje Glefjell ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål 31.05.2013 Gro Lundberg 1 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO Etablert i 2001, nest yngste landsforening 4.

Detaljer

Veileder til samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Veileder til samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Versjon 1/ 18.01.02 Veileder til samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv - hvordan virksomheter og myndigheter skal gå fram i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv Veilederen vil forklare

Detaljer

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker Arbeidsgivere Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker Bakteppet - sykefravær Norge har det høyeste sykefraværet i OECD Norge 5,4 % i 4. kvartal 2014 Hordaland 5,6 %. Langvarig sykefravær er ofte

Detaljer

Delprosjekt i Kvalitetskommuneprogrammet i Nordre Land kommune 2009-2011. Prosjektplan Fravær-Nærvær

Delprosjekt i Kvalitetskommuneprogrammet i Nordre Land kommune 2009-2011. Prosjektplan Fravær-Nærvær Prosjektplan Fravær-Nærvær Delprosjekt i Kvalitetskommuneprogrammet i Nordre Land kommune 2009-2011 1 Prosjektplan Fravær-Nærvær Kvalitetskommuneprogrammet i Nordre Land kommune 1. MÅL OG RAMMER...3 1.1

Detaljer

MØTEINNKALLING. Presentasjon av enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester ved enhetsleder Wenche Korpberget.

MØTEINNKALLING. Presentasjon av enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester ved enhetsleder Wenche Korpberget. Frogn kommune Administrasjonsutvalget Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og respekt for hverandres

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Langtidssykmeldte arbeidstakere Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Mål Gi grunnleggende kunnskaper om rettigheter og plikter i forhold til sykdom og uførhet Vise tillitsvalgte hvor du søker hjelp og informasjon

Detaljer

Overordnet IA-plan 2015-2018

Overordnet IA-plan 2015-2018 Overordnet IA-plan 2015-2018 IA-mål Alta kommune 2015 2018 Alta kommune har fornyet samarbeidsavtalen med NAV Arbeidslivssenter om å være en inkluderende arbeidslivsbedrift i perioden 2014 2018. Inngåelse

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune Inkluderende arbeidsliv i Nordland ID Nfk.HMS.4.3.3 Gyldig fra 2015-2018 Forfatter Anniken Beate Solheim Verifisert HR Side 1 av5 Fylkestinget har vedtatt at alle driftsenheter i Nordland skal inngå samarbeidsavtale

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den 17.09.2014 kl. 12:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den 17.09.2014 kl. 12:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget har møte den 17.09.2014 kl. 12:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Gravid og i arbeid. Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no

Gravid og i arbeid. Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no Gravid og i arbeid Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no Gran kommune vil som din arbeidsgiver gratulere med graviditeten. Kommunen håper

Detaljer

Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Se Intranett/personal

Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Se Intranett/personal Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Hva gjør du hvis du blir syk? Meld fra til arbeidsplassen første dag! Så tidlig som mulig første dag du er syk eller må være borte på grunn av barns

Detaljer

Rapportering nærvær 3. tertial 2013. Saksordfører: Gard Firing

Rapportering nærvær 3. tertial 2013. Saksordfører: Gard Firing ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Hilde Fjukstad Saksmappe: 2013/4870-2944/2014 Arkiv: 461 Rapportering nærvær 3. tertial 2013. Saksordfører: Gard Firing Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 2/14 Partsammensatt-utvalg

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 008/2011 27.01.11

Styret ved Vestre Viken HF 008/2011 27.01.11 Saksfremlegg Inkluderende arbeidsliv. (IA) Foretaksovergripende IA- mål og pilotprosjekter Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Arkivkode 20.01.11 Karin Ask-Henriksen Saksnr. Møtedato Styret

Detaljer

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger.

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger. RUTINER FOR SYKEFRAVÆR FORMÅL Sikre en forsvarlig oppfølging av sykemeldte i h.h.t. IA-avtale, arbeidsmiljøloven og arbeidsreglement. Det skal legges opp til dialog og aktive tiltak i sykemeldingsperioden,

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK Ke ska e jær når at Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid Heftet er ment for at du som medarbeider på en enkel måte skal kunne orientere deg om krav, forventninger

Detaljer

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Ny IA-avtale 1. mars 2010-31. desember 2013 Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte I forbindelse med ny IA-avtale (fra 1. mars 2010 til og med 31. desember

Detaljer

Tiltak for å redusere sykefraværet. Gravid og i arbeid. Seniortiltak

Tiltak for å redusere sykefraværet. Gravid og i arbeid. Seniortiltak Tiltak for å redusere sykefraværet Gravid og i arbeid Seniortiltak Gravid og i arbeid i Nøtterøy kommune 1310 Hvorfor tiltak? Lederforum Bolkesjø våren 2007 ønsker å øke nærværet blant gravide Omfang,

Detaljer

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet?

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Sykefravær et samfunnsproblem Forskning Utvikling av sykefraværet hos Tollpost Larvik 2007-2009 Utvikling medarbeidertilfredshet hos Tollpost

Detaljer

BRA FOR INNBYGGERNE, MEDARBEIDERNE, OG ORGANISASJONEN EN HELSEFREMMENDE OG LANGTIDSFRISK ORGANISASJON

BRA FOR INNBYGGERNE, MEDARBEIDERNE, OG ORGANISASJONEN EN HELSEFREMMENDE OG LANGTIDSFRISK ORGANISASJON BRA FOR INNBYGGERNE, MEDARBEIDERNE, OG ORGANISASJONEN EN HELSEFREMMENDE OG LANGTIDSFRISK ORGANISASJON Fakta om Bodø BODØ Fylkessenter for 236.000 nordlendinger Regionsenter for 75.000 saltværinger i 9

Detaljer

Sykefravær i SSHF 2010

Sykefravær i SSHF 2010 Saksframstilling Arkivsak Dato 1.0.011 Saksbehandler Espen Jarle Hansen, Trond Seland Sykefravær i SSHF Sak nr. Styre Møtedato 0-011 Styret for Sørlandet sykehus HF.0.011 Ingress Gjennomgang av sykefraværsstatistikk

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 461 Lnr.: 3176/15 Arkivsaksnr.: 15/734-1

Saksframlegg. Ark.: 461 Lnr.: 3176/15 Arkivsaksnr.: 15/734-1 Saksframlegg Ark.: 461 Lnr.: 3176/15 Arkivsaksnr.: 15/734-1 Saksbehandler: Frode Frydenlund ANALYSE AV NÆRVÆRET I GAUSDAL KOMMUNE 2014 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG:

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 17.03.2015 Tid: 09:00-00:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr.

Detaljer

Gjennomføring av Dialogmøte 1 og utarbeidelse av oppfølgingsplaner. Rådgiver Hilde Jappe Skjærmoen Rådgiver Ingrid Kristine Kalfoss 1.

Gjennomføring av Dialogmøte 1 og utarbeidelse av oppfølgingsplaner. Rådgiver Hilde Jappe Skjærmoen Rådgiver Ingrid Kristine Kalfoss 1. Gjennomføring av Dialogmøte 1 og utarbeidelse av oppfølgingsplaner Rådgiver Hilde Jappe Skjærmoen Rådgiver Ingrid Kristine Kalfoss 1. november 2011 Hva vet vi virker Rutiner er kjent og følges Rollene

Detaljer

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Informasjonsskriv til interesserte virksomheter Innhold 1. Generell informasjon... 1 1.1 Hvilke og hvor mange virksomheter skal delta i forsøket?... 2

Detaljer

Sør-Troms HMS-Tjeneste 60 år i 2010.

Sør-Troms HMS-Tjeneste 60 år i 2010. Sør-Troms HMS-Tjeneste 60 år i 2010. Har fokus på ivaretakelsen av og tilrettelegging for gravide arbeidstakere i våre 115 medlemsbedrifter. Prosjekt fra 2008 2009 Gravid og i Arbeid. 85 % reduksjon av

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 16.11.2009 Tidspunkt: 14:00

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 16.11.2009 Tidspunkt: 14:00 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 16.11.2009 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00.

Detaljer

Handlingsplan inkluderende arbeidsliv. Sarpsborg kommune 26.06.02-31.12.09. Revidert 23.03.09.

Handlingsplan inkluderende arbeidsliv. Sarpsborg kommune 26.06.02-31.12.09. Revidert 23.03.09. Handlingsplan inkluderende arbeidsliv Sarpsborg kommune 26.06.02-31.12.09 Revidert 23.03.09. Handlingsplan inkluderende arbeidsliv Sarpsborg kommune 1.0 Handlingsplan for samarbeidsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

SØKNAD PÅ 2-ÅRIG SYKEFRAVÆRSPROSJEKT

SØKNAD PÅ 2-ÅRIG SYKEFRAVÆRSPROSJEKT LEVANGER KOMMUNE PLEIE- OG OMSORG DISTRIKT SØR Revidert 29.05.07. SØKNAD PÅ 2-ÅRIG SYKEFRAVÆRSPROSJEKT Prosjektet ønskes delt mellom de to store avdelingene i Distrikt Sør. Åsen helsetun m/hjemmetjenester.

Detaljer

Bedre når du er. hver dag

Bedre når du er. hver dag Bedre når du er TILSTEDE hver dag Å BRY SEG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE HVER DAG Brosjyren er utviklet i samarbeid mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Hensikten

Detaljer