Mekanisk og kjemisk bekjemping av frøugras i vårkorn. Resultat av eit femårig feltforsøk

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mekanisk og kjemisk bekjemping av frøugras i vårkorn. Resultat av eit femårig feltforsøk"

Transkript

1 32 H. Fykse og K. Wærnhus / Grønn kunnskap 7 (2) Mekanisk og kjemisk bekjemping av frøugras i vårkorn. Resultat av eit femårig feltforsøk Mechanical and Chemical Control of Seed Propagated Weeds in Spring Cereals Results of a five-year field experiment Haldor Fykse 1) / Kjell Wærnhus 2) / 1) Noregs landbrukshøgskole, Institutt for Plantefag/Planteforsk Plantevernet 2) Planteforsk Plantevernet Nøkkelord: Avlingsutslag, bekjempingseffekt, frøbank, ugrasharving Key words: Seed bank, treatment effect, weed harrowing, yield effect Samandrag Formålet med forsøksfeltet var å studera effekten av harving og sprøyting på ugras og avling over ein lengre periode. Harvinga vart utført anten 1 gong a)i tidsromet frå kornet spirte til det hadde eitt, b)då kornet hadde utvikla 3 4, eller 2 gonger, d.v.s ved begge desse tidspunkta. Til sprøytinga vart nytta Ariane S i 1/3, 2/3 og 3/3 dose samtidig med siste harving. I feltet vart det registrert 14 ugrasartar totalt. Gjetartaske, jordrøyk, meldestokk og åkerstemorsblom utgjorde i sum 83 % første året og 92 % siste året. Ugrasmengda før behandling varierte mykje mellom åra, men viste ut gjennom forsøksperioden generell nedgang på behandla ledd, mest for 2 gongers harving og sprøyting. Ein gongs harving tidleg hadde sva kast behandlingseffekt og største herbiciddose sterkast. Det var liten skilnad mellom sprøyting og to gongers harving. Behandlingseffekten varierte

2 H. Fykse og K. Wærnhus / Grønn kunnskap 7 (2) mellom åra, mest for harving. Jordrøyk og åkerstemorsblom var sterkare enn meldestokk mot harving. Frømengda i jorda minka med åra, tydelegast etter sprøyting og 2 gongers harving. Det var svak, positiv korrelasjon mellom frømengda i jorda og talet på oppspirt ugras, men stor variasjon mellom åra. Harving seinka utvikling av kornet. Avlingsutslaget varierte mykje frå år til år i gjennomsnitt gav sprøyting avlingsauke og harving avlingsnedgang. Hektolitervekta vart lite påverka av behandlingane, medan vassprosent og avrensprosent gjennomgåande vart lågast etter sprøyting. Tromling av åkeren på 3 4 stadiet for kornet, reduserte avlinga. Summary The purpose of the experiment was to study the effect of harrowing and chemical treatment on weeds and yield during several years. The harrowing was performed either once a)between emergence and the 1 leaf-stage of the crop, b)when the crop had leaves, or twice, i.e. at both crop stages. The chemical, Ariane S, was sprayed in dosages of 1/3, 2/3 and 3/3 of the normal dose on the same day as the last harrowing. A total of 14 weed species were registered in the field, with Capsella bursa pastoris (L.) Med., Chenopodium album L., Fumaria officinalisl. and Viola arvensismurr. as the main species, making together 83% and 92% of the total in the first and last experimental year respectively. The number of weeds before treatment varied considerably between years, but showed a general decrease on treated plots during the experimental period, greatest on plots harrowed twice or sprayed. Early harrowing once showed the smallest and full herbicide dose the greatest effect. The difference between spraying and two harrowings was small. The treatment effects varied between years, especially that of harrowing. F. officinalis and V. arvensiswere more resistant to harrowing than C. album. The seed bank decreased over the years, most pronounced on plots treated chemically or harrowed twice. A slight, positive correlation between the size of the seed bank and the number of emerged weeds was revealed, but with great variations between years. Harrowing retarded the development of the crop. The yield effect varied considerably between years on average chemical treatments increased and harrowing reduced the yield. The grain weight per hectolitre was little influenced by the treatments, whereas moisture and cleaning wastes were generally lower on sprayed plots. Rolling at the -leaf stage of the crop reduced the yield.

3 34 H. Fykse og K. Wærnhus / Grønn kunnskap 7 (2) Innleiing Harving verkar gjennomgåande svakare mot ugraset enn kjemiske middel. Korsmo (1925) oppdaga også det, jamvel om midla som han hadde til disposisjon, t.d. svovelsyre, salpetersyre og trollmjøl, var av det enkle slaget, jamført med ugrasmidla som vi har i dag. Nyare studiar der både moderne harver og moderne middel er brukt (Fykse & Wærnhus 2, Brandsæter et al. 21), har gitt same konklusjon. I konvensjonell korndyrking blir åkrane sprøyta nærast rutinemessig kvart år. På den andre sida er det vist av fleire at å sprøyta all åker er unødvendig (Gerowitt et al. 1984, Fykse 1987). Eit viktig argument for likevel å sprøyta årleg har vore at dersom dette ikkje blir gjort, vil jorda bli tilført så mykje frø at det vil skapa store ugrasproblem seinare. For folk som aksepterer kjemiske middel mot ugras, er denne redsla sterkt overdriven (Fykse 1993). Med den tilgang vi i dag har på effektive herbicid er det ingen problem å reinsa opp i ein åker, om det skulle spira opp ekstra mykje ugras eit år. Situasjonen kan vera annleis dersom bruk av kjemiske middel ikkje er akseptabelt. Korleis vil ugraset utvikla seg då? Er det grunnleggjande forskjell på utviklinga i ein åker som blir harva kvart år jamført med utviklinga i ein åker som blir sprøyta? Korleis er det med stabiliteten i resultata for ugras og avling frå år til år? Korleis går det med frømengda i jorda, og kva har den å seia for talet på ugrasplanter i åkeren? For å få svar på desse spørsmåla vart det i 1997 lagt ut eit felt med både harving og sprøyting på Planteforsk Plantevernet sine forsøksareal i Ås. Feltet skulle liggja på same stad t.o.m. hausten 21, d.v.s. i 5 forsøksår. Det er resultata frå dette feltet som ligg til grunn for denne rapporten Materiale og metodar Feltet vart lagt på eit jorde med mellomleire, der det i mange år tidlegare hadde vore dyrka grønsaker. Ugrasfloraen bar preg av dette og inneheldt relativt mange arter, sjå Tabell 1. Feltet hadde desse forsøksledda: Ugrasharving 1 gong*), når kornet var mellom oppspiring og , når kornet hadde , samtidig med ledd 2 og ledd 3 5. med Ariane S**), 3/3 dose (5 g v. s./daa), når kornet hadde , 2/3 dose (34 g v. s./daa), , 1/3 dose (17 g v. s./daa), *) Harvetype: Rabe, 3 m breidde. Intensitet: Inntil 1 % av kornet dekka av jord/rive opp **)Inneheld 4 g fluroksypyr + 2 g klopyralid + 2 g MCPA pr. liter

4 H. Fykse og K. Wærnhus / Grønn kunnskap 7 (2) Feltet vart lagt opp som blokkforsøk med 4 gjentak. Mellom blokkene var det ein 5 m brei vendeteig. Kvar blokk vart delt på tvers i 4 storruter som låg med lengderetninga i såretninga. Ledd 2 4 vart plassert på kvar si storrute, medan ledd 1 og 5 7 vart lagt på 4 småruter innanfor ei storrute. Storrutene vart fordelt tilfeldig innafor blokka, og smårutene tilfeldig innanfor storrutene. Alle småruter låg på tvers av storrutene, slik at harvinga kunne føregå på tvers av smårutene og i såretninga. Til sprøytearbeidet vart nytta Nor-sprøyta med eit trykk på 2, bar og væskemengde tilsvarande 25 l/daa. Ugrasregistrering og avlingskontroll vart gjort på smårutene, også for ledd 2 4. Kvart ledd hadde same plassering gjennom alle forsøksåra. Dimensjonen på feltet og dei ulike rutetypane var slik: Feltstorleik: 36 m x 95 m = 342 m 2 Blokkstorleik: 2 m x 36 m = 72 m 2 Storrute: 9 m x 2 m = 18 m 2 Smårute: 5 m x 9 m = 45 m 2 Hausterute: 1,5 m x 7, m = 1,5 m 2 Planteval, gjødsling og sådato i dei fem forsøksåra går fram av oppstillinga nedanfor: År A rt/sort Kg N/daa Sådato 1997 Bygg/Tyra 11, 26/ Havre/Celsia 1,5 5/ Kveite/Brakar 1,5 3/4 2 Havre/Olram 1, 5/5 21 Bygg/Sunnita 1,5 7/5 Feltet vart pløgd kvar haust, og arbeidet vart gjort tidleg for å hindra at ugras som stod att etter hausting, skulle få produsera frø. Ugras Like før sprøyting/siste harving og fire veker seinare vart ugraset talt innanfor rammer á,5 m x,5 m på 4 stader tilfeldig fordelt i småruta. Etter hausting i 1997, 1999 og i 21 vart det tatt ut jordprøver til 2 cm djup, til saman ca 1 liter jord fordelt på 2 stikk, frå kvar rute. For å unngå at frø frå siste forsøksår skulle koma med i prøvene, vart ca 1 cm på toppen av jordlaget, skrapa bort før boret vart stukke i jorda. Dette var frø som etter pløying ville hamna nede ved plogsolen og følgjeleg ikkje kunne påverka talet på ugrasplanter neste år. Jordprøvene vart lagra på kjølelager i to

5 36 H. Fykse og K. Wærnhus / Grønn kunnskap 7 (2) månader fram til spireanalysen starta. Forsøksjorda vart då lagt i 1,5 cm tjukt sjikt på eit ugrasfritt vekstmedium i plastpotter og vatna nedanfrå. Analysen vart gjennomførd i veksthus ved ca 2 o C og varde i ca 1 år. Oppspirte planter vart talt med visse mellomrom, og deretter fjerna. For å stimulera nye frø til å spira vart det, når spiringa tok slutt, lagt inn periodar med opptørking og oppfukting, nedkjøling til +5 o C og ny oppvarming, sjå elles Fykse Etter første harving vart kornplantene i ledd 1, 2 og 4 talt på,25 m 2 ruter fire stader i forsøksruta, og etter siste harving skjedde det same både på ubehandla og på alle ruter som var harva (1 4). Fire veker etter sprøyting/siste harving vart talet på skot og talet på aks, eventuelt risler, registrert. Når kornet var moge, vart det treska, tørka, reinsa, og kornmengde, hektolitervekt, vassprosent og avrensprosent målt. Tromling/harving Sidan harving ofte dreg opp stein som kan vera til hinder under treskinga, vart det i to år gjennomført ein tilleggsstudie like utanfor sjølve feltet. Åkeren vart der anten harva som i ledd 3 og tromla straks etterpå, eller berre tromla. Det var 4 gjentak og avlinga var hausta som i feltet elles. Poenget var å finna ut korleis tromling på dette stadiet verka inn på kornavlinga. Statistiske testar Resultata er analysert ved hjelp at Proc Anova, Proc Glm og Proc Reg i SAS. Som signifikansnivå er nytta P=,5. Resultat og diskusjon Ugras Oppspirt ugras Artene og mengdene som vart påvist på ubehandla ledd i feltet første og siste forsøksåret, er vist i Tabell 1. Det vart funne 14 arter i alt. Av dei 13 artene som voks der første året, kom 4 bort i løpet av forsøksperioden. Mest påfallande i den samanhengen var at gjetartaske, som låg heilt oppe på fjerde plass første året, ikkje lenger fanst der siste året. Det var heller ikkje mange

6 H. Fykse og K. Wærnhus / Grønn kunnskap 7 (2) av den i dei mellomliggjande åra. På den andre sida dukka det opp 1 ny art, slik at det samla talet siste året vart 11 arter. Tabell 1. Arter og mengde ved start og slutt av forsøksperioden i ubehandla ledd Mengde, planter pr. m 2 Art Balderbrå 1 Då-arter 13 9 Gjetartaske 56 Hønsegras 4 Jordrøyk Linbendel 12 9 Meldestokk 9 1 Raudtvitann 3 5 Tunbalderbrå 11 1 Tungras 8 2 Vassarve 3 3 Vindeslirekne 4 1 Åkerstemorsblom Åkersvineblom 15 Dei fire artene som det var mest av ved start av forsøket (gjetartaske, jordrøyk, meldestokk og åkerstemorsblom), blir heretter omtala som Gruppe 1 og alle dei andre artene som Gruppe 2. Gruppe 1 utgjorde første året 83 % av det samla plantetalet, og heile 92 % siste året, og det trass i at gjetartaske, som nemnt, då ikkje lenger talde med. Bortfallet av denne arta vart altså meir enn oppvegen av dei tre andre, først og fremst av auken i jordrøyk. Korleis den samla ugrasmengda i Gruppe 1 og Gruppe 2 utvikla seg på dei ulike forsøksledda frå første til siste forsøksår, går fram av Figur 1 (A) og (B). Dei framstiller ugrasmengda like før sprøyting/siste harving. Ved lesing av figuren må ein hugsa på at ved det tidspunktet figuren gjeld, var ledda som blei harva 1 gong straks kornet spirte, alt behandla ein gong, noko dei andre ledda ikkje var. Dei førstnemnde ledda kan difor ikkje utan vidare samanliknast med dei siste.

7 38 H. Fykse og K. Wærnhus / Grønn kunnskap 7 (2) Planter pr. kv. m Planter pr. kv. m (A) (B) 1 1 gg. inntil 1 1 gg. 2 gg. 1 & 3-4 1/3 dose 2/3 dose 3/3 dose Figur 1. Ugrasmengde i kvart ledd første og siste forsøksår før siste behandling (kornet: 3 4 ). (A) viser summen av dei 4 artene som det fanst mest av ved start av forsøket (gjetartaske, jordrøyk, meldestokk og åkerstemorsblom), og (B) gjeld summen av alle andre arter. For alle ledda sett under eitt viste begge gruppene tilbakegang mellom første og siste forsøksår. Denne utviklingstendensen var statistisk sikker for Gruppe 2. For Gruppe 1 var det heller ikkje mykje som mangla på signifikant utslag (P=,7), men særleg det ubehandla leddet og leddet med berre ein gongs harving omkring spiring, der ugrasmengda heller auka, gjorde at nedgangen for gruppa samla ikkje vart signifikant. Av Figur 1 (A) ser ein elles at utviklinga over år, varierte ein god del mellom ledda. Mest eintydig var nedgangen på ledda som var sprøyta, og på leddet som var harva to gonger. På den andre sida er det grunn til å merkja seg at ugrasmengda på det ubehandla leddet ikkje endra seg mykje på fem år. Fire veker etter siste behandling var det i 1997 signifikant færre ugras på alle behandla ledd enn på det ubehandla leddet. Mellom behandlingane var skilnadene heller små. Berre mellom største herbiciddose og harving ein gong tidleg, kunne signifikant forskjell påvisast for ugrasa i Gruppe 1, jf. Fig. 2 (A). I Gruppe 2 hadde alle dei sprøyta ledda signifikant mindre ugras enn det ubehandla leddet, medan ledda som var harva, ikkje viste signifikante skilnader, jf. Fig. 2 (B). Mellom dei sprøyta ledda, og mellom sprøyta ledd på den eine sida og harva ledd på den andre, var det heller ingen signifikante skilnader.

8 H. Fykse og K. Wærnhus / Grønn kunnskap 7 (2) Planter pr. kv. m Planter pr. kv. m (A) (B) 5 1 gg. inntil 1 1 gg. 2 gg. 1 & 3-4 1/3 dose 2/3 dose 3/3 dose Figur 2. Ugrasmengde i kvart ledd første og siste forsøksår 4 veker etter sprøyting/siste harving. (A) viser summen av dei 4 artene som det fanst mest av ved start av forsøket (gjetartaske, jordrøyk, meldestokk og åkerstemorsblom), og (B) gjeld summen av alle andre arter. Jamfører ein ugrasmengda på det ubehandla leddet før siste behandling (Fig. 1 (A) og (B)) med ugrasmengda på det same leddet 4 veker seinare (Fig. 2 (A) og (B)), ser ein at ugrasmengda vart redusert til nær det halve utan andre former for tiltak enn dei naturen sjølv stod for. Denne sterke og raske tilbakegangen frå toppnivået på 3 4 stadiet, er i samsvar med resultat frå tidlegare undersøkingar (Fykse 1991). Ved same tidspunkt siste forsøksår vart det i Gruppe 1 også registrert signifikant mindre ugras på dei behandla ledda, unntatt leddet med ein gongs tidleg harving, enn på det ubehandla leddet, jf. Fig. 2 (A). I Gruppe 2 skilde ingen av dei harva ledda seg signifikant frå det ubehandla leddet. Derimot hadde alle ledd som var sprøyta, signifikant mindre ugras enn både det ubehandla leddet og alle harva ledd. På ledda som var sprøyta, fanst det talmessig mindre ugras di større herbiciddosen var, men tendensen var ikkje statistisk sikker, jf. Fig. 2 (B). Figur 2 (A) og (B) kan gi inntrykk av at behandlingseffekten var dårlegare i 21 enn i Går ein resultata nærare etter i saumane, finn ein at resultatet av ei behandling varierte mykje, ikkje berre mellom år, men også mellom

9 4 H. Fykse og K. Wærnhus / Grønn kunnskap 7 (2) arter, jf. Fig. 3. Den viser effekten på dei tre artene i Gruppe 1 som hadde planter i feltet gjennom heile forsøksperioden. Medan ein gongs tidleg harving reduserte meldestokken til ca 3 % i alle år, overlevde minst 6 % av jordrøyken og over 9 % av åkerstemorsblomen. I fleire av åra førde den tidlege harvinga til auka ugrasmengde, særleg av åkerstemorsblom. Ein gongs harving seint gav også svakt resultat, jamvel om det var litt betre enn tidleg harving mot jordrøyk og åkerstemorsblom. Mot meldestokk var det heller omvendt. To gongers harving verka derimot langt meir stabilt, og stod mot meldestokk ikkje mykje tilbake for den kjemiske behandlinga (ingen signifikant skilnad). Mot jordrøyk verka to gongers harving like bra som midtre herbiciddose, og talmessig men ikkje signifikant betre enn minste. Største herbiciddose hadde derimot signifikant betre effekt enn to gongers harving. Mot åkerstemorsblom verka alle ledda heller dårleg. To gongers harving og største herbiciddose verka best, og skilde seg ikkje signifikant frå kvarandre. % overlevande ugras 25 Meldestokk % overlevande ugras Jordrøyk % overlevande ugras 25 Åkerstemorblomst gg. inntil 1 2 gg. 2 gg. 1 & 1/3 dose. 2/3 dose. 3/3 dose. Figur 3. Effekt av harving og sprøyting på meldestokk, jordrøyk og åkerstemorsblom i kvart forsøksår, uttrykt som prosent overlevande ugras. =1 prosent.

10 H. Fykse og K. Wærnhus / Grønn kunnskap 7 (2) At eit herbicid, som verkar gjennom kjemiske og fysiologiske prosessar i planten, ikkje har like god effekt mot alle ugras, rett og slett for di midlet ikkje oppnår same inngrep i prosessen i alle arter, er velkjent. Ved einsidig bruk over lengre tid representerer dette eit press på ugrasfloraen, og dreiar den mot arter som midlet ikkje tar, eller som det verkar dårleg på, jf. Fykse Mekaniske tiltak, som harving, reknar ein gjerne med skal ta meir likt. Resultata i dette fleirårige forsøket kan tyda på at så enkelt er det ikkje, og underbyggjer dermed resultata som kom fram i eittårige felt i ein tidlegare serie (Fykse & Wærnhus 2). Ugrasfrø i jorda Figur 4 viser for kvart av dei tre analyseåra mengda av ugrasfrø (frøbanken) pr. m 2 i det øvre 2 cm djupe jordlaget. Frø som var produsert i same vekstsesong som prøven stammar frå, er likevel ikkje med. Frø pr. kv. m gg. inntil 1 1 gg. 2 gg. 1 & 3-4 1/3 dose 2/3 dose 3/3 dose Figur 4. Samla mengde ugrasfrø pr. m 2 i det øvre 2 cm djupe jordlaget. Ved uttaket i 1997 var det ingen signifikant skilnad i frømengde mellom ledda. Etter uttaket i 1999 viste behandlingane som no hadde vorte gjennomførde i 3 år, litt større effekt, men variasjonen i materialet var stor, og berre sprøyting med 2/3 dose hadde signifikant færre frø enn det ubehandla leddet. Resultatet frå analysen i 21 viste at ledd som var sprøyta med 1/3 eller 3/3 dose og leddet som var harva to gonger, hadde signifikant færre ugrasfrø enn det ubehandla leddet. Etter fem år hadde altså fleire av forsøksledda påverka frømengda i jorda, men variasjonen i materialet gjorde at behandlingseffektane ikkje lett let seg påvisa statistisk. Dette er tilfelle også om ein vurderer utviklinga av frøsituasjonen over tid. Av figuren kan det sjå ut til at frømengda minka med åra i fleire av ledda, men statistisk sikker var nedgangen berre i leddet som var sprøyta med 1/3 dose. Der var frømengda i 21 signifikant lågare enn i dei to føregåande åra.

11 42 H. Fykse og K. Wærnhus / Grønn kunnskap 7 (2) Figur 5 viser mengda av frø av dei fire viktigaste artene (gjetartaske, jordrøyk, meldestokk og åkerstemorsblom) på det ubehandla leddet. Vurdert som gruppe var det signifikant fleire frø av desse artene i 1999 enn både i 1997 og i 21. Av figuren går det elles fram at frømengda av både meldestokk og åkerstemorsblom talmessig auka, og at frøtalet av gjetartaske minka gjennom perioden, men ingen av desse utslaga er statistisk sikre. På dei behandla ledda minka den samla frømengda ut gjennom perioden, og i 21 hadde alle behandla ledd signifikant færre frø enn det ubehandla leddet. Færrast frø hadde leddet som var harva to gonger og dei tre ledda som var sprøyta, men skilnadene mellom dei behandla ledda var ikkje signifikante. Frø pr. kv. m Gjetartaske Jordrøyk Meldestokk Åkerstemorsblom Figur 5. Mengde frø av dei fire viktigaste artene (gjetartaske, jordrøyk, meldestokk og åkerstemorsblom) i det øvre 2 cm djupe jordlaget på ubehandla ledd. Frømengda av kvar av dei fire viktigaste artene minka meir eller mindre på dei behandla ledda ut gjennom perioden (ikkje vist), men reduksjonen varierte ein god del. Berre meldestokk viste signifikant nedgang i frømengde på alle behandla ledd i kvart av dei tre analyseåra. Mellom dei behandla ledda var det svært sjeldan signifikante skilnader. Dette galdt alle fire artene. Frøbank og oppspirt ugras Figur 6 viser samanhengen mellom frømengda i jorda, slik den kom til uttrykk i analysane av jordprøvene som vart tatt ut hausten 1997og 1999, og talet på ugras som spirte opp i åkeren i 1998 og 2. Figuren gjeld alle ugrasartar samla og er basert på det ubehandla leddet, dei sprøyta ledda og leddet med ei harving på 3 4 stadiet for kornet. I alle desse ledda vart ugraset talt like før harving/sprøyting av dei ledda som skulle behandlast. Dette registreringstidspunktet vart valt for di tidlegare studiar har vist at plantetalet i åkeren då er på sitt høgste (Fykse 1991).

12 H. Fykse og K. Wærnhus / Grønn kunnskap 7 (2) Planter pr. kv. m Tal frø i jorda pr. kv. m Figur 6. Samanheng mellom talet på oppspirte planter i åkeren på 3 4 stadiet for kornet og mengde ugrasfrø i jorda. Samanhengen mellom frømengde i jorda og mengda av oppspirt ugras følgde ei førstegrads likning: P = -34,187 +,165 * F, der P = talet på oppspirte ugrasplanter og F = talet på frø i jorda, begge uttrykt pr. m 2. Av Figur 6 går det fram at punktsvermen sprikte heller mykje, noko som resulterte i ein låg multippel korrelasjonskoeffisient: R 2 =,19. Bruk av andregradsfunksjon, noko som ut frå forma på punktsvermen kunne tenkjast å gi betre tilpassing, endra svært lite på dette: R 2 =,2. Dei fire viktigaste artene samla gav på tilsvarande måte for førstegradsfunksjonen R 2 =,2 og for andregradsfunksjon R 2 =,21. For enkeltarane varierte R 2 i førstegradsfunksjonen frå,5 (Jordrøyk) til,16 (Gjetartaske), m.a.o. heller svak samanheng mellom frøtal og plantetal. Ved å analysera spireaktiviteten i dei aktuelle ledda og åra litt nærare, viste det seg at frekvensane av frø som spirte, ikkje skilde seg signifikant frå kvarandre på dei ulike ledda. Derimot kom det fram store skilnader mellom åra, jf. oppstillinga nedanfor. Spireprosenten i år 2 var signifikant høgare enn i Mengde pr. m 2 År Planter Frø Prosent , ,7 Resultata tyder såleis på at andre faktorar enn frømengda, slik den kom fram i dette forsøket, kan spela ei større rolle for kor mykje ugras som spirer opp i åkeren. At samanhengen mellom frøtal og plantetal dessutan ser ut til å variera mellom planteartene, gjer ikkje situasjonen enklare (jf. også Fykse & Wærnhus 1999).

13 44 H. Fykse og K. Wærnhus / Grønn kunnskap 7 (2) Harvinga utgjer ei viss påkjenning for kornplantene. Figur 7 syner situasjonen straks etter første harving på dei to ledda som då var harva, jamført med det ubehandla leddet. Begge dei harva ledda hadde signifikant færre kornplanter enn leddet som ikkje var behandla. Etter andre harving (ikkje vist) hadde dei ledda som då vart harva, talmessig færre strå enn det ubehandla leddet og leddet som var harva berre ved første harvetidspunkt, men reduksjonane var ikkje signifikante. et hadde m.a.o. tolt siste harving betre enn første, og skaden frå første harving, målt i tal planter pr. m 2, var også på det næraste borte. Tal kornplanter pr. kv. m gg. inntil 1 2 gg. 1 & Figur 7. Tal kornplanter pr. m 2 like etter første harving. NB! Leddet som til saman vart harva to gonger, var på dette tidspunktet harva berre ein gong. Figur 8 viser korleis talet på strå og aks fordelte seg på dei ulike forsøksledda fire veker etter siste harving og sprøyting. Når det galdt talet på strå, hadde dei to ledda som var harva ved første harvetidspunkt, framleis talmessig færrast strå, men skilnadene var ikkje signifikante. Derimot viste den tidlege harvinga å ha verknader på aksutviklinga. Begge ledda som vart harva tidleg, viste i gjennomsnitt for den femårige forsøksperioden, at dei hadde færre aksberande strå pr. m 2 enn både det ubehandla leddet, leddet som var harva berre seint, og ledda som var sprøyta. Det er såleis tydeleg at den tidlege harvinga seinka utviklinga av åkeren. Tal strå / aks pr. kv. m Strå Aks 1 gg. inntil 1 1 gg. 2 gg. 1 & 3-4 1/3 dose 2/3 dose 3/3 dose Figur 8. Mengde strå og aks pr. m 2 fire veker etter sprøyting og siste harving.

14 H. Fykse og K. Wærnhus / Grønn kunnskap 7 (2) Utslaget av dei ulike behandlingane på avlinga for kvart år, unntatt 1998 då sterk legde gjorde ei forsvarleg hausting umogeleg, og i gjennomsnitt for alle åra er vist i Figur 9. Avlingsutslaga varierte mykje både mellom forsøksledda og mellom åra men var sjeldan signifikante. Aller mest varierte avlinga på ledda som var harva, der utslaget ofte var talmessig negativt, noko som og var tilfelle for forsøksperioden sett under eitt. I 1997 hadde leddet som var harva berre ein gong, på 3 4 stadiet, signifikant lågare avling enn alle andre ledd. Mellom dei var det derimot ikkje signifikante skilnader. I 1999 var det ikkje signifikante skilnader mellom nokon av ledda. Det var det heller ikkje i 2. Påfallande det året var at ingen av behandlingane gav større avling enn det ubehandla leddet. Ein kikk på Figur 3 viser at behandlingane hadde hatt svært dårleg effekt mot viktige ugras, så her ligg nok ein del av forklaringa. Dessutan var kornarten havre i 2, og den har tidlegare vist tendens til å tola harving dårlegare enn dei andre artane (Brandsæter et al. 21). I 21 førte sprøytinga til markerte meiravlingar. For dei to største dosane var utslaget signifikant i høve til ubehandla ledd og ledda med harving berre ein gong, både om harvinga var utført tidleg eller seint, men var ikkje signifikant i høve til harving to gonger. I gjennomsnitt for alle åra førde sprøyting talmessig til avlingsauke, medan harvinga førde til avlingsreduksjon. Signifikante skilnader var det likevel berre mellom sprøyta ledd på den eine sida og sein harving ein gong på den andre. Avlingsutslag, kg/daa Snitt 1 gg. inntil 1 1 gg. 2 gg. 1 & 1/3 dose. 2/3 dose. 3/3 dose. Figur 9. Utslag på avlinga av dei ulike behandlingane jamført med avlinga på det ubehandla leddet kvart avlingsår, og i gjennomsnitt. Søyler over den horisontale -streken = større avling, under streken = redusert avling. Hektolitervekta av kornet viste berre små skilnader mellom forsøksledda, og er difor ikkje framstilt i tabell eller graf. Rett nok gjekk tendensen for alle åra sett under eitt, i retning av lågare hektolitervekt på harva ledd enn på dei andre, men tendensen var ikkje signifikant. Resultatet er såleis heilt i

15 46 H. Fykse og K. Wærnhus / Grønn kunnskap 7 (2) samsvar med det ein har funne tidlegare (Fykse & Wærnhus 2). Vassprosenten i kornet er for kvart ledd presentert i Figur 1, gruppert etter år med avling og i gjennomsnitt for alle år. Vassinnhaldet varierte ein del både mellom åra og mellom forsøksledda i dei einskilde åra. I 1997 hadde såleis både det ubehandla leddet og leddet med ein gongs harving seint, signifikant høgare vassprosent enn dei andre ledda. Mellom desse var det derimot ingen signifikante skilnader, men tendensen gjekk i retning av tørrast korn på dei sprøyta rutene. Korkje i 1999 eller i 2 var det statistisk sikre skilnader mellom vassprosenten på dei einskilde ledda. I 21 peika derimot leddet som var harva to gonger, seg ut med signifikant råare korn enn nokon av dei andre ledda. Mellom dei var det ingen sikre skilnader. For alle åra sett under eitt var det signifikant tørrare korn på ledda som var sprøyta, enn på ubehandla og harva ledd. Årsaka til dette ligg nok i ein kombinasjon av meir ugras, jf. Figur 2, og forseinka utvikling, jf. Figur 8 med tilhøyrande merknader i teksten. % vatn Snitt 1 gg. inntil 1 2 gg. 2 gg. 1 & 1/3 dose. 2/3 dose. 3/3 dose. Figur 1. Prosent vatn i kornet på dei ulike ledda kvart avlingsår og i gjennomsnitt for perioden. Figur 11 viser prosent avrens i dei ulike ledda kvart avlingsår og i gjennomsnitt for perioden. Avrensprosenten varierte ein del både med åra og med forsøksleddet. Den var særleg høg i I tillegg til at det kanskje var mykje avfall i kornet i 1997, kan ei medverkande årsak også vera at sjølve reinseprosessen vart gjennomført hardare enn i dei andre åra. No vart same innstilling av reinsemaskinen brukt på alle ledda vedkomande år, og forholdet mellom ledda skulle difor vera lite påverka. Variasjonen er ikkje alltid like lett å skjøna, men tendensen både i 1997 og elles var at ledda som var sprøyta, inneheldt mindre avfall enn det ubehandla leddet og ledda som var harva. I 1997 viste den statistiske analysen at denne tendensen var

16 H. Fykse og K. Wærnhus / Grønn kunnskap 7 (2) signifikant i høve til leddet som berre var harva ein gong seint, og det ubehandla leddet. I 1999 og 2 skilde derimot ingen ledd seg signifikant frå kvarandre, medan det i 21 var signifikant forskjell mellom det ubehandla leddet på den eine sida og dei sprøyta ledda og leddet som var harva berre ein gong seint, på den andre. I gjennomsnitt for avlingsåra peika også dei sprøyta ledda seg ut. Alle hadde såleis signifikant mindre avrens enn det ubehandla leddet og leddet som vart harva ein gong seint. % avrens Snitt 1 gg. inntil 1 2 gg. 2 gg. 1 & 1/3 dose. 2/3 dose. 3/3 dose. Figur 11. Prosent avrens i dei ulike ledda kvart avlingsår og i gjennomsnitt for perioden. Avlingseffekten av tromling av åkeren etter harving for å klemma ned stein som måtte ha kome opp under harvinga, vart undersøkt i åra 1999 og 2. Resultatet for kvart år og for begge åra sett under eitt, er vist i Figur 12, der også ubehandla ledd og ledd som vart harva ein gong seint, er tatt med for jamføring. Første året førde kombinasjonen av harving og tromling til signifikant avlingsreduksjon i høve til ubehandla, men ikkje i høve til berre harva. Tromling utan harving førde ikkje til skade det året. I 2 hadde derimot leddet som var tromla, signifikant mindre avling enn nokon av dei andre ledda, medan kombinasjonen av harving og tromling ikkje skilde seg korkje frå det ubehandla leddet eller frå leddet som var berre harva. Resultatet varierte såleis frå år til år, men i gjennomsnitt for begge åra gav ledda som var tromla, anten åleine eller etter ei føregåande harving, signifikant mindre avling enn det ubehandla leddet. Konklusjonen må difor bli at å tromla ein kornåker som har spirt, er eit risikofylt tiltak, og difor ikkje bør gjennomførst utan at det er ein reell fare for steinskade på skurtreskjaren.

17 48 H. Fykse og K. Wærnhus / Grønn kunnskap 7 (2) Avling, kg/daa Snitt 1 gg. & tromla. Tromla. Figur 12. Effekt av tromling på 3 4 stadiet til kornet på avlinga. Referanser Brandsæter, L. O., Fykse, H. & Wærnhus, K. 21. Ugraskontroll ved hjelp av forebyggende tiltak og harving i økologisk landbruk. Grønn forsking 1/21, Fykse, H Behov for sprøyting i kornåker på kort og lang sikt. Aktuelt fra Satens Fagtjeneste i Landbruket, 4, Fykse, H Skadetersklar for ugras i vårkorn. Faginfo 2, Fykse, H Dynamics of weeds in long-term experiments in spring cereals. I: Proceedings of the 8th EWRS Symposium, Quantitative Approaches in Weed and Herbicide Research and Their Practical Application, Braunschweig, June, Fykse, H Utvikling av ugrasfloraen i åkeren. Grønn forsking 2/99: Fykse, H. & Wærnhus, K Weed Development in Cereals under Different Growth Conditions and Control Intensities. Acta Agric. Scand., Sect. B, Soil and Plant Sci Fykse, H. & Wærnhus, K. 2. Harving og sprøyting mot frøugras i kornåker. Grønn forsking 2/2: Gerowitt, B. Bodendörfer, H. & Heitefuss, R Zur Wirtschaftlichkeit des Herbizideinsatzes im Getreide Auswertung von Versuchen des Pflanzenschutzdienstes aus den Jahren Zeitschrift für Pflanzenkrankheiten und Pflanzenschutz, Sonderheft X, Korsmo, E Ugress i nutidens jordbruk. J. W. Cappelens Forlag, Oslo, 694 s. SAS Institute SAS/STAT Users Guide, Version 6, Vol. 1 2, 4th edn. SAS Institute, Cary, NC.

Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn

Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn 357 Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn Jan Netland 1), Kirsten S. Tørresen 1), Per Rydahl 2) / jan.netland@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet.

Detaljer

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Kornplanter rett etter ugrasharving, Klepp 3. mai 2011 Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Side 1 av 5 Innhald Innhald...

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

Dyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll

Dyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll 114 L. O. Bransæter og S. Abrahamsen / Grønn kunnskap 7 (2) 114-121 Dyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll Organic winter cereal production and weed control Lars Olav Brandsæter 1) / lars.brandsater@planteforsk.no

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord

Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord 467 Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord Lars Nesheim 1), Gustav Fystro 2), Olav Harbo 3) / lars.nesheim@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter, 2) Planteforsk Løken forskingsstasjon,

Detaljer

Veksthemming av kornplanter rundt sprøyta balderbråplanter

Veksthemming av kornplanter rundt sprøyta balderbråplanter 146 K. Semb Tørresen et al / Grønn kunnskap 7 (2) 146-156 Veksthemming av kornplanter rundt sprøyta balderbråplanter Growth retarding effect in cereal plants nearby sprayed plants of Matricaria perforata

Detaljer

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn 228 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3):228 23 Grønnkunnskap 23 Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn Weed control in cereal production with reduced tillage KIRSTEN SEMB TØRRESEN Planteforsk

Detaljer

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2

Detaljer

FRISKSALAT. Feltforsøk med utprøving av Perlka og Contans. Håvard Eikemo, NIBIO. Håvard Eikemo Prosjektmøte FriskSalat

FRISKSALAT. Feltforsøk med utprøving av Perlka og Contans. Håvard Eikemo, NIBIO. Håvard Eikemo Prosjektmøte FriskSalat FRISKSALAT Feltforsøk med utprøving av Perlka og Contans Håvard Eikemo, NIBIO FELTFORSØK - ROGALAND Teste effekt av to biologiske preparat i storskala * feltforsøk Effekt over lengre tid (skulle vore starta

Detaljer

Høgskolen i Hedmark avd. for landbruks- og naturfag, Blæstad, 2) Planteforsk Plantevernet

Høgskolen i Hedmark avd. for landbruks- og naturfag, Blæstad, 2) Planteforsk Plantevernet K. Mangerud et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 375 Ugrasharving i korn Kjell Mangerud 1), Lars Olav Brandsæter 2), Kjell Wærnhus 2) / kjmang@frisurf.no 1) Høgskolen i Hedmark avd. for landbruks- og naturfag,

Detaljer

Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær

Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær 557 Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær Arne Stensvand 1), Gunn Mari Strømeng 1), Nils Eldar Linge 2), Jan Karstein Henriksen 3) / arne.stensvand@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet,

Detaljer

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2014 var 506 (snittvekt 5,1 kg). I 2014 vart det fanga 1153 laks (snittvekt 5,4 kg), det nest beste resultatet som

Detaljer

God pløying forutsetning for det meste!!!!!!!

God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Ugrasharving God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Still inn plogen riktig! Fig. Kjell Mangerud Blæstad. 2 Ugrasharva skal jobbe 2-3 cm. Kjøresporet i

Detaljer

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

// Notat 1 // tapte årsverk i 2013

// Notat 1 // tapte årsverk i 2013 // Notat 1 // 214 656 tapte årsverk i 213 656 tapte årsverk i 213 Av Jorunn Furuberg og Ola Thune Samandrag I 213 gjekk 656 årsverk tapt på grunn av dårleg helse eller mangel på ordinært arbeid. Dei tapte

Detaljer

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2014 var 201 (snittvekt 0,9 kg). Det har vore ein avtakande tendens sidan årtusenskiftet, med unntak av bra fangstar i 2010

Detaljer

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 206 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012 og 2013, då det berre vart

Detaljer

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn 100 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn Kirsten Semb Tørresen 1) / kirsten.torresen@planteforsk.no

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 207 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012, då det berre vart fanga

Detaljer

Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2

Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2 FANGST OG SKJELPRØVAR I SOKNA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 1995-2016 var 775 laks (snittvekt 2,4 kg) og 240 sjøaurar (snittvekt 0,9 kg). I 2016 vart det fanga 918 laks og 134 sjøaure, begge delar

Detaljer

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2

Detaljer

Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.)

Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) Effects of different stubble and regrowth treatments on seed yield in crops of meadow fescue (Festuca pratensis Huds).

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 29.11.2017 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017 ARKIVSAK: 2017/1175 STYRESAK: 130/17 STYREMØTE: 14.12. 2017

Detaljer

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker

Detaljer

Ugras og bruk av ugrasmidler

Ugras og bruk av ugrasmidler Seminar om jordarbeiding 27.11.2014 på Thon Hotel Ski Ugras og bruk av ugrasmidler ved ulik jordarbeiding Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse Foto: Aina Lundon/Bioforsk Hvordan påvirker jordarbeiding

Detaljer

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring // Nedgang i sykepengeutbetalingene til selvstendig næringsdrivende Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG Mange som avsluttar attføring kjem tilbake som yrkesvalhemma

Detaljer

Alternativ bekjemping av Siv.

Alternativ bekjemping av Siv. I forsøka har vi sprøyta med Ecoval (6,5 % edikksyre) på spruteflaske og Maursyre med ugress-kanne. Alternativ bekjemping av Siv. Rapport for forsøk med bekjemping av siv i 006 og 007. Forsøka er utført

Detaljer

// Notat 2 // tapte årsverk i 2016

// Notat 2 // tapte årsverk i 2016 // Notat 2 // 2017 687 000 tapte årsverk i 2016 NAV August 2017 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo BESTILLING OG ABONNEMENT Vår e-post adresse er: arbeid.og.velferd@nav.no

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2015 var 516 (snittvekt 5,1 kg). I 2015 vart det fanga 967 laks (snittvekt 5,6 kg; figur 1, stolpar). Sidan 2009 har

Detaljer

Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb

Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb %HKDQGOLQJDYVWXEERJJMHQYHNVWLIU HQJDY HQJVYLQJHO)HVWXFDSUDWHQVLV+XGV Ã (IIHFWVRIGLIIHUHQWVWXEEOHDQGUHJURZWKWUHDWPHQWVRQVHHG\LHOGLQ FURSVRIPHDGRZIHVFXH)HVWXFDSUDWHQVLVHuds /DUV7+DYVWDG 1RUVNLQVWLWXWWIRUSODQWHIRUVNLQJ$SHOVYROOIRUVNLQJVVHQWHUDYG/DQGYLN

Detaljer

Resultater og erfaringer med kamera-styrt radrensing i konvensjonelt korn (12,5 cm)

Resultater og erfaringer med kamera-styrt radrensing i konvensjonelt korn (12,5 cm) Seminar, 15.04.2016, Ås Resultater og erfaringer med kamera-styrt radrensing i konvensjonelt korn (12,5 cm) Audun Korsæth, Therese W. Berge, Krzysztof Kusnierek & Jakob Geipel 19.04.2016 1 Hva skal jeg

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2015

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2015 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 25.11.2015 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2015 ARKIVSAK: 2015/2352 STYRESAK: 123/15 STYREMØTE: 10.12. 2015

Detaljer

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Planteverndagen 2017 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Utvikling av vanskelige ugras i vår og høstkorn Vanskelige ugras: Gjør

Detaljer

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...

Detaljer

2014/

2014/ Notat Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesdirektør organisasjon Referanse 2014/12154-1 17.02.2014 Dato Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune 2013 Samandrag Samla sjukefråvær

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

tapte årsverk i 2011

tapte årsverk i 2011 662 000 tapte årsverk i 2011 Av Jorunn Furuberg, Xu Cong Qiu og Ola Thune Samandrag I 2011 gjekk til saman 662 000 årsverk tapt på grunn av dårleg helse eller mangel på ordinært arbeid. Dette er ein auke

Detaljer

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? 252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 29.11.2016 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016 ARKIVSAK: 2016/3376 STYRESAK: 147/16 STYREMØTE: 07.12. 2016

Detaljer

Jordarbeidingsmetoder for korndominerte. effekt på flerårig ugras

Jordarbeidingsmetoder for korndominerte. effekt på flerårig ugras 368 L. O. Brandsæter et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetoder for korndominerte dyrkingssystem effekt på flerårig ugras Lars Olav Brandsæter 1), Joralv Saur 1), Anne Kjersti Bakken 2), Thorbjørn

Detaljer

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva

Detaljer

Presisjonssprøyting mot frøugras i vårkorn bestemmelse av presisjonsnivå

Presisjonssprøyting mot frøugras i vårkorn bestemmelse av presisjonsnivå 24 T. W. Berge og H. Fykse / Grønn kunnskap 9 (2) Presisjonssprøyting mot frøugras i vårkorn bestemmelse av presisjonsnivå Therese With Berge 1), Haldor Fykse 2) / therese.berge@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Språkstatistikk for departementa i 2012

Språkstatistikk for departementa i 2012 Kulturdepartementet 18. april 2013 Språkstatistikk for departementa i 2012 1. GRUNNLAGET FOR STATISTIKKEN Språkstatistikken for departementa blir utarbeidd kvart år som ledd i det tilsynsarbeidet Kulturdepartementet

Detaljer

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng 16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Delt N-gjødsling til byggsorter

Delt N-gjødsling til byggsorter Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et

Detaljer

ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen

ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen Notat Dato: 02.03.2017 Arkivsak: 2014/12154-17 Saksbehandlar: fromann Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesrådmannen Sjukefråvær

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2015

Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2015 Unntatt offentlighet Rapport Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2015 Rapport-nr.: Rapport: Avdeling: Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova

Detaljer

STYRESAK: GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF. DATO: SAKSHANDSAMAR: Erik Vigander SAKA GJELD: Omdømmemåling

STYRESAK: GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF. DATO: SAKSHANDSAMAR: Erik Vigander SAKA GJELD: Omdømmemåling STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 18.01.2017 SAKSHANDSAMAR: Erik Vigander SAKA GJELD: Omdømmemåling STYRESAK: 11/18 O STYREMØTE: 25.01.2018 FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar saka

Detaljer

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av

Detaljer

ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen

ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen Notat Dato: 17.02.2016 Arkivsak: 2014/12154-13 Saksbehandlar: fromann Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesrådmannen Sjukefråvær

Detaljer

Mekaniske tiltak mot siv i eng og beite

Mekaniske tiltak mot siv i eng og beite Endeleg rapport Mekaniske tiltak mot siv i eng og beite 2010-2011 Haugaland Landbruksrådgjeving Håkon Pedersen Foto: Annlaug Fludal Arbeidet er ein del av prosjektet LYSSIV OG KNAPPSIV PÅ VESTLANDET KONTROLLTILTAK

Detaljer

TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013

TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 Definisjon på et ugras Beste definisjonen er: uønska planter, dvs. alle planter som vokser på steder der vi ikke vil de skal vokse. Dette fordi de gjør skade eller er

Detaljer

Språkstatistikk for departementa for 2009

Språkstatistikk for departementa for 2009 Kulturdepartementet 30. mars 2010 Språkstatistikk for departementa for 2009 Det er fastsett i 1 i forskrift til lov om målbruk i offentleg teneste at Kulturdepartementet skal føra tilsyn med gjennomføringa

Detaljer

Mekanisk ugrasregulering i korn

Mekanisk ugrasregulering i korn Mekanisk ugrasregulering i korn Metoder, redskaper innstilling og bruk (frøugras!) Kari Bysveen, Blæstad/SJH Forutsettinger forebyggende ugrasregulering: Desto betre kornet veks, jo mindre ugrasregulering

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp

Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp 178 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, Kirsten S. Tørresen 2, Åge Susort 3, Anne A. Steensohn 3

Detaljer

RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING

RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING Tingvoll, 29. april 2016 Møre og Romsdal fylke RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING Naturvernforbundet har blitt merksame på at det

Detaljer

Språkstatistikk for departementa i 2011

Språkstatistikk for departementa i 2011 Kulturdepartementet 10. april 2012 Språkstatistikk for departementa i 2011 1. GRUNNLAGET FOR STATISTIKKEN Språkstatistikken for departementa blir utarbeidd kvart år som ledd i det tilsynsarbeidet Kulturdepartementet

Detaljer

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % - Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning

Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Faktaark Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 3 * nr. 3 * Desember 2005 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Tynningsfiske i vatn i Ullensvang statsallmenning

Detaljer

Kurs i forsøksmetodikk Grovfôr Kvithamar

Kurs i forsøksmetodikk Grovfôr Kvithamar Kurs i forsøksmetodikk Grovfôr Kvithamar 4.6.2009 Særskilde tilhøve ved anlegg og stell av forsøksfelt i fôrvekstar Gjennomgang retningslinjer Nemne enkelte tema Bestemming av utvikling, uttak av prøver

Detaljer

Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2009

Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2009 Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2009 v/eli Moe, UiB, mars 2010 I rapporten har vi prøvd å gi opplysningar om dei nasjonale prøvane i engelsk 2009, både for prøvane

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Språkstatistikk for departementa i 2013

Språkstatistikk for departementa i 2013 Kulturdepartementet 5. juni 2014, justert 28. oktober 2014 Språkstatistikk for departementa i 2013 1. GRUNNLAGET FOR STATISTIKKEN Språkstatistikken for departementa blir utarbeidd kvart år som ledd i det

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009

Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009 Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009 Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge BAKGRUNN Web-versjonen av Bioforsk sitt grovfôrprognoseverktøy vart våren 2009 lansert

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2015

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2015 Rapport om målbruk i offentleg teneste 21 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 4 Nettsider... 4 Figur 1 Nynorskdel på statlege nettsider, i

Detaljer

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande: Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret

Detaljer

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet Ugrasbekjemping i satt løk 2015 NLR Viken v/ Torgeir Tajet Midler til rådighet 2015 Fenix Lentagran Boxer Basagran (off-label) Goltix (off-label) Matrigon (off-label) Roundup Då Lentagran best Goltix forsterker

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing Prosjektet starta med ein litteraturgjennomgang på området i 2012. I eit parallelt prosjekt er det laga eit oversyn over

Detaljer

Sar (Satureja hortensis), prøvedyrking 2000-2004

Sar (Satureja hortensis), prøvedyrking 2000-2004 Sar (Satureja hortensis), prøvedyrking 2000-2004 Gunhild Børtnes og Ruth Mordal, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, avd. Kise E-post:gunhild.bortnes@planteforsk.no Samandrag Sar (Satureja hortensis),

Detaljer

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Rapport 2013 Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad November 2013 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2 Mål... 2 Bakgrunn... 2 Mijøavtalar og avlingsnivå

Detaljer

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Rapport 2013- Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad Desember Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Fylkesmannen i Rogaland og NLR Rogaland... 2 Samandrag... 2 Mål...

Detaljer

Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete. Attribut Twin Norge

Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete. Attribut Twin Norge Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete Attribut Twin Norge Attribut Twin - Sammensetning Attribut SG Propoxykarbazon 700 g / kg ALS- hemmer Opptas gjennom jord og blad Hussar 100 OD Jodsulfuron

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 29.09.2014 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Orientering om pasienterfaringar ved norske sjukehus ARKIVSAK: 2014/790/ STYRESAK: 104/14

Detaljer

Språkstatistikk for departementa for 2010

Språkstatistikk for departementa for 2010 Kulturdepartementet 17. mars 2011 Språkstatistikk for departementa for 2010 Det er fastsett i 1 i forskrift til lov om målbruk i offentleg teneste at Kulturdepartementet skal føra tilsyn med gjennomføringa

Detaljer

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Frøavl Foto: Lars T. Havstad 284 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Etablering av økologisk engsvingelfrøeng TRYGVE S. AAMLID 1, ANNE A. STEENSOHN 1, ÅGE SUSORT 1, ÅSMUND B. ERØY 1, OVE HETLAND

Detaljer

.ASJONALE -ATEMATIKK 1MX 3KOLENR

.ASJONALE -ATEMATIKK 1MX 3KOLENR Delprøve 1MX Du skal prøve å svare på alle oppgåvene i dette heftet så godt du kan, sjølv om nokre av dei kan vere vanskelegare eller annleis enn du er van med. Somme svar skal du rekne ut, nokre gonger

Detaljer

Forslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman.

Forslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman. Introduksjon av økta Bilda: er dei vener, kva er bra og korleis er det forskjellar? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Kan alkohol styrkja og svekkja venskap? Gruppe: Kva gjer me for at det skal halda

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 5 * Nr. * Desember * 7 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitenskap Aurebestandane i Litlosvatn, Kollsvatn, Nedra

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde

Detaljer

styrke i at mest kva som helst kan skje, utan at dei vert mindre aktuelle.

styrke i at mest kva som helst kan skje, utan at dei vert mindre aktuelle. Gode landsmøte! Takk for eit år med mykje godt samarbeid og mange gode idear. Norsk Målungdom er i høgste grad ein tenkjande organisasjon, og denne perioden har me nytta mykje tid på å utfordra det etablerte.

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng 210 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Åge Susort 1 & Ove Hetland 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel 226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer