FRISKSALAT. Feltforsøk med utprøving av Perlka og Contans. Håvard Eikemo, NIBIO. Håvard Eikemo Prosjektmøte FriskSalat

Transkript

1

2 FRISKSALAT Feltforsøk med utprøving av Perlka og Contans Håvard Eikemo, NIBIO

3 FELTFORSØK - ROGALAND Teste effekt av to biologiske preparat i storskala * feltforsøk Effekt over lengre tid (skulle vore starta hausten 2013) * Viktig for at ikkje luftspreiing skal påverke resultata

4 FELTFORSØK - ROGALAND Perlka (CaCn 2 ) Krev relativt høge dosar for å vera effektiv Må tilførast minimum 2-3 veker før planting Relativt kortsiktig effekt Potensiale som ein del av integrert bekjemping

5 FELTFORSØK - ROGALAND Contans (Coniothyrium minitans) Meir langsiktig effekt enn Perlka Effekt i relativt låge dosar Lokal effekt sprer seg lite Mest effektivt med gjentatt tilføring, for å få det innarbeida i fleire sjikt?

6

7 RESULTAT 2014 Eit felt heilt utan sjuke planter og eit med lite sjukdom Litt skilnader men ikkje signifikant

8 RESULTAT 2015 Meir sjukdom i 2015, men ingen signifikante skilnader Litt lågare tal sjuke planter i eit felt der det var behandla 2 gonger med Contans

9 ANDRE FORSØK MED SCLEROTINIA Middelprøvingsforsøk i Rogaland i 2014 og på Ås i 2014 og 2015 Amistar, Signum, Rovral, Switch, Ortiva Top, Luna Sensation, Cabrio Duo, Geoxe, Serenade Lite sjukdom i feltet begge år, så vanskeleg å trekka sikre konklusjonar 2015: God effekt av alle behandlingstidspunkt bortsett frå 8 dagar før smitting Switch, Cabrio Duok og Luna S hadde god effekt mot anthracnose i forsøket på Ås i

10 FRISKSALAT Varslingssystem feltforsøk på Ås Håvard Eikemo, NIBIO

11 FELTFORSØK - ÅS 2 små salatfelt smitta med S. subartica eller S. sclerotiorum juli 2013 (eit isolat av kvar) Sklerotier samla inn i september/oktober og lagra utandørs for lufttørking

12 FELTFORSØK - ÅS Vart også produsert sklerotier på korn i glaskolbar på lab Lufttørka i 14 dagar Same to isolata som vart brukt i uteproduksjon av sklerotier

13 FELTFORSØK - ÅS Sklerotier av begge typar vart lagt i nettingposar og gravd ned ved 2 ulike djup: 3 cm og 30 cm Sensorar for måling av jordfukt og jordtemperatur vart gravd ned saman med sklerotiene

14 FELTFORSØK - ÅS Sklerotiene vart gravd opp om våren («pløying») og lagt i rutenett på 3 cm djup Sjå på overleving og produksjon av sporehattar, både mop dei to artane og på ulike djup ved overvintring

15 FELTFORSØK - ÅS

16

17 RESULTAT FELTFORSØK ÅS,

18 RESULTAT FELTFORSØK ÅS,

19 FELTFORSØK 2014 ÅS - OPPSUMMERING Sklerotier frå felt hadde lågare spireprosent enn dei som var produsert på lab Subarctica hadde høgare spireprosent enn sclerotiorum Vanskeleg å seia noko generelt om skilnad på overvintring på 3 eller 30 cm djup Sklerotiene var framleis spiredyktige i 2015!

20 FELTFORSØK ÅS, 2015 Same forsøksplan som i 2014, men berre sklerotier produsert på lab Samanlikning av to ulik djup og eit isolat av kvar art 3 parallelle plott med 3 x 41 sklerotier av kvar behandling Totalt 369 sklerotier per beh Registrering av spiredato for kvar rute

21 FELTFORSØK ÅS,

22 ÅS

23 FELTFORSØK ÅS, 2015 Forsøk med 10 ulike isolat 5 Subarctica og 5 Sclerotiorum 3 x 30 sklerotier av kvart isolat Sklerotier «planta» i rutenett Overvintra som sklerotiene i dei andre forsøka Registrering av spiredato for kvar rute

24

25

26 Sclerotiorum

27 Subarctica

28

29 FELTFORSØK ÅS - OPPSUMMERING Subarctica spirer raskere enn sclerotiorum Subarctica frå 30 cm raskare enn frå 3 cm Mindre skilnad mellom djupa hjå sclerotiorum, men 3cm spirte litt raskare Har resultat frå 2 år med veldig ulikt vêr, så det er vanskeleg å konkludera om påverknad av vêrforhold Apoteciene kom tidlegare i 2015 enn 2014 når vêret var våtare Ikkje skilnad mellom artane i når apoteciene dukka opp i isolatforsøket Stor skilnad mellom enkeltisolat Resultata frå felt vart også bekrefta i lab- forsøk Alle isolat vart behandla likt, så grunnen til at enkelte ikkje spirte i det heile er vanskeleg å forklara

30 FELTFORSØK ÅS - OPPSUMMERING Har også sporefelledata, men desse er enno ikkje analysert Vidare arbeid Analyse av sporefelledata Samanstilling med målte klimatiske data Vurdering i forhold til modell publisert i England