Korleis kan vi løysa problemet med lêrròte i jordbær?

Transkript

1 Korleis kan vi løysa problemet med lêrròte i jordbær? Arne Stensvand, Håvard Eikemo og Andrew Dobson, Bioforsk Plantehelse John-Erik Haugen og Frank Lundby, Nofima Divisjon Mat

2 Trong for jordbær til norsk industri Prosentdel norske bær Fordeling mellom Polka og Senga Sengana til industri i perioden Polka meir utsett for lêrròte?

3 Lêrròte i jordbær årsaka av eggsporesoppen Phytophthora cactorum P. cactorum funnen på nærare 200 vertplanter i meir enn 60 plantefamiliar Kvilesporar (oosporar) Vanleg årsak til rotròte og rothalsròte hos mange prydplanter, gir rothalsròte og bleikròte i eple og pære og lêrròte og rotstokkròte i jordbær Dannar tjukkvegga kvilesporar som kan leva lenge i jorda og zoosporar som kan røra seg i jordvatn (foto: Mike Ellis, OSU) Sporehus (sporangium) Zoosporar ut av sporangium

4 Foto: Mike Ellis, OSU

5 Alvorlege angrep ved store nedbørsmengder Fritt vatn for infeksjon og spreiing, ikkje nok med høg luftråme 1 time med fritt vatn nok til å få over 80 % infeksjon ved optimal temperatur (17 25 C) Kan også infisera ved låge temperaturar (4 timar ved 6 C gav 8 % infeksjon

6 To fenolstoff gir stygg lukt og smak på bæra 4-Etylfenol Problematisk i produksjon av syltetøy 4-Etylguaiakol Andrew Dobson luktar seg fram til infiserte bær

7 Infisert frukt kan sjå tilnærma normal ut ved hausting Nokre få infiserte bær i ei koke med syltetøy kan gi vond lukt og smak Foto: Mike Ellis

8 «Jordbær utan lêrròte til norsk konservesindustri» Viktigaste mål: Gode tiltak mot lêrròte og metodikk for rask påvising Prosjekteigar: Lærdal Grønt Prosjektdeltakarar: Alle bærmottaka i Sogn og Fjordane og Valldal, Lerum AS, Gartnerhallen, FMLA i S og Fj., Landbruksrådgjevinga, Nofima, Bioforsk, Ohio State Univ. Finansiert: RFF Vestlandet og eigeninnsats Rikard Lysne, produsent og leiar i Lærdal Grønt, luktar på bær infisert med lêrròte

9 Halmdekke svært viktig tiltak like viktig som kjemiske middel Resultat frå feltforsøk (M. Ellis 1994)

10 Mike Ellis viser korleis halm bør leggjast rundt jordbærplantene, Valldal juni 2012

11 Halmdekket er her ikkje godt nok for å hindra jordsprut med smitte av P. cactorum

12 Halmleggar som er kjøpt inn i Valldal

13 Plastdekke gir små dammar med vatn etter nedbør og vatning, kan vera gunstig for P. cactorum

14 Fosfonsyre = fosforsyrling Fosfonsyre, H 3 PO 3, aktivt stoff i Pro Phyt og Agri Fos Kaliumfosfitt, KH 2 PO 3, aktivt stoff i Resistim Fosetyl-aluminium, aktivt stoff i Aliette 80 WG Felles for alle desse er at dei har ein kjerne av fosfonsyre/salt av fosfonsyre Svært mobilt i plantene, først og fremst førebyggjande effekt, men kan verka kurativt 1-2 døgn etter infeksjon

15 % lêrròte Feltforsøk i Polka, Ås c a ab bc bc ab bc b Resultat frå USA har vist at fosfonsyrer kan ha inntil 36 timars kurativ effekt mot lêrròte Forsøk i Noreg: Aliette eller Resistim brukt 11 og 3 dagar før smitting og 1 dag etter smitting

16 24 timar 36 timar 60 timar Sprøyting 24, 36 eller 60 timar etter smitting med P. cactorum Ingen kurativ effekt av pyraclostrobin og azoxystrobin Fosfonsyre og metalaxyl hadde kurativ effekt 1-2 dagar etter infeksjon

17 60 50 a Usprøyta b Cabrio Duo Cabrio Duo = dimetomorf + pyraklostrobin er eit nytt preparat vi har hatt til utprøving Gjennomsnitt av 9 forsøk med bær i lab i 2012

18 Motstandsevne mot lêrròte i seleksjonar (Graminor) frå «industribærprosjektet» (eigd av Lerum)

19 Moglege metodar for påvising av lêrròte hos mottaka HS-GC/MS: Tydelege skilnadar i flyktige aromakomponentar, om lag 15 berre påvist i lêrròte-infiserte bær, og fenolane finn ein berre i infiserte bær Biosensorikk/veps: Kan oppfatta og skilja på fenolene, 80 % korrekt klassifikasjon FTIR-fotoakustikk: Fenolane har karakteristisk FTIR-PA spekter, måler skilnadar på friske og infiserte bær, har karakteristiske absorbsjonsbånd i infiserte bær Fluorescens: Måler skilnadar på friske og infiserte bær Spørsmål: Kor kjenslevar er metoden kor tidlig kan ein påvisa? Kor enkelt er der å bruka metodikken i praksis i felt/på mottak (enkel, hurtig, pris)

20 4-Etylguaiakol 4-Etylfenol A bundanc e Analyse av flyktige komponentar HS-GC/MS 2e e+07 T IC: FR IS K 1.D \ data.ms Frisk 1e T ime--> A b undanc e T IC: IN FIS E R T 1.D \ d a ta.ms 2 e +0 7 Infisert 1.5 e e T ime -->

21 Biosensorikk - snylteveps Snylteveps - Microplitis croceipes Trent på lêrròte-luktstoffa etylfenol og etylguaiakol 4-Etylfenol kpt: 218 C 4-Etylguaiakol kpt: 235 C Vepsen kan læra lukten til fenolane Kan gjenkjenna dei enkelte fenolane etter læring Foreløpig 80 % positiv respons/korrekt klassifikasjon Trening/læring Testing

22 «Luktekurs» Sogn

23 Oppsummering Drenering i jorda Drill Godt halmdekke Unngå plastdekke? Sortar? Fosfonsyresalt (Aliette, Resistim) Gjenkjenna symptom og lukt Opplæring av dyrkarar og plukkarar Målemetodar?

24 «Instruksjon» for dyrkarar og plukkarar, på norsk, engelsk, polsk, m.fl.

25 Lêrròte lumsk sjukdom med mange andlet - men som kan kontrollerast