Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2009

Transkript

1 Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2009 v/eli Moe, UiB, mars 2010 I rapporten har vi prøvd å gi opplysningar om dei nasjonale prøvane i engelsk 2009, både for prøvane som eit heile, men også for einskilditem. Analysane er basert på data frå alle elevane som tok prøvane hausten Oppgåveformat Alle item i engelskprøvane kan skårast automatisk. Nokre av itemformata kan likevel tolkast som opne i og med svaralternativ ikkje er oppgitt. Åpne format er: Click item (eleven klikkar på ein ting i eit bilde) Colour (eleven fargelegg ein ting i eit bilde) Click & drag (eleven plasserer ein ting i eit bilde) Who could say (eleven klikkar på eit namn i teksten) Click on a word (eleven klikkar på eit ord i teksten) - kun 8. trinn Lukka format er item der eleven vel mellom ulike svaralternativ. Lukka format er: Click picture (eleven klikkar på eitt av fleire bilde) Click text (eleven klikkar på ein av fleire tekstar) MC multiple choice - fleirval (eleven klikkar på eitt av fleire oppgitte svaralternativ) Move paragraph (eleven svarar ved å flytte avsnitta i ein tekst slik at rekkefølgja blir korrekt. Tabell 1 viser kor mange item av kvart format som finst i prøvane på 5. trinn. Tabell 1: 5. trinn - fordeling av oppgåvetypar/itemformat i dei ulike prøveversjonane Itemformat Prøve 1 Prøve 2 Prøve 3 Click item Click& drag Colour Click picture Click text Gap filling Multiple choice Who could say Tabell 2 viser kor mange item av kvart format som finst i prøvane på 8. trinn. 1

2 Tabell 2: 8. trinn - fordeling av oppgåvetypar/itemformat i dei ulike prøveversjonane Itemformat Prøve 1 Prøve 2 Prøve 3 Click& drag Click picture Click text Gap filling Multiple choice Who could say Click word Move paragraph Oppsummerande statistikk Det blir utvikla 3 parallelle nasjonale prøvar i engelsk. Prøvane kan samanliknast med omsyn til innhald (t.d. antall item, antall item per format, tema osb), vanskegrad og diskriminering. Tabell 3: Oppsummerande statistikk Nasjonale prøvar i engelsk 2009 Prøve Ant. item Andel fleirval Gj.sn p-verdi Gj.sn poeng Stdavvik Reliabilitet Diskriminering Tal på elevar Eng / Eng / Eng / , Eng / Eng / Eng / Alle prøvar for begge trinn har tilfredstillande reliabilitetsmål, frå 0,88 til 0,92. Reliabiliteten for 5. trinnsprøvane er litt lågare enn for prøvane på 8. trinn. Denne tendensen har vi også sett tidlegare år. Prøvane sett under eitt, og dei aller fleste einskilditem, diskriminerer mellom sterke og svake elevar på ein fornuftig måte. Det er nokre få item som ikkje fungerer som forventa, dvs. dei fungerer annleis i dette utvalet enn då dei vart pilotert. Engelskprøvane i 2009 har gjennomsnittlege p-verdiar mellom 0.56og Det betyr at vanskegraden på prøvane ligg i det området vi siktar mot når vi set saman endelege prøvar etter pilotering. Figur 1 3 viser korleis elevresultata i i dei tre 5. trinnsprøvane fordeler seg på poengskalaen. 2

3 Tal på elevar Tal på elevar Tal på elevar Figur 1: Totalpoengsum og elevar Prøve 5-1 Figur 2: Totalpoengsum og elevar Prøve 5-2 Prøve 5-1 Prøve 5-2 Bars show coun Bars show counts Poeng totalt Poeng totalt Figur 3: Totalpoengsum og elevar Prøve 5-3 Prøve 5-3 Bars show counts Poeng totalt Ytterpunkta her er prøve 5-1 og 5-2. Prøve 5-1 er tilnærma normalfordelt, medan 5-2 har ei skeivare fordeling med ei ei overvekt av skårar i øvre del av skalaen. Prøve 5-2 har ei meir ekstrem fordeling i høve til ei normalfordeling enn 5-3. Prøve 5-3 er relativt nær ei normalfordeling, men likevel med ei overvekt av skårar i den høgare delen av skalaen. Figur 4 6 viser korleis elevane i i dei tre 8. trinns prøvane fordeler seg på poengskalaen. 3

4 Tal på elevar Tal på elevar Figur 4: Totalpoengsum og elevar prøve 8-1 Prøve 8-1 Figur 5: Totalpoengsum og elevar prøve 8-2 Prøve 8-2 Bars show counts Bars show coun Tal på elevar Poeng totalt Poeng total Figur 6: Totalpoengsum og elevar prøve 8-3 Prøve 8-3 Bars show counts Poeng total Prøve 8-2 er tilnærma normalfordelt. Prøve 5-1 og 5-3 har ei overvekt av skårar i den lågare delen av skalaen. Kjønnskilnader Ein t-test vil avsløre om skilnadene mellom gutar og jenter er signifikant. At ein skilnad er signifikant, vil seie at det er svært liten sjanse for at resultatet er tilfeldig. Dette blir uttrykt som ein p-verdi som kan tolkast som kor sannsynleg det er at resultatet kan oppstå ved eit reint tilfelle. Ein liten verdi er difor eit uttrykk for at skilnadene er store (t.d >0.01), dette kan også tolkast som ein prosent der ein multipliserer p-verdien med 100. Tradisjonelt brukar ein grenser på 5% (0.05) og 1% (0.01) som viktige markaringar. Når vi har analysert data frå nasjonale prøvar i engelsk tidlegare år, har det i det store og heile ikkje vore særlege skilnader mellom gutane og jentene sine resultat. Jamnt over har jentene gjort det litt betre enn gutane utan at desse skilnadene har vore signifikante. Dersom ein 4

5 baserer analysane sine på store datautval (til dømes fleire tusen elevar), er det lett å få signifikante resultat. Sjølv små og trivielle skilnader kan i slike samanhengar bli signifikante. Desse analysane baserer seg på data frå omlag elevar for kvar av dei seks prøvane. Her vil vi meir eller mindre forvente signifikante resultat om vi samanliknar korleis gutar og jenter presterer. 5. trinn Den gjennomsnittlege poengsummen viser at det er små skilnader mellom gutane og jentene. På prøve 1 gjer jentene det litt betre enn gutane (ein skilnad på 0.23 poeng i gjennomsnitt), medan gutane gjer det litt betre enn jentene på prøve 2 og 3 (0.20 og 0.16 poeng skilnad i gjennomsnitt). Vi ser at på prøve 1 er skilnaden signifikant på 0.01-nivå og på prøve 2 er han signifikant på 0.05-nivå. På prøve 3 er skilnaden derimot ikkje signifikant. Tabell 4: skilnader mellom jenter og gutar på 5. trinn t-test Prøve Kjønn Gjennomsnittleg poengsum n t p 1 Gutar ** Jenter Gutar * Jenter Gutar Jenter ** skilnaden er signifikant på 0.01-nivå * skilnaden er signifikant på 0.05-nivå Dersom vi fjernar halvparten av elevane frå datasetta for kvar prøve og baserer analysane på mellom 9 og elevar (noko som også er store elevutval), er skilnaden mellom gutar jenter i utvalet ikkje signifikant. Dette understrekar at skilnadene mellom jentene og gutane er svært små på femte trinn. Dersom vi deler jentene og gutane inn ti grupper på grunnlag av oppnådd poengsum (skåringsgrupper), kan vi samanlikne om dei to gruppene oppfører seg likt. Gruppe 1 viser til gjennomsnittleg poengsum for dei 10% svakaste i gruppa, medan gruppe 10 viser til resultatet for dei 10% av elevane med høgast totalpoengsum. Figur 7-9 viser gjennomsnittleg poengsum for kvar gruppe på dei tre prøvane på 5. trinn. 5

6 Figur 7: Prøve 5-1 Gjennomsnittleg poengsum for ti skåringsgrupper Prøve jenter og gutar Gjennomsnittleg poengsum Skåringsgrupper Gutar Jenter Figur 8: Prøve 5-2 Gjennomsnittleg poengsum for ti skåringsgrupper Prøve jenter og gutar Gjennomsnittleg poengsum Skåringsgrupper Gutar Jenter Figur 9: Prøve 5-3 Gjennomsnittleg poengsum for ti skåringsgrupper Prøve jenter og gutar Gjennomsnittleg poengsum Skåringsgrupper Gutar Jenter 6

7 Det er berre små skilnader mellom jentene og gutane sine resultat i alle skåringsgrupper. Dette gjeld alle tre prøvar. For prøve 5-1 er gjennomsnittleg poengsum i kvar skåringsgruppen tilnærma lik for jentene og gutane (sjå talbell 5), medan det er ein svak tendens til at gutane har ein litt lågare gjennomsnittleg poengsum enn jentene i dei lågaste skåringsgruppene og ein litt høgare i dei høgste gruppene i prøve 5-2 og 5-3. Tabell 5: 5. trinnsprøvar gjennomsnittleg poengsum i skåringsgrupper Skåringsgrupper Jenter (n=9425) Prøve 5-1 Prøve 5-2 Prøve 5-3 Gutar (n=9679) Jenter (n=9362) Gutar (n=9571) Jenter (n=9530) Gutar (n=9742) Vi har ikkje funne systematiske skilnader i måten jenter og gutar svarar på dei ulike itemformata på i prøvane på 5. trinn. 8. trinn Den gjennomsnittlege poengsummen viser at det er relativt små skilnader mellom gutane og jentene på 8. trinn. På prøve 1 og 2 gjer jentene det litt betre enn gutane (ein skilnad på 0.77 poeng i gjennomsnitt på prøve 1 og 0.28 på prøve 2). På prøve 3 gjer derimot gutane det litt betre enn jentene (ein skilnad på 0.49 poeng i gjennomsnitt). Skilnadene mellom gutar og jenter er signifikante for alle tre prøvane. Tabell 6: skilnader mellom jenter og gutar på 8. trinn t-test Prøve Kjønn Gjennomsnittleg poengsum n t p 8-1 Gutar ** Jenter Gutar * Jenter Gutar ** Jenter ** skilnaden er signifikant på 0.01-nivå * skilnaden er signifikant på 0.05-nivå 7

8 Når vi halverer utvala for kvar prøve og køyrer signifikanstestane på nytt, viser det seg at skilnadene mellom gutane og jentene framleis er signifikante for alle tre prøvane. Dersom vi deler jentene og gutane i ti grupper på grunnlag av oppnådd poengsum, på samme måte som vi gjorde for prøvane på 5. trinn, ser vi korleis gjennomsnittleg poengsum stig med skåringsgruppe for begge kjønn. Figur 7-9 viser dette for dei tre prøvane for 8. trinn. Figur 7: Prøve 8-1 Gjennomsnittleg poengsum for ti skåringsgrupper Prøve jenter og gutar Poeng Skåringsgrupper Jenter Gutar Figur 8: Prøve 8-2 Gjennomsnittleg poengsum for ti skåringsgrupper Prøve jenter og gutar Gjennomsnittleg poengsum Skåringsgrupper Jenter Gutar 8

9 Figur 9: Prøve 8-3 Gjennomsnittleg poengsum for ti skåringsgrupper Prøve jenter og gutar Gjennomsnittleg poengsum Skåringsgrupper Jenter Gutar Skilnadene mellom gutar og jenter er små også på 8. trinn (sjå tabell 7). Det er interessant å sjå at i alle prøvane så skårar gutane lågare enn jentene i lågare skåringsgrupper, medan dei skårar høgare i høgare skåringsgrupper. Dette betyr på den eine sida at dei svakaste gutane gjer det litt dårlegare på prøvane enn dei svakaste jentene, medan dei beste gutane gjer det litt betre enn dei beste jentene. Vi understrekar nok ein gong at skilnadene mellom jenter og gutar er små. Tabell 7: 8. trinnsprøvar gjennomsnittleg poengsum i skåringsgrupper Skåringsgrupper Jenter (n=9807) Prøve 8-1 Prøve 8-2 Prøve 8-3 Gutar (n=10108) Jenter (n=9694) Gutar (n=10242) Jenter (n=9784) Gutar (n=10123) Dersom vi undersøker om det er systematiske skilnader i korleis jenter og gutar svarar på dei ulike itemformata, så ser vi at jentene gjer det betre enn gutane på alle item, bortsett frå to i formatet Who could say og alle item i formatet Move paragraph. Det er 7 Move paragraphitem i prøve 8-1 og 8-2, medan det er 6 item av denne typen i prøve

10 Tabell 8: Skilnader i p-verdi mellom gutar og jenter Who could say Item Gutar Jenter Gutar Jenter Gutar Jenter I Who could say-item blir elevane presentert for ein litt lengre tekst, som beskriv ein del menneske I tillegg får dei eit spørsmål av typen: Who could say I like to read books? Det er kun to av itema i prøve 8-2 der gutane gjer det marginalt betre enn jentene. Elles ser det ut som jentene taklar desse itema best. For å svare rett på itema i Who could say-formatet, må elevane bruke tid og nærlese teksten ganske nøye. Elevane må både nærlese og ha oversikt over heile teksten for å svare korrekt på itema i formatet Move paragraph. Oppgåva her er å plassere avsnitta i ein tekst i korrekt rekkefølgje ved å klikke på piltastar. Tabell 9: Skilnader i p-verdi mellom gutar og jenter Move paragraph Item Gutar Jenter Gutar Jenter Gutar Jenter Jentene taklar alle Move paragraph-itema betre enn gutane. For å svare korrekt i desse to formata, må elevane ta seg tid til å gå ganske nøye inn i tekstane. Gutane gjer det betre enn jentene på item i formatet Click word. 10

11 Tabell 10: Skilnader i p-verdi mellom gutar og jenter Click word Item Gutar Jenter Gutar Jenter Gutar Jenter I prøvane for 8. trinn hausten 2009 var det til saman 22 Click word-item. Jentene gjer det litt betre enn gutane på 3 av desse itema. Elles gjer gutane det best. Item i dette formatet presenterer elevane for ein instruksjon og ein kort tekst. Instruksjone er av typen: Click on the word that means approximately the same as bike. Elevane skal då lese teksten og klikke på det ordet som betyr omtrent det same som det oppgitte ordet (t.d. bicycle). For å svare rett på eit slikt item, må elevane enten kjenne det aktuelle synonymet som finst i teksten, eller dei må kunne lese mellom linene og finne rett svar ut frå samanhengen ordet står i. Som oftast vil det nok vere slik at det ikkje tar så lang tid å svare på eit Click word-item. Teksten elevane forheld seg til, er kort, og ein vil relativt raskt få oversikt over teksten. I formata Who could say og Move paragraph må elevane forhalde seg til litt lengre tekstar. Her gjer altså jentene det best. I formatet Click word derimot er utgangspunktet ein kort tekst, og her gjer gutane det best. Vi bør følgje med dei neste åra og sjå om dei same kjønnsskilnadene viser seg i desse formata. Vi har ikkje funne systematiske skilnader mellom jenter og gutar i nokon av dei andre formata i prøvane. Ubesvarte item Vi ser at det er størst fråfall i formatet Who could say og Click word. Dette gjeld alle prøveversjonane. Det går også klart fram av oversiktene for dei ulike prøvane at det er dei svakaste som fell frå. Sidan desse oppgåvene jamnt over er av dei vanskelegaste, er dette som forventa og også i tråd med funn tidlegare år. 11

12 Opplysningar på itemnivå I tabellane som fylgjer, presenterer vi opplysningar om entkeltitem i dei tre prøvane for 5. og Felt Fleirval A B C D Blank A B C D Blank D p- p- verdi kjønns diff. Rett/ galt Item Tal på elevar Gj.snittl. skåre i svargrupper 9 10 Felt 2 Dette feltet viser gjennomsnittspoengsum for ulike elevgrupper. Vi vil forventa at gjennomsnittspoengsummen er høgre for elevgruppa som har svart rett på eit item, enn gruppa som har svart feil på samme item. Om vi ser på item 9, så ser vi at elevane som har svart feil på dette itemet, har ein gjennomsnittspoengsum på 21 poeng, mens elevane som svarar rett på itemet har ein gjennomsnittspoengsum på 27. Det er kun 7 elevar som ikkje har svart på dette itemet, og gjennomsnittet i denne gruppa er 23. Når det gjeld item 10, så er gjennomsnittspoengsummen 19 for dei elevane som har svart alternativ A, for gruppa som har svart alternativ B er gjennomsnittet 17 osv. Felt 3 D står for diskriminering, og dette er eit mål på kor godt itema diskriminerer mellom elevane. Vi forventar at fleire sterke enn svake elevar svarar rett på eit item. Normalt vil ein seie at eit item bør ha ein verdi over 0,25 (maxverdi =1). Di høgare verdien er, di betre diskriminerer itemet mellom svake og sterke elevar. Felt 4 P er eit mål på vanskegrad, og p varierer mellom 0 og 1. Di nærare 0 p-verdien er, di vanskelegare er itemet. Lette item har verdiar som nærmar seg 1. Item 9 har ein p-verdi på 0,68. Det betyr at 68% av elevane har svart rett på dette itemet. Og vi ser dette itemet har samme vanskegrad i jentegruppa som i gutegruppa. Flagg/ Komm ,36 0,68 G=0,68, J=0, ,31 0,91 G=0,91, J=0, trinn. For å gjera tabellane meir leselege for lesarar som ikkje har særleg erfaring med statistikk, prøver vi å gi ei forklaring til tabellane. Vi håpar at dette gjer dei meir leselege. Døme frå tabell: Felt 1 Eit item er enten eit fleirvalsitem der eleven svarar ved å velja mellom ulike svaralternativ (A,B C osv.) eller eit item som blir skåra rett eller galt (t.d. click & drag, colour, click word osv.). Felt 1 viser korleis elevane i utvalet har svart på itemet. Vi ser at item 9 er eit rett/galt item, og at 139 elevar i utvalet har avgitt galt svar, medan 311 har svart rett. 7 elevar har ikkje svart på itemet. Item 10 er eit fleirvalsitem, og tabellen viser kor mange elevar som har valt dei ulike svaralternativa. 21 elevar har valt alternativ A, 10 har valt alternativ B osv. Alle elevar i utvalet har svart på item

13 Det er vanskeleg å angi ideelle p-verdiar fordi prøvar har ulike formål. Dersom målet er å skilja mellom dei fleste og dei svakaste elevane, vil ein velja item med relativt høg p-verdi, det vil seia item dei fleste svarar rett på og dei svakaste ikkje klarar. Dersom målet er å skilja mellom personar i heile populasjonen (slik som dei nasjonale prøvane), både mellom dei flinkaste og dei svakaste, vil ein velja både lette og vanskelege item. Mange vil då ha som mål at gjennomsnitts p-verdi er rundt 0,5. 13

14 Prøve 5-1 n= gutar = 9679, jenter = 9425 Felt Fleirval A B C D Blank A B C D Blank D p- verdi p- kjønns diff. Flagg/ Komm Rett/galt Tal på elevar Gjennomsnittleg skåre i svargrupper G=0.88, J= G=0.71, J=0.71 Diskr. dårleg G=0.80, J= G=0.36, J= G=0.87, J= G=0.65, J= G=0.54, J= G=0.45, J= G=0.38, J= G=0.87, J= G=0.53, J= G=0.25, J= G=0.61, J= G=0.76, J= G=0.57, J= G=0.51, J= G=0.80, J= G=0.75, J= G=0.58, J= G=0.51, J= G=0.34, J= G=0.69, J=0.73 Diskr. dårleg G=0.54, J= G=0.60, J=

15 G=0.51, J= G=0.85, J= G=0.35, J= G=0.74, J= G=0.77, J= G=0.51, J=0.53 Diskr. dårleg G=0.45, J= G=0.46, J= G=0.49, J= G=0.27, J= G=0.15, J= G=0.46, J= G=0.45, J= G=0.46, J= G=0.47, J= G=0.49, J=

16 Prøve 5-2 n = gutar = 9571, jenter = 9362 Fleir-val A B C D Blank A B C D Blank D p- verdi p- kjønns diff. Rett/galt G=0.74, J= G=0.75, J= G=0.51, J= G=0.63, J= G=0.61, J= G=0.50, J= G=0.46, J= G=0.48, J= G=0.83, J= G=0.65, J= G=0.64, J= G=0.62, J= G=0.59, J= G=0.49, J= G=0.46, J= G=0.61, J= G=0.62, J= G=0.57, J= G=0.44, J= G=0.43, J= G=0.75, J= G=0.74, J= G=0.71, J= G=0.74, J= G=0.59, J= G=0.53, J= G=0.89, J= G=0.93, J=0.95 Flagg/ Komm 16

17 G=0.69, J= G=0.37, J= G=0.52, J= G=0.40, J= G=0.35, J=0.28 Diskr. dårleg G=0.47, J= G=0.38, J= G=0.23, J= G=0.36, J= G=0.33, J= G=0.38, J= G=0.41, J=

18 Prøve 5-3 n = gutar: 9742, jenter = 9530 Fleirval A B C D Blank A B C D Blank D p- verdi p- kjønns diff. Rett/galt G=0.90, J= G=0.93, J= G=0.66, J= G=0.75, J= G=0.85, J= G=0.75, J= G=0.49, J= G=0.37, J= G=0.71, J= G=0.65, J= G=0.51, J= G=0.30, J= G=0.86, J= , G=0.84, J= G=0.64, J= G=0.54, J= G=0.61, J= G=0.49, J= G=0.43, J= G=0.54, J= G=0.42, J= G=0.88, J= G=0.84, J= G=0.59, J= G=0.78, J= G=0.50, J= G=0.81, J= G=0.62, J=0.68 Flagg/ Komm 18

19 G=0.48, J= G=0.48, J= G=0.33, J= G=0.38, J= G=0.65, J= G=0.43, J= G=0.36, J= G=0.57, J= G=0.42, J= G=0.40, J= G=0.23, J= G=0.22, J=

20 Prøve 8-1 n = gutar: 10108, jenter = 9807 Fleir-val A B C D Blank A B C D Blank D p- verdi p- kjønns diff. Rett/galt G=0.64, J= G=0.75, J= G=0.29, J= G=0.84, J= G=0.65, J= G=0.66, J= G=0.60, J= G=0.84, J= G=0.90, J= G=0.80, J= G=0.79, J= G=0.41, J= G=0.64, J= G=0.56, J= G=0.62, J= G=0.55, J= G=0.45, J= G=0.39, J= G=0.62, J= G=0.81, J= G=0.81, J= G=0.33, J= G=0.53, J= G=0.66, J= G=0.56, J= G=0.57, J= G=0.62, J= G=0.51, J=0.56 Flagg/ Komm 20

21 G=0.36, J= G=0.48, J= G=0.42, J= G=0.33, J= G=0.36, J= G=0.48, J= G=0.42, J= G=0.15, J= G=0.66, J= G=0.65, J= , G=0.60, J= G=0.59, J=

22 Prøve 8-2 n = gutar: 10242, jenter = 9694 Fleirval A B C D Blank A B C D Blank D p- verdi p- kjønns diff. Flagg/ Komm Rett/galt , G=0.85, J= G=0.79, J= G=0.78, J= G=0.91, J= G=0.55, J= G=0.61, J= G=0.67, J= , G=0.88, J= G=0.89, J= G=0.94, J= G=0.81, J= G=0.49, J= G=0.75, J= G=0.70, J= G=0.74, J= , G=0.59, J=0.63 Diskr. dårleg G=0.58, J= G=0.31, J= G=0.39, J= G=0.27, J=0.31 Diskr. dårleg G=0.32, J=0.30 Diskr. dårleg G=0.43, J= G=0.52, J= G=0.44, J= G=0.45, J= G=0.37, J= G=0.35, J= G=0.37, J=

23 G=0.51, J= G=0.59, J= G=0.42, J= G=0.43, J= G=0.33, J= G=0.41, J= G=0.37, J= G=0.21, J= G=0.83, J= G=0.67, J= G=0.72, J= G=0.70, J=

24 Prøve 8-3 n = gutar: 10123, jenter = 9784 Fleirval A B C D Blank A B C D Blank D p- verdi p- kjønns diff. Flagg/ Komm Rett/galt G=0.86, J= G=0.86, J= G=0.81, J= G=0.80, J= G=0.71, J= G=0.82, J= G=0.39, J= G=0.65, J= G=0.88, J= G=0.52, J= G=0.84, J= G=0.38, J= G=0.34, J= G=0.37, J=0.37 Diskr. dårleg G=0.73, J= G=0.54, J= G=0.58, J= G=0.61, J= G=0.58, J= G=0.52, J= G=0.44, J= G=0.49, J= G=0.62, J= G=0.61, J= G=0.65, J= G=0.62, J= G=0.70, J= G=0.60, J=

25 G=0.61, J= G=0.49, J= G=0.61, J= G=0.48, J= G=0.48, J= G=0.49, J= G=0.39, J= G=0.50, J= G=0.52, J= G=0.51, J= G=0.45, J= G=0.43, J=