Aktivt eierskap for styring av skole og barnehage Erling L. Barlindhaug

Transkript

1 Aktivt eierskap for styring av skole og barnehage Erling L. Barlindhaug Avd.direktør, KS-Utdanning

2

3 Et retorisk spørsmål: Hvorfor finnes kommunen? «Reason for beeing.?»

4

5 KS BTV 2009 Det gylne grensesnitt Politikere Fagfolket Innbyggere New Local Governance

6 STRATEGI FOR OPPVEKST I ØVRE EIKER DET TRENGS EI HEL BYGD FOR Å OPPDRA ET BARN! Sammen med barn og unge skaper vi et livskraftig Øvre Eiker! Vi skal gi barn og unge røtter og vinger! Hvordan gi barn og unge opplevelsen av å bli sett og være verdsatt i og av bygda? Hvordan la barn og unges syn påvirke planlegging av Øvre Eikers framtid? Hvordan gi barn og unge tilhørighet og sjølrespekt? Hvordan stimulere barn og unges kreativitet og åpenhet? Sammen utvikler vi Øvre Eikerkompetansen på oppvekstområdet! Barne- og ungdomstid er et henterom, ikke et venterom! Hvordan legge til rette for ei god barne- og ungdomstid? Hvordan la all læring* i og utenom skolen knyttes sammen og utnyttes? *læring = ny erfaring + kunnskap + ferdigheter Hvordan sikre likeverdig ivaretakelse av alles oppvekst? Hvordan legge til rette for engasjement og medvirkning i oppvekstforaene? - Integrere flest mulig tiltak i ordinær virksomhet - Prioritere de nødvendige supplerende tiltaka - Prioritere de riktige utviklingsprosjektene/-arbeidene

7

8

9 Barnehagen for fremtiden. Fra kvantitet til kvalitet men hvilke kvaliteter?

10 Foto: flickr mamuso

11 Industrisamfunnet

12 Skolen i industrisamfunnet årig skoleplikt Enhetsskolen Sentrale læreplaner Nasjonale eksamener Aldersdelte klasser Like klasserom Lærersentrisk Hierarki Mål: Utdanne for industrisamfunnet

13 Utdannet til Standardisert arbeid Praktisk arbeid Lære oppgaven på arbeidsplassen

14 Ingen generasjon i historien har noen gang blitt så grundig forberedt på den industrielle tidsalder David Warlick

15 Det digitale nettsamfunnet

16 Skolen i det digitale nettsamfunnet Hierarkiske strukturer forvitrer og erstattes av nettverkslogikken.

17

18 Hva skal vi utdanne til? For første gang i historien forbereder skolen mennesker for en framtid som vi ikke en gang ser konturene av. De 10 mest etterspurte jobbene i 2014, eksisterte ikke i 2004.

19 Barn og ungdom endres også...

20 Bilde fra Howard Rheingold 20

21 Veltilpasset ungdomsgenerasjon Foreldrene er viktige støttespillere i hverdagen Hjemmekjær ungdomsgenerasjon Flere trener på egen hånd En stressa ungdomsgenerasjon hva skjer med jentene? og stabilt frafall fra VGS

22

23

24 Organisasjonskulturelle trekk i norske skoler Forskning dokumenterer en svak utviklet organisasjonskultur i norsk skole. Det er en tendens til å betrakte den daglige undervisningen og lærernes kompetanseutvikling som den enkeltes ansvar. Hvorvidt man ønsker å gi tilbakemelding og hvordan tilbakemeldingen blir gitt, er i stor grad opp til den enkelte. Den systematiske mangelen på tilbakemeldinger fører dermed til en form for ansvarsfraskrivelse, lite læring på organisasjonsnivå og svak profesjonslæring. Dale, Lillejord og Gilje 2011

25 KS BTV 2009 Thomas Nordahl, Forsker og professor Høgskolen i Hedmark - Skolen som system, er i dag preget av et religiøst aspekt man innfører og gjør det man tror på, ikke nødvendigvis det man gjennom kunnskap og viten om læring vet virker. - Det finnes itte lærere som er uheldig med eleva, berre elever som er uheldig med lærera. Påstand: Kunnskap om hva som skjer rundt oss nasjonalt og internasjonalt, både politisk og gjennom forskning og ny viten om utdanningsfeltet, er en forutsetning for å kunne ta gode, konsistente og langsiktige styringsgrep lokalt.

26 KS eierstrategi for barnehage og skole

27 Kjennetegn på god eierstyring Tillitsbyggende Åpen Systematisk Kunnskapsbasert Resultat- og læringsrelatert Kapasitetsbyggende Forventningsbasert

28 Ny avtale fra høsten 2015 Det overordnede målet med organisering av arbeidstiden, er å sikre kvalitet i undervisningen. Lokal enighet Fra timetelling til oppgaveløsning Kollektiv profesjonsutøvelse Lokale handlingsrom for lokale «profesjonskollektiv»

29 Hovedmål Deltakelse i programmet skal bidra til praksisforbedring av eget skoleeierskap, og indirekte øke kapasiteten til å utvikle skoler med høye faglige, kulturelle og sosiale kvaliteter.

30

31 Takk for oppmerksomheten! Erling Lien Barlindhaug