LEKTORBLADET. Uhildet vurdering. muntlig eksamen? Sensorarbeid Musikalske svingninger. Nye regler for. Tidsskrift for fag, kultur og utdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LEKTORBLADET. Uhildet vurdering. muntlig eksamen? Sensorarbeid Musikalske svingninger. Nye regler for. Tidsskrift for fag, kultur og utdanning"

Transkript

1 Tidsskrift for fag, kultur og utdanning LEKTORBLADET Uhildet vurdering Nye regler for muntlig eksamen? Sensorarbeid Musikalske svingninger w w w. n o r s k l e k t o r l a g. n o Nr 1/ årgang 1 Lektorbladet 01/2013

2 LEDER FOTO: TOM EGIL JENSEN Marit Kleppe Egge, redaktør RETTFERDIGHET ER EN av de fire klassiske kardinaldyder. Dydenes historie går helt tilbake til Platon og dannelsesidealet om å leve slik at det ble balanse mellom måtehold, mot og visdom og med rettferdighet som en sosialmoralsk rettesnor. Også i vår tid står rettferdighetsbegrepet sentralt i rettsorden, moral og religion, og vi finner ambisjonene om rettferdig behandling og fordeling i så vel politikk og samfunnsliv som i vårt hjemlige dagligliv. Som foreldre forsøker vi gjerne å behandle barna våre etter tydelige rettferdighetsprinsipper. Likevel får vi titt og ofte høre hvor skikkelig urettferdige vi er. Er fullstendig rettferdighet mulig? Rettferdighet er i hvert fall et overordnet mål, blant annet i skolen, der en søker rettferdighet både i den fortløpende vurderingen av elevens arbeid, og ikke minst i den avgjørende sluttvurderingen. Eksamen er både en vesentlig avslutning av skolegangen og en døråpner for videre utdanning. Derfor må norsk skole ha penger til å rekruttere dyktige sensorer som er best mulig egnet til å gi elevene en rettferdig karaktervurdering. Både ved skriftlig og muntlig eksamen må elevene tilbys eksamens- og vurderingsordninger som virkelig tester deres individuelle ferdigheter. Det kan være ille å få en dårlig karakter, men det er enda verre å føle seg urettferdig behandlet. Sensorarbeid er noe av det dere kan lese om i dette nummeret av Lektorbladet, som for øvrig har et intervju med biokjemiker Sissel Rogne, artikler fra NHO-direktøren og Norges eneste professor i kreativitet, oppsummering av lokale forhandlinger og fyldige debattsider. GOD LESNING! Språkrøre Slåss du med sloss? Pugget det der på barneskolen, sier en gammel venn som liker å stave riktig, det heter: Jeg sloss med problemene. Ja, hvis det var tidligere i livet ditt, så. Men nå slåss du vel ikke lenger? Med å, mener du? Ja, nei, det er riktig. Ingen slåsskamp lenger. Så unødvendig å pugge noe som en kan forstå isteden, og som en da aldri vil skrive galt mer! Å slåss er laget av å slå, derfor heter det å slåss, i nåtid vi slåss, fordi det heter vi slår, men i går sloss vi, for det heter jo vi slo. Og så har vi slåss, fordi det heter vi har slått. Alltid samme vokal. Like logisk er det med syne/synes: de synte ham veien, han syntes den var lang, altså med t i fortid, men ikke i nåtid: de synes at veien er lang. Men én form må vi dessverre pugge, fordi Språkrådet har bestemt at den skal være ulogisk. Det heter: Hun har synes det lenge - altså uten t, enda det jo f.eks. heter hun har synt ham bildene med t. Tross alt lykkelig, da, han, min gamle venn puggeren. Han har egentlig alltid synes at det er greit å lære utenat der hvor forstanden kommer til kort. Ingen dum kombinasjon likevel, jeg tror jeg skal begynne å synes det samme. Solaf 2 Lektorbladet 01/2013

3 INNHOLD 6 Sensorarbeid TEMA: Mange takker nei til sensorarbeid...6 Sensorene svarer...8 Endring i munnleg eksamen...10 Anonym tilleggssensur Gjesteskribent: Kristin Skogen Lund AKTUELT: Endelig: Klar tale mot timekutt...13 Gjesteskribent: Kristin Skogen Lund...14 Intervjuet: Sissel Rogne...16 Musikalske svingninger...18 Søk om plass på lærarkurs...19 Kreative metoder Undervisningspraksis og læringsmiljø...22 Tyskfaget på vikende front Lokale forhandlinger i kommunesektoren Lokale forhandlinger i Oslo kommune Kreative metoder FASTE SPALTER: Språkrøre... 2 Politisk leder har ordet... 4 Boksidene...23 Debatt!...30 Fra generalsekretæren...34 Organisasjonsnytt...36 Juridisk talt...38 Lektorbladet Magasin for fag, kultur og utdanning Nr. 1/ årgang ISSN: X Akersgata Oslo Tlf.: Faks: E-post: Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen Gro Elisabeth Paulsen Wenche Bakkebråten Rasen Redaktør: Marit Kleppe Egge Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 4. februar Årsabonnement: kr 350,- Annonser: Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Design/layout: Mac&Mocca (macmocca.no) Trykk: Flisa Trykkeri (flisatrykkeri.no) Materiellfrist for LB 2/13 er 10. mars Lektorbladet 01/2013 3

4 POLITISK LEDER HAR ORDET FOTO: TOM EGIL JENSEN Mange reformpedagogiske tiltak på 1990-tallet ble fulgt av nye eksamensordninger i skolen. En del reformer vakte nemlig sterk motstand blant lærere og lektorer, og eksamensordningene ble ansett som effektive styringsredskaper. Sosiale prosesser, holdningsmål og obligatoriske metoder skulle vektlegges. En gjengs politisk oppfatning var at Norge hadde verdens beste skole, og det var ikke nødvendig å undersøke om elevene kunne det som stod i læreplanene. Da var det også enkelt å modernisere skolen og postulere en ny elevrolle basert på ansvar for egen læring. For at det reformpedagogiske prosjektet skulle kunne erklæres som vellykket, ble det nødvendig å dempe informasjon om læringsresultater. Kontrollordningene, slik som eksamen og bruk av eksterne sensorer, ble kjepper i hjulene for fremskrittet. Ivrige reformatorer kunne åpenhjertig si at får vi ikke bort de nasjonale eksamenene, våger ikke skolene annet enn å jobbe med fagene, i stedet for å vektlegge Generell læreplan og sosial kompetanse. Eller Vår skole vil lage vår egen eksamen der vi kan prøve elevene i det vi vet de kan, så slipper vi så mye stryk. Når skolen er for alle, kan vi ikke la noen stryke. Uhildet vurdering: Det må eksterne sensorer til Tekst Gro Elisabeth Paulsen Så lenge læringsresultater i fagene knapt ble etterspurt og kontrollert, var det mulig å basere skolepolitikken på ønsketenkning. Først da det norske skolesystemet ble utsatt for ekstern vurdering, ble det mulig for norske skolepolitikere å se at skolen var på gal kurs. At skolesystemet blant annet hadde forsømt leseopplæringen av mange elever var en sviende innrømmelse som har ført til et skifte fra en ideologibasert til en kunnskaps- og forskningsbasert skolepolitikk. På pressekonferansen om de siste resultatene fra TIMSS og PIRLS den 11. desember uttalte direktøren i Utdanningsdirektoratet, Dag Thomas Gisholdt, at vi nå ser positive resultater av snuoperasjonen. Han beskrev systemskiftet som en overgang fra hva elevene skal gjøre til hva elevene skal lære. Da gjenstår diskusjonen om hva elevene skal gjøre for å lære. Debatten om hvordan ulike forskningsrapporter skal tolkes og anvendes, er kompleks. Hovedsaken er imidlertid enigheten om at det skal forskes på hva vi oppnår med skolen, både faglig og sosialt. Gode intensjoner er ikke nok, resultatene må undersøkes, og det må eksterne fagfolk til, som kan forske og vurdere ut fra vel kjente og etterprøvbare kriterier. Også når det kommer til vurdering av elevers og studenters faglige prestasjoner til eksamen, er det nødvendig at uavhengige og eksterne fagpersoner kommer inn i bildet. Eksamensordninger basert på bruk av høyt kvalifiserte og uhildede sensorer balanserer og justerer systemet med standpunktkarakterer. Det er stor enighet i Gode intensjoner er ikke nok, resultatene må undersøkes, og det må eksterne fagfolk til, som kan forske og vurdere ut fra vel kjente og etterprøvbare kriterier. Norsk Lektorlag om at tydelige vurderingskriterier og eksterne sensorer er den beste måten å sikre både faglig kvalitet og mest mulig objektiv, rettferdig og lik behandling. På lang sikt vil prinsippfast bruk av eksterne sensorer kunne hindre at karaktersystemet blir vilkårlig, eller i verste fall korrupt. Både institusjoner og enkeltindivider er avhengig av ekstern vurdering for å kunne utvikle og opprettholde realistisk selvkritikk og egenvurdering. Utdanningsdirektoratets høringsbrev av 10. januar i år om forslag til endringer i reglene for lokalt gitt muntlig eksamen, markerer et viktig og etterlengtet brudd med reformpedagogikkens eksa- 4 Lektorbladet 01/2013

5 POLITISK LEDER HAR ORDET mensordninger. Forslaget gjelder både ungdomsskolen og videregående skole og tar sikte på en enhetlig nasjonal praksis, mindre forskjellsbehandling av elevene og mindre risiko for at elever slipper unna med en presentasjon som er laget i forkant. Det er også interessant å merke seg hva direktoratet skriver om gjeldende rett ved muntlig eksamen: Det kan i prinsippet stilles spørsmål fra alle kompetansemål i læreplanen. Den utbredte praksisen at elever kun forbereder seg til et lite utvalg av læreplanmål til eksamen som oppgis på forhånd, mangler altså grunnlag i dagens forskrift. Tydeligere informasjon til skolene og bedre sensoropplæring er aktuelle tiltak for å rette opp slike misforståelser. Sensorene har ifølge gjeldende forskrift en viktig rolle: Ved gjennomføringen av lokalt gitt eksamen skal det være to sensorer som vurderer elevens prestasjon. Minst én av sensorene skal være ekstern. Den andre kan være faglæreren til eleven. Dersom det ved gjennomføringen av lokalt gitt eksamen er slik at den eksterne og den interne sensoren (faglærer) er uenige om karakteren, er det den eksterne sensoren som avgjør karakteren. Ved eksamen som krever eksaminator, skal normalt faglærer være eksaminator. Dersom det er uenighet om hva eleven skal prøves i, er det den eksterne sensoren som avgjør dette. Denne makten som gis til sensor, innebærer et stort ansvar for at eksamen går riktig for seg. Ansvarlige myndigheter må sørge for å rekruttere godt kvalifiserte sensorer som har faglig autoritet nok til å fylle rollen. Dessverre har det de siste årene blitt vanskeligere å rekruttere sensorer til skriftlig eksamen. Allerede i 2003 kunne Adresseavisen melde at det blir stadig vanskeligere å skaffe nok sensorer: Flere arbeidsoppgaver ved lokale eksamener samt kortere tid til sensurering, gjør at erfarne lærere skyr det tidligere prestisjetunge oppdraget. Våren 2008 Det er stor enighet i Norsk Lektorlag om at tydelige vurderingskriterier og eksterne sensorer er den beste måten å sikre både faglig kvalitet og mest mulig objektiv, rettferdig og lik behandling. skrev Bergens Tidende om mangel på norsksensorer, og at dette ikke var en ny situasjon ifølge Utdanningsdirektoratet. Direktoratet sendte i 2009 ut en vervebrosjyre der oppgaven som sensor beskrives som lærerik, og det påstås at arbeidet er godt betalt. Brosjyren understreker at rektorer kan foreslå personer til oppgaven, men at det er fylkesmannen som formelt nemner opp sensorane. Det er òg fylkesmannen som inngår kontraktar med dei lærarane som blir oppnemnde som sensorar. Å vere sensor ved sentralt gitt eksamen er derfor regulert gjennom ein privatrettsleg avtale og inngår ikkje som ein del av det ordinære avtaleverket for lærarane. Det er viktig å merke seg at oppgaven som sensor er helt frivillig. Mange av oss vil være enige i at denne jobben er både interessant, lærerik og viktig, men arbeidsbetingelsene er ikke særlig fordelaktige. Den som ønsker ekstrajobb for pengenes skyld, kan sannsynligvis finne bedre lønns- og arbeidsvilkår andre steder. Ganske mange lektorer får lavere timelønn som sensor enn i sin faste stilling. Det vakte berettiget oppsikt da utdanningsdirektøren hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus for to år siden uttalte til NRK at et gratis kurs kunne fungere som gulrot for å rekruttere sensorer. NRK brakte følgende sitat: Skolen er ikke vant til å få så mye, så jeg tror kanskje de vil synes at det er en liten gulrot. Og jo mindre gulrøttene er, jo bedre smaker de. Med cirka 200 besvarelser som skal sensureres, vil oppgaven beregnes til arbeidstimer, i tillegg kommer ubetalt reisetid og kurs. Timene må legges til fritid og helger i løpet av de hektiske siste ukene i skoleåret, og sensorene må ofte arbeide både nattestid og på søndager, langt over grensene i Arbeidsmiljøloven. Det kommer derfor ikke overraskende at verken vervebrosjyrer eller små gulrøtter virker overbevisende. I Norsk Lektorlags Høyere faglig status kan føre til at flere i framtida vil påta seg sensoroppdrag men det forutsetter arbeids- og lønnsbetingelser som ikke er basert på at man i skolen ikke er vant til å få så mye. spørresundersøkelse høsten 2012 svarer halvparten av de som er i undervisningsstilling, at de ikke vil påta seg sensoroppdrag hvis de blir spurt i Bare hver tredje sier de vil svare ja, og resten vet ikke. Etter det skolepolitiske skiftet vi har sett, eksemplifisert ved presisering og innstramming av reglene for muntlig eksamen, kan både eksamen og sensorarbeid få høyere faglig prestisje. Høyere faglig status kan føre til at flere i framtida vil påta seg sensoroppdrag men det forutsetter arbeids- og lønnsbetingelser som ikke er basert på at man i skolen ikke er vant til å få så mye. Lektorbladet 01/2013 5

6 TEMA: SENSORARBEID Mange takker nei til sensorarbeid Halvparten av respondentene i Norsk Lektorlags spørreundersøkelse svarer at de ikke ønsker å påta seg sensorarbeid ved skriftlig eksamen våren Tekst Marit Kleppe Egge Om lag 1000 medlemmer har deltatt i undersøkelsen som ble gjennomført i oktober Her svarer 50,2 prosent at de ikke vil påta seg å være sensor ved sentralt gitt skriftlig eksamen til våren, mens 16 prosent svarer at de ikke vet om de vil påta seg denne typen sensorarbeid. Mangler kapasitet 48,9 prosent av respondentene oppgir at de ikke har kapasitet til å påta seg ytterligere arbeid, som viktigste årsak til at de vil takke nei til sensorarbeid. 27 prosent svarer at hovedårsaken til å takke nei er for lave sensorhonorarer, og at tiden som brukes til sensorarbeid i realiteten vil overstige tiden en får betalt for. Bare et fåtall (4,4 prosent) svarer at de føler at de mangler nødvendig kunnskap og erfaring for å kunne sensurere. Liten forskjell mellom fagene Medlemsundersøkelsen viser at det er liten forskjell fra fag til fag når det gjelder planene om å påta seg sensorppdrag eller ikke. I biologi svarer 60 prosent nei til å være sensor, mens det i matematikk er 40 prosent som vegrer seg for å sensurere. Svarprosenten for de andre fagene ligger mellom disse to ytterpunktene. Svarene viser også at jo lengre erfaring lektorene har, jo mindre sannsynlig er det at de vil være sensorer. Det er ingen store fylkesvise forskjeller når det gjelder hvem som svarer at de ikke vil påta seg sensoroppdrag til våren. En krevende prosess Norsk Lektorlag sendte i 2012 et brev (se neste side) til Utdanningsdirektoratet vedrørende sensorgodtgjøring i grunnskolen og videregående opplæring. Ett år etter at brevet er sendt, kan vi slå fast at det vil bli en krevende prosess å få positive resultater. Saken er foreløpig havnet i et problemskyvespill mellom direktoratet, departementet og arbeidstakerorganisasjonene, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen. Les også politisk leder s. 4-5 og Fra generalsekretæren s Lektorbladet 01/2013

7 TEMA: SENSORARBEID Hva er den viktigste årsaken til at du vil takke nei til sensorarbeid? (fra Norsk Lektorlags spørreundersøkelse, oktober 2012) For lavt sensorhonorar 12,9 % Tid til sensorarbeid vil i realiteten overstige tiden sensoren får betalt for 14,3 % Jeg føler jeg mangler nødvendig kunnskap og erfaring til å påta meg sensorarbeid 4,4 % Jeg har ikke kapasitet til å påta meg ytterligere arbeid 48,9 % Jeg ser ikke på sensorarbeid som faglig utviklende 2,1 % Annet 17,3 % Brev til Utdanningsdirektoratet NORSK LEKTORLAG VISER til GNIST-samarbeidet og partenes felles mål om å heve statusen for læreryrkene. Med dette som utgangspunkt ønsker vi å rette oppmerksomhet mot sensorene ved sentralt gitte eksamener. Disse sensorene er en meget viktig gruppe av fagpersoner som til sammen garanterer at skolens sluttvurdering holder høy faglig standard. Sensorenes profesjonelle og økonomiske arbeidsforhold gir tydelige signaler om hvilken verdsetting eller mangel på verdsetting man er villig til å gi den delen av skolens undervisningspersonale som tar seg av den krevende oppgaven med sensur. Når vi samtidig har registrert en økende misnøye og redusert vilje blant potensielle sensorer til å påta seg sensoroppdrag de siste årene, fremsetter Norsk Lektorlag følgende krav knyttet til sensorgodtgjøring: TIMELØNNSSATS Vi krever at timesatsen heves til kr. 600,- med årlige justeringer. Svært mange av sensorene er innplassert i stillingskoden Lektor med tillegg/opprykk. For disse er dagens timelønn for sensorarbeid lavere enn den timelønn de har i sine undervisningsstillinger. Den er også vesentlig lavere enn de satsene Staten fastsetter for visse typer konsulenttjenester for staten. Justisdepartementet har for eksempel fastsatt timesats for godtgjøring av advokatbistand til kr. 925,- pr. time, og ifølge avtale mellom Staten ved Kulturdepartementet og kunstnernes organisasjoner om kjøp av konsulenttjenester i forbindelse med utsmykking av offentlige bygg ble satsen fastsatt til kr. 500,- pr. time og justeres hvert år. REISETID Vi krever at reisetid i forbindelse med fellessensur godtgjøres. Mange sensorer rundt i landet har lang (ubetalt) reisetid for å delta i fellessensuren. Her bør man følge Kompensasjon for reiser innenlands i HTA for Staten, Fellesbestemmelsene, ( 8 1.b). GODTGJØRING FOR HJEMMEKONTOR Sensuroppdraget utføres som regel på et hjemmekontor med bruk av privat pc, telefon og internettforbindelse. Derfor er det rimelig å kreve en særskilt godtgjøring for denne delen av arbeidet. ARBEIDSBETINGELSER Norsk Lektorlag krever at det settes opp en standard skriftlig avtale om sensoroppdraget der plikter og rettigheter, tidsrammer og godtgjøring er angitt. En slik avtale skal inngås i forkant av sensoroppdraget. Det er også nødvendig at arbeidsbetingelsene under fellessensuren bedres til normal standard for møter/seminarer ellers i arbeidslivet. Det må være slutt på at sensorene stuves sammen i overfylte og støyende rom. ATTEST Alle sensorer må få tilsendt attest/bekreftelse etter utført oppdrag, slik at den kan legges til vedkommendes cv. Lektorbladet 01/2013 7

8 TEMA: SENSORARBEID Sensorene svarer Lektorbladet har spurt noen medlemmer om deres erfaringer med sensorarbeid. Her er svarene. 1) HVA SLAGS ERFARING HAR DU SOM SENSOR VED SKRIFTLIG EKSAMEN? 2) HVORFOR HAR DU VALGT Å PÅTA DEG SENSOROPPDRAG? 3) OPPLEVER DU AT DET LAR SEG GJØRE Å GJENNOMFØRE SENSORARBEIDET PÅ EN TILFREDSSTILLENDE MÅTE INNENFOR DEN TIDSRAMMEN SOM ER SATT? GEIR STRØM, LEKTOR VED MYSEN VIDEREGÅENDE SKOLE (ØSTFOLD) 1) Jeg har vært sensor i engelsk siden midt på 1990-tallet. Først ble jeg oppnevnt i Oslo/Akershus, så var jeg en femårsperiode i Hordaland (sensur i Bergen), og så har jeg de siste årene blitt flyttet tilbake til Oslo/Akershus. Til sammen cirka 15 år. Med unntak av to år med sensur på Vg2 har jeg hele tiden sensurert engelsk Vg3. 2) Det er helt nødvendig å sensurere for å vite hva man skal gjøre i klasserommet. Så lenge vi har ordningen med eksamen, noe vi bør ha, styrer det hele undervisningsprosessen gjennom skoleåret. Sensur gjør det lettere å vite hva man skal legge vekt på i undervisningen, og det gjør deg til en bedre lærer. Det er også et økonomisk aspekt ved sensur, siden det er en betalt ekstrajobb. 3) Jeg opplever at det er vanskeligere å sensurere i dag enn for ti år siden. Elevene kan nå benytte alle hjelpemidler, og da må sensorene bruke mer tid for å vurdere oppgavene. Dermed blir også honorarene for lave. Det er ikke lagt til rette for, eller blitt tatt hensyn til, at lærere har skriftlig sensur ved vår skole. Dette gjør at det er tilfeldig hvordan timeplanen er lagt og hvordan det passer med muntlige eksamener i samme perioden. Men så lenge det er en betalt ekstrajobb, blir det en vurdering hver enkelt lærer må gjøre. NINA ROSSING, LEKTOR VED BYÅSEN VIDEREGÅENDE SKOLE (SØR-TRØNDELAG) 1) Jeg har vært sensor fem ganger, i norsk hovedmål og sidemål. 2) Jeg ble litt kastet inn i det første gang som vikar for en kollega som brått ble syk, og jeg syntes det var lærerikt og interessant. Derfor påtok jeg meg sensoroppdrag i årene etterpå også. Jeg følte jeg fikk en større trygghet i mitt eget vurderingsarbeid, og det var nyttig å sammenligne mine vurderinger med vurderinger gjort av kolleger fra andre steder. Til tross for litt uklare retningslinjer syntes jeg at sensureringen fungerte som en slags kalibrering av hva man la vekt på i vurderingene rundt om. 3) Jeg har ikke vært sensor på noen år nå fordi jeg har små barn. Før jeg fikk barn, gikk det greit å rette 200 tekster på rundt tre uker. Det var travelt, ja, men det gikk sånn akkurat. Med småbarn i huset er oppgaven blitt en umulighet, så selv om jeg gjerne vil være sensor, lar det seg i praksis ikke gjennomføre på grunn av den berømmelige tidsklemma. Hadde det vært snakk om å sensurere 100 oppgaver i stedet for det dobbelte, ville jeg definitivt meldt meg som sensor. Slik det er nå, vil det ta noen år før jeg kan ta på meg sensurering igjen, og det synes jeg ærlig talt er synd. 8 Lektorbladet 01/2013

9 TEMA: SENSORARBEID ARVID OEN, LEKTOR VED BYÅSEN VIDEREGÅENDE SKOLE (SØR-TRØNDELAG) 1) Jeg har vært sensor i cirka 15 år, hovedsakelig i R1 (etter kunnskapsløftet). Har også vært sensor i geofag 2. 2) I starten var jeg nysgjerrig, og ville utvikle meg. Etter hvert har det blitt tradisjon, og man lærer helt klart av å være sensor, ikke minst i forhold til læreplaner og hvordan Utdanningsdirektoratet tenker. Dessuten er det en kjærkommen ekstrainntekt. 3) Eksamenstiden er alltid parallelt med karaktersetting ved egen skole. Det gjør at en må rydde plass til sensorarbeidet på kveldstid og i helgene. Man må prioritere dette fremfør private gjøremål. Dette er selvsagt en belasting, men når en har tatt på seg arbeidet, må en gjøre jobben grundig. I matematikk skal en skifte bunker halvveis, og det gjør tidspresset alltid mer stressende. I geofag 2 med datainnlevering er dette ikke nødvendig, men derimot er det mange, lange besvarelser (opp mot 35 maskinskrevne sider), og dette tar mye tid. Dette siste kan gå ut over kvaliteten på arbeidet. TORGEIR KVENDSET, LEKTOR VED CHARLOTTENLUND VIDEREGÅENDE SKOLE (SØR-TRØNDELAG) 1) Jeg har vært sensor ved skriftlig eksamen en gang (våren 2012) i faget Internasjonal engelsk. 2) Grunnen til at jeg valgte å ta på meg dette var først og fremst det økonomiske, samt det å få bredere erfaring med vurderingsarbeid og å bli tryggere i egne vurderingssituasjoner. Erfaringsutveksling med medsensorer var også en grunn til at jeg ønsket å være skriftlig sensor. 3) I og med at sensureringen skjer i en periode der det ellers er veldig mye å gjøre i lærerjobben er det nok ikke tilstrekkelig med tid til å vurdere så grundig som man kunne ønske. På en annen side opplevde jeg at det gikk relativt greit å komme gjennom bunken, selv om man måtte bruke mye tid i helger og på ettermiddager. Den tiden man har til rådighet vil jo naturligvis ha innvirkning på kvaliteten på vurderingsarbeidet. KIRSTI SØLVBERG, LEKTOR VED MYSEN VIDEREGÅENDE SKOLE (ØSTFOLD) 1) Jeg har års erfaring som sensor i norsk hovedmål. Jeg har også vært sensor i sidemål et par ganger. 2) For å se nivået på forskjellige skoler og klasser. Jeg ser det som meget nyttig og viktig når jeg selv underviser i faget. 3) Timeplan for skoleåret avgjør om man orker å ta på seg sensoroppdraget. Det er et tidkrevende arbeid, og det er fritiden som må brukes. Når forholdene ligger til rette, går det i hovedsak greit, men det skaper ofte stress og tidspress når besvarelser kommer på papir og sendes mellom de to sensorene. Sensorene burde fått hver sin kopi av besvarelsene. Når besvarelser leveres digitalt, går det stort sett greit angående tiden. Lektorbladet 01/2013 9

10 TEMA: EKSAMEN Endring i munnleg eksamen Frå neste vår blir det truleg slutt på at elevar kan vere heime og førebu framlegg til munnleg eksamen. Tekst Inger Johanne Rein Vi er glade for at departementet har teke inn over seg signala frå lektorar og lærarar om at den ordninga vi har i dag, er dårleg og urettvis, seier leiar i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen. Utdanningsdirektoratet har no sendt framlegget om ei rekkje endringar i reglane for munnleg eksamen ut på høyring, med svarfrist 10. april. Framlegget kjem etter eit tydeleg krav frå dei som jobbar i skulen og i neste omgang frå fleire utdanningspolitikarar om ei opprydding i regelverket. Dette framlegget er ei klar innstramming for å få ein meir einsarta praksis, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen da framlegget blei gjort offentleg 10. januar. Likt over heile landet Dei nye reglane for munnleg eksamen gjeld både for grunnskulen og vidaregåande skule. Framlegget inneber at ein ikkje lenger vil ha lokal handlingsfridom til å avgjere om munnleg eksamen skal gjennomførast med eller utan ein førebudd del. Ein skal i staden ha ein modell som er lik for heile landet, og i høyringsdokumentet legg departementet fram to alternative modellar: MODELL A er munnleg eksamen slik ein hadde tidlegare. Elevane får vite kva for eit fag dei kjem opp i 48 timar før eksamen, og det er det einaste dei får vite. Så er det berre å setje seg ned og lese. MODELL B er munnleg eksamen med ein såkalla førebuingsdel. Det inneber at elevane fyrst får vite kva for eit fag dei kjem opp i 48 timar på førehand. 24 timar før eksamen får dei eit emne dei må førebu seg særleg på. Under førebuinga kan ein bruke alle hjelpemiddel, men bruk av hjelpemiddel under eksamen er ikkje tillate. Under eksamen skal det altså ikkje haldast ein presentasjon. Ufagleg og urettvis ordning Mange har vore kritiske til ordninga ein har i dag, der elevar kan førebu framlegg til munnleg eksamen heime, mellom anna fordi ordninga favoriserer dei som kjem frå ressurssterke heimar. Vi er veldig glade for denne endringa. Svært mange lektorar har vore så lei seg for dagens ordning, som har vore dårleg og veldig urettvis. Ho har gjeve galne signal om at elevane ikkje trong lese faget heile skuleåret, men satse på skippertak og hjelp frå andre i siste liten. Ein del av dei strenge og fagleg nøyaktig lærarane har gjeve opp skulen som arbeidsstad fordi dei ikkje har vilja vere ein del av dette, sa Gro Elisabeth Paulsen til Aftenposten 10. januar. Norsk Lektorlag meiner det er på høg tid at ordninga for munnleg eksamen blir endra. Allereie i 2003 tok ein opp med Utdanningsdirektoratet problema som oppstår ved ulik lokal praksis, og kritikken har blitt gjenteke i fleire omgangar til 10 Lektorbladet 01/2013

11 TEMA: EKSAMEN ulike ministrar. I eit brev til dåverande kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell skreiv Norsk Lektorlag i 2008 mellom anna følgjande: Norsk Lektorlag etterlyser departementets gjennomgang av hvilke(t) kunnskapssyn som bør legges til grunn ved utviklingen av systemet for sluttvurdering/eksamen i Kunnskapsløftet. Norsk Lektorlag mener at regelverket må sørge for at eksamensordninger og standpunktvurdering opprettholder lik og rettferdig faglig vurdering av elever over hele landet. Kan eksaminerast i heile pensum I fjor sommar hadde Aftenposten ein serie artiklar om ulik praktisering av munnleg eksamen i ungdomsskulen. Artiklane viste store skilnader på mellom anna reell førebuingstid, kor mykje av eksamenstida som vart brukt til det førebudde framlegget, og i kva grad lærarane fekk lov til å spørje elevane i andre delar av pensum. Artiklane fekk fleire utdanningspolitikarar til å reagere. Honnør til Kristin Halvorsen som har teke tak i saka. Det var på tide. Begge modellane inneber ei tydeleg innstramming, og dei vil bidra til ei meir rettvis handsaming av elevar. Det er dessutan viktig at Utdanningsdirektoratet peikar på at elevane i prinsippet skal kunne eksaminerast i alle læreplanmåla i faget under munnleg eksamen. Direktoratet skriv at dette faktisk er gjeldande rett i dag òg. Mange både elevar og lærarar har likevel trudd at det berre har vore lov til å stille spørsmål til det emnet som elevane har førebudd seg på. No er det ikkje lenger mogleg å misforstå: Elevane skal vere førebudde på å vise kva dei kan om heile læreplanen i faget, seier Gro Elisabeth Paulsen. Utdrag av høyringsbrevet frå Utdanningsdirektoratet REGULERINGEN AV LOKALT gitt muntlig eksamen er i gjeldende forskrift relativt overordnet og angir rammene som eksamen skal gjennomføres innenfor. Det er i dag gitt rom for at det utvikles ulike modeller lokalt, innenfor det handlingsrommet som er fastsatt i forskrift til opplæringsloven og den aktuelle læreplanen for faget. Å legge til rette for et lokalt handlingsrom har vært tilsiktet av flere årsaker. Læreplanverket for Kunnskapsløftet er utformet slik at det gir et relativt stort lokalt handlingsrom for hvordan opplæringen kan organiseres. Regelverket for lokalt gitt muntlig eksamen er derfor fleksibelt, slik at det kan ta hensyn til ulik fag- og opplæringspraksis på skolene. Dette har blitt ansett som nødvendig for at det skal være rom for å utvikle ordninger som fungerer godt lokalt. Det er skoleeier som har ansvaret for at gjennomføringen av lokalt gitt eksamen er i tråd med både sentrale retningslinjer og egen praksis. Utfordringen ved denne lokale handlefriheten er at de lokale variasjonene har blitt store. ( ) Henvendelser og oppslag i media tyder imidlertid på at den lokale variasjonen av mange oppleves som urettferdig. Mange henvendelser tyder på at det er behov for og ønske om å sette klarere rammer for muntlig eksamen, slik at den lokale variasjonen blir mindre. Departementet har i oppdragsbrevet bedt direktoratet om å bruke regelverket til å sikre en mer felles nasjonal praksis. Konsekvensen av dette er at forskriftsreguleringen av lokalt gitt muntlig eksamen må bli mer detaljert og tydeligere angi rammene som muntlig eksamen skal arrangeres innenfor. Det vil si redusert lokal variasjon. Vi foreslår derfor i dette høringsbrevet å sette klarere rammer for innhold i og organisering av muntlig eksamen. ( ) Vi ber om høringsinstansenes syn på følgende: Vil de foreslåtte endringene kunne bidra til en mer enhetlig praksis? Bør det fastsettes nasjonalt om muntlig eksamen skal gjennomføres med eller uten forberedelsedel? Dersom det skal fastsettes nasjonalt om eksamen skal gjennomføres med eller uten forberedelsedel; støtter dere modell A (eksamen uten forberedelsedel) eller modell B (eksamen med forberedelsedel)? Til modell B: Støtter dere at innholdet i forberedelesdelen presiseres og at forberedelsedelen begrenses til en skoledag? Støtter dere at det forskriftsfestes et forbud mot at muntlig eksamen gjennomføres på mandager? Bør det forskriftsfestes at elevene ikke skal bruke eksamenstiden til å holde en presentasjon? Bør det fastsettes at eksamen skal gjennomføres uten hjelpemidler, heller ikke elevens egne notater? Bør det forskriftsfestes en plikt til å utarbeide lokale retningslinjer for muntlig eksamen? Lektorbladet 01/

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring.

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring. Fylkesmennene Fylkeskommuner Kommuner Skoler Private skoler Udir-02-2014 Lokalt gitt muntlig eksamen Innledning Utdanningsdirektoratet informerer her om endringer for lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen

Detaljer

Vedlegg 1 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven

Vedlegg 1 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 10.01.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/4975 Deres referanse: Vedlegg 1 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova

Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 27. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Detaljer

1. FORORD... 3. 2.1 Skolens forberedelse før eksamen... 5

1. FORORD... 3. 2.1 Skolens forberedelse før eksamen... 5 UTDANNING Retningslinjer for praktisk eksamen Yrkesfaglige utdanningsprogram og studiespesialiserende utdanningsprogram med formgiving Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen Eksamensseksjonen april

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen våren 2011:

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen våren 2011: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Anne-Lise Olstad 09/03434-15 527 NOTAT TIL OPPFØLGING Dato: 10.12.2010 Ugradert Postmottak videregående skoler i Nord-Trøndelag Eksamensledere Retningslinjer for gjennomføring

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN med 24 timers forberedelse Elevene skal få vite hvilket fag hun eller han skal prøves i, 48 timer før selve eksamen. Forberedelsestiden starter 24 timer før selve

Detaljer

SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE. Våren 2015

SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE. Våren 2015 SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE Våren 2015 Datoer våren 2015 Skriftlig eksamen: Beskjed om skriftlig trekkfag, kl.09.00, onsdag 13.mai Hvis engelsk: forberedelsedel mandag 18.mai,

Detaljer

LARDAL KOMMUNE Lardal ungdomsskole

LARDAL KOMMUNE Lardal ungdomsskole LARDAL KOMMUNE Lardal ungdomsskole REGLEMENT FOR MUNTLIG EKSAMEN 2015 Dette reglement er fastsatt av rektor med hjemmel i forskrift til Opplæringsloven, 3-29. 1. Før offentliggjøring av eksamen faglærer/sensor

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Eksamen 2015. Kursrekke for faglærere og sensorer skoleåret 2014/2015. Fagavdeling for barnehage og skole vidar.hansen@bergen.kommune.

Eksamen 2015. Kursrekke for faglærere og sensorer skoleåret 2014/2015. Fagavdeling for barnehage og skole vidar.hansen@bergen.kommune. Eksamen 2015 Kursrekke for faglærere og sensorer skoleåret 2014/2015 Eksamen 2015 - kursrekke 1. samling mandag 20. oktober 12.00 15.00 Generelt om eksamen og vurdering 2. samling tirsdag 11. november

Detaljer

ROGALAND FYLKESKOMMUNE

ROGALAND FYLKESKOMMUNE ROGALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelingen Fylkeskommunale retningslinjer for lokalt gitt eksamen 1 Innhold Innledning 3 Ansvarsfordeling 4 fylkeskommunens ansvar skolenes ansvar Trekkordning ved eksamen

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Erfaringer eksamen 2013. Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannnen i Nord-Trøndelag

Erfaringer eksamen 2013. Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannnen i Nord-Trøndelag Erfaringer eksamen 2013 1 Slik fordelte trekket seg i fylket: Engelsk: 624 elever Matematikk: 602 elever Norsk: 510 elever Norsk (NOR1415): 27 elever Klager: Engelsk: 6 Matematikk: 14 Norsk hovedmål: 24

Detaljer

Møte om muntlig eksamen 28. januar 2014

Møte om muntlig eksamen 28. januar 2014 Møte om muntlig eksamen 28. januar 2014 Utgangspunktet for forskriftsendringen om muntlig eksamen Medieoppslag forsommeren 2012 om store ulikheter ved gjennomføringen av muntlig eksamen i grunnskolen.

Detaljer

Skal du ta privatisteksamen?

Skal du ta privatisteksamen? Skal du ta privatisteksamen? Nyttige tips og råd Innledning Har du behov for studiekompetanse eller fagbrev? Kanskje du ønsker å forbedre karakterer du allerede har fra videregående skole? Du tar eksamen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2013-2014, ELEVER

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2013-2014, ELEVER Informasjon om: 1) gjennomføring av eksamen, 2) frist for klage på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, 3) mulighet for å søke om 10 dagers fratrekk av fravær i hht. til gitte kriterier. 4) mulighet

Detaljer

Høring: Organisering av skoleåret på VG3 studieforberedende

Høring: Organisering av skoleåret på VG3 studieforberedende Til Kunnskapsdepartementet Deres referanse: Vår dato: Vår referanse: Vår saksbehandler: 02.01.12 MGN01-12 Morten G. Normann morten@elev.no Høring: Organisering av skoleåret på VG3 studieforberedende Elevorganisasjonen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN VED VIDEREGÅENDE SKOLER I AUST-AGDER MUNTLIG, MUNTLIG-PRAKTISK, SKRIFTLIG OG PRAKTISK EKSAMEN VÅREN 2014

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN VED VIDEREGÅENDE SKOLER I AUST-AGDER MUNTLIG, MUNTLIG-PRAKTISK, SKRIFTLIG OG PRAKTISK EKSAMEN VÅREN 2014 RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN VED VIDEREGÅENDE SKOLER I AUST-AGDER MUNTLIG, MUNTLIG-PRAKTISK, SKRIFTLIG OG PRAKTISK EKSAMEN VÅREN 2014 1 RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN Retningslinjene

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Eksamen våren 2015 Dalane videregående skole. Informasjon - ST

Eksamen våren 2015 Dalane videregående skole. Informasjon - ST Eksamen våren 2015 Dalane videregående skole Informasjon - ST Plan for eksamen Plan for eksamen finner du på skolens hjemmeside. Plan for eksamen våren 2015 Trekkordning 1ST og 2ST Vg1 Ca. 20 % av elevene

Detaljer

EKSAMEN OG SENSUR Lokalgitt eksamen i Oslo

EKSAMEN OG SENSUR Lokalgitt eksamen i Oslo EKSAMEN OG SENSUR Lokalgitt eksamen i Oslo Sist oppdatert: februar 2016 Hensikten med denne oversikten er å gi en kort oversikt over regler knyttet til lokalgitt eksamen i Oslo. Innhold Dokumenter Skriv

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold

Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold 1. Vurdering i steinerskolenes videregående trinn.... 2 2. Årsoppgaven i steinerskolene, formål og perspektiv, kompetansemål

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs Første eksamen i videregående skole etter den nye læreplanen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet (K06) ble

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud

2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 22.02.2011 Deres dato: Vår referanse: 2012/1012 Deres referanse: Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Vurdering i innføringstilbud, retningslinjer

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Vurderingsveiledning 2009

Vurderingsveiledning 2009 Vurderingsveiledning 2009 ENG1002/ENG1003 Engelsk Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet 2009 Denne

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Side 2 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Formål... 3 3 Forutsetning... 3 4 Bakgrunn for veiledning... 3 5 Vurderingskriterier... 3 5.1 Samarbeid om utvikling

Detaljer

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris Ny vurderingspraksis Bruk tid på å utvikle vurderingskriterier i egen skole, bruk bunden tid og planleggingsdager riktignok blir informasjon gjort tilgjengelig, men for eierforhold er det viktig at man

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2011-2012, ELEVER

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2011-2012, ELEVER Informasjon om: 1) gjennomføring av eksamen, 2) frist for klage på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, 3) mulighet for å søke om 10 dagers fratrekk av fravær i hht. til gitte kriterier. 4) mulighet

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER.

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER. SENTRALADMINISTRASJONEN KLAGE PÅ KARAKTERER Videregående opplæring Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER April 2013 Side 1 av 6 GENERELLE BESTEMMELSER Denne

Detaljer

Eksamen og vurdering 2016

Eksamen og vurdering 2016 Eksamen og vurdering 2016 Kursrekke for faglærere og sensorer skoleåret 2015/2016 Fagavdeling for barnehage og skole Eksamen 2016 - kursrekke 1. samling torsdag 15. oktober 08.30 11.30 Generelt om eksamen

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring

Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring Vår saksbehandler: Anita Solheim og Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 27.02.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/1012 Deres referanse: Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere.

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere. RINGSAKER KOMMUNE BRUMUNDDAL UNGDOMSSKOLE Mai 2014 Til elever og foreldre på 10. trinn Informasjon om eksamen og klagerett Dette skrivet inneholder følgende informasjon: om skriftlig eksamen våren 2014

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Informasjon til foresatte. Om vurdering og eksamen 2014

Informasjon til foresatte. Om vurdering og eksamen 2014 Informasjon til foresatte Om vurdering og eksamen 2014 Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter: Terminkarakterer, desember og juni alle trinn Sluttvurdering:

Detaljer

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER, KODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER KODE REA3001 Biologi 1 Muntlig Muntligpraktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle innslag. Forberedelse inntil 45 minutter.

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2015-2016, ELEVER

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2015-2016, ELEVER Informasjon om: Del 1: Eksamen Del 2: Frist for klage på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, Del 3: Mulighet for å søke om 10 dagers fratrekk av fravær i hht. til gitte kriterier. Del 4: mulighet

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE INNHOLD MÅLGRUPPE...20 HENSIKTEN MED VEILEDNINGEN...20 HELHETLIG KOMPETANSE... 20 "VIRKELIGHETSNÆRE" OPPGAVER... 21 DITT ANSVAR!...22 HVORDAN

Detaljer

Vurderingsveiledning 2008

Vurderingsveiledning 2008 Vurderingsveiledning 2008 ENG0012 Engelsk i grunnskolen Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet 2008 Bokmål Bokmål Denne veiledningen består av en felles del (Del

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER. Muntlig-praktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle innslag.

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER. Muntlig-praktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle innslag. PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER FAGKODE FAG EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER REA3001 Biologi 1 Muntligpraktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Rogaland fylkeskommune. Opplæringsavdelingen

Rogaland fylkeskommune. Opplæringsavdelingen Rogaland fylkeskommune Opplæringsavdelingen Fylkeskommunale retningslinjer for vurdering 2010 2 FORORD Formålet med disse fylkeskommunale retningslinjene om vurdering er todelt: For det første skal de

Detaljer

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201210112-3 Arkivnr. 520 Saksh. Sandvik, Tor Ivar Sagen Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 12.02.2013 20.02.2013-21.02.2013

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Retningslinjer. for lokalt gitt eksamen. for grunnskolene. i RSK Vest Finnmark. (Alta, Hammerfest, Hasvik, Kvalsund, Loppa, Måsøy, Nordkapp)

Retningslinjer. for lokalt gitt eksamen. for grunnskolene. i RSK Vest Finnmark. (Alta, Hammerfest, Hasvik, Kvalsund, Loppa, Måsøy, Nordkapp) Retningslinjer for lokalt gitt eksamen for grunnskolene i RSK Vest Finnmark (Alta, Hammerfest, Hasvik, Kvalsund, Loppa, Måsøy, Nordkapp) Disse retningslinjene vedtas av den enkelte kommune 1 Ansvar 2 Begrepsavklaringer

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Eksamen med tilgang til Internett Forsøk våren 2012 Sissel Skillinghaug

Eksamen med tilgang til Internett Forsøk våren 2012 Sissel Skillinghaug Eksamen med tilgang til Internett Forsøk våren 2012 Sissel Skillinghaug Forsøk eksamen med adgang til Internett Bakgrunn: Henvendelser til direktoratet Internettbaserte hjelpemidler Behov for erfaring

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Barnehage- og utdanningsavdelingen. Retningslinjer for eksamensavvikling ved norske grunnskoler i utlandet. Revidert februar 2014

Barnehage- og utdanningsavdelingen. Retningslinjer for eksamensavvikling ved norske grunnskoler i utlandet. Revidert februar 2014 Barnehage- og utdanningsavdelingen Retningslinjer for eksamensavvikling ved norske grunnskoler i utlandet Revidert februar 2014 Revidert februar 2014 Innhold Retningslinjer for eksamensavvikling for norske

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

Rådgiverkonferanse. Valgmuligheter og regelverk. 14 des 2011 i Bodø. Foto: Crestock.com

Rådgiverkonferanse. Valgmuligheter og regelverk. 14 des 2011 i Bodø. Foto: Crestock.com Rådgiverkonferanse Valgmuligheter og regelverk 14 des 2011 i Bodø Foto: Crestock.com En rettelse etter 14 des Jeg kom antakelig i skade for å si at minoritetsspråklige på studieforberedende kunne omdisponere

Detaljer

ROGALAND FYLKESKOMMUNE

ROGALAND FYLKESKOMMUNE Revidert januar 2012 ROGALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelingen Fylkeskommunale retningslinjer for lokalt gitt eksamen 1 Innhold Innledning 1 Ansvarsfordeling 1 fylkeskommunens ansvar skolenes ansvar

Detaljer

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:

Detaljer

Rettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 2015

Rettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 2015 Rettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 2015 For elevar, lærlingar, praksiskandidatar og sensorar Nynorsk Sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 1 2015 Om rettleiinga Denne rettleiinga

Detaljer

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 Eksamen 2014 Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 En time om sluttvurdering 1. Læreplankompetanse 2. Eksamen lokalt gitt muntlig 3. Eksamen lokalt gitt skriftlig 2 Forskriften om vurdering

Detaljer

Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober 2011. Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no

Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober 2011. Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober 2011 Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no Ny giv Tidlig innsats: Forsterket opplæring i grunnleggende ferdigheter på 1.-4 trinn.

Detaljer

Opplæringsloven 4A-1 rett og plikt

Opplæringsloven 4A-1 rett og plikt Opplæringsloven 4A-1 rett og plikt Regional ledersamling grunnskoleopplæring for voksne 18. September 2014 Jannicke Haaland Haarr, Fylkesmannen i Hordaland 1 Rett og plikt Voksne kan ha rett til grunnskoleopplæring

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Om vurdering og eksamen 2015

Om vurdering og eksamen 2015 Om vurdering og eksamen 2015 Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter: Terminkarakterer, desember og juni alle trinn Sluttvurdering: Standpunktkarakterer,

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. NOR1206 Norsk Vg2 yrkesfag HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfaglige utdanningsprogram. 9.

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. NOR1206 Norsk Vg2 yrkesfag HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfaglige utdanningsprogram. 9. OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen NOR1206 Norsk

Detaljer

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Oppdatert desember 2013 Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Noen elever i grunnskolen har rett til fritak fra vurdering med karakter. Fritak fra vurdering med karakter betyr ikke fritak fra

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Næringsliv i skolen 20.06.2014 Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Våre landsforeninger NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer? -Lavere

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer