På vent, men fortsatt håp
|
|
- Frida Gabrielsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 På vent, men fortsatt håp En kvalitativ studie av hverdagen etter en ervervet hjerneskade Master i Helsevitenskap mai 2009 Monica Risvik Buseth
2 Problemstilling Hvordan erfarer og håndterer personer med ervervet hjerneskade hverdagen etter institusjonsbasert rehabilitering?
3 Forskningsspørsmål Har hverdagslivet endret seg etter skaden? Hvordan oppleves og mestres hverdagslivet etter hjemkomst fra institusjonsbasert rehabilitering? Har det skjedd en endring i aktivitetsutførelsen? Hvilke forventninger har informantene til egen aktivitetsutførelse og hverdagsliv i fremtiden? Har hjerneskaden påvirket egen identitet, eventuelt hvordan?
4 Hverdagsliv Det sosiale og individuelle liv mennesker skaper. Det livet vi lever hver dag, sammen med andre mennesker. Foregår med utgangspunkt i hjemmet og nærmiljøet, men innbefatter også arbeid og fritid. (Gullestad 1989)
5 Hverdagsaktiviteter Er levde erfaringer av dagligliv, og en del av den daglige rytmen. Har betydning for kvaliteten på våre liv, det er gjennom hverdagslivet vi skaper oss mening og samhandler. Nødvendig middel for hvordan vi organiserer livet. Er omkranset av familiens historie, individuelle preferanser, minner og familierutiner. (Hasselkus 2006)
6 Metode for studien Kvalitative dybdeintervju av 6 personer, intervjuguide. Strategisk utvalg av informanter; Inklusjonskriterier; Ervervet hjerneskade, 1-12 mnd etter spesialisert rehabilitering, bo i eget hjem, FIM, evne til å formidle erfaringer, ikke hatt de som pasienter Analysert intervjuene funnet kategorier og temaer. Fenomenologisk og hermeneutisk forståelse, fokusert på erfaringer og subjektive opplevelser.
7 Informantene Informantene (anonymiserte): 3-4 mnd til rehabilitering, alle yrkesaktive ulike former for hjerneslag, varierende grad av kognitiv og fysisk svikt, bor i egen bolig: Trude 52 år, Gift, voksne barn og barnebarn. Intervju; 1 år etter hjemkomst. Kåre 51 år. Samboer. Intervju; 10 mnd etter hjemkomst. Andreas 62 år. Gift, voksne barn. Intervju; 1 år etter hjemkomst. Rune 30 år. Gift, barn. Intervju; 8 mnd etter hjemkomst. Kaja 59 år. Gift, barn og barnebarn, intervju; 5 mnd etter hjemkomst Morten 40 år. Enslig, barn. Intervju; 9 mnd etter hjemkomst.
8 Funn i studien Overordnede kategorier: Rehabiliteringsprosessen Hverdagslivet Verdighet/identitet
9 Rehabiliteringsprosessen Temaer: Overgangen fra frisk til syk Erfaringer med rehabiliteringsprosessen Omgivelsenes betydning
10 Å bli syk Brå overgang fra frisk til skadet husk at det er en spesiell måte å bli syk på. Fra å være aktiv den ene dagen til å være pleiepasient Ikke sant. (Rune).. Første året nå er det, det å komme seg på bena det handler om, og så skal en innse at en er syk, og sånn er det (Rune)
11 Erfaringer med rehabiliteringsprosessen Jeg hadde ikke peiling på at det var en så langvarig prosess som det var. Heldigvis at jeg ikke visste det for da hadde jeg antageligvis ikke giddet å starte opp på det, for å si det sånn (Rune). Flere forteller om angst/ depresjon etter at de kom hjem.
12 Håpet Viktig å få lov til å beholde håpet om å bli som før for å opprettholde motivasjon hun var flink til å gi tilbakemelding på ting som går bra. Selv om det ikke gikk så bra, så var det liksom bra likevel. Det betyr en del (Kåre).
13 Tanker om rehab. prosessen Men du vet det gjelder å ikke ha for store mål, for da blir du så lett skuffet. Best med små skritt og så heller greie målene (Trude) Jeg går ikke å drømmer om ting som er uoppnåelig altså Jeg må det, ellers er det jævlig lett å bli skuffa (Rune)
14 Erfaringer Uheldige sider ved institusjonsrehabiliteringen kommenteres; - institusjonalisering Der gikk jeg til dekket bord hele tiden. Jeg bare redde opp sengen min, og så kommer en hjem og skal gjøre alt selv, det synes jeg var en stor overgang. Det ble litt skummelt (Kaja). Trinnvis rehabilitering har vært positivt
15 Hverdagslivet Temaer: Innhold i hverdagen Erfaringer med å håndtere hverdagslivet Fritidsaktiviteter/ rekreasjon Verdighet Synet på egen funksjonsnedsettelse/identitet
16 Innhold i hverdagen Hverdagen er begrenset; redusert mobilitet, færre aktiviteter enn før, bruker mest tid på trening, egenomsorg og oppgaver i hjemmet. Jeg føler jo at det er begrenset, jeg har begrenset radius og sånne ting (Kåre). blir veldig avgrenset mot hva den var før, for da kunne jeg gjøre det jeg ville uten å organisere. Nå må jeg organisere mer. Må ha med noen, men det synes jeg går fint. Jeg må beregne mye lengre tid enn før, i og med at jeg bare har en hånd som virker (Trude).
17 Innhold i hverdagen forts. Det er jo å vente da. Jeg går og venter på andre folk hele dagen, så jeg bruker mest tid på å vente, er jo en utålmodig sjel. Det er frustrerende, men sånn er det, må bare avfinne meg med det (Rune).
18 Aktiviteter, det er mye knyttet til hverdagen og hjemmet. Det å få det til å gå rundt her. Jeg gjør ikke så veldig mye. Har snakket litt om den her sosiale biten.. Altså det å være ute og sånne ting. Er på jobben av og til, hilser på folk der og drikker kaffe, og snuser litt på at jeg skal begynne igjen.. Jeg har jo en hverdag som er litt løselig nå da, i og med at jeg ikke har så mye aktiviteter lengre ( Kåre).
19 Betydning av hverdagsaktiviteter Det å ha noen å jobbe sammen med, noen du treffer det er det viktigste. Det å ha noe å holde på med, noe å fylle hverdagen med (Morten)
20 Erfaring med å håndtere hverdagslivet Det er veldig sårt når du ikke får det til som du vet det skulle, og det kunne ha vært (Morten).
21 Fritidsaktiviteter Tap av fritidsaktiviteter som stiller krav til motorisk funksjon (dykking, kjøre motorsykkel, håndarbeid, spille instrument). Orker å streve for å opprettholde meningsfulle aktiviteter (f.eks hagearbeid). Natur som rekreasjon.
22 Hva innebærer tap av fritidsaktiviteter Fritidsaktiviteter (FA) gir hverdagen innhold og skaper positive følelser som bidrar til overskudd. Interesser kan tilføre livet mening, gi energi. Tap av fritidsaktiviteter kan gi tap av glede i livet (Kielhofner 2006). FA er med på å skape balanse og meningsfullhet i livet (Unruh 2004). Mennesker definerer ofte seg selv gjennom FA (Kielhofner 2006). FA kan være et viktig bidrag til å; bearbeide sorg og krise, generere håp om fremtiden, middel til å gjenopprette deler av seg selv/egen historie, er en kontekst for personlig utvikling (Kleiber et al. 2008)
23 Erfaring med kognitive vansker Kognitive og/eller motoriske vansker virker inn på selvstendighet og aktivitetsutførelse i hverdagen. startmotoren har sviktet (Andreas). Jeg har brukt forferdelig lang tid på å lære meg å bruke telefon igjen etter slaget. Jeg får til å sende tekstmelding, men det kan ta litt tid (Morten). sånn som det er nå er det faktisk ting som jeg kunne før, som jeg er usikker på om jeg gjør rett (Andreas).
24 Strategier i hverdagen Løsningsorienterte Kontrollerer seg selv hele tiden (Morten, Andreas) Etablere/ opprettholde rutiner, f.eks måltider, trening Unngå aktiviteter: Jeg opplever nok at jeg unngår en del ting. Jeg vet at, uff, det der er så kronglete, så vanskelig at det gidder jeg ikke (Kåre). Kompenserende strategier; skrive ned beskjeder, bruke månedsplan (Morten) Hvile/ dele opp oppgaver Planlegge aktiviteter på forhånd Humør og humor
25 Verdighet Informantene opplever at egen verdighet er blitt utfordret; - Gjennom egen aktivitetsutførelse i hverdagsaktiviteter (måltider, påkledning, personlig hygiene) - Hjelpebehov / hvordan hjelp gies
26 Verdighet - Omgivelsenes holdninger; over- og undervurdert - jeg ser så brun ut, opplagt og frisk Det som forundrer meg mest er de som ikke har sett meg på en stund. Når de treffer meg sier de så fin du ser ut Hvordan forventer du at en som har hatt slag ser ut sier jeg jeg lurer mange ganger på hvordan de forventer at jeg skal se ut. Det er mange utgaver av de som har hatt slag også (Trude)
27 Verdighet forlangte dusjing tre dager i uken, så vidt jeg fikk det. Det er ille nok å være handikappet om en ikke skal få være ren også, sa jeg (Trude).
28 Identitet Jeg har før sagt at jeg er funksjonshemmet etter slaget. Jeg har forandret på det og sier at jeg har en funksjonsnedsettelse. For det er det som er det riktige begrepet. Å si funksjonshemmet er litt sånn bastant. Det er ikke riktig, for jeg har mye mer ferdigheter enn som så (Kåre). Vil ikke bli oppfattet som handikappet altså, jeg føler meg ikke handikappet heller (Rune). Opptatt av sin før identitet, sammenligner seg med den de var.
29 Aktivitet og identitet Aktivitetene har symbolsk betydning og har betydning for identitet Det at jeg får på meg dongeribukse betyr at jeg på en måte er selvstendig. at jeg klarer meg selv, kan faktisk kle på meg (Rune). Når jeg leverte førerkortet fra meg, sendte det til politiet så opplevde jeg at noe av min identitet forsvant samtidig (Kåre).
30 Hvordan kan funnene forstås Identitet er i litteraturen beskrevet som dynamisk, utvikles gjennom livet og formes i samspill med omgivelsene. Mange forhold spiller inn når identitet skapes og utvikles. Hjelpebehov Aktivitets kompetanse Før-identitet Samspill med omgivelsene Syn på egen skade identitet aktivitetstap Forventninger Roller Opplevelse av Verdighet
31 Oppsummering Mye som er uavklart i fremtiden. Likevel håp om: At hverdagen skal bli som før Bedring av funksjon Forventninger om å delta i arbeidslivet
32 Jeg sa før at livet mitt er på halv tolv,.. og det har jeg begynt å endre oppfatningen av. Det er nok litt på halv tolv,.. men ikke så veldig mye lenger, for jeg mestrer mer og mer selv etter hvert (Kåre).
33 Referanseliste Anderson, S. (2004) Nevropsykologiske undersøkelser I L. Wekre, og K. Vardeberg.(Red.) Lærebok i rehabilitering. Når livet blir annerledes. Bergen: Fagbokforlaget. Bautz- Holter, E., Sveen, U., Søberg, H. og Røe, C. (2007) Utfordringer og trender i rehabilitering (Lastet ned fra Bjørn, R. og Duch, L. (2005) Klog av skade. Resultater fra en interviewundersøkelse blandt hjerneskaderamte og deres pårørende. Århus kommune; Familieavdelingen, Projekt Senhjerneskade. Bredland, E., Linge, O. og Vik, K. (1996) Det handler om verdighet. Ideologi og praksis i rehabiliteringsarbeid. Oslo: Universitetsforlaget AS. Christiansen, C. (1999) Defining Lives: Occupation as Identity: An essay on Competence, Coherence, and the Creation of Meaning. The Eleanor Clarke Slagle Lecture. The American Journal of Occupational Therapy, 53,
34 Referanseliste Ellis-Hill, C. (2000) Change in identity and self-concept: a new theoretical approach to recovery following a stroke. Clinical rehabilitation, 14, Finset, A. og Krogstad, J M. (2002) Hodeskade. Virkning og behandling av ulike typer hodeskade. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Gullestad, M.(1989) Kultur og hverdagsliv. På sporet av det moderne Norge. Oslo: Universitetsforlaget AS. Hasselkus, BR. (2006) The world of Everyday Occupation; Real People, Real Lives. The American Journal of Occupational Therapy, Vol 60, No 6, Helse og omsorgsdepartementet (2001) Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste. (NOU 2005:3). Oslo: Statens forvaltningstjeneste. Hylland Eriksen, T. (1997) Flerkulturell forståelse (Online). Lastet ned fra
35 Referanseliste Indredavik, B.(2004) Hjerneslag. I L. Wekre og K.Vardeberg (Red.) Lærebok i rehabilitering. Når livet blir annerledes. Bergen: Fagbokforlaget Kielhofner, G. (2006) MOHO- Modellen for menneskelig aktivitet. Ergoterapi til uddannelse og praksis. København: FADL s Forlag Aktieselskap. Kleiber, DA., Reel, HA., Hutchinson, SL. (2008) When distress gives way to possibility: the relevance of leisure in adjustment to disability. NeuroRehabilitation, 23 (4), Krogstad, J (1999). Hva er ervervet hjerneskade. Kress temahefte
36 Referanseliste Laliberte Rudman, D. (2002) Linking Occupation and Identity: Lessons learned Through Qualitative Exploration. Journal of Occupation Science. Vol.9, nr 1, Nielsen, DK. (2004) Arbejde og fritid- for mennesker med ervervet hjerneskade. Danmark: Videncenter for hjerneskade. Lastet ned fra Nielsen, DK. (2003) Hjerneskade og hverdagsliv. Ålborg: Aalborg universitetsforlag. Sosial og helsedepartementet (2001) Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer (NOU 2001:22). Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning Sosial og helsedirektoratet (2005). Et reddet liv skal også leves - om rehabiliteringstilbud til mennesker med alvorlig hjerneskade. (2005/7) Oslo: Avdeling for spesialisthelsetjenester.
37 Referanseliste Laliberte Rudman, D. (2002) Linking Occupation and Identity: Lessons learned Through Qualitative Exploration. Journal of Occupation Science. Vol.9, nr 1, Nielsen, DK. (2004) Arbejde og fritid- for mennesker med ervervet hjerneskade. Danmark: Videncenter for hjerneskade. Lastet ned fra Nielsen, DK. (2003) Hjerneskade og hverdagsliv. Ålborg: Aalborg universitetsforlag. Sosial og helsedepartementet (2001) Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer (NOU 2001:22). Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning Sosial og helsedirektoratet (2005). Et reddet liv skal også leves - om rehabiliteringstilbud til mennesker med alvorlig hjerneskade. (2005/7) Oslo: Avdeling for spesialisthelsetjenester.
"Livet er ikke som før"
"Livet er ikke som før" En kvalitativ studie om erfaringer personer med ervervet hjerneskade får i møte med hjemmet etter utskrivelse fra primærrehabilitering. Marte Bakk 1 Hensikt Undersøke hvilke erfaringer
DetaljerAktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME
Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME 22.-23.05 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Jeg bare orker ikke! Er jeg lat? Hva skjer med
Detaljer«Jeg er den jeg er og vil fortsette å gjøre som jeg pleier»
«Jeg er den jeg er og vil fortsette å gjøre som jeg pleier» Hvordan tilrettelegg for hverdagsaktiviteter Kjersti Vik, ET, professor Ergoterapeututdanningen, NTNU, Trondheim Dagen i dag I Meld. Stortinget
DetaljerHvordan kan ergoterapeuten fremme brukermedvirkning i rehabiliteringsprosessen?
Hvordan kan ergoterapeuten fremme brukermedvirkning i rehabiliteringsprosessen? Bruker har ofte vansker med å sette mål for rehabiliteringen og jobber ofte etter terapeutens og helsetjenestens målsetting.
Detaljer- hva erfarer brukerne?
Satsning på aktivitet og deltagelse i hverdagsrehabilitering - hva erfarer brukerne? Trine A. Magne Kjersti Vik Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap Fakultet for medisin og helsevitenskap
DetaljerEksempler fra praksis ved ergoterapeutene.
Eksempler fra praksis ved ergoterapeutene. Sunnaas sykehus 09.10.13 Nina Levin Hilde Eriksrud Gardening as an occupation: a critical review British Journal of Occupational therapy, February 2012 ( Artikkelen
DetaljerPresentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure
Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure Gardermoen 22.januar 2015 Marianne Kopperud Selanger, ergoterapeut, Sørum Kommune Hva er COPM? Kartleggingsvertøy laget av og for ergoteraputer
DetaljerErfaringer fra Innsatsteam i Bergen kommune
Erfaringer fra Innsatsteam i Bergen kommune v/kristi Rørlien Fagkoordinator/sykepleier 29.Mai 2018 Takk til Bergen kommune for prioritering av tjenesten! Hvem er Innsatsteamet Team sammensatt av ergoterapeut,
DetaljerRehabilitering av voksne med CP
Rehabilitering av voksne med CP Erfaringer fra Sunnaas Sykehus HF Fysioterapeut Petra A Nordby CP-konferansen 18-19 mars 2019 Sunnaas sykehus HF Avdeling for vurdering 50 senger Ca 60 ansatte Ca 1500 innleggelser
DetaljerAktiviteter i dagliglivet
Aktiviteter i dagliglivet - Energiøkonomisering Spesialergoterapeut Mari-Anne Myrberget Klinikk for Kliniske Servicefunksjoner 19.Mai 2014 Energiøkonomisering Energibesparende metoder er en måte å maksimere
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerDet gjelder livet. Lettlestversjon
Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse- og omsorgs tjenester til personer med utviklingshemming Det gjelder livet Lettlestversjon RAPPORT FRA HELSETILSYNET 4/2017 LETTLESTVERSJON
DetaljerOpplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark
Opplæringspakken i rehabilitering del 3 støtteark Definisjon FFO = Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon www.ffo.no 2 Brukermedvirking, konstruert begrep Mange andre ord brukes også om det som tidligere
DetaljerRecovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid
Recovery Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet,
DetaljerPraksis i Zambia På hvilken måte er studentenes praksis relevant i en norsk ergoterapeutisk kontekst
Praksis i Zambia På hvilken måte er studentenes praksis relevant i en norsk ergoterapeutisk kontekst Marianne Olsen Universitetslektor Bachelorprogram i Ergoterapi UiT Norges arktiske universitet Trondheim
DetaljerMøteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse
Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle
DetaljerKnær til besvær? Kneproteseoperertes erfaringer i et fast-track forløp
Knær til besvær? Kneproteseoperertes erfaringer i et fast-track forløp Lise Husby Høvik Forskningssykepleier, stipendiat Bevegelsessenteret, Anestesiavdelingen 1 2 Fast-track kirurgi God preoperativ utredning
DetaljerHverdagsaktivitet når livet røyner på.
Hverdagsaktivitet når livet røyner på. Irmelin Smith Eide Disposisjon. Bakgrunn. Betydning av aktivitet Årsaker til begrensninger Offentlige føringer. Metoder og redskap. Fra kurs i mestring av belastning/depresjon,
DetaljerAktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008
Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???
DetaljerEvaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014
Evaluering av Rasker Tilbake «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Hva viser forskning om arbeidshelse Det er en sammenheng mellom arbeidsdeltakelse og
DetaljerÅrsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015
Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.
DetaljerCasebasert Refleksjon
Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerMestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle. Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken
Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken Hvem er jeg? Utdannet ergoterapeut i Oslo i 1984 Jobbet i psykisk helsevern på
DetaljerBirgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor.
Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor. Institutt for sykepleie og helse, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo, Norge, 1 Bakgrunn Hjerneslag rammer omlag 15.000 mennesker
DetaljerTerapeutisk hagebruk i rehabilitering - Erfaringer fra Hagegruppa ved Sunnaas sykehus HF
Terapeutisk hagebruk i rehabilitering - Erfaringer fra Hagegruppa ved Sunnaas sykehus HF Nina Levin, ergoterapispesialist, Sunnaas sykehus HF Grete Patil, førsteaman., NMBU Primærrehabilitering etter hjerneslag
DetaljerRecovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer
Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer musikk og teaterverksted som arena for recoveryprosesser Kristin Berre Ørjasæter Ph.d student i helsevitenskap, Fakultet for medisin og helsevitenskap,
DetaljerEldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold
Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester Øyvind Kirkevold N = 1001 70 år N = 696 65 år Alder 83,7 (5,7) 84,7 (7,5) Andel kvinner 68,2 % 63,9 % Generelt god helse 54,7 % 47,6 % (ikke demens 36,6 %)
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
DetaljerHVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra
HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til
DetaljerPsykisk helse og rusteam/recovery
Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle
DetaljerNår lyset knapt slipper inn
En studie av chat logger med barn som lever med foreldre som har rusmiddelproblemer Når lyset knapt slipper inn Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli og Bente Weimand Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli
DetaljerPromoting psychosocial well-being following stroke. En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie
Promoting psychosocial well-being following stroke En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie Psychosocial well-being «en grunnleggende tilfredshet med livet, å kunne delta og engasjere
DetaljerSå ta da mine hender og før meg frem
Så ta da mine hender og før meg frem Tro og liv hos eldre mennesker med demens Sykehjemsprest Anne Jørstad Fagdag 24.11.16 Anne Jørstad! Prest i Den norske kirke! Menighetsprest i 9 år! Sykehjemsprest
DetaljerHva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?
Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en
DetaljerRecovery. Reidar P. Vibeto
Recovery Reidar P. Vibeto Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet, 2014) Recovery «Hvorfor kan dere ikke se mer etter det friske
Detaljer50 tanker på veien til å leve det livet du er ment å leve
50 tanker på veien til å leve det livet du er ment å leve 1) Kraften er for alle! Ingen har fått en gudegave og mer kraft enn andre, ha tillit til din egen kraft 2) Alle har like mye energi! Vi bare bruker
DetaljerPERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS
November 2015 PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS Tove Pedersen Bergkvist BARN = ELEV = PASIENT= MENNESKE DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel
DetaljerPedagogisk tilbakeblikk
Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
Detaljerorfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering
orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering Velferdssamfunnets utfordringer Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes
DetaljerDemokratisk deltakelse fremmes av samisk bakgrunn og hemmes av funksjonsnedsettelsen
Demokratisk deltakelse fremmes av samisk bakgrunn og hemmes av funksjonsnedsettelsen Lanseringsseminar: Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelser 25. og 26. april 2016 Gunn Elin Fedreheim (gunn.e.fedreheim@uit.no)
DetaljerHAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet
HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet DITT BARN ER UNIKT! HVEM ER VI? Hvert år får rundt 150 barn i Norge diagnosen cerebral parese. Dette er 150 unike barn.
DetaljerDet nytter. Wivi Andersen, PhD.
Det nytter En undersøkelse av erfaringene til personer med sykelig overvekt i forhold til hva som oppleves som fremmende og hemmende for deltakelse i arbeidslivet Wivi Andersen, PhD. Gruppebasert tilbud
DetaljerFaktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag
Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag
DetaljerRyddig Hjem. guide. N I N A W O L T H E R
Ryddig Hjem guide N I N A W O L T H E R www.ryddighjem.no Innhold 1. Hva er rot? 2. Forskjellige typer rot 3. Rot og konsekvenser 4. Hvordan bli kvitt rot 5. Wabi Sabi 6. The art of letting go Din rydde
DetaljerKonferanse 5.og 6.april 2016 Hotel Scandic Bergen City
Eldre personer sine erfaringer med hverdagsrehabilitering Konferanse 5.og 6.april 2016 Hotel Scandic Bergen City Kari Margrete Hjelle 1+3, Hanne Tuntland 2+3, Oddvar Førland 3+4 og Herdis Alvsvåg 4 Arbeidssted:
DetaljerHvordan hindre at vi «mister» elever i matematikk?
17.03.2017 Hvordan hindre at vi «mister» elever i matematikk? Forskningsopplegg og metoder Åtte fokuselever Intervju med enkeltelever Observasjon av undervisning Mona Røsseland Doktorgradsstipendiat, Uni
DetaljerArbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT
DetaljerFortsett å bli bedre!
C3, Sunnaas sykehus og Oslo kommune inviterer til innovasjonspartnerskap: Fortsett å bli bedre! Etter hjerneslaget er det gode muligheter for bedring med intensiv og riktig rehabilitering, - fortsett å
DetaljerRehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon
Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.
DetaljerKvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering
Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 2 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerVisdommen i følelsene dine
Visdommen i følelsene dine Tenk på hvilken fantastisk gave det er å kunne føle! Hvordan hadde vi vært som mennesker hvis vi ikke hadde følelser? Dessverre er det slik at vonde opplevelser og stressende
DetaljerBruk av COPM på slagpoliklinikk for pasienter med lette hjerneslag
Bruk av COPM på slagpoliklinikk for pasienter med lette hjerneslag Elisabeth Kjelgaard UXELKJ@ous-hf.no Medarbeidere: Sonja Aune og Karla Acencio Studien er støttet av Ergoterapeutene Bakgrunn Studien:
DetaljerMestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til
DetaljerUNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET
UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers
DetaljerHjelpsom hjelp ved psykiske kriser Trude Klevan
Hjelpsom hjelp ved psykiske kriser Trude Klevan tkl@usn.no 12.11.2018 1 For det du det du trenger hjelp til, er å begynne å samle deg om, ikke bare at du har noe å leve av, men du må etter hvert begynne
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerMestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon
Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang
DetaljerDagtilbud for personer med demens som bor hjemme. Studiens Overordnet Hensikt
Dagtilbud for personer med demens som bor hjemme - Dagen i dag, kan bli vår beste dag Gunn Eva S. Myren Stipendiat Senter for omsorgsforskning Midt - Norge Jeg ser min guldfisk Med sorg i sinde Og tænker,ak
DetaljerBOLIGTILPASNING & VELFERDSTEKNOLOGI I DRAMMEN KOMMUNE
BOLIGTILPASNING & VELFERDSTEKNOLOGI I DRAMMEN KOMMUNE Mestre hverdagen i eget hjem KJETIL SENUM TORHILD HOLTHE TRYGGE SPOR 2/SAMSPILL-PROSJEKTENE 19.11.2014 MÅL: Identifisere «trygghetstjenester» Behov
DetaljerSosiale belastninger ved å ha PKU
Sosiale belastninger ved å ha PKU ved Ingrid Wiig, iwiig@ous-hf.no Diesen, Wiig, Grut, Kase (2014): Betwixt and between being healthy and ill: the stigma experienced by young adults with phenylketonuria.
DetaljerUtforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser. - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker. Trude Klevan
Utforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker Trude Klevan tkl@usn.no Kort bakgrunn Ambulante akutteam (AAT) er en del av det akutte
DetaljerHar du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
DetaljerAB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering
Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering En ny måte å tenke på? En ny måte å jobbe på? Hverdagsmestring «Hverdagsmestring er et tankesett som vektlegger den
DetaljerEldres deltakelse en verdibasert. prosess
Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering
DetaljerJeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013
Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013 Hvilke aktiviteter barna ønsker å delta i Hvilke aktiviteter barna faktisk
DetaljerHverdagsrehabilitering En av løsningene på velferdsutfordringene? Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene Knutepunkt Sørlandet 28.
Hverdagsrehabilitering En av løsningene på velferdsutfordringene? Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene Knutepunkt Sørlandet 28.september 2012 Tema: Fire utfordringer Hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring
DetaljerTrygge voksne trygge barn.
Trygge voksne trygge barn. Relasjonens betydning for læring og utvikling i SFO. Kjetil Andreas Hansen Veiledningsteamet Karmøy kommune 26.11.2018 1 Dahl & Hansen 2011 Å komme overens med jevnaldrende;
DetaljerFagkveld om psykisk helse
Fagkveld om psykisk helse «GOD PSYKISK HELSE MED KRONISK SYKDOM» Hva er psykisk helse? Livskvalitet og kronisk sykdom Tankens kraft tanker, følelser, atferd Hjelp til selvhjelp: www.kognitiv.no Sigdal
DetaljerPå sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik
På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:
DetaljerSandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017
Hverdagsmestring Sandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017 Temaer Organisering hjemmerehabilitering i Sandefjord kommune Inkludering av pasienter en tverrfaglig vurdering Endringsarbeid
DetaljerBuskerud Intensive Program (BIP)
Buskerud Intensive Program (BIP) Våre føringer Forskrift for habilitering og rehabilitering. Kap 4. Habilitering og rehabilitering 13 b. Intensiv trening som inngår i individuell habiliterings/rehabiliteringsplan,
DetaljerBruk av teknologi i rehabilitering. Anne-Marthe Sanders, Ergoterapeutspesialist i somatisk helse, Stipendiat UIO
Bruk av teknologi i rehabilitering Anne-Marthe Sanders, Ergoterapeutspesialist i somatisk helse, Stipendiat UIO 2 Sunnaas sykehus HF 3 Hvorfor teknologi i rehabilitering - Bakgrunn www.iisartonline.org
DetaljerInn på tunet for personer med demens 1/11-17 Inger Lise Markussen
Storaker gård i Songdalen kommune Vest-Agder. 2009-2015 Inn på tunet for personer med demens 1/11-17 Inger Lise Markussen Songdalen kommune Gode eksempler - og erfaringer Demens og funksjon Faglig grunnlag
Detaljer«Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Hemil/Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter «Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere
DetaljerVi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
DetaljerElevens «stemme» - hvorfor er den viktig i et forebyggende perspektiv etter påført hjerneskade?
Elevens «stemme» - hvorfor er den viktig i et forebyggende perspektiv etter påført hjerneskade? Statpedkonferansen 2016 Oslo 16. 17. mars 2016 eli.marie.killi@statped.no Elevens «stemme» Illustrasjonsfoto:
DetaljerSluttrapport. «Tilrettelegging av Fritidsaktivitet» Bø Dykkerklubb
Sluttrapport «Tilrettelegging av Fritidsaktivitet» Bø Dykkerklubb Rehabilitering, 2010/3/0311, «Tilrettelegging av Fritidsaktivitet», Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite`. Sammendrag:
Detaljer5 glemte tips fra mormor for å skape en brennende hett samliv!
5 glemte tips fra mormor for å skape en brennende hett samliv! 1 Innledning Jeg bor i Hyggen sammen med min mann, Steinar og vi har to barn i tenårene. Vi har holdt sammen siden 1990 og vært gift i over
DetaljerHvordan aktiv pasientdeltakelse påvirker relasjonen og behandlingen i en spesialseksjon for spiseforstyrrelser
Hvordan aktiv pasientdeltakelse påvirker relasjonen og behandlingen i en spesialseksjon for spiseforstyrrelser Ingvild Eggen, Spesialsykepleier Sigurd Bratland, Spesialsykepleier RKSF- Seksjon spiseforstyrrelser,
Detaljerrører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.
Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli
DetaljerFrydenlund sfo SFO- året 2015-2016
Frydenlund sfo SFO- året 2015-2016 Kjære foreldre/foresatte! Juli 2015 Ditt barn går eller skal begynne ved Frydenlund-SFO, for første gang. Dette er særlig en overgang for de som kommer fra barnehagen,
DetaljerÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE
ÅRSPLAN del II 2018 2019 NYGÅRD BARNEHAGE Denne årsplanen gjelder for: Furua, Kløverenga og Bjørka Furua: 40 41 46 15 Kløverenga: 94 50 60 33/ 38 33 41 67 Bjørka: 94 50 60 32/ 38 33 41 64 ENHETSLEDER:
DetaljerHvorfor hverdagsmestring? Hva ønsker de eldre?
Hvorfor hverdagsmestring? Hva ønsker de eldre? Kjersti Vik, ET 1. amanuensis, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST) Hverdagsrehabilitering Handler om å leve livet som en alltid har gjort Helsepolitiske føringer
DetaljerTraumebevisst omsorg i praksis
Traumebevisst omsorg i praksis Ledende miljøterapeut Guro Westgaard gir eksempler fra hverdagen i en bolig for enslige mindreårige, på hva som skjer når de tar de traumebevisste brillene på. Når de setter
DetaljerNår foreldre strever Barn som pårørende
Når foreldre strever Barn som pårørende Elisabeth Gerhardsen psykologspesialist SANKS Samisk Nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus Barns oppgitte hovedutfordringer ved sykdom og/eller rus:
DetaljerNår mamma, pappa eller et søsken er syk
MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske
DetaljerFra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014
Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Sigrid Østensjø Noen prinsipper for læring i hverdagslivet Familiesentrert tilnærming til habilitering Mål for læring forankres i hverdagslivets
DetaljerVold rettet mot ansatte i barnevernet
Vold rettet mot ansatte i barnevernet «Mentalt utslitt, skremt, redd, vegrer seg for å gå inn i nye situasjoner. Blir nervøs, stresset. Påvirker måten du jobber med saken på. Puncher feil og mange ting.
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt
ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt Det nære språket (Horgen 2006): Om språkmiljø for utvikling Noen nye perspektiv når vi ønsker å skape kommunikasjon mellom oss og menneskene med omfattende
Detaljer«Jeg gidder ikke bry meg mer»
«Jeg gidder ikke bry meg mer» Hva er det som gjør at elever som mestrer godt i matematikk på barnetrinnet får problemer med faget på ungdomstrinnet? Mona Røsseland Dr.grad stipendiat Uni i Agder Lærebokforfatter;
DetaljerSAT. Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet
Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet Har diagnosen Paranoid Schizofreni Innlagt 3 ganger, 2 ganger på tvang og en gang frivillig Gikk i terapi etter første innleggelse samt kognitiv terapi Behandler
DetaljerHelsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund
Helsepedagogogikk Recovery og roller i endring Brukermedvirkning Pasient- og brukerrettighetsloven 3 1. «pasienten/brukeren har rett til å medvirke i valg, utforming og anvendelse av tilbud, både ved planlegging
DetaljerLogopeddekning i Norges kommuner Afasiforbundets statusrapport
Logopeddekning i Norges kommuner Afasiforbundets statusrapport "#$%/"#$' Rapport 2016/2017 Afasiforbundet i Norge Logopeddekning i Norges kommuner Undersøkelsen Afasiforbundet gjennomførte i 2016/2017
Detaljer