Konferanse 5.og 6.april 2016 Hotel Scandic Bergen City

Transkript

1 Eldre personer sine erfaringer med hverdagsrehabilitering Konferanse 5.og 6.april 2016 Hotel Scandic Bergen City Kari Margrete Hjelle 1+3, Hanne Tuntland 2+3, Oddvar Førland 3+4 og Herdis Alvsvåg 4 Arbeidssted: 1og 2 Høgskolen i Bergen, Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi, 3 Senter for omsorgsforskning Vest, 4 VID vitenskapelige høgskole studiested Haraldsplass

2 Bakgrunn - 2 internasjonale studier om eldre personers erfaringer Wilde and Glendinning, 2012 (England) De eldre positive, men savnet og etterlyste fokus på aktiviteter utenfor hjemmet og reetablering av sosial kontakt. Hansen et al (Danmark) Eldre ønsket å bli selvstendige og gjenvinne ferdigheter slik at de kunne utføre hverdagsaktiviteter selv og ikke vente på hjelp. Forventninger til at personalet skulle gjøre aktivitetene for dem Støtte og veiledning fra helsepersonell til å utføre aktiviteter selv, ble likevel verdsatt

3 Målet med studien Målet med studien var å beskrive hvordan eldre personer i Norge erfarer deltakelse i hverdagsrehabilitering. 3

4 Metode Design Kvalitativ deskriptiv studie (Sandelowski 2000, Sandelowski & Leeman, 2012) Utvalg 4 menn og 4 kvinner alder år diagnoser; hjerneslag, hjerteinfarkt, brudd i bekken, ryggsmerter og lårhalsbrudd Datainnsamling 4 personer intervjuet 2 ganger; ved oppstart og etter avslutning 4 personer intervjuet 1 gang etter ferdig rehabilitert Analyse Kvalitativ innholdsanalyse (Sandelowski 2000, 2010, Kvale og Brinkmann 2009)

5 Utvalg Informantenes mål for hverdagsrehabilitering Personlige daglige aktiviteter (P-ADL) Å dusje og kle på seg selv Basale egenomsorgsaktiviteter Instrumentelle daglige aktiviteter (I-ADL) Å lage mat, Å støvsuge, Å gå til butikken, Å ta bussen, Å besøke venner og familie, Å gå på kafe Aktiviteter som gjenspeiler ønske om uavhengighet og være sosial

6 Resultat Drivkrefter Ulike typer «drivkrefter» for å bli bedre til å utføre og mestre hverdagsaktiviteter som de hadde som mål. Noen ble først og fremst drevet av en sterk indre vilje og motivasjon til å trene og utføre aktiviteter. Andre var avhengige av ytre motivasjon som for eksempel hjemmemiljøet, familiemedlemmers og hjemmetreneres støtte og oppmuntring.

7 Resultat Faktorer som særlig reflekterer drivkreftene: (1) Å ha viljestyrke til å trene og mestre hverdagsaktiviteter (2) Å kunne være i eget hjem i vante omgivelser og med kjente folk (3) Å få støtte og veiledning fra hjemmetrenerne (4) Å trene på fysiske øvelser, øve på hverdagsaktiviteter

8 (1) Viljestyrke som indre drivkraft Viljestyrke til å trene, utføre og mestre hverdagsaktiviteter på egenhånd, vokser utover i rehabiliteringsprosessen indre drivkraft Kjenner på eget ansvar for å bli så bra som mulig, og dermed motivert for trening indre drivkraft

9 (1)Viljestyrke til å trene En sa dette: «Du er avhengig av vilje, det er hva du trenger hvis du bare sitter, kommer du ikke noe sted. Du må ha viljestyrke til å komme fremover. Å sette meg mål og viljen min til å trene, har vært viktig for meg». 9

10 (1) Viljestyrken påvirkes av målene Noen sa dette: Det er viktig å sette seg mål. Målene er drivkraften. Hvis du ønsker deg det, så får du mer motivasjon til å klare det..det var nødvendig å ha det, tenke på dem, en må ha noe å se fram til. Hvis du ikke tenker på fremtiden og på mulighetene for å klare det der fremme, da hadde ikke noe blitt gjort.

11 Egne aktivitetsmål gir motivasjon til å trene En fortalte: Jeg har lenge drømt om å kunne gå på ski igjen, og jeg bare måtte. Jeg måtte vise dem

12 Motivasjon ved framgang en sa: «Jeg gjorde øvelsene hver eneste dag, og mye mer enn da de var her. Gikk på tur bortover i skogen og opp og ned her. Da kjente jeg at «dette begynner å hjelpe». Jeg fikk litt bedre pust og bedre form. Da ble jeg ekstra motivert, og jeg var ikke redd for å gå alene».

13 (2) Å være i eget hjem i vante omgivelser og med kjente - indre og ytre drivkraft Tilhørighet til hjem, familie, naboer og venner Fortsette med rutinene sine, og være aktive i hjemmet Har autonomi og kontroll selv «Her er jeg sjef i eget liv det blir slik jeg ønsker det»

14 (2) Å være i eget hjem autonomi og kontroll «Når en er hjemme så bestemmer du selv, og du gjør det du klarer og bruker tiden du har behov for. Jeg kan ikke skynde meg. Her trener jeg når jeg er klar for det, jeg har kontrollen selv». «En blir mer aktiv hjemme, det er aktivitet i alt en gjør».

15 (2) Å være i eget hjem Gir muligheter for å fortsette sitt sosiale liv med venner og familie

16 (3)Hverdags-rehabiliteringsteamet oppmuntrer og støtter - ytre drivkraft til å ta ansvar Får støtte og veiledning stiller spørsmål for å utføre aktiviteter eller trening på rett måte En sa: «Jeg må gjøre aktivitetene selv, ellers husker jeg dem ikke».

17 Intervjuer: Så hvordan opplever du at personalet bare står og ser på at du gjør aktivitetene selv? Informant: Jo, jeg tenker det er greit, fordi de skal jo bare vise meg hvordan jeg kan gjøre det. Jaja, du vet hvis de gjør det, er det ikke til hjelp for meg.

18 (3)Hverdags-rehabiliteringsteamet oppmuntrer og støtter - ytre drivkraft til å bli trygg på meg selv Teamet tilpasser og graderer aktivitetene «De støttet meg i begynnelsen, jeg stolte ikke på meg selv, så personalet gikk ved siden av meg opp trappene. Jeg fikk så mer selvtillit, så gikk de bak meg. Når hverdagsrehabilitering nærmet seg slutten, trente jeg på å gå opp og ned trappene selv mens de var i huset. Jeg følte meg helt trygg når jeg visste de var i huset».

19 (4) Å trene er fysiske øvelser trener ikke på hverdagsaktiviteter Fagspråk vs Hverdagsspråk Å trene = fysiske øvelser

20 (4) Å øve og prøve på hverdagsaktiviteter MÅL: å stelle seg selv på badet TRENER ikke på hverdagslige selvfølgelige aktiviteter som å dusje, å kle på seg, å lage mat ØVER PRØVER tilrettelegger og tilpasser aktiviteten

21 (4) Å øve og prøve på hverdagsaktiviteter Informant: Jeg trente ikke på å dusje jeg har jo dusjet hele livet, så det er ikke noe trening for meg. Ja, jeg hadde som mål å dusje selv, men jeg kan ikke forestille meg å si at jeg trente på å dusje. Jeg hadde også som mål å vaske gulv, men jeg trente ikke på det heller. Intervjuer: Hva tenker du at du gjorde da når du ikke trente på gulvvask? Informant: Jeg øvde eller prøvde å vaske gulvet, jeg trente ikke på det 21

22 Diskusjon - De eldre i vår studie fornøyde hva er suksessfaktorer? Individuell MÅLFORMULERING HVA ER VIKTIGE AKTIVITETER FOR DEG? COPM kartleggingsverktøy ved oppstart og slutt Mål og motivasjon påvirker hverandre Mål styrer hverdagsrehabiliteringsteamets arbeid Fra passiv til aktiv deltaker i egen rehabilitering opprettholder sin autonomi og kontroll SYSTEMET tilrettelegger for reell tverrfaglig rehabilitering felles mål, jevnlige møter, veiledning og oppfølging

23 Metodiske betraktninger Ikke lett å få frem de kritiske røstene i intervju med eldre personer som syntes det var stas å få være med i prosjektet De var i utgangspunktet positive til å delta i hverdagsrehabilitering Prosjektleder valgte ut informanter til vår studie, kan ha valgt de som var positive til hverdagsrehabilitering, eller det er de som er positive som sier JA til å være med i en studie Informantene har likevel bidratt med dybdekunnskap om sine erfaringer med hverdagsrehabilitering 23

24 Konklusjon og studiens implikasjoner for helsetjenesten Være oppmerksom på at både indre og ytre motivasjon påvirker personens hverdagsrehabilitering. Personens egne mål er viktig indre drivkraft Rehabiliteringsteamets støtte, oppmuntring, tilrettelegging av aktiviteter og tilstedeværelse i hjemmet, er vesentlige ytre motivasjonsfaktorer og drivkrefter. De eldres ulikheter fordrer ulik type støtte og tilnærming fra de ansatte, både underveis i den tidsavgrensede rehabiliteringsperioden og i ettertid.

25 Konklusjon forts. En standardpakke med standardtiltak er ikke tilstrekkelig Det konkluderes videre med at det bør tilbys individualiserte oppfølgingsprogram også etter den intensive rehabiliteringsperioden, for å vedlikeholde oppnådde ferdigheter. 25

26 Publikasjon 2016 Hjelle et al. Driving forces for home-based reablement; a qualitative study of older adults`experiences. Health and Social Care in the Community (2016). Doi: /hsc /epdf