Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Transkript

1 Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 2 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom Postadresse: 145 Nesoddtangen Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Bjørnemyrveien 11, 145 Nesoddtangen Henvendelse i resepsjon E-post: firmapost@sunnaas.no Giro: Foretaksnr.:

2 Sunnaas sykehus Side 2 Innholdsfortegnelse Innledning s PASIENTGRUNNLAG s Klinikk for Hjerneskader s Klinikk for Ryggmargsskader og multitraumer s Klinikk for NevroRehabilitering s REHABILITERINGSPROSESSEN s Klinikk for Hjerneskader s Klinikk for Ryggmargsskader og multitraumer s Klinikk for NevroRehabilitering s RESULTAT s Klinikk for Hjerneskader s Klinikk for Ryggmargsskader og multitraumer s Klinikk for NevroRehabilitering s PASIENTTILFREDSHET s Klinikk for Hjerneskader s Klinikk for Ryggmargsskader og multitraumer s Klinikk for NevroRehabilitering s. 3

3 Sunnaas sykehus Side 3 Innledning Sunnaas sykehus HF er et spesialsykehus i medisinsk rehabilitering i Helse Sør-Øst. Sykehuset har regionale, nasjonale og områdeoppgaver og er et sykehus med universitetsfunksjoner. Målgrupper er pasienter med behov for rehabilitering etter ryggmargsskader, alvorlige hjerneskader, andre alvorlige multitraumer, brannskader og nevrologiske sykdommer. Våre rehabiliteringsprogrammer er akkkreditert i henhold til internasjonale standarder (CARF). Formålet med Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 2 pasientbehandling, er å presentere resultater fra pasienttilbehandlingen som kan være relevante for pasienter, pårørende, ansatte og interessenter. 1. PASIENTGRUNNLAG Totalt var det ved Sunnaas sykehus HF 2832 utskrivelser i 2. Totalt ble 2265 pasienter utskrevet i 2. En pasient kan være utskrevet flere ganger i løpet av et år. Kvalitetsrapporten skiller derfor mellom: - antall utskrivelser og - antall pasienter (unike individer) utskrevet 1.1 Klinikk for Hjerneskader Totalt ble 485 pasienter utskrevet i 2. Totalt var det 738 utskrivelser til:

4 Sunnaas sykehus Side Pasienter med traumatiske hjerneskader (HS1) Antall pasienter utskrevet i 2 var 8. Kjønnsfordelingen var 26 kvinner og 82 menn.

5 Sunnaas sykehus Side Pasienter med alvorlig hjerneslag (HS2) Antall pasienter utskrevet i 2 var 238. Kjønnsfordelingen var 81 kvinner og 157 menn.

6 Sunnaas sykehus Side Kognitiv rehabilitering (KReSS) Antall pasienter utskrevet i 2 var 139. Kjønnsfordelingen var 44 kvinner og 95 menn.

7 Sunnaas sykehus Side Klinikk for Ryggmargsskader og multitraumer Totalt ble 55 pasienter utskrevet i 2. Totalt var det 775 utskrivelser til:

8 Sunnaas sykehus Side Pasienter med ryggmargsskader og multitraumer - Vurdering og kontroll (RMM1) Antall pasienter utskrevet i 2 var 367. Kjønnsfordelingen var 99 kvinner og 268 menn.

9 Sunnaas sykehus Side Pasienter med ryggmargsskader og multitraumer - Primærrehabilitering (RMM2 og RMM3) Antall pasienter utskrevet i 2 var 183. Kjønnsfordelingen var 51 kvinner og 132 menn.

10 Sunnaas sykehus Side 1.3 Klinikk for NevroRehabilitering Totalt ble 123 pasienter utskrevet i 2. Totalt var det ved 1319 utskrivelser til:

11 Sunnaas sykehus Side Pasienter med nevrologiske tilstander (NR1) Antall pasienter utskrevet i 2 var 16. Kjønnsfordelingen var 66 kvinner og 94 menn.

12 Sunnaas sykehus Side Pasienter med smerter vurdering og rehabilitering (NR2) Antall pasienter utskrevet i 2 var 442. Kjønnsfordelingen var 31 kvinner og142 menn.

13 Sunnaas sykehus Side Vurderingsprogram (NR3) Antall pasienter utskrevet i 2 var 628. Kjønnsfordelingen var 257 kvinner og 371 menn.

14 Sunnaas sykehus Side REHABILITERINGSPROSESSEN 2.1 Klinikk for Hjerneskader Prevalens-/punktmåling av sykehusinfeksjoner: 6,6 %. Resultatet skyldes bl.a. at pasienter med nevrogen blære (nevrologiske problemer eller skade som medfører at blæren ikke fungerer som den skal), har økt risiko for å få urinveisinfeksjoner. Andel fristbrudd: % for pasienter med rett til helsehjelp. Epikrisetid: 88 % sendt innen 7 dager. Antall pasienter utskrevet med individuell plan: Pasienter med traumatiske hjerneskader (HS1) Gjennomsnittlig oppholdslengde: 35 dager Pasienter med alvorlig hjerneslag (HS2) Gjennomsnittlig oppholdslengde: 19 dager Kognitiv rehabilitering (KReSS) Gjennomsnittlig oppholdslengde: 15 dager 2.2 Klinikk for Ryggmargsskader og multitraumer Prevalens-/punktmåling av sykehusinfeksjoner: 17,9 %. Resultatet skyldes bl.a. at pasienter med nevrogen blære (nevrologiske problemer eller skade som medfører at blæren ikke fungerer som den skal), har økt risiko for å få urinveisinfeksjoner. Andel fristbrudd: % for pasienter med rett til helsehjelp. Epikrisetid: 86, 3 % sendt innen 7 dager. Antall pasienter utskrevet med individuell plan:

15 Sunnaas sykehus Side Pasienter med ryggmargsskader og multitraumer - vurdering og kontroll (RMM1) Gjennomsnittlig oppholdslengde: Kontrollopphold: 5 dager Vurderingsopphold: 12 dager Gruppeopphold: 5 dager Problemløsningsopphold: 21 dager Pasienter med ryggmargsskader og multitraumer - primærrehabilitering (RMM2 og RMM3) Gjennomsnittlig oppholdslengde primærrehabilitering: 84 dager 2.3 Klinikk for NevroRehabilitering Prevalens (punktmåling) av sykehusinfeksjoner: 3,4 % Andel fristbrudd: 3,4 % for pasienter med rett til helsehjelp. (Ingen fristbrudd etter mai 2) Epikrisetid: 81 % sendt innen 7 dager. Antall pasienter utskrevet med individuell plan: Pasienter med nevrologiske tilstander (NR1) Gjennomsnittlig oppholdslengde: 21 dager Program for pasienter med smerter - vurdering og rehabilitering (NR2) Gjennomsnittlig oppholdslengde: 8 dager Vurderingsprogram (NR3) Gjennomsnittlig oppholdslengde: 5 dager

16 Sunnaas sykehus Side RESULTATER Sunnaas sykehus HF har valgt Functional Independent Measure (FIM) som system for å måle begrensing av funksjonsevne hos pasienter som innlegges til rehabiliteringsopphold. FIM skal være et utgangspunkt for at man relativt raskt skal kunne illustrere graden av manglende evne til å utføre daglige gjøremål. Graden av aktivitetsbegrensinger forandrer seg i løpet av rehabiliteringsperioden. De endringene som kommer frem gjennom FIM kan brukes som hjelp til å fange opp slike forandringer og til å analyserer resultatet av rehabiliteringen. Kvalitetsrapporten viser resultater av noen utvalgte FIM-områder. Målingene er gjort i forbindelse med primærrehabiliteringsopphold, og det måles FIM ved innleggelse og ved utskrivelse. 3.1 Klinikk for Hjerneskader Totalt ble 168 pasienter FIM-registrert i klinikk for hjerneskader i 2. Søylene viser gjennomsnittsverdien for alle pasientene som er inkludert, og ved å skille mellom behov for hjelp og det å være selvhjulpen, kan en se at pasientene har bedret funksjon etter primærrehabiliteringen. Evne til egenomsorg innebærer i FIM det å mestre dagligdagse aktiviteter, som det å stelle seg, påkledning og forflytning. Kognitiv funksjon innebærer en registrering av kommunikasjon (forståelse og uttrykksevne) samt sosial og intellektuell funksjon (sosialt samspill, problemløsning og hukommelse) Pasienter med traumatiske hjerneskader (HS1) FIM-score ved innleggelse og utskrivelse Trenger ikke hjelper = grense for selvstendighet Trenger hjelper Evne til egenomsorg Kognitiv funksjon Ved innleggelse Ved utskrivelse Resultatene viser stor bedring i evne til egenomsorg og moderat bedring i kognitiv funksjon.

17 Sunnaas sykehus Side 17 Grad av selvstendighet i forbindelse med: 7 7.Helt selvhjulpen 6 6.Tilnærmet selvhjulpen 5 5.Tilsyn eller tilrettelegging 4 4.Minimal fysisk assistanse 3.Moderat fysisk assistanse 2.Omfattende assistanse 1.Total assistanse dusj/ bad påkledn. overkropp påkledn. underkropp forflytning Ved innkomst Ved utreise Pasienter med alvorlig hjerneslag (HS2) FIM-score ved innleggelse og ved utskrivelse Trenger ikke hjelper 8 7 = grense for selvstendighet Trenger hjelper Ved innleggelse Ved utskrivelse 2 Evne til egenomsorg Kognitiv funksjon Resultatene viser stor bedring i evne til egenomsorg og moderat bedring i kognitiv funksjon.

18 Sunnaas sykehus Side 18 Grad av selvstendighet i forbindelse med: 7.Helt selvhjulpen 6.Tilnærmet selvhjulpen 5.Tilsyn eller tilrettelegging 4.Minimal fysisk assistanse 3.Moderat fysisk assistanse 2.Omfattende assistanse 1.Total assistanse dusj/ bad påkledn. overkropp påkledn. underkropp forflytning Ved innkomst Ved utreise Kognitiv rehabilitering (KReSS) FIM som verktøy for å måle effekt av kognitiv rehabilitering for pasienter som er innlagt ved KReSS, er ikke sensitivt nok for å vise bedring. Sunnaas sykehus HF vurderer alternative måter å måle endring av funksjon for denne pasientgruppen.

19 Sunnaas sykehus Side Klinikk for Ryggmargsskader og multitraumer Pasienter med ryggmargsskader og multitraumer - primærrehabilitering (RMM2 og RMM3) Ryggmargsskader 52 pasienter ,61 79,4 Selvstendig: poeng Grense for selvstendighet: 78 poeng Avhenging av hjelper: under 78 poeng Funksjonsevne måling innleggelse Funksjonsevne måling utskrivelse Resultatene viser en funksjonsforbedring på 24,79 poeng, noe som betyr at pasienter med ryggmargsskader har hatt stor fremgang når det gjelder funksjonsevne. Multitraume, Brann og GB 33 pasienter ,93 Funksjonsevne måling innleggelse 86,9 Funksjonsevne måling utskrivelse Selvstendig: poeng Grense for selvstendighet: 78 poeng Avhenging av hjelper: under 78 poeng Av de 33 pasientene det ble foretatt målinger på viste resultatet at gjennomsnittet har forandringer i funksjonsevne og blir definert som selvstendig i funksjonsevne.

20 Sunnaas sykehus Side 2 Resultatene viser en funksjonsforbedring på 19,16, noe som betyr at pasienter med multitraumer, brannskader og GB har hatt fremgang når det gjelder funksjonsevne. FIM-registrering av pasienter med ryggmargsskader og multitraumer viser ingen merkbare endring i kognitiv funksjon (kommunikasjon - forståelse og uttrykksevne samt sosial og intellektuell funksjon - sosialt samspill, problemløsning og hukommelse). De neste fire tabellene viser områder som illustrerer graden av funksjonsevne i forhold til daglige gjøremål. Grønne søyler antall pasienter ved innkomst av primærrehabiliteringsoppholdet Blå søyle antall pasienter ved utreise av primærrehabiliteringsoppholdet Grad av selvstendighet ved påkledning overkropp 85 pasienter Antall pasienter Fullstendig avhengig Tilnærmet avhengig Selvstendig FIM INN FIM UT Eksempel på hvordan lese grafen: Ved utskrivelse fra rehabilitering er 5 pasienter fullstendig avhenging og 5 tilnærmet avhengig av hjelp fra annen person for å kunne utføre påkledning av overkropp. 75 pasienter er selvstendig i påkledning overkropp.

21 Sunnaas sykehus Side 21 Grad av selvstendighet ved påkleding underkropp 85 pasienter Antall pasienter Fullstendig avhengig Tilnærmet avhengig Selvstendig FIM INN FIM UT Eksempel på hvordan lese grafen: Ved utskrivelse fra rehabilitering er 8 pasienter fullstendig avhenging og 9 tilnærmet avhengig av hjelp fra annen person for å kunne utføre påkledning av underkropp. 68 pasienter er selvstendig i påkledning av underkropp. Grad av selvstendighet ved dusj/bad 85 pasienter Antall pasienter FIM INN Fullstendig avhengig Tilnærmet avhengig Selvstendig FIM UT Eksempel på hvordan lese grafen: Ved utskrivelse fra rehabilitering er 7 pas fullstendig avhenging og 11 pas tilnærmet avhengig av hjelp fra annen person for å kunne utføre dusj/bad. 67 pas er selvstendig i dusj/bad.

22 Sunnaas sykehus Side 22 Grad av selvstendighet ved forflytting seng, stol, rullestol 85 pasienter Antall pasienter FIM INN FIM UT Fullstendig avhengig Tilnærmet avhenging Selvstendig Eksempel på hvordan lese grafen: Ved utskrivelse fra rehabilitering er 5 pasienter fullstendig avhenging og 6 pasienter tilnærmet avhengig av hjelp fra annen person for å kunne utføre forflytting. 74 pasienter er selvstendig i forflytting.

23 Sunnaas sykehus Side Klinikk for NevroRehabilitering Pasienter med nevrologiske tilstander (NR1) FIM er ikke godt nok egnet som system for å måle resultater for denne pasientgruppen, der målet ofte er å opprettholde funksjonsnivå og evne til egenomsorg. Sunnaas sykehus HF vurderer alternativt system som kan måle endring av funksjon for denne pasientgruppen Program for pasienter med smerter - vurdering og rehabilitering (NR2) FIM er ikke godt nok egnet som system for å måle resultater for denne pasientgruppen. Sunnaas sykehus HF vurderer alternativt system som kan måle endring av funksjon for denne pasientgruppen.

24 Sunnaas sykehus Side PASIENTTILFREDSHET Elektronisk system for å måle pasienttilfredshet ble innført ved Sunnaas sykehus HF fra 1. januar 2. Pasienttilfredshetsundersøkelsen er en kontinuerlig undersøkelse. Totalt for Sunnaas sykehus HF var svarprosenten var på 39 %. VOKSNE: 84 respondenter 84 voksne ga følgende tilbakemeldinger: 97,5 % uttrykte at de ble mottatt på en god måte 97 % uttrykte at de fikk mat og drikke som var i samsvar med medisinske og/eller kulturelle behov 99 % uttrykte at de hadde tillit til behandlernes faglige dyktighet 96 % uttrykte at behandlerne ga tilstrekkelig informasjon om tilstanden 86 % uttrykte at de deltok i avgjørelser vedrørende egen rehabiliteringsprosess 86 % uttrykte at behandlerne forberedte pasienten på tiden etter utskrivning 95 % uttrykte at pårørende ble behandlet med respekt 97 % uttrykte at rehabiliteringsteamet fulgte opp timeplanen som planlagt 95 % uttrykte at sykehusets lokaler var tilrettelagt for individuelle behov Pasientene uttrykte 97 % tilfredshet med sykehusets tilbud (helhetlig vurdering) BARN: 4 respondenter 4 barn ga følgende tilbakemeldinger: 97 % sa at de ble mottatt på en god måte 82 % sa at maten var god % sa at de som jobbet i teamet var flinke i jobben sin 94 % sa at de fikk vite nok om undersøkelsene 83 % sa at de fikk vite nok om medisinene sine 91 % sa at de fikk være med på å bestemme hva de skulle gjøre på sykehuset 98 % sa at de fikk vite nok om hjelpe de får når de kommer hjem % sa at de følte seg trygge under sykehusoppholdet 97 % sa at de som jobber i teamet holdt avtaler 97 % sa at det var lett å komme seg rundt omkring på sykehuset Pasienten uttrykte % tilfredshet med sykehusets tilbud (helhetlig vurdering) Svarprosenten er lav og det er iverksatt en rekke tiltak i løpet av året for å øke den. Resultatene fra pasienttilfredshetsundersøkelsen blir brukt til å planlegge, utvikle og forbedre våre tilbud.

25 Sunnaas sykehus Side Klinikk for Hjerneskader Med utgangspunkt i antall utskrivelser, var svarprosenten på 41 % Pasienttilfredshetsundersøkelsen viser 97 % tilfredshet (helhetlig vurdering). Kvalitetsrapporten viser her noen resultater fra de ulike programmene Pasienter med traumatiske hjerneskader (HS1) Antall respondenter: 78 Tilfredshet med behandlernes faglige dyktighet HS1 6 53, ,4 2 Ikke i det hele tatt 4,3 13,8 I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Tilfredshet med egen deltakelse HS ,8 12,1 18,7 5 Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad

26 Sunnaas sykehus Side Pasienter med alvorlig hjerneslag (HS2) Antall respondenter: 7 Tilfredshet med behandlernes faglige dyktighet HS2 7 63, ,1 2 Ikke i det hele tatt 5,5 I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Tilfredshet med egen deltakelse HS , ,4 4,3 7,2 Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad

27 Sunnaas sykehus Side Kognitiv rehabilitering (KReSS) Antall respondenter: 15 Tilfredshet med behandlernes faglige dyktighet KReSS 6 55, ,1 3 2 Ikke i det hele tatt 6,7 I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Tilfredshet med egen deltakelse KReSS , , ,8 5 3,8 Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad

28 Sunnaas sykehus Side Klinikk for Ryggmargsskader og multitraumer Med utgangspunkt i antall utskrivelser, var svarprosenten på 29 % Pasienttilfredshetsundersøkelsen viser 99 % tilfredshet (helhetlig vurdering). Kvalitetsrapporten viser her noen resultater fra de ulike programmene Pasienter med ryggmargsskader og multitraumer - vurdering og kontroll Antall respondenter: ,8 %,8 % Ikke i det hele tatt Tilfredshet med behandlers faglige dyktighet RMM pasienter 2 47,2 % 5,7 % 45,5 % I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad ,6 % 2,6 % Ikke i det hele tatt Tilfredshet med egen deltakelse RMM pasienter 2 17,9 % 43,5 % 33,4 % I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad

29 Sunnaas sykehus Side Pasienter med ryggmargsskader og multitraumer - primærrehabilitering (RMM2 og RMM3) Antall respondenter: 93 6 Tilfredshet med behandlers faglige dyktighet RMM primærrehabilitering 91 pasienter ,7 % 48,4 % 3 2 Ikke i det hele tatt 1,1 % 8,8 % I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Tilfredshet med egen deltakelse RMM - primærrehabilitering 83 pasienter ,6 % ,3 % 2 18,1 % 2,4 % 3,6 % Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad

30 Sunnaas sykehus Side Klinikk for NevroRehabilitering Med utgangspunkt i antall utskrivelser, var svarprosenten på 22 % Pasienttilfredshetsundersøkelsen viser 95 % tilfredshet (helhetlig vurdering). Kvalitetsrapporten viser her noen resultater fra de ulike programmene Pasienter med nevrologiske tilstander (NR1) Tilfredshet med behandlernes faglige dyktighet NR1 46 pasienter Ikke i det hele tatt 17,4% 41,3% 41,3% I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Tilfredshet med egen deltakelse NR1 42 pasienter ,6% Ikke i det hele tatt 4,7% 26,2% 38,1% 21,4% I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad

31 Sunnaas sykehus Side Pasienter med smerter - vurdering og rehabilitering (NR2) Tilfredshet med behandlernes faglige dyktighet NR2 86 pasienter ,2% 2,6% Ikke i det hele tatt 11,3% 53,2% 31,7% I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Til fredshet med egen deltakelse NR2 83 pasienter ,3% ,6% 14,3% 19,2% 12,6% Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad

32 Sunnaas sykehus Side Vurderingsprogram (NR3) Tilfredshet med behandlernes faglig dyktighet NR3 15 pasienter Ikke i det hele tatt,6% 8,7% 45,3% 45,4% I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Tilfredshet med egen deltakelse NR3 139 pasienter ,4% 7,9% Ikke i det hele tatt 31,6% 35,3% 18,8% I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Oppsummering Dette er første utgave av Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 2 Pasientbehandling. Målet er at det skal utgis en tilsvarende kvalitetsrapport for hvert år. Senere rapporter vil da kunne vise utviklingen over tid. Valg av de områdene som er presentert i rapporten er gjort med utgangspunkt i tilgjengelig informasjon og i områder som vi mener kan være relevante for pasienter, pårørende, ansatte og interessenter å få informasjon om. Sunnaas sykehus HF vil bruke resultatene som presenteres i rapporten i det kontinuerlige forbedringsarbeidet.