Rennesøy kommune. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2017 og økonomiplan Det gode liv på dei grøne øyane. Raus Ansvarlig - Engasjert

Transkript

1 2017 Rennesøy kommune Foto: Vibekes fotostudio Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig - Engasjert Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2017 og økonomiplan

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 ØKONOMISKE OVERSIKTER... 8 KOSTRA NØKKELTALL BEFOLKNINGSUTVIKLING FELLESTJENESTER OPPVEKST OG LÆRING HELSE OG VELFERD KULTUR OG SAMFUNN TEKNISKE TJENESTER VEDLEGG: Søknad om driftstilskudd fra Rennesøy kyrkjelege fellesråd, inkl. søknad om midler til arkitektkonkurranse for kyrkjesenter ved Hausken kyrkje Budsjett 2017 for kontroll og tilsyn fra Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS Egne særtrykk: TALLDEL, vedlegg til Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2017 og økonomiplan Virksomhetsplan for vann, avløp og renovasjon i Rennesøy kommune Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2017 og økonomiplan Side 2

3 INNLEDNING Fortsatt nøktern drift Utgangspunktet for rådmannens arbeid med økonomiplan har i hovedsak vært det samme som ved budsjettprosessene de senere årene. Rådmannen vil trekke fram noen viktige forutsetninger: Befolkningsutviklingen for 2014, 2015 og for første halvår i 2016 viser at de senere års sterke vekst har avtatt. Vi må nok ta innover oss at den sterke tilflyttingen til vår region er avdempet og at de underliggende faktorene for høy vekst i Rennesøy kommune ikke lenger er tilstede i samme grad. Inntektssiden i budsjettet er styrket med at det er lagt til grunn innføring av eiendomsskatt for hele kommunen. Kommunestyrets vedtak om å slå Rennesøy sammen med kommunene Stavanger og Finnøy gir oss i budsjettsammenheng et snevrere handlingsrom. Intensjonsavtalen kommunene i mellom slår fast at hovedlinjene i kommunenes økonomiplaner ligger til grunn frem til ny kommune er på plass. Videre setter intensjonsavtalen ambisjoner for økonomiske nøkkeltall som vi i økonomiplanperioden må tilstrebe å gå i retning av. Store investeringer basert på meget høyt låneopptak representerer fremdeles den største utfordringen i budsjettprosessen også dette året. Fortsatt bindes en uforholdsmessig stor andel av driftsbudsjettet opp til betaling av renter og avdrag. Frem til nå har vi kunnet føre en argumentasjon på at den a-typisk høye veksten Rennesøy har opplevd har gjort disse investeringene nødvendige. Det er også viktig å påpeke at investeringene har vært knyttet til det som er basisleveranser av kommunale tjenester som skoler, barnehager samt helse- og omsorgsfasiliteter. Det er ikke grunn til å tro at Rennesøy kommune i kommende tiårs periode vil ha en vekst som er mye høyere enn regionen for øvrig og som en konsekvens av dette bør ikke gjeldsbyrden få feste seg på dagens høye nivå. Budsjettet for 2017 har en total driftsramme som ligger i underkant av 8,0 % over 2016-budsjettet. Budsjettet er likevel generelt stramt, og det vil i hele organisasjonen være nødvendig med streng budsjettdisiplin og tydelige prioriteringer for å tilpasse tjenestenivået til budsjettets rammer. Forslag til nye tiltak er prioritert, og rådmannen mener at det er funnet rom for mange viktige tiltak innenfor en stram budsjettramme. Perspektivene fremover Arbeidet med å bemanne opp en personalbase som skal knyttes til tjenester for personer med rus og psykiske vansker er godt i gang. Dette er et tiltak som rådmannen planlegger å flytte til et nytt bofelleskap som er prioritert inn i investeringsbudsjettet i Realisering av et nytt kommunedelssenter i Vikevåg er foreløpig lagt inn i siste år av økonomiplanperioden. Denne utvidelsen av hovedlinjene i gjeldende økonomiplan er godt forankret i intensjonsavtalen om å etablere «nye Stavanger kommune». Rullering av kommuneplanen er besluttet, og vil bli en av hovedoppgavene de kommende årene. Arbeidet med å gjøre «tidlig innsats» til en integrert del av Rennesøy kommune sin strategi og arbeidsmåte har hatt høyt fokus også i Systematisk satsing på tidlig innsats og folkehelse utgjør bærebjelkene i det tverrfaglige arbeidet i Rennesøy. Rådmannens vurdering er at denne satsingen så langt har vært vellykket, og opprettholder budsjettprioriteringene på dette området også for kommende Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2017 og økonomiplan Side 3

4 år. Det er grunn til å anta at tverrfagligheten fremdeles best ivaretas ved at det budsjetteres til denne satsingen separat og utenfor de store tjenesteområdene. Rådmannen ønsker også i innledningen å orientere ytterligere om folkehelsearbeidet. Her er det lagt ned betydelig arbeid, og dette er med på å danne grunnlag for styring og prioriteringer i perioden vi nå går inn i. Hensikten med dette arbeidet er at kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Noen viktige budsjettforutsetninger I rammesaken, KO-sak 44/16, trakk rådmannen frem flere områder og forutsetninger som det ville være hensiktsmessig og ønskelig å legge til grunn for arbeidet med budsjett og økonomiplan Rådmannen har forsøkt å følge dette opp og ta hensyn til disse forutsetningene i budsjettet. Driftsresultat Rådmannen har ikke funnet det forsvarlig å budsjettere med et positivt driftsresultat på 1,5 %. Dette er selvsagt svært uheldig og kan ikke sikre bærekraft over tid. Det betyr i praksis at Rennesøy kommune ikke har økonomiske «muskler» til å egenfinansiere noen av sine investeringsbehov. Anbefalt nivå på netto driftsresultat er 1,5 2,0 % av driftsinntektene. I rådmannens budsjettforslag for 2017 er netto driftsresultat på -0,04 %. Et netto driftsresultat på anbefalt nivå ville betydd reduserte kostnader eller økte inntekter på kr 5,9 7,9 millioner. Nivået på ønsket driftsresultat er også omtalt i intensjonsavtalen med Stavanger og Finnøy og der er måltallet satt til 2 %. Driftstilpasninger i 2018 og 2019 Fra 2017 til 2018 øker utgiftene mer enn inntektene og det er lagt inn driftstilpasninger på kr 4,9 mill. med en videreføring til 2019 på kr 1,8 mill. Driftstilpasningene er fordelt mellom tjenesteområdene etter deres andel av total driftsramme. Gjeldshåndtering I intensjonsavtalen med Stavanger og Finnøy er det definert et måltall på gjeldsgraden den skal maksimum være på 60 %. Gjeldsgrad viser forholdet mellom brutto lånegjeld (ekskl. startlån) og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter) og gir en indikasjon på kommunens økonomiske handlingsrom. I rådmannens forslag til økonomiplan ligger gjeldsgraden over 100 % i hele perioden. Det er også definert et måltall på egenfinansiering av investeringer. Egenfinansieringen skal utgjøre minimum 50 %. I rådmannens forslag til økonomiplan utgjør egenfinansieringen i gjennomsnitt 29 % i perioden. Overgangsordning gradert basistilskudd I forslag til statsbudsjett for 2017 er det satt av kr 300 mill. til en overgangsordning for gradert basistilskudd til kommuner som skal slå seg sammen, og som midlertidig får redusert basistilskudd i perioden frem til sammenslåing. Det står videre at det skal gis full kompensasjon for reduksjon i basistilskuddet fra 2016 til 2017 som følge av endringer i inntektssystemet i 2017, og at midlene er ufordelt i statsbudsjettet. Fordelingen av midlene skal skje til våren 2017 og det er på nåværende tidspunkt knyttet usikkerhet til hvordan midlene vil bli fordelt. Det er også knyttet usikkerhet til om kommuner som allerede er noe kompensert for inntektstapet ved nytt inntektssystem gjennom inntektsgarantiordningen, vil få kompensasjon for gradert basistilskudd. I rådmannens budsjettforslag er det lagt inn kompensasjon på kr 2,8 mill. i hele økonomiplanperioden. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2017 og økonomiplan Side 4

5 IKT satsing Rennesøy kommune vil konsentrere kreftene sine på IKT-området om å utnytte potensialet i eksisterende applikasjoner bedre, samt gjøre oppgraderinger og investeringer i moderne løsninger som kan effektivisere kommunen og gi en bedre opplevelse for innbyggerne. Høsten 2016 ble det gjennomført en rullering av IKT planen som setter retning og prioriteringer for dette arbeidet. Videre vil vi også i 2017 begynne å se på hvilke fagsystemer Stavanger bruker, og ta dette med oss i vurderinger før det gjøres eventuelle nyanskaffelser og/eller oppgraderinger. Økt lærertetthet I rådmannens budsjettforslag for 2017 er både sentralt og lokalt vedtak til økt lærertetthet fulgt opp. Høsten 2016 ble kommunen tildelt øremerkede tilskudd fra staten til å styrke lærertettheten på trinn. Denne styrkingen er videreført i 2017 (kr ). I økonomiplan for vedtok kommunestyret en styrking av lærertettheten med kr 1 mill. fra 2017, noe som også er lagt inn i budsjettforslaget. Planarbeid Rennesøy kommune vedtok en ambisiøs planstrategi høsten 2016 med flere viktige oppgaver de kommende årene. Spesielt vil rådmannen trekke frem ferdigstillelse av sentrumsplanen og rullering av kommuneplanen. Det å påbegynne realiseringen av næringsområdet på Hanasand, samt å ferdigstille planen for Vikevåg sentrum, er to av de viktigste samfunnsutviklingsaktivitetene som for tiden pågår. Fra desember 2016 vil planavdelingen være full bemannet med 2 erfarne plankonsulenter. Det er også satt av kr til kjøp av tjenester i forbindelse med planarbeider i 2017, og kr hvert år for resten av årene i økonomiplanperioden. Nærmere om gjeld Økonomiplanen forutsetter gjennomføring av et meget ambisiøst investeringsprogram, i tråd med politiske prioriteringer. Investeringsnivået de siste årene har vært høyt. I økonomiplanen for perioden er det lagt inn totalt 149 mill. kroner til investeringer, i hovedsak lånefinansiert. Gjeld Status pr. okt. 16 Status pr Husbanken 48,1 mill. 42,0 mill. Kommunalbanken 1) 249,2 mill. 257,6 mill. KLP Kommunekreditt 130,5 mill. 134,4 mill. Sum brutto lånegjeld 427,8 mill. 434,0 mill. Hvorav innlån til utlån 45,6 mill. 39,3 mill. Sum netto lånegjeld 382,2 mill. 394,7 mill. Nye lån i 2016 Nye lån i ) Nye lån i ) Nye lån i ) Nye lån i ) 1) inkl. Hodne-lånet 2) + ev. nye startlån 36,6 mill. 62,6 mill. 29,3 mill. 0 mill. 50,5 mill. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2017 og økonomiplan Side 5

6 Etter låneopptak i 2016 vil Rennesøy kommune ha en samlet brutto lånegjeld på 470 millioner kroner, som tilsvarer en brutto lånegjeld pr. innbygger på i overkant av kr Forutsatt realisering av alle planlagte prosjekter i planperioden vil kommunens samlede lånegjeld ved utgangen av 2020 beløpe seg til rundt 490 mill. kroner. Selv med et budsjettert rentenivå på 1,70 % på lån med flytende rente, vil Rennesøy kommune i 2017 bruke hele 35,2 mill. kroner til å betjene lånegjelden. Dette utgjør 9,3 % av brutto driftsinntekter. Under forutsetning av en renteutvikling er i tråd med de prognosene om er lagt til grunn utover i økonomiplanperioden, vil den totale rente- og avdragsbelastningen øke til 37,9 mill. kroner i 2018, 39,9 mill. kroner i 2019 og 39,2 mill. kroner i Uavhengig av rentenivå og rentekompensasjonsordninger vil avdrag på kommunens lån utgjøre en uforholdsmessig stor andel av de samlede driftsutgiftene. Gjennom lån knyttet til investeringer innenfor selvkostområdene, utlån (startlån og lån til Lyse Energi) og lån som blir dekket i sin helhet av andre aktører reduseres den reelle renteeksponeringen på låneporteføljen fra 434 mill. kroner til i underkant av 300 mill. kroner (tall pr ). Gebyr Det er budsjettert følgende endringer: Eiendomsskattetaksten på all eiendom 2 av takstgrunnlaget Gebyr for vann o variabelt gebyr økes med 3,8 % o fast gebyr (abonnement med måler) reduseres med 15,0 % o fast gebyr (abonnement uten måler) økes med 3,8 % o målerleie ingen endring o tilknytningsavgift økes med 8,0 % Gebyr for avløp o variabelt gebyr ingen endring o fast gebyr (abonnement med måler) økes med 10,8 % o fast gebyr (abonnement uten måler) ingen endring o slambehandlingsgebyr økes med 35,0 % o slamtømming økes med 21,0 % o tilknytningsavgift økes med 10,0 % Gebyr for renovasjon o variabelt gebyr økes med 16,0 % for de ulike abonnementstypene o grunngebyr økes med 7,0 % for alle abonnementstyper Gebyr for feiing/branntilsyn ingen endring Øvrige salgs- og leieinntekter økes i tråd med kommunal deflator 2,5 % Interkommunalt samarbeid Rennesøy kommune har de siste årene valgt å inngå i strategiske samarbeidsallianser med andre kommuner med sikte på å løse oppgaver på en bedre og mer effektiv måte enn hva vi kan gjøre alene. Eksempel på noen slike samarbeidsallianser er: PPT-samarbeid gjennom Randaberg interkommunale PPT. Samarbeid om vann, avløp og renovasjon med IVAR IKS. IKT-samarbeid basert på samarbeidsavtale mellom Rennesøy og Stavanger. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2017 og økonomiplan Side 6

7 Legevaktsamarbeid i Ryfylke. Interkommunalt samarbeid om næringsutvikling gjennom samarbeidsinstanser som Greater Stavanger og Ryfylke Næringshage. Vertskommunesamarbeid mellom Finnøy, Randaberg og Rennesøy vedrørende barneverntjenesten. Vertskommunesamarbeid med Stavanger kommune om skatteoppkreverfunksjonen. I alt har Rennesøy kommune i overkant av 30 samarbeidsrelasjoner for å sikre og styrke vårt tjenestetilbud og ivaretakelse av kommunens interesser. Disse er nærmere presentert i kommunens Eierskapsmelding som ble rullert høsten Arbeidet med å vurdere samtlige av samarbeidene kommunen har vil i kommende økonomiplanperiode bli vurdert som en naturlig del av arbeidet med å etablere «Nye Stavanger kommune» sammen med Finnøy og Stavanger kommune. Vikevåg, 1. november 2016 Birger Clementsen rådmann Anne-Line Aarland økonomisjef Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2017 og økonomiplan Side 7

8 ØKONOMISKE OVERSIKTER Tabell 1. Budsjettforutsetninger inntekter i bevilgningsbudsjettet Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Skatt på formue og inntekt Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekt Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner o.a Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter Til dekn. av tidl. års regn.m.merforbruk 0 0 Til ubundne avsetning Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regn.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetning Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet 0 0 Sum fordelt til drift Tabell 2. Midler til fordeling drift ). Fra tabell 1 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Tekniske tjenester Finans Fordelt til drift Regnskapsmess.mindreforb. (-)/merforb.(+) ) ekskl. avdelingenes avsetninger og bruk av fond, og integreringstilskudd for flyktninger, som inngår i tabell 1. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2017 og økonomiplan Side 8

9 Tabell 3. Budsjettforutsetninger investeringsbudsjett Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Dekning av tidligere års udekket investeringer 0 0 Årets finansieringsbehov Finansiert slik; Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer 0 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter 0 0 Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet 0 0 Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Tabell 4. Til investeringer i anleggsmidler Fra tabell 3 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Til investeringer i anleggsmidler (fra tabell 3) Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Tekniske tjenester Sum fordelt Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2017 og økonomiplan Side 9

10 Nedenfor følger en oversikt over nye driftstiltak, særlige prioriteringer og investeringstiltak som ligger inne i rådmannens budsjettforslag for Tiltakene begrunnes nærmere i de respektive tjenesteområdenes budsjettkapitler. Tabell 5. Nye driftstiltak og særlige prioriteringer lagt inn i økonomiplanperioden (tall oppgitt ekskl. mva) Tidlig innsats tiltak Økning antall lærlinger fra 6 til Ryfylke Næringshage, deltakelse i næringshageprogram/partnerskapsavtale Økning 0,5 årsverk Fellestjenester Prosjektmidler kommunereform Lederutvikling for rådmannens lederteam Økning styrket barnehagetilbud Økning i antall barnehage-avdelinger Kompetanseheving norsk som andrespråk, barnehage Oppvaskmaskiner barnehagene Web basert arbeidsverktøy barnehagene Økning antall klasser i skolene Økt lærertetthet, lokalt vedtak Økt lærertetthet 1-4 trinn, sentralt vedtak Midler til frikjøp hovedtillitsvalgt Kursutgifter/ videreutdanning Opplæring i bruk av chrombook, lærer Kompetanseheving norsk som andrespråk, skole Oppdatering og utbygging av infrastruktur trådløst PPT IKT oppgradering Prosjekt ung mat Økt bemanning SFO pga økning i antall barn Økning i friplasser SFO SLT-koordinator (0,5 årsverk) Voksenopplæring Ytterligere styrking helsestasjonen med 30 % helsesøsterstilling Oppfølging av tiltak i Kommunedelplan for Helse og Velferd Styrke med 20% stilling som frivillighetskoordinator som er knyttet til Seniorsenteret, Prestvåg cafeen og dag og aktivitetstjenestene Etablere en «småjobb sentral» knyttet til tjenestene i rus/psykisk helse Økt tilbud av omsorgslønn til personer med stor omsorgsbyrde Styrke avlastningstilbudet til barnefamilier med store omsorgsoppgaver Øke antallet tilrettelagte arbeidsplasser (VTA plasser) Videreføre ruskonsulentstillingen utover tilskuddsperioden fra Fylkesmannen Videreføre erfaringskonsulent-stilling 50 % utover tilskuddsperioden fra Fylkesmannen Styrke med 50 % stilling som ergoterapeut Styrke med 50 % stilling som fysioterapeut Videreføre kommunepsykolog stilling etter tilskuddsperioden fra Helsedirektoratet Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2017 og økonomiplan Side 10

11 Styrking av ernæringskompetanse, resurser (ca %), utstyr i alle ledd i eldreomsorgen Etablere fullelektronisk arkiv i Socio (NAV) Overgang fra Gerica til Cosdoc Drift av nye trygghetsalarmer Etablere bofellesskap med heldøgnsbemanning for personer med rus og psykisk lidelse Integrering av demensteam i ordinær drift Kvalitetsheving av tjenester gjennom omorganisering i tverrfaglige tjenester Mottak av flyktninger (voksne) Heving av innslagspunkt resurskrevende tjenester Ett års utsettelse nedleggelse av en institusjonsplass Eksterne konsulenttjenester innenfor plan Del av stilling vannkoordinator Rideanlegg kommunal egenandel Motorsportsenter kommunal egenandel Økning driftsavtaler Programvare for drift av bygningsmassen Økt ressurs vaktmester 0,43 % (oppstart 1. april) Økning av vedlikehold kommunale veier Økning av brøyting og strøing Økning av vedlikehold vei- og gatelys Program for renholdsberegning Økt bemanning renhold Økning Rogaland Brann og Redning IKS Flytting av 110-sentralen Sum nye driftstiltak/særlige prioriteringer Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2017 og økonomiplan Side 11

12 Tabell 6. Nye investeringer lagt inn i økonomiplanperioden; (tall oppgitt ekskl. mva 1) ) Tidligere år IKT oppgraderinger Øke pc-tettheten i skolene Nye trygghetsalarmer når bakkenettet blir lagt ned Opparbeidelse av Vikevåg aktivitets område Andel av realisering av sentrumsplan Vikevåg Aktivitetsflate Kadlaneset Skatebanen del II Treningspark Ref. IVARs virksomhetsplan - vann Ref. IVARs virksomhetsplan - avløp Ref. IVARs virksomhetsplan renovasjon Fortau Kulturhus - sykehjemmet Reg.plan veiutvidelse FV 574 Vikevåg Østhusvik Reg.plan og detaljplan gs-vei Østhusvik Eltarvåg Nygårdshagen-Bomstasjon GS-vei Veilys Sørbøveien, fra Vikevåg i retning Sørbø Reinvestering gatelys Pålagt utskifting av kvikksølvholdige armaturer. Trafikksikkerhetstiltak Fortau Vikevåg sentrum Utvikling av parkeringsplass sentrumsplan Vikevåg, andel av realisering av sentrumsplan Bru Barnehage, Renovering Kommunehuset Sørbø kirkegård Universell utforming Askje kirke Bofellesskap Eltarvåg 1) Kommunal egenandel Fjøløy Oppgradering av omsorgsboliger Oppgradering lekeplasser i kommunale felt Brannsikring av flykningeboliger 1) Brannsikring omsorgsboliger ved sykehjemmet Forberedning og oppstart nytt kommunehus Kjøp av off. areal Salg av tomteareal på Eltarvåg Salg av tomteareal på Laughammar Sum investeringer ) To av prosjektene faller utenfor momskompensasjonsordningen og kommunen får ikke refundert merverdiavgiften. Beløpene ovenfor er dermed oppgitt inkludert merverdiavgift (Bofellesskap Eltarvåg og Brannsikring av flyktningeboliger). Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2017 og økonomiplan Side 12

13 Tabell 7. Utvikling i rammetilskudd og skatt (tall oppgitt i tusen) Rammetilskudd Skatteinngang Eiendomsskatt Sum ramme og skatt Tallene ovenfor er regnskapstall for perioden , og budsjettall for (revidert budsjett for 2016 er kr ). Budsjettforutsetninger; Økning i frie inntekter (realvekst) for kommunesektoren i perioden : +1,3 % Prognose for nominell skattevekst på landsbasis i 2017: 2,3 % (estimert skattevekst i 2016: 8,7 %) Prognose for nominell skattevekst for kommunen i 2017: 2,3 % (estimert skattevekst i 2016: 5,5 %) Kommunalt skattøre for personlige skattytere er uendret fra 2016: 11,80 øre Kommunal deflator for 2017: +2,5 % Ordinære skjønnsmidler fra Fylkesmannen lagt inn på samme nivå i hele økonomiplanperioden: kr 1,0 millioner Eiendomsskatt på all eiendom i 2017: 2 av takstgrunnlaget Befolkningsvekst: 1,5 % i hele økonomiplanperioden Budsjettrente: 1,70 % på lån med flytende rente i 2017, 1,70 % i 2018, 2,00 % i 2019 og 2,02 % i Tabell 8. Oversikt over utgifts- og inntektsarter 2016 budsjett 2017 budsjett Endring Lønn, sosiale utgifter ,6 % Varer/tjenester til egenproduksjon ,9 % Tjenester som erst. komm. egenprod ,6 % Overføringsutgifter ,9 % Finansutgifter ,3 % Fordelte utgifter ,0 % Sum driftsutgifter ,7 % Salgsinntekter ,9 % Refusjonsinntekter ,8 % Overføringsinntekter ,2 % Finansinntekter ,2 % Fordelte inntekter ,0 % Sum driftsinntekter ,7 % Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2017 og økonomiplan Side 13

14 Driftsomsetningen fordelt på utgiftsarter 2016 og ,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Lønn, sosiale utgifter Varer/tjenester til egenproduksjon Tjenester som erst. egenprod. Overføringsutgifter Finansutgifter Fordelte utgifter Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsomsetningen fordelt på inntektsarter 2016 og ,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Salgsinntekter Refusjonsinntekter Overføringsinntekter Finansinntekter Fordelte inntekter Budsjett 2016 Budsjett 2017 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2017 og økonomiplan Side 14

15 Tabell 9. Netto driftsramme pr. tjenesteområde Budsjett 2016 Budsjett 2017 Endring i % Fellestjenester ,4 % Oppvekst og læring ,2 % Helse og velferd ,1 % Kultur og samfunn ,7 % Tekniske tjenester ,9 % Finans ,5 % Sum Tabellen ovenfor viser netto driftsramme pr. tjenesteområde, inkludert avdelingenes bruk av fond, avsetning til fond og integreringstilskudd for flyktninger. Endringer fra år til år kan bl.a. forklares av volumendringer, endringer i inntektsgrunnlaget, engangstiltak som kun ligger inne i et budsjettår og nye driftstiltak. Endring netto driftsramme i prosent 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Teknisk Finans Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2017 og økonomiplan Side 15

16 Netto driftsramme 2016 fordelt på tjenesteområdene Kultur og samfunn 4 % Teknisk 9 % Fellestjenester 12 % Helse og velferd 31 % Oppvekst og læring 44 % Netto driftsramme 2017 fordelt på tjenesteområdene Kultur og samfunn 4 % Teknisk 9 % Fellestjenester 12 % Helse og velferd 31 % Oppvekst og læring 44 % Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2017 og økonomiplan Side 16

17 Tabell 10. Økonomisk oversikt drift Budsjett Budsjett Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter 0 Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter 0 Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatt avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstrans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsres i % av driftsinnt. -0,04 % -0,45 % 0,00 % 0,91 % -0,56 % 3,28 % Bruk av tidl.års regnsk.mess. mindreforb Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsbudsjettet 0 Dekn. av tidl.års regnsk.mess.merforbr. 0 Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmess. merforbr(+)./mindrefor.(-) Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2017 og økonomiplan Side 17

18 Tabell 11. Økonomisk oversikt investeringer Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter 0 Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer 0 Andre overføringer 0 Renteinntekter og utbytte 0 Sum inntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm. tjeneste produksjon Kjøp av tjenester som erst. komm. tj.pro Overføringer Renteutgifter, provisjoner, andre fin.utg. 0 Fordelte utgifter 0 Sum utgifter Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket investering 0 Avs. til ubundne investeringsfond Avs. til bundne fond 0 Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler 0 Overføringer fra driftsbudsjettet Disponering av tidligere års mindreforbruk 0 Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udekket / udisponert Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2017 og økonomiplan Side 18

19 Tabell 12. Anskaffelse og anvendelse av midler avsetninger og bruk av avsetninger ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstrans Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalinger ved eksterne finanstrans Sum anvendelse av midler Anskaffelse - Anvendelse av midler AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetninger senere år 0 Netto avsetninger Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2017 og økonomiplan Side 19

20 Tabell 13. Fondsoversikt pr Tap på etableringslån Statstilskudd kurs «Overvektige barn og unge» Testamentarisk gave Rennesøy bo- og Ruskonsulent (3760) rehabiliteringssenter 1000 Års-stedet Brukerrepresentant ROP (3762) IA kultur Se meg forprosjekt (3763) Kompetanseanalyse Statstilskudd Kulturvern (Smia) Kommunereform Statstilskudd Vilttiltak Prosjektskjønn FM Kommunalt Viltfond Vurdering for læring (2029) Tilskudd Kulturvern (Fornminne) Tilskudd videreutdanning skolene Ungdommens kulturmønstring (UKM) Statstilskudd styrket barnehagetilbud Ridesti/tursti Mehus-Morkavatn Kostpenger Rennesøy barnehage Førsvoll RUP prosjekt Kostpenger Vikevåg barnehage UKM turneen Kostpenger Skorpefjell barnehage Prestvågen Etableringstilskudd DKS-kultur Seniorsenter (3016) Prosjekttilskudd Frivillig Rogaland Kompetansemidler Helse og velferd Prosjekttilskudd lavterskeltilbud trim Tilpasning bolighus Kulturhaust Ryfylkefondet HMS endringsprosesser Gave (SR-Bank) - frivilligsentral BPA Kultur og natur Barnevern Gave Frivilligsentralen Gjeldsrådgiver Prosjektmidler Livsglede for eldre Pårørendeskole demens (3010) Transportordning frivilligsentral Verdensdagen psykisk helse Frifondsmidler Psykisk helse Selvkostfond renovasjon Gavefond Rennesøy Bo og Rehab. senter Selvkostfond vann Boliger med bistand Asfaltering kommunale veier Akuttmedisin Forskrift opplæring Sum bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Kommunale trafikksikkerhetstiltak Sum ubundne investeringsfond Investeringstilskudd Østhusvik barnehage Tilskudd gang og sykkelsti Vaula/Askje Ekstraordinære avdrag boliger med bistand Sum bundne investeringsfond Disposisjonsfond Asplan Viak - konsulenttjenester Disposisjonsfond justeringsrett Ungdommens dag Finanskostnadsfond (Rennesøy skole) Prestvågen Fond mottak flyktninger Fond vedlikehold Kommuneplanmidler Sum disposisjonsfond Sum fond pr Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2017 og økonomiplan Side 20

21 KOSTRA NØKKELTALL 2015 I denne delen presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra I tillegg til Rennesøy kommune er det tatt med enkelte andre kommuner fra Rogaland, gjennomsnittstall for Rogaland, landet og gruppe 2. Landets 428 kommuner er gruppert i 11 kategorier og 16 undergrupperinger, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Gruppe 2 består av 62 små kommuner med middels bundne kostnader og middels frie disponible inntekter. Følgende Rogalandskommuner er med i gruppe 2; Bjerkreim, Finnøy og Rennesøy. Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå: Tabellen nedenfor viser hvordan lønnsutgiftene fordeler seg prosentvis mellom de ulike tjenesteområdene. Rennesøy bruker forholdsvis mye lønn på barnehage, og lite på helse og omsorg sammenlignet med gjennomsnittet for Rogaland. Dette henger mye sammen med hvordan aldersfordelingen er i kommunen, og at kommunen kun har kommunale barnehager. Lønnsutgifter 2015 i % av totale lønnsutgifter Rennesøy 2014 Rennesøy Randaberg Finnøy Gjesdal Stavanger Gruppe 2 Gjennomsnitt Rogaland Gjennomsnitt hele landet unntatt Oslo Lønn, adm., styring, fellesutgifter 7,5 7,2 5,9 10,7 6,3 6,5 7,7 6,3 6,5 - herav lønn styring og kontrollvirksomhet 1,0 1 0,8 1,4 0,6 0,6 1,1 0,7 0,7 - herav lønn administrasjon 6,5 6,1 5,1 9,4 5,7 5,9 6,6 5,6 5,9 Lønn, barnehage 25,6 24,9 14,4 15,5 19,2 15,6 10,7 12,4 9,6 Lønn, grunnskoleopplæring 27,6 28,5 28,8 28, ,8 23,9 28,7 26,4 Lønn, helse og omsorg 29,5 28,3 34,3 37,5 27,6 35,5 43,6 37,5 41,2 Lønn, sosialtjenesten 3,5 4,4 3,2 1,3 4,1 4,8 2,4 3,6 3,6 Lønn, barnevern 1,9 0 5,5 0 2,5 4,1 1,6 3,1 2,9 Lønn, vann, avløp, renovasjon/avfall 0,1 0,1 1,4 0 1,6 0,9 1,2 1,2 1,2 Lønn, fysisk planlegging, kulturminne/natur/ nærmiljø 2,1 1,8 1,9 1,9 2,3 1,4 1,7 1,6 1,4 Lønn, kultur 3,1 3 3,2 1,6 2,5 1,7 2,3 2,4 2,4 Lønn, kirke , ,1 0 Lønn, samferdsel 0,6 0,8 0,3 0 0,4 0,2 0,3 0,4 0,5 Lønn, bolig 0,2 0,2 0,4 0 0,2 0,1 0,4 0,3 0,4 Lønn, næring 0,7 0,6 0,3 0,6 0,7 0,2 1 0,3 0,5 Lønn, brann og ulykkesvern , ,8 0,7 0,9 Lønn, interkommunale samarbeid ( 27- samarbeid) 0 0 0, ,2 0,9 Lønn, tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde ,2 0 0,2 Total 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1 KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem for frambringing av styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2017 og økonomiplan Side 21

22 Figuren nedenfor viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, det vil si hva kommunen sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er anbefalt å ligge på 1,5 2 %. Negativt driftsresultat betyr at kommunen må finansiere driften med oppsparte midler (disposisjonsfond), eller få et regnskapsmessig merforbruk (underskudd). I 2015 hadde Rennesøy kommune et netto driftsresultat på 3,3 %. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 2015 Gj.snitt landet utenom Oslo 2,7 Gj.snitt Rogaland 3,3 Gj.snitt kommunegruppe 02 1,7 Stavanger 3,2 Gjesdal 1,3 Finnøy 0,5 Randaberg 3,5 Rennesøy 3,3 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 Figuren nedenfor viser at Rennesøy kommunes gjeld er noe lavere enn gjennomsnittet i gruppe 2 og gjennomsnittet i landet, men høyere enn gjennomsnittet i Rogaland. Med fortsatt høye investeringene i økonomiplanen vil den langsiktige gjelden stige ytterligere i årene fremover. Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 2015 Gj.snitt landet utenom Oslo 212,2 Gj.snitt Rogaland 191,1 Gj.snitt kommunegruppe ,5 Stavanger 179,7 Gjesdal 213,5 Finnøy 236,2 Randaberg Rennesøy 205,7 209, Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2017 og økonomiplan Side 22

23 Figuren nedenfor viser at netto lånegjeld pr. innbygger er høy sammenlignet med gjennomsnittet i Rogaland, kr pr innbygger i Rennesøy mot kr i Rogaland. Netto lånegjeld pr. innbygger i Rennesøy kommune er også høyere enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for kommuner i gruppe 2. Netto lånegjeld er et uttrykk for hvor mye av den langsiktige gjelden som skal betjenes av de ordinære driftsinntektene til kommunen. Netto lånegjeld i kroner pr innbygger vil øke fremover i takt med ytterligere låneopptak i økonomiplanperioden, og vil medføre at en større andel av kommunens frie inntekter må gå til å dekke renteutgifter og avdrag. Netto lånegjeld i kroner per innbygger 2015 Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Rogaland Gj.snitt kommunegruppe Stavanger Gjesdal Finnøy Randaberg Rennesøy Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2017 og økonomiplan Side 23

24 BEFOLKNINGSUTVIKLING Rennesøy kommune har vært blant de kommunene både i Rogaland og i landet som har hatt høy befolkningsvekst over lang tid. I 2014 stoppet denne veksten opp, og befolkningsveksten de to siste årene har vært betydelig lavere. I 2015 for Rennesøy endte på 1,3 %. Gjennomsnittsveksten i Rogaland var i ,8 %, og i landet var gjennomsnittet 0,9 %. I 2016 viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at den veksten fortsatt er moderat. Pr. 1 juli 2016 hadde kommunen 4880 innbyggere, en vekst i første halvår på 0,5 % (24 personer). Veksten i Rogaland for samme periode var 0,4 % og for hele landet også 0,4 %. Som figurene nedenfor viser har kommunen hatt en markert befolkningsvekst fra år 2000 og fram til i dag. For mer informasjon, se 7,0 % %-vis befolkningsutvikling i Rennesøy og Rogaland ,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Vekst Rogaland Vekst Rennesøy Innbyggertall og befolkningsvekst i Rennesøy ,0 % ,0 % ,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % ,0 % ,0 % Befolkning Rennesøy Vekst Rennesøy Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2017 og økonomiplan Side 24

25 Rennesøy kommune har i mange år vært en kommune i vekst selv om veksten de siste per årene har avtatt. Veksten i 2015 endte opp på 1,3 %. Kommunen har en relativt ung befolkning, og er blant topp tre av kommunene i Rogaland som har størst andel av befolkningen både i aldersgruppen 0 5 år (9,5 % mot gjennomsnittet i Rogaland på 8,2 %), og i aldersgruppen 6 15 år (15,5 % mot gjennomsnittet på 13,1 %). Når det gjelder aldersgruppen år ligger Rennesøy under gjennomsnittet i Rogaland, med 11,6 % mot gjennomsnittet på 12,1 %. I aldersgruppen år ligger kommunen under gjennomsnittet i Rogaland med 53,4 % mot 54,9 %. For den siste aldersgruppen fra 67 år og over er kommunen med 9,9 % blant kommunene med lavest andel av befolkningen i aldersgruppen, gjennomsnittet i Rogaland er på 11,7 %. Se nedenfor for flere detaljer og sammenligninger. Behovsprofil 2015, befolkningsdata pr Rennesøy Randaberg Finnøy Gjesdal Stavanger Gruppe 2 Gj.snitt Gj.snitt landet Rogaland unntatt Oslo Folkemengde i alt Andel kvinner 48,6 49,3 47,9 48,9 49,7 49,1 49,1 49,6 Andel menn 51,4 50,7 52,1 51,1 50,3 50,9 50,9 50,4 Andel 0 åringer 1,4 1,4 1,3 1,9 1,3 0,9 1,3 1,1 Andel 1-5 år 8,1 6,8 7,3 8,3 6,5 5,4 6,9 5,9 Andel 6-15 år 15,5 14,2 12,9 14,2 11,9 11,9 13,1 12,3 Andel år 4 4,6 3,7 4,4 3, ,9 Andel år 7,7 9 7,5 8,6 8,2 7,2 8 7,8 Andel år 53,4 52,5 52,6 54,3 57,2 52,3 54,9 54,1 Andel år 6,9 8,3 9,9 6,3 7,8 12,5 8,2 10,5 Andel 80 år og over 3 3,1 4,9 2,1 3,4 5,7 3,5 4,4 Levekårsdata Levendefødte per 1000 innbyggere 14,8 13,8 12,7 18,1 13 9, ,8 Døde per 1000 innbyggere 6,4 4,4 5,3 4,6 6,5 10,9 6,3 8,1 Innflytting per 1000 innbyggere 70,2 72,2 54,6 63,7 63,9 55,2 59,5 58,5 Utflytting per 1000 innbyggere 65,9 64,6 39,1 55,9 66,2 51,6 57,9 53 Utvikling folketall Rennesøy Folketall pr Fødte Døde Fødselsoverskudd Innflytting Utflytting Netto flytting Samlet tilvekst Folketall pr Endring i % 4,4 % 5,3 % 2,9 % 0,8 % 1,3 % Aldersfordelt folketall 0-5 år år år år år Folketall pr Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2017 og økonomiplan Side 25

26 FELLESTJENESTER Innledning Fellestjenester yter tjenester internt i organisasjonen - til rådmannen, enhetene, og til de folkevalgte. Fellestjenester har kontakt med innbyggerne via informasjon på hjemmesiden, Facebook, LinkedIN, i annonser, utlysninger i media og direkte kontakt. Fellestjenester er sentrale i planlegging av kommunens totale virksomhet. Avdelingen har overordnet ansvar for systemer og reglementer på organisasjonsnivå. Fellestjenester har to ledere. Fagområdene Informasjon/service, personal/lønn og IKT ledes av organisasjons- og personalsjef. Fagområdet økonomi (budsjett og regnskap) ledes av økonomisjef. Begge ledere er faste medlemmer i kommunens overordnede ledergruppe (rådmannens lederteam). Fellestjenester har i 2017 følgende årsverk til disposisjon: Fagområdet informasjon/service: 2,8 Fagområder personal/lønn: 2,9 Fagområdet økonomi/skatt: 4,9 Fagområdet IKT: 1 Sum årsverk: 11,7 Andre (rådmann, kommunejurist og 3 prosjektstilling kommunereform) Rådmannen disponerer stillingene kommunejurist og prosjektstilling kommunereform. 0,3 årsverk av kommunejurist leies ut til Finnøy kommune. Skatteoppkreverfunksjonen, inkludert arbeidsgiverkontroll blir ivaretatt gjennom vertskommunesamarbeid med Stavanger kommune. På lønnsområdet har kommunen en samarbeidsavtale med Sandnes kommune som tilsvarer kjøp av 0,8 årsverk. Budsjettramme 2017 Fellestjenester Fellestjenester har et betydelig medansvar for kommunens totale arbeid med å sikre gode tjenester på alle områder. Mangel på kapasitet og kompetanse i dette leddet får derfor konsekvenser i hele organisasjonen. Det gjør det svært utfordrende å tilpasse drift til stramme budsjettrammer. Mulighetene for å øke inntektene er små. Avdelingen må derfor ha hovedfokus på å holde driftsutgiftene på et minimumsnivå. Netto driftsramme for 2017 for Fellestjenester er kr Sammenlignet med vedtatt budsjett for 2016 innebærer dette en økning på kr (8,4 %). Den positive endringen knytter seg bl.a. til tilføring av 0,5 årsverk til Fellestjenester og 1,0 årsverk til prosjektstilling kommunereform. I tillegg til selve avdelingen Fellestjenester inngår også mange andre områder i budsjettområdet Fellestjenester. Dette gjelder rådmann, kommunejurist, politisk styring og kontroll, felles administrative kostnader, IKT og overføringer til kirken. Målet til Fellestjenester skal være å kunne ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å kunne levere tjenester med god kvalitet og utnytte knappe ressurser optimalt. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2017 og økonomiplan Side 26