Rennesøy kommune. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2014 og økonomiplan

Transkript

1 2014 Rennesøy kommune Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2014 og økonomiplan

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 ØKONOMISKE OVERSIKTER KOSTRA NØKKELTALL BEFOLKNINGSUTVIKLING FELLESTJENESTER OPPVEKST OG LÆRING HELSE OG VELFERD KULTUR OG SAMFUNN PROSJEKT UTBYGGING VEDLEGG: Søknad om driftstilskudd fra kirken 2014 for kontroll og tilsyn fra Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS Egne særtrykk: TALLDEL, vedlegg til Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Virksomhetsplan for vann, avløp og renovasjon i Rennesøy kommune Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 2

3 INNLEDNING med lyspunkter Utgangspunktet for rådmannens arbeid med økonomiplan har vært det samme som ved tilsvarende prosesser de senere årene. En fortsatt meget sterk og rask folkevekst gir Rennesøy store utfordringer med tanke på å opprettholde og videreutvikle kommunens aktive rolle som tjenesteyter og samfunnsutvikler. Veksten stiller store krav til både styring og tilrettelegging, innenfor boligbygging og for næringslivet. Økt befolkningsvekst øker behovet for kommunale tjenester. I en kommune med god privatøkonomi (høyeste medianinntekt i landet pr. husholdning), men relativ stram kommuneøkonomi, er det viktig å tilpasse forventningene til det tjenestetilbudet det er realistisk å opprettholde. Veksten skaper utfordringer, men etter rådmannens vurdering har Rennesøy et godt utgangspunkt for å tåle den veksten kommunen står ovenfor. Vi har flinke ansatte i hele organisasjonen som har fokus på å utnytte ressursene på en god måte og leverer tjenester av god kvalitet. Forutsetningene for kommunens økonomiske utvikling er i liten grad endret fra de siste års budsjettprosesser. Hovedutfordringen er fortsatt gapet mellom utgiftsvekst og inntektsutvikling. Flere tjenester skal leveres uten at kommunen har fått kompensert for volumveksten i tilstrekkelig grad. Gjennom de siste års budsjettreduksjoner har vi klart å ta ned driftsutgiftene til et nivå som er i samsvar med kommunens økonomi. Samtidig har vi klart å levere gode tjenester på de fleste områdene. Det har vært noen krevende år der vi gjennom god budsjettdisiplin stort sett har levert i tråd med budsjettene. Det er fremdeles utfordringer med å få på plass alle tiltakene rådmannen mener er nødvendige, men det er i budsjettforslaget funnet rom til både volumøkninger og en del nye tiltak. Økte investeringer binder opp driftsbudsjettet gjennom betaling av renter og avdrag i stadig større grad. En fortsatt meget lav rente og bevisst forskyvning av investeringsprosjekter reduserer kapitalkostnadene noe. Samtidig kreves det en streng budsjettdisiplin og -prioritering innenfor de enkelte områdene for å kunne levere et budsjettforslag i balanse. Rådmannen legger frem et budsjettforslag for 2014 med en total driftsramme som reelt sett ligger i overkant av 5 % over 2013-nivået. Fra 2014 skal momskompensasjonen fra investering føres direkte i investeringsregnskapet, og brukes i sin helhet til finansiering av investeringene. Det betyr en endring i forhold til tidligere år mht. hvordan netto driftsresultat fremkommer. I rådmannens budsjettforslag foreslås et netto driftsresultat på -0,01 %. Netto driftsresultat burde ha vært 3,0 % for å sikre en bærekraftig kommuneøkonomi gjennom å sette av midler på fond og overføre driftsmidler til finansiering av investeringer. Hvis momskompensasjonen fra investering hadde blitt budsjettert på samme måte som i 2013, ville netto driftsresultat vært 3,42 %. Fortsatt fokus på målrettet strategisk omstillingsarbeid Jobben med å styrke Rennesøys økonomiske handlingsrom over tid er på ingen måte gjort. Utsiktene for de nærmeste årene viser at situasjonen fortsatt vil være krevende. Kommunens gjeldsbyrde er meget høy, og det må planlegges for å kunne håndtere et økt rentenivå. Befolkningsveksten representerer et kontinuerlig press mot tjenestetilbudet. Alt dette setter store krav til administrasjon og folkevalgte om ansvarlig prioritering og økonomistyring som er bærekraftig over tid. I 2013 ble det satt av konkrete midler til målrettet strategisk omstillingsarbeid, noe som er videreført i budsjettforslaget for Det meste av endringsarbeidet i Rennesøy de siste fem årene har vært knyttet til nødvendig arbeid med å tilpasse driften til strammere økonomiske rammer. Det har tatt tid og ressurser å gjennomføre strategiske omstillingsgrep med varig effekt. Fortsatt har vi hovedfokus på her-og-nå-oppgavene og gir de mer langsiktige utfordringene mindre oppmerksomhet. Blikket må heves og vi må se fremover; Hvordan forvalter vi kommunens menneskelige, organisatoriske, tekniske og økonomiske kapital i dag, og hvilke strategiske grep må til for å gi oss handlingsrom og bærekraft over tid? Hva er kloke investeringsgrep for framtida? Hvordan kan tidlig innsats i dag gi reduserte kostnader lenger framme mot 2020? Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 3

4 Det er p.t. store utskiftinger i kommunens øverste administrative ledelse. I løpet av høsten 2013 er ny rådmann og tre nye kommunalsjefer på plass. For ny ledelse og for hele organisasjonen vil det være viktig å opprettholde og fornye fokus på omstilling, planlegging og kontroll som kan være med på å sikre en bærekraftig balanse mellom inntekter og utgifter. Det er lite framtidsrettet å fortsette å gjøre det meste slik vi alltid har gjort det før. En organisasjon som ønsker å være i forkant, må ha evne, vilje og mot til å lære, tenke nytt og handle alternativt. Prioriterte strategiske tiltak Rådmannen har i budsjettarbeidet hatt fokus på noen prioriterte strategiske tiltak, ref. rammesak for 2014 (KO-sak 43/13). A. Tidlig innsats Rådmannen har de siste årene løftet fram tidlig innsats som et prioritert satsingsområde i Rennesøy kommune. Forebygging, tidlig oppdaging og avhjelping skal være en gjennomgående ambisjon i all kommunal planlegging og praksis, på alle fag- og samfunnsområde. Ambisjonen er en enda mer målrettet og spisset tidlig innsats i årene framover, med utgangspunkt i kommunens grunnlagsdokument «Tidleg innsats den grøne tråden». Rådmannen har i kommunedelplan for helse og velferd foreslått at kommunen skal utarbeide en egen strategisk handlingsplan for tidlig innsats 0-18 år. Kommunens satsing på tidlig innsats for barn og unge skal skje ut fra følgende tre hovedambisjoner: 1. Et tankesett: Alle ansatte som arbeider med barn og unge, skal være opptatt av og ha fokus på tidlig oppdaging, forebygging og intervensjon. 2. En arbeidsstrategi: På alle arenaer der vi arbeider med barn og unge, skal vi ha mål for tidlig innsats og faglige/tverrfaglige strategier for hvordan vi kan oppnå målene. 3. Konkrete verktøy/tiltak: I arbeid med tidlig innsats skal vi bruke konkrete verktøy og iverksette tiltak som ifølge forskning og erfaring har positiv effekt. Rådmannen forutsetter at vi i det videre arbeidet tar utgangspunkt i eksisterende strukturer, system og arbeidsformer innenfor helsestasjon, barnehage, skole, skolehelsetjeneste, PPT, barnevern, fritidssektor og koordineringstiltak via SLT. Kommunen skal i sitt løpende og strategiske arbeid bygge videre på mye av den etablerte praksisen vi allerede har når det gjelder forebygging, oppdaging og avhjelping. Eksempel på slike satsinger er programmet «Være sammen» i barnehagene, prosjektet SOL i barnehager/skoler, styrking av skolehelsetjenesten og satsingen på Ny Giv overgangsprosjektet. Sammen med Finnøy kommune har Rennesøy i 2013 gjennomført et forprosjekt med fokus på tidlig innsats for barn og ungdom, med økonomisk støtte fra Regionalt forskningsfond Vestlandet (RFF Vest). Gjennom forprosjektet har vi identifisert utfordringer og utviklingsområder og forsterket vårt tverrfaglige fundament for videre arbeid på feltet. Som konsekvens av dette ønsker rådmannen fra 2014 å prioritere spesielt tiltak for de yngste aldergruppene, herunder foreldre. Rennesøy og Finnøy har fra 2014 søkt RFF Vest om forskningsmidler til å gå videre fra forprosjektet til et 3-årig tverrfaglig hovedprosjekt med konkrete mål/tiltak for aldersgruppen 1-7 år. Prosjektet forutsetter at vi trekker med og tar i bruk kommunens brede tverrfaglige kompetanse og kapasitet fra helsestasjon, barnehage, skole, skolehelsetjeneste, barnevern, kommunepsykolog, SLT-koordinator og PPT. Uavhengig av ev. forskningsstøtte foreslår rådmannen innen budsjettets rammer i 2014 å prioritere oppstart av arbeid med tre konkrete satsingstiltak for aldersgruppen 1-7 år. Tiltakene utgjør kjernen i nevnte søknad til RFF Vest: Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 4

5 Etablering av digital foreldreportal som informasjons- og kunnskapsbase for alle småbarnsforeldre i kommunen. Utvikling av innholdet vil måtte skje gradvis. I første fase skal foreldre til barn i aldersgruppa 1-7 år ha prioritet. Planlegging og oppstart av et kompetansetilbud til alle småbarnsforeldre. Tilbudet skal startes opp i Fra 2015 skal det satses på to kvelder i halvåret, med tema som foreldre opplever som relevante og aktuelle. Oppstart av forsøk med et fast strukturert opplegg med ressursteam i minst 2-3 av barnehagene. Ressursteamene, som skal ha to faste møter pr halvår, skal diskutere status i barnehagen, fange opp konkrete utfordringer på systemnivå og bli enige om tiltak/satsinger fram til neste møte. I tillegg til ledelsen i barnehagen skal helse (helsesøster/lege), barnevern, 1.klassetrinn i barneskolen, kommunepsykolog, PPT og SLT-koordinator være representert i ressursteamene. Det tverrfaglige perspektivet skal fortsatt være sentralt i satsingen på tidlig innsats. Det ble i 2012 etablert en tverrfaglig gruppe med et spesielt ansvar for å koordinere og drive fram dette arbeidet. Rådmannen vil evaluere erfaringene og vurdere ev. ytterligere organisatoriske grep med sikte på å styrke det tverrfaglige perspektivet forankre tenkning og praksis rundt tidlig innsats i alle deler av organisasjonen. Kommunepsykologen skal få en enda mer sentral faglig rolle på feltet. B. Forebyggende folkehelseperspektiv Et forebyggende folkehelseperspektiv er en av hovedledetrådene i høringsutkastet til ny kommunedelplan for Helse og velferd. Det er lagt inn midler til oppfølging av foreslåtte tiltak i kommunedelplanen knyttet til folkehelsekoordinator, hverdagsrehabilitering og etablering av frisklivssentral. Ansvar for folkehelse, tidlig innsats og forebygging er et kommunalt fellesanliggende som må følges opp på tvers av tjenesteområder. Helse og velferd vil ta sin viktige del av ansvaret knyttet til drift og koordinering av disse oppgavene. Innenfor samhandlingsreformprosjektet har det vært nedsatt en arbeidsgruppe som ser på forebyggings- og folkehelsetiltak som kan være felles for Finnøy og Rennesøy. C. IKT-satsing Samarbeidet med Stavanger kommune på IKT-området har som formål å bidra til fornyingstiltak som på ulike måter vil gi grunnlag for en vesentlig kvalitetsutvikling av tjenestene, samt bedre ressursutnytting og økonomistyring i begge kommunene. Rennesøy har gjennom samarbeidet så langt styrket sitt utgangspunkt både når det gjelder IKT-kapasitet og kompetanse med tanke på mer optimal ressurs- og tjenesteutvikling. Rådmannen mener at det interkommunale samarbeidet har resultert i mer optimale tekniske løsninger, mer fokus på effektiv bruk av verktøyene og mer effektiv tjenesteproduksjon. Rådmannen er opptatt av at IKT-samarbeidsavtalen skal representere en offensiv, systematisk og konkret satsing på IKT i Rennesøy kommune. Vi er likevel fortsatt kun i starten på en viktig prosess. For å oppnå stadig bedre effekt er det avgjørende at vi opprettholder trykket og viderefører den strategiske satsingen. I en situasjon der vi er tvunget til å snu på alle steiner for å kunne få til mer for mindre, må vi bl.a. gjøre alt vi kan for å dra optimal nytte av vårt teknologiske handlingsrom. Rennesøy kommune skal, som Stavanger kommune, ha følgende hovedmål for vår IKT satsing: IKT skal bidra til åpenhet og dialog Satse på økt bruk av hjemmesiden og sosiale medier som informasjonskanal mot innbyggerne, herunder å utvikle løsninger for innbyggerdialog. Intranett og kommunikasjonsløsninger innenfor oppgradert system tas i bruk for informasjonsutveksling internt i organisasjonen. Informasjonssikkerhet skal ha høyt fokus. Innbyggere og ansatte skal være trygge på at taushetsbelagt informasjon og annen informasjon som er unntatt offentligheten, ikke spres til uvedkommende. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 5

6 IKT skal bidra til effektivitet Rådmannen prioriterer oppgradering og innføring av nye fagsystemer, samt å få på plass integrasjoner mellom systemer som medfører effektivisering, forenkling av arbeidsoperasjoner og frigjøring av arbeidsressurser til mer direkte tjenesteproduksjon. IKT skal bidra til håndtering av sosiale, miljømessige og økonomiske bærekraftutfordringer Rådmannen vil prioritere tiltak som avlaster og bedrer bruk av menneskelige ressurser. Det vil bl.a. tas i bruk ipader til alle politikere i kommunestyret. D. Hanasand næringsområde og sentrumsutvikling Vikevåg Det er lagt til rette for videreutvikling og planlegging med sikte på å få utarbeidet en samlet plan for fremtidig bruk av Hanasand næringsområde og kommunesenteret Vikevåg. I rådmannens budsjettforslag er det satt av midler til disse planoppgavene for å holde oppe trykket og sikre god fremdrift i forhold til vedtatte ambisjoner og mål. E. Opprettholdelse av rådgiverkapasitet og -kompetanse I tillegg til prioriterte tiltak fra rammesaken har rådmannen valgt å opprettholde den rådgiverkapasitet og kompetanse som kommunen pr i dag har innenfor Oppvekst og læring og Helse og velferd. Disse to største tjenesteområdene opplever et kontinuerlig økende press. Utfordringene er krevende både i enhetene og på kommunenivå. Årsakene er mange og sammensatte: Økt arbeidspress som følge av stor folketilvekst. Økte forventninger knyttet til nye nasjonale reformer, utviklingsprosjekter, flere krav til lokal planlegging, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling etc. (eks.: oppfølging av Samhandlingsreformen, nye krav til kommunen i nytt helselovverk, krav om mer systematisk oppfølging av nasjonale prøver og årlige tilstandsrapporter, kvalitetssatsinger som SOL, Være sammen og Ny Giv etc.) Tid- og ressurskrevende utbyggingsvirksomhet. Også de nærmeste årene skal kommunen gjennomføre nye barnehage- og skoleutbyggingsprosjekter, med krav til faglig planlegging og oppfølging. Utbygging/nyorganisering av Vikevåg skole vil i tillegg til bygningsmessig kapasitet og kompetanse representere betydelige utfordringer mht. organisasjons- og kulturbygging. Rådmannen har i lys av disse utfordringene vært svært opptatt av å unngå kutt i kommunens rådgiverkapasitet og kompetanse i Oppvekst og læring og Helse og velferd. Det er funnet rom for å videreføre den rådgiverressursen vi har hatt på midlertidig basis innenfor Oppvekst og læring i 2013 og gjøre denne fast. Rådgiverstillingen innenfor Helse og velferd som har vært prosjektfinansiert foreslås også lagt inn som fast. Rådmannen mener at en slik prioritering er nødvendig for å sikre en forsvarlig faglig og forvaltningsmessig oppfølging, samt styrke samordnings- og støttetjenestene innen tjenesteområdene. En viktig del av begrunnelsen er å bidra til å avlaste enhetslederne for tidkrevende administrative oppgaver og dermed gi rom for å frigjøre mer tid til faglig og personalmessig ledelse ute i organisasjonen. Kritisk gjennomgang av investeringsprogrammet Vedtatt økonomiplan forutsetter gjennomføring av et meget ambisiøst investeringsprogram, i tråd med politiske prioriteringer. Investeringsnivået de siste årene har vært høyt. I forslag til økonomiplan for perioden er det lagt inn totalt 205 mill. kroner til investeringer, i hovedsak lånefinansiert. Etter låneopptak i 2013 vil Rennesøy kommune ha en samlet brutto lånegjeld på 421 millioner kroner, som tilsvarer ca kroner per innbygger. Forutsatt realisering av alle planlagte prosjekter i planperioden vil kommunens samlede lånegjeld ved utgangen av 2017 dermed beløpe seg til rundt 500 mill. kroner. Rådmannen presiserer at alle innlagte investeringer er viktige og nødvendige å gjennomføre over tid. Kommunens økonomiske muskler gir imidlertid de aller nærmeste årene begrensede muligheter til å håndtere ytterligere store løft på toppen av de investeringer som alt er foretatt. Lav rente har de siste årene bidratt til å gjøre den økonomiske situasjonen lettere. Selv om renteutsiktene på kort sikt synes Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 6

7 relativt optimistiske, er det imidlertid helt nødvendig å planlegge for stigende rente lenger framme i økonomiplanperioden. Det vil forsterke alvoret i situasjonen. Selv med et budsjettert rentenivå 2,40 % på flytende rente, vil Rennesøy kommune i 2014 bruke hele 29,7 mill. kroner til å betjene lånegjelden. Dette utgjør 8,9 % av brutto driftsinntekter. Under forutsetning av en renteutvikling i tråd med de prognosene rådmannen har lagt til grunn utover i økonomiplanperioden, vil den totale rente- og avdragsbelastningen øke til 34,9 mill. kroner i 2015, 40,3 mill. kroner i 2016 og 44,3 mill. kroner i Uavhengig av rentenivå og rentekompensasjonsordninger vil avdrag på kommunens lån utgjøre en uforholdsmessig stor andel av de samlede driftsutgiftene. Gjeldsgraden (brutto lånegjeld minus innlån til utlån i prosent av brutto driftsinntekter utgjør 125,0 % i 2014, en økning fra 2013-budsjettet (120,9 %) og regnskapet for 2012 (115,3 %). Gjeld Status pr. okt. 13 Status pr Husbanken 45,6 mill. 46,9 mill. Kommunalbanken # 233,7 mill. 240,7 mill. KLP Kommunekreditt 120,4 mill. 122,5 mill. IVAR 0,2 mill. 0,2 mill. Sum brutto lånegjeld 400,0 mill. 410,4 mill. Hvorav innlån til utlån 42,0 mill. 42,9 mill. Sum netto lånegjeld 358,0 mill. 367,5 mill. Nye lån i 2013 Nye lån i 2014* Nye lån i 2015* Nye lån i 2016* Nye lån i 2017* # inkl. Hodne-lånet * + ev. nye startlån 30,6 mill. 57,4 mill. 52,1 mill. 34,3 mill. 34,6 mill. Gebyr Rådmannen foreslår følgende endringer: Eiendomsskattetaksten på verk og bruk, inkludert oppdrettsanlegg, opprettholdes på 7 av takstgrunnlaget Gebyr for avløp abonnementsgebyr og forbruksgebyr øker med 10,6 %, slambehandlingsavgiften og slamtømming reduseres med 13,5 % Gebyr for vann ingen endringer Tilknytningsavgift for vann økes med 19,0 % til kr Tilknytningsavgift for avløp økes med 14,3 % til kr Gebyr for renovasjon omlegging av renovasjonsforskrift medfører en oppsplitting av gebyret i et fastledd og et variabelt ledd etter størrelse på beholder. I gjennomsnitt reduseres gebyrene med 9,1 % Gebyr for feiing/branntilsyn økes med 5,2 % Elevkontingent kulturskole økes med kr 100 Øvrige salgs- og leieinntekter økes i tråd med kommunal deflator 3,0 % Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 7

8 Interkommunalt samarbeid Rennesøy kommune har de siste årene valgt å inngå i strategiske samarbeidsallianser med andre kommuner med sikte på å løse oppgaver på en bedre og mer effektiv måte enn hva vi kan gjøre alene. Rådmannen nevner som eksempel på slike samarbeidsallianser: PPT-samarbeid gjennom Randaberg interkommunale PPT. Samarbeid om vann, avløp og renovasjon med IVAR IKS. IKT-samarbeid basert på samarbeidsavtale mellom Rennesøy og Stavanger. Interkommunalt barnehagesamarbeid gjennom nettverket Midt 2 (Ryfylke), med hovedfokus på kompetanseutvikling og implementering av programmet «Være sammen». Legevaktsamarbeid i Ryfylke. Interkommunalt samarbeid om næringsutvikling gjennom samarbeidsinstanser som Greater Stavanger og Ryfylke Næringshage. Samarbeidsprosjekt mellom Rennesøy og Finnøy som ledd i KRD s nasjonale prosjekt «Saman om ein betre kommune», herunder forprosjektet «Tidleg innsats den grøne tråden». Bilateralt samarbeid mellom Rennesøy og Finnøy om oppgaver/stillingsressurs innen fagområdene barnevern, SLT og kommunepsykologtjenester. Prosjektsamarbeid med Finnøy om oppgaver i forbindelse med oppfølging av Samhandlingsreformen. Utredningsprosjekt mellom Finnøy, Randaberg og Rennesøy vedr. ev. framtidig vertskommunesamarbeid innen barnevern. Etter rådmannens vurdering er ulike former for interkommunalt samarbeid ikke bare ønskelig, men helt nødvendig for at en kommune av Rennesøys størrelse skal kunne løse sine oppgaver på en faglig og økonomisk forsvarlig måte. Knapphet på kompetanse og stramme budsjettrammer gjør mindre kommuner sårbare, spesielt innenfor fagområder med få tilsatte. Interkommunalt samarbeid gir muligheter til å styrke samarbeidskommunenes totale kompetanse og gjennomføringskraft, øke effektiviteten og oppnå bedre kvalitet på tjenestene. Erfaringer forteller samtidig at synergigevinstene ikke kommer automatisk, og at samarbeid på tvers av kommuner og forskjellige kulturer er krevende. Regjeringen har varslet at den vil prioritere arbeidet med en framtidig kommunereform. I første runde skal kommunenes oppgaver og ansvar gjennomgås. Uavhengig av en politisk spenningsfylt diskusjon om ev. fremtidige kommunesammenslåinger, mener rådmannen at man i årene fremover må ha økt fokus på hvordan kommunale utfordringer skal løses til beste for innbyggerne, ikke minst hvordan det kan sikres tilstrekkelig kompetanse for å tilby tjenester med god kvalitet. Rådmannen tilrår at Rennesøy viderefører sin brede satsing på samarbeid over kommunegrenser som er fulgt de siste årene. Samtidig vil det være nødvendig å se fremover og vurdere fremtidige modeller og løsninger. En rekke forhold og forutsetninger må belyses når man vurderer slike spørsmål. Etter rådmannens vurdering bør Rennesøy kommune, i lys av samarbeidserfaringer over tid og den aktuelle politiske situasjonen, innta en proaktiv rolle i møte med disse utfordringene. Rådmannen tilrår derfor at kommunestyret tidlig i 2014 legger opp til en grundig gjennomgang og drøfting av kommunens fremtidsstrategi vedrørende samarbeid med andre kommuner. Veien videre Det er etter rådmannens vurdering grunn til å forvente god inntektsvekst i Rennesøy gjennom hele økonomiplanperioden, både i form av mer skatt og høyere rammetilskudd fra staten. Effekten av tidsetterslep i kommuneinntektssystemet vil imidlertid fortsatt medføre et gap mellom utgifter og inntekter i flere år framover. Kommunen kan derfor ikke forvente tilstrekkelig dekning for de høye vekstkostnadene til utbygging av infrastruktur i det omfang som behovet tilsier for å ta hånd om lovpålagte oppgaver på en forsvarlig måte. I lys av denne situasjonen vil det etter rådmannens vurdering ikke være ansvarlig å legge opp til høyere rammer for investeringer og drift enn det som framgår av forslag til økonomiplan Rådmannen mener at strikken er strukket så langt som det pr i dag er forsvarlig, og at Rennesøy Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 8

9

10 ØKONOMISKE OVERSIKTER Tabell 1. forutsetninger inntekter i bevilgningsbudsjettet Regnskap 2012 Skatt på formue og inntekt Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekt Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner o.a Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter Til dekn. av tidl. års regn.m.merforbruk Til ubundne avsetning Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regn.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetning Bruk av bundne avsetninger, premieavvik Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Sum fordelt til drift Tabell 2. Midler til fordeling drift #. Fra tabell Regnskap 2012 Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Prosjekt utbygging Finans Fordelt til drift # ekskl. avdelingenes avsetninger og bruk av fond, og integreringstilskudd for flyktninger, som inngår i tabell 1, men inkl. medfinansiering samhandlingsreformen under Helse og velferd. Lønns- og pensjonsreserven, avtalefestet pensjon og husleie omsorgsboliger er fra 2013 budsjettert på andre ansvar enn i 2012 og tidligere. 1) Fra 2014 skal momskompensasjonen fra investering føres direkte i investeringsregnskapet, og brukes i sin helhet til finansiering av investeringene. I 2013 og tidligere føres refusjonen først i driftsregnskapet, og blir deretter overført til investeringsregnskapet. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 10

11 Tabell 3. forutsetninger investeringsbudsjett Regnskap 2012 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Dekning av tidligere års udekket investeringer Årets finansieringsbehov Finansiert slik; Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Tabell 4. Til investeringer i anleggsmidler Fra tabell Regnskap 2012 Til investeringer i anleggsmidler (fra tabell 3) Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Prosjekt utbygging Sum fordelt ) Fra 2014 skal momskompensasjonen fra investering føres direkte i investeringsregnskapet, og brukes i sin helhet til finansiering av investeringene. I 2013 og tidligere føres refusjonen først i driftsregnskapet, og blir deretter overført til investeringsregnskapet. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 11

12 Nedenfor følger en oversikt over nye driftstiltak, særlige prioriteringer og investeringstiltak som ligger inne i rådmannens budsjettforslag for Forslagene begrunnes nærmere i de respektive tjenesteområdenes budsjettkapitler. Tabell 5. Nye driftstiltak og særlige prioriteringer lagt inn i økonomiplanperioden (tall oppgitt ekskl. mva) Økning arbeidsgiverkontroll Tidlig innsats (TI) tiltak Økninger forsikringer Drift EHF (elektronisk handelsformat) Ryfylke Næringshage, partnerskapsavtale Konsulenttjenester Fjøløy fort IKT systemansvar IKT utstyr IKT nye lokasjoner/brukere Rådgiver Oppvekst og læring (50 %) Økning avdelinger i barnehagene Økning kjøp barnehageplasser i andre kommuner Økning IKT ressurs skolene (30 %) Økning antall klasser Økning kjøp elevplasser i andre kommuner Videreføring prosjektet «Ung mat» Vikar ungdomsskolesatsing Oppussing kjøkken Mosterøy skole Inventar klasserom Mosterøy skole Rådgiver Helse og velferd Tiltak kommunedelplan Helse og velferd (samhandlingstiltak) Leasing buss Notus systemansvar % styrking palliasjon Økning gjestepasienter i andre kommuner Styrking helsestasjon (50 % prosjektstilling) Styrking barnefysio (netto) Kjøp av ergoterapitjenester Styrking NAV 60 % stilling Økning barnevernsvakten Sentrumsutvikling Vikevåg konsulenttjenester Utvikling Hanasand konsulenttjenester Satsing reiseliv IKT-utstyr landbruk Registrering av marine naturtyper (prosjekt) Registrering og kontroll naturtyper Handlingsplan kunstner S.M. Håvarstein Rideanlegg, kommunal andel Østhusvik grendahus Motorsportanlegg, kommunal andel Økning avtale med kulturhuset Arrangør av Rennesøy-dagen Grunnlovsjubileum Rennesøy fartøyhistorie, kjøp av bøker Økning kommunalteknisk vakt Økning vedlikehold ferister og inngjerding av vei Konsulenttjenester vei Økning vei- og gatelys Økning energi Økning renhold bemanning Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 12

13 Økning renhold forbruksmateriell Økning service- og driftsavtaler, vedlikehold Økning generelt vedlikehold Offentlig kontroll lekeplasser Drift/vedlikehold Fjøløy Økning vedlikehold parker, bad og friluftsliv Asfaltering kommunalt veinett Revidering hovedplan vann Revidering hovedplan avløp ROS-analyse (ifm. beredskapsplan) Sum nye driftstiltak Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 13

14 Tabell 6. Nye investeringer lagt inn i økonomiplanperioden; (tall oppgitt ekskl. mva) Tidligere år Nytt sak/arkiv system IKT oppgraderinger Bistand innføring av Elektronisk handelsformat EHF Fjøløy fort diverse prosjekt Elev-pc er Kadlaneset aktivitetsflate Kunstgressbane Vikevåg/Mosterøy GS-vei Askje (Kirkeveien) til Askjevågen GS-vei bomstasjon til Nygårdsvika GS-vei Gangenesveien GS-vei Bru kai til byggefelt GS-vei Kulturhuset-Sjukeheimen Trafikksikkerhetstiltak Veibelysning Oppgradering lekeplasser Mosterøy gamle skole renovering av fasader Universell utforming av Askje kirke Nærmiljøanlegg Vikevåg Etablering av tømmestasjon camp./bobil Opp. parkeringsplass ved Solbakken Snuplass for buss Galta Diverse vannprosjekter Diverse avløpsprosjekter Diverse renovasjonsprosjekter Kommunehuset, planlegging av tak, fasader, ventilasjon og uteanlegg Vågentunet nye kontorlokaler Bru barnehage renovering Off. parkeringsanlegg/park Vikevåg Skorpefjell barnehage 2. byggetrinn Utbygging Vikevåg skole Innredning kontorlokaler Helsesenter Kjøp av nye off. areal Parkeringsplass Askje kirke Utvidelse Askje kirkegård Utvidelse Sørbø kirkegård Utvidelse Østhusvik kirkegård Sum investeringer Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 14

15 Tabell 7. Utvikling i rammetilskudd og skatt (tall oppgitt i tusen) Rammetilskudd Skatteinngang Eiendomsskatt Sum ramme og skatt Tallene ovenfor er regnskapstall for perioden , og budsjettall for Fra 2011 er de tidligere øremerkede statstilskuddene til barnehagesektoren innlemmet i rammetilskuddet. forutsetninger; økning i frie inntekter (realvekst) for kommunesektoren i perioden : +1,4 % prognose for nominell skattevekst på landsbasis i 2014: 3,3 % prognose for nominell skattevekst for kommunen i 2014: 6,3 % (kommunalt skattøre for personlige skattytere er redusert fra 11,6 øre i 2013 til 11,3 øre i 2014) kommunal deflator for 2014: +3,0 % ordinære skjønnsmidler fra Fylkesmannen lagt inn på samme nivå i hele økonomiplanperioden: kr 1,3 millioner eiendomsskatt verk og bruk, inkl. oppdrettsanlegg: 7 av takstgrunnlaget befolkningsvekst: 3,0 % i hele økonomiplanperioden budsjettrente: 2,40 % på lån med flytende rente i 2014, 2,80 % i 2015, 3,25 % i 2016 og 3,75 % Tabell 8. Oversikt over utgifts- og inntektsarter 2013 budsjett 2014 budsjett Lønn, sosiale utgifter Varer/tjenester til egenproduksjon Tjenester som erst. komm. egenprod Overføringsutgifter Finansutgifter Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Refusjonsinntekter Overføringsinntekter Finansinntekter Fordelte inntekter Sum driftsinntekter ) Fra 2014 skal momskompensasjonen fra investering føres direkte i investeringsregnskapet, og brukes i sin helhet til finansiering av investeringene. I 2013 og tidligere føres refusjonen først i driftsregnskapet, og blir deretter overført til investeringsregnskapet. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 15

16 Driftsomsetningen fordelt på utgiftsarter 2013 og ,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Lønn, sosiale utgifter Varer/tjenester til egenproduksjon Tjenester som erst. egenprod. Overføringsutgifter Finansutgifter Fordelte utgifter Driftsomsetningen fordelt på inntektsarter 2013 og ,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Salgsinntekter Refusjonsinntekter Overføringsinntekter Finansinntekter Fordelte inntekter Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 16

17 Tabell 9. Netto driftsramme pr. tjenesteområde Endring i % Fellestjenester ,0 % Oppvekst og læring ,7 % Helse og velferd ,0 % Kultur og samfunn ,6 % Prosjekt utbygging ,3 % Finans ,6 % Sum Tabellen ovenfor viser netto driftsramme pr. tjenesteområde, inkludert avdelingenes bruk av fond, avsetning til fond og integreringstilskudd for flyktninger. Endringer fra år til år kan bl.a. forklares av volumendringer, endringer i inntektsgrunnlaget, engangstiltak som kun ligger inne i et budsjettår og nye driftstiltak. Endring netto driftsramme i prosent 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Prosjekt/utbygging Finans Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 17

18 Netto driftsramme 2013 fordelt på tjenesteområdene Kultur og samfunn; 13% Prosjekt/utbygging; 0% Fellestjenester; 11% Helse og velferd; 29% Oppvekst og læring; 47% Netto driftsramme 2014 fordelt på tjenesteområdene Kultur og samfunn; 14% Prosjekt/utbygging; 0% Fellestjenester; 13% Helse og velferd; 28% Oppvekst og læring; 45% Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 18

19 Tabell 10. Økonomisk oversikt drift Regnskap 2012 Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter 0 Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatt avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstrans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsres i % av driftsinnt. 1-0,01 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 3,31 % 2,03 % Bruk av tidl.års regnsk.mess. mindreforb. Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Dekn. av tidl.års regnsk.mess.merforbr Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmess. merforbr(+)./mindrefor.(-) Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 19

20 Tabell 11. Økonomisk oversikt investeringer Regnskap 2012 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm. tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erst. komm. tj.pro Overføringer Renteutgifter, provisjoner, andre fin.utg. Fordelte utgifter Sum utgifter Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket investering Avs. til ubundne investeringsfond Avs. til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsbudsjettet Disponering av tidligere års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udekket / udisponert Kommentar tabell 10 og tabell 11: 1) Fra 2014 skal momskompensasjonen fra investering føres direkte i investeringsregnskapet, og brukes i sin helhet til finansiering av investeringene. I 2013 og tidligere føres refusjonen først i driftsregnskapet, og blir deretter overført til investeringsregnskapet. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 20

21 Tabell 12. Anskaffelse og anvendelse av midler avsetninger og bruk av avsetninger ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER Regnskap 2012 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstrans Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalinger ved eksterne finanstrans Sum anvendelse av midler Anskaffelse - Anvendelse av midler AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Regnskap 2012 Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetninger senere år Netto avsetninger Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 21

22 Tabell 13. Fondsoversikt pr Tap på etableringslån Boliger med bistand Testamentarisk gave Rennesøy bo- og rehabiliteringssenter Statstilskudd kurs Overvektige barn og unge Års-stedet Statstilskudd Kulturvern (Smia) IA kultur Statstilskudd Vilttiltak Skjønnsmidler IKT Kommunalt Viltfond Korps i ny drakt Tilskudd Kulturvern (Fornminne) Statstilskudd styrket barnehagetilbud Ungdommens kulturmønstring (UKM) KM barnehagene Turløyper Etableringstilskudd Førsvoll RUP prosjekt Kompetansemidler Helse og velferd UKM turneen Tilpasning bolighus Bygdeutviklingsmidler (BU-midler) HMS endringsprosesser Prestvågen BPA DKS-kultur Kommunedelplan Helse og velferd Prosjekttilskudd Frivillig Rogaland Barnevern Prosjekttilskudd lavterskeltilbud trim Gjeldsrådgiver Kulturhaust Ryfylkefondet Verdensdagen psykisk helse Gave (SR-Bank) Psykisk helse Gave Frivilligsentralen Tilskudd rus Selvkostfond renovasjon Gavefond Rennesøy Bo og Rehab. senter Sum bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Kommunale trafikksikkerhetstiltak Sum ubundne investeringsfond Investeringstilskudd Østhusvik barnehage Tilskudd gang og sykkelsti Vaula/Askje Ekstraordinære avdrag boliger med bistand Omklassifisering til kommunal vei Sum bundne investeringsfond Disposisjonsfond Asplan Viak - konsulenttjenester Næringsfond Ungdommens dag Finanskostnadsfond (Rennesøy skole) Prestvågen Kommuneplanmidler Sum disposisjonsfond Sum fond pr Akkumulerte underskudd innenfor VA-sektoren er midlertidig finansiert ved bruk av disposisjonsfondet, og utgjorde pr kr for vann og kr for avløp. Beløpene vil bli tilbakeført til disposisjonsfondet gjennom høyere gebyrinntekter. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 22

23 KOSTRA NØKKELTALL 2012 I denne delen presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra I tillegg til Rennesøy kommune er det tatt med enkelte andre kommuner fra Rogaland, gjennomsnittstall for Rogaland, landet og gruppe 2. Landets 428 kommuner er gruppert i 11 kategorier og 16 undergrupperinger, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Gruppe 2 består av 62 små kommuner med middels bundne kostnader og middels frie disponible inntekter. Følgende Rogalandskommuner er med i gruppe 2; Bjerkreim, Finnøy og Rennesøy. Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå: Tabellen nedenfor viser hvordan lønnsutgiftene fordeler seg prosentvis mellom de ulike tjenesteområdene. Rennesøy bruker forholdsvis mye lønn på barnehage, og lite på pleie og omsorg sammenlignet med gjennomsnittet for Rogaland. Dette henger mye sammen med hvordan aldersfordelingen er i kommunen. Lønnsutgifter 2012 i % av totale lønnsutgifter Rennesøy 2011 Rennesøy Randaberg Finnøy Gjesdal Stavanger Gruppe 2 Gjennomsnitt Rogaland Gjennomsnitt hele landet unntatt Oslo Lønn, adm, styring, fellesutgifter 7,6 7,3 6,5 9,4 7,2 6,6 8,4 6,4 7,0 herav lønn styring og kontrollvirksomhet 1,2 1,1 0,7 1,0 0,9 0,7 1,2 0,7 0,7 herav lønn administrasjon 6,4 6,2 5,8 8,4 6,3 5,8 7,2 5,7 6,3 Lønn, barnehage 24,4 25,2 14,8 13,3 16,9 17,2 11,0 12,9 10,2 Lønn, grunnskoleopplæring 27,0 26,8 31,7 28,4 34,1 29,3 25,6 29,8 27,4 Lønn, helse og omsorg 30,9 31,1 34,6 39,7 28,8 35,8 44,0 38,0 41,9 Lønn, sosialtjenesten 2,1 2,3 2,9 0,7 3,5 4,7 2,3 3,4 3,4 Lønn, barnevern 1,9 1,6 3,4 3,8 2,0 4,4 2,0 3,1 2,9 Lønn, vann, avløp, renovasjon/avfall 0,1 0,1 1,6 0,0 1,6 0,6 1,3 0,8 1,2 Lønn, fysisk planlegging, kulturminne/natur/ nærmiljø 2,2 2,2 1,8 1,7 2,3 2,1 1,8 1,9 1,7 Lønn, kultur 2,8 2,8 3,2 1,6 2,5 1,8 2,6 2,6 2,6 Lønn, kirke , Lønn, samferdsel 0,7 0,4 0,3 0 0,6 0 0,4 0,3 0,5 Lønn, bolig 0,3 0,3 0,4 0 0,3 0,1 0,3 0,3 0,4 Lønn, næring 0,7 0,8 0,5 0,5 0,7 0,2 1,1 0,4 0,6 Lønn, brann og ulykkesvern , ,9 0,7 1,0 Lønn, interkommunale samarbeid ( 27- samarbeid) 0 0 0, ,5 0 0,5 Lønn, tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde ,2 0 0,2 Total 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1 KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem for frembringing av styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 23

24 Figuren nedenfor viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, det vil si hva kommunen sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge på 3-4 % av driftsinntektene. Negativt driftsresultat betyr at kommunen må finansiere driften med oppsparte midler (disposisjonsfond), eller få et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) I 2012 hadde Rennesøy kommune et netto driftsresultat på 2,0 %. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 2012 Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Rogaland 2,6 2,8 Gj.snitt kommunegruppe 02 2,2 Stavanger 3,1 Gjesdal 5 Finnøy 4 Randaberg 2,9 Rennesøy Figuren nedenfor viser at Rennesøy kommunes gjeld er høyere enn gjennomsnittet i gruppe 2, gjennomsnittet i Rogaland, og gjennomsnittet i landet. Med fortsatt høye investeringene i økonomiplanen vil den langsiktige gjelden stige ytterligere i årene fremover. Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 2012 Gj.snitt landet utenom Oslo 194,5 Gj.snitt Rogaland 175,5 Gj.snitt kommunegruppe ,3 Stavanger 160,4 Gjesdal 192,8 Finnøy Randaberg 175,8 179,2 Rennesøy 216, Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 24

25 Figuren nedenfor viser at netto lånegjeld pr. innbygger er høy sammenlignet med gjennomsnittet i Rogaland, kr pr innbygger i Rennesøy mot kr i Rogaland. Netto lånegjeld pr. innbygger i Rennesøy kommune er også høyere enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for kommuner i gruppe 2. Netto lånegjeld er et uttrykk for hvor mye av den langsiktige gjelden som skal betjenes av de ordinære driftsinntektene til kommunen. Netto lånegjeld i kroner pr innbygger vil øke fremover i takt med ytterligere låneopptak i økonomiplanperioden, og vil medføre at en større andel av kommunens frie inntekter må gå til å dekke renteutgifter og avdrag. Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Rogaland Gj.snitt kommunegruppe Stavanger Gjesdal Finnøy Randaberg Rennesøy Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 25

26 BEFOLKNINGSUTVIKLING Rennesøy kommune er blant de kommunene i landet som har hatt størst befolkningsvekst de siste årene. Gjennomsnittsveksten i Rogaland var i ,0 %, mot et landssnitt på 1,3 %. I Rennesøy kommune økte befolkningen med 5,3 %, og kommunen hadde nest høyest vekst i landet. I 2013 viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at den sterke veksten fortsetter. Pr. 1. juli 2013 hadde kommunen 4714 innbyggere, en vekst i første halvår på 2,1 % (95 personer). Veksten i Rogaland for samme periode var 0,8 % og for hele landet 0,5 %. Som figurene nedenfor viser har kommunen hatt en markert befolkningsvekst fra år 2000 og fram til i dag. For mer informasjon, se 7,0 % %-vis befolkningsutvikling i Rennesøy og Rogaland ,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Vekst i % Rogaland Vekst i % Rennesøy Innbyggertall i Rennesøy og Rogaland ,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Befolkning Rennesøy Vekst i % Rennesøy Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 26

27 Rennesøy kommune har i mange år vært en kommune i vekst, og har en relativt ung befolkning. Rennesøy er den kommunen i Rogaland som har størst andel av befolkningen i aldersgruppen 0 5 år, 10,3 % mot gjennomsnittet i Rogaland på 8,6 %. I aldersgruppen 6 15 år ligger kommunen også nesten på topp i Rogaland med 15,4 % mot gjennomsnittet på 13,3 %. Når det gjelder aldersgruppen år ligger Rennesøy under gjennomsnittet i Rogaland, med 64,9 % mot gjennomsnittet på 67,1 %. I aldersgruppen fra 67 år og over er kommunen med 9,4 % blant kommunene med lavest andel av befolkningen i aldersgruppen, gjennomsnittet i Rogaland er på 11,0 %. Se nedenfor for flere detaljer og sammenligninger. Behovsprofil 2012, befolkningsdata pr Rennesøy Randaberg Finnøy Gjesdal Stavanger Gruppe 2 Gj.snitt Gj.snitt landet Rogaland unntatt Oslo Folkemengde i alt Andel kvinner 48,7 49,3 48,7 49,0 49,6 49,2 49,2 49,7 Andel menn 51,3 50,7 51,3 51,0 50,4 50,8 50,8 50,3 Andel 0 åringer 1,8 1,2 1,3 1,6 1,3 1,1 1,4 1,1 Andel 1-5 år 8,5 7,1 6,7 8,3 6,7 5,7 7,2 6,2 Andel 6-15 år 15,4 15,2 12,7 14,9 12,0 12,5 13,3 12,6 Andel år 4,2 5,1 4,3 4,5 3,8 4,1 4,1 4,0 Andel år 8,1 8,5 8,2 9,3 8,1 7,6 8,2 8,0 Andel år 52,6 52,2 51,7 54,0 57,5 52,8 54,7 54,4 Andel år 6,0 8,1 9,6 5,2 6,9 10,5 7,5 9,3 Andel 80 år og over 3,4 2,5 5,6 2,1 3,6 5,7 3,6 4,5 Levekårsdata Levendefødte per 1000 innbyggere 17,3 12,3 12,3 15,3 13,7 10,3 13,9 11,3 Døde per 1000 innbyggere 5,2 5,0 11,6 5,9 7,0 10,4 6,8 8,5 Innflytting per 1000 innbyggere 82,1 69,0 59,0 68,7 74,2 56,1 67,7 59,5 Utflytting per 1000 innbyggere 44,2 63,5 39,8 54,4 67,9 47,4 54,8 50,0 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 27

28 FELLESTJENESTER Innledning Et overordnet mål for Fellestjenester er å være gode samarbeidspartnere for en effektiv og samordnet ledelse ute i enhetene. Fellestjenester er sentrale i planlegging av kommunens totale virksomhet. Avdelingen skal være en betydningsfull støttetjeneste for enhetene mht. økonomi- og personalforvaltning og bidra til god tjenesteproduksjon ute i tjenesteområdene. Fellestjenester har gjennom delegasjon fra rådmannen det overordnede ansvar for alle kommunens sentraliserte tjenester på områdene informasjon og service (herunder politisk sekretariat) og personalog økonomiforvaltning (herunder organisasjonsutvikling, HMS, lønn og skatt). For å ivareta disse oppgavene er arbeidet organisert i faggrupper. Etter at ansvaret for IKT-tjenester er flyttet fra Helse og velferd til Fellestjenester er avdelingen inndelt i fire faggrupper: Informasjon/service Personal/lønn IKT Økonomi/skatt Avdelingen omfatter også andre felles administrative oppgaver, herunder overordnet ansvar for kommunens HMS-arbeid og politisk sekretariat. Fellestjenester ledes av organisasjons- og personalsjef. Fellestjenester sine viktigste ansvars- og arbeidsområder er: Kontinuerlig utvikling av hele organisasjonen for stadig å kunne tilby tjenesteproduksjon av høy kvalitet og effektiv ressursbruk. Resepsjonstjenester og publikumsinformasjon, herunder redaktøransvar for kommunens nettsider. Støtte og rådgivning til enhetene innen personal- og økonomiforvaltning. Sekretariatsoppgaver for kommunestyre, formannskap og andre politiske utvalg og råd. Personalpolitiske utviklings- og forvaltningsoppgaver knyttet til kompetanse, rekruttering, tilsettinger, lønnsfastsettelse, løpende utbetalinger, pensjon, registrering/oppfølging av sykefravær etc. HMS, interne rutiner etc. Post- og arkivtjenester, journalføring etc. Et overordnet ansvar for kommunens felles IKT-systemer, brukerstøtte for dissesamt nært samarbeid med Stavanger IT. Kommuneregnskap og innkreving av kommunale krav, herunder fakturering av husleie og årsavgifter for vann, avløp og renovasjon. Skatteinnkreving og skatteregnskap. Forberedelse og gjennomføring av valg. Hovedutfordringer i Fellestjenester Hovedutfordringer i Fellestjenester i økonomiplanperioden vil være: Fortsatt folketilvekst og volumøkning innenfor alle kommunens tjenesteområder medfører et stadig sterkere trykk mot driften i de fire fagområdene innen Fellestjenester: Informasjon/service, Personal/lønn, IKT og Økonomi/skatt. I et kontinuerlig arbeid med utvikling av tjenestene må vi prioritere stramt og målrette omstillingstiltak som kan gi bedre tjenester for mindre ressurser. Utvikle aktiv bruk, implementerte og sikre god opplæring innenfor IKT-området, både internt i avdelingen og ute i organisasjonen. Sikre god teknisk support på IKT området. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 28

29 Bygge opp en solid gruppe systemansvarlige innenfor egen organisasjon på store IKT-systemer. Sikre god kommunikasjon med systemansvarlige av de ulike IKT- systemene for å kunne sikre god kompetanse og dialog mellom systemeiersiden og teknisk support. Vurdere organisering, kompetanseutvikling og bruk av tilgjengelige ressurser for å oppnå mer fokus på kvalitet i de kjerneoppgaver som Fellestjenester har et hovedansvar for. I forbindelse med delegert personal- og økonomiledelse til enhetsledere blir Fellestjenester sin funksjon som god støttetjeneste og faglig rådgivning for enhetene ytterligere styrket. Bidrag ved vurdering av nye IKT-fagverktøy som kan bidra til mer effektive arbeidsmetoder og integreres med våre felles IKT-systemer er sentralt i dette arbeidet. Nytt lønns- og personalsystem er implementert i 2013 og skal i 2014 bygges ut i den enkelte enhet. Fellestjenester blir en sentral aktør i kunnskapsdeling og opplæring. I tillegg skal det iverksettes bruk av modulmuligheter som ligger bak systemet. Det skal snarest initieres utrulling av et nytt intranett for å utvikle nye rutiner, endrede arbeidsmetoder og etablere bedre informasjonsflyt og mer effektive arbeidsprosesser i organisasjonen. Fellestjenester må vurdere besparende tiltak og arbeidsmåter, herunder nye tiltak som elektronisk dokumentutveksling, e-faktura, fullelektronisk arkiv og andre mulige kostnadseffektive tiltak for å møte interne og ikke minst eksterne krav til kvalitet og effektivitet. Fellestjenester har ifølge budsjettforslaget følgende årsverk til disposisjon i 2013: Fagområdet informasjon/service: Fagområder personal/lønn: Fagområdet økonomi/skatt: Fagområdet IKT Andre (rådmann, rådgiver, kommuneadvokat) 2,8 årsverk 4,9 årsverk 5,2 årsverk 1 årsverk 3,0 årsverk Ca. 0,7 årsverk i fagområdet økonomi/skatt disponeres til arbeidsoppgaver for tjenesteområdet Oppvekst og læring (fortrinnsvis barnehage, SFO og kulturskolen). 0,6 årsverk på fagområdet lønn/personal disponeres i 2014 av Barnevernstjenesten. 0,2 årsverk er vakant som følge av langvarig sykefravær. IKT ansvarlig og IKT-koordinator samarbeidsavtale med Stavanger kommune Rennesøy kommune har ingen avsatt ressurs til å ivareta IKT-ansvar utover koordinator som har ansvar for teknisk support. Etter at kommunalsjef for Helse og velferd sluttet i sin stilling, ble ansvaret for IKT flyttet til Fellestjenester. Inntil videre er personalrådgiver vurdert som mest kompetent til å ivareta disse oppgavene. Som følge av ny samarbeidsavtale med Stavanger kommune ble det i 2012 tilsatt IKT-koordinator med teknisk support som ansvar. Stillingen, som har Rennesøy kommune som arbeidsplass, var en konsekvens av ny samarbeidsavtale der det ble lagt som forutsetning fra begge kommuner at Rennesøy skal ha egen koordinator for å ivareta teknisk IKT-support. Stillingen får faglig tilhørighet og utvikling i Stavanger IT. Internopplæring er en viktig strategi innenfor IKT. Bevisst investering i gode IKT-systemer og solid opplæring i bruk av disse kan gi store tidsbesparelser mht. manuelle arbeidsoppgaver. Det er behov for omfattende intern opplæring i basisprogrammer som blir brukt av de fleste medarbeiderne i organisasjonen. I tillegg må det gjøres en stadig vurdering av kvaliteten på de IKT-systemer man til enhver tid drifter. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 29

30 Funksjonelle IKT-systemer krever at kommunen utvikler systemkompetanse på det enkelte program. Det er helt nødvendig at organisasjonen bygger opp et korps av systemansvarlige med god kompetanse. Enkelte større program krever spisskompetanse av en slik at at det mest realistiske for kommunen vil være å kjøpe flere av disse tjenestene. ramme 2014 Fellestjenester Fellestjenester har et betydelig medansvar for kommunens totale arbeid med å sikre gode tjenester på alle områder. Mangel på kapasitet og kompetanse i dette leddet får derfor konsekvenser ute i hele organisasjonen. Det gjør det svært utfordrende å tilpasse drift til stramme budsjettrammer. Mulighetene for å øke inntektene er små. Avdelingen må derfor ha hovedfokus på å holde driftsutgiftene på et minimumsnivå. Netto driftsramme for 2014 for Fellestjenester er kr Sammenlignet med vedtatt budsjett for 2013 innebærer dette en økning på kr (+22,0 %). Rennesøys raske vekst har i flere år medført et merkbart sterkere trykk mot Fellestjenester. Rådmannen vil fortsatt prioritere aktuelle omstillingstiltak. Det vil bl.a. være aktuelt å vurdere kostnadene ved å beholde hele dagens oppgaveportefølje opp mot fordeler og ulemper med å inngå samarbeid om bestemte oppgaver med eksterne aktører. Målet skal være å kunne ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å kunne levere tjenester med god kvalitet og utnytte knappe ressurser optimalt. Tidlig innsats og IKT IKT og tidlig innsats skal også de kommende årene være hovedfokusområder i kommunens plan- og budsjettdokumenter. Fokusområdene er en viktig del av kommunens sektorovergripende strategiske satsing og inngår derfor i Fellestjenesters overordnede ansvar for å samordne og videreutvikle hele organisasjonen. Enkelttiltak kommenteres mer konkret under det enkelte tjenesteområde. Rådmannen har de siste årene løftet fram tidlig innsats som et prioritert satsingsområde i Rennesøy kommune. Forebygging, tidlig oppdaging og avhjelping skal være en gjennomgående ambisjon i all kommunal planlegging og praksis, på alle fag- og samfunnsområde. Kommunestyret har ved behandling av rammesaken i juni 2013, K-sak 43/13, besluttet at satsingen skal videreføres og forsterkes. Ambisjonen er en enda mer målrettet og spisset tidlig innsats i årene framover, med utgangspunkt i kommunens grunnlagsdokument «Tidleg innsats den grøne tråden». Rådmannen ønsker fra 2014 å ha et spesielt fokus på tiltak for de yngste aldergruppene, herunder foreldre. Satsingen på tidlig innsats for barn og unge skal skje ut fra følgende tre hovedambisjoner: 1. Et tankesett: Alle ansatte som arbeider med barn og unge, skal være opptatt av og ha fokus på tidlig oppdaging, forebygging og intervensjon. 2. En arbeidsstrategi: På alle arenaer der vi arbeider med barn og unge, skal vi ha mål for tidlig innsats og faglige/tverrfaglige strategier for hvordan vi kan oppnå målene. 3. Konkrete verktøy/tiltak: I arbeid med tidlig innsats skal vi bruke konkrete verktøy og iverksette tiltak som ifølge forskning og erfaring har positiv effekt. Rådmannen forutsetter at vi i det videre arbeidet tar utgangspunkt i eksisterende strukturer, system og arbeidsformer innenfor helsestasjon, barnehage, skole, skolehelsetjeneste, PPT, barnevern, Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 30

31 fritidssektor og koordineringstiltak via SLT. Kommunen skal i sitt løpende og strategiske arbeid bygge videre på mye av den etablerte praksisen vi allerede har når det gjelder forebygging, oppdaging og avhjelping. Eksempel på slike satsinger er programmet «Være sammen» i barnehagene, prosjektet SOL i barnehager/skoler, styrking av skolehelsetjenesten og satsingen på Ny Giv overgangsprosjektet. Som ledd i samarbeidsprosjektet med Finnøy, «Saman om ein betre kommune», har Rennesøy i 2013 gjennomført et forprosjekt med fokus på tidlig innsats for barn og ungdom, med økonomisk støtte fra Regionalt forskingsfond Vestlandet (RFF Vest). Gjennom prosjektet har vi identifisert utfordringer og utviklingsområder og forsterket vårt tverrfaglige fundament for videre arbeid på feltet. De to kommunene har for 2014 søkt RFF Vest om forskningsmidler til å gå videre med et 3-årig tverrfaglig hovedprosjekt med konkrete mål/tiltak for aldersgruppen 1-7 år. Prosjektet forutsetter at vi trekker med og tar i bruk kommunens brede tverrfaglige kompetanse og kapasitet fra helsestasjon, barnehage, skole, skolehelsetjeneste, barnevern, kommunepsykolog, SLT-koordinator og PPT. Uavhengig av ev. forskningsstøtte vil rådmannen innen budsjettets rammer i 2014 prioritere oppstart av arbeid med tre konkrete satsingstiltak for aldersgruppen 1-7 år. Tiltakene utgjør kjernen i nevnte søknad til RFF Vest: Etablering av digital foreldreportal som informasjons- og kunnskapsbase for alle småbarnsforeldre i kommunen. Utvikling av innholdet vil måtte skje gradvis. I første fase skal foreldre til barn i aldersgruppa 1-7 år ha prioritet. Planlegging og oppstart av et kompetansetilbud til alle småbarnsforeldre. Tilbudet skal startes opp i Fra 2015 skal det satses på to kvelder i halvåret, med tema som foreldre opplever som relevante og aktuelle. Oppstart av forsøk med et fast strukturert opplegg med ressursteam i minst 2-3 av barnehagene. Ressursteamene, som skal ha to faste møter pr halvår, skal diskutere status i barnehagen, fange opp konkrete utfordringer på systemnivå og bli enige om tiltak/satsinger fram til neste møte. I tillegg til ledelsen i barnehagen skal helse (helsesøster/lege), barnevern, 1.klassetrinn i barneskolen, kommunepsykolog, PPT og SLT-koordinator være representert i ressursteamene. Det tverrfaglige perspektivet skal fortsatt være sentralt i satsingen på tidlig innsats. Det ble i 2012 etablert en tverrfaglig gruppe med et spesielt ansvar for å koordinere og drive fram dette arbeidet. Rådmannen vil evaluere erfaringene og vurdere ev. ytterligere organisatoriske grep med sikte på å styrke det tverrfaglige perspektivet forankre tenkning og praksis rundt tidlig innsats i alle deler av organisasjonen. Kommunepsykologen skal få en enda mer sentral faglig rolle på feltet. IKT Samarbeidet med Stavanger kommune på IKT-området har som formål å bidra til fornyingstiltak som på ulike måter vil gi grunnlag for en vesentlig kvalitetsutvikling av tjenestene, samt bedre ressursutnytting og økonomistyring for begge parter. Kommunene vil gjennom samarbeidet styrke sin totale innsats på IKT-området. Rennesøy kommune har gjennom samarbeidet så langt styrket sitt utgangspunkt både når det gjelder IKT-kapasitet og kompetanse med tanke på mer optimal ressurs- og tjenesteutvikling. Rådmannen mener at det interkommunale samarbeidet har resultert i mer optimale tekniske løsninger, mer fokus på effektiv bruk av verktøyene og mer effektiv tjenesteproduksjon. Rådmannen er opptatt av at IKT-samarbeidsavtalen skal representere en offensiv, systematisk og konkret satsing på IKT i Rennesøy kommune. Vi er likevel fortsatt kun i starten på en viktig prosess. For å oppnå stadig bedre effekt er det avgjørende at vi opprettholder trykket og viderefører den strategiske satsingen. I en situasjon der vi er tvunget til å snu på alle steiner for å kunne få til mer for mindre, må vi bl.a. gjøre alt vi kan for å dra optimal nytte av vårt teknologiske handlingsrom. Rennesøy kommune skal, som Stavanger kommune, ha følgende hovedmål for vår IKT satsing: Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 31

32 IKT skal bidra til åpenhet og dialog IKT skal bidra til effektivitet IKT skal bidra til håndtering av sosiale, miljømessige og økonomiske bærekraftutfordringer. Rådmannen prioriterer følgende tiltak med utgangspunkt i hovedmålene: IKT skal bidra til åpenhet og dialog Satse på økt bruk av hjemmesiden og sosiale medier som informasjonskanal mot innbyggerne, herunder å utvikle løsninger for innbyggerdialog. Intranett og kommunikasjonsløsninger innenfor oppgradert system tas i bruk for informasjonsutveksling internt i organisasjonen. Informasjonssikkerhet skal ha høyt fokus. Innbyggere og ansatte skal være trygge på at taushetsbelagt informasjon og annen informasjon som er unntatt offentligheten, ikke spres til uvedkommende. IKT skal bidra til effektivitet Rådmannen prioriterer oppgradering og innføring av nye fagsystemer, samt å få på plass integrasjoner mellom systemer som medfører effektivisering, forenkling av arbeidsoperasjoner og frigjøring av arbeidsressurser til mer direkte tjenesteproduksjon. Hovedfokus i 2014 vil blant annet være: Opplæring i ulike moduler i lønns- og personalsystem som fraværsmodul m.m. En ny administrativ løsning til bruk ved opptak til barnehage, kulturskole og SFO. Ferdigstille oppgradering av utstyr for å få full effekt av Stavanger sin IKT-plattform, inklusiv videreføring av nytt telefonsystem. Ved innføring av nytt utstyr må det legges til rette og gjennomføres god opplæring slik at alle tilsatte klarer å nyttiggjøre seg mulighetene i utstyret. Videre arbeid med utvikling av elektronisk samhandling innenfor Helse og velferd. IKT skal bidra til håndtering av sosiale, miljømessige og økonomiske bærekraftutfordringer Rådmannen vil prioritere tiltak som avlaster og bedrer bruk av menneskelige ressurser. Det vil bl.a. tas i bruk ipader til alle politikere i kommunestyret. Rådmannen registrerer at innføringen av nytt lønns- og personalsystem i 2013 viser igjen i form av bedre kvalitet på tjenesteproduksjon og mer effektive arbeidsprosesser både i Fellestjenester og på de enkelte tjenesteområdene. Arbeidet med å videreføre slike prosesser skal prioriteres, som grunnlag for gode og effektive tjenester til innbyggerne. Innenfor Fellestjenester vil rådmannen se på ytterligere omstilling/forbedring i bl.a. følgende punkter: Bedre oversikt og lettere administrative arbeidsprosesser for lederne ved å ta i bruk nye felles IKT-systemer med tilleggsmoduler. Opprette intranettside og samarbeide med avdelingene om drifting av denne. Videreutvikle den systematiske internopplæringen mot tjenesteområdene med sikte på å sikre god kompetanse og kvalitet på økonomi- og personalforvaltning i enhetene. Videreutvikle systemansvarkompetanse i forhold til en rekke sentrale fagsystemer innen IKT. K2000/E-sak, Agresso, Visma, Hypernett, Extens, Gerica, WinMed m.m er svært viktige systemer med tanke på å sikre en fremtidig god kvalitet på tjenestene. Det vurderes nytt sak-/arkivsystem som ivaretar krav til kvalitet på arkivmateriale. Utover de utfordringene som allerede er listet opp i dette kapitlet, nevnes følgende muligheter for omstilling/tilpassing av driften innenfor fagområdene: Økonomi/skatt Fortsette arbeidet med utvikling av rutiner og arbeidsmetoder knyttet til økonomiforvaltning, slik at lederne på det enkelte tjenesteområdet kan bli mer selvstendige og ha god økonomiforståelse: Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 32

33 Utvikling av gode skriftlige rutiner Sørge for systematisk opplæring knyttet til rutinene. Vurdere å eventuelt ta i bruk elektroniske verktøy eller alternative organiseringer av arbeidet som kan bidra til mer effektive arbeidsprosesser f eks innenfor fakturering. Satse på opplæring av ledere ute i tjenesteområdene og internopplæring: Prioritering av opplæring og informasjon om hva det innebærer å ha økonomiansvar. Utarbeide gode styringsverktøy for enhetslederne. Internopplæring av egne medarbeidere i basisprogrammer og fagsystemer for å kunne utnytte potensialet i systemene ytterligere. Belastningen på økonomi/skatt er fremdeles stor, noe som har negative virkninger både på området økonomi/skatt og på resten av organisasjonen. Avdelingen ble i juni 2013 styrket med en controller, som har gjort det mulig å ta mer systematisk tak i utfordringer som kan gi mer rasjonell utnyttelse av tid og ressurser. Informasjon/service Sikre en mer effektiv og helhetlig informasjonsflyt ut til innbyggerne og innad i organisasjonen gjennom: Bedre og mer koordinerte tjenestebeskrivelser på hjemmesiden med god presentasjon og nyttig informasjon til innbyggerne. Drifting og hyppige oppdateringer av hjemmeside og Facebook-side. Nytt intranett, samt utvikling av dette. Videreutvikle arkiv med sikte på å få et fullelektronisk arkiv over noe tid. Ivareta opplæring av egne medarbeidere i basisprogrammer og arkiv- og saksbehandlingssystemet E-sak/Kontor 2000, samt administratorrollen. Bygge opp systemansvar på felles fagprogrammer innenfor faggruppen. Personal/lønn Arbeide videre med utvikling av planer og tilhørende rutiner knyttet til personalhåndtering, slik at lederne i enhetene kan bli mer selvstendige: Sørge for systematisk og jevnlig intern opplæring i henhold til gjeldende rutiner, planer, lover og forskrifter. Etablering og jevnlig utvikling av forvaltningsoppgaver knyttet til kompetanseheving, rekruttering, tilsettinger, lønnsfastsettelse. Ta i bruk tilleggsmoduler i lønnssystemet for å effektivisere driften i Fellestjenester og bygge dette ut på det enkelte tjenesteområdet hele Satse på opplæring og utvikling av ledere ute i tjenesteområdene og internopplæring ellers. Opplæring og informasjon om planer, rutiner og håndtering av personal- og lønnsspørsmål med sikte på å gjøre tjenesteområdene mer selvstendige og forebygge at det i Fellestjenester må brukes mye tid på å rette opp feil i grunnlagsmateriale. Dette vil på sikt kunne redusere Fellestjenester sitt arbeid med å rydde opp i feil på materiale de får inn fra tjenesteområdene. Fjøløy fort Leieinntekter på befals- og mannskapsbrakke dekker på langt nær de årlige driftsutgiftene til Fjøløy fort. Etter styringsgruppens vurdering er opprustning av kjøkken i befalsmessen helt nødvendig. Grunnet manglende ekstern finansiering har man ikke fått benyttet seg av midlene til opprusting av kjøkken som var satt av i Mannskapsbrakken bør innredes med tanke på overnatting for å kunne utnytte et større potensial av området. Senger til mannskapsbrakken er skaffet til veie, og det er sendt inn søknader om eksterne midler i For å få spillemidler kreves en kommunal egenandel. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 33

34 Hanasand næringsområde Inntektspotensialet for Hanasand næringsområde er for 2014 lagt på kr for utleie av kaiplass til lekter. Rådmannen vurderer dette som et realistisk nivå. Samlede kostnader for utarbeiding av en områdeplan, som er nødvendig for å komme videre, er beregnet til 1 mill. 8 grunneiere er involvert. Kommunen har hånd om 11 % av det totale arealet. Kostnadene for grunneierne blir fordelt etter arealstørrelse, og Rennesøy kommunes andel vil representere kr Disse kostnadene er synligjort under budsjett for Kultur og samfunn. Ryfylke Næringshage as (RNH) Samarbeid med Ryfylke næringshage om tiltak som førstelinjetjeneste til gründere i kommunen er prioritert i vedtatt Strategisk næringsplan. Rådmannen anser dette som viktig og foreslår lagt inn kr til partnerskapsavtalen med Ryfylke næringshage. Mobildekning Rennesøy kommune har som mål i Handlingsplan for næringsutvikling å legge til rette for bedre mobildekning i kommunen. Det er estimert en kostnad for kommunen på kr per mobilstasjon. Rådmannen finner ikke rom for å bidra i den størrelsesorden, og de aktuelle aktørene må selv finansiere en ev. utbygging. Tiltakene legges dermed utenfor rådmannens budsjettforslag. Nye driftstiltak og særlige prioriteringer Delmål fra kommuneplanen Resultatmål Innenfor/ utenfor Kompetanse og IKT opplæring og Innenfor medarbeiderutvikling systemansvar IKT utstyr Innenfor Forutsigbare og langsiktige rammevilkår for næringslivet Kvalitetsfokus og innbyggerkontakt Nye investeringer IKT nye Innenfor lokasjoner/brukere Drift EHF Innenfor (elektronisk handelsformat) Økning Innenfor arbeidsgiverkontroll for å oppnå krav Tidlig innsats tiltak Innenfor Økning forsikringer Innenfor Ryfylke Næringshage Innenfor partnerskapsavtale Fjøløy Innenfor konsulenttjenester Skilt ved gammel Utenfor bomstasjon Sokn Delmål fra kommuneplanen Resultatmål Innenfor/ utenfor Kvalitetsfokus og innbyggerkontakt Nytt sak/arkiv system Innenfor Forutsigbare og langsiktige rammevilkår for næringslivet Fjøløy fort komm. egenandel i div. prosjekter Innenfor Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 34

35 IKT oppgraderinger Innenfor Bistand ved innføring Innenfor av Elektronisk handelsforma (EHF) Basestasjoner Utenfor Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 35

36 OPPVEKST OG LÆRING Innledning Tjenesteområdet Oppvekst og læring har gjennom delegasjon fra rådmannen det overordnede ansvar for alle kommunens tjenester innenfor områdene barnehage, grunnskole herunder skolefritidsordning (SFO), kulturskole, voksenopplæring og opplæringstiltak for flerspråklige. De viktigste ansvars- og arbeidsområdene er: Sikre helhet og sammenheng i lærings- og utviklingsarbeidet i barnehage, grunnskole, SFO og kulturskole i Rennesøy kommune. Planarbeid, koordinering og gjennomføring/oppfølging av all løpende virksomhet innenfor tjenesteområdet. Arbeidsgiveroppgaver for medarbeidere i alle virksomheter innenfor området. Saksforberedelse til hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg ev. andre politiske utvalg. Rekruttering av personale og kompetansehevingstiltak iht. til kompetansebehov i alle virksomheter innenfor området. Tverrfaglig samarbeid innenfor tjenesteområdet. Interkommunalt samarbeid om felles PP-tjeneste for kommunene Kvitsøy, Randaberg og Rennesøy. Barnehage- og skolefaglige spørsmål herunder oppfølging av nasjonale og kommunale vedtak. Regionalt nettverkssamarbeid mellom 6 kommuner innenfor barnehageområdet og 7 kommuner innenfor grunnskoleområdet. Skole/barnehage-hjemsamarbeid Gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, jf. Lov om barnehager 8. Godkjenning av barnehagene jf. Lov om barnehager 10. Tilsyn med barnehagene jf. Lov om barnehager 16. Tjenesteområdets hovedmål er å medvirke til at alle barn og unge i kommunen kan oppleve en trygg og utviklings- og læringsfremmende oppvekst. Barnehager, grunnskoler (herunder SFO) og kulturskole er de viktigste kommunale dannings- og utviklingsarenaene. I årene fremover skal følgende hovedoppgaver og strategiske mål ha høy prioritet: Vi skal prioritere tidlig innsats gjennom bl.a. strategisk planlegging, prioritering og riktig bruk av ressurser, bruk av kompetanse og fagutvikling. Vi skal gi gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger til barn i et livslangt læringsperspektiv. Vi skal ha økt fokus på helhet og sammenheng gjennom bl.a. teamutvikling på barnehage- og skoleledernivå innen tjenesteområdet, felles visjon og strategier for barnehage- og skoleutvikling og sammenheng i system, planer og praksis gjennom hele barnehage- og grunnskoleløpet. Vi skal videreføre en systematisk satsing på kvalitets- og kompetanseutvikling gjennom tiltak for å rekruttere, utvikle og beholde et kompetent personale, samt sikre kunnskapsbasert læringsutvikling hos kommunens barn og elever. Vi skal videreutvikle fag- og lederkompetanse både på barnehage- og skoleområdet hver for seg og på tvers av fagområdene. Kontinuerlig vurdering av ressursutnyttelse og prioritering med sikte på å bruke den kompetansen og de totale ressursene som er til disposisjon på måter som samlet sett gir best mulig kvalitet og læring. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 36

37 Hovedutfordringer i Oppvekst og læring Tjenesteområdets hovedutfordringer i økonomiplanperioden vil være: Rask befolkningsvekst og et økende antall barn og unge setter krav til å utvikle et trygt, godt og stimulerende oppvekstmiljø med høye ambisjoner for barns læring, utvikling og danning. Vi skal lære på tvers av kommunegrenser, enheter, tjenesteområder og tverrfaglig samarbeid. Utbyggingen av barnehager og skoler skal sikre full barnehagedekning for barn med lovfestet rett og elevplasser til alle. Vi skal ha hovedfokus på tidlig innsats og forebygging. Et hovedmål er å prioritere ressursinnsats og sette inn riktige tiltak så tidlig som mulig i barnets første leveår og i et tidlig skoleløp. Vi skal satse på rekruttering av førskolelærere og fagarbeidere til barnehagene, som ledd i arbeidet med å øke kvaliteten på det pedagogiske arbeidet. Vi skal ta på alvor Stortingets hovedmål om at barnehagene skal ha likeverdig og høy kvalitet, være gode læringsarenaer og at alle barn og ungdom skal få delta i et inkluderende fellesskap. Vi skal sikre alle elever en opplæring i et fysisk og psykososialt miljø som fremmer læring, helse og trivsel. Vi skal fremme tilpasset læring og varierte arbeidsmåter og jobbe systematisk og målrettet for elevenes grunnleggende ferdigheter i regning, lesing og IKT. Vi skal tilstrebe å gi alle elever i skolen et tilbud om likeverdig, tilpasset og inkluderende opplæring. Vi skal tilby et godt og trygt tilbud for barna i SFO preget av mestring og læring med tydelige voksne som tilrettelegger for varierte aktiviteter. Kulturskolen skal gi barn og unge et godt, allsidig og utviklende tilbud i fritida. Kommunens voksenopplæringstilbud skal være forsvarlig. Nedenfor tabell fra SSB (Statistisk sentralbyrå , høy vekst), som viser prognose for vekst i barnetall i Rennesøy kommune i årene framover år Barnehage 1-5 år klasse 6-12 år klasse år Totalt Vid. skole år Hovedutfordring barnehage Kommunen har en lovfestet plikt til å tilby plass i barnehage til barn som fyller 1 år senest innen utgangen av oktober det året det søkes om barnehageplass. Tilbudet skal holde god og forsvarlig faglig kvalitet. Kommunen skal påse at barn med særlige behov for spesialpedagogisk hjelp og tilpassede opplegg får tilbud om det. Etter justering av barnehageloven i 2005 har kommunen hjemmel til å føre tilsyn med den enkelte barnehage. Oppfølging av tilsynsansvaret krever både kapasitet og god barnehagefaglig kompetanse. Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunen utfører sine oppgaver som ansvarlig barnehagemyndighet. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 37

38 Innlemming av øremerket statstilskudd til barnehager i rammeoverføringene til kommunene (2011) har gitt kommunene et større og mer helhetlig ansvar på området. Økt behov for flere barnehageplasser I følge prognosene fra SSB vil antall barn i alderen 0 6 år i Rennesøy øke sterkt i årene framover. Økt behov for barnehageplasser må møtes gjennom bygging av flere barnehager. Nye barnehagebygg skal tilpasses utviklingen i barnehagenes innhold, synet på barn og samfunnsutviklingen generelt. Universell utforming vil være en viktig forutsetning, og forskningsresultater skal vektlegges i planleggingen. Nåværende kapasitet i kommunen ivaretar behov for barnehageplasser tom. juli I 2013 er det ledig kapasitet på de sørliggende øyene, mens søknad og inntak ved siste inntak viste stort behov på selve Rennesøy. Planlagt utbygging bør vurderes i lys av utbyggingsområder i kommunen, samt tilgjengelighet og infrastruktur. Dersom opptaksordningene endres slik at retten til plass slår inn straks ett-åringene fyller år, vil barnehagene fylles opp raskere. Fokus på kvalitet Etter en periode med stort trykk på arbeidet med å sikre full barnehagedekning for alle barn med lovfestet rett til plass, er det nå tid for økt fokus på kvaliteten i det pedagogiske arbeidet. Gjennom St. meld. nr. 41, Kvalitet i barnehagen, samt oppfølging gjennom NOU 2010:8, Med forskertrang og lekelyst, har Stortinget prioritert 3 hovedmål: Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Styrke barnehagene som læringsarena Sikre at alle barn får delta i et inkluderende fellesskap Stortingsmelding 24 (2012/13), «Fremtidens barnehage», gir tydelig retning for et tilgjengelig barnehagetilbud for alle, bemanning og personalets kompetanse, styring av barnehagesektoren, barnehagens innhold, barnehagens samarbeid med hjemmet, samt enkeltbarnet i felleskapet og samarbeid til barnets beste. Kommunens utfordring er å sørge for at barnehagene ivaretar barna og foreldrenes behov for omsorg, lek, læring, danning og utdanning. Organisering av arbeidet i barnehagene må videreutvikles i lys av en utvikling med stadig flere småbarn og lange dager. Barnas behov og perspektiver må stå i sentrum. Det er behov for økt fokus på pedagogisk ledelse i lys av forventninger om å vektlegge språk, sosial kompetanse og arbeid med rammeplanens fagområder sterkere. Også et mer sammensatt samfunn med større variasjoner i foreldrenes sosiale og kulturelle bakgrunn forsterker behovet for å styrke den barnefaglige og barnehagefaglige kompetansen. Mangel på førskolelærere på landsbasis har ført til at en vekstkommune som Rennesøy har merket dette spesielt. God rekruttering har likevel gledelig nok ført til en økning av personell med godkjent førskoleutdanning i løpet av Hovedutfordring skole Grunnskolen i Rennesøy har pr i dag 750 elever. Tallet representerer en stor økning fra 2012, som følge av at Stavanger kommune kjøper elevplasser på Mosterøy skole. I følge prognosene vil elevtallet øke raskt og nå rundt 900 i Det innebærer store utfordringer i forhold til opprustning og utvikling av bygg og utstyr, samt å rekruttere og beholde et personale med høy kompetanse. Økningen i elevtall, flere klasser, flere flerspråklige og nye lovpålagte oppgaver fra staten fører til økonomiske konsekvenser for skolene. Skolen skal i sitt pedagogiske arbeid prioritere økt læringstrykk, likeverd, inkludering, tilpasset opplæring og universell utforming. Læringsaktivitetene i skolens hverdag skal suppleres med fysisk aktivitet i skoletiden og tilbud om leksehjelp etter skoletid. Gjennom flere undervisningstimer på barnetrinnet er det satt et sterkere fokus på tidlig innsats spesielt med hensyn til leseopplæringen. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 38

39 I løpet av 2014 er nye valgfag samt Ny Giv og SOL innført på trinn, med sikte på å styrke arbeidet med å øke motivasjon, mestring og muligheter på ungdomstrinnet. Føringene er pålagt gjennom Stortingsmelding 22: Ungdomstrinn i utvikling, som for Rennesøy sitt vedkommende innebærer kompetanseheving på Læringsledelse i tillegg til nevnte tiltak innenfor valgfag og lesing. Lokalt i Rennesøy kommune ønsker vi i å utvikle en tydelig voksenrolle og god lederkompetanse på alle nivå, som grunnlag for et forutsigbart og godt opplæringstilbud. Dette betyr at vi skal: Sørge for nødvendig kompetanseheving i forhold til lærernes læringsledelse. Videreutvikle assistenter, fagarbeidere og miljøarbeidere til å være konsekvente voksne med fokus på mestringsopplevelse for det enkelte barn. Videreutvikle SFO-ledere til gode fagledere som er en del av skolens lederteam. Videreutvikle inspektørrollen til å være en aktiv medspiller i pedagogiske utviklingsarbeid. Videreutvikle rektorene til solide tydelige ledere som evner å drive fram pedagogisk utviklingsarbeid, skape helhet og sammenheng og sikre god utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Ny Giv overgangsprosjektet Rennesøy kommune har siden høsten 2012 deltatt i Ny Giv overgangsprosjektet. Prosjektet har som mål å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Tilbudet blir gitt til ca. 10 % av elevene på 10. trinn. Overgangsprosjektet gir tilbud om intensiv opplæring i lesing, skriving og regning våren I tillegg til intensivopplæringen fra ca. 1. februar vil elevene få tilbud om aktiviteter før oppstarten i august, og de vil få spesiell oppfølging de to første årene i videregående skole. Ny Givprosjektet videreføres 2014, betinget innvilget forlengelse av prosjektet. Valgfag Opplæringen i valgfag skal være praktisk og gi elevene økt kompetanse gjennom en mer variert skolehverdag. Valgfagene vil ha et nasjonalt bestemt faglig innhold, og det åpnes for stor variasjon i tema og arbeidsmetoder for den enkelte skole. Valgfagene er tverrfaglige og bygger på kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Rennesøy kommune vektlegger entreprenørskap og arbeid som en del av denne satsingen, - i samarbeid med barnehager, SFO og Etablererverkstedet. SOL Barnehager og skoler i Rennesøy deltar fra og med høsten 2013 i SOL. SOL står for Systematisk observasjon av lesing og er utviklet av Gjesdal kommune. Det er et kartleggingssystem i lesing som hjelper oss å sette inn tiltak der eleven trenger det, og som gir konkrete indikatorer på hvilke utfordringer barnet/eleven har i sin leseutvikling. Oppvekståret benyttes til skolering i personalet, samt oppstart av komplementert leseprosjekt samtidig og utover høsten I den forbindelse revideres og sammenfattes også kommunens leseplan. Ungdomstrinn i utvikling I tråd med føringene i St.melding 22: Ungdom i utvikling Motivasjon, mestring, muligheter, deltar Rennesøy skole i regionalt nettverk rundt skolebasert kompetanseutvikling. Rennesøy skole har valgt Læringsledelse som utviklingsområde og skal få veiledning av HSH fra og med høsten 2013 og ut Intensjonen med satsingen er at ungdomstrinnet skal gjøres mer variert og praksisnært, og slik bidra til å heve elevenes utbytte av undervisningen. I Læringsledelsesprosjektet vil rådmannen fokusere sterkt på forskningsbasert utvikling rundt hva som kjennetegner den beste undervisningen. Målet er å arbeide kunnskapsbasert for å utvikle de ferdigheter elevene trenger i dagens og fremtidens samfunn. Elevene må bli funksjonelle lesere og utvikle avanserte regneferdigheter, samt ha evne til stadig å innta ny læring og omstilling. De skal i perioden inn i et arbeidsmarked som vil preges av raske omstillinger, økt global konkurranse om arbeid og høyt arbeidstrykk, bl.a. som følge av at færre yrkesaktive skal forsørge flere eldre. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 39

40 Tilpasset opplæring Fokus på tilpasset opplæring er et ledd i arbeidet med å videreføre kommunens målrettede satsing på tidlig innsats i vid forstand. På grunnskolens område er en av hovedutfordringene å tilpasse undervisningen enda bedre og derigjennom bidra til å redusere behov for og omfang av spesialundervisning. Gjennom et eget utviklingsprosjekt gjennomført i tett samarbeid med Statped Vest har Rennesøy gjennom noen år jobbet målrettet med dette for øye. Arbeidet har resultert i at tallet på elever med spesialundervisning har gått ned. På landsbasis er trenden motsatt. Rennesøy skal fortsatt holde høyt fokus på dette arbeidet. Målet er å holde antall elever som får spesialundervisning så lavt som mulig og bruke innsparte ressurser til å styrke den lovfestede tilpassede opplæringen som alle barn har rett på. Vi skal ha fokus på organisering av arbeidet slik at vi tilpasser tilbudet bedre den enkeltes evner og forutsetninger, samtidig som vi skal sikre at elever med rett til spesialundervisning får opprettholdt sine lovfestede rettigheter. Ny ressurstildelingsmodell Rådmannen vil i 2014 legge ny tildelingsmodell til grunn for skolebudsjettet. Vi trenger en modell som gir den enkelte skole økt forutsigbarhet og handlefrihet til å utnytte ressursene fleksibelt i lys av målet om å gi alle elever likeverdig opplæring. Rådmannens hovedbegrunnelse for å iverksette ny tildelingsmodell er en erkjennelse av at det er skolene selv som har kompetanse og de beste forutsetninger for å disponere den samlede ressurs som stilles til disposisjon. For å kunne utnytte optimalt handlingsrommet og tilrettelegge god tilpasset opplæring er det viktig å ha fokus på fleksibel bruk av ressurser og jevnlig vurdering av hvordan læringsarbeidet organiseres. Oppvekst og læring har følgende årsverk til disposisjon i 2014: Kommunalsjef Barnehagefaglig ansvarlig Barnehager inkl. styrere, pedagogiske ledere, barneog ungdomsarbeidere og assistenter Ressursteam for barnehagene Spesialpedagogiske tiltak/styrket barnehagetilbud Pedagogisk veileder barnehage Skoler inkl. adm., lærere, miljøterapeuter, assistenter og Etablererverkstedet SFO Kulturskole, inkl. rådgiver kulturskole/vo, uiu 1,0 årsverk 1,0 årsverk 87,0 årsverk 1,8 årsverk 4,0 årsverk 1,0 årsverk 75,0 årsverk 7,0 årsverk 4,0 årsverk Ca. 0,7 årsverk i fagområdet økonomi/skatt disponeres til arbeidsoppgaver for tjenesteområdet Oppvekst og læring (fortrinnsvis barnehage, SFO og kulturskolen). Styringsverktøy og IKT-kompetanse Rådmannen er pålagt å se til at skoler og barnehager forvalter resultater og rettigheter i henhold til lovverket. I dag påkreves spesifikke IKT-systemer for å gjennomføre kartleggingen av resultater i den enkelte virksomhet, i tillegg til at virksomhetenes rapportering skjer via bestemte elektroniske systemer. Rennesøy kommune mangler kompetanse og påkrevde systemer for å sikre dette arbeidet på forsvarlig måte. Det hemmer oss i arbeidet med å drive en optimal utvikling i tråd med ambisjonen om å være en lærende kommune. I tillegg går uhensiktsmessig mye tid med til å sondere i ulike systemer en ikke har kompetanse på. Rådmannen vil se på muligheter for å øke ressursen til IKT-faglig Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 40

41 kompetanse/ressurser i skolene og på rådmannsnivå. I 2013 er flere av de nødvendige programmene kjøpt inn, men kompetansen til å drive programmene er ikke tilstede i stor nok grad. ramme 2014 Oppvekst og læring Netto driftsramme for 2014 for Oppvekst og læring er kr Sammenlignet med vedtatt budsjett for 2013 innebærer dette en økning på kr (+5,7 %). Barnehage For å holde driften i kommunens barnehager innenfor budsjettets rammer vil følgende tiltak være nødvendig i 2014: Det tilbys kun barnehageplasser til barn med lovfestet rett. I 2013 har barnehagene i Rennesøy iverksatt flere forskningsbaserte tiltak innen språk og emosjonell/sosial utvikling. Med implementeringen følger kompetanseheving av personell i barnehagene. Tidlig innsats-satsingen resulterte i prosjektet Være sammen, som ivaretar emosjonell og språklig satsing. Kompetansehevingen er igangsatt, og barnehagene skal arbeide videre med Være sammen i I forbindelse med innføring av Være sammen, er det utviklet implementeringsplaner for den enkelte barnehage og for barnehagene samlet. I tillegg er kompetanseheving på språkutvikling igangsatt gjennom deltakelse i SOL systematisk observasjon av lesing. Parallelt med SOL utvikles Leseplan for Rennesøy kommune, hvor også barnehagens bevisste arbeid med språk og begrepsutvikling er tydelig. Pedagogisk veileder ble tilsatt i 2013 og har som funksjon å veilede barnehagene i pedagogiske spørsmål. Nyansatte får jevnlig veiledning og oppfølging. Videre arbeider kommunen tett med PPT og via egne spesialpedagoger for best mulig å ivareta barn med særskilte behov. Tidlig innsats kan gi mange barn viktig hjelp i ung alder og dermed gjøre dem selvhjulpne senere. Nevnte satsingsområder videreføres i 2014 og tar sikte på en kursendring der tiltakene blir varige, og dermed praksis. Grunnskole Rådmannen vil gi aller høyest prioritet til arbeidet med å sikre den grunnressursen som må ligge som basis for å kunne ha fokus på tidlig innsats på bredt plan og gi god tilpasset opplæring. Tidlig innsats synliggjøres bl.a. gjennom oppfølging av Stortingets føringer om å prioritere høy lærertetthet i det pedagogiske arbeidet for trinn i fagene norsk og matematikk, med særlig fokus på elever med svake ferdigheter i lesing og skriving. Vi skal ha fokus på kartlegging og tidlig iverksetting av tiltak som kan bidra til å holde tallet på barn med rett til spesialundervisning lavt. Rådmannen er overbevist om at Rennesøy til tross for stramme rammer fortsatt skal kunne gi elevene et forsvarlig opplæringstilbud og drive en skole med god kvalitet. Situasjonen krever økt bevissthet på hvordan de totale ressursene kan brukes optimalt. I arbeid med å finne gode løsninger må bl.a. klassedelingsspørsmålet trekkes inn. Opplæringslova, paragraf 8-2, sier følgende om organisering av elevene i grupper: Elevene kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Nøkkelbegrepene her er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Rådmannen er opptatt av at skolene i Rennesøy skal drives i samsvar med loven. Lovens utgangspunkt er ikke at grupper/klasser med mer enn 28 elever i barneskolen og 30 elever på ungdomsskolen nødvendigvis trenger å være uforsvarlig, men at man i en samlet vurdering må trekke inn flere forhold enn elevtallet. Rådmannen vil, i nært samråd med rektorene, finne forsvarlige løsninger i møte med utfordringene. Hovedprinsippet skal være at tilpasset opplæring i Rennesøyskolene i størst mulig grad skal skje innenfor klassens ramme. Dette er begrunnet både ut fra ressursbruk og ambisjonen om å utvikle et optimalt og inkluderende læringsmiljø. Det finnes mange eksempler, bl.a. fra nabokommuner, på at tilpasset undervisning i klasserommet med bruk av ulike læringsstrategier og tydelig klasseledelse gir Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 41

42 gode læringsresultater. Tydelige læringsmål og konkrete tilbakemeldinger er blant de viktigste faktorene for god læring og gir bedre resultater enn økt lærertetthet alene. Rådmannen ønsker å tilby skolens pedagogiske personale og skolens lederteam kunnskap, inspirasjon og motivasjon gjennom læring på tvers av kommunegrenser, både gjennom hospiteringsordninger og gjesteforelesninger. Sammenlignet med andre skoler av tilsvarende størrelse har Vikevåg skole en minimal administrasjonsressurs. En inspektørressurs vil styrke skolens lederteam og gi mer kraft til arbeidet med å planlegge og videreutvikle tilbudet til elever og foresatte. Mer tid til ledelse og bedre oppfølging av kartleggingsresultater vil gi økt kompetanse i personalet og bedre læringsresultater over tid. Rådmannen vil fra og med januar 2014 tilføre Vikevåg 40 % inspektørstilling. Dette er i tråd med tidligere tildeling, men mangel på søkere har gjort at inspektør ikke er tilsatt. Inspektørstillingen vil nå bli overført fra Rennesøy skule. Skolefritidsordningen/SFO Innenfor SFO vil følgende tiltak gjennomføres i 2014: Det vil foretas nøye vurdering av bruk av vikar ved fravær og omfang av ekstra støtte/assistenthjelp til barn med spesielle behov. Det kan bli aktuelt å slå sammen ferietilbudet ved liten påmelding/få barn, f. eks. i jule- og påskeferie. Reduksjon i antall valgmuligheter bør vurderes redusert for å gjøre bemanningssituasjonen og forsvarligheten bedre. SFO er et frivillig tilbud som skal gi barna et trygt opphold og stimulans gjennom lek, kultur og fritidsaktiviteter. Mange familier benytter seg av tilbudet på SFO før og etter skolen. Vikevåg SFO har 102 barn og Mosterøy SFO 70 barn pr i dag. Barn med spesielle behov har rett til ekstra assistenthjelp i SFO. Rådmannen er opptatt av å tilby slik støtte, men ser at det er nødvendig å vurdere omfanget. Behov for å sette inn vikar med sykdom/fravær vurderes nøye. I ferier med liten påmelding kan det være aktuelt å samle SFO-tilbudet på kun en av skolene. Foresatte har i dag 8 plassalternativer å velge mellom. En reduksjon i antall alternativer vil bli vurdert. Valg mellom f.eks. 100 % og 60 % stilling fordelt på henholdsvis 5 dager eller 3 faste dager vil kunne gjøre bemanningssituasjonen betydelig mer oversiktlig og håndterbar enn dagens modell. En kan ev. også ha muligheten til å velge alle eller ingen morgener. Rådmannen ser at enkelte foresatte vil oppleve dette som et forringet tilbud og mindre fleksibilitet. Dette må imidlertid veies opp mot gevinsten ved å oppnå mer forutsigbarhet i barnegruppa og mer forsvarlig voksentetthet. Rådmannen er av den oppfatning at større forutsigbarhet samlet sett vil gi de fleste elevene et bedre SFO-tilbud. Det vil også bli vurdert lengre oppsigelsestid av plass, eksempelvis 3 måneder eller hele høst- eller vårhalvåret. En uketime med kulturskoletilbud i skole/sfo-tiden for trinn tilbys fra høsten Tilbudet er et gratis og frivillig tilbud for elevene. Kulturskole rammene til kulturskolen nødvendiggjør følgende tiltak i 2014: Økning i elevkontingent med kr 100 kr Kulturskolen i Rennesøy gir et godt og variert kulturtilbud til barn og unge. Foruten leder har kulturskolen 12 lærere ansatt. Antall barn som får undervisning er rundt 250. Det er opprettet nytt tilbud i tegning og maling både på Vikevåg skule og Mosterøy skole, samt tilbud i barneteater på Vikevåg skule. I tråd med regjeringens budsjettforslag er det fra høsten 2013 på småskoletrinnet innført et gratis kulturskoletilbud til alle elever som ønsker det, i tilknytning til skole/sfo. I Rennesøy kommune gis Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 42

43 det tilbud i visuell kunst og kreativ dans for 2. trinn og korpsundervisning for 3.trinn. Det er stor interesse for tilbudet på skolene. Dette har ført til en økning i ansatte på 30 % stilling. I forbindelse med at kulturskolerektor har sagt opp sin stilling, har rådmannen lyst ut rektorstillingen sammen med rådgiverressurs innen tjenesteområdets egne rammer. Stillingen foreslås lyst ut som fast 100 % stilling fra , underlagt kommunalsjef for Oppvekst og læring. Rådgiverdelen skal håndtere arbeidsoppgaver innen tjenesteområdet som per i dag står uløste, fortrinnsvis prosjektstilling for Ungdomstrinn i utvikling samt salg av tjenester til andre kommuner innenfor voksenopplæring. Rådmannen forutsetter at det vil bli lettere å få kvalifiserte søkere til 100 % stilling, og at full stilling vil bidra til et bedre og mer tilgjengelig tilbud for brukerne. For å kunne opprettholde dagens tilbud i kulturskolen foreslår rådmannen å øke kontingenten med kr 100. Årlig kontingent blir etter dette kr for individuell undervisning og kr for gruppeundervisning. Kontingenten er likevel middels sammenlignet med omkringliggende kommuner. Kulturskolen har flere dårlige og ett ubrukelig piano. Det foreslås derfor kjøpt inn ett nytt. Fokus på tidlig innsats - målrettede tiltak For å styrke skolenes begynneropplæring i lesing og skriving foreslås avsatt kr til kompetansehevende tiltak i Styrkingen skal brukes til innføring av komplementerende leseprosjekt ifht. SOL, for eksempel Veiledet lesing fra 1.-7.trinn, samt tilsvarende på ungdomstrinnet. Ressursen skal også kunne benyttes til språk- og leseforberedelsestiltak i barnehagen. Konkret disponering av midlene skal skje ut fra faglig vurdering, basert på bl.a. kartlegginger som identifiserer elever som ligger under bekymringsgrense og trenger ekstra oppfølging. Nasjonale prøver viser at skolene i Rennesøy har et forbedringspotensial i forhold til leseferdigheter hos elevene, spesielt på barnetrinnet. Kommunalsjef for Oppvekst og læring delegeres ansvar for prioritering av midlene, og Randaberg interkommunale PPT trekkes aktivt med som faglig ressurs i vurderingsprosessen. Det er en kjensgjerning at elever som faller fra allerede på de første klassetrinnene, kan risikere å slite i resten av opplæringsløpet. Tiltak skal derfor settes inn så raskt som mulig.. For å styrke skolens innsats for å øke motivasjon og mestring på ungdomstrinnet og derigjennom forebygge problemer og frafall i videregående opplæring, avsettes en ekstraressurs på kr til innsats rettet mot valgfag på ungdomstrinnet og Ny Giv på 10. trinn. Prosjektet Ny Giv har som forutsetning at mangelfulle kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen er den viktigste forklaringsfaktoren for frafall i videregående opplæring. Prioriteringen er derfor et ledd i kommunens satsing på tidlig innsats i vid forstand. Prioritering av satsing på Læringsledelse ved Rennesøy skule, i tråd med Skolebasert kompetanseutvikling (Stortingsmelding 22) i Ungdomstrinnsatsningen, må også ses i denne sammenheng. Rådmannen foreslår avsatt kr til vikarmidler til dette formål. Øvrige kostnader på kr er tilført sentralt og dekker reisekostnader og ressurslærer. IKT IKT er mangelfullt ivaretatt i kommunen både på utstyrssiden og hva gjelder kompetanse på kommunenivå og i den enkelte virksomhet. Det medfører merarbeid, mangel på evne til å drive en optimal kunnskapsbasert utvikling og bruke resultater slik vi er pålagt å gjøre. Skolene har ansvar for å gjøre elevene til funksjonelle og kompetente IKT-brukere. Rådmannen foreslår avsatt kr til innkjøp av elev-pcer til skolene. Ved overgang til nytt operativsystem i 2013 er 48 av datamaskinene ubrukelige. Dette hindrer ordinær opplæring, og elever med spesifikk rett til spesialprogrammer får ikke dette tilbudet. Innkjøp av nye PC-er vil styrke Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 43

44 mulighetene for å motivere og tilpasse opplæringen for alle elever. Dette er også tidlig innsats i praksis. I tillegg vil elever med skrive- og lesevansker profitere på økte muligheter når de skal velge arbeidsmåte og pedagogiske program. Skolene har i dag en samlet ressurs på 70 % for IKT-systemansvarlige. Rådmannen vil, i samråd med de systemansvarlige, vurdere fordelingen av denne ressursen og se på en eventuell omdisponering. Samlet pedagogisk IKT-ressurs økes til 100 % for å drifte nødvendige skolerelaterte systemer som Feide, Hypernett, Extens, Vokal og 1310.no. Videreføring prosjektet Ung mat Det legges inn kr til prosjekt Ung mat. Nye driftstiltak og særlige prioriteringer Delmål fra kommuneplanen Resultatmål Innenfor/ utenfor Trygge, gode og stimulerende Økning i antall klasser Innenfor oppvekstmiljø for barn og unge Pedagogisk IKTressurs Innenfor Vikar Innenfor Ungdomstrinnsatsning 2 nye avdelinger i Innenfor bhg. hver høst Prosjekt ung mat Innenfor Rådgiver (50 %) Innenfor Økning kjøp av barnehageplasser i andre kommuner Økning kjøp av elevplasser i andre kommuner Oppussing kjøkken Mosterøy skole Inventar klasserom Mosterøy skole Nytt piano kulturskulen Innenfor Innenfor Innenfor Innenfor Utenfor Nye investeringer Delmål fra kommuneplanen Resultatmål Innenfor/ utenfor Trygge, gode og stimulerende IKT-innkjøp elev-pc Innenfor oppvekstmiljø for barn og unge Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 44

45 HELSE OG VELFERD Innledning Tjenesteområdet Helse og velferd har gjennom delegasjon fra rådmannen det overordnede ansvar for alle helse- og sosialfaglige tjenester i Rennesøy kommune. Ansvarsfeltet omfatter kommunens faglige virksomhet knyttet til helsestasjon, psykisk helsevern, legekontor, fysioterapi, barnevern, NAV Rennesøy, miljøtjeneste, hjemmesykepleie, korttids-/rehabiliteringstilbud, heldøgns tjenester institusjon, og bo- og aktiviseringstilbud til eldre. Tjenesteområdets viktigste ansvarsområder er Planlegging, koordinering og gjennomføring/oppfølging av all løpende virksomhet innenfor de forskjellige faglige enhetene på området. Arbeidsgiveroppgaver for medarbeidere i alle virksomheter innenfor området. Saksforberedelse til hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg, samt ansvar for iverksetting av vedtak. Rekruttering av personale og kompetansehevingstiltak i alle virksomheter innenfor området. Virksomheten innenfor de forskjellige fagenhetene i Helse og velferd styres av ulike lovverk med forskrifter. Hovedambisjonen er å gi innbyggerne et helhetlig helse- og sosialfaglig tjenestetilbud av høy kvalitet med faglig kompetente medarbeidere på alle felt innen tjenesteområdet. Hovedutfordringer i Helse og velferd: Økt oppmerksomhet mot helsefremmende tiltak og ytterligere vridning av ressurser mot forebygging og tidlig innsats. Sikre at lovpålagte oppgaver ivaretas og at tjenesteytingen utvikles i takt med befolkningsøkningen, herunder å dimensjonere de lovpålagte tjenestene i tråd med forsvarlighet, kvalitet og et verdig tilbud. Nye oppgaver knyttet til samhandlingsreformen. Interkommunale samarbeidsløsninger med sikte på å sikre kvalitet på tjenestetilbudene og redusere sårbarheten innenfor enkelte tjenesteområder. Forbedret samhandling og samordning av tjenestene, spesielt i møte med brukere med behov for sammensatt tjenestetilbud. Vi vil i 2014 videreføre internt organisasjonsutviklingsarbeid gjennom mer konkrete diskusjoner om hvilke oppgaver som skal ha høyeste prioritet, og hvordan de skal/bør løses mest mulig effektivt med akseptabel kvalitet. Det er opprettet en enhet for tverrfaglige tjenester i lokalet «Vågentunet», der en skal samlokalisere NAV-kontor, psykisk helsetjeneste, kommunepsykolog og miljøtjeneste. I 2014 og de neste årene skal følgende hovedoppgaver og strategiske mål ha høy prioritet: Planlegging og utforming av tiltak i henhold til kommunedelplan for Helse og velferd. Rennesøy skal være i front i arbeidet med å følge opp nasjonale ambisjoner i samhandlingsreformen. Flerfaglig satsing og koordinering av tidlig innsats rettet mot barn og unge, samt tiltak for å vri mer av ressursbruken mot forebygging. Vi vil ha fokus på koordinering og satse på helhetlige løsninger og spissing av tiltak som gir dokumentert effekt. Økt fokus på tverrfaglig samarbeid og samordning av kompetanse og ressurser skal skape bedre sammenheng mellom forskjellige tjenester. De ulike tjenesteenhetene skal i størst mulig grad fungere som en samlet flerfaglig ressursbase med felles forpliktelser. Et tydelig folkehelseperspektiv, herunder bevisstgjøring om den enkeltes medansvar for egen helse og bidrag til samfunnets bærekraftige utvikling. Å møte og finne løsninger på økende utfordringer knyttet til boligsosialt arbeid og rus/psykiatri, herunder fokus på tidlig innsats og forebygging. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 45

46 Satsning på IKT og bygge opp kompetanse og eksisterende systemer til å imøtekomme dagens og morgendagens krav til elektronisk samhandling. Utarbeide standarder for tjenestetilbudet som ivaretar det nye lovverkets krav til forsvarlighet, kvalitet og et verdig tilbud. Økt fokus og kompetanse på rehabilitering. Demensomsorgen skal være prioritert fokusområde innen tilbudet til eldre. Det skal opprettes demensteam. Helse og velferd har følgende faste årsverk til disposisjon i 2014: Fellestjenester og koordineringskontor Institusjonstjenester Hjemmesykepleie og korttids rehabiliteringstjenester Bo- og aktiviseringstjenester for eldre Helsesøster/jordmortjeneste Psykisk helsevern Legetjenester Fysioterapi Barnevern Boligen Langemann Tverrfaglige tjenester - miljøarbeidere NAV Årsverk Prosjekt 5,8 årsverk Prosjektrådgiver 100 % ut januar ,75 årsverk 14,2 årsverk 18,45 årsverk 2,8 årsverk I tillegg 0,5 prosjektfinansiert 1,8 årsverk 7,2 årsverk 2,0 årsverk 5,6 årsverk Inkl.1 årsverk salg av tjenester, 0,5 årsverk fra Fylkesmannen 9,8 årsverk 3,0 årsverk 5,0 årsverk 0,6 årsverk økning knyttet til gjeldsrådgivning /startlån ramme 2014 Helse og velferd Netto driftsramme for 2014 for Helse og velferd er kr Sammenlignet med vedtatt budsjett for 2013 innebærer dette en økning på kr (+7,0 %). Profil og hovedprioriteringer i Helse og velferd sitt budsjett Innenfor stramme budsjettrammer har Helse og velferd de siste årene prioritert forebygging og tidlig innsats, i tråd med kommuneplanens klare signaler om målrettet satsing spesielt rettet mot barn og ungdom. Flere enheter i tjenesteområdet legger en betydelig innsats ned i det tverrfaglige arbeidet for de yngste innbyggerne. Tidlig innsats og forebygging er også et hovedperspektiv i kommunens satsing på folkehelsearbeid for voksne. Videre nevnes at Rennesøy ligger langt framme med tanke på planlegging/oppfølging av kommunens oppgaver knyttet til samhandlingsreformen, og at det legges stor vekt på å forbedre og effektivisere arbeidsprosesser og samordning av tjenestetilbudet. Viktige prioriterte tiltak inn i dette arbeidet er: Oppfølging av tiltak fra kommunedelplan for Helse og velferd. Satsning på hjemmerehabilitering. Etablering av frisklivssentral og folkehelsekoordinator. Etablering av demensteam. Opprettholdelse av forebyggende gruppeaktiviteter gjennom fysioterapien og deltakelse i regionale folkehelsetiltak som Frisk i friluft og partnerskap for folkehelse. Styrket tverrfaglig arbeid skal bidra til økt kvalitet på rehabilitering og over tid redusere den totale belastningen innen omsorgsfeltet. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 46

47 IKT-satsing som skal lette arbeidet med dokumentasjon, samordning og samhandling og på sikt frigjøre tid fra administrativt til faglig/brukerrettet arbeid. Tidlig bruk av trygghetsalarm og medikamentadministrasjon for å forebygge og utsette økte hjelpebehov. Styrking av fysioterapitilbud til barn. Styrking av arbeidet knyttet til palliasjon. Videreutvikling av tverrfaglige tjenester for å styrke arbeidet med rus/psykiatri og flyktninger. Opprettholde tilbudet på aktivitetssenteret Konsekvenser for tjenesteområdet Fellestjenester - koordinering og felles satsingsområder Fellestjenestenes funksjon innenfor Helse og velferd handler dels om overordnet og enhetsovergripende planleggings-, samordnings- og oppfølgingsoppgaver, dels om prosjektrettet utviklingsarbeid knyttet til bl.a. samhandlingsreformen og oppfølging av kommunedelplan for Helse og velferd. Fellestjenestene er viktige for å sikre strategisk og langsiktig utvikling av tjenesteområdet samlet sett og må fortsatt prioriteres. Det foreslås å opprette en rådgiverstilling knyttet til strategisk arbeid og videreutvikling av tjenester. IKT For å fremme samhandling, samordning og koordinering av tjenestetilbudet vil Helse og velferd i 2014 prioritere følgende IKT-tiltak: Videre arbeid med meldingsutveksling mellom avdelinger i kommunene og mellom kommunen og eksterne instanser /SUS, i forhold til helseopplysninger. Dette vil være både tidsbesparende og viktig for samordning og samhandling av tjenestetilbudet. Folkehelse og forebygging Helse og velferd vil som følge av nytt lovverk ha et økt ansvar for å sikre satsing på forebygging og folkehelse. Kommunedelplan for Helse og velferd beskriver en rekke satsningsområder i årene framover. Disse vil gjenspeiles i handlings- og økonomiplaner. I 2014 foreslås det å starte arbeidet med etablering av frisklivssentral, hjemmerehabilitering og folkehelsekoordinator. Ansvar for folkehelse, tidlig innsats og forebygging er et kommunalt fellesanliggende som må følges opp på tvers av tjenesteområder. Helse og velferd vil ta sin viktige del av ansvaret knyttet til drift og koordinering av disse oppgavene. Innenfor samhandlingsreformprosjektet har det vært nedsatt en arbeidsgruppe som ser på forebyggings- og folkehelsetiltak som kan være felles for Finnøy og Rennesøy. Akutt døgnplasser og videre organisering av legevakten Innen 2016 må kommunen ha på plass et akuttdøgntilbud i egen eller annen kommune. Det må i løpet av 2014 foreligge et beslutningsgrunnlag for hvordan Rennesøy vil organisere et slikt tilbud. Rådmannen mener at spørsmålet henger sammen med fremtidig organisering av legevakttjenesten, da tilgang til lege er helt sentralt i forbindelse med akuttplasser. Det tas sikte på å beholde dagens legevaktsamarbeid. Enhet for tverrfaglige tjenester Enhet for tverrfaglige tjenester skal samlokaliseres med NAV-kontoret i Vågentunet. Enheten vil samle tjenestene psykisk helse, kommunepsykolog, saksbehandling, miljøtjeneste til brukergruppen rus/psykiatri og oppfølging av flyktninger. Videre arbeid med å videreutvikle og styrke bruken av individuell plan (IP) vil være viktig for å styrke kvaliteten og samordningen av tjenestetilbudet. Arbeidsmiljø, kompetanse mobilisering og rekruttering Å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere er helt avgjørende for en god løsning av oppgavene i en tjeneste som må være på vakt 24 timer i døgnet. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 47

48 Fokus på arbeid med arbeidsmiljø og arbeidsnærvær, med fokus på tydeliggjøring av ledernes og de ansattes ansvar og roller. Gode prosesser for utvikling og rekruttering av medarbeidere med de kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som er viktigst for å møte utfordringer og krav i helse og velferdstjenestene. Å bruke potensialet i delprosjekter i Saman om ein betre kommune i forbindelse med vurdering av behov for kompetanse/bygge kompetanse. Barnevern Via samarbeid med Finnøy og kommunal styrking av tjenesten via midler fra Fylkesmannen har Rennesøy nå en grunnbemanning for saksbehandling i barnevernet med 5 årsverk. Rådmannen følger utviklingen i barnevernet tett med tanke på bemanningsbehov. Rennesøy kommune har i 2013 deltatt i arbeid med å utrede et eventuelt vertskommunesamarbeid med Finnøy og Randaberg. Spørsmål om et ev. fremtidig vertskommunesamarbeid vil komme opp til politisk behandling i løpet av våren Barneverntjenesten har i løpet av 2013 hatt en stor økning av innkomne meldinger. I tillegg vil Bufetat legge ned mesteparten av sine hjemmebaserte tiltak og skal kun jobbe med fosterhjem og institusjoner. Dette medfører at barneverntjenesten selv må jobbe mer tiltaksrettet eller kjøpe tiltak fra andre private parter. Dette kan på sikt føre til et behov for økte ressurser, både økonomisk og bemanningsmessig. Enhet for helsetjenester og folkehelse Helsestasjon og skolehelsetjenesten Helsestasjon- og skolehelsetjenesten prioriterer tverrfaglig samarbeid for å spisse satsingen på tidlig innsats for barn og unge, og har ansvaret for koordinering av dette arbeidet i kommunen. Tilbudet ved helsestasjonen skal være et lavterskeltilbud med god tilgjengelighet. Helsestasjon og skolehelsetjeneste prioriterer lovpålagte oppgaver knyttet til forebygging. Det søkes om videreføring av 0,5 årsverk prosjektstilling med tanke på denne satsningen. Fysioterapitjenester Fysioterapitjenestene vil fortsatt ha fokus på utvikling av tiltak av forebyggende og helsefremmende karakter, herunder tiltak i samarbeid med frivilligsentralen. Det legges opp til hjemmerehabilitering i større grad enn tidligere. Det legges i tillegg opp til følgende: 10 % ressursøkning, kommunefysioterapi for barn. I 2012/13 har fysioterapitjenesten hatt en betydelig økning i henvendelser som gjelder barn med sammensatte og varige skader. Barn med CP og andre alvorlige varige skader har behov for tett fysioterapioppfølging i flere år. Fysioterapitjenesten får i 2014 tilført 40 % ubesatt fast stilling. Med en stillingsøkning på 10 % i neste års budsjett vil en dermed kunne lyse ut en 50 % stilling som barnefysioterapeut. Kjøp av ergoterapitjenester. Fysioterapitjenesten har ikke faglig ergoterapi kompetanse/ressurser til å ivareta hjelpemiddelformidling til barn med CP som må ha kontinuerlig oppfølging for å forebygge feilstillinger, kontrakturer og få en optimal motorisk utvikling. De siste årene har vi hatt tunge boligsaker som har tatt særlig lang tid på grunn av manglende erfaring og kompetanse hos kommunale fysioterapeuter. Psykisk helsevern Behovene for faglig hjelp fra psykisk helsevern er økende. Psykisk helse er et lavterskeltilbud med tidlig innsats som prioritert mål. Kommunens tilbud er basert på tilgjengelig kompetanse og kapasitet i enheten. I tillegg drar enheten stor faglig nytte av kommunepsykologressursen. Psykisk helsevern har et nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten gjennom Ryfylke DPS, avd. Randaberg. Legetjenester Kommunen har styrket legetjenesten ut fra en bevisst prioritering av innsats rettet mot barn og unge, utfordringer i forbindelse med samhandlingsreformen og styrket oppfølging innen eldreomsorgen. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 48

49 I forbindelse med samhandlingsreformen vil eksisterende legevakts samarbeid vurderes med tanke på formålstjenlig og fremtidsrettet organisering og reduksjon av kostnadene. Legevakt funksjonen vil ha stor betydning for muligheten til å etablere framtidig akutt ø-hjelp tilbud i legevaktskommunene. NAV Rennesøy NAV Rennesøy har vært i drift i 5 år og er nå inne i en stabil driftsfase. NAV har en helhetlig tilnærming til brukerne, med fokus på arbeid og aktivitet. Målet i 2014 er å få til en stadig mer helhetlig oppgaveløsning som medfører at statlige og kommunale virkemidler ses i sammenheng og utnyttes til beste for den enkelte bruker. Kommunens mål for mottak og integrering av flyktninger er i 2014 satt til 8 voksne og 2 mindreårige. Et så lavt antall er i hovedsak en konsekvens av liten tilgang til boliger. Uavhengig av budsjettrammer vil rådmannen i 2014 foreta en gjennomgang av kommunens samlede oppgaver knyttet til flyktningearbeidet, med fokus på samarbeidet mellom NAV, miljøtjenesten, barnehage, skole, barnevern, vaktmestertjeneste og økonomiavdelingen. Flyktningarbeidet er et område der samordning og effektivt samarbeid blir utfordret spesielt. Langemann Boligen Langemann er i 2013 blitt en selvstendig enhet som gir tjenester til beboerne i boligen. Miljøtjeneste til brukergruppen rus/psykiatri er trukket ut og vil i 2014 ligge under enhet for tverrfaglige tjenester. Omsorgstjenestene med base på Rennesøy bo- og rehabiliteringssenter Det har i 2013 vært perioder med ledig kapasitet både på langtidsavdelinger, omsorgsboliger og rehabiliteringsavdeling. En har i denne forbindelse hatt utfordringer med å tilpasse driften. En må i 2014 vurdere tiltak som bl.a. salg av plasser eller sammenslåing av avdelinger. Det er p.t. 3 nattevakter pr. natt. Av disse tre skal minst en være sykepleier. På grunn av oppsagt avtale med NSF angående bruk av hjemmevakt/bakvakt, skal det ikke benyttes bakvakt ved korttids fravær som tidligere, men benyttes forskyving av andre sykepleiere fra andre avdelinger. Dette medfører økte utgifter i forhold til forskyvning/overtid. Bo- og aktiviseringstjenester Tjenestetilbud i omsorgsboligene omfatter ansvar for 20 boliger med heldøgns tilsyn. Tjenesten har i 2013 redusert bemanning til 4 ansatte på dagtid og 3 ansatte på kveldstid. Det har vært ledige boliger i 2013 som har medført lavere inntekt, og en har ikke lykkes med å redusere driften i tråd med ledig kapasitet. Aktivitetstjenester og støttekontakt til eldre Kommunens tilbud om aktivisering og støttekontakt tjenester til eldre er en viktig del av en helhetlig strategi for tidlig innsats. En kombinasjon av tilbud fra kommunen og frivillige er viktig. Aktivitetssenteret bidrar til at mange eldre kan bli boende hjemme i egen bolig uten særlig større behov for andre kommunale tjenester. Det er lagt opp til stenging av senteret i 4 uker sommeren 2014, slik som Kommunes minibuss er hyppig i bruk av alle tjenesteområdene i kommunen. Frivillige sjåfører bruker denne flittig til flere og ulike grupper av befolkningen. Dagens buss er nå klar for utskiftning. Det legges i budsjettet inn utgifter til leasing av ny buss. Hjemmesykepleie, korttids-/rehabiliteringsavdeling og hjemmehjelp Samhandlingsreformen gir økt fokus på effektiv rehabilitering både på korttidsavdelingen og i hjemmetjenestene, og vi har fokus på å styrke kompetansen og få til en stadig mer målrettet Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 49

50 rehabiliteringsinnsats. Innenfor hjemmetjenester og korttids/rehabiliteringstjenester videreføres innsparingstiltak fra 2013 med reduksjon i bruk av vikar. Prioriterte tiltak innenfor omsorgstjenestene: Videreutvikle et enda tettere samarbeid med frivilligsentralen om aktivitetstilbudet. Satsning på hverdagsrehabilitering. Opprettholde fysioterapitjenestens samarbeid med frivilligsentralen om et bredt tilbud til eldre. Vurdere forebyggende tiltak ved hjemmebesøk. Nøkkeltjenester knyttet til forebygging og tidlig innsats er hjemmehjelp, trygghetsalarm og middagsombringing. Trygghetsalarm, middagsombringing og hjemmehjelp opprettholdes, da dette er å anse som forebygging og tidlig innsats. Knyttet til kompetanseheving prioriteres blant annet demens, dokumentasjon, etisk kompetanseheving og rehabilitering. Fokus på hverdagsrehabilitering, palliasjon og opprettelse av demensteam. Nye driftstiltak og særlige prioriteringer Delmål fra kommuneplanen Kompetanse og medarbeiderutvikling Kompetanse og medarbeiderutvikling Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tiltak Innenfor/u tenfor Videreutvikling av Utenfor elektronisk meldingsutveksling mellom fag systemer internt og eksternt. 20% stilling Notus systemansvar Innenfor Oppfølging av tiltak i Kommunedelplan for Helse og Velferd, Folkehelse-koordinator /hverdags-rehabiltering rehabilitering/ frisklivssentral Prosjektstilling 0,5 årsverk helsesøster Omgjøring av prosjekt stilling rådgiver til fast stilling. Økning av 10 % stilling til barnefysioterapi Innenfor Innenfor (statstilskudd) Innenfor Innenfor (netto) Rådgivning NAV, gjeldsrådgiver 60 % Aktivitetstilbud leasing av buss Kjøp av ergoterapitjenester, ivareta økende behov for tilrettelegging i hjemmet Innenfor Innenfor Innenfor Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 50

51 20 % stillingsressurs innen palliasjon Økning antall gjestepasienter (innbyggere med fastlege i andre kommuner) Økning kostnader barnevernsvakten Innenfor Innenfor Innenfor Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 51

52 KULTUR OG SAMFUNN Innledning Kultur og samfunn har gjennom delegasjon fra rådmannen det overordnede ansvar for alle tjenester og tiltak innenfor områdene arealplanlegging, byggesaksbehandling, kart- og oppmålingstjenester, kulturforvaltning (inkl. bibliotek, frivilligsentral og barne- og ungdomsarbeid), landbruk og miljøforvaltning, drift, vedlikehold og forvaltning av offentlige veier, bygg og anlegg, samt oppfølging av enkelte mindre bygge- og anleggsoppdrag. Tjenesteområdets viktigste ansvars- og arbeidsområdene er: Planarbeid, koordinering og gjennomføring/oppfølging av all løpende virksomhet innen tjenesteområdets ansvarsområder. Arbeidsgiveroppgaver for medarbeidere i alle virksomheter innenfor området. Saksforberedelse til hovedutvalgene for plan, miljø og utvikling og for kultur, oppvekst og omsorg, samt ansvar for iverksetting av vedtak. Interkommunalt samarbeid om VAR-tjenester via IVAR. Rekruttering av personale og kompetansehevingstiltak innenfor tjenesteområdets fagområder. Kultur og samfunn har gjennom sitt brede fagmiljø med flerfaglig sammensetning et godt utgangspunkt for tett samarbeid for å angripe viktige plan- og utviklingsutfordringer i kommunen. Tjenesteområdene samarbeider i tillegg nært med andre deler av organisasjonen i kommunen, samt med eksterne myndigheter etter behov. I årene fremover skal Kultur og samfunn prioritere følgende hovedoppgaver og strategiske mål: Å sikre kommunen et oppdatert og framtidsrettet planverk, og være mest mulig i forkant når det gjeld tilrettelegging for gode boområder og variert næringsvirksomhet, utvikling av infrastruktur og vedlikehold av kommunale bygg/anlegg. Navnet på tjenesteområdet signaliserer at Rennesøy kommune vektlegger positive kultur- og naturopplevelser som en viktig verdi i utviklingen av lokalsamfunnet. Å videreutvikle tjenesteområdets plan- og samfunnsfaglige kompetanse og et tydelig strategisk utviklingsfokus, for å imøtekomme store forventninger og krav til kommunen som samfunnsutviklingsaktør. Den brede flerfaglige kompetansen skal utnyttes optimalt gjennom måten å organisere den interne virksomheten på. Kultur og samfunn har følgende årsverk til disposisjon i 2014: Kommunalsjef Plan, byggesak og geodata Landbruk og miljø Kultur (inkl. bibliotek og frivillighet) Drift og vedlikehold (inkl. renholdstjenesten) 1 årsverk 5 årsverk 2,6 årsverk 5,5 årsverk 23,3 årsverk ramme 2014 Kultur og samfunn Netto driftsramme for 2014 for Kultur og samfunn er kr Sammenlignet med vedtatt budsjett for 2013 innebærer dette en økning på kr (+17,6 %). Utfyllende kommentarer til prioriteringer i forhold til budsjettet for 2014: Plan, byggesak og geodata Enheten har som navnet sier tre store arbeidsområder: Plan har ansvar for arealplaner, både private og kommunale Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 52

53 Byggesak behandler søknader om tiltak og skal føre tilsyn Geodata sørger bl.a. for at kommunen har et oppdatert og funksjonelt kartverktøy som gir grunnlag for effektiv planlegging og saksbehandling. Arbeidsoppgavene er i svært stor grad lovpålagte og arbeidet styres hovedsakelig av plan- og bygningsloven, seksjoneringsloven og matrikkelloven. Geodata-ansvarlig har dessuten påtatt seg en del oppgaver innenfor fellestjenester i forbindelse med hjemmesiden (internett) og ansattportalen (intranett), samt planlegging/gjennomføring av kommune- og stortingsvalg. I 2012 ble vedtatt en planstrategi som legger grunnlag for planarbeidet resten av valgperioden. Store kommunale planoppgaver som Vikevåg sentrum og Hanasand, i tillegg til flere mindre planer som for eksempel friområde i Nordhusvågen og motorsportsenter på Eltarvåg, er startet opp og skal videreføres i Rennesøy kommune har de senere årene hatt stor utbygging. Dette stiller krav til kommunens kompetanse innenfor plan- og byggesaksbehandling og geodataområdet. Kommunen har en tid lykkes med å knytte til seg flere dyktige medarbeidere med rett kompetanse. Dessverre velger imidlertid noen medarbeidere å gå over i nye stillinger andre steder, og enheten er hele tiden i en prosess preget av rekruttering og opplæring av nye medarbeidere. Tiltak: kr avsettes til planarbeid for Vikevåg sentrum kr avsettes til planarbeid for Hanasand næringsområde. Landbruk og miljø Landbruks- og miljøavdelingen skal jobbe for et aktivt og moderne landbruk som vedlikeholder og videreutvikler kvalitetene i kulturlandskapet. Landbruks- og miljøavdelingen skal utføre kontroll av areal og bedrifter, informere bønder om endringer i regelverk, tilskuddsordninger, naturgrunnlag mv. Avdelingen har ansvaret for å oppdatere arealinformasjonen for landbruks- og naturarealer. Landbruks- og miljøavdelingen skal videre jobbe for å øke innbyggernes viten om naturmangfoldet og naturressursene på øyene, samt sikre at tiltak i LNF områder tar hensyn til naturverdier og naturmangfold. Forvaltningen av skog skal ses i sammenheng med forvaltning av viltressurser og naturverdier. Ved siden av vanlige forvaltningsoppgaver innen lovverket er utfordringene for landbruks- og miljøavdelingen framover å stimulere til et landbruk som tar hensyn til nasjonale og regionale mål på klima, miljø (vanndirektiv, plantevern og gjødselproblematikk), matproduksjon og kulturlandskap. Årelang konsekvent og målrettet satsing på kulturlandskap ligger til grunn for at Rennesøy kommune fortsatt ligger høyt blant kommunene i Rogaland mht. tildeling av midler til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap (SMIL). Satsingen på utvalgte kulturlandskap medfører nå at de involverte grunneierne til sammen får utbetalt i underkant av én million kroner årlig til forvaltningen av dette landskapet. Målsettingen med prosjektet er bl.a. å bevare leveområdene for sjeldne og truede arter og å opprettholde artsmangfoldet i randsoner og landskap med høy artsdiversitet, som også er et delmål i kommuneplanen. Vedlikehold og utvikling av friområdene på Rennesøy vil fortsette i 2014, og er et prioritert innsatsområde for avdelingen. Viten om utbredelse og forekomst av forskjellige naturtyper i Rennesøy kommune er fortsatt mangelfullt. Naturtyper som kystlynghei, naturbeitemark og fattigmyr trues av oppgjødsling og utbygging og må identifiseres og kartlegges så raskt som mulig om ikke naturverdier skal gå tapt for evig. Første steg er at identifisere leveområder og økologiske funksjonsområder. Neste steg er å Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 53

54 informere grunneiere om naturverdiene de har på områdene sine og sette i gang forvaltningstiltak som beskytter disse. Viten om marine naturtyper er ennå mangelfull, men Fylkesmannen i Rogaland jobber med et prosjekt som skal identifisere og kartlegge alle naturtyper i kategoriene A (særlig viktig) og B (viktig). Kommunen ønsker i tillegg å identifisere og kartlegge alle naturtyper i kategori C (lokalt viktige), fordi kommunen da vil få et mye bedre grunnlag for å forvalte og beskytte den kystnære natur. Kommunen ønsker at øyene fremdeles skal forbindes med ren og nydelig natur også på sjøen. I tillegg vil denne informasjon komme lokale fiskere og næringsdrivende til gode. Viten om viltforekomster er også mangelfull, og det skal gjøres et større arbeid her med at samle inn opplysninger fra grunneiere og jaktlag for at få bedre overblikk. I tillegg skal det utarbeides nye bestandsplaner som skal danne grunnlag for tildeling av fellingstillatelser for hjort og rådyr. Forvaltningsplanen for grågås revideres. Dette arbeidet foregår i samarbeid med Finnøy kommune og Fylkesmannen i Rogaland. Flere data er nødvendige for å kunne måle suksessen av forskjellige forvaltningstiltak. Tilsvarende i Finnøy ønsker Rennesøy kommune å innsamle mer informasjon om gjessenes antall, fordeling i tid og rom, samt skadevirkninger på landbruket. Reiseliv har vert underprioritert i Turistkontoret er nedlagt, og der er ingen personalressurser til å ta hånd om alle de forskjellige oppgaver som ligger innenfor dette område. Det foreslås i budsjettforslaget å satse på reiselivet for å utvikle reiselivsområdet i en positiv retning. forslaget for 2014 vil få følgende konsekvenser for landbruk og miljø: Innkjøp av nettbrett med mobil bredbånd til ansvarlig for arealinformasjon Innkjøp av kamera med GPS Innkjøp av viltkamera Midler til kartlegging av marine naturtyper (verdi C) Satsing på reiselivet i Rennesøy Kultur Kulturavdelingen har ansvaret for kommunens kulturforvaltning, bibliotek, frivilligsentral, allmenn kultur og barne- og ungdomsarbeid. Demokrati, deltakelse og mangfold er fokusområder i det lokale kulturarbeidet. Tidlig innsats, universell utforming og folkehelse er viktige ledetråder i arbeidet til kulturavdelingen. Kulturavdelingens langsiktige mål er å tilrettelegge for tilhørighet og engasjement i lokalsamfunn og nærmiljø, bidra til trygge, gode og stimulerende oppvekstmiljø for barn og unge og ikke minst stimulere og bidra til nye, gode og skapende utviklingsprosjekt som kommer hele kommunen til gode. Kulturavdelingen har også et ansvar for å bidra til at kulturminnene er kilder til nyskaping, trivsel og identitet for innbyggerne. Innsatsområdene er viktige i en kommune i vekst, samtidig som de alle bygger opp under tilhørighet og identitet og er med på å bygge ned ulike former for terskler som hindrer deltakelse i lokalsamfunnet. Vedtatt Plan for kultursatsning i Rennesøy kommune sier at i perioden skal følgende områder prioriteres: Fritidstilbud for barn og unge Kulturtilbud for hele befolkningen Kulturminner Fritidstidstilbud til barn og unge Barne- og ungdomsarbeidet har som mål at barn og unge skal ha en meningsfylt fritid og et godt og trygt oppvekstmiljø. Trygge og gode nærmiljøer for barn og unge karakteriseres av god tilgang på Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 54

55 varierte områder for lek og aktiviteter. Barn og unge er ikke en ensartet gruppe, og det må legges til rette for at alle har en mulighet til deltakelse. Det er en viktig oppgave å stimulere til nye aktivitetstilbud og videreutvikle det uorganiserte tilbudet for ungdom. Barn og unges oppvekstsvilkår endres i takt med samfunnsutviklingen. Det offentlige skal sikre at rammebetingelsene er gode, også når det gjelder fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg, idrettsanlegg og kulturbygg er viktige brikker i det generelle folkehelsearbeidet, men særskilt viktig når det gjelder barn og unges muligheter for aktivitet og deltakelse. Stasjonen fritidsklubb er et uformelt møtested for ungdom mellom 13 og 18 år. Klubben har åpent to kvelder i uken og har stabilt besøk. Utvikling av aktivitetstilbudet begrenses av lokalene, og det satses derfor på jevnlige aktiviteter i andre lokaler, herunder månedlige fredagsdiskoteker samt noen større helgearrangementer i Vikevåg. I tillegg til å være kunnskapsformidler er folkebiblioteket i dag også et sosialt møtested og en kulturarena. Kultur- og kunnskapsformidling til barn og unge står sentralt i arbeidet, og statlige føringer, befolkningsvekst og digitale medier gir nye og spennende utfordringer både når det gjelder formidling og krav til utlånsmateriell. Oppstart av formidlingsprogram for skoler og barnehager, oppstart av «Mandagsbiblå», samt «Ord på vei!»-arrangementene er med på å løfte formidlingen og styrke biblioteket som sosial møteplass og kulturarena, spesielt for målgruppen barn og unge. forslaget har følgende konsekvenser for fritidstilbudet for barn og unge: Fritidsklubbdriften opprettholdes på dagens nivå med 2 kvelder åpent per uke. Det arrangeres månedlige fredagsarrangement i samarbeid med ungdom. Oppstart av jevnlig møteplasser for ungdom i bygdene i samarbeid med lag/ foreninger. Det gjennomføres 4 helgearrangement for ungdom. Småjobbsentraltilbudet og aktivitetsferieuke videreføres. Det interkommunale samarbeidet om Ungdommens Kulturmønstring videreføres. Driften av Øvingslokalet for band opprettholdes. Bibliotekets gode åpningstider og aktivitetsnivå opprettholdes. Arbeidet med Den kulturelle skolesekken videreføres, også med lokale produksjoner. Videreutvikling av 5 klasse tilbudet for mellomtrinnet. Bygdekinoen opprettholdes med 2 spillesteder Kommunal andel i spillemiddelsøknader for nærmiljøanlegget i Vikevåg er flyttet framover i økonomiplanen i påvente av det videre arbeidet med sentrumsutviklingen. Kulturtilbud til hele befolkningen Det er en nær sammenheng mellom trivsel og helse, og både de fysiske omgivelsene og det sosiale miljøet spiller inn. Deltakelse og satsing på Kulturhaust i Ryfylke i samarbeid med Ryfylkekommunene har gitt Rennesøy mulighet til å tilby et variert og kvalitetsmessig godt kulturtilbud til ulike grupper i befolkningen. Samarbeidet omfatter også Den Kulturelle Spaserstokken som gir kulturtilbud til eldre, fortrinnsvis i tilknytning til en institusjon. Integrering av nye innbyggere handler om at den enkelte innbygger skal oppleve trygghet og sosial tilhørighet i sitt lokalmiljø. Alle som bor i kommunen skal ha like muligheter til å bidra og delta i fellesskapet. Et inkluderende lokalmiljø kan oppnås gjennom et bredt samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter. Frivilligsentralen bidrar gjennom samarbeid med frivillige lag og organisasjoner til at kommunen skal være god å leve i for alle. Den frivillige innsatsen har stor betydning for enkeltmenneske og bidrar til å øke velferden i kommunen. Frivilligsentralen samarbeider med andre kommunale avdelinger og aktiviserer frivillige med tilbud til målgruppen år. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 55

56 forslaget har følgende konsekvenser for kulturtilbudet til hele befolkningen: Interkommunalt samarbeid om «Kulturhausten i Ryfylke» fortsetter. Det interkommunale samarbeidet om Den Kulturelle Spaserstokken videreføres. Utvikling av kulturhuset som møteplass på dagtid fortsetter. Gjennomføring av bygdedagen «Rennesøydagen» Oppfølging av kommunal handlingsplan for kunstneren Svein Magnus Håvarstein. Kulturminner Kulturminner er en del av samfunnets fellesverdier. De er uerstattelige kilder til kunnskap og opplevelser, og ikke minst miljø- og samfunnsressurser som kan gi grunnlag for lokal utvikling og identitet til lokalsamfunn. Kulturarven representerer kontinuitet og muligheter i våre fysiske omgivelser med stor betydning for befolkningens trivsel og tilhørighet. Det finnes et stort materiale av lokal kulturhistorie som ikke er samlet inn og systematisert. Dette er en arbeidskrevende oppgave som ikke kan gjøres innenfor ordinær drift. På dette området søkes eksterne midler så langt mulig. Imidlertid kreves det en kommunal egenandel i slike prosjekter. Formidling av lokalhistorie for å gjøre barn og unge kommunen kjent med de kulturelle røttene er en hovedmålsetting i den lokale kommunale planen for arbeidet med Den Kulturelle Skolesekken og i arbeidet med Den kulturelle Spaserstokken i kommunen. forslaget har følgende konsekvenser for kulturminnearbeidet; Registrering og bevaring av gjenstandene på Mosterøy bygdemuseum gjennomføres. Generelt vedlikehold av kulturminnene utføres ikke, kun nødvendige strakstiltak. Prosjekt med skilt og formidlingsplan for utvalgte kulturminner fortsetter. Samarbeider med Ryfylkemuseet om planlegging av formidling av historien på Fjøløy fort. Drift og vedlikehold Vaktmestertjenesten Den kommunale bygningsmassen har økt betydelig de siste årene og er ved ferdigstilling av ny barnehage på Skorpefjell totalt på i overkant av kvm. I løpet av 2014 vil også arealer i Vågentunet bli ferdigstilt. I tillegg til tilhørende utearealer for nye bygg, blir det også overtatt driftsog vedlikeholdsansvar for friarealer og grøntanlegg i forbindelse med private utbygningsfelt. Rådmannen ser klart behovet for å øke ressursbruken til drift og vedlikehold i takt med utbyggingen, og har i årets budsjettforslag funnet rom for å øke den generelle posten for drift og vedlikehold med kr Det er ikke et stort beløp, og betyr i realiteten at vaktmestertjenesten må håndtere en betydelig økt bygningsmasse innenfor samme rammer. Rådmannen har i løpet av 2013 startet et system for registrering av tidsforbruk for å styrke dokumentasjonsnivået for de tjenestene som utføres av drift- og vedlikehold. Dette arbeidet vil bli videreutviklet i løpet av Per i dag blir driftsutgiftene delvis fordelt på den enkelte kostnadsbærer etter antall kvadratmeter. Dette gir ikke en tilfredsstillende oversikt. Ved direkte å identifisere den enkelte kostnadsbærer, i større grad enn i dag, vil vi oppnå en større mulighet til å analysere ressursbruken og ev. foreta nødvendige korrigeringer. Under nye og prioriterte driftstiltak er det lagt inn: Økning service- og driftsavtaler, kr Økning generell post til drift/vedlikehold, kr Økning drift og vedlikehold av parker, bad og friluftsliv, kr Drift av Fjøløy fort, kr Offentlig kontroll av lekeplasser, kr Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 56

57 I tillegg er det lagt inn under nye og uprioriterte driftstiltak: Rehabilitering av taktekke MC bygget, kr Utvendig maling av kommunale bygg, kr Renovering av ventilasjon bibliotek, kr Rådmannen erkjenner at vedlikeholdstiltak i mange tilfeller er viktig tidlig innsats, men har innenfor de disponible rammene ikke funnet rom for å prioritere budsjettområdet høyere enn hva som framgår. Vei Rennesøy kommune har ansvar for drift og vedlikehold av kommunale veier, (ca.60 km.) og har også ansvar for drift og vedlikehold av totalt 1659 veilys. 656 av disse står langs riks- og fylkesvei. Kommunen får årlig tilført flere nye kommunale veier. Dette utfordrer kommunens budsjett innenfor drift og vedlikehold. De viktigste driftstiltakene er strøing og brøyting, kantklipping, soping, tømming av sandfang, grøfterensk etc. Store deler av dette arbeidet blir utført av private firma basert på inngitt pristilbud. Som følge av stor utbygging i Rennesøy kommune får kommunen hvert år drift og vedlikeholdsansvar også for veinett og lysanlegg som blir utbygd i privat regi. Dette fører til større driftskostnader på veibudsjettet, spesielt med tanke på vintervedlikehold og strøm- og vedlikeholdsutgifter for veilys. Asfaltering av grusveier og reasfaltering av veier har vært en prioritert oppgave de siste årene. Vi har også for 2014 satt opp prioriteringsliste for asfaltering. Under nye og prioriterte driftstiltak er det lagt inn: Generell post asfaltering, kr Økning i renovering ferister etter ny rapport, kr Økning i posten for gjerde materiell etter ny rapport om ferister, kr Økning i posten for vedlikehold av vei- og gatelys, kr Kommunen har i lang tid hatt utfordringer med å rekruttere veiingeniør. I en lengre periode har kommunen derfor leid inn nødvendig fagkompetanse på timebasis. Etter den siste rekrutteringsrunden har en endelig lykkes med å ansette ny veiingeniør med oppstart januar Erfaringer tilsier at det bl.a. er god økonomi i å ha en tett oppfølging med de private utbyggingene. God kvalitet på de anleggene vi overtar, gir i neste omgang reduserte driftsutgifter. Rennesøy kommune har historisk hatt god uttelling på trafikksikkerhetsmidler, men har i en viss grad manglet ressurser til å gjennomføre tiltakene. Trafikksikkerhetsplanen er i skrivende stund ute på høring, og vil legge føringer for prioriteringene i Trafikksikkerhetsplanen vil gi kommunen et bedre grunnlag for å utarbeide gode handlingsplaner. Rådmannen vil i 2014 med full bemanning på plass prioritere å fokusere mer på trafikksikkerhetsarbeidet. forslaget inneholder noen prioriterte trafikksikkerhetstiltak, inkl. planleggingskostnader. Renhold Rennesøy kommune har generelt en god kvalitet på renholdet. Det gir seg ikke bare utslag i fornøyde brukere av byggene, men innebærer også et positivt bidrag til de generelle vedlikeholdsutgiftene. Ved økt omfang av bygningsmasse må det tas høyde for renholdet av byggene. Rådmannen har i økonomiplanperioden lagt inn økte driftskostnader som følge av nyinvesteringer, kr i Energi Energiprisen i deler av 2013 har vært relativt lav. Prognoser for 2014 tilsier en økning i energipris. I tillegg er det lagt inn økning pga volumøkning (Vågentunet og Skorpefjell barnehage). Total økning er dermed kr i Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 57

58 Vann-, avløp- og renovasjonstjenester (VAR) IVAR IKS har ansvar for de kommunale tjenestene innenfor vann, avløp og renovasjon. Det er inngått en egen samarbeidsavtale mellom Rennesøy kommune og IVAR IKS for disse tjenestene. Denne samarbeidsavtalen ble evaluert høsten 2011, sak 11/386. Nåværende avtale gjelder for perioden til Hovedpunkt i avtalen er: Rennesøy kommune er strategisk bestiller og ansvarlig myndighet, eier all infrastruktur og styrer utviklingen av VAR-tjenestene gjennom vedtak av årlige planer. IVAR IKS er ansvarlig for alle driftstiltak og vedlikehold, samt for identifisering, planlegging og gjennomføring av nødvendige tiltak og prosjekter slik at kommunen når sine mål. I tillegg skal IVAR IKS yte generell kommunalteknisk bistand internt i administrasjonen og ut mot kundene, samt ha ansvar for ajourføring av kunderegisteret for vann, avløp og renovasjon. Oversikt over IVARs planlagte aktivitet og forslag til tiltak og prosjekter skal legges fram for kommunen i årlig virksomhetsplan. Virksomhetsplanen blir hvert år utarbeidet i samarbeid med ledelsen i Rennesøy kommune. Sentrale driftstiltak Drift av VA-anlegg i Rennesøy kommune blir i hovedsak driftet av driftspersonell som er tilknyttet Rennesøy. Driftspersonell har ansvar for å gjennomføre kontinuerlig oppfølging og drift av VAanlegg i kommunen. Hovedoppgavene er vedlikehold og rengjøring av ledningsnett, uttak av vannprøver, oppfølging og drift av alle kommunale høydebasseng, pumpestasjonen for vann og avløp og slamavskillere. Driftsavdelingen har de siste årene overtatt driftsansvar for ledningsnett og renovasjonsanlegg på flere private utbyggingsområde. Dette medfører at arbeidsressursen må økes. Det er derfor i driftsbudsjettet tatt høyde for økning i bemanningen på drift. Det er etablert styringsanlegg for høydebasseng og de kommunale trykkøkningsstasjonene for vann samt kloakkstasjonene i kommunen. Dette styringsverktøyet gir driftspersonell tidlig beskjed ved feil på anlegget, og vi får utbedret feil og mangler raskere enn tidligere. Det er utarbeidet et fullstendig ledningskartverk for det kommunale vann- og avløpsnettet i kommunen. Dette kartverket blir kontinuerlig oppdatert ved nyanlegg og oppjustering eller omlegging av eksisterende nett. Alle abonnenter i Rennesøy kommune har vannmålere. Disse vannmålerne har en avgrenset levetid og må skiftes ut. Mange av målerne som er montert ute hos abonnentene er av eldre dato og må skiftes ut. Med bakgrunn i dette ble det i 2013 lagt inn ekstra driftstiltak for utskifting av vannmålere på kr Disse driftsmidlene blir videreført for de neste fire år. Innsamling av kloakkslam i Rennesøy kommune har til nå blir utført av firmaet SJT i tråd med innhentet tilbud. Innsamling og behandling av avløpsslam fra kommunale tanker blir utført i tråd med krav gitt i utslippstillatelsen. For private anlegg blir avløpslam innhentet annet hvert år hos boligene og hvert fjerde år hos hytteeiendommene. Vi sendte høsten 2013 ut nytt anbud på denne tjenesten, (innhenting hos private). Vi fikk bare inn et tilbud og vi har nå gått i forhandling med to selskap. Vi har pr. dato ingen gjeldende avtale. Innsamling av husholdningsavfall blir pr. dato utført av Ryfylke Renovasjon. Det er i 2013 innhentet nytt tilbud og det er nå inngått avtale med Reno Norden som skal stå for innsamling fra Innsamling fra Brimse blir i dag gjennomført ved bruk av ferje og frakting av container til fastlandet. IVAR sitt driftspersonell har ansvar for utlevering, bytte, reparasjon og innhenting av avfallspann i kommunen. Videre har driftspersonell også ansvar for innhenting av avfall fra miljøstasjonene som er utplassert i Vikevåg, Østhusvik, Finnesand og Sokn. Videre er det Fretex som har ansvar for kleskonteinere som er utsatt Vikevåg, Østhusvik og Sokn. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 58

59 Det er etablert ordning med nedgravde containere for tre av de nye boligområdene i kommunen, Skorpefjell, Smedatunet og Tusseberg. Tømming av disse blir gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom flere av IVAR-kommunene. Videre har IVAR IKS ordning for innhenting av hvitevarer og farlig avfall på Hausken. Denne mottaksstasjonen tar imot avfall en gang i uken, tirsdager fra kl. 13:30 til kl. 17:30. Stasjonene er betjent av renovasjonsavdelingen på IVAR. Kommunalteknisk bistand I Rennesøy kommune er det de siste årene gjennomført store utbyggings prosjekt i privat regi. Utbygger skal før overlevering til kommunal drift overlever FDV-dokumentasjon for anlegget. Det har vist seg at denne dokumentasjonen ofte er mangelfull, og prosess for overtaking av anleggene har til tider vært svært ressurskrevende. Det gjenstår fremdeles en del dokumentasjon på Skorpefjell. Videre har IVAR sin kommunekontakt ansvar for saksbehandling av utslippssaker, søknader om tilkopling til kommunale anlegg, kontroll og godkjenning. Kommunekontakt har også ansvar for all kundebehandling og ajourføring av kunderegister innenfor fagfeltet vann, avløp og renovasjon. For 2014 har vi lagt inn et engangsbeløp for revidering av hovedplan for vann og avløp. Dette planverktøyet vil være retningsgivende for fremtidig drift og spesielt med tanke på nye investeringer. VAR-prosjekt investering Det er planavdelingen hos IVAR som har ansvar for utarbeiding av planer og oppfølging av byggeprosjektene. Tiltak i perioden: Oppdimensjonering av ledningsnett for vann til Mosterøy med nytt høydebasseng. Venter på endelig avklaring arkeologisk vurdering. Prosjektering og etablering av nytt ledningsnett for vann Bru, oppdimensjonering. Gjennomføre utbedringstiltak pumpestasjon Austbøstemmen, usikkert kva dette vil koste. Austbøstemmen kan avvikles etter at IVAR har lagt ny ledning fra Stavanger til Rennesøy/Finnøy. Ny trykkforsyning Østhusvik Bjerga Opprusting vannledning Østhusvik-Hanasand Etablere by-pass løsninger på eksisterende høydebasseng. Etablere nye målepunkt for vannmåling og overvåking på nettet. Videreføre avløpsanlegg ved Mosterøy skole med ny slamavskiller. Oppgradere ledningsnett på Fenes, separering. Etablere ny avløpsstasjon på Nordbø og Reianes. Gjennomføre tiltak på eksisterende overvannssystem på Østhusvik, Bru. Rådmannen viser ellers til «Virksomhetsplan for vann, avløp og renovasjon i Rennesøy kommune for perioden » der det er gjort nærmere rede for de ulike prosjektene. Langsiktig mål innenfor VAR-området Hovedmål er å sikre effektive og konkurransedyktige VAR-tjenester i Rennesøy kommune, ved å utnytte mulighetene i et utvidet samarbeid mellom kommunen og IVAR IKS. Vi jobber også med å få tilnærmet likt regelverk for normaler og forskrifter for de kommunene der IVAR har ansvar for drift av VAR-tjenestene. Kommunen, som myndighet og eier av infrastruktur innenfor fagfeltet VAR, skal styre utviklingen av VAR-tjenesten, slik at disse bidrar til at kommunen når sine overordnede mål i forhold til blant annet bo- og næringsområdene i kommunen. IVAR IKS skal bidra med fagkompetanse slik at kommunen har det nødvendige grunnlaget for å utføre denne overordnede rollen. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 59

60 Vi vil ha fokus på sikker forsyning både med tanke på kvalitet og kapasitet. Flere av tiltakene som er prioritert innenfor drift og investering er knytt opp mot mål om tidlig innsats og forebygging. Her kan nevnes: Utskifting av vannmålere. Vannmålere bør ikke bli for gamle, da målenøyaktigheten vanligvis synker med årene. Etablering av målepunkt for vannmåling og overvåking ute på nettet. Tiltak for å identifisere endringer og lekkasje ute på nettet. Etablere by-pass vannbassengene. Tiltak for å få sikrere styring ved evt. forurensing på nettet. Oppdimensjonering av overvannsystem samt separering av felles ledningsnett for å hindre inntrenging i private boliger etc. Dette sett i lys av klimaendringene. Nye driftstiltak og særlige prioriteringer Delmål fra kommuneplanen Trygge, gode og stimulerende oppvekstmiljø for barn og unge Et trygt og robust lokalsamfunn Resultatmål Innenfor /utenfor Rideanlegg kommunal egenandel Innenfor Motorsportanlegg kommunal andel Innenfor Østhusvik grendahus Innenfor kommunal egenandel Grunnlovsjubileum Innenfor Kulturminnene skal Pilgrimsgarden Utenfor være en kilde til universell utforming nyskaping, trivsel og kommunal egenandel identitetsfeste for innbyggerne Kulturminneplanen Utenfor skilting Økning avtale kulturhuset Innenfor Vikevåg utvikles til et pulserende og mangfoldig handelsog kommunesentrum Bærekraftig utvikling av kommunen Handlingsplan kunstner S.M. Håvarstein Rennesøy fartøyhistorie, kjøp av bøker Planlegging av sentrum (konsulenttjenester) Innenfor Innenfor Innenfor Arrangør av Rennesøydagen Innenfor Områdeplan Hanasand Innenfor Drift og vedlikehold Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Økning i driftsbudsjett økt bygningsmasse Utenfor Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 60

61 Økning i driftsbudsjett Innenfor økt bygningsmasse Solavskjerming off. bygg Utenfor Økning kommunalteknisk Innenfor vakt Økning service- og Innenfor driftsavtaler vedlikehold bygg Økning vedlikehold Innenfor parker, bad og friluftsliv Drift Fjøløy fort Innenfor Økning energi Innenfor Økning renhold bemanning Økning renholdsprodukter Rehabilitering av taktekke på MC-bygget Utvendig maling kommunale bygg Renovering ventilasjonsanlegget bibliotek/frivillsentral Offentlig kontroll lekeplasser Landbruk og miljø Innenfor Innenfor Utenfor Utenfor Utenfor Innenfor Forutsigbare og langsiktige rammevilkår for næringslivet Informasjonstavle Arsvågen/Sokn Utenfor Satsing på reiseliv Innenfor Informasjonstavle Nordbø Diverse IKT-utstyr landbruk Registrering av marine naturtyper (prosjekt) Registrering/kontroll av naturtyper Vei Utenfor Innenfor Innenfor Innenfor Bærekraftig utvikling av kommunen Økning vedlikehold ferister Innenfor Økning inngjerding av Innenfor vei Konsulenttjenester vei Innenfor Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 61

62 Økning vei- og gatelys Innenfor Asfaltering kommunalt veinett Vann/avløp Revidering av hovedplan vann Revidering av hovedplan avløp Innenfor Innenfor Innenfor Nye investeringer Delmål fra kommuneplanen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Trygge, gode og stimulerende oppvekstmiljø for barn og unge Resultatmål Innenfor /utenfor Universell tilpasning Askje kirke Innenfor Oppgradering lekeplasser Innenfor Kunstgressbane Innenfor Vikevåg/Mosterøy Fasaderenovering gamle Innenfor Mosterøy skole Mobile boenheter Utenfor Kadlaneset Innenfor aktivitetsflate Nærmiljøanlegg Vikevåg Innenfor Vei Trafikksikkerhetstiltak Innenfor Veibelysning Innenfor Snuplass for buss på Innenfor Galta Opparbeidelse av Innenfor parkeringsplass ved Solbakken Etablering av Innenfor tømmestasjoner campingog bobiler Parkeringsplass Utenfor Østhusvik Vann, avløp og renovasjon Diverse vann-prosjekter, Innenfor se IVARs virksomhetsplan Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 62

63 Diverse avløpsprosjekter, se IVARs virksomhetsplan Diverse renovasjonsprosjekter, se IVARs virksomhetsplan Innenfor Innenfor Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 63

64 PROSJEKT UTBYGGING Prosjekt utbygging har gjennom delegasjon fra rådmannen ansvar for alle kommunens større utbyggingsprosjekter i prosjektperioden. Dette er i hovedsak nye offentlige bygg. Ansvaret innbefatter planlegging, koordinering og bestilling av tjenester som trengs for å få prosjektene gjennomført. Det utarbeides skriftlig dokumentasjon i form av "kravspesifikasjoner", samt romprogram for det enkelte bygg. Romprogrammet og kravspesifikasjonen skal utarbeides sammen med brukerne av byggene og kommunens faste byggekomité. Prosjektområdet omfatter: Byggherrefunksjon ved planlegging og bygging av offentlige bygg. Kjøp og salg av offentlige arealer og bygg i samråd med kommunens grunnforhandlingsutvalg. Kontaktperson i forhold til kommunens oppgaver i tilknytning til større forurensning og sivil beredskap, i samarbeid med kommunens beredskapsråd og kriseteam. Hovedoppgavene for prosjekt utbygging er: prosjektledelse for større offentlige bygge- og anleggsprosjekt bistå kommuneadvokaten ved utarbeidelse av utbyggingsavtaler for private utbyggingsfelt. utbygging av kommunale byggefelt merkantil/økonomisk oppfølging av alle større bygge- og anleggsarbeider grunnforhandlinger og kjøp og salg av offentlig areal i samarbeid med kommunens grunnforhandlingsutvalg representere kommunen som grunneier sivil beredskap, samt oljevern rehabilitering av kirker og kirkegårder i tett samarbeid med Kirkeverge /Rennesøy kirkelige fellesråd Prosjekt utbygging har følgende årsverk: Utbyggingssjef (60 % av stillingen finansieres via prosjektene) 1,0 årsverk I tillegg brukes 0,75 årsverk fra vaktmestertjenesten til å følge opp prosjekter. ramme 2014 Prosjekt utbygging Netto driftsramme for 2014 for Prosjekt utbygging er kr Sammenlignet med vedtatt budsjett for 2013 innebærer dette en økning på kr (+57,3 %). Byggeprosjekter Den kommunale bygningsmassen til Rennesøy kommune utgjør i dag samlet et areal på ca m 2, til en anslått verdi av kr mill. kroner. Bygningsmassen vil de kommende årene trolig øke med over m 2 årlig. Prosjekt utbygging utarbeider kostnadskalkyler for politisk behandling av alle større bygge- og anleggsprosjekter. Videre ivaretar avdelingen prosjektlederansvar for alle byggeprosjekter, supplerer innleid byggeledelse, kontrollerer utbetalinger og holder kontroll over økonomien for det enkelte prosjekt i byggeprosessen. Grunninnløsning Kjøp og salg av grunn/fast eiendom, samt oppfølging av kjøpekontrakter, er viktige oppgaver for prosjekt utbygging. Prosessen rundt grunnforhandlinger og grunnkjøp er omfattende og komplisert. I tillegg er selve søknadsprosessen, ofte knyttet til dispensasjonssøknader, tidkrevende. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 64

65 Utbyggingsavtaler Alle private byggefelt fordrer godkjente utbyggingsavtaler og kommunaltekniske planer. Utbyggingsavtalene må være detaljerte og dekke alle forhold ved privat utbygging. Det er vesentlig å sikre at private felt blir opparbeidet etter kommunens standard, og at opparbeidelseskostnadene i det vesentlige blir belastet utbygger. Utbyggingsavtalene utarbeides i dag av kommuneadvokaten. Utbyggingssjefen bistår i dette arbeidet. Sivil beredskap Utbyggingssjefen er kommunens kontaktperson i alle saker som angår kommunalt beredskap og har et delegert hovedansvar for utarbeidelse og revidering av kommunens beredskapsplaner. Kommunal beredskap omfatter alle offentlige sektorer og innbefatter oppgaver knyttet til oljevern, helse og sosial, smitte og krisehåndtering/sorgarbeid, samt alle ulykkesrelaterte oppgaver. Fylkesmannen i Rogaland hadde høsten 2013 tilsyn med kommunens beredskap. Ett av de vesentlige påpekte mangler var Risiko og Sårbarhetsanalyse på kommuneplan nivå, som kommunene er pålagt å utarbeide. Det er som følge av dette ført opp kr til dette som nytt driftstiltak i INVESTERINGSPROSJEKT Generelt Rådmannen har ut fra en grundig vurdering prioritert de mest påkrevde investeringer i kommende økonomiplanperiode. Den store veksten i kommunen øker investeringsbehovet mht. lovpålagte oppgaver. Dette utløser behov for nye barnehager, skolebygg og bygg innen helse og omsorgsektoren. Alle investeringsprosjekter er oppført uten mva (mva-kostnadene dekkes gjennom den kommunale momskompensasjonsordningen). Oppførte investeringsbeløp pr. år er estimerte kostnader pr år. Det betyr at prosjekter som strekker seg over flere år, kan ha en høyere total prosjektkostnad enn det som vises i tabellen. Se tabell 6 på side 14 for en oversikt over hva som er vedtatt tidligere år. Veiprosjekter I budsjettforslaget er det prioritert noen veiprosjekter ut fra liste i kommunens Trafikksikkerhetsplan. Prioritert trafikksikkerhetsplan er ikke endelig behandlet politisk. Alle trafikksikkerhetsprosjekter blir finansiert med 60 % statlige midler og 40 % egenandel fra veieier. Det innebærer at fylkeskommunen bidrar med egenandel på 40 % for fylkesveier. I budsjettforslaget er det prioritert tre trafikksikkerhetsprosjekt i tilknytning til kommunale veier, med kommunal egenandel på 40 %: GS-vei Bru kai til byggefelt. Kommunal egenandel kr 1,6 mill. Til dette prosjektet er det tidligere avsatt kr fra utbygger av boligfeltet på Raunen. Disse midlene går til fratrekk fra kommunens andel. GS-vei/fortau Gangenes, andre byggetrinn. Kommunal egenandel er her kr 1,2 mill. I følge utbyggingsavtalen skal disse midler dekkes av utbygger i tilknytning til neste byggetrinn av Gangenes Båthavn. Kulturhuset til Bo- og rehabiliteringssenteret. Kommunal egenandel er kr 1,3 mill. Når politisk prioritering av trafikksikkerhetsprosjektene foreligger, vil budsjettet bli justert i henhold til godkjent plan. Utover dette er det lagt inn kr 1 mill. til bygging av park/parkering i Vikevåg sentrum i Salg av tomteareal på Eltarvåg I budsjettet for 2013 ble følgende vedtatt: «Eltarvåg selges som ett felt. Det utarbeides en utbyggingsavtale der oppstart av feltet deles i to. Halve oppstart i 2014 og halve i Det tas sikte på å regulere båthavnen samtidig. Det skal bygges Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 65

66 8 lavprisboliger, eneboliger i rekke el. Retningslinjene for tomtetildeling revideres og samordnes med revidert boligsosial handlingsplan. Forkjøpsrett for Rennesøy kommune vurderes som et av vilkårene ved salg av boliger på særlige vilkår.» Saken er drøftet i kommunens forhandlingsutvalg, da deler av vedtaket ikke kunne innfris i Ut fra disse drøftingene har rådmannen følgende anbefaling: Området deles i et ordinært utbyggingsområde for tradisjonelle boenheter og et eget område for 8 lavprisboliger. Området for tradisjonelle boliger selges via megler. For dette området utarbeides det en salgsavtale mellom kommunen og kjøper med påkrevde rekkefølgekrav og utbygging av infrastruktur for hele det nye utbyggingsområdet. Utbygger tildeler selv boliger/tomter i dette området. Reguleringsplanen for båthavnen i Eltarvåg ferdigstilles. Ved markedsføring av feltet kan det vises til at det planlegges offentlig båthavn på et område kommunen eier i Eltarvågen. For det området som er tiltenkt 8 lavprisboliger, utarbeides det beskrivelse av kvalitet og størrelse. Kommunen lyser ut dette området for salg via megler for opparbeidelse. Kommunens beskrivelse legges til grunn. Deretter er det kommunen som tildeler disse boenhetene i henhold til reviderte retningslinjer for tomtetildeling. Det er ført opp salg i 2014 med en kommunal gevinst på 14 mill. Kjøp av offentlig areal I forbindelse med rullering av kommuneplanen er det lagt inn flere offentlige områder. Kommunen må starte prosessen med å få arealene innløst. Veiutbedringer og bygging av GS-veier fordrer som regel grunninnløsninger. Grunnkjøp til det enkelte prosjekt vil inngå i prosjektkostnaden. Det settes av kr årlig til grunnkjøp. Vågentunet Planlegging av innredning av nye kontorlokaler i Vågentunet ble utført i 2012 og Byggestart forventes i november/desember Total bevilgning er på kr 10 mill. og omfatter kjøp av bygget og ferdig innredning, inkl. møblering, hvorav kr 5 mill. vil påløpe i Parkeringsplass Askje kirke Grunnkjøp til utvidelse av parkeringsplassen ved Askje kirke har en kostnad på ca. kr Avtale med grunneier er inngått. Arealet har vært nyttet til riggplass for Skorpefjellutbyggingen og er godt på vei egnet til parkering. På kommuneplanen er arealet innlagt som offentlig formål. Det er estimert en kostnad for utvidelse av parkeringsplassen på kr Arbeidet vil bli utført i Skorpefjell barnehage Skorpefjell barnehage, første byggetrinn, Skorpefjell I, stod ferdig i august Andre byggetrinn, Skorpefjell II, er planlagt plassert på samme tomt. Det er inngått opsjonsavtale for arkitektoppgaver til andre byggetrinn i kontrakten for Skorpefjell I. Opsjonen gjelder i fem år fra juli En del av byggemodningskostnadene og tomtekostnaden er allerede belastet regnskapet. Barnehagen etableres når behovet melder seg, anslagsvis 2016/2017. Renovering av Bru barnehage Renoveringsprosjektet er delt opp i to byggetrinn. Første byggetrinn omfattet nytt vognskur til barnevogner, utvidelse av parkeringsplassen og rehabilitering av fasilitetene til naturgruppen. Dette arbeidet er utført. Neste trinn vil starte opp i 2016 og bli ferdigstilt til barnehageoppstart høsten Renovering sees i sammenheng med tilgjengelig reserveareal til barnehagedrift i byggeperioden. Romprogram og eksakte kalkyler vil bli utarbeidet. Utvidelse av Vikevåg skole Rådmannen har startet planlegging for total utbygging av 6 nye klasserom ved Vikevåg skole. Planleggingen innbefatter komplette planer for totalt påbygget skole, klassetrinn., med Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 66

67 6 nye klasserom samt tilpasninger, grupperom, fellesrom m.m. Videre er det innlagt grunnkjøp og opparbeidelse av nye uteområder. De endelige planer og kalkyler er ikke utarbeidet, men ut fra prosjektets omfang synes det som tidligere kostnadsestimat må oppjusteres. Nytt estimat er på kr 55,2 mill. Språkdeling av klasser kan resultere i at foreløpig plan med 6 nye klasserom må vurderes på nytt. Innredning og ombygging av Helsesenteret Til utarbeiding av nye tegninger er det avsatt kr i Behovet for nye kontorer blir delvis løst ved at to personer fra Helsesenteret får kontor i Vågentunet. Utover dette er det behov for en del ombygging/tilpasninger i Helsesenteret. Blant annet må kantine/møterom, garderober, arkiv/datarom og skadestueløsningen bedres. Til dette er det avsatt kr 2 mill. i 2014 og kr 0,5 mill. i Rehabilitering/påbygg av kommunehuset Taktekking, en del vinduer og fasadeplatene på kommunehuset er fra bygget var nytt og må skiftes. Det har til nå ikke vært større lekkasjer i bygget, men om dette inntreffer så kan det få store konsekvenser både økonomisk og driftsmessig. Ventilasjonsanlegget er ikke i forskriftsmessig stand og fordrer oppgradering. Kostnader til full renovering er tidligere antydet/estimert til ca. kr 15 mill. På budsjettet for 2013 er det avsatt kr til planlegging/oppgradering av tegninger. Planlegging/utredning av bygget er påkrevd for å utarbeide en komplett kostnadskalkyle. Planprosessen er omfattende og innbefatter bygget med tilhørende uteanlegg. Rådmannen foreslår gjennomført planlegging/oppgradering av tegninger og konsulenttjenester i 2014, og det avsettes kr til dette (i tillegg til midlene avsatt i 2013). Utvidelse Askje kirkegård Nytt areal må anskaffes og full prosjektering og planlegging må starte i Det avsettes til formålet kr Bygging av ny kirkegård/utvidelse forventes utført i 2016, med en kostnadsramme på kr 2 mill. Utvidelse av kirkegård på Sørbø Prosjektet er oppført i Kostnaden er estimert til kr 2,5 mill. til opparbeidelse, inkl. grunnkjøp. Utvidelse av kirkegård på Østhusvik Utvidelse av Østhusvik kirkegård er oppført med kr 3,5 mill. i Prosjektet fordrer forhandlinger og kjøp av nytt areal. Driftsbudsjettet Foreslått budsjett for prosjekt utbygging innebærer i hovedsak videreføring av driftsnivået for 2013, med noen mindre justeringer knyttet til erfaringstall. En andel av stillingen til utbyggingssjefen, 60 %, blir dekket av investeringsmidler. Et nytt driftstiltak er oppført, kr til utarbeidelse av ny ROS-analyse (kommune-ros). Dette arbeidet er omfattende og må delvis utføres av administrasjonen samt innleid kompetanse og kapasitet. Nye driftstiltak og særlige prioriteringer Delmål fra kommuneplanen Kvalitetsfokus og innbyggerkontakt Resultatmål Innenfor/ utenfor ROS-analyse Innenfor Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 67

68 Nye investeringer Delmål fra kommuneplanen Resultatmål Innenfor/u tenfor Vei/parkering Off. parkeringsanlegg/park Innenfor Vikevåg Parkeringsplass Askje kirke Innenfor Utbedring av kommunale Utenfor kaier Gs-vei Bru kai til byggefelt Innenfor (kr 2,4 mill. TS-midler) Gs-vei bomstasjon til Nygårdsvika Innenfor (TS-midler) Gs-vei Gangenesveien Innenfor (kr 1,8 mill. TS-midler) Gs- vei Askje til Askjevågen Innenfor (TS-midler) Gs-vei Kulturhuset- Sjukeheimen Innenfor (kr 1,95 mill. TS-midler) GS-vei Vaula-Askje, 2. og Utenfor byggetrinn GS-vei Mosterøy skole Utenfor Finnesand Fortau Hodneveien til kryss Gangenes (TS-midler) Utenfor Bygg Vågentunet innredning Innenfor Skorpefjell barnehage II Innenfor Renovering Bru barnehage Innenfor Kommunehuset Innenfor planlegging rehabilitering Kommunehuset Utenfor rehabilitering Utbygging Vikevåg skole Innenfor Innredning Helsesenteret Innenfor Omsorgsboliger med fellesarealer Utenfor Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 68

69 Kirkegårder Utvidelse Askje kirkegård Innenfor Utvidelse Sørbø kirkegård Innenfor Utvidelse Østhusvik kirkegård Areal Innenfor Kjøp av nye off. arealer Innenfor Salg Eltarvåg Innenfor Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 69

70 RENNESØY KOMMUNE SØKNAD RAMMETILSKUDD 2013 OG VIDEREFØRING AV VEDTATTE INVESTERINGER Rammetilskudd for driften på kr. 3,493 mill. for 2014 Beløpet fremkommer slik: Rammetilskudd Utearbeider vakanse ( tjenesteyting 2014) Komp. for lønnsvekst 0,9% Søknad rammetilskudd drift Diakonal arbeider 20% fast/prosjektstilling Kompensasjon for lønnsveksten 2014 budsjetteres med en økning på 0,9% slik det er for andre avdelinger i kommunen. På signaler fra rådmannen er det ikke mulig å få kompensert for generell prisvekst. Diakonal arbeider: Ifm. samhandlingsreformen ble det spilt inn et forslag om å få til et slikt tilbud i Rennesøy kommune og dette er en oppfølging av dette. En diakonal arbeider kan i første omgang f.eks. være ansatt i en prosjektstilling på prosjektmidler i en 3-års periode. Et nærmere samarbeid med kommunen bør kunne diskuteres. Fellesrådet har forståelse for den økonomiske situasjonen kommunen er i og er nøkterne i søknaden. Allerede vedtatte investeringer i økonomiplanperioden (tall i mill.): Tall i investeringsbudsjettet basert på anslag Kirke / kirkegård Askje kirke - Universal utforming adkomst, toaletter, adgang alter og sakristi Vedtatt i kommunen tidligere men ikke inne i budsjettet Sørbø kirkegård 2,5 -Videreføre vedtatt utvidelse og oppgradering. Prioriteres før Østhusvik Østhusvik kirkegård 3,5 -Videreføre vedtatt utvidelse og oppgradering Askje kirkegård, videreføre vedtatt: - Planlegging og utvidelse - Ferdigstille parkeringsplass Kontorer universell utforming 0,15 0,10 2,0 Søknad investeringer Tall basert på anslag Kirke Askje kirke - Universal utforming adkomst, toaletter, adgang alter og sakristi Vedtatt i kommunen tidligere men ikke tatt inn i budsjettet -Maling av kirka, stort behov, utføres delvis på dugnad 1,8 0,1 Rennesøy kirkelige fellesråd imøteser en positiv behandling av søknaden. Rennesøy 4. oktober 2013 Vennlig hilsen For fellesråd Yngve Søyland kirkeverge

71 Askje kirke universell utforming. Prosjektet er vedtatt i kommunestyret, men ikke tatt inn i investeringsbudsjettet. Våren 2012 var det seminar i universell utforming. Høsten var det befaring/kartlegging ved fylkeskommunen. Deltagere var bl.a. fagfolk fra kommunen, fylkeskommunen, Rådet for eldre og funksjonshemmede (FEF) og kirka samt at arkitekt har vært på befaring samt fagfolk som har greie på krav til nødutgang (fra galleriet). Universell utforming er en utfordring både inne og ute. Signalene fra fagfolk gjør det usikkert hvor toalettene kan plasseres. Det er stor helning fra inngangen langs skipet til der de er i dag. Andre alternativer som har vært løftet frem er å bygge ut i forlengelsen av sakristiet, bygge ut hjørnet ved inngangen (lik Hausken kyrkje) eller eget nytt bygg på p-plass. Ifølge fagfolk kan det bli utfordrende å få godkjent bygging av toalett ved å endre dagens bygg (Askje kirke er listeført/vernet og endringer må godkjennes av Riksantikvaren). Terrenget på p-plass må heves mot porten og inn mot døra. Det er laget noen skisser og det er underveis et notat angående krav til rømningsvei. Målet er å videreutvikle prosjektsamarbeidet mellom kommune, fylkeskommune, biskop og kirke for å få dette gjennomført. Fellesrådet imøteser en positiv behandling. Rennesøy 4. oktober 2013 For fellesrådet Yngve Søyland Kirkeverge Rennesøy

72 Arkivsak-dok. 13/00164 Arkivkode Saksbehandler Per Kåre Vatland Behandlet av Møtedato Saknr 1 Kontrollutvalget i Rennesøy /13 SAKSPROTOKOLL for kontroll og tilsyn kontrollutvalgets budsjettforslag Kontrollutvalget i Rennesøy har behandlet saken i møte sak 14/13 Møtebehandling Sekretariatet orienterte om budsjettforslaget. Votering Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak Kontrollutvalget i Rennesøy godkjenner det framlagte budsjettforslaget for kontrollutvalgets virksomhet i 2014, med en samlet budsjettramme på kr ,-. Dette dokumentet er elektronisk godkjent og trenger ikke signatur

73 ROGALAND KONTROLLUTVALGSEKRETARIAT IS Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 13/00164 : 151 : Per Kåre Vatland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget i Rennesøy /13 BUDSJETT FOR KONTROLL OG TILSYN KONTROLLUTVALGETS BUDSJETTFORSLAG Bakgrunn: Kontrollutvalgsforskriften pålegger kontrollutvalget å utarbeide budsjettforslag for kontrollog tilsynsarbeidet i kommunen. Da kontrollutvalget kun er underlagt kommunestyret, skal kontrollutvalgets budsjettvedtak i henhold til forskriften legges fram for kommunestyret i forbindelse med at kommunens samlede budsjett for 2014 skal vedtas. et skal omfatte alle utgifter forbundet med kontrollutvalgets arbeid. Kontrollutvalget blir derfor å se på som en avdeling med budsjettansvar for eget budsjettområde. Dette innebærer også et ansvar for regnskap og regnskapsoppfølging. Saksutredning: Lover og forskrifter pålegger kommunen å ha et kontrollutvalg, en forsvarlig revisjonsordning og et uavhengig sekretariat. forslaget omfatter derfor lovpålagte oppgaver. forslaget er delt inn i 3 hovedpunkter; kontrollutvalgts utgifter, utgifter til kjøp av revisjon og til kontrollutvalgets administrasjon (sekretariatet). Kontrollutvalgets utgifter Kontrollutvalgets utgifter skal iflg. forskriftens 18 inngå i budsjettforslaget. Kontrollutvalgets utgifter består av møtegodtgjørelse, utgifter til kurs, reiseutgifter m.m. Utgiftene til kontrollutvalget er videreført fra 2013 uten endring. Sekretariatets budsjettforslag: Sekretariatet har fått en del ekstra utgifter knyttet til pensjon, da en av våre tidligere medarbeidere nå er blitt AFP-pensjonist. Dette merkes godt siden sekretariatet bare har tre tilsette. På tross av dette har sekretariatet klart å holde økningen i grunnbeløp på et akseptabelt nivå. Dette skyldes at sekretariatet har fått et nytt medlem, og ved bruk av pensjonsfond. For Rennesøy kommunes del er grunnbeløpet er for 2014 økt med kr 4.000,-. Endelig avregning foretas iht. vedtektene ved regnskapsavleggelse. Revisors budsjettforslag: Rennesøy kommune er medeier i og kjøper sine revisjonstjenester fra det interkommunale selskapet Rogaland Revisjon IKS. Sekretariatet har mottatt forslag til budsjett fra revisor, som er styrebehandlet 29.august forslaget vil senere i høst også bli behandlet i representantskapet. Side 1 av 2

74 Revisors budsjett omfatter i grove trekk utgifter til vanlig regnskapsrevisjon, attestasjoner, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll i tråd med planer vedtatt av kommunestyret, samt oppmøte i kontrollutvalget. Revisor har i sitt budsjettforslag justert opp timeprisen, samt en mindre økning i timetallet. Samlet pris øker med ca 12,5 % i forhold til Revisor gjør oppmerksom på timeøkningen skyldes vekst i antall attestasjonsoppgaver.. Kontrollutvalgets samlede budsjettforslag Det legges fram et samlet budsjettforslag for kontroll og tilsyn gruppert på de kontoarter som er benyttet i kommunens budsjett, se vedlegg. Det er dette forskriften legger opp til når det, som nevnt innledningsvis, pålegges kontrollutvalget å utarbeide forslag til budsjett for kontrollutvalgets og revisjonens samlede virksomhet. 1 Det foreslås et samlet budsjett for kontroll og tilsyn for 2014 på kr ,-, som er enn økning på 8,3 % i forhold til 2013 FORSLAG TIL VEDTAK: Kontrollutvalget i Rennesøy godkjenner det framlagte budsjettforslaget for kontrollutvalgets virksomhet i 2014, med en samlet budsjettramme på kr ,-. SANDNES, Per Kåre Vatland Seniorrådgiver Vedlegg: forslag 2014 kontroll og tilsyn Dette dokumentet er elektronisk godkjent og trenger ikke signatur. 1 jfr. merknad til forskriften, vedlegg 1 til rskr H-15/04. Side 2 av 2

75 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Kontrollutvalget i Rennesøy Arkivkode : 151 Saksnr. : 13/00164 Kontrollutvalgets budsjettforslag 2014 Ansvar 100, Tjeneste 1100 Vedtatt bud Vedtatt bud Regnskap Godtgjørelse kontrollutvalg Arbeidsgiveravgift Kurs/opplæring Reiseutgifter Kjøp andre tjenester Sum kontrollutvalget Kontrollutvalgssekretariatet Revisjonen Momskompensasjon utgifter drift Momskompensasjon inntekter drift ramme kontroll og tilsyn Økning i budsjett (i %) 8,3 % Oversikt fra Rogaland Revisjon IKS Vedtatt bud Vedtatt bud Regnskap 2012 Regnskapsrevisjon, attestasjoner mv Forvaltningsrevisjon/selskapskontroll Sum Revisjonens oversikt Per Kåre Vatland Seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og trenger ikke signatur Side 1 av 1