Årsbudsjett 2014 og økonomiplan Rennesøy kommune

Transkript

1 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan Rennesøy kommune Vedtatt i kommunestyret 12. desember 2013 KO-sak 79/13

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 ØKONOMISKE OVERSIKTER KOSTRA NØKKELTALL BEFOLKNINGSUTVIKLING FELLESTJENESTER OPPVEKST OG LÆRING HELSE OG VELFERD KULTUR OG SAMFUNN PROSJEKT UTBYGGING KOMMUNESTYRETS BUDSJETTVEDTAK VEDLEGG: Søknad om driftstilskudd fra kirken 2014 for kontroll og tilsyn fra Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS Egne særtrykk: TALLDEL, vedlegg til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Virksomhetsplan for vann, avløp og renovasjon i Rennesøy kommune Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 2

3 INNLEDNING med lyspunkter Utgangspunktet for rådmannens arbeid med økonomiplan har vært det samme som ved tilsvarende prosesser de senere årene. En fortsatt meget sterk og rask folkevekst gir Rennesøy store utfordringer med tanke på å opprettholde og videreutvikle kommunens aktive rolle som tjenesteyter og samfunnsutvikler. Veksten stiller store krav til både styring og tilrettelegging, innenfor boligbygging og for næringslivet. Økt befolkningsvekst øker behovet for kommunale tjenester. I en kommune med god privatøkonomi (høyeste medianinntekt i landet pr. husholdning), men relativ stram kommuneøkonomi, er det viktig å tilpasse forventningene til det tjenestetilbudet det er realistisk å opprettholde. Veksten skaper utfordringer, men etter rådmannens vurdering har Rennesøy et godt utgangspunkt for å tåle den veksten kommunen står ovenfor. Vi har flinke ansatte i hele organisasjonen som har fokus på å utnytte ressursene på en god måte og leverer tjenester av god kvalitet. Forutsetningene for kommunens økonomiske utvikling er i liten grad endret fra de siste års budsjettprosesser. Hovedutfordringen er fortsatt gapet mellom utgiftsvekst og inntektsutvikling. Flere tjenester skal leveres uten at kommunen har fått kompensert for volumveksten i tilstrekkelig grad. Gjennom de siste års budsjettreduksjoner har vi klart å ta ned driftsutgiftene til et nivå som er i samsvar med kommunens økonomi. Samtidig har vi klart å levere gode tjenester på de fleste områdene. Det har vært noen krevende år der vi gjennom god budsjettdisiplin stort sett har levert i tråd med budsjettene. Det er fremdeles utfordringer med å få på plass alle tiltakene rådmannen mener er nødvendige, men det er i budsjettforslaget funnet rom til både volumøkninger og en del nye tiltak. Økte investeringer binder opp driftsbudsjettet gjennom betaling av renter og avdrag i stadig større grad. En fortsatt meget lav rente og bevisst forskyvning av investeringsprosjekter reduserer kapitalkostnadene noe. Samtidig kreves det en streng budsjettdisiplin og -prioritering innenfor de enkelte områdene for å kunne levere et budsjettforslag i balanse. et for 2014 har en total driftsramme som reelt sett ligger i overkant av 5 % over 2013-nivået. Fra 2014 skal momskompensasjonen fra investering føres direkte i investeringsregnskapet, og brukes i sin helhet til finansiering av investeringene. Det betyr en endring i forhold til tidligere år mht. hvordan netto driftsresultat fremkommer. I vedtatt budsjett er netto driftsresultat på -0,17 %. Netto driftsresultat burde ha vært 3,0 % for å sikre en bærekraftig kommuneøkonomi gjennom å sette av midler på fond og overføre driftsmidler til finansiering av investeringer. Hvis momskompensasjonen fra investering hadde blitt budsjettert på samme måte som i 2013, ville netto driftsresultat vært 3,26 %. Fortsatt fokus på målrettet strategisk omstillingsarbeid Jobben med å styrke Rennesøys økonomiske handlingsrom over tid er på ingen måte gjort. Utsiktene for de nærmeste årene viser at situasjonen fortsatt vil være krevende. Kommunens gjeldsbyrde er meget høy, og det må planlegges for å kunne håndtere et økt rentenivå. Befolkningsveksten representerer et kontinuerlig press mot tjenestetilbudet. Alt dette setter store krav til administrasjon og folkevalgte om ansvarlig prioritering og økonomistyring som er bærekraftig over tid. I 2013 ble det satt av konkrete midler til målrettet strategisk omstillingsarbeid, noe som er videreført i budsjettet for Det meste av endringsarbeidet i Rennesøy de siste fem årene har vært knyttet til nødvendig arbeid med å tilpasse driften til strammere økonomiske rammer. Det har tatt tid og ressurser å gjennomføre strategiske omstillingsgrep med varig effekt. Fortsatt har vi hovedfokus på her-og-nåoppgavene og gir de mer langsiktige utfordringene mindre oppmerksomhet. Blikket må heves og vi må se fremover; Hvordan forvalter vi kommunens menneskelige, organisatoriske, tekniske og økonomiske kapital i dag, og hvilke strategiske grep må til for å gi oss handlingsrom og bærekraft over tid? Hva er kloke investeringsgrep for fremtiden? Hvordan kan tidlig innsats i dag gi reduserte kostnader lenger fremme mot 2020? Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 3

4 Det har vært store utskiftinger i kommunens øverste administrative ledelse. I løpet av høsten 2013 var ny rådmann og tre nye kommunalsjefer på plass. For ny ledelse og for hele organisasjonen vil det være viktig å opprettholde og fornye fokus på omstilling, planlegging og kontroll som kan være med på å sikre en bærekraftig balanse mellom inntekter og utgifter. Det er lite framtidsrettet å fortsette å gjøre det meste slik vi alltid har gjort det før. En organisasjon som ønsker å være i forkant, må ha evne, vilje og mot til å lære, tenke nytt og handle alternativt. Prioriterte strategiske tiltak Rådmannen har i budsjettarbeidet hatt fokus på noen prioriterte strategiske tiltak, ref. rammesak for 2014 (KO-sak 43/13). A. Tidlig innsats Rådmannen har de siste årene løftet fram tidlig innsats som et prioritert satsingsområde i Rennesøy kommune. Forebygging, tidlig oppdaging og avhjelping skal være en gjennomgående ambisjon i all kommunal planlegging og praksis, på alle fag- og samfunnsområde. Ambisjonen er en enda mer målrettet og spisset tidlig innsats i årene framover, med utgangspunkt i kommunens grunnlagsdokument «Tidleg innsats den grøne tråden». Rådmannen har i kommunedelplan for helse og velferd foreslått at kommunen skal utarbeide en egen strategisk handlingsplan for tidlig innsats 0-18 år. Kommunens satsing på tidlig innsats for barn og unge skal skje ut fra følgende tre hovedambisjoner: 1. Et tankesett: Alle ansatte som arbeider med barn og unge, skal være opptatt av og ha fokus på tidlig oppdaging, forebygging og intervensjon. 2. En arbeidsstrategi: På alle arenaer der vi arbeider med barn og unge, skal vi ha mål for tidlig innsats og faglige/tverrfaglige strategier for hvordan vi kan oppnå målene. 3. Konkrete verktøy/tiltak: I arbeid med tidlig innsats skal vi bruke konkrete verktøy og iverksette tiltak som ifølge forskning og erfaring har positiv effekt. Rådmannen forutsetter at vi i det videre arbeidet tar utgangspunkt i eksisterende strukturer, system og arbeidsformer innenfor helsestasjon, barnehage, skole, skolehelsetjeneste, PPT, barnevern, fritidssektor og koordineringstiltak via SLT. Kommunen skal i sitt løpende og strategiske arbeid bygge videre på mye av den etablerte praksisen vi allerede har når det gjelder forebygging, oppdaging og avhjelping. Eksempel på slike satsinger er programmet «Være sammen» i barnehagene, prosjektet SOL i barnehager/skoler, styrking av skolehelsetjenesten og satsingen på Ny Giv overgangsprosjektet. Sammen med Finnøy kommune har Rennesøy i 2013 gjennomført et forprosjekt med fokus på tidlig innsats for barn og ungdom, med økonomisk støtte fra Regionalt forskningsfond Vestlandet (RFF Vest). Gjennom forprosjektet har vi identifisert utfordringer og utviklingsområder og forsterket vårt tverrfaglige fundament for videre arbeid på feltet. Som konsekvens av dette ønsker rådmannen fra 2014 å prioritere spesielt tiltak for de yngste aldergruppene, herunder foreldre. Rennesøy og Finnøy har fra 2014 søkt RFF Vest om forskningsmidler til å gå videre fra forprosjektet til et 3-årig tverrfaglig hovedprosjekt med konkrete mål/tiltak for aldersgruppen 1-7 år. Prosjektet forutsetter at vi trekker med og tar i bruk kommunens brede tverrfaglige kompetanse og kapasitet fra helsestasjon, barnehage, skole, skolehelsetjeneste, barnevern, kommunepsykolog, SLT-koordinator og PPT. Uavhengig av ev. forskningsstøtte foreslår rådmannen innen budsjettets rammer i 2014 å prioritere oppstart av arbeid med tre konkrete satsingstiltak for aldersgruppen 1-7 år. Tiltakene utgjør kjernen i nevnte søknad til RFF Vest: Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 4

5 Etablering av digital foreldreportal som informasjons- og kunnskapsbase for alle småbarnsforeldre i kommunen. Utvikling av innholdet vil måtte skje gradvis. I første fase skal foreldre til barn i aldersgruppa 1-7 år ha prioritet. Planlegging og oppstart av et kompetansetilbud til alle småbarnsforeldre. Tilbudet skal startes opp i Fra 2015 skal det satses på to kvelder i halvåret, med tema som foreldre opplever som relevante og aktuelle. Oppstart av forsøk med et fast strukturert opplegg med ressursteam i minst 2-3 av barnehagene. Ressursteamene, som skal ha to faste møter pr halvår, skal diskutere status i barnehagen, fange opp konkrete utfordringer på systemnivå og bli enige om tiltak/satsinger fram til neste møte. I tillegg til ledelsen i barnehagen skal helse (helsesøster/lege), barnevern, 1.klassetrinn i barneskolen, kommunepsykolog, PPT og SLT-koordinator være representert i ressursteamene. Det tverrfaglige perspektivet skal fortsatt være sentralt i satsingen på tidlig innsats. Det ble i 2012 etablert en tverrfaglig gruppe med et spesielt ansvar for å koordinere og drive fram dette arbeidet. Rådmannen vil evaluere erfaringene og vurdere ev. ytterligere organisatoriske grep med sikte på å styrke det tverrfaglige perspektivet forankre tenkning og praksis rundt tidlig innsats i alle deler av organisasjonen. Kommunepsykologen skal få en enda mer sentral faglig rolle på feltet. B. Forebyggende folkehelseperspektiv Et forebyggende folkehelseperspektiv er en av hovedledetrådene i høringsutkastet til ny kommunedelplan for Helse og velferd. Det er lagt inn midler til oppfølging av foreslåtte tiltak i kommunedelplanen knyttet til folkehelsekoordinator, hverdagsrehabilitering og etablering av frisklivssentral. Ansvar for folkehelse, tidlig innsats og forebygging er et kommunalt fellesanliggende som må følges opp på tvers av tjenesteområder. Helse og velferd vil ta sin viktige del av ansvaret knyttet til drift og koordinering av disse oppgavene. Innenfor samhandlingsreformprosjektet har det vært nedsatt en arbeidsgruppe som ser på forebyggings- og folkehelsetiltak som kan være felles for Finnøy og Rennesøy. C. IKT-satsing Samarbeidet med Stavanger kommune på IKT-området har som formål å bidra til fornyingstiltak som på ulike måter vil gi grunnlag for en vesentlig kvalitetsutvikling av tjenestene, samt bedre ressursutnytting og økonomistyring i begge kommunene. Rennesøy har gjennom samarbeidet så langt styrket sitt utgangspunkt både når det gjelder IKT-kapasitet og kompetanse med tanke på mer optimal ressurs- og tjenesteutvikling. Rådmannen mener at det interkommunale samarbeidet har resultert i mer optimale tekniske løsninger, mer fokus på effektiv bruk av verktøyene og mer effektiv tjenesteproduksjon. Rådmannen er opptatt av at IKT-samarbeidsavtalen skal representere en offensiv, systematisk og konkret satsing på IKT i Rennesøy kommune. Vi er likevel fortsatt kun i starten på en viktig prosess. For å oppnå stadig bedre effekt er det avgjørende at vi opprettholder trykket og viderefører den strategiske satsingen. I en situasjon der vi er tvunget til å snu på alle steiner for å kunne få til mer for mindre, må vi bl.a. gjøre alt vi kan for å dra optimal nytte av vårt teknologiske handlingsrom. Rennesøy kommune skal, som Stavanger kommune, ha følgende hovedmål for vår IKT satsing: IKT skal bidra til åpenhet og dialog Satse på økt bruk av hjemmesiden og sosiale medier som informasjonskanal mot innbyggerne, herunder å utvikle løsninger for innbyggerdialog. Intranett og kommunikasjonsløsninger innenfor oppgradert system tas i bruk for informasjonsutveksling internt i organisasjonen. Informasjonssikkerhet skal ha høyt fokus. Innbyggere og ansatte skal være trygge på at taushetsbelagt informasjon og annen informasjon som er unntatt offentligheten, ikke spres til uvedkommende. Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 5

6 IKT skal bidra til effektivitet Rådmannen prioriterer oppgradering og innføring av nye fagsystemer, samt å få på plass integrasjoner mellom systemer som medfører effektivisering, forenkling av arbeidsoperasjoner og frigjøring av arbeidsressurser til mer direkte tjenesteproduksjon. IKT skal bidra til håndtering av sosiale, miljømessige og økonomiske bærekraftutfordringer Rådmannen vil prioritere tiltak som avlaster og bedrer bruk av menneskelige ressurser. Det vil bl.a. tas i bruk ipader til alle politikere i kommunestyret. D. Hanasand næringsområde og sentrumsutvikling Vikevåg Det er lagt til rette for videreutvikling og planlegging med sikte på å få utarbeidet en samlet plan for fremtidig bruk av Hanasand næringsområde og kommunesenteret Vikevåg. I budsjettet er det satt av midler til disse planoppgavene for å holde oppe trykket og sikre god fremdrift i forhold til vedtatte ambisjoner og mål. E. Opprettholdelse av rådgiverkapasitet og -kompetanse I tillegg til prioriterte tiltak fra rammesaken har rådmannen valgt å opprettholde den rådgiverkapasitet og kompetanse som kommunen pr i dag har innenfor Oppvekst og læring og Helse og velferd. Disse to største tjenesteområdene opplever et kontinuerlig økende press. Utfordringene er krevende både i enhetene og på kommunenivå. Årsakene er mange og sammensatte: Økt arbeidspress som følge av stor folketilvekst. Økte forventninger knyttet til nye nasjonale reformer, utviklingsprosjekter, flere krav til lokal planlegging, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling etc. (eks.: oppfølging av Samhandlingsreformen, nye krav til kommunen i nytt helselovverk, krav om mer systematisk oppfølging av nasjonale prøver og årlige tilstandsrapporter, kvalitetssatsinger som SOL, Være sammen og Ny Giv etc.) Tid- og ressurskrevende utbyggingsvirksomhet. Også de nærmeste årene skal kommunen gjennomføre nye barnehage- og skoleutbyggingsprosjekter, med krav til faglig planlegging og oppfølging. Utbygging/nyorganisering av Vikevåg skole vil i tillegg til bygningsmessig kapasitet og kompetanse representere betydelige utfordringer mht. organisasjons- og kulturbygging. Rådmannen har i lys av disse utfordringene vært svært opptatt av å unngå kutt i kommunens rådgiverkapasitet og kompetanse i Oppvekst og læring og Helse og velferd. Det er funnet rom for å videreføre den rådgiverressursen vi har hatt på midlertidig basis innenfor Oppvekst og læring i 2013 og gjøre denne fast. Rådgiverstillingen innenfor Helse og velferd som har vært prosjektfinansiert er lagt inn som fast. Rådmannen mener at en slik prioritering er nødvendig for å sikre en forsvarlig faglig og forvaltningsmessig oppfølging, samt styrke samordnings- og støttetjenestene innen tjenesteområdene. En viktig del av begrunnelsen er å bidra til å avlaste enhetslederne for tidkrevende administrative oppgaver og dermed gi rom for å frigjøre mer tid til faglig og personalmessig ledelse ute i organisasjonen. Kritisk gjennomgang av investeringsprogrammet Vedtatt økonomiplan forutsetter gjennomføring av et meget ambisiøst investeringsprogram, i tråd med politiske prioriteringer. Investeringsnivået de siste årene har vært høyt. I økonomiplanen for perioden er det lagt inn totalt 205 mill. kroner til investeringer, i hovedsak lånefinansiert. Etter låneopptak i 2013 vil Rennesøy kommune ha en samlet brutto lånegjeld på 421 millioner kroner, som tilsvarer ca kroner per innbygger. Forutsatt realisering av alle planlagte prosjekter i planperioden vil kommunens samlede lånegjeld ved utgangen av 2017 dermed beløpe seg til rundt 500 mill. kroner. Rådmannen presiserer at alle innlagte investeringer er viktige og nødvendige å gjennomføre over tid. Kommunens økonomiske muskler gir imidlertid de aller nærmeste årene begrensede muligheter til å håndtere ytterligere store løft på toppen av de investeringer som alt er foretatt. Lav rente har de siste årene bidratt til å gjøre den økonomiske situasjonen lettere. Selv om renteutsiktene på kort sikt synes Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 6

7 relativt optimistiske, er det imidlertid helt nødvendig å planlegge for stigende rente lenger framme i økonomiplanperioden. Det vil forsterke alvoret i situasjonen. Selv med et budsjettert rentenivå 2,40 % på flytende rente, vil Rennesøy kommune i 2014 bruke hele 29,7 mill. kroner til å betjene lånegjelden. Dette utgjør 8,9 % av brutto driftsinntekter. Under forutsetning av en renteutvikling i tråd med de prognosene rådmannen har lagt til grunn utover i økonomiplanperioden, vil den totale rente- og avdragsbelastningen øke til 34,9 mill. kroner i 2015, 40,3 mill. kroner i 2016 og 44,3 mill. kroner i Uavhengig av rentenivå og rentekompensasjonsordninger vil avdrag på kommunens lån utgjøre en uforholdsmessig stor andel av de samlede driftsutgiftene. Gjeldsgraden (brutto lånegjeld minus innlån til utlån i prosent av brutto driftsinntekter utgjør 124,9 % i 2014, en økning fra 2013-budsjettet (120,9 %) og regnskapet for 2012 (115,3 %). Gjeld Status pr. okt. 13 Status pr Husbanken 45,6 mill. 46,9 mill. Kommunalbanken # 233,7 mill. 240,7 mill. KLP Kommunekreditt 120,4 mill. 122,5 mill. IVAR 0,2 mill. 0,2 mill. Sum brutto lånegjeld 400,0 mill. 410,4 mill. Hvorav innlån til utlån 42,0 mill. 42,9 mill. Sum netto lånegjeld 358,0 mill. 367,5 mill. Nye lån i 2013 Nye lån i 2014* Nye lån i 2015* Nye lån i 2016* Nye lån i 2017* # inkl. Hodne-lånet * + ev. nye startlån 30,6 mill. 54,5 mill. 50,1 mill. 34,3 mill. 34,6 mill. Gebyr Rådmannen foreslår følgende endringer: Eiendomsskattetaksten på verk og bruk, inkludert oppdrettsanlegg, opprettholdes på 7 av takstgrunnlaget Gebyr for avløp abonnementsgebyr og forbruksgebyr øker med 10,6 %, slambehandlingsavgiften og slamtømming reduseres med 13,5 % Gebyr for vann ingen endringer Tilknytningsavgift for vann økes med 19,0 % til kr Tilknytningsavgift for avløp økes med 14,3 % til kr Gebyr for renovasjon omlegging av renovasjonsforskrift medfører en oppsplitting av gebyret i et fastledd og et variabelt ledd etter størrelse på beholder. I gjennomsnitt reduseres gebyrene med 9,1 % Gebyr for feiing/branntilsyn økes med 5,2 % Elevkontingent kulturskole økes med kr 100 Øvrige salgs- og leieinntekter økes i tråd med kommunal deflator 3,0 % Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 7

8 Interkommunalt samarbeid Rennesøy kommune har de siste årene valgt å inngå i strategiske samarbeidsallianser med andre kommuner med sikte på å løse oppgaver på en bedre og mer effektiv måte enn hva vi kan gjøre alene. Rådmannen nevner som eksempel på slike samarbeidsallianser: PPT-samarbeid gjennom Randaberg interkommunale PPT. Samarbeid om vann, avløp og renovasjon med IVAR IKS. IKT-samarbeid basert på samarbeidsavtale mellom Rennesøy og Stavanger. Interkommunalt barnehagesamarbeid gjennom nettverket Midt 2 (Ryfylke), med hovedfokus på kompetanseutvikling og implementering av programmet «Være sammen». Legevaktsamarbeid i Ryfylke. Interkommunalt samarbeid om næringsutvikling gjennom samarbeidsinstanser som Greater Stavanger og Ryfylke Næringshage. Samarbeidsprosjekt mellom Rennesøy og Finnøy som ledd i KRD s nasjonale prosjekt «Saman om ein betre kommune», herunder forprosjektet «Tidleg innsats den grøne tråden». Bilateralt samarbeid mellom Rennesøy og Finnøy om oppgaver/stillingsressurs innen fagområdene barnevern, SLT og kommunepsykologtjenester. Prosjektsamarbeid med Finnøy om oppgaver i forbindelse med oppfølging av Samhandlingsreformen. Utredningsprosjekt mellom Finnøy, Randaberg og Rennesøy vedr. ev. framtidig vertskommunesamarbeid innen barnevern. Etter rådmannens vurdering er ulike former for interkommunalt samarbeid ikke bare ønskelig, men helt nødvendig for at en kommune av Rennesøys størrelse skal kunne løse sine oppgaver på en faglig og økonomisk forsvarlig måte. Knapphet på kompetanse og stramme budsjettrammer gjør mindre kommuner sårbare, spesielt innenfor fagområder med få tilsatte. Interkommunalt samarbeid gir muligheter til å styrke samarbeidskommunenes totale kompetanse og gjennomføringskraft, øke effektiviteten og oppnå bedre kvalitet på tjenestene. Erfaringer forteller samtidig at synergigevinstene ikke kommer automatisk, og at samarbeid på tvers av kommuner og forskjellige kulturer er krevende. Regjeringen har varslet at den vil prioritere arbeidet med en framtidig kommunereform. I første runde skal kommunenes oppgaver og ansvar gjennomgås. Uavhengig av en politisk spenningsfylt diskusjon om ev. fremtidige kommunesammenslåinger, mener rådmannen at man i årene fremover må ha økt fokus på hvordan kommunale utfordringer skal løses til beste for innbyggerne, ikke minst hvordan det kan sikres tilstrekkelig kompetanse for å tilby tjenester med god kvalitet. Rådmannen tilrår at Rennesøy viderefører sin brede satsing på samarbeid over kommunegrenser som er fulgt de siste årene. Samtidig vil det være nødvendig å se fremover og vurdere fremtidige modeller og løsninger. En rekke forhold og forutsetninger må belyses når man vurderer slike spørsmål. Etter rådmannens vurdering bør Rennesøy kommune, i lys av samarbeidserfaringer over tid og den aktuelle politiske situasjonen, innta en proaktiv rolle i møte med disse utfordringene. Rådmannen tilrår derfor at kommunestyret tidlig i 2014 legger opp til en grundig gjennomgang og drøfting av kommunens fremtidsstrategi vedrørende samarbeid med andre kommuner. Veien videre Det er etter rådmannens vurdering grunn til å forvente god inntektsvekst i Rennesøy gjennom hele økonomiplanperioden, både i form av mer skatt og høyere rammetilskudd fra staten. Effekten av tidsetterslep i kommuneinntektssystemet vil imidlertid fortsatt medføre et gap mellom utgifter og inntekter i flere år framover. Kommunen kan derfor ikke forvente tilstrekkelig dekning for de høye vekstkostnadene til utbygging av infrastruktur i det omfang som behovet tilsier for å ta hånd om lovpålagte oppgaver på en forsvarlig måte. I lys av denne situasjonen vil det etter rådmannens vurdering ikke være ansvarlig å legge opp til høyere rammer for investeringer og drift enn det som framgår av økonomiplanen Rådmannen mener at strikken er strukket så langt som det pr i dag er forsvarlig, og at Rennesøy kommune må Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 8

9 tilpasse virksomheten i dag og planlegge for de neste årene med dette som grunnlag. Hovedutfordringen er å omstille og effektivisere slik at knappe ressurser disponeres og prioriteres på en måte som er fremtidsrettet og bærekraftig. I et slikt perspektiv må fortsatt tidlig innsats og forebygging være en grønn tråd gjennom alle deler av kommunens virksomhet. Rådmannen har tatt til etterretning at kommunestyret foreløpig ikke ønsker å ta i bruk de mulighetene en innføring av eiendomsskatt i hele kommunen gir. Her ligger et inntektspotensial som kommunen ikke utnytter fullt ut. Innføring av en ordning med eiendomsskatt i hele kommunen, på linje med de fleste av nabokommunene til Rennesøy, ville gi kommunen betydelig sterkere muskler i møte med tunge løft og press på tjenestetilbudet til en raskt økende befolkning. I lys av den økonomiske situasjonen som har preget Rennesøy i flere år, må rådmannen påpeke at et krevende arbeid med økonomiplan, og ikke minst oppfølging av denne i krevende hverdager, forutsetter stor innsats fra alle deler av organisasjonen. Rådmannen ønsker å berømme og rette en stor takk til de mange medarbeiderne som har vært og er involvert og bidrar til den store innsatsen som ligger bak både utarbeiding av styringsdokumentene og den store og viktige virksomheten fra dag til dag i Rennesøy kommune. Vikevåg, 20. januar 2014 Birger Clementsen rådmann Anne-Line Aarland økonomisjef Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 9

10 ØKONOMISKE OVERSIKTER Tabell 1. forutsetninger inntekter i bevilgningsbudsjettet Regnskap 2012 Skatt på formue og inntekt Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekt Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner o.a Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter Til dekn. av tidl. års regn.m.merforbruk Til ubundne avsetning Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regn.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetning Bruk av bundne avsetninger, premieavvik Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Sum fordelt til drift Tabell 2. Midler til fordeling drift #. Fra tabell Regnskap 2012 Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Prosjekt utbygging Finans Fordelt til drift # ekskl. avdelingenes avsetninger og bruk av fond, og integreringstilskudd for flyktninger, som inngår i tabell 1, men inkl. medfinansiering samhandlingsreformen under Helse og velferd. Lønns- og pensjonsreserven, avtalefestet pensjon og husleie omsorgsboliger er fra 2013 budsjettert på andre ansvar enn i 2012 og tidligere. 1) Fra 2014 skal momskompensasjonen fra investering føres direkte i investeringsregnskapet, og brukes i sin helhet til finansiering av investeringene. I 2013 og tidligere føres refusjonen først i driftsregnskapet, og blir deretter overført til investeringsregnskapet. Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 10

11 Tabell 3. forutsetninger investeringsbudsjett Regnskap 2012 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Dekning av tidligere års udekket investeringer Årets finansieringsbehov Finansiert slik; Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Tabell 4. Til investeringer i anleggsmidler Fra tabell Regnskap 2012 Til investeringer i anleggsmidler (fra tabell 3) Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Prosjekt utbygging Sum fordelt ) Fra 2014 skal momskompensasjonen fra investering føres direkte i investeringsregnskapet, og brukes i sin helhet til finansiering av investeringene. I 2013 og tidligere føres refusjonen først i driftsregnskapet, og blir deretter overført til investeringsregnskapet. Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 11

12 Nedenfor følger en oversikt over nye driftstiltak, særlige prioriteringer og investeringstiltak som ligger inne i budsjettet for Tiltakene begrunnes nærmere i de respektive tjenesteområdenes budsjettkapitler. Tabell 5. Nye driftstiltak og særlige prioriteringer lagt inn i økonomiplanperioden (tall oppgitt ekskl. mva) Økning arbeidsgiverkontroll Tidlig innsats (TI) tiltak Økninger forsikringer Drift EHF (elektronisk handelsformat) Ryfylke Næringshage, partnerskapsavtale Konsulenttjenester Fjøløy fort IKT systemansvar IKT utstyr IKT nye lokasjoner/brukere Teleslynge ifm. politiske møter Rådgiver Oppvekst og læring (50 %) Økning avdelinger i barnehagene Økning kjøp barnehageplasser i andre kommuner Økning IKT ressurs skolene (30 %) Økning antall klasser Økning kjøp elevplasser i andre kommuner Videreføring prosjektet «Ung mat» Vikar ungdomsskolesatsing Oppussing kjøkken Mosterøy skole Inventar klasserom Mosterøy skole Rådgiver Helse og velferd Tiltak kommunedelplan Helse og velferd (samhandlingstiltak) Leasing buss Notus systemansvar % styrking palliasjon Økning gjestepasienter i andre kommuner Styrking helsestasjon (50 % prosjektstilling) Styrking barnefysio (netto) Kjøp av ergoterapitjenester Styrking NAV 60 % stilling Økning barnevernsvakten Sentrumsutvikling Vikevåg konsulenttjenester Utvikling Hanasand konsulenttjenester Satsing reiseliv IKT-utstyr landbruk Registrering og kontroll naturtyper Handlingsplan kunstner S.M. Håvarstein Rideanlegg, kommunal andel Østhusvik grendahus Motorsportanlegg, kommunal andel Økning avtale med kulturhuset Arrangør av Rennesøy-dagen Grunnlovsjubileum Rennesøy fartøyhistorie, kjøp av bøker Økning kommunalteknisk vakt Økning vedlikehold ferister og inngjerding av vei Konsulenttjenester vei Økning vei- og gatelys Økning energi Økning renhold bemanning Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 12

13 Økning renhold forbruksmateriell Økning service- og driftsavtaler, vedlikehold Økning generelt vedlikehold Offentlig kontroll lekeplasser Drift/vedlikehold Fjøløy Rehabilitering av taktekke på MC-bygget (sjøhus) Økning vedlikehold parker, bad og friluftsliv Asfaltering kommunalt veinett Revidering hovedplan vann Revidering hovedplan avløp Hageavfall miljøstasjon Ferdigstillelse utbyggingsprosjekter/digitale kart ROS-analyse (ifm. beredskapsplan) Sum nye driftstiltak Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 13

14 Tabell 6. Nye investeringer lagt inn i økonomiplanperioden; (tall oppgitt ekskl. mva) Tidligere år Nytt sak/arkiv system IKT oppgraderinger Bistand innføring av Elektronisk handelsformat EHF Fjøløy fort diverse prosjekt Elev-pc er Kadlaneset aktivitetsflate Kunstgressbane Vikevåg/Mosterøy GS-vei Askje (Kirkeveien) til Askjevågen GS-vei bomstasjon til Nygårdsvika GS-vei Gangenesveien GS-vei Bru kai til byggefelt GS-vei Kulturhuset-Sjukeheimen Trafikksikkerhetstiltak Strakstiltak Vikevåg skole Veibelysning Oppgradering lekeplasser Mosterøy gamle skole renovering av fasader Universell utforming av Askje kirke Nærmiljøanlegg Vikevåg Realisering av plan Vikevåg Etablering av tømmestasjon camp./bobil Opp. parkeringsplass ved Solbakken Snuplass for buss Galta Diverse vannprosjekter Diverse avløpsprosjekter Diverse renovasjonsprosjekter Kommunehuset, planlegging av tak, fasader, ventilasjon og uteanlegg Vågentunet nye kontorlokaler Bru barnehage renovering Off. parkeringsanlegg/park Vikevåg Skorpefjell barnehage 2. byggetrinn Utbygging Vikevåg skole Innredning kontorlokaler Helsesenter Kjøp av nye off. areal Parkeringsplass Askje kirke Utvidelse Askje kirkegård Utvidelse Sørbø kirkegård Utvidelse Østhusvik kirkegård Sum investeringer Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 14

15 Tabell 7. Utvikling i rammetilskudd og skatt (tall oppgitt i tusen) Rammetilskudd Skatteinngang Eiendomsskatt Sum ramme og skatt Tallene ovenfor er regnskapstall for perioden , og budsjettall for Fra 2011 er de tidligere øremerkede statstilskuddene til barnehagesektoren innlemmet i rammetilskuddet. forutsetninger; økning i frie inntekter (realvekst) for kommunesektoren i perioden : +1,4 % prognose for nominell skattevekst på landsbasis i 2014: 3,3 % prognose for nominell skattevekst for kommunen i 2014: 6,3 % (kommunalt skattøre for personlige skattytere er redusert fra 11,6 øre i 2013 til 11,3 øre i 2014) kommunal deflator for 2014: +3,1 % ordinære skjønnsmidler fra Fylkesmannen lagt inn på samme nivå i hele økonomiplanperioden: kr 1,3 millioner eiendomsskatt verk og bruk, inkl. oppdrettsanlegg: 7 av takstgrunnlaget befolkningsvekst: 3,0 % i hele økonomiplanperioden budsjettrente: 2,40 % på lån med flytende rente i 2014, 2,80 % i 2015, 3,25 % i 2016 og 3,75 % Tabell 8. Oversikt over utgifts- og inntektsarter 2013 budsjett 2014 budsjett Lønn, sosiale utgifter Varer/tjenester til egenproduksjon Tjenester som erst. komm. egenprod Overføringsutgifter Finansutgifter Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Refusjonsinntekter Overføringsinntekter Finansinntekter Fordelte inntekter Sum driftsinntekter ) Fra 2014 skal momskompensasjonen fra investering føres direkte i investeringsregnskapet, og brukes i sin helhet til finansiering av investeringene. I 2013 og tidligere føres refusjonen først i driftsregnskapet, og blir deretter overført til investeringsregnskapet. Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 15

16 Driftsomsetningen fordelt på utgiftsarter 2013 og ,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Lønn, sosiale utgifter Varer/tjenester til egenproduksjon Tjenester som erst. egenprod. Overføringsutgifter Finansutgifter Fordelte utgifter Driftsomsetningen fordelt på inntektsarter 2013 og ,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Salgsinntekter Refusjonsinntekter Overføringsinntekter Finansinntekter Fordelte inntekter Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 16

17 Tabell 9. Netto driftsramme pr. tjenesteområde Endring i % Fellestjenester ,2 % Oppvekst og læring ,3 % Helse og velferd ,7 % Kultur og samfunn ,4 % Prosjekt utbygging ,1 % Finans ,2 % Sum Tabellen ovenfor viser netto driftsramme pr. tjenesteområde, inkludert avdelingenes bruk av fond, avsetning til fond og integreringstilskudd for flyktninger. Endringer fra år til år kan bl.a. forklares av volumendringer, endringer i inntektsgrunnlaget, engangstiltak som kun ligger inne i et budsjettår og nye driftstiltak. Endring netto driftsramme i prosent 140,0 % 120,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Prosjekt/utbygging Finans Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 17

18 Netto driftsramme 2013 fordelt på tjenesteområdene Kultur og samfunn; 13% Prosjekt/utbygging; 0% Fellestjenester; 11% Helse og velferd; 29% Oppvekst og læring; 47% Netto driftsramme 2014 fordelt på tjenesteområdene Kultur og samfunn; 14% Prosjekt/utbygging; 0% Fellestjenester; 13% Helse og velferd; 28% Oppvekst og læring; 45% Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 18

19 Tabell 10. Økonomisk oversikt drift Regnskap 2012 Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter 0 Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatt avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstrans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsres i % av driftsinnt. 1-0,17 % 0,11 % 0,05 % 0,05 % 3,31 % 2,03 % Bruk av tidl.års regnsk.mess. mindreforb. Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Dekn. av tidl.års regnsk.mess.merforbr Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmess. merforbr(+)./mindrefor.(-) Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 19

20 Tabell 11. Økonomisk oversikt investeringer Regnskap 2012 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm. Tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erst. komm. tj.pro Overføringer Renteutgifter, provisjoner, andre fin.utg. Fordelte utgifter Sum utgifter Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket investering Avs. til ubundne investeringsfond Avs. til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsbudsjettet Disponering av tidligere års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udekket / udisponert Kommentar tabell 10 og tabell 11: 1) Fra 2014 skal momskompensasjonen fra investering føres direkte i investeringsregnskapet, og brukes i sin helhet til finansiering av investeringene. I 2013 og tidligere føres refusjonen først i driftsregnskapet, og blir deretter overført til investeringsregnskapet. Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 20

21 Tabell 12. Anskaffelse og anvendelse av midler avsetninger og bruk av avsetninger ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER Regnskap 2012 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstrans Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalinger ved eksterne finanstrans Sum anvendelse av midler Anskaffelse - Anvendelse av midler AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Regnskap 2012 Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetninger senere år Netto avsetninger Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 21

22 Tabell 13. Fondsoversikt pr Tap på etableringslån Boliger med bistand Testamentarisk gave Rennesøy bo- og rehabiliteringssenter Statstilskudd kurs Overvektige barn og unge Års-stedet Statstilskudd Kulturvern (Smia) IA kultur Statstilskudd Vilttiltak Skjønnsmidler IKT Kommunalt Viltfond Korps i ny drakt Tilskudd Kulturvern (Fornminne) Statstilskudd styrket barnehagetilbud Ungdommens kulturmønstring (UKM) KM barnehagene Turløyper Etableringstilskudd Førsvoll RUP prosjekt Kompetansemidler Helse og velferd UKM turneen Tilpasning bolighus Bygdeutviklingsmidler (BU-midler) HMS endringsprosesser Prestvågen BPA DKS-kultur Kommunedelplan Helse og velferd Prosjekttilskudd Frivillig Rogaland Barnevern Prosjekttilskudd lavterskeltilbud trim Gjeldsrådgiver Kulturhaust Ryfylkefondet Verdensdagen psykisk helse Gave (SR-Bank) Psykisk helse Gave Frivilligsentralen Tilskudd rus Selvkostfond renovasjon Gavefond Rennesøy Bo og Rehab. senter Sum bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Kommunale trafikksikkerhetstiltak Sum ubundne investeringsfond Investeringstilskudd Østhusvik barnehage Tilskudd gang og sykkelsti Vaula/Askje Ekstraordinære avdrag boliger med bistand Omklassifisering til kommunal vei Sum bundne investeringsfond Disposisjonsfond Asplan Viak - konsulenttjenester Næringsfond Ungdommens dag Finanskostnadsfond (Rennesøy skole) Prestvågen Kommuneplanmidler Sum disposisjonsfond Sum fond pr Akkumulerte underskudd innenfor VA-sektoren er midlertidig finansiert ved bruk av disposisjonsfondet, og utgjorde pr kr for vann og kr for avløp. Beløpene vil bli tilbakeført til disposisjonsfondet gjennom høyere gebyrinntekter. Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 22

23 KOSTRA NØKKELTALL 2012 I denne delen presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra I tillegg til Rennesøy kommune er det tatt med enkelte andre kommuner fra Rogaland, gjennomsnittstall for Rogaland, landet og gruppe 2. Landets 428 kommuner er gruppert i 11 kategorier og 16 undergrupperinger, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Gruppe 2 består av 62 små kommuner med middels bundne kostnader og middels frie disponible inntekter. Følgende Rogalandskommuner er med i gruppe 2; Bjerkreim, Finnøy og Rennesøy. Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå: Tabellen nedenfor viser hvordan lønnsutgiftene fordeler seg prosentvis mellom de ulike tjenesteområdene. Rennesøy bruker forholdsvis mye lønn på barnehage, og lite på pleie og omsorg sammenlignet med gjennomsnittet for Rogaland. Dette henger mye sammen med hvordan aldersfordelingen er i kommunen. Lønnsutgifter 2012 i % av totale lønnsutgifter Rennesøy 2011 Rennesøy Randaberg Finnøy Gjesdal Stavanger Gruppe 2 Gjennomsnitt Rogaland Gjennomsnitt hele landet unntatt Oslo Lønn, adm, styring, fellesutgifter 7,6 7,3 6,5 9,4 7,2 6,6 8,4 6,4 7,0 herav lønn styring og kontrollvirksomhet 1,2 1,1 0,7 1,0 0,9 0,7 1,2 0,7 0,7 herav lønn administrasjon 6,4 6,2 5,8 8,4 6,3 5,8 7,2 5,7 6,3 Lønn, barnehage 24,4 25,2 14,8 13,3 16,9 17,2 11,0 12,9 10,2 Lønn, grunnskoleopplæring 27,0 26,8 31,7 28,4 34,1 29,3 25,6 29,8 27,4 Lønn, helse og omsorg 30,9 31,1 34,6 39,7 28,8 35,8 44,0 38,0 41,9 Lønn, sosialtjenesten 2,1 2,3 2,9 0,7 3,5 4,7 2,3 3,4 3,4 Lønn, barnevern 1,9 1,6 3,4 3,8 2,0 4,4 2,0 3,1 2,9 Lønn, vann, avløp, renovasjon/avfall 0,1 0,1 1,6 0,0 1,6 0,6 1,3 0,8 1,2 Lønn, fysisk planlegging, kulturminne/natur/ nærmiljø 2,2 2,2 1,8 1,7 2,3 2,1 1,8 1,9 1,7 Lønn, kultur 2,8 2,8 3,2 1,6 2,5 1,8 2,6 2,6 2,6 Lønn, kirke , Lønn, samferdsel 0,7 0,4 0,3 0 0,6 0 0,4 0,3 0,5 Lønn, bolig 0,3 0,3 0,4 0 0,3 0,1 0,3 0,3 0,4 Lønn, næring 0,7 0,8 0,5 0,5 0,7 0,2 1,1 0,4 0,6 Lønn, brann og ulykkesvern , ,9 0,7 1,0 Lønn, interkommunale samarbeid ( 27- samarbeid) 0 0 0, ,5 0 0,5 Lønn, tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde ,2 0 0,2 Total 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1 KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem for frembringing av styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan Side 23