Rennesøy kommune. Det gode liv på dei grøne øyane. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2015 og økonomiplan

Transkript

1 2015 Rennesøy kommune Det gode liv på dei grøne øyane Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2015 og økonomiplan

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 ØKONOMISKE OVERSIKTER... 8 KOSTRA NØKKELTALL BEFOLKNINGSUTVIKLING FELLESTJENESTER OPPVEKST OG LÆRING HELSE OG VELFERD KULTUR OG SAMFUNN VEDLEGG: Søknad om driftstilskudd fra kirken 2015 for kontroll og tilsyn fra Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS Egne særtrykk: TALLDEL, vedlegg til Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2015 og økonomiplan Virksomhetsplan for vann, avløp og renovasjon i Rennesøy kommune Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2015 og økonomiplan Side 2

3 INNLEDNING Krevende framtidsutsikter, men ikke bare mørke skyer i horisonten Utgangspunktet for rådmannens arbeid med økonomiplan har i hovedsak vært det samme som ved budsjettprosessene de senere årene. Rådmannen vil trekke fram noen viktige forutsetninger: Befolkningsutviklingen første halvår i 2014 viser at de senere års sterke vekst har avtatt. Det er fortsatt for tidlig å konkludere med om dette er en varig trend eller kun et uttrykk for naturlige og markedsavhengige svingninger i vår egen kommune og i det omliggende regionale bo- og arbeidsområdet. En svakere vekst enn forventet i 2014 får likevel ikke umiddelbare virkninger for behovet for kommunale tjenester. Sterk vekst over mange år har medført et raskt voksende behov for offentlig velferd i Rennesøy. Kommunens mål er at tjenestetilbud og samfunnsaktørrollen skal opprettholdes og videreutvikles også de kommende årene, slik at Rennesøy kommune fortsatt skal være en av landets mest attraktive bokommuner. Innbyggerne i Rennesøy har jevnt over meget god privatøkonomi. Samtidig er kommunens økonomiske rammer og handlingsrom stramt. Det er derfor ekstra viktig å legge til grunn et realistisk forventningsnivå til omfang og kvalitet på kommunens tjenestetilbud. Kommunens hovedutfordring er fortsatt gapet mellom utgiftsvekst og inntektsutvikling. Det skal leveres tjenester til flere, samtidig som kommunen ikke i tilstrekkelig grad får kompensert fra staten. Rennesøy har gjennom de siste års budsjettbehandlinger klart å ta ned driftsutgiftene til et nivå som er i samsvar med det handlingsrom vi har. Samtidig leverer kommunen gode tjenester på de fleste områdene. Vi har vært gjennom krevende prosesser, men god planlegging og budsjettdisiplin har medvirket til at tjenesteleveransene i hovedsak har vært i tråd med vedtatt budsjett. Store investeringer basert på meget høyt låneopptak har representert den største utfordringen i budsjettprosessen også dette året. Fortsatt bindes en uforholdsmessig stor andel av driftsbudsjettet opp til betaling av renter og avdrag. På den annen side har stabil lav rente over tid bevisst forskyvning av investeringsprosjekter redusert kapitalkostnadene noe. Rådmannen legger fram et budsjettforslag for 2015 med en total driftsramme som ligger i underkant av 3 % over 2014-budsjettet. Forslaget er generelt stramt, og det vil i hele organisasjonen være nødvendig med streng budsjettdisiplin og tydelige prioriteringer for å tilpasse tjenestenivået til budsjettets rammer. Rådmannen har langt fra maktet å finne plass til å imøtekomme alle godt faglig begrunnede ønsker og behov, man har likevel funnet rom for både volumøkninger og høyt prioriterte nye tiltak. Perspektivene fremover Rådmannen vil presisere at jobben med å styrke Rennesøys økonomiske handlingsrom over tid på ingen måte er gjort. Utsiktene for de nærmeste årene viser at situasjonen fortsatt vil bli krevende. Kommunens gjeldsbyrde vil holde seg høy over lang tid, og det må tas høyde for å håndtere et økt rentenivå. Det er grunn til å regne med at misforholdet mellom utgifter og inntekter vil øke også de kommende årene. For å håndtere den krevende situasjonen og gradvis styrke den økonomiske bærekraften vil det være nødvendig med ansvarlig prioritering og stram økonomistyring i mange år. I møte med så krevende økonomiske utfordringer påligger det både folkevalgte og administrasjon å vurdere alle muligheter, både på inntekts- og utgiftssiden. Rennesøy er blant de kommunene som ikke fullt ut tar i bruk det inntektspotensialet som ligger i å innføre eiendomsskatt for hele kommunen. Rådmannen har imidlertid registrert og tatt til etterretning at de folkevalgte ikke ønsker dette, og foreslår derfor ikke økt eiendomsskatt for å styrke inntektssiden i budsjettet. Derimot finner Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2015 og økonomiplan Side 3

4 rådmannen grunn til alt nå å varsle at det sannsynligvis vil bli behov for ytterligere driftstilpasninger i 2016 og 2017, mest sannsynlig av mer varig art. Noen viktige budsjettforutsetninger I rammesaken, KO-sak 44/14, trakk rådmannen frem flere områder og forutsetninger som det ville være hensiktsmessig og ønskelig å legge til grunn for arbeidet med budsjett og økonomiplan Rådmannen har forsøkt å følge dette opp og ta hensyn til disse forutsetningene i det framlagte forslaget, men den påfølgende oversikten viser at dette på flere områder ikke har vært mulig i det omfang som hadde vært ønskelig. Driftsresultat Rådmannen har ikke funnet det forsvarlig å budsjettere med et positivt driftsresultat. Dette er selvsagt svært uheldig og kan ikke sikre bærekraft over tid. Det betyr i praksis at Rennesøy kommune ikke har økonomiske «muskler» til å egenfinansiere noen av sine investeringsbehov. Anbefalt nivå på netto driftsresultat er 1,5 2,0 % av driftsinntektene. I rådmannens budsjettforslag for 2015 er netto driftsresultat på -0,64 %. Et netto driftsresultat på anbefalt nivå ville betydd reduserte kostnader eller økte inntekter på kr 7,5 9 millioner. Gjeldshåndtering Med tanke på sanering av gjeld arbeider administrasjonen kontinuerlig men å minimalisere risiko innenfor det handlingsrommet som kommunen har. Arbeidet følger primært tre spor: a. Vurdere salg av kommunal eiendommer for å minimalisere behovet for nye lån Konkret vurderes solgt kommunens eiendom på Hanasand kai, som det er naturlig å se i sammenheng med utviklingen av næringsområdet. Videre vil det bli startet omreguleringsarbeid med sikte på å få solgt tomter i kommunal eie på Vestre Åmøy og Bru. Disse vil kunne gi en positiv effekt i Vurderinger utført sammen med IVAR indikerer at et mulig salg av et potensielt boligfelt på Eltervåg i kommunal eie kan realiseres i b. Kritisk gjennomgang av investeringsprogrammet Vedtatt økonomiplan forutsetter gjennomføring av et meget ambisiøst investeringsprogram, i tråd med politiske prioriteringer. Rådmannen ser i utgangspunktet alle disse investeringer som viktige og nødvendige å gjennomføre over tid, men mener samtidig at kommunens økonomiske muskler de aller nærmeste årene gjør det meget vanskelig å håndtere ytterligere store løft på toppen av de investeringer som alt er foretatt. Det foreslås derfor å gi flere vedtatte investeringstiltak i økonomiplanen en ny vurdering både mht. omfang og realiseringstidspunkt. c. Rentetilknytning av lån Renteutviklingen har vært gunstig over lang tid, og markedsrenten ligger nå noe under det som er lagt til grunn i vedtatt økonomiplan. Gjennom rentetilknytning for flere av lånene har kommunen for noen av disse oppnådd fastrente på et nivå som er tilnærmet historisk lavt. Rådmannen finner i denne forbindelse grunn til å minne om at lav rente over tid ikke bare gir oss bedre investeringsmuligheter, men også kan være en vei til gjeldsfelle. Når gjeld blir billig, gjør det noe med oss. Sparsomheten svekkes. Selv om den lave renta kan vare lenge, er det ikke grunn til å planlegge for at dagens rentenivå er normalt. Det er f.eks. verdt å minne om at vi ikke har sett tilsvarende lav rente på lange statsobligasjoner (som er retningsgivende for forventet rentenivå) i noen tilsvarende periode de siste 190 årene. (kilde: Kommunene og norsk økonomi 2/2014) IKT satsing Kontrollutvalgets forvaltningsrevisjon av Rennesøy kommunes IKT samarbeid med Stavanger kommune bekrefter at fundamentet for videre utvikling ligger godt til rette. I foreløpige utkast til rapport er revisors betegnelse at «samarbeidet med Stavanger kommune sin IKT avdeling virker vellykket og hensiktsmessig». Rennesøy kommune vil derfor kunne konsentrere kreftene sine på IKT- området om å utnytte potensialet i eksisterende applikasjoner bedre, samt gjøre Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2015 og økonomiplan Side 4

5 oppgraderinger og investeringer i moderne løsninger som kan effektivisere kommunen og gi en bedre opplevelse for innbyggerne. I 2015 vil Rennesøy starte arbeidet med å modernisere kommunens sak/arkiv-løsning. Dette vil kunne gi betydelig forenklet og effektivisert kommunikasjon i forbindelse med byggesøknader, samt bedre tilbud og tilgjengelighet for innsyn. Styrking av prioriterte områder a. Drift og vedlikehold Den kommunale bygningsmassen har økt betydelig de siste årene og utgjør nå rundt kvm. Rådmannen ser et klart behov for å styrke drift og vedlikehold av bygg og anlegg og har forsøkt å prioritere dette i det framlagte forslaget. I 2015 er det funnet rom til en mindre økning, men ikke i den størrelsesorden som hadde vært ønskelig. Økningen knytter seg først og fremst til drifts- og serviceavtaler samt kontroll av lekeplassutstyr. b. Administrative ressurser ved skolene. Gjennom omfordelinger innenfor tjenesteområdet Oppvekst og læring er det funnet rom til å styrke administrasjonsressursen på skolene. Elevtallet i kommunen har steget sterkt de siste årene, uten at ressurser til ledelse har økt. Per i dag har skolelederne i Rennesøy ca % av den lederressursen som ledere i omkringliggende kommuner har. Med basis i realitetene i mange kommuner bør skolelederressursen beregnes etter en mal som tilsvarer ett årsverk per 120 elever. rammen gir ikke rom for å gå så langt nå, men det foreslås en økning i lederressurs på skolene tilsvarende totalt 1 årsverk, fordelt forholdsmessig på de tre skolene. Rådmannen vurderer økningen som en betydelig forbedring som vil styrke kvaliteten både på forvaltning og pedagogisk ledelse ved alle skolene. I tillegg er det lagt inn noe midler til merkantil styrking ved Vikevåg skole, samt en økning på SFO-lederressursene. c. Systematisk forebygging innen Helse og velferd For å videreutvikle satsingen på forebygging er det i budsjettforslaget lagt inn styrking av ressursen til hverdagsrehabilitering via fysio- og ergoterapeut. Andre prioriteringer innen tjenesteområdet er frisklivssentral, videre utvikling av demensteamet og forebyggende hjemmebesøk. d. Prioriterte planoppgaver Rådmannen har i budsjettforslaget for 2015 prioritert to viktige planarbeid: samlet plan for fremtidig bruk av Hanasand næringsområde, og samlet plan for kommunesenteret i Vikevåg. e. Tverrfaglig satsing med fokus på tidlig innsats Arbeidet med å gjøre «tidlig innsats» til en integrert del av Rennesøy kommune sin strategi og arbeidsmåte har hatt høyt fokus også i Systematisk satsing på tidlig innsats og folkehelse utgjør bærebjelkene i det tverrfaglige arbeidet i Rennesøy. Rådmannen vil tidlig i 2015 legge fram en tverrfaglig handlingsplan for tidlig innsats for barn og unge. Planen vil legge grunnlaget for den videre satsningen av arbeidet med tidlig innsats, med basis i de hovedambisjonene som ble definert i budsjettdokumentet for 2014: Tidlig innsats som tankesett: Alle ansatte som arbeider med barn og unge, skal være opptatt av og ha fokus på tidlig oppdaging, forebygging og intervensjon. Tidlig innsats som arbeidsstrategi: På alle arenaer der vi arbeider med barn og unge, skal vi ha mål for tidlig innsats og faglige/tverrfaglige strategier for hvordan vi kan oppnå målene. Konkrete verktøy/tiltak: Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2015 og økonomiplan Side 5

6 I arbeid med tidlig innsats skal vi bruke konkrete verktøy og iverksette tiltak som ifølge forskning og erfaring har positiv effekt. Rådmannen er av den oppfatning at vi nå kan se effektene av denne satsingen med at en stor grad av de tiltak og aktiviteter som iverksettes innenfor alle tjenesteområdene underbygger dette tankesettet og denne arbeidsstrategien. Målsetningen vil være at vi i 2015 fullt ut greier å forankre dette i hvert tjenesteområde. Nærmere om gjeld Rådmannens forslag til økonomiplan forutsetter gjennomføring av et meget ambisiøst investeringsprogram, i tråd med politiske prioriteringer. Investeringsnivået de siste årene har vært høyt. I økonomiplanen for perioden er det lagt inn totalt 196 mill. kroner til investeringer, i hovedsak lånefinansiert. Etter låneopptak i 2014 vil Rennesøy kommune ha en samlet brutto lånegjeld på 419 millioner kroner, som tilsvarer i underkant av kroner per innbygger. Forutsatt realisering av alle planlagte prosjekter i planperioden vil kommunens samlede lånegjeld ved utgangen av 2018 dermed beløpe seg til rundt 480 mill. kroner. Gjeld Status pr. okt. 14 Status pr Husbanken 43,5 mill. 44,5 mill. Kommunalbanken 1 222,1 mill. 228,3 mill. KLP Kommunekreditt 144,7 mill. 148,4 mill. Sum brutto lånegjeld 410,3 mill. 421,2 mill. Hvorav innlån til utlån 40,3 mill. 41,0 mill. Sum netto lånegjeld 358,0 mill. 380,2 mill. Nye lån i 2014 Nye lån i ) Nye lån i ) Nye lån i ) Nye lån i ) 1) inkl. Hodne-lånet 2) + ev. nye startlån 18,5 mill. 70,4 mill. 41,6 mill. 26,3 mill. 28,7 mill. Selv med et budsjettert rentenivå på 2,25 % på lån med flytende rente, vil Rennesøy kommune i 2015 bruke hele 30,2 mill. kroner til å betjene lånegjelden. Dette utgjør 8,8 % av brutto driftsinntekter. Under forutsetning av en renteutvikling i tråd med de prognosene rådmannen har lagt til grunn utover i økonomiplanperioden, vil den totale rente- og avdragsbelastningen øke til 35,3 mill. kroner i 2016, 37,9 mill. kroner i 2017 og 41,1 mill. kroner i Uavhengig av rentenivå og rentekompensasjonsordninger vil avdrag på kommunens lån utgjøre en uforholdsmessig stor andel av de samlede driftsutgiftene. Gjennom lån knyttet til investeringer innenfor selvkostområdene, utlån (startlån og lån til Lyse Energi) og lån som blir dekket i sin helhet av andre aktører reduseres den reelle renteeksponeringen på låneporteføljen fra 419 mill. kroner til 266 mill. kroner. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2015 og økonomiplan Side 6

7

8 ØKONOMISKE OVERSIKTER Tabell 1. forutsetninger inntekter i bevilgningsbudsjettet Regnskap 2013 Skatt på formue og inntekt Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekt Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner o.a Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter Til dekn. av tidl. års regn.m.merforbruk Til ubundne avsetning Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regn.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetning Bruk av bundne avsetninger, premieavvik Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet 1) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Sum fordelt til drift Tabell 2. Midler til fordeling drift Fra tabell Regnskap 2013 Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Finans Fordelt til drift ) Fra 2014 blir momskompensasjonen fra investering ført direkte i investeringsregnskapet, og brukt i sin helhet til finansiering av investeringene. I 2013 og tidligere ble refusjonen først ført i driftsregnskapet, og deretter overført til investeringsregnskapet. 2) ekskl. avdelingenes avsetninger og bruk av fond, og integreringstilskudd for flyktninger, som inngår i tabell 1, men inkl. medfinansiering samhandlingsreformen under Helse og velferd (i 2013 og 2014). Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2015 og økonomiplan Side 8

9 Tabell 3. forutsetninger investeringsbudsjett Regnskap 2013 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Dekning av tidligere års udekket investeringer Årets finansieringsbehov Finansiert slik; Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Tabell 4. Til investeringer i anleggsmidler Fra tabell Regnskap 2013 Til investeringer i anleggsmidler (fra tabell 3) Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Sum fordelt ) Fra 2014 blir momskompensasjonen fra investering ført direkte i investeringsregnskapet, og brukt i sin helhet til finansiering av investeringene. I 2013 og tidligere ble refusjonen først ført i driftsregnskapet, og deretter overført til investeringsregnskapet. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2015 og økonomiplan Side 9

10 Nedenfor følger en oversikt over nye driftstiltak, særlige prioriteringer og investeringstiltak som ligger inne i budsjettet for Tiltakene begrunnes nærmere i de respektive tjenesteområdenes budsjettkapitler. Tabell 5. Nye driftstiltak og særlige prioriteringer lagt inn i økonomiplanperioden (tall oppgitt ekskl. mva) Tidlig innsats (TI) tiltak Økte utgifter leie kopi/print-maskiner IKT utstyr Mindre vedlikehold Askje kirke (overføring) Ryfylke Næringshage, partnerskapsavtale Økning antall avdelinger i barnehagene Økning antall klasser i skolene Nytt inventar og utstyr ifm. ny klasse Økt ledelsesressurs i SFO Språkgrupper Økt ledelsesressurs skole Kjøkkenassistent Vikevåg bhg og Skorpefjell bhg Økning merkantilt personell Vikevåg skole Videreføring prosjekt «Ung mat» Opprettholde og utvide friplassordningene ved SFO, barnehage og kulturskole Styrke helsestasjonen med 50 % helsesøsterstilling Styrke barnevernet med 1,36 årsverk Kjøp av tjeneste «Alternativ til vold» PPS Elektronisk sykepleie prosedyre håndbok Tiltak i Kommunedelplan for Helse og Velferd Kjøp av frisklivskurs Videreføre kommunepsykolog stilling etter tilskuddsperioden fra Helsedirektoratet Styrking med 1 årsverk ruskonsulent Åpent dag og aktivitetstilbud i juli måned Dagtilbud til enkeltbruker fra sommeren Styrking av budsjett på NAV Nødnett felles akutt tjenester politi, brann og legetjenester Etablere kommunale ø-hjelps senger Rideanlegg kommunal egenandel Skatebane del II Ryfylkemuseet opptrapping Rennesøy fartøyhistorie, kjøp av bøker Rennesøydagen økning Frivillighetssentralen opptrapping transportordning Planlegging av sentrum Områdeplan Hanasand Økning vedlikehold kommunale veier Økning vedlikehold vei- og gatelys Økning i rengjøringsprodukter Økning vedlikehold parker, bad og friluftsliv Økning driftsavtale ventilasjon Offentlig kontroll lekeplasser Fornying grunneieravtaler p-plasser turstier Renovasjon grov-/ hageavfall Sum nye driftstiltak/særlige prioriteringer Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2015 og økonomiplan Side 10

11 Tabell 6. Nye investeringer lagt inn i økonomiplanperioden; (tall oppgitt ekskl. mva) Tidligere år Nytt sak/arkiv system IKT oppgraderinger Brannsikring sprinkleranlegg sykehjem Brannsikring omsorgsboliger v/sykehjem Brannsikring andre kommunale boliger Kommunal egenandel Fjøløy fort Toalett Fjøløy fort totalkostnad Kadlaneset aktivitetsflate GS-vei Bru kai til byggefelt Fortau Kulturhuset-Sjukeheimen GS-vei Nygårdshagen-bomstasjon Fortau Hodneveien krysset Gangenes Trafikksikkerhetstiltak Reinvestering veibelysning Parkeringsanlegg/park Vikevåg Parkeringsplass Askje kirke Oppgradering lekeplasser skole/barnehager Oppgradering lekeplasser i felt Nytt SD anlegg Vikevåg/Rennesøy skoler Universell utforming av Askje kirke Nærmiljøanlegg Vikevåg Realisering av plan Vikevåg Opp. parkeringsplass ved Solbakken Snuplass for buss Galta Diverse vannprosjekter Diverse avløpsprosjekter Diverse renovasjonsprosjekter Utskifting av kvikksølvholdig armatur pålagt Nytt brannalarmanlegg i Mastrahallen Investering v/åpning av ny barnehageavdeling Skorpefjell barnehage Renovering Bru barnehage Utbygging Vikevåg skole I Kommunehuset rehabilitering Kjøp av nye off. areal Utvidelse Askje kirkegård Utvidelse Sørbø kirkegård Utvidelse Østhusvik kirkegård Sum investeringer Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2015 og økonomiplan Side 11

12 Tabell 7. Utvikling i rammetilskudd og skatt (tall oppgitt i tusen) Rammetilskudd Skatteinngang Eiendomsskatt Sum ramme og skatt Tallene ovenfor er regnskapstall for perioden , og budsjettall for forutsetninger; økning i frie inntekter (realvekst) for kommunesektoren i perioden : +1,5 % prognose for nominell skattevekst på landsbasis i 2015: 4,7 % prognose for nominell skattevekst for kommunen i 2015: 7,6 % (kommunalt skattøre for personlige skattytere er redusert fra 11,4 øre i 2014 til 11,25 øre i 2015) kommunal deflator for 2015: +3,0 % ordinære skjønnsmidler fra Fylkesmannen lagt inn på samme nivå i hele økonomiplanperioden: kr 1,0 millioner eiendomsskatt verk og bruk, inkl. oppdrettsanlegg: 7 av takstgrunnlaget befolkningsvekst: 3,0 % i hele økonomiplanperioden budsjettrente: 2,25 % på lån med flytende rente i 2015, 2,50 % i 2016, 2,70 % i 2017 og 3,00 % i Tabell 8. Oversikt over utgifts- og inntektsarter 2014 budsjett 2015 budsjett Endring Lønn, sosiale utgifter ,8 % Varer/tjenester til egenproduksjon ,3 % Tjenester som erst. komm. egenprod ,2 % Overføringsutgifter ,1 % Finansutgifter ,5 % Fordelte utgifter ,8 % Sum driftsutgifter ,7 % Salgsinntekter ,6 % Refusjonsinntekter ,7 % Overføringsinntekter ,1 % Finansinntekter ,6 % Fordelte inntekter ,8 % Sum driftsinntekter ,7 % Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2015 og økonomiplan Side 12

13 Driftsomsetningen fordelt på utgiftsarter 2014 og ,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Lønn, sosiale utgifter Varer/tjenester til egenproduksjon Tjenester som erst. Overføringsutgifter Finansutgifter Fordelte utgifter egenprod Driftsomsetningen fordelt på inntektsarter 2014 og ,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Salgsinntekter Refusjonsinntekter Overføringsinntekter Finansinntekter Fordelte inntekter Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2015 og økonomiplan Side 13

14 Tabell 9. Netto driftsramme pr. tjenesteområde Endring i % Fellestjenester ,0 % Oppvekst og læring ,9 % Helse og velferd ,5 % Kultur og samfunn ,6 % Finans ,2 % Sum Tabellen ovenfor viser netto driftsramme pr. tjenesteområde, inkludert avdelingenes bruk av fond, avsetning til fond og integreringstilskudd for flyktninger. I tabellen inngår Utbygging i Kultur og samfunn både i 2014 og Endringer fra år til år kan bl.a. forklares av volumendringer, endringer i inntektsgrunnlaget, engangstiltak som kun ligger inne i et budsjettår og nye driftstiltak. Endring netto driftsramme i prosent 12,0 % 10,0 % 9,5 % 8,0 % 6,0 % 4,9 % 5,2 % 4,0 % 2,0 % 2,0 % 0,6 % 0,0 % Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Finans Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2015 og økonomiplan Side 14

15 Netto driftsramme 2014 fordelt på tjenesteområdene Kultur og samfunn; 14% Prosjekt/utbygging; 0% Fellestjenester; 13% Helse og velferd; 28% Oppvekst og læring; 45% Netto driftsramme 2015 fordelt på tjenesteområdene Kultur og samfunn; 13% Fellestjenester; 12% Helse og velferd; 30% Oppvekst og læring; 45% Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2015 og økonomiplan Side 15

16 Tabell 10. Økonomisk oversikt drift Regnskap 2013 Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatt avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstrans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsres i % av driftsinnt. 1-0,64 % -0,33 % 0,00 % 0,29 % -0,17 % 4,94 % Bruk av tidl.års regnsk.mess. mindreforb. Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Dekn. av tidl.års regnsk.mess.merforbr Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmess. merforbr(+)./mindrefor.(-) Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2015 og økonomiplan Side 16

17 Tabell 11. Økonomisk oversikt investeringer Regnskap 2013 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm. Tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erst. komm. tj.pro Overføringer Renteutgifter, provisjoner, andre fin.utg. Fordelte utgifter Sum utgifter Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket investering Avs. til ubundne investeringsfond Avs. til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsbudsjettet Disponering av tidligere års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udekket / udisponert Kommentar tabell 10 og tabell 11: 1) Fra 2014 blir momskompensasjonen fra investering ført direkte i investeringsregnskapet, og brukt i sin helhet til finansiering av investeringene. I 2013 og tidligere ble refusjonen først ført i driftsregnskapet, og deretter overført til investeringsregnskapet. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2015 og økonomiplan Side 17

18 Tabell 12. Anskaffelse og anvendelse av midler avsetninger og bruk av avsetninger ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER Regnskap 2013 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstrans Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalinger ved eksterne finanstrans Sum anvendelse av midler Anskaffelse - Anvendelse av midler AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Regnskap 2013 Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetninger senere år Netto avsetninger Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2015 og økonomiplan Side 18

19 Tabell 13. Fondsoversikt pr Tap på etableringslån Statstilskudd kurs Overvektige barn og unge Testamentarisk gave Rennesøy bo- og rehabiliteringssenter Tilskudd styrking helsestasjon Års-stedet Kompetansemidler barnevern SLT midler Statstilskudd Kulturvern (Smia) IA kultur Statstilskudd Vilttiltak Tilskudd videreutdanning skolene Kommunalt Viltfond Tilskudd ungdomstrinn i utvikling Tilskudd Kulturvern (Fornminne) Ny giv Ungdommens kulturmønstring (UKM) Statstilskudd styrket barnehagetilbud Turløyper KM barnehagene Førsvoll RUP prosjekt Kostpenger SFO Vikevåg UKM turneen Kostpenger Rennesøy barnehage Bygdeutviklingsmidler (BU-midler) Kostpenger Vestre Åmøy barnehage Prestvågen Kostpenger Østhusvik barnehage DKS-kultur Kostpenger Vikevåg barnehage Prosjekttilskudd Frivillig Rogaland Etableringstilskudd Prosjekttilskudd lavterskeltilbud trim Kompetansemidler Helse og velferd Kulturhaust Ryfylkefondet Tilpasning bolighus Gave (SR-Bank) HMS endringsprosesser Rennesøy hestetrygdelag BPA Gave Frivilligsentralen Barnevern Prosjektmidler Livsglede for eldre Gjeldsrådgiver Frifondsmidler Verdensdagen psykisk helse Selvkostfond renovasjon Psykisk helse Selvkostfond vann Gavefond Rennesøy Bo og Rehab. senter Selvkostfond avløp Boliger med bistand Asfaltering kommunale veier Sum bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Kommunale trafikksikkerhetstiltak Sum ubundne investeringsfond Investeringstilskudd Østhusvik barnehage Tilskudd gang og sykkelsti Vaula/Askje Ekstraordinære avdrag boliger med bistand Sum bundne investeringsfond Disposisjonsfond Asplan Viak - konsulenttjenester Næringsfond Ungdommens dag Finanskostnadsfond (Rennesøy skole) Prestvågen Kommuneplanmidler Sum disposisjonsfond Sum fond pr Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2015 og økonomiplan Side 19

20 KOSTRA NØKKELTALL 2013 I denne delen presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra I tillegg til Rennesøy kommune er det tatt med enkelte andre kommuner fra Rogaland, gjennomsnittstall for Rogaland, landet og gruppe 2. Landets 428 kommuner er gruppert i 11 kategorier og 16 undergrupperinger, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Gruppe 2 består av 62 små kommuner med middels bundne kostnader og middels frie disponible inntekter. Følgende Rogalandskommuner er med i gruppe 2; Bjerkreim, Finnøy og Rennesøy. Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå: Tabellen nedenfor viser hvordan lønnsutgiftene fordeler seg prosentvis mellom de ulike tjenesteområdene. Rennesøy bruker forholdsvis mye lønn på barnehage, og lite på pleie og omsorg sammenlignet med gjennomsnittet for Rogaland. Dette henger mye sammen med hvordan aldersfordelingen er i kommunen. Lønnsutgifter 2013 i % av totale lønnsutgifter Rennesøy 2012 Rennesøy Randaberg Finnøy Gjesda l Stavanger Gruppe 2 Gjennomsnitt Rogaland Gjennomsnitt hele landet unntatt Oslo Lønn, adm, styring, fellesutgifter 7,3 7,7 6,4 10,4 6,8 6,6 8,1 6,4 6,7 herav lønn styring og kontrollvirksomhet 1,1 1,1 0,7 1,0 0,9 0,7 1,1 0,7 0,7 herav lønn administrasjon 6,2 6,5 5,7 9,4 5,9 5,9 6,9 5,7 6,0 Lønn, barnehage 25,2 24,0 14,8 13,9 18,9 16,4 10,7 12,6 9,8 Lønn, grunnskoleopplæring 26,8 26,7 30,2 27,0 33,2 28,7 24,8 29,1 26,6 Lønn, helse og omsorg 31,1 30,4 34,1 38,6 28,8 35,2 43,0 37,6 41,0 Lønn, sosialtjenesten 2,3 2,8 2,6 0,8 3,4 4,6 2,1 3,2 3,3 Lønn, barnevern 1,6 1,9 3,5 3,6 2,6 4,3 2,0 3,1 2,9 Lønn, vann, avløp, renovasjon/avfall 0,1 0,1 1,4 0,0 1,4 0,6 1,3 0,8 1,2 Lønn, fysisk planlegging, kulturminne/natur/ nærmiljø 2,2 1,7 2,0 1,8 2,1 1,4 1,7 1,5 1,4 Lønn, kultur 2,8 3,0 2,9 1,5 2,6 1,7 2,4 2,4 2,4 Lønn, kirke , Lønn, samferdsel 0,4 0,3 0,4 0 0,3 0 0,3 0,2 0,5 Lønn, bolig 0,3 0,2 0,3 0 0,3 0,1 0,3 0,3 0,3 Lønn, næring 0,8 0,6 0,4 0,4 0,6 0,1 1,1 0,3 0,5 Lønn, brann og ulykkesvern , ,8 0,7 1,0 Lønn, interkommunale samarbeid ( 27- samarbeid) 0 0 0, ,5 0 0,7 Lønn, tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde ,2 0 0,2 Total 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1 KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem for frambringing av styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2015 og økonomiplan Side 20

21 Figuren nedenfor viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, det vil si hva kommunen sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er frem til og med 2013 ansett å ligge på 3 4 % av driftsinntektene (fra 2014 er det anbefalte nivået 1,5 2 %). Negativt driftsresultat betyr at kommunen må finansiere driften med oppsparte midler (disposisjonsfond), eller få et regnskapsmessig merforbruk (underskudd). I 2013 hadde Rennesøy kommune et netto driftsresultat på 4,9 %. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 2013 Rennesøy 4,9 Randaberg 2,1 Finnøy 3,2 Gjesdal 3,6 Stavanger 1,9 Gj.snitt kommunegruppe gr. 02 2,3 Gj.snitt Rogaland Gj.snitt landet utenom Oslo 2,4 2, Figuren nedenfor viser at Rennesøy kommunes gjeld er høyere enn gjennomsnittet i gruppe 2, gjennomsnittet i Rogaland, og gjennomsnittet i landet. Med fortsatt høye investeringene i økonomiplanen vil den langsiktige gjelden stige ytterligere i årene fremover. Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 2013 Rennesøy 207,4 Randaberg 186,6 Finnøy 199,2 Gjesdal 204,8 Stavanger 166,1 Gj.snitt kommune gr ,6 Gj.snitt Rogaland 180,4 Gj.snitt landet utenom Oslo Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2015 og økonomiplan Side 21

22 Figuren nedenfor viser at netto lånegjeld pr. innbygger er høy sammenlignet med gjennomsnittet i Rogaland, kr pr innbygger i Rennesøy mot kr i Rogaland. Netto lånegjeld pr. innbygger i Rennesøy kommune er også høyere enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for kommuner i gruppe 2. Netto lånegjeld er et uttrykk for hvor mye av den langsiktige gjelden som skal betjenes av de ordinære driftsinntektene til kommunen. Netto lånegjeld i kroner pr innbygger vil øke fremover i takt med ytterligere låneopptak i økonomiplanperioden, og vil medføre at en større andel av kommunens frie inntekter må gå til å dekke renteutgifter og avdrag. Netto lånegjeld i kroner pr innbygger 2013 Rennesøy Randaberg Finnøy Gjesdal Stavanger Gj.snitt kommune gr Gj.snitt Rogaland Gj.snitt landet utenom Oslo Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2015 og økonomiplan Side 22

23 BEFOLKNINGSUTVIKLING Rennesøy kommune er blant de kommunene i landet som har hatt størst befolkningsvekst de siste årene. Gjennomsnittsveksten i Rogaland var i ,7 %, mot et landssnitt på 1,1 %. I Rennesøy kommune økte befolkningen med 2,9 %, og kommunen var blant de 15 kommunene med høyest vekst i landet. I 2014 viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at den sterke veksten fra foregående år ikke fortsetter i første halvår. Pr. 1. juli 2014 hadde kommunen 4760 innbyggere, en vekst i første halvår på 0,1 % (5 personer). Veksten i Rogaland for samme periode var 0,4 % og for hele landet 0,3 %. Som figurene nedenfor viser har kommunen hatt en markert befolkningsvekst fra år 2000 og fram til i dag. For mer informasjon, se 7,0 % %-vis befolkningsutvikling i Rennesøy og Rogaland ,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Vekst i % Rogaland Vekst i % Rennesøy Innbyggertall i Rennesøy og Rogaland ,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Befolkning Rennesøy Vekst i % Rennesøy Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2015 og økonomiplan Side 23

24 Rennesøy kommune har i mange år vært en kommune i vekst, og har en relativt ung befolkning. Rennesøy er den kommunen i Rogaland som har størst andel av befolkningen i aldersgruppen 0 5 år, 10,2 % mot gjennomsnittet i Rogaland på 8,5 %. I aldersgruppen 6 15 år ligger kommunen også høyt på listen i Rogaland med 15,4 % mot gjennomsnittet på 13,1 %. Når det gjelder aldersgruppen år ligger Rennesøy under gjennomsnittet i Rogaland, med 65,1 % mot gjennomsnittet på 67,1 %. I aldersgruppen fra 67 år og over er kommunen med 9,4 % blant kommunene med lavest andel av befolkningen i aldersgruppen, gjennomsnittet i Rogaland er på 11,2 %. Se nedenfor for flere detaljer og sammenligninger. Behovsprofil 2013, befolkningsdata pr Rennesøy Randaberg Finnøy Gjesdal Stavanger Gruppe 2 Gj.snitt Gj.snitt landet Rogaland unntatt Oslo Folkemengde i alt Andel kvinner 48,7 49,3 48,4 48,8 49,5 49,1 49,2 49,7 Andel menn 51,3 50,7 51,6 51,2 50,5 50,9 50,8 50,3 Andel 0 åringer 1,5 1,2 1,4 1,7 1,3 1,0 1,4 1,1 Andel 1-5 år 8,6 6,9 6,6 8,5 6,6 5,7 7,2 6,1 Andel 6-15 år 15,4 14,8 13,0 14,3 11,9 12,5 13,1 12,4 Andel år 4,0 4,9 4,2 4,7 3,8 4,0 4,1 4,0 Andel år 8,6 8,8 7,8 9,2 8,3 7,5 8,2 7,9 Andel år 52,5 52,2 52,4 54,2 57,3 52,6 54,8 54,2 Andel år 6,2 8,4 9,5 5,5 7,2 11,0 7,7 9,7 Andel 80 år og over 3,1 2,7 5,2 2,0 3,5 5,6 3,5 4,4 Levekårsdata Levendefødte per 1000 innbyggere 14,9 12,1 12,1 16,3 13,5 10,1 13,5 11,0 Døde per 1000 innbyggere 7,6 4,8 9,2 5,3 6,6 10,2 6,6 8,3 Innflytting per 1000 innbyggere 72,3 60,9 61,2 62,4 72,8 54,1 66,0 59,2 Utflytting per 1000 innbyggere 51,1 66,4 50,4 48,9 67,6 50,6 56,6 51,4 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2015 og økonomiplan Side 24

25 FELLESTJENESTER Innledning Et overordnet mål for Fellestjenester er å være gode samarbeidspartnere for en effektiv og samordnet ledelse for alle enhetene. Fellestjenester er sentrale i planlegging av kommunens totale virksomhet. Avdelingen skal være en betydningsfull støttetjeneste for enhetene mht. økonomi- og personalforvaltning og bidra til god tjenesteproduksjon i alle tjenesteområdene. Avdelingen Fellestjenester har gjennom delegasjon fra rådmannen det overordnede ansvar for alle kommunens sentraliserte tjenester på områdene informasjon og service (herunder politisk sekretariat) og personal- og økonomiforvaltning (herunder organisasjonsutvikling, HMS, lønn og skatt). For å ivareta disse oppgavene er arbeidet organisert i fire faggrupper: Informasjon/service Personal/lønn Økonomi/skatt IKT Avdelingen omfatter også andre felles administrative oppgaver, herunder overordnet ansvar for kommunens HMS-arbeid og politisk sekretariat. Fellestjenester ledes av organisasjons- og personalsjef. Fellestjenester har følgende årsverk til disposisjon i 2015: Fagområdet informasjon/service: Fagområder personal/lønn: Fagområdet økonomi/skatt: Fagområdet IKT Andre (rådmann, rådgiver, kommuneadvokat) 2,8 årsverk 4,3 årsverk 4,4 årsverk 1 årsverk 3,0 årsverk 0,2 årsverk på fagområdet lønn/personal disponeres i 2015 av IVAR IKS. Skatteoppkreverfunksjonen blir ivaretatt gjennom vertskommunesamarbeid med Stavanger kommune. Det jobbes også med en samarbeidsløsning med en annen kommune innenfor lønnsfunksjonen, som vil bety at deler av lønnsfunksjonen fra 2015 vil bli levert av en annen kommune. Da vil årsverk på personal/lønn reduseres tilsvarende. Rådgiverstilling vil av budsjettmessige hensyn stå vakant frem til 1. juli. 0,3 årsverk av kommuneadvokaten leies ut til Finnøy kommune. Nyansatt organisasjons- og personalsjef begynner i stilling 1. januar. ramme 2015 Fellestjenester Fellestjenester har et betydelig medansvar for kommunens totale arbeid med å sikre gode tjenester på alle områder. Mangel på kapasitet og kompetanse i dette leddet får derfor konsekvenser ute i hele organisasjonen. Det gjør det svært utfordrende å tilpasse drift til stramme budsjettrammer. Mulighetene for å øke inntektene er små. Avdelingen må derfor ha hovedfokus på å holde driftsutgiftene på et minimumsnivå. Netto driftsramme for 2015 for Fellestjenester er kr Sammenlignet med vedtatt budsjett for 2014 innebærer dette en økning på kr (+1,9 %). Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2015 og økonomiplan Side 25

26 I tillegg til selve avdelingen Fellestjenester inngår også mange andre områder inn i budsjettområdet Fellestjenester. Dette gjelder bl.a. rådmannen, kommuneadvokat, politisk styring og kontroll, felles administrative kostnader og overføringer til kirken. Rennesøys raske vekst har i flere år medført et merkbart sterkere trykk mot Fellestjenester. Rådmannen vil fortsatt prioritere aktuelle omstillingstiltak. Det vil bl.a. være aktuelt å vurdere kostnadene ved å beholde hele dagens oppgaveportefølje opp mot fordeler og ulemper med å inngå samarbeid om bestemte oppgaver med eksterne aktører. Målet skal være å kunne ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å kunne levere tjenester med god kvalitet og utnytte knappe ressurser optimalt. Fellestjenester sine viktigste ansvars- og arbeidsområder er: Kontinuerlig utvikling av hele organisasjonen for stadig å kunne tilby tjenesteproduksjon av høy kvalitet og effektiv ressursbruk. Resepsjonstjenester og publikumsinformasjon, herunder redaktøransvar for kommunens nettsider. Støtte og rådgivning til enhetene innen personal- og økonomiforvaltning. Sekretariatsoppgaver for kommunestyre, formannskap og andre politiske utvalg og råd. Personalpolitiske utviklings- og forvaltningsoppgaver knyttet til kompetanse, rekruttering, tilsettinger, lønnsfastsettelse, løpende utbetalinger, pensjon, registrering/oppfølging av sykefravær etc. HMS, interne rutiner etc. Post- og arkivtjenester, journalføring etc. Et overordnet ansvar for kommunens felles IKT-systemer, brukerstøtte for disse samt nært samarbeid med Stavanger IT. Kommuneregnskap og innkreving av kommunale krav, herunder fakturering av husleie og årsavgifter for vann, avløp og renovasjon. Skatteinnkreving og skatteregnskap (oppgavene blir fra 1. januar 2014 ivaretatt gjennom vertskommunesamarbeid med Stavanger kommune vedrørende skatteoppkreverfunksjonen). Forberedelse og gjennomføring av valg. Hovedutfordringer i Fellestjenester Fellestjenester må fortsatt vurdere besparende tiltak og arbeidsmåter, herunder nye tiltak som elektronisk dokumentutveksling, fullelektronisk arkiv og andre mulige kostnadseffektive tiltak for å møte interne og ikke minst eksterne krav til kvalitet og effektivitet. I et kontinuerlig arbeid med utvikling av tjenestene må vi prioritere stramt og målrette omstillingstiltak som kan gi bedre tjenester for mindre ressurser. Organisering, kompetanseutvikling og bruk av tilgjengelige ressurser må vurderes for å oppnå mer fokus på kvalitet i de kjerneoppgaver som Fellestjenester har et hovedansvar for. Ved å ta i bruk et nytt intranett kan vi utvikle nye rutiner, endrede arbeidsmetoder og etablere bedre informasjonsflyt og mer effektive arbeidsprosesser i organisasjonen. Samarbeidet med Stavanger kommune på IKT-området har som formål å bidra til fornyingstiltak som på ulike måter vil gi grunnlag for en vesentlig kvalitetsutvikling av tjenestene, samt bedre ressursutnytting og økonomistyring for begge parter. Kommunene vil gjennom samarbeidet styrke sin totale innsats på IKT-området. Rennesøy kommune har gjennom samarbeidet så langt styrket sitt utgangspunkt både når det gjelder IKT-kapasitet og kompetanse med tanke på mer optimal ressurs- og tjenesteutvikling. Rennesøy kommune skal, som Stavanger kommune, ha følgende hovedmål for vår IKT satsing: IKT skal bidra til åpenhet og dialog IKT skal bidra til effektivitet IKT skal bidra til håndtering av sosiale, miljømessige og økonomiske bærekraftutfordringer. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2015 og økonomiplan Side 26