Rennesøy kommune. Det gode liv på dei grøne øyane. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2016 og økonomiplan

Transkript

1 2016 Rennesøy kommune Det gode liv på dei grøne øyane Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2016 og økonomiplan

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 ØKONOMISKE OVERSIKTER... 9 KOSTRA NØKKELTALL BEFOLKNINGSUTVIKLING FELLESTJENESTER OPPVEKST OG LÆRING HELSE OG VELFERD KULTUR OG SAMFUNN VEDLEGG: Søknad om driftstilskudd fra Rennesøy kyrkjelege fellesråd 2016 for kontroll og tilsyn fra Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS Egne særtrykk: TALLDEL, vedlegg til Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan Virksomhetsplan for vann, avløp og renovasjon i Rennesøy kommune Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan Side 2

3 INNLEDNING Tid for nøktern drift Utgangspunktet for rådmannens arbeid med økonomiplan har i hovedsak vært det samme som ved budsjettprosessene de senere årene. Rådmannen vil trekke fram noen viktige forutsetninger: Befolkningsutviklingen for 2014, og for første halvår i 2015 viser at de senere års sterke vekst har avtatt. Det er fortsatt noe tidlig å konkludere med om dette er en varig trend eller kun et uttrykk for naturlige og markedsavhengige svingninger i vår egen kommune og i det omliggende regionale bo- og arbeidsområdet. Vi må nok allikevel ta innover oss at den sterke tilflyttingen til vår region er avdempet og at de underliggende faktorene for høy vekst i Rennesøy kommune ikke lenger er tilstede i samme grad. Kommunens mål er at tjenestetilbud og samfunnsaktørrollen skal opprettholdes og videreutvikles også de kommende årene, slik at Rennesøy kommune fortsatt skal være en attraktiv bokommune. Kommunens økonomiske handlingsrom har blitt, og vil fortsatt bli strammere. Det er derfor ekstra viktig å legge til grunn et realistisk forventningsnivå til omfang og kvalitet på kommunens tjenestetilbud. Kommunens hovedutfordring er fortsatt gapet mellom utgiftsvekst og inntektsutvikling. Rennesøy har gjennom de siste års budsjettbehandlinger klart å ta ned driftsutgiftene til et nivå som er i samsvar med det handlingsrom vi har. Nødvendige budsjettrevideringer i 2015 som en konsekvens i svikt innen skatteinngang, samt nedjustering av budsjettrammen for 2016 og kommende år i økonomiplan perioden setter nå tjenesteytingen under press. Både på operativt nivå innen samtlige tjenesteområder og på administrativ kapasitet merkes de siste års tilpassinger. Store investeringer basert på meget høyt låneopptak representerer fremdeles den største utfordringen i budsjettprosessen også dette året. Fortsatt bindes en uforholdsmessig stor andel av driftsbudsjettet opp til betaling av renter og avdrag. På den annen side har stabil lav rente over tid og bevisst forskyvning av investeringsprosjekter redusert kapitalkostnadene noe. Rådmannen ser det som nødvendig at det inn i kommende økonomiplanperiode settes søkelys på Rennesøy kommune sin gjeldsbyrde. Frem til nå har vi kunnet føre en argumentasjon på at den a-typisk høye veksten Rennesøy har opplevd har gjort disse investeringene nødvendige. Det er også viktig å påpeke at investeringene har vært knyttet til det som er basisleveranser av kommunale tjenester som skoler, barnehager samt helse- og omsorgsfasiliteter. Det er ikke grunn til å tro at Rennesøy kommune i kommende tiårs periode vil ha en vekst som er mye høyere enn regionen for øvrig og som en konsekvens av dette bør ikke gjeldsbyrden få feste seg på dagens høye nivå. Realitetene i Rennesøy kommune sitt økonomiske handlingsrom er at budsjettet for 2016, og kommende økonomiplanperiode vil bli utfordret på viktige prioriteringer og verdivalg. et for 2016 har en total driftsramme som ligger i underkant av 2,5 % over 2015-budsjettet. et er generelt stramt, og det vil i hele organisasjonen være nødvendig med streng budsjettdisiplin og tydelige prioriteringer for å tilpasse tjenestenivået til budsjettets rammer. Forslag til nye tiltak er prioritert, men det er ikke funnet plass til å imøtekomme mer enn noen få av godt begrunnede faglig ønsker og behov. Perspektivene fremover I møte med så krevende økonomiske utfordringer påligger det både folkevalgte og administrasjon å vurdere alle muligheter, både på inntekts- og utgiftssiden. Rennesøy er blant de kommunene som ikke fullt ut tar i bruk det inntektspotensialet som ligger i å innføre eiendomsskatt for hele kommunen. Det er registrert og tatt til etterretning at de folkevalgte til nå ikke har ønsket dette, og rådmannen har ikke foreslått økt eiendomsskatt i talldelen av budsjettet. Signalene fra politisk posisjon indikerer en Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan Side 3

4 utvidelse av eiendomsskatt i kommunen. Hvis dette likevel ikke skjer vil det være behov for ytterligere driftstilpasninger i 2017 og 2018 av varig art i størrelsesorden kr 8,5 9 mill. Disse er lagt inn i økonomiplanen som kommende driftstilpasninger på tjenesteområdene. Rådmannen har sett på muligheten for at Rennesøy kan ta imot flere flyktninger på bakgrunn av den alvorlige situasjonen på dette området i Norge og Europa for øvrig. Dette har ikke rådmannen funnet rom for i budsjettet, fordi det vil generere for store kostnader årlig i hele økonomiplan perioden. Rådmannen har prioritert å styrke flere forebyggende tjenester for ulike aldersgrupper for å kunne utføre lovpålagte oppgaver i de kommende årene. Rådmannen har også prioritert å bemanne opp en personalbase som skal knyttes til tjenester for personer med rus og psykiske vansker. Dette er et tiltak som rådmannen ønsker å flytte til et nytt bofelleskap som foreløpig er prioritert inn i investeringsbudsjettet i Rennesøy har behov for mer differensierte bo- og oppfølgingstilbud for personer med samtidige rus og psykiske vansker, for å kunne levere tjenester innen psykisk helse og rus slik som lovverket krever. Arbeidet med å gjøre «tidlig innsats» til en integrert del av Rennesøy kommune sin strategi og arbeidsmåte har hatt høyt fokus også i Systematisk satsing på tidlig innsats og folkehelse utgjør bærebjelkene i det tverrfaglige arbeidet i Rennesøy. Rådmannens vurdering er at denne satsingen så langt har vært vellykket, og opprettholder budsjettprioriteringene på dette området også for kommende år. Det er grunn til å anta at tverrfagligheten fremdeles best ivaretas ved at det budsjetteres til denne satsingen separat og utenfor de store tjenesteområdene. Rådmannen ønsker også i innledningen å orientere ytterligere om folkehelsearbeidet. Her er det lagt ned betydelig arbeid i kartlegging og dokumentering, og dette vil være med på å danne grunnlag for styring og prioriteringer i perioden vi nå går inn i. Hensikten med dette arbeidet er at kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. De fleste påvirkningsfaktorene på helsen er i hovedsak utenfor helsetjenesten. Det er dermed beslutninger i andre sektorer som er bestemmende for helseforholdene, og dette er bakgrunnen for at alle sektorer har ansvar for helse og at helsehensyn må ligge til grunn for alt vi gjør i kommunen. Folkehelsearbeidet hører altså hjemme i Rennesøy kommune sin tverrfaglige, og forankres internt ved at rådmannens lederteam utgjør kommunens folkehelseforum. Kommunen har som mål å fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, slik som ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. For å kunne rette innsatsen der virkningen er størst, og der kommunen har utfordringer, har kommunen i 2015 gjennomført en «Folkehelsekartlegging Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rennesøy kommune». Oversikten skal inngå som grunnlag for kommunens planstrategi og i prioritering og planlegging. Rennesøy kommune vil legge dette arbeidet til grunn for perioden i , og arbeide for å implementere dette i alle sektorer. Folkehelsesatsingen er avhengig av innsats på tvers av alle sektorer, og må også involvere frivillig sektor og organisasjoner utenfor kommunen. Noen viktige budsjettforutsetninger I rammesaken, KO-sak 40/15, trakk rådmannen frem flere områder og forutsetninger som det ville være hensiktsmessig og ønskelig å legge til grunn for arbeidet med budsjett og økonomiplan Rådmannen har forsøkt å følge dette opp og ta hensyn til disse forutsetningene i budsjettet, men den påfølgende oversikten viser at dette på flere områder ikke har vært mulig i det omfang som hadde vært ønskelig. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan Side 4

5 Driftsresultat Rådmannen har ikke funnet det forsvarlig å budsjettere med et positivt driftsresultat. Dette er selvsagt svært uheldig og kan ikke sikre bærekraft over tid. Det betyr i praksis at Rennesøy kommune ikke har økonomiske «muskler» til å egenfinansiere noen av sine investeringsbehov. Anbefalt nivå på netto driftsresultat er 1,5 2,0 % av driftsinntektene. I rådmannens budsjettforslag for 2016 er netto driftsresultat på -0,54 %. Et netto driftsresultat på anbefalt nivå ville betydd reduserte kostnader eller økte inntekter på kr 7,2 9 millioner. Gjeldshåndtering Med tanke på sanering av gjeld arbeider administrasjonen kontinuerlig med å minimalisere risiko innenfor det handlingsrommet som kommunen har. Arbeidet følger primært to spor: a. Kritisk gjennomgang av investeringsprogrammet Vedtatt økonomiplan og rådmannens forslag til ny økonomiplan forutsetter gjennomføring av et meget ambisiøst investeringsprogram, i tråd med politiske prioriteringer. Rådmannen ser i utgangspunktet alle disse investeringer som viktige og nødvendige å gjennomføre over tid, men mener samtidig at kommunens økonomiske "muskler de aller nærmeste årene gjør det meget vanskelig å håndtere ytterligere store løft på toppen av de investeringer som alt er foretatt. Det foreslås derfor å avdempe investeringstakten utover i økonomiplanperioden. b. Rentetilknytning av lån Renteutviklingen har vært gunstig over lang tid, og markedsrenten ligger nå noe under det som er lagt til grunn i vedtatt økonomiplan. Gjennom rentetilknytning for flere av lånene har kommunen for noen av disse oppnådd fastrente på et nivå som er tilnærmet historisk lavt. Rådmannen finner i denne forbindelse grunn til å minne om at lav rente over tid ikke bare gir oss bedre investeringsmuligheter, men også kan være en vei til gjeldsfelle. Når gjeld blir billig, gjør det noe med oss. Sparsomheten svekkes. Selv om den lave renta kan vare lenge, er det ikke grunn til å planlegge for at dagens rentenivå er normalt. Det er f.eks. verdt å minne om at vi ikke har sett tilsvarende lav rente på lange statsobligasjoner (som er retningsgivende for forventet rentenivå) i noen tilsvarende periode de siste 190 årene (kilde: Kommunene og norsk økonomi 2/2014). c. Økonomiske konsekvenser ved å forlenge avdragstiden på lån I rammesaken ble rådmannen bedt om å se på økonomiske konsekvenser ved å forlenge avdragstiden på lån. Ved det årlige låneopptaket som kommunen gjør blir investeringene som ligger til grunn for låneopptaket gjennomgått for å sikre at lånet ikke blir tatt opp til lenger nedbetalingstid enn hva tilsvarende avskrivningstid er for investeringene. Selv om det er mulighet for det, tar kommunen ikke opp lån med lenger nedbetalingstid enn år. Det er i henhold til lovverket mulig å ta opp lån med inntil 40 års nedbetalingstid hvis avskrivningstiden er like lang eller lenger. Denne muligheten er det få kommuner som benytter seg av i dag. I forarbeidet til kommuneloven er det presisert at økonomistyringen i kommunene skal skje i tråd med det finansielle ansvarsprinsippet, ofte kalt generasjonsprinsippet. Prinsippet innebærer at de som drar nytte av et tilbud også skal bære kostnaden ved tilbudet. Dagens generasjon kan ikke overlate til fremtidige gererasjoner å bære forpliktelser som skyldes konsum i dag. Basert på generasjonsprinsippet anbefaler ikke rådmannen at nedbetalingstiden for lån blir økt. I sum vil også et lån bli dyrere for kommunen med lenger nedbetalingstid, selv om det kan bedre likviditeten på kort sikt. IKT satsing Kontrollutvalgets forvaltningsrevisjon av Rennesøy kommunes IKT samarbeid med Stavanger kommune bekrefter at fundamentet for videre utvikling ligger godt til rette. Rennesøy kommune vil derfor kunne konsentrere kreftene sine på IKT-området om å utnytte potensialet i eksisterende applikasjoner bedre, samt gjøre oppgraderinger og investeringer i moderne løsninger som kan effektivisere kommunen og gi en bedre opplevelse for innbyggerne. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan Side 5

6 Nødvendig styrking av drift og vedlikehold Den kommunale bygningsmassen har økt betydelig de siste årene og utgjør nå rundt kvm. Rådmannen ser et klart behov for å styrke drift og vedlikehold av bygg og anlegg og har forsøkt å prioritere dette. Det er i 2015 gjort noen interne organisasjonstilpassinger som gjør at det for 2016 vil være noe mer operativ kapasitet, men det er fremdeles et vesentlig udekket behov. Fullføring av utvidelse ved Vikevåg skole Dette prosjektet pågår for fullt, og vil etter planen bli ferdigstilt til skolestart høsten Dette er uten sammenligning den største investeringen Rennesøy kommune gjennomfører i økonomiplanperioden og det vil være særs viktig å opprettholde høy kvalitet på oppfølging og økonomistyringen i prosjektet. Planarbeid Planarbeidene for næringsområdet på Hanasand og sentrum i Vikevåg er to av de viktigste samfunnsutviklingsaktivitetene som for tiden pågår. Disse vil kreve høy fokus også inn i Nærmere om gjeld Økonomiplanen forutsetter gjennomføring av et meget ambisiøst investeringsprogram, i tråd med politiske prioriteringer. Investeringsnivået de siste årene har vært høyt. I økonomiplanen for perioden er det lagt inn totalt 162 mill. kroner til investeringer, i hovedsak lånefinansiert. Etter låneopptak i 2015 vil Rennesøy kommune ha en samlet brutto lånegjeld på 437 millioner kroner, som tilsvarer en brutto lånegjeld pr. innbygger på kr Forutsatt realisering av alle planlagte prosjekter i planperioden vil kommunens samlede lånegjeld ved utgangen av 2019 beløpe seg til rundt 458 mill. kroner. Gjeld Status pr. okt. 15 Status pr Husbanken 45,0 mill. 39,8 mill. Kommunalbanken 1 226,9 mill. 234,4 mill. KLP Kommunekreditt 137,6 mill. 141,4 mill. Sum brutto lånegjeld 409,5 mill. 415,6 mill. Hvorav innlån til utlån 42,2 mill. 36,6 mill. Sum netto lånegjeld 367,3 mill. 379,0 mill. Nye lån i 2015 Nye lån i ) Nye lån i ) Nye lån i ) Nye lån i ) 1) inkl. Hodne-lånet 2) + ev. nye startlån 36,6 mill. 76,8 mill. 41,1 mill. 7,2 mill. 9,7 mill. Selv med et budsjettert rentenivå på 2,00 % på lån med flytende rente, vil Rennesøy kommune i 2016 bruke hele 33,1 mill. kroner til å betjene lånegjelden. Dette utgjør 9,4 % av brutto driftsinntekter. Under forutsetning av en renteutvikling er i tråd med de prognosene om er lagt til grunn utover i økonomiplanperioden, vil den totale rente- og avdragsbelastningen øke til 37,2 mill. kroner i 2017, Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan Side 6

7 40,0 mill. kroner i 2018 og 41,3 mill. kroner i Uavhengig av rentenivå og rentekompensasjonsordninger vil avdrag på kommunens lån utgjøre en uforholdsmessig stor andel av de samlede driftsutgiftene. Gjennom lån knyttet til investeringer innenfor selvkostområdene, utlån (startlån og lån til Lyse Energi) og lån som blir dekket i sin helhet av andre aktører reduseres den reelle renteeksponeringen på låneporteføljen fra 416 mill. kroner til 263 mill. kroner (tall pr ). Gebyr Det er budsjettert følgende endringer: Eiendomsskattetaksten på verk og bruk, inkludert oppdrettsanlegg, opprettholdes på 7 av takstgrunnlaget Gebyr for avløp o variabelt gebyr økes med 15,7 % o fast gebyr (abonnement med måler) økes med 40 % o fast gebyr (abonnement uten måler) økes med 25 % Gebyr for vann o variabelt gebyr økes med 30,4 % o fast gebyr (abonnement med måler) ingen endring o fast gebyr (abonnement uten måler) økes med 30 % Gebyr for renovasjon o variabelt gebyr økes med 11,0 19,9 % for de ulike abonnementstypene o grunngebyr økes med 3,0 % for alle abonnementstyper Gebyr for feiing/branntilsyn økes med 2,3 % Øvrige salgs- og leieinntekter økes i tråd med kommunal deflator 2,7 % Interkommunalt samarbeid Rennesøy kommune har de siste årene valgt å inngå i strategiske samarbeidsallianser med andre kommuner med sikte på å løse oppgaver på en bedre og mer effektiv måte enn hva vi kan gjøre alene. Eksempel på noen slike samarbeidsallianser er: PPT-samarbeid gjennom Randaberg interkommunale PPT. Samarbeid om vann, avløp og renovasjon med IVAR IKS. IKT-samarbeid basert på samarbeidsavtale mellom Rennesøy og Stavanger. Legevaktsamarbeid i Ryfylke. Interkommunalt samarbeid om næringsutvikling gjennom samarbeidsinstanser som Greater Stavanger og Ryfylke Næringshage. Vertskommunesamarbeid mellom Finnøy, Randaberg og Rennesøy vedrørende barneverntjenesten. Vertskommunesamarbeid med Stavanger kommune om skatteoppkreverfunksjonen. I alt har Rennesøy kommune i overkant av 30 samarbeidsrelasjoner for å sikre og styrke vårt tjenestetilbud og ivaretakelse av kommunens interesser. Disse er nærmere presentert i kommunens Eierskapsmelding. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan Side 7

8 Ulike former for interkommunalt samarbeid er ikke bare ønskelig, men helt nødvendig for at en kommune av Rennesøys størrelse skal kunne løse sine oppgaver på en faglig og økonomisk forsvarlig måte. Knapphet på kompetanse og stramme budsjettrammer gjør mindre kommuner sårbare, spesielt innenfor fagområder med få tilsatte. Interkommunalt samarbeid gir muligheter til å styrke samarbeidskommunenes totale kompetanse og gjennomføringskraft, øke effektiviteten og oppnå bedre kvalitet på tjenestene. Erfaringer forteller samtidig at synergigevinstene ikke kommer automatisk, og at samarbeid på tvers av kommuner og forskjellige kulturer er krevende. Vikevåg, 1. november 2015 Birger Clementsen rådmann Anne-Line Aarland økonomisjef Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan Side 8

9 ØKONOMISKE OVERSIKTER Tabell 1. forutsetninger inntekter i bevilgningsbudsjettet Regnskap 2014 Skatt på formue og inntekt Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekt Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner o.a Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter Til dekn. av tidl. års regn.m.merforbruk Til ubundne avsetning Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regn.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetning Bruk av bundne avsetninger, premieavvik Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet 1) Sum fordelt til drift Tabell 2. Midler til fordeling drift Fra tabell Regnskap 2014 Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Finans Fordelt til drift Regnskapsmess.mindreforb. (-)/merforb.(+) ) Fra 2014 blir momskompensasjonen fra investering ført direkte i investeringsregnskapet, og brukt i sin helhet til finansiering av investeringene. I 2013 og tidligere ble refusjonen først ført i driftsregnskapet, og deretter overført til investeringsregnskapet. 2) ekskl. avdelingenes avsetninger og bruk av fond, og integreringstilskudd for flyktninger, som inngår i tabell 1, men inkl. medfinansiering samhandlingsreformen under Helse og velferd i Kommunenes medfinansiering er tatt bort fra Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan Side 9

10 Tabell 3. forutsetninger investeringsbudsjett Regnskap 2014 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Dekning av tidligere års udekket investeringer Årets finansieringsbehov Finansiert slik; Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Tabell 4. Til investeringer i anleggsmidler Fra tabell Regnskap 2014 Til investeringer i anleggsmidler (fra tabell 3) Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Sum fordelt ) Fra 2014 blir momskompensasjonen fra investering ført direkte i investeringsregnskapet, og brukt i sin helhet til finansiering av investeringene. I 2013 og tidligere ble refusjonen først ført i driftsregnskapet, og deretter overført til investeringsregnskapet. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan Side 10

11 Nedenfor følger en oversikt over nye driftstiltak, særlige prioriteringer og investeringstiltak som ligger inne i budsjettet for Tiltakene begrunnes nærmere i de respektive tjenesteområdenes budsjettkapitler. Tabell 5. Nye driftstiltak og særlige prioriteringer lagt inn i økonomiplanperioden (tall oppgitt ekskl. mva) Tidlig innsats (TI) tiltak IKT økning i vedlikehold lisenser IKT økning i drift Overføring kirken, AV-utstyr Hausken kirke Ryfylke Næringshage,-deltagelse i næringshageprogram, partnerskapsavtale Økning antall klasser i skolene Økt bemanning i SFO pga økning i antall barn SLT koordinator (50%) Videreføring prosjekt «Ung mat» Økning i friplassordningene ved SFO, barnehage og kulturskole IKT utstyr skolene Nytt inventar og utstyr ifm. ny klasse Ekstra naturfagstime (5. 7. trinn) Kursutgifter /videreutdanning Styrke miljøarbeidertjenesten med 20 % st. knyttet tik rustjenester i Tverrfaglige tjenester Etablere flere tiltak på seniorsenter Etablere flere kursalternativer på Frisklivsentralen Oppfølging av tiltak i Kommunedelplan for Helse og Velferd Styrke med 20 % st. som frivillighetskoordinator, knyttet til Seniorsenter, Prestvåg kafe og dag- og aktivitetstjeneste Etablere Ø-hjelps døgntilbud Matservering i boliger til personer med rus/psykiske vansker «Småjobbsentral» knyttet til tjenesten i rus/psykisk helse Økt tilbud om omsorgslønn til personer med store omsorgsbyrder Tilby flere med sosiale, psykisk eller fysiske utfordringer tilbud om støttekontakt Styrke avlastningstilbudet til barnefamilier med store omsorgsoppgaver Øke antall tilrettelagte arbeidsplasser (VTA plasser) Videreføre ruskonsulent stilling utover tilskuddsperioden fra Fylkesmannen Videreføre erfaringskonsulent utover tilskuddsperioden fra Fylkesmannen Styrke med 50 % ergoterapeut Styrke med 50 % fysioterapeut Videreføre kommunepsykolog stilling etter tilskuddsperioden fra Helsedirektoratet Styrking av kjøkken på Bo- og rehab.senter100% stilling (Seniorcafe, sykehjem og matombringing til hjemmeboende) Etablere fullelektronisk arkiv i Socio (NAV) Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan Side 11

12 Etablere heldøgnsbemannet bofellesskap for personer med rus og psykiske lidelser Div. innkjøp og tap av leieinntekter ved etablering av bofelleskap Rideanlegg kommunal egenandel Skatebane del II Eksterne konsulenttjenester innenfor plan Nykartlegging av Rennesøy kommune Kartverket Økt bemanning landbruk 50 % stilling Del av vannkoordinator stilling Kartlegging av vedlikeholdsbehov bygningsmasse Økning driftsavtale ventilasjon Lekeplasskontroll Økning vedlikehold vei Økning vedlikehold brøyting/ strøing Arealoverføring off. vei Overgang til digital rapportering drift Økning vei/ gatelys Økning energi Økt bemanning renhold Sum nye driftstiltak/særlige prioriteringer Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan Side 12

13 Tabell 6. Nye investeringer lagt inn i økonomiplanperioden; (tall oppgitt ekskl. mva) Tidligere år Lync telefoni IKT oppgraderinger Nye trygghetsalarmer når bakkenettet blir lagt ned Brannsikring sprinkleranlegg sykehjem Brannsikring omsorgsboliger v/sykehjem Brannsikring andre kommunale boliger Kommunal egenandel Fjøløy fort Kadlaneset aktivitetsflate GS-vei Bru kai til byggefelt Fortau Kulturhuset-Sjukeheimen Fortau Vikevåg sentrum GS-vei Nygårdshagen-bomstasjon Fortau Hodnev.krysset Gangenes Reg.plan veiutvidelse FV Østhusvikveien GS vei Gangenesveien Trafikksikkerhetstiltak Reinvestering veibelysning Pålagt utskifting av kvikksølvholdig lysarmatur Parkeringsplass Solbakken Oppgradering lekeplasser i felt Oppgradering lekeplasser i barnehager Nytt SD anlegg Vikevåg/Rennesøy skoler Universell utforming av Askje kirke Opparbeidelse av Vikevåg aktivitets område Realisering av sentrumsplan Vikevåg Bofellesskap for vanskeligstilte Oppgradering omsorgsboliger Vikevågveien 180, 182 Oppgradering ventilasjon bibliotek Ref. IVARs virksomhetsplan - vann Ref. IVARs virksomhetsplan avløp Ref. IVARs virksomhetsplan renovasjon Renovering Bru barnehage Utbygging Vikevåg skole I Kommunehuset: Nytt tak, fasader, ventilasjon Kjøp av nye off. areal Utvidelse Askje kirkegård Utvidelse Sørbø kirkegård Sum investeringer Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan Side 13

14 Tabell 7. Utvikling i rammetilskudd og skatt (tall oppgitt i tusen) Rammetilskudd Skatteinngang Eiendomsskatt Sum ramme og skatt Tallene ovenfor er regnskapstall for perioden , og budsjettall for (revidert budsjett for 2015 er kr ). forutsetninger; Økning i frie inntekter (realvekst) for kommunesektoren i perioden : +1,4 % Prognose for nominell skattevekst på landsbasis i 2016: 7,4 % Prognose for nominell skattevekst for kommunen i 2016: 5,0 % (kommunalt skattøre for personlige skattytere er økt fra 11,35 øre i 2015 til 11,80 øre i 2016) Kommunal deflator for 2016: +2,7 % Ordinære skjønnsmidler fra Fylkesmannen lagt inn på samme nivå i hele økonomiplanperioden: kr 1,0 millioner Eiendomsskatt verk og bruk, inkl. oppdrettsanlegg: 7 av takstgrunnlaget Befolkningsvekst: 1,8 % i hele økonomiplanperioden rente: 2,00 % på lån med flytende rente i 2016, 2,00 % i 2017, 2,25 % i 2018 og 2,75 % i Tabell 8. Oversikt over utgifts- og inntektsarter 2015 budsjett 2016 budsjett Endring Lønn, sosiale utgifter ,0 % Varer/tjenester til egenproduksjon ,5 % Tjenester som erst. komm. egenprod ,6 % Overføringsutgifter ,5 % Finansutgifter ,3 % Fordelte utgifter ,8 % Sum driftsutgifter ,4 % Salgsinntekter ,3 % Refusjonsinntekter ,2 % Overføringsinntekter ,4 % Finansinntekter ,5 % Fordelte inntekter ,8 % Sum driftsinntekter ,4 % Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan Side 14

15 Driftsomsetningen fordelt på utgiftsarter 2015 og ,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Lønn, sosiale utgifter Varer/tjenester til egenproduksjon Tjenester som erst. egenprod. Overføringsutgifter Finansutgifter Fordelte utgifter Driftsomsetningen fordelt på inntektsarter 2015 og ,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Salgsinntekter Refusjonsinntekter Overføringsinntekter Finansinntekter Fordelte inntekter Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan Side 15

16 Tabell 9. Netto driftsramme pr. tjenesteområde Endring i % Fellestjenester ,2 % Oppvekst og læring ,4 % Helse og velferd ,9 % Kultur og samfunn ,0 % Finans ,1 % Sum Tabellen ovenfor viser netto driftsramme pr. tjenesteområde, inkludert avdelingenes bruk av fond, avsetning til fond og integreringstilskudd for flyktninger. Endringer fra år til år kan bl.a. forklares av volumendringer, endringer i inntektsgrunnlaget, engangstiltak som kun ligger inne i et budsjettår og nye driftstiltak. Endring netto driftsramme i prosent 6,0 % 5,0 % 4,9 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 1,1 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % 0,0 % Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Finans -0,4 % -1,2 % Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan Side 16

17 Netto driftsramme 2015 fordelt på tjenesteområdene Kultur og samfunn 13 % Fellestjenester 12 % Helse og velferd 30 % Oppvekst og læring 45 % Netto driftsramme 2016 fordelt på tjenesteområdene Kultur og samfunn 13 % Fellestjenester 12 % Helse og velferd 31 % Oppvekst og læring 44 % Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan Side 17

18 Tabell 10. Økonomisk oversikt drift Regnskap 2014 Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatt avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstrans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsres i % av driftsinnt. 1-0,54 % -0,20 % -0,17 % 0,00 % -0,61 % 0,93 % Bruk av tidl.års regnsk.mess. mindreforb Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Dekn. av tidl.års regnsk.mess.merforbr Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmess. merforbr(+)./mindrefor.(-) Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan Side 18

19 Tabell 11. Økonomisk oversikt investeringer Regnskap 2014 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm. tjeneste produksjon Kjøp av tjenester som erst. komm. tj.pro Overføringer Renteutgifter, provisjoner, andre fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket investering Avs. til ubundne investeringsfond Avs. til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsbudsjettet Disponering av tidligere års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udekket / udisponert Kommentar tabell 10 og tabell 11: 1) Fra 2014 blir momskompensasjonen fra investering ført direkte i investeringsregnskapet, og brukt i sin helhet til finansiering av investeringene. I 2013 og tidligere ble refusjonen først ført i driftsregnskapet, og deretter overført til investeringsregnskapet. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan Side 19

20 Tabell 12. Anskaffelse og anvendelse av midler avsetninger og bruk av avsetninger ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER Regnskap 2014 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstrans Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalinger ved eksterne finanstrans Sum anvendelse av midler Anskaffelse - Anvendelse av midler AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetninger senere år Netto avsetninger Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan Side 20

21 Tabell 13. Fondsoversikt pr Tap på etableringslån Statstilskudd kurs Overvektige barn og unge Testamentarisk gave Rennesøy bo- og Statstilskudd Kulturvern (Smia) rehabiliteringssenter 1000 Års-stedet Statstilskudd Vilttiltak IA kultur Kommunalt Viltfond Kompetanseanalyse Tilskudd Kulturvern (Fornminne) Statstilskudd styrket barnehagetilbud Ungdommens kulturmønstring (UKM) Kostpenger Rennesøy barnehage Turløyper Kostpenger Vestre Åmøy barnehage Førsvoll RUP prosjekt Kostpenger Østhusvik barnehage UKM turneen Kostpenger Vikevåg barnehage Bygdeutviklingsmidler (BU-midler) Etableringstilskudd Prestvågen Seniorsenter DKS-kultur Kompetansemidler Helse og velferd Prosjekttilskudd Frivillig Rogaland Tilpasning bolighus Prosjekttilskudd lavterskeltilbud trim HMS endringsprosesser Gave (SR-Bank) BPA Kultur og natur Barnevern Gave Frivilligsentralen Gjeldsrådgiver Prosjektmidler Livsglede for eldre Pårørendeskole demens Transportordning frivilligsentral Frisklivsentral Frifondsmidler Hverdagsrehabilitering Selvkostfond renovasjon Verdensdagen psykisk helse Selvkostfond vann Psykisk helse Selvkostfond avløp Gavefond Rennesøy Bo og Rehab. senter Asfaltering kommunale veier Boliger med bistand Sum bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Kommunale trafikksikkerhetstiltak Sum ubundne investeringsfond Investeringstilskudd Østhusvik barnehage Tilskudd gang og sykkelsti Vaula/Askje Ekstraordinære avdrag boliger med bistand Sum bundne investeringsfond Disposisjonsfond Asplan Viak - konsulenttjenester Disposisjonsfond justeringsrett Ungdommens dag Finanskostnadsfond (Rennesøy skole) Prestvågen Kommuneplanmidler Sum disposisjonsfond Sum fond pr Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan Side 21

22 KOSTRA NØKKELTALL 2014 I denne delen presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra I tillegg til Rennesøy kommune er det tatt med enkelte andre kommuner fra Rogaland, gjennomsnittstall for Rogaland, landet og gruppe 2. Landets 428 kommuner er gruppert i 11 kategorier og 16 undergrupperinger, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Gruppe 2 består av 62 små kommuner med middels bundne kostnader og middels frie disponible inntekter. Følgende Rogalandskommuner er med i gruppe 2; Bjerkreim, Finnøy og Rennesøy. Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå: Tabellen nedenfor viser hvordan lønnsutgiftene fordeler seg prosentvis mellom de ulike tjenesteområdene. Rennesøy bruker forholdsvis mye lønn på barnehage, og lite på helse og omsorg sammenlignet med gjennomsnittet for Rogaland. Dette henger mye sammen med hvordan aldersfordelingen er i kommunen, og at kommunen kun har kommunale barnehager. Lønnsutgifter 2014 i % av totale lønnsutgifter Rennesøy 2013 Rennesøy Randaberg Finnøy Gjesda l Stavanger Gruppe 2 Gjennomsnitt Rogaland Gjennomsnitt hele landet unntatt Oslo Lønn, adm, styring, fellesutgifter 7,7 7,5 6,4 11,5 6,6 6,7 8,3 6,5 6,9 - herav lønn styring og kontrollvirksomhet 1,1 1,0 0,7 1,2 0,6 0,6 1,1 0,6 0,6 - herav lønn administrasjon 6,5 6,5 5,7 10,2 5,9 6,1 7,2 5,9 6,2 Lønn, barnehage 24,0 25,6 15,4 15,0 20,3 16,6 11,4 12,9 10,1 Lønn, grunnskoleopplæring 26,7 27,6 30,3 27,4 31,7 28,4 24,2 29,1 26,7 Lønn, helse og omsorg 30,4 29,5 35,3 37,1 28,2 36,9 45,3 38,7 42,5 Lønn, sosialtjenesten 2,8 3,5 2,7 0,5 3,8 4,9 2,2 3,5 3,4 Lønn, barnevern 1,9 1,9 3,8 3,7 2,8 4,4 1,9 3,2 3,0 Lønn, vann, avløp, renovasjon/avfall 0,1 0,1 1,5 0 0,8 0,8 1,3 1,1 1,3 Lønn, fysisk planlegging, kulturminne/natur/ nærmiljø 1,7 2,1 1,7 1,8 1,7 1,6 1,7 1,6 1,5 Lønn, kultur 3,0 3,1 3,2 1,6 2,5 1,9 2,5 2,6 2,5 Lønn, kirke Lønn, samferdsel 0,3 0,6 0,3 0 0,1 0 0,3 0,3 0,5 Lønn, bolig 0,2 0,2 0,4 0 0,2 0,1 0,4 0,3 0,4 Lønn, næring 0,6 0,7 0,4 0,6 0,7 0,2 1,2 0,4 0,5 Lønn, brann og ulykkesvern , ,8 0,7 1,0 Lønn, interkommunale samarbeid ( 27- samarbeid) 0 0 0, ,5 0,1 0,9 Lønn, tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde ,3 0 0,2 Total 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1 KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem for frambringing av styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan Side 22

23 Figuren nedenfor viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, det vil si hva kommunen sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er fra 2014 anbefalt å ligge på 1,5 2 %. Negativt driftsresultat betyr at kommunen må finansiere driften med oppsparte midler (disposisjonsfond), eller få et regnskapsmessig merforbruk (underskudd). I 2014 hadde Rennesøy kommune et netto driftsresultat på 0,9 %. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 2014 Gj.snitt landet utenom Oslo 1,1 Gj.snitt Rogaland Gj.snitt kommunegruppe 02 0,6 0,7-1,3 Stavanger Gjesdal 3 Finnøy 0,7 Randaberg -0,3 Rennesøy 0,9-2 -1,5-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 Figuren nedenfor viser at Rennesøy kommunes gjeld er noe lavere enn gjennomsnittet i gruppe 2 og gjennomsnittet i landet, men høyere enn gjennomsnittet i Rogaland. Med fortsatt høye investeringene i økonomiplanen vil den langsiktige gjelden stige ytterligere i årene fremover. Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 2014 Gj.snitt landet utenom Oslo 209,1 Gj.snitt Rogaland 190,2 Gj.snitt kommunegruppe ,3 Stavanger 177,5 Gjesdal 213,9 Finnøy 121,5 Randaberg Rennesøy 204,7 208, Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan Side 23

24 Figuren nedenfor viser at netto lånegjeld pr. innbygger er høy sammenlignet med gjennomsnittet i Rogaland, kr pr innbygger i Rennesøy mot kr i Rogaland. Netto lånegjeld pr. innbygger i Rennesøy kommune er også høyere enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for kommuner i gruppe 2. Netto lånegjeld er et uttrykk for hvor mye av den langsiktige gjelden som skal betjenes av de ordinære driftsinntektene til kommunen. Netto lånegjeld i kroner pr innbygger vil øke fremover i takt med ytterligere låneopptak i økonomiplanperioden, og vil medføre at en større andel av kommunens frie inntekter må gå til å dekke renteutgifter og avdrag. Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger 2014 Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Rogaland Gj.snitt kommunegruppe Stavanger Gjesdal Finnøy Randaberg Rennesøy Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan Side 24

25 BEFOLKNINGSUTVIKLING Rennesøy kommune har vært blant de kommunene både i Rogaland og i landet som har hatt høy befolkningsvekst over lang tid. I 2014 stoppet denne veksten opp, og befolkningsveksten i 2014 for Rennesøy endte på 0,8 %. Dette er en betydelig nedgang fra 2013 (2,9 %). Gjennomsnittsveksten i Rogaland var i ,5 %, og i landet var gjennomsnittet 1,1 %. I 2015 viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at den veksten har tatt seg noe opp i første halvår i forhold til Pr. 1. juli 2015 hadde kommunen 4837 innbyggere, en vekst i første halvår på 0,9 % (43 personer). Veksten i Rogaland for samme periode var 0,5 % og for hele landet også 0,5 %. Som figurene nedenfor viser har kommunen hatt en markert befolkningsvekst fra år 2000 og fram til i dag. For mer informasjon, se 7,0 % %-vis befolkningsutvikling i Rennesøy og Rogaland ,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Vekst Rogaland Vekst Rennesøy Innbyggertall og befolkningsvekst i Rennesøy ,0 % ,0 % ,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % ,0 % Befolkning Rennesøy Vekst Rennesøy Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan Side 25

26 Rennesøy kommune har i mange år vært en kommune i vekst selv om veksten i 2014 endte opp på kun 0,8 %. Kommunen har en relativt ung befolkning, og er den kommunen i Rogaland som har størst andel av befolkningen i aldersgruppen 0 5 år, 10,1 % mot gjennomsnittet i Rogaland på 8,4 %. I aldersgruppen 6 15 år ligger kommunen også høyt på listen i Rogaland med 14,9 % mot gjennomsnittet på 13,1 %. Når det gjelder aldersgruppen år ligger Rennesøy under gjennomsnittet i Rogaland, med 65,3 % mot gjennomsnittet på 67,1 %. I aldersgruppen fra 67 år og over er kommunen med 9,7 % blant kommunene med lavest andel av befolkningen i aldersgruppen, gjennomsnittet i Rogaland er på 11,4 %. Se nedenfor for flere detaljer og sammenligninger. Behovsprofil 2014, befolkningsdata pr Rennesøy Randaberg Finnøy Gjesdal Stavanger Gruppe 2 Gj.snitt Gj.snitt landet Rogaland unntatt Oslo Folkemengde i alt Andel kvinner 48,6 49,0 48,2 48,8 49,5 49,3 49,1 49,6 Andel menn 51,4 51,0 51,8 51,2 50,5 50,7 50,9 50,4 Andel 0 åringer 1,5 1,1 1,4 1,5 1,3 1,0 1,3 1,1 Andel 1-5 år 8,6 6,8 7,1 8,5 6,6 5,4 7,1 6,0 Andel 6-15 år 14,9 14,6 12,6 14,2 11,9 12,0 13,1 12,4 Andel år 4,0 4,8 4,1 4,4 3,7 4,0 4,1 4,0 Andel år 8,1 8,8 7,8 9,0 8,2 7,3 8,2 7,9 Andel år 53,1 52,8 52,5 54,4 57,3 52,3 54,8 54,2 Andel år 6,7 8,5 9,6 6,0 7,5 12,1 8,0 10,1 Andel 80 år og over 3,0 2,7 5,0 2,0 3,5 5,8 3,5 4,4 Levekårsdata Levendefødte per 1000 innbyggere 14,0 10,5 12,1 14,2 13,1 9,6 13,2 10,8 Døde per 1000 innbyggere 5,2 6,0 6,7 3,5 6,1 10,3 6,2 8,1 Innflytting per 1000 innbyggere 68,4 78,7 70,2 70,1 68,6 52,1 64,3 58,1 Utflytting per 1000 innbyggere 68,6 70,1 48,0 56,4 65,4 50,3 56,9 51,3 Utvikling folketall Rennesøy Folketall pr Fødte Døde Fødselsoverskudd Innflytting Utflytting Netto flytting Samlet tilvekst Folketall pr Endring i % 4,1 % 4,4 % 5,3 % 2,9 % 0,8 % Aldersfordelt folketall 0-5 år år år år år Folketall pr Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan Side 26