Årsbudsjett 2012 og økonomiplan Rennesøy kommune

Transkript

1 Årsbudsjett 2012 og økonomiplan Rennesøy kommune Vedtatt i kommunestyret 15. desember 2011 KO-sak 113/11

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG MED HOVEDKOMMENTARER... 8 ØKONOMISKE OVERSIKTER KOSTRA NØKKELTALL BEFOLKNINGSUTVIKLING FELLESTJENESTER OPPVEKST OG LÆRING HELSE OG VELFERD KULTUR OG SAMFUNN PROSJEKT UTBYGGING KOMMUNESTYRETS BUDSJETTVEDTAK VEDLEGG: Søknad om driftstilskudd fra kirken Budsjett 2012 for kontroll og tilsyn fra Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS Egne særtrykk: TALLDEL, vedlegg til Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan Virksomhetsplan for vann, avløp og renovasjon i Rennesøy kommune Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan Side 2

3 INNLEDNING Store utfordringer og krevende balansegang Rennesøys fortsatt økende befolkning representerer store utfordringer. Kommunens tjenestetilbud og samfunnsrolle skal opprettholdes og videreutvikles, slik at Rennesøy også i årene fremover skal være en av landets mest attraktive bokommuner. Samtidig er de økonomiske rammene meget stramme og handlingsrommet begrenset. Dette er bakteppet for økonomiplanen Rennesøy kommune skal møte og håndtere nye utfordringer og brukerbehov på en offensiv måte. Samtidig må vi forvalte de knappe budsjettrammene nøkternt og gjennom stram prioritering. I praksis innebærer det at det i økonomiplanperioden vil måtte tas grep og gjøres endringer innenfor de ulike tjenesteområdene som de tilsatte vil oppleve som krevende, og som også vil få konsekvenser for tjenestekvalitet og service til innbyggerne. I hovedtrekk er framtidsutsiktene for kommunens økonomiske situasjon og utvikling for de samme som tilfellet har vært de siste årene, med et økende gap mellom utgiftsvekst og inntektsutvikling. Mens Rennesøy over flere år har hatt stor befolkningsøkning med tilhørende sterk aktivitetsvekst og et meget ambisiøst investeringsnivå, holder inntektsveksten på ingen måte tritt med kostnadsutviklingen som følge av den raske veksten. Over tid svekker en slik situasjon gradvis bærekraften i kommunens økonomiske utvikling. Stram økonomi og negative virkninger for kommunens samlede virksomhet og tjenesteyting er ikke et særtrekk for Rennesøy kommune. Et flertall av norske kommuner erfarer at utgiftene til lovpålagte tjenester og pensjonskostnader vokser mer enn inntektene. De såkalte vekstsmertene i Rennesøy gjør imidlertid utfordringene spesielt krevende. I rådmannens forslag til økonomiplan for de kommende fire årene synliggjøres dette tallmessig mest konkret gjennom gjeldsbyrden. Momskompensasjon til drift Vedtatt budsjett for 2012 legges fram med netto driftsresultat på 1,88 %. Netto driftsresultat er et tallmessig uttrykk for den reelle økonomiske handlefriheten og viser hva kommunen har igjen av sine driftsinntekter når ordinære driftsutgifter og netto renter og avdrag er trukket fra. Et resultat på null eller minus forteller at kommunen ikke er i stand til å egenfinansiere noen av sine investeringer. Rådmannen gjør oppmerksom på at det tallmessige uttrykk for netto driftsresultat i vedtatt økonomiplan tilslører et viktig forhold og kan gi inntrykk av at situasjonen er lysere enn den egentlig er. For å få budsjettet i balanse er det nemlig for 2012 og 2013, slik som i budsjettene for de foregående årene, fraviket prinsippet om å disponere momskompensasjon fra investeringer kun til å finansiere investeringer. I vedtatt budsjett for 2012 bruker vi 3,9 mill. kroner av momskompensasjonen fra investeringer til drift. I 2014 må all momskompensasjon fra investeringer brukes til å finansiere investeringer. Rådmannen finner også i år grunn for å poengtere at en slik budsjettpraksis ikke fremmer en bærekraftig økonomisk utvikling over tid. Å bruke momskompensasjon til drift bør bare gjøres helt unntaksvis. Når rådmannen likevel anbefalte det, og som også ble vedtatt, for 2012 og 2013, er det for å unngå altfor tøffe konsekvenser for virksomheten de kommende årene. Et netto driftsresultat på 3 %, uten å benytte momskompensasjon fra investeringer til driften, ville etter rådmannens vurdering gi uforsvarlig store negative utslag for tjenestetilbudet til innbyggerne. Kritisk gjennomgang av investeringsprogrammet Vedtatt økonomiplan forutsetter gjennomføring av et meget ambisiøst investeringsprogram, i tråd med politiske prioriteringer. Investeringsnivået de siste årene har vært høyt, og budsjettåret 2010 representerte en investeringstopp med et samlet beløp på i underkant av 130 mill. kroner, ekskl. merverdiavgift. I vedtatt økonomiplan lagt inn totalt 167,1 mill. kroner til investeringer, hovedtyngden av disse lånefinansiert. Etter låneopptak i 2011 vil Rennesøy kommune ha en samlet brutto lånegjeld Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan Side 3

4 på i overkant av 387 millioner kroner. Beløpet tilsvarer ca kroner per innbygger. Forutsatt realisering av alle planlagte prosjekter vil kommunens samlede lånegjeld ved utgangen av 2015 dermed beløpe seg til over 465 mill. kroner. I lys av den anstrengte økonomien har rådmannen i arbeidet med sitt forslag til økonomiplan for sett det nødvendig å gå kritisk gjennom det vedtatte investeringsprogrammet. Med bakgrunn i gjennomgangen foreslås konkret å skyve flere store investeringer lenger fram økonomiplanperioden, noen også utover Rådmannen understreker også at det i budsjettprosessen i 2012 vil kunne bli aktuelt å vurdere på nytt investeringstiltak som alt er inne i planen. Det vil være et fortløpende behov for å se om det er mulig å skyve flere vedtatte investeringstiltak noe ut i tid, ev. se etter alternative og mindre kostnadskrevende tiltak. Eksempelvis bør det i 2012 vurderes hvorvidt det kan finnes alternativer til realisering av ny barnehage til 30 mill i Rådmannen presiserer at alle innlagte investeringer er viktige og nødvendige å gjennomføre over tid. Kommunens økonomiske muskler gir imidlertid de aller nærmeste årene begrensede muligheter til å håndtere ytterligere store løft på toppen av de investeringer som alt er foretatt. Etter rådmannens vurdering er det derfor behov for justeringer i fremdrift som kan bidra til å dempe presset og redusere gapet mellom kommunens inntekter og stadig økende utgifter til å betjene renter og avdrag. Lav rente har de siste årene bidratt til å gjøre den økonomiske situasjonen lettere. Utover i perioden må vi imidlertid forvente stigende rente. Det vil forsterke alvoret i situasjonen. Selv med et budsjettert rentenivå 3,4 % på flytende rente, vil Rennesøy kommune i 2012 bruke hele 25,9 mill. kroner til å betjene lånegjelden. Dette utgjør 8,8 % av brutto driftsinntekter. Under forutsetning av en renteutvikling i tråd med de prognosene rådmannen har lagt til grunn utover i økonomiplanperioden, vil den totale rente- og avdragsbelastningen øke til 32,2 mill. kroner i 2013, 32,7 mill. kroner i 2014 og 36,2 mill. kroner i 2015 (12,0 % av brutto driftsinntekter). Uavhengig av rentenivå og rentekompensasjonsordninger vil avdrag på kommunens lån utgjøre en uforholdsmessig stor andel av de samlede driftsutgiftene. Gjeld Status pr. nov. 11 Status pr Husbanken 41,1 mill. 26,9 mill. Kommunalbanken # 245,6 mill. 252,4 mill. KLP Kommunekreditt 91,7 mill. 96,1 mill. IVAR 0,7 mill. 0,7 mill. Sum brutto lånegjeld 379,1 mill. 376,1 mill. Hvorav innlån til utlån 36,6 mill. 22,0 mill. Sum netto lånegjeld 342,5 mill. 354,1 mill. Nye lån i 2011 Nye lån i 2012* Nye lån i 2013* Nye lån i 2014* Nye lån i 2015* # inkl. Hodne-lånet * + ev. nye startlån 12,8 mill. 64,2 mill. 30,9 mill. 55,5 mill. 9,0 mill. Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan Side 4

5 Driftstilpasninger som vil merkes Rennesøy kommune får i 2012 en relativt høy inntektsvekst, 5,2 %. Av denne veksten er det viktig å merke seg at 2 % er knyttet til medfinansiering og utskrivningsklare pasienter i forbindelse med samhandlingsreformen som trer i kraft fra 1. januar. Resten av veksten (3,2 %) er imidlertid langt fra tilstrekkelig for å dekke opp for de økte finansutgiftene. Utover rente- og avdragsbelastningen kommer en betydelig økning i driftsutgifter knyttet til tjenester som følger naturlig av folketilveksten generelt og den relativt sett høye andelen av barn og unge spesielt. Her ligger hovedgrunnen til rådmannens sterke uro for at kommunens høye gjeldsrate i løpet av få år kan utvikle seg til å bli en reell trussel mot det gode og forsvarlige tjenestetilbudet Rennesøy tilbyr innbyggerne våre per i dag. For å unngå en slik utvikling og opprettholde kommunens positive omdømme må det derfor gjøres konkrete og virkningsfulle grep for å snu den negative trenden. Klare prioriteringer Rådmannen prioriterer i økonomiplanen mål og tiltak i den politisk vedtatte kommuneplanen for kommunen. For å makte dette må ressurser frigjøres gjennom omdisponering innenfor det etablerte tjenestetilbudet, slik at prioriterte oppgaver skjermes fra reduksjon i rammene eller ev. får mindre reduksjoner enn andre områder. I vedtatt økonomiplan er det gjort følgende hovedprioriteringer: Barn og unge Prioritering av hjemmetjenester og korttids-/rehabiliteringstjenester og andre ressurskrevende tjenester. Tilrettelegging for å følge opp kommunens ansvar i forbindelse med innføring av samhandlingsreformen Som gjennomgående prinsipper for en bærekraftig videre utvikling er det lagt til grunn følgende: Tidlig innsats Folkehelse Effektive arbeidsprosesser gjennom skarpt blikk på hvordan vi kan løse oppgavene på en best mulig måte En streng prioritering av skal og bør oppgaver. Veien videre Rådmannen tilrår to hovedspor i arbeidet med å styre utviklingen på en bærekraftig måte. For det første: Vi må ta sikte på å sikre størst mulig grad av kontinuitet og stabilitet i tjenestetilbudet til innbyggerne. For det andre: Vi må skaffe oss størst mulig handlingsrom for å kunne være i forkant og møte fremtidige utfordringer. Det fordres altså en kombinasjon av klokskap og bevissthet i møte med kommunens operative utfordringer og gjøremål fra dag til dag, og på samme tid strategisk evne til å løfte blikket og se inn i krystallkula for å være i forkant av det som vil komme. Det er etter rådmannens vurdering grunn til å forvente at Rennesøy kommune i årene fremover vil få en god inntektsvekst både i form av mer skatt og høyere rammetilskudd fra staten. På grunn av at kommuneinntektssystemet gir et tidsetterslep, vil imidlertid gapet mellom utgifter og inntekter fortsatt være betydelig i flere år. Kommunen kan derfor ikke forvente tilstrekkelig dekning for de høye vekstkostnadene til nødvendig utbygging av infrastruktur som trengs for å ta hånd om lovpålagte oppgaver på en forsvarlig måte. Dette er hovedgrunnen til at rådmannen i forslaget til økonomiplan, tilrådde så vidt tøffe budsjettinnstramminger på både investerings- og driftssiden. Økningen i skatt og ramme skal også dekke økte kostnader til all tjenesteproduksjon i kommunen. Tabellen nedenfor viser at økningen i skatt/ramme ikke er tilstrekkelig til å dekke bortfall av bruk av momskompensasjonen fra investeringer i drift (som fra 2014 i sin helhet skal føres tilbake til Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan Side 5

6 investeringsbudsjettet), økning i renter/avdrag og de to nye barnehagene som ligger inne i økonomiplanperioden Reduksjon i bruk av momskompensasjon fra investeringer i drift Økning renter/avdrag Skorpefjell barnehage Skorpefjell barnehage Sum Økning skatt/ramme Dette medfører at ytterligere innsparinger må foretas i perioden: Fordeling Fellestjenester 14,0 % Oppvekst og læring 44,9 % Helse og velferd 25,8 % Kultur og samfunn 14,9 % Prosjekt utbygging 0,4 % Total Hovedutfordringene for både folkevalgte og tilsatte de nærmeste årene vil være å sikre en nøktern og ansvarlig forvaltning av de knappe økonomiske ressursene. I den krevende vekstperioden kommunen er inne i, med en aktivitetsvekst som er høyere enn inntektsveksten, fordres på en spesiell måte tydelig og bevisst prioritering, tilpassing og omstilling. Vi vil i økende grad utfordres på evne og vilje til å tenke nytt og gjøre konkrete grep for å få enda mer ut av de tilgjengelige midlene. Bare slik kan vi legge til rette for en utvikling som er bærekraftig over tid. Rådmannen vil være opptatt av at omstilling ikke skal bety økt og uforsvarlig press på den enkelte medarbeider, men først og fremst organisatoriske grep og mer rasjonell utnyttelse av teknologiske muligheter som kan bidra til at vi kan gjøre mer for mindre. I møte med krevende økonomiske utfordringer er det alltid nødvendig å vurdere både utgifts- og inntektssiden. I denne sammenheng er det riktig å minne om at Rennesøy kommune ikke fullt ut tar i bruk det inntektspotensialet som ligger i å innføre eiendomsskatt for hele kommunen. Rådmannen har imidlertid registrert og tatt til etterretning at de folkevalgte ikke ønsker dette og foreslår derfor ikke økt eiendomsskatt for å styrke inntektssiden i budsjettet. Gebyr Vedtatt økonomiplan blir det følgende endringer: Eiendomsskattetaksten på verk og bruk, inkludert oppdrettsanlegg, opprettholdes på 7 av takstgrunnlaget Gebyr for avløp ingen endringer Gebyr for vann abonnementsgebyret og målerleien økes med 23,3 %, og forbruksgebyret økes med 30,9 % Gebyr for renovasjon ingen endringer Gebyr for feiing/branntilsyn økes med 27,2 %. Økning elevkontingent kulturskolen + 5 % Øvrige salgs- og leieinntekter økes i tråd med kommunal deflator 3,25 % Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan Side 6

7

8 SAMMENDRAG MED HOVEDKOMMENTARER Rennesøy kommune 2012 Vedtatt økonomiplan har en økonomisk ramme som i praksis innebærer en betydelig innsnevring av Rennesøy kommunes handlingsrom gjennom hele økonomiplanperioden. Det gir i minimal grad rom for styrking av driften i form av nye tiltak eller stillinger. Det er likevel viktig å understreke at vi også har funn plass til en reke nye driftstiltak og investeringstiltak: Nye driftstiltak lagt inn i økonomiplanperioden (tall oppgitt ekskl. mva) SLT koordinator (ekstern finansiering) Økning kontingenter ipad til Formannskapet og rådmannens ledergruppe Økning antall klasser Du og jeg og vi to -prosjektet (barnehagene) Ny fastlegestilling (nettoutgift) Styrking helsestasjon Styrking praktisk bistand og avlastning Styrking hjemmetjenestene og korttidstjenestene Nye alarmer (Helse og velferd) Økte driftsutgifter IKT ifm. elektronisk samhandling 1,0 årsverk plan- og byggesaksbehandling Rideanlegg Kadlaneset aktivitetsflate Kadlaneset tursti Fjøløy tursti ,5 årsverk formidlerstilling biblioteket Styrking renhold Utbedring av Bru skulehus Asfaltering kommunalt veinett ,5 årsverk merkantil ressurs prosjekt utbygging (finansierng via prosjekt) Sum nye driftstiltak Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan Side 8

9 Nye investeringer lagt inn i økonomiplanperioden; (tall oppgitt ekskl. mva) IP-telefoni inkl. ny(e) telefonsentral(er) Inventar nye flyktningeboliger Nytt lønnssystem - implementering Overgang til Outlook og oppgradering MS Office Feide (sikkerhetspålogging skolene) IKT oppgraderinger Oppdatering datarom Oppgradering SATS Kunstgressbane Vikevåg Parkanlegg Vikevåg Trafikksikkerhetstiltak Veibelysning Etablering av uteanlegg ved nye flyktningeboliger Automatikk kirkeklokker Askje Askje kirke, universiell tilpasning, toaletter mm Ferdigstillelse lekeplasser i felt Diverse vannprosjekter jf. IVARs virksomhetsplan Diverse avløpsprosjekter jf. IVARs virksomhetsplan Diverse renovasjonsprosjekter jf. IVARs virksomhetsplan Eltarvåg kommunalt byggefelt Parkeringsplass Askje kirke Lys gang-og sykkelvei Bru Skorpefjell barnehage Skorpefjell barnehage Vikevåg skole 4 klasserom Vikevåg skole tilpasninger Mosterøy skole Avd. I, rehabilitering Mosterøy skole Avd. I, midlertidig barnehage Kommunehuset, rehab./tilbygg Innredning kontorlokaler Helsesenteret (postlokalene) Omsorgsboliger med fellesarealer (8+2) Kjøp av næringslokaler Utvidelse Askje kirkegård Utvidelse Sørbø kirkegård Utvidelse Østhusvik kirkegård Kjøp av nye off. areal Sum investeringer Tiltakene begrunnes nærmere i de respektive tjenesteområdenes budsjettkapitler. Investeringsprogram Som følge av gjennomgangen av alle aktuelle fremlagte investeringsplaner og -behov har en valgt å skyve følgende prosjekter noe ut i tid: Rehabilitering av kommunehuset: fra 2012 til 2014 Utbygging av Vikevåg skole, byggetrinn 2: fra 2013 til utenfor økonomiplanperioden Eltarvåg kommunale byggefelt fra 2012 til 2013 Utvidelse Sørbø kirkegård fra 2011 til 2012 Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan Side 9

10 Utvidelse Østhusvik kirkegård fra 2013 til 2014 Reduserte rammer til drift utfordringer og intern fordeling Som allerede påpekt vil budsjettreduksjonene fra og med 2012 gjøre det nødvendig med omstillingstiltak og driftstilpasninger som vil være merkbare i alle deler av kommuneorganisasjonen, også i noen grad i form av redusert standard og mengde på de tjenester som tilbys. En viktig utfordring vil bl.a. være å prioritere strengt mellom såkalte skal-oppgaver (lovpålagte) og bør-oppgaver (ikke lovpålagte), og å vurdere nøye hva som er et realistisk tjeneste- og servicenivå i lys av de knappe ressursene vi disponerer. Rådmannen har i arbeidet med å prioritere vært opptatt av: Forebygging og tidlig innsats. Dette har vært i fokus både i de interne prioriteringene innenfor området barn og unge og gjennom forsøk på å skjerme spesielt tiltak som støtter opp under helsefremmende og forebyggende innsats i vid forstand. Ved fordeling av budsjettet er Helse og velferd og Oppvekst og læring relativt sett skjermet mer enn de andre områdene. Tiltak som støtter opp under fortsatt satsing og utvikling på IKT-området. Rådmannen er overbevist om at redusert satsing på IKT i et lengre tidsperspektiv vil ramme den direkte tjenesteproduksjonen på en meget uheldig måte. Kompetanseutvikling/internopplæring og andre utviklings- og trivselsfremmende tiltak for de tilsatte i Rennesøy kommune. Som ledd i IA-arbeid, med spesielt fokus på å forebygge negative følger av budsjettreduksjonene i form av redusert tjenestekvalitet og dårligere arbeidsmiljø, vil det bli søkt om eksterne midler til konkrete tiltak som kan ha positiv arbeidsmiljøeffekt og øke frisknærværet. Bevisst prioritering i forhold til skal- og bør-oppgaver. Rådmannen er opptatt av at vi i det videre omstillingsarbeidet må ha en grundig gjennomgang også av hvilke oppgaver som kan prioriteres med eller bort, og hvor vi ev. må velge og akseptere å senke lista noe når det gjelder tjenestekvalitet og volum. Rådmannen vil gi utfordringene med å tilpasse driften i 2012 til de reduserte budsjettrammene høyeste prioritet fremover. Utgangspunkt, forutsetninger og muligheter vil være noe forskjellige fra område til område. Ansvaret for å drive prosessen vil derfor i utgangspunktet delegeres til hvert enkelt tjenesteområde, med forutsetning om bred medvirkning fra de ansatte. Rådmannen vil, sammen med økonomisjefen, se til at dette blir hovedsaken i tjenesteområdenes arbeid med å videreføres, helt ned på enhetsnivå. Både i rådmannens møter med den overordnede strategiske ledergruppa, utvidet lederforum med alle enhetsledere og de hovedtillitsvalgte vil denne prosessen ha høy prioritet. Rådmannen ønsker å ha spesielt stor oppmerksomhet mot tre fokusområder i den videre prosessen: tidlig innsats, IKT og samarbeid med andre kommuner, herunder salg av tjenester. Disse områdene omtales og kommenteres nærmere i egne avsnitt. Hovedpunktene i innsparingsforslagene oppsummeres gjennom følgende grove oversikt: Fellestjenester Budsjettreduksjonene forventes realisert gjennom følgende tiltak: Reduserte utgifter til diverse administrative fellesutgifter (porto, annonsering, kontor- og kopieringsmateriell, kurs) kr Reduserte utgifter til diverse fellesutgifter innenfor stabsfunksjonen (IKT, konsulenttjenester, annonsering etc.) kr Grunnet intern omprioritering av ressursene vil det ikke bli ansatt fagleder Informasjon/service i 2012 Ikke avsatt midler til drift Fjøløy fort Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan Side 10

11 Personalressurser til prosjektene Sammen om en bedre kommune og SLT-koordinator dekkes opp gjennom tilsetting internt i organisasjonen. Oppvekst og læring Budsjettreduksjonene forventes realisert gjennom følgende tiltak: Barnehage Driftsreduksjonene innenfor barnehageområdet gjennomføres gjennom følgende tiltak: Refusjon sykepenger kr Diverse vikarutgifter i barnehage og styrket barnehagetilbud strykes. Nedskjæringen tilsvarer 1 stilling som barnevernspedagog og 1 stilling som barne- og ungdomsarbeider, tilsvarende kr Det innspares 1 barne- og ungdomsarbeider stilling ved naturgruppa i Bru barnehage som har hatt forsterket bemanning, tilsvarende kr Grunnskole Driftsreduksjonene innenfor grunnskoleområdet gjennomføres gjennom følgende tiltak: Refusjon sykepenger kr Reduksjon innkjøp av lærebøker kr Reduksjon innkjøp IKT- utstyr kr Reduksjon lønnsutgifter ved videreutdanning for lærere kr Reduksjon 2,3 årsverk lærere kr Skolefritidsordningen/SFO Driftsreduksjonene innenfor skolefritidsordningen, SFO, gjennomføres gjennom følgende tiltak: Ikke sommeråpent i juli måned kr Reduksjon i årsverk/mindre bruk av vikar kr Kulturskole Driftsreduksjonene innenfor kulturskolen gjennomføres gjennom følgende tiltak: Reduksjon i årsverk/vikarbruk tilsvarende kr Økning i elevkontingent med 5 prosent kr Reduksjon kulturskoleopplæring voksne kr Tilbud til voksne må finansieres til selvkost. Helse og velferd Budsjettreduksjonene i 2012 blir realisert gjennom følgende tiltak: Det reduseres kr knyttet til saksbehandler ressurser innefor tjenesteområdet. Det reduseres midlertidig med 50 % lederstilling innenfor tjenesteområdet, på grunn av prosjekt stillinger kr Kr reduksjon i vikarer knyttet til kompetanseheving. Dagtilbud psykiatri legges ned, det legges om til andre aktivitets tilbud med reduserte kostnader kr årsverk som ble lagt inn i fjor knyttet til barnevern selges i sin helhet til Finnøy kommune kr Institusjonstjenester, bo- og aktiviseringstjenester, hjemmetjenesterkorttids/rehabiliteringstjenester. Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan Side 11

12 - Reduksjon felles konto ekstrahjelp, og diverse vikarkontorer på de tre områdene kr Institusjonstjenester, reduksjon knyttet til vikarbruk sykelønn og faste stillinger, 1,3 årsverk kr Hjemmesykepleien og korttid/rehabilitering, reduksjon knyttet til vikarbruk sykelønn og faste stillinger, 0,5 årsverk kr Miljøtjenestene Langemann - Reduksjon av vikarbruk knyttet til sykelønn og fast stilling totalt 1 årsverk kr Fordelte uspesifiserte kutt helse og velferd: kr legetjenesten/legevakt, kr NAV, kr psykisk helse og kr fysioterapi tjenesten. Felles uspesifisert kutt på tjenesteområdet kr Innenfor Helse og velferd er det lagt inn 1 årsverk styrking helsestasjon, der 50 % er finansiert av prosjekt midler. Videre er det lagt inn noe styrking på hjemmesykepleie og korttids- /rehabiliteringsavdelingen knyttet til samhandlingsreformen. Kultur og samfunn Budsjettreduksjonene blir realisert gjennom følgende tiltak: Reduksjon i vedlikehold vei, byggtjenester, vaktmestertjenesten kr Reduksjon i energikostnader kr Reduksjon i bruk av konsulenttjenester, plansakbehandling kr Reduksjon i midler avsatt til opparbeidelse, miljø/naturforvaltning kr Reduksjon i kommunens egenandel til spillemiddelsøknader tilpasset innkomne søknader Generelt Gjennom god og verdsettende ledelse, engasjement og konstruktiv medvirkning fra tillitsvalgte og vernetjenesten, samt fleksibilitet og omstillingsvilje hos de ansatte, har rådmannen tro på at organisasjonen samlet sett skal komme gjennom den krevende prosessen uten å brekke ryggen. Det skal bygges videre på organisasjonens egen styrke, ikke minst en solid kompetanse, og det skal gjøres en systematisk jobb med å snu de aller fleste steiner på alle nivå i organisasjonen. Rådmannen er bl.a. opptatt av å prioritere følgende utfordringer: Å videreutvikle Rennesøy kommune som en moderne og attraktiv arbeidsgiver. Å effektivisere rutiner og arbeidsprosesser gjennom økt kompetanse i bruk av IKT og mer tjenlige IKT-verktøy. Å satse mer systematisk på medarbeideropplæring og lederutvikling på alle nivå i organisasjonen, samt å omsette kompetansen til handling i hverdagen.. Å få til en enda mer optimal bruk av kommunens samlede kompetanse. Rådmannen har vært og vil fortsatt være opptatt av at Rennesøy skal ligge i front når det gjelder å hente inn kompetanse og ressurser utenom eget driftsbudsjett, via statlige tilskudd eller andre eksterne ressurser. Med grunnlag i eksterne finansieringsavtaler sikret i 2011 for store deler av 2012 kan likevel eksisterende utlånsavtale med Fylkesmannen forlenges fram til sommeren 2012, uten å belaste kommunens driftsbudsjett. Ev. videreføring utover dette tidspunktet vil være avhengig av ytterligere ekstern finansiering. Tidlig innsats Rådmannen har ved flere anledninger uttalt at tidlig innsats skal være en gjennomgående ledetråd for kommunens arbeid i alle tjenesteområder, med et spesielt fokus på tjenester for barn og unge. En slik prioritering er i tråd med tydelige anbefalinger fra sentralt nivå. Rådmannen varslet i rammesaken at området skulle ha høy prioritet i forslaget til budsjett for 2012, fortrinnsvis gjennom å sette et tydelig fokus og initiere helt konkrete tiltak. Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan Side 12

13 Omtalen av virksomheten innenfor hvert enkelt tjenesteområde viser at Rennesøy på flere måter er langt fremme i sin satsning på tidlig innsats. Rådmannen er opptatt av å ha et særlig fokus på å videreutvikle og ytterligere spisse denne innsatsen. Her nevnes kort følgende prioriterte oppgaver: Det er et klart mål å styrke helsestasjonens verdifulle forebyggende arbeid og muligheter til å delta mest mulig inn i kommunens tverrfaglige arbeid for tidlig innsats. Konkret foreslås å tilføre helsestasjonen en sekretærressurs for å frigjøre mer av ledende helsesøsters tid til slike oppgaver. Kommunepsykologens kompetanse skal ha tidlig innsats som sitt høyest prioriterte fokus. Psykologen vil være særdeles viktig i det forebyggende folkehelsearbeidet generelt, og i innsatsen for tidlig oppdagelse og intervensjon i forhold til problemer som barn, unge og familiene deres kan slite med. Å bruke psykologens kompetanse inn mot et tett samarbeid med fagfolk innenfor både barnehage, skole og barnevern er et viktig mål. Barnehagenes og skolenes fokus på tidlig innsats skal videreføres og styrkes. Det er tatt tak i dette på flere måter, både gjennom kompetansebygging og tiltak av mer organisatorisk karakter. Det vil bli arbeidet videre med sikte på å utnytte kommunens samlede spesialpedagogiske kompetanse og ressurs enda mer optimalt. Det skal bygges videre på barnehagenes positive erfaringer med å organisere den spesialpedagogiske innsatsen rundt et sentralt team. Skolene skal arbeide med utfordringene gjennom prosjektet Tilpassa opplæring, under faglig veiledning fra Statped vest og medvirkning bl.a. fra den interkommunale PP-tjenesten. Forebygging og tidlig innsats skal være et viktig perspektiv også i arbeid med mennesker i senere aldersfaser. Det fremgår av omtalen av budsjettet for Helse og velferd bl.a. at forebyggende tiltak i form av fysioterapi og hjemmebesøk i størst mulig grad skal skjermes for kutt. Et utvidet samarbeid med frivilligsentralen er et virkemiddel her. Vi har fått tildelt statlige midler til å opprette prosjektstilling som SLT koordinator. Dette innebærer at SLT-arbeidet går over i en ny fase og trappes opp. Rådmannen tar sikte på en intern tilsetting i denne stillingen basert på stramme økonomiske rammer og kombinert med at vi kan få til gode interne løsninger. For å gi ny SLT-koordinator en best mulig start når hun/han tiltrer i stillingen, ønsker rådmannen å få utarbeidet et bakgrunnsnotat/en statusrapport om SLT-arbeidet i Rennesøy fram til nå. Arbeidet med en slik statusrapport er å se på som en form for forprosjekt. Målet med forprosjektet er å framskaffe viktig informasjon, dokumentasjon og erfaringsbasert refleksjon med praktisk nytteverdi for koordinator og det teamet som skal føre dette viktige tverrfaglige arbeidet videre. Stabssjefen har alt startet dette arbeidet g har dette som en viktig hovedoppgave høsten IKT Rådmannen vil som ledd i omstillingsarbeidet prioritere innsatsen for å oppnå økt effektiviseringsgevinst ved bruk av tjenlige og arbeidssparende IKT-verktøy. Internopplæring er en viktig strategi i dette bildet. I kommunens kontakt med Harstad kommune er det bl.a. med all tydelighet dokumentert hvor store tidsbesparelser til manuelle arbeidsoppgaver som kan komme utav bevisst investering i gode IKT-systemer og solid opplæring i bruk av disse. Det er behov for omfatende intern opplæring i basis programmer som blir brukt av de fleste medarbeiderne. Samarbeid med andre kommuner, herunder salg av tjenester Rennesøy kommune har tradisjon for å samarbeide nært med andre kommuner, på ulike fagområder og med basis i ulike former for samarbeidsorganisering. Konkrete eksempler er IVAR-samarbeidet, samarbeid om næringsutvikling via Greater Stavanger, Randaberg, Rennesøy og Kvitsøy kommune, Randaberg interkommunale PPT og regionalt kultursamarbeid med særlig fokus på Kulturhaust Ryfylke. Rådmannen har de siste årene vært opptatt av å utvide og spisse kontakten med andre kommuner, bl.a. gjennom forpliktende avtaler om konkret og økonomisk prosjektsamarbeid og salg av tjenester. De viktigste tiltakene av denne karakter er pågående samarbeidsprosjekter med Finnøy kommune om kommunepsykolog, gjeldsrådgiver, prosjektet Sammen for en bedre kommune og barneverntjenester. Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan Side 13

14 ØKONOMISKE OVERSIKTER Tabell 1. Budsjettforutsetninger inntekter i bevilgningsbudsjettet Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Skatt på formue og inntekt Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekt Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner o.a Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter Til dekn. av tidl. års regn.m.merforbruk Til ubundne avsetning Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regn.m. mindreforbruk 0 Bruk av ubundne avsetning Bruk av bundne avsetninger, premieavvik Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Til fordeling drift Tabell 2. Midler til fordeling drift #. Fra tabell 1 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Prosjekt utbygging Fordelt til drift # ekskl. avdelingenes avsetninger og bruk av fond, og integreringstilskudd for flyktninger, som inngår i tabell 1, men inkl. medfinansiering samhandlingsreformen under Helse og velferd. Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan Side 14

15 Tabell 3. Budsjettforutsetninger investeringsbudsjett Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik; Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Tabell 4. Til investeringer i anleggsmidler Fra tabell 3 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Til investeringer i anleggsmidler (fra tabell 3) Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Prosjekt utbygging Sum fordelt Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan Side 15

16 Tabell 5. Utvikling i rammetilskudd og skatt (tall oppgitt i tusen) Rammetilskudd Skatteinngang Eiendomsskatt Sum ramme og skatt Tallene ovenfor er regnskapstall for perioden , og budsjettall for Fra 2011 er de tidligere øremerkede statstilskuddene til barnehagesektoren innlemmet i rammetilskuddet. Budsjettforutsetninger; økning i frie inntekter (realvekst) for kommunesektoren i perioden : +1,2 % prognose for nominell skattevekst på landsbasis i 2012: 4,5 % prognose for nominell skattevekst for kommunen i 2012: 5,0 % (kommunalt skattøre for personlige skattytere settes opp fra 11,3 øre til 11,6 øre) kommunal deflator for 2012: +3,25 % ordinære skjønnsmidler fra Fylkesmannen lagt inn på samme nivå i hele økonomiplanperioden: kr 1,6 millioner eiendomsskatt verk og bruk, inkl. oppdrettsanlegg: 7 av takstgrunnlaget befolkningsveksten er lagt på 3,5 % i hele økonomiplanperioden budsjettrente: 3,4 % på lån med flytende rente Tabell 6. Oversikt over utgifts- og inntektsarter 2011 budsjett 2012 budsjett Lønn, sosiale utgifter Varer/tjenester til egenproduksjon Tjenester som erst. komm egenprod. Overføringsutgifter Finansutgifter Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Refusjonsinntekter Overføringsinntekter Finansinntekter Fordelte inntekter Sum driftsinntekter Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan Side 16

17 Driftsomsetningen fordelt på utgiftsarter 2011 og ,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Lønn, sosiale utgifter Varer/tjenester til egenproduksjon Tjenester som erst. komm. egenprod. Overføringsutgifter Finansutgifter Fordelte utgifter Budsjett 2011 Budsjett 2012 Driftsomsetningen fordelt på inntektsarter 2011 og ,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Salgsinntekter Refusjonsinntekter Overføringsinntekter Finansinntekter Fordelte inntekter Budsjett 2011 Budsjett 2012 Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan Side 17

18 Tabell 7. Netto driftsramme pr tjenesteområde Budsjett 2011 Budsjett 2012 Endring i % Fellestjenester ,1 % Oppvekst og læring ,5 % Helse og velferd ,2 % Kultur og samfunn ,6 % Prosjekt utbygging ,8 % Finans ,6 % Sum Tabellen ovenfor viser netto driftsramme pr. tjenesteområde, inkludert avdelingenes bruk av fond, avsetning til fond og integreringstilskudd for flyktninger. Kostnader til medfinansiering samhandlingsreformen ligger under finans i Økningen innenfor Fellestjenester (kr ) skyldes i hovedsak økning i lønns- og pensjonsreservene. Dette må ses i sammenheng med den store endringen i premieavviket som blir budsjettert under finansområdet. Endring netto driftsramme i prosent 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % -10,0 % Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Prosjekt utbygging Finans -20,0 % -30,0 % -40,0 % -50,0 % -60,0 % Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan Side 18

19 Netto driftsramme 2011 fordelt på tjenesteområdene Kultur og samfunn 15 % Prosjekt utbygging 1 % Fellestjenester 14 % Helse og velferd 26 % Oppvekst og læring 44 % Netto driftsramme 2012 fordelt på tjenesteområdene Kultur og samfunn 13 % Prosjekt utbygging 0 % Fellestjenester 17 % Helse og velferd 26 % Oppvekst og læring 44 % Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan Side 19

20 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatt avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstrans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsres i % av driftsinnt. 1,88 % 1,89 % 3,54 % 0,02 % -0,75 % 0,76 % Bruk av tidl.års regnsk.mess. mindreforb. 0 0 Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve 0 0 Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Dekn. av tidl.års regnsk.mess.merforbr. Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmess. merforbr./mindrefor Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan Side 20

21 ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERINGER Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erst. komm. tj.pro. Overføringer Renteutgifter, provisjoner, andre fin.utg. Fordelte utgifter Sum utgifter Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avs. til ubundne investeringsfond Avs. til bundne fond Avs. til likviditetsreserven 0 0 Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsbudsjettet Disponering av tidligere års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond 0 0 Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven 0 0 Sum finansiering Udekket / udisponert Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan Side 21

22 ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstrans Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalinger ved eksterne finanstrans Sum anvendelse av midler Anskaffelse - Anvendelse av midler AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetninger senere år Netto avsetninger Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan Side 22

23 FONDSOVERSIKT PR Tap på etableringslån Statstilskudd Kulturvern (Smia) Testamentarisk gave Rennesøy bo- og Statstilskudd Vilttiltak rehabiliteringssenter 1000 Års-stedet Kommunalt Viltfond SLT midler Tilskudd Kulturvern (Fornminne) IA kultur Ungdommens kulturmønstring (UKM) Tilskudd OU/lederutvikling Flekstadmyra Statstilskudd styrket barnehagetilbud Turløyper KM barnehagene Førsvoll RUP prosjekt Etableringstilskudd UKM turneen Kompetansemidler 2015 Pleie og omsorg Bygdeutviklingsmidler (BU-midler) Flink med folk Prestvågen Tilpasning bolighus DKS-kultur Prosjektmidler barnevern Prosjekttilskudd Frivillig Rogaland Etisk kompetanseheving Prosjekttilskudd lavterskeltilbud trim Barnevernsfond (Sanitetsforeningen) Gave Frivilligsentralen Psykisk helse Skriveprosjekt Gavefond Rennesøy Bo og Rehab. senter Selvkostfond vann Boliger med bistand Selvkostfond avløp Statstilskudd kurs Overvektige barn og unge Sum bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Sum ubundne investeringsfond Investeringstilskudd Østhusvik barnehage Tilskudd gang og sykkelsti Vaula/Askje Sum bundne investeringsfond Disposisjonsfond Reg. Plan Førsvoll Finanskostnadsfond (Rennesøy skole) Asplan Viak - konsulenttjenester Avsetning til tap på krav Ungdommens dag Kommuneplanmidler Prestvågen Sum disposisjonsfond Sum fond pr Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan Side 23

24 KOSTRA NØKKELTALL 2010 I denne delen presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra I tillegg til Rennesøy kommune er det tatt med enkelte andre kommuner fra Rogaland, gjennomsnittstall for Rogaland, landet og gruppe 1. Landets 430 kommuner er fra 2010 gruppert i 11 kategorier og 16 undergrupperinger, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Gruppe 2 består av 62 små kommuner med middels bundne kostnader og middels frie disponible inntekter. Følgende Rogalandskommuner er med i gruppe 2; Bjerkreim, Finnøy og Rennesøy. Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå, Tabellen nedenfor viser hvordan lønnsutgiftene fordeler seg prosentvis mellom de ulike tjenesteområdene. Rennesøy bruker forholdsvis mye lønn på barnehage, og lite på pleie og omsorg sammenlignet med gjennomsnittet for Rogaland. Dette henger mye sammen med hvodan aldersfordelingen er i kommunen. Lønnsutgifter 2010 i % av totale lønnsutgifter Rennesøy 2009 Rennesøy Randaberg Finnøy Gjesdal Stavanger Gruppe 2 Gjennomsnitt Rogaland Gjennomsnitt hele landet unntatt Oslo Lønn, adm, styring, 8,3 7,3 7,0 12,6 8,6 6,7 8,4 7,3 7,2 fellesutgifter herav: lønn ført på 0,0 0,0 0,3 2,3 0,5 1,0 1,2 1,9 1,5 funksjon 190 Lønn, barnehage 22,6 22,5 13,9 11, ,7 10,2 12,3 9,9 Lønn, 29,9 28,1 31,9 28,6 34,7 29,1 26,2 30,3 28,4 grunnskoleopplæring Lønn, kommunehelse 5,4 5,2 2,8 3,5 1,9 3,2 4,7 3,4 3,6 Lønn, pleie og omsorg 24,4 26,3 32,1 33,8 26,1 31,2 38,1 33,8 36,7 Lønn, sosialtjenesten 2,0 2,4 2,2 0,6 2,6 5 2,1 3,2 3,4 Lønn, barnevern 1,3 1,8 2,5 2,4 1,7 3,5 1,6 2,6 2,4 Lønn, vann, avløp, 0,2 0,1 1,5 0,5 1,6 0,5 1,3 0,9 1,2 renovasjon/avfall Lønn, fysisk planlegging, 1,7 1,8 1,7 2,3 2,3 1,9 1,7 1,8 1,7 kulturminne/natur/ nærmiljø Lønn, kultur 2, ,9 2,7 1,8 2,4 2,6 2,5 Lønn, kirke 0, , Lønn, samferdsel 0,6 0,5 0,3 0,1 0,6 0 0,4 0,3 0,5 Lønn, bolig 0,2 0,2 0,3 0 0,2 0 0,2 0,2 0,3 Lønn, næring 0,6 0,7 0,3 0,7 0,8 0,2 1,2 0,4 0,6 Lønn, brann og 0, ,7 1 ulykkesvern Lønn, interkommunale 0,0 0 0, ,4 0 0,3 samarbeid ( 27- samarbeid) Lønn, tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 0, ,1 0,2 0,1 0,2 Total 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1 KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem for frembringing av styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan Side 24