Årsbudsjett 2011 og økonomiplan Rennesøy kommune

Transkript

1 Årsbudsjett 2011 og økonomiplan Rennesøy kommune Vedtatt i kommunestyret 16. desember 2010 KO-sak 88/10

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG MED HOVEDKOMMENTARER... 6 ØKONOMISKE OVERSIKTER KOSTRA NØKKELTALL BEFOLKNINGSUTVIKLING FELLESTJENESTER OPPVEKST OG LÆRING HELSE OG VELFERD KULTUR OG SAMFUNN PROSJEKT UTBYGGING KOMMUNESTYRETS BUDSJETTVEDTAK VEDLEGG: Søknad om driftstilskudd fra kirken 2011 for kontroll og tilsyn fra Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS Egne særtrykk: TALLDEL, vedlegg til Årsbudsjett for 2011 og økonomiplan Virksomhetsplan for vann, avløp og renovasjon i Rennesøy kommune Årsbudsjett for 2011 og økonomiplan Side 2

3 INNLEDNING Rådmannen la fram sitt forslag til økonomiplan for politisk behandling i november og kommunestyre vedtok 16.desember økonomiplan med endringer jf. KO-sak 88/10. Teksten nedenfor bygger i stor grad på rådmannens budsjettforslag, men de viktigste endringer vedtatt av kommunestyret er innarbeidet i dette dokumentet. Økonomi med lite handlingsrom En fremtidsrettet, sunn og bærekraftig økonomiforvaltning er et overordnet mål i Rennesøy kommune. Et operativt og langsiktig mål om å oppnå et årlig driftsresultat på 3 prosent er et uttrykk for dette. Rådmannen har som i de foregående år hatt dette som ett av flere utgangspunkt for budsjettarbeidet. En økonomisk situasjon med betydelig mindre handlingsrom enn i inneværende år har imidlertid gjort at rådmannen ikke har funnet det forsvarlig å følge dette prinsippet opp på en konsekvent måte. Hovedårsaken til kommunens krevende økonomiske situasjon er et økende gap mellom inntekter og utgifter. På den ene side har Rennesøy over tid hatt rask befolkningsøkning, med tilhørende sterk aktivitetsvekst og et meget ambisiøst investeringsnivå. På den annen side holder ikke inntektsutviklingen tritt med kostnadsutviklingen i kjølvannet av den raske veksten. Rennesøy kommune er på ingen måte alene om å slite med stram økonomi og negative virkninger for kommunens samlede virksomhet og tjenesteyting. Situasjonen er den samme i svært mange norske kommuner. Vedtatt budsjett og økonomiplan for de neste fire årene viser tydelig at utfordringene er og vil være store gjennom hele planperioden. Kommunen har ved inngangen til 2011 en samlet gjeldsbyrde som bl.a. betyr at renter og avdrag i 2011 alene beløper seg til 25,8 mill. kroner, av et totalt driftsbudsjett på 280,8 mill. kroner. Vedtatt budsjett for 2011 legges fram med et negativt netto driftsresultat på 0,75 %. Det forteller imidlertid ikke den hele sannheten, da Rennesøy kommune har fraveket prinsippet om å disponere momskompensasjon kun til å finansiere investeringer, og bruker for ,96 mill. kroner av det samlede momsrefusjonsbeløpet til drift. Også i 2012 og 2013 er det lagt inn midler fra momskompensasjon for å få driftsbudsjettet i balanse. Fra og med 2014 må all momskompensasjon brukes til å finansiere investeringer. I tillegg blir det brukt 2,6 mill. kroner av kommunens eget disposisjonsfond i Når momskompensasjon holdes utenfor, fremstår det vedtatte budsjettet med negativt netto driftsresultat, i 2011 tilsvarende 2,00 %. Netto driftsresultat er et tallmessig uttrykk for den reelle økonomiske handlefriheten og viser hva kommunen har igjen av sine driftsinntekter når ordinære driftsutgifter og netto renter og avdrag er trukket fra. Et resultat på null eller minus forteller at kommunen ikke er i stand til å egenfinansiere noen av sine investeringer. I likhet med tidligere år poengterer rådmannen at denne måten å budsjettere på ikke fremmer bærekraftig økonomisk utvikling over tid og bare bør skje helt unntaksvis. På tross av dette har ikke rådmannen i lys av de spesielt krevende utfordringene de kommende årene funnet det driftsmessig forsvarlig å budsjettere med et netto driftsresultat på 3 % uten bruk av momskompensasjon. Kritisk blikk på lånegjeld og investeringsambisjoner Gjeldende vedtatt økonomiplan forutsetter gjennomføring av et meget ambisiøst investeringsprogram i løpet av planperioden. året 2010 representerte en investerings-topp med et samlet beløp på i underkant av 130 mill. kroner, ekskl. merverdiavgift. De samlede investeringene i hele økonomiplanperioden beløper seg totalt til 173 mill. kroner. Rådmannen har i sitt forslag til økonomiplan for foretatt en gjennomgang av hele det vedtatte investeringsprogrammet og foreslår konkret å skyve flere store investeringer ut i tid, noen av Årsbudsjett for 2011 og økonomiplan Side 3

4 dem også utenfor økonomiplanperioden. Rådmannens begrunnelse er at kommunens økonomiske muskler ikke er tilstrekkelig store til å håndtere så høye investeringer på toppen av de investeringer som alt er foretatt. Det er etter rådmannens vurdering nødvendig å foreta konkrete justeringer i framdrift for å redusere gapet mellom kommunens inntekter og stadig økende utgifter til å betjene renter og avdrag. En rekordlav rente har vært med på å gjøre situasjonen lettere det siste året, men forventninger om renteøkninger i løpet av noe tid forsterker alvoret i situasjonen. Til tross for det lave rentenivået i 2010, og et budsjettert rentenivå med 3 % i 2011, vil Rennesøy kommune neste år bruke hele 24,8 mill. kroner til å betjene lånegjelden. Under forutsetning av en renteutvikling i tråd med de prognosene rådmannen har lagt til grunn utover i økonomiplanperioden, vil den totale rente- og avdragsbelastningen øke til 27,8 mill. kroner i 2012, 30,8 mill. kroner i 2013 og 33,1 mill. kroner i Uavhengig av rentenivå og rentekompensasjonsordninger, vil avdrag på kommunens lån utgjøre en betydelig andel av de samlede driftsutgiftene. Gjeld Status pr. nov. 10 Status pr Husbanken 17,0 mill. 12,0 mill. Kommunalbanken 127,4 mill. 130,6 mill. KLP Kommunekreditt 97,5 mill. 99,7 mill. IVAR 1,0 mill. 1,0 mill. Sum brutto lånegjeld 242,9 mill. 243,3 mill. Hvorav innlån til utlån 14,5 mill. 9,3 mill. Sum netto lånegjeld 228,4 mill. 234,0 mill. Nye lån i 2010 Nye lån i 2011* Nye lån i 2012* Nye lån i 2013* Nye lån i 2014* * + ev. nye startlån 129,1 mill. 29,6 mill. 54,6 mill. 62,6 mill. 7,5 mill. Oppsummert betyr dette at Rennesøy kommunes inntektsvekst på 5,8 % i 2011 langt fra er tilstrekkelig for å dekke opp for de økte finansutgiftene. Utover dette kommer økte driftsutgifter som naturlig og til dels helt nødvendig følge av veksten i innbyggertall. Rådmannen finner derfor grunn til å hevde at kommunens høye gjeldsrate fort kan utvikle seg til å bli en reell trussel i forhold til forsvarlig drift. Vi er derfor nødt til å ta konkrete og virkningsfulle grep for å unngå at vi mister vår evne til fortsatt å yte innbyggerne tjenester med kvalitet og service på et nivå som fram til nå har bidratt til å gi Rennesøy et positivt kommuneomdømme. Betydelig mindre til drift Vedtatt budsjett for 2011 innebærer en reduksjon i den samlede rammen til drift med 7,2 mill. kroner, i tillegg til at vedtatte innsparinger/driftstilpasninger med 8 mill. kroner for 2010 videreføres. Å stramme inn driften i denne størrelsesorden vil kreve betydelig omstillingsevne og vilje i hele den kommunale organisasjonen. Det er samtidig påtrengende viktig for rådmannen å si tydelig fra om at den krevende situasjonen nok også vil komme til å merkes gjennom en viss reduksjon både i tjenestevolum, kvalitet og service. Rådmannen ser i den økonomiske krystallkula at Rennesøy i årene fremover kan forvente en inntektsvekst både i form av mer skatt og høyere rammetilskudd fra staten. Inntektssystemet er imidlertid slik utformet at inntektskildene har et tidsetterslep. Gapet mellom utgifter og inntekter vil derfor forbli betydelig i flere år. Systemet vil på ingen måte gi kommunen dekning for sine høye vekstkostnader til nødvendig utbygging av infrastruktur som trenges for å ta hånd om lovpålagte Årsbudsjett for 2011 og økonomiplan Side 4

5 oppgaver på en forsvarlig måte. Rådmannen har som følge av dette bl.a. i forslag til ny kommuneplan vurdert nøye utviklingen mht. nye framtidige boligområder, ut fra erkjennelsen av at det er særdeles kostnadskrevende å være en attraktiv bokommune i rask vekst. Det er ingen tvil om at vekstsmertene er hovedårsak til de relativt tøffe budsjettinnstrammingene som rådmannen nå har sett seg nødt til å foreslå, både på investerings- og driftssiden. Et hovedbudskap for rådmannen ved framleggelse av forslaget til budsjett og økonomiplan for er å poengtere enda tydeligere enn før nødvendigheten av nøktern og ansvarlig forvaltning av de økonomiske ressursene, samt vilje og evne til å tenke nytt og gjøre konkrete grep for å omstille deler av virksomheten og få enda mer ut av de tilgjengelige midlene. Bare slik kan vi legge til rette for en utvikling som er bærekraftig over tid. Med omstilling tenker ikke rådmannen på å legge mer press på den enkelte medarbeider, men primært å gjøre organisatoriske grep og ta i bruk teknologiske muligheter som kan bidra til at vi kan gjøre mer for mindre. Krevende vekstperioder som den Rennesøy er inne i for tiden, med en aktivitetsvekst som er høyere enn inntektsveksten, utfordrer på en spesiell måte evne og vilje til tydelig og bevisst prioritering, tilpassing og omstilling. Et godt utgangspunkt Som et utgangspunkt foran en krevende prosess med å tilpasse driften til en betydelig strammere økonomisk ramme finner rådmannen grunn til å poengtere at Rennesøy pr i dag ligger langt fremme både mht. fremtidsrettede investeringer og omfang, kvalitet og service på tjeneste- og velferdstilbudet til innbyggerne. Det fremgår ikke minst ved at kommunen ved flere anledninger de siste årene har vært blant landets mest attraktive bokommuner, og har vært rangert i toppsjiktet i flere nasjonale levekårsundersøkelser. Når Rennesøy leverer så gode tjenester som vi gjør pr i dag, skyldes det i hovedsak medarbeidere, tillitsvalgte og ledere med høy kompetanse og vilje til å ta ansvar og strekke seg langt for å levere kvalitet og service i fremste klasse. Dette er også hovedgrunnen til at rådmannen har tro på at vi skal være i stand til å håndtere de tøffe utfordringene som nå kommer, gjennom kombinasjon av nøysom og klok bruk av ressursene og god økonomistyring. Det er grunnlag for fortsatt å ha som ambisjon at Rennesøy skal yte forsvarlige og gode tjenester til innbyggerne. I den aktuelle situasjonen vil rådmannen være spesielt opptatt av å følge to hovedspor i arbeidet med å styre utviklingen på en bærekraftig måte. For det første: Vi må ta sikte på å sikre størst mulig grad av kontinuitet og stabilitet i tjenestetilbudet til innbyggerne. For det andre: Vi må skaffe oss størst mulig grad av nødvendig handlingsrom for å kunne være i forkant og møte fremtidige utfordringer. Vi skal altså på samme tid være kloke og bevisste på det operative planet fra dag til dag, og samtidig ha et strategisk blikk og helst være i forkant og ta tak i utfordringer på et tidligst mulig tidspunkt Gebyr Vedtatt budsjett innbærer: Eiendomsskattetaksten på verk og bruk, inkludert oppdrettsanlegg, opprettholdes på 7 av takstgrunnlaget Gebyr for avløp økes med 22,6 % for forbruk, 5,5 % for abonnement og 9,2 % for slamtømming og slambehandling. I tillegg innføres noen nye gebyrer, ref. gebyrregulativet. Gebyr for vann økes med 25,5 % for forbruk, 2,2 % for abonnement og 15 % for målerleie. I tillegg innføres noen nye gebyrer, ref. gebyrregulativet. Renovasjonsgebyrene endres når regnskapet for 2010 foreligger. Øvrige salgs- og leieinntekter økes med 2,8 % i tråd med kommunal deflator Årsbudsjett for 2011 og økonomiplan Side 5

6 SAMMENDRAG MED HOVEDKOMMENTARER Rennesøy kommune 2011 Det fremlagte forslaget har en økonomisk ramme som i praksis innebærer en betydelig innsnevring av Rennesøy kommunes handlingsrom gjennom hele økonomiplanperioden. Det gir i minimal grad rom for styrking av driften i form av nye tiltak eller stillinger. I vedtatt budsjettet for 2011 er det konkret styrking innenfor disse områdene: 1,6 årsverk innenfor øremerket barnevern, hvorav 1,3 årsverk søkes finansiert via øremerkede tilskudd fra Fylkesmannen 1,0 årsverk (prosjektstilling) innenfor Prosjekt utbygging som skal finansieres via prosjektene Forslaget begrunnes nærmere i de respektive tjenesteområdenes budsjettkapitler. I en situasjon med økende gap mellom kommunens inntekts- og kostnadsnivå, spesielt på grunn av en meget høy gjeldsbyrde, har rådmannen funnet det nødvendig å legge fram følgende innstrammingsforslag: Reduksjon av de samlede investeringene i økonomiplanperioden. Reduksjonene innebærer en forskyvning i tid for flere kostnadskrevende prosjekter i kommunens investeringsprogram, enten til senere i eller ev. utover planperioden. Videreføring av vedtatte driftsreduksjoner i 2010 med 8 mill. kroner, samt ytterligere driftsreduksjoner i 2011 i størrelsesorden 7,2 mill. kroner og resten av planperioden i størrelsesorden 4,5 mill. kroner. Investeringsprogram og lånegjeld Etter låneopptak opptatt innen 2010 vil Rennesøy kommune ha en samlet brutto lånegjeld på i overkant av 370 millioner kroner. Beløpet tilsvarer ca kroner per innbygger. Rådmannen har i sitt forslag til økonomiplan lagt inn totalt 173 mill. kroner til investeringer, hovedtyngden av disse lånefinansiert. Forutsatt realisering av alle planlagte prosjekter vil kommunens samlede lånegjeld ved utgangen av 2014 dermed beløpe seg til over 460 mill. kroner. Som følge av gjennomgangen av alle aktuelle fremlagte investeringsplaner og -behov har kommunestyre vedtatt å skyve følgende prosjekter noe ut i tid: Rehabilitering av kommunehuset: fra 2011 til 2012 Utbygging av Vikevåg skole: fra 2012 til 2013 Rehabilitering av Bru barnehage: forskjøvet fra 2012/2013 til tidligst 2015 Fotballhall: tatt ut av økonomiplanen Rehabilitering Mosterøy skole Avd. 1: fra 2011 til 2012 Reduserte rammer til drift utfordringer og intern fordeling Som allerede påpekt vil de vedtatte budsjettreduksjonene fra og med 2011 gjøre det nødvendig med omstillingstiltak og driftstilpasninger som vil være merkbare i alle deler av kommuneorganisasjonen, også i noen grad i form av redusert standard og mengde på de tjenester som tilbys. En viktig utfordring vil bl.a. være å prioritere strengt mellom såkalte skal-oppgaver og bør-oppgaver, og å vurdere nøye hva som er et realistisk tjeneste- og servicenivå i lys av de knappe ressursene vi disponerer. Rådmannen har i arbeidet med å prioritere og fordele budsjettreduksjonene i sitt forslag vært opptatt av at foreslåtte kutt og tiltak ikke skal ramme tilfeldig. Følgende premisser har vært sentrale: Forebygging og tidlig innsats. Dette har vært i fokus både i de interne prioriteringene innenfor området barn og unge og gjennom forsøk på å skjerme spesielt tiltak som støtter opp under helsefremmende og forebyggende innsats i vid forstand. Ved fordeling av budsjettkutt er skolene relativt sett skjermet mer enn de andre områdene. Som følge av pågående prosjekt med sikte på å vri mer av ressursbruken fra Årsbudsjett for 2011 og økonomiplan Side 6

7 spesialundervisning til tilpassa opplæring, har rådmannen vært opptatt av i størst mulig grad å sikre en grunnressurs som gir tilstrekkelig forutsigbarhet i dette viktige arbeidet. Tiltak som støtter opp under fortsatt satsing og utvikling på IKT-området. Rådmannen er overbevist om at redusert satsing på IKT i et lengre tidsperspektiv vil ramme den direkte tjenesteproduksjonen på en meget uheldig måte. Kompetanseutvikling/internopplæring og andre utviklings- og trivselsfremmende tiltak for de tilsatte i Rennesøy kommune. Som ledd i IA-arbeid, med spesielt fokus på å forebygge negative følger av budsjettreduksjonene i form av redusert tjenestekvalitet og dårligere arbeidsmiljø, vil det bli søkt om eksterne midler til konkrete tiltak som kan ha positiv arbeidsmiljøeffekt og øke frisknærværet. Bevisst prioritering i forhold til skal- og bør-oppgaver. Rådmannen er opptatt av at vi i det videre omstillingsarbeidet må ha en grundig gjennomgang også av hvilke oppgaver som kan prioriteres med eller bort, og hvor vi ev. må velge og akseptere å senke lista noe når det gjelder tjenestekvalitet og volum. Vedtatt økonomiplan har i forhold til rådmannen forslag styrket flere tjenesteområder. Dette går frem av egen tabell på side 76. Rådmannen vil gi utfordringene med å tilpasse driften i 2011 til de reduserte budsjettrammene høyeste prioritet fremover. Utgangspunkt, forutsetninger og muligheter vil være noe forskjellige fra område til område. Ansvaret for å drive prosessen vil derfor i utgangspunktet delegeres til hvert enkelt tjenesteområde, med forutsetning om bred medvirkning fra de ansatte. Rådmannen vil, sammen med økonomisjefen, se til at dette blir hovedsaken i tjenesteområdenes arbeid med å videreføre fase 3 i OUprosessen fremover, helt ned på enhetsnivå. Både i rådmannens møter med den overordnede strategiske ledergruppa, utvidet lederforum med alle enhetsledere og de hovedtillitsvalgte vil denne prosessen ha høy prioritet. Rådmannen ønsker å ha spesielt stor oppmerksomhet mot fire fokusområder i den videre prosessen: OU, tidlig innsats, IKT og samarbeid med andre kommuner, herunder salg av tjenester. Disse områdene omtales og kommenteres nærmere i egne avsnitt. I vedtatt er reduksjonene i driftsramme for 2011 fordelt slik mellom de ulike tjenesteområdene: Fellestjenester: Oppvekst og læring: Helse og velferd: Kultur og samfunn: videreføring av rammekutt med 0,5 mill. kroner i 2010, pluss ytterligere kutt med 0,2 mill. kroner i videreføring av rammekutt med 3,2 mill. kroner i 2010, pluss ytterligere kutt med 3,6 mill. kroner i videreføring av rammekutt med 2,2 mill. kroner i 2010, pluss ytterligere kutt med 2,6 mill. kroner i videreføring av rammekutt med 0,3 mill. kroner i 2010, pluss ytterligere kutt med 0,9 mill. kroner i Fordelingen av reduksjonene i budsjettramme og virkningene av dette er omtalt nærmere og mer konkret under hvert enkelt hovedkapittel. Hovedpunktene i innsparingsforslagene oppsummeres gjennom følgende grove oversikt: Fellestjenester I rådmannens budsjettforslag var budsjettreduksjonene forventet realisert gjennom følgende tiltak: I januar 2011 blir det en vakant stilling som sekretær i fellestjenester. Denne stillingen vil bli vurdert i fase 3 i OU i forhold til hvilke behov og derigjennom kompetanse som skal dekkes. Det vil inntil fase 3 er endelig avklart ikke bli tilsatt i denne stillingen. Det kan derimot bli aktuelt å kortsiktig kjøpe tjenester til å utføre bestemte og begrensede arbeidsoppgaver. Dette er forventet å gi en innsparing på kr Årsbudsjett for 2011 og økonomiplan Side 7

8 Diverse reduksjoner i driftsposter til avdelingen fellestjenester (inkl. kurs) kr Reduksjon i arbeidsgiverkontroll og Agresso support kr Reduserte utgifter til diverse administrative fellesutgifter (porto, annonsering, kontor- og kopieringsmateriell, kurs) kr Reduserte utgifter til diverse fellesutgifter innenfor stabsfunksjonen (IKT, konsulenttjenester, annonsering etc.) kr Ikke avsatt midler til drift Fjøløy fort Innenfor Fellestjenester foreslås fagområdet økonomi/skatt styrket med 1 årsverk. Oppvekst og læring reduksjonene forventes realisert gjennom følgende tiltak: Utover vedtatte driftstilpasninger for 2010, foreslås det for 2011 ytterligere driftstilpasninger/kutt med kr 4,6 mill. for oppvekst og læring. Dette foreslås fordelt slik: Barnehage Skole SFO, kulturskole og voksenopplæring 2 mill. 2 mill. 0,6 mill. Barnehager: 4 uker stengt i juli / reduksjon i ferievikarer kr Reduksjon i personalutgifter ved endring av opptakspraksis slik at bare barn som har søkt innen fristen og fyller 1 år innen 1. sept. blir tatt opp foreldrebetaling trekkes fra kr IKT utstyr barn tas ut kr IKT programvare barn tas ut kr Inventar og utstyr halveres kr Kurs og kompetansemidler halveres kr Kutt 10 % på de fleste driftsposter kr Refusjon syketrygd legges inn kr Støtte til fagopplæring fra KS kr Skole: Tiltak: SFO: Tiltak: Ingen videreføring av tilbud om videreutdanning for lærere, kompetanse for kvalitet kr Reduksjon av div. driftsutgifter med 10 % kr Reduksjon i årsverk, to stillinger kr Diverse driftstilpasninger kr Refusjon sykepenger kr Ikke sommeråpent i juli måned kr Reduksjon i årsverk, 0,5 assistentstiling kr Kulturskole: Tiltak: Reduksjon i årsverk på 0,5 lærerstilling kr Øke elevkontingent med 5 % kr Øke brukerbetaling for tilbud til voksne med 5 % kr Årsbudsjett for 2011 og økonomiplan Side 8

9 Utenfor rammen: 50 % stilling som rektor i kulturskolen. Rådmannen har som siktemål å få på plass egen kulturskolerektor i forhold til avklaringer i forbindelse med fase 3 Helse og velferd reduksjonene i 2011 forventes realisert gjennom følgende tiltak: Diverse kutt i driftsutgifter alle enheter kr Kutt i felles administrative tjenester kr Redusert bruk av konsulenttjenester barnevern kr Reduksjon vikar bruk legetjenester kr Reduksjon i grunnbemanning og vikar bruk innenfor hjemmetjenester, heldøgnstjenester og korttid-/rehabiliteringstjenester kr Reduksjon i vikarbruk, bemanning eller salg tjenester Miljøtjenesten kr Det resterende budsjettkuttet på 1,4 mill. kroner er foreløpig ikke fordelt. Rådmannen vil vurdere dette grundig og komme tilbake til kommunestyret med egen sak om dette i løpet av første termin Innenfor Helse og velferd foreslås barnevernområdet styrket med 1,6 årsverk, - 0,3 dekket over eget budsjett og 1,3 årsverk finansiert via øremerket statstilskudd etter søknad til Fylkesmannen. Kultur og samfunn reduksjonene forventes realisert gjennom følgende tiltak: Reduksjon i vikarbruk og grunnbemanning, renholdstjenesten kr Reduksjon i vedlikehold, byggtjenester, vaktmestertjenesten kr Reduksjon i bruk av konsulenttjenester, plansakbehandling kr Reduksjon i midler avsatt til opparbeidelse, miljø/naturforvaltning kr Solavskjerming offentlige bygg kr Diverse kutt i driftsutgifter alle enheter kr Reduksjon i kommunens egenandel til spillemiddelsøknader kr Rådmannen vil i 2011 starte prosessen i forhold til å gå ut på anbud med pensjon for tilsatte. Sist Rennesøy kommune gjorde det var høsten Det er så langt ikke avsatt midler til denne prosessen. Se side 72 og utover for vedtatte endringer i tillegg til rådmannens forslag. Organisasjonsutvikling (OU) Organisasjonsutvikling har vært et prioritert område i Rennesøy de siste to årene, gjennom et toårig OU-prosjekt med innleid rådgiverkompetanse. Rådmannen er i ferd med å avslutte selve prosjektet og vurdere hvordan OU-arbeidet skal følges opp videre som del av den ordinære virksomheten. Det vil raskt komme en egen sak til administrasjonsutvalget om det, og en egen prosjektrapport vil følge som vedlegg til kommunens årsmelding for Gjennom OU-prosjektet har Rennesøy fått på plass en ny og mer helhetlig organisasjonsstruktur. Rådmannen ser klare effekter av dette og mener at det har gjort kommunens organisasjon bedre rustet til omstilling enn før. Både den overordnede strategiske ledergruppa, utvida lederforummed alle enhetsledere og de hovedtillitsvalgte har et stadig sterkere fokus på helhetstenkning og på å realisere positive S-effekter gjennom mer og bedre samordning, samarbeid, samhandling og service i praksis. Rådmannen, kommunens ledere og de tillitsvalgte er samstemte om at organisasjonsutvikling er ekstra viktig og nødvendig i tider med krevende omstillingsutfordringer, og at OU-oppgaver derfor skal prioriteres også etter at selve OU-prosjektet er faset ut. Nøkkelutfordringen fremover vil være å løfte blikket, følge opp og realisere de positive følgene OU-prosjektet har startet og se konkret på hvordan Årsbudsjett for 2011 og økonomiplan Side 9

10 hver enkelt enhet i organisasjonen kan gjøre kloke grep og sette i verk tiltak som kan gi som effekt mer og bedre tjenester for mindre ressurser. Denne utfordringen, som konkretiseres ytterligere i og med den krevende budsjettsituasjonen, vil være hovedfokus i den fasen i OU-prosessen vi nå er inne i (fase 3). Det finnes i budsjettforslaget allerede konkrete eksempler på denne type OU-tiltak, hvorav omstruktureringen av tjenestetilbudet innenfor området bo og rehab er det mest synlige. Rådmannen legger til grunn at ingen fast ansatte skal sies opp som følge av de foreslåtte driftsreduksjonene. Gjennom god og verdsettende ledelse, engasjement og konstruktiv medvirkning fra tilltsvalgte og vernetjenesten, samt fleksibilitet og omstillingsvilje hos de ansatte, har rådmannen tro på at organisasjonen samlet sett skal komme gjennom den krevende prosessen uten å brekke ryggen. Det skal bygges videre på organisasjonens egen styrke, ikke minst en solid kompetanse, og det skal gjøres en systematisk jobb med å snu de aller fleste steiner på alle nivå i organisasjonen. Rådmannen er bl.a. opptatt av å prioritere følgende utfordringer: Å videreutvikle Rennesøy kommune som en moderne og attraktiv arbeidsgiver. Å effektivisere rutiner og arbeidsprosesser gjennom økt kompetanse i bruk av IKT og mer tjenlige IKT-verktøy. Å satse mer systematisk på medarbeideropplæring og lederutvikling på alle nivå i organisasjonen, samt å omsette kompetansen til handling i hverdagen.. Å få til en enda mer optimal bruk av kommunens samlede kompetanse. Rådmannen har vært og vil fortsatt være opptatt av at Rennesøy skal ligge i front når det gjelder å hente inn kompetanse og ressurser utenom eget driftsbudsjett, via statlige tilskudd eller andre eksterne ressurser. løpet av perioden er det for eksempel hentet inn til sammen ca. 4,5 mill.kroner i ekstern finansiering som har gjort det mulig å realisere prioriterte satsninger uten å belaste driftsbudsjettet i betydelig grad. Flere av disse har fått finansiering i 3 år. I arbeidet for å oppnå dette har OU-prosjektets ressurs og strategiske fokus vært viktig. Rådmannen nevner her konkret kommunepsykologen, styrking av barneverntjenesten, prosjekt-satsningen på rus og psykiatri (STYRK), prosjektene Flink med folk og Etisk kompetanseheving innen Helse og velferd, prosjektressurser til boligkoordinering i regi av NAV og et omfattende lederutviklingsprogram i samarbeid med professor Tom Tiller fra Universitetet i Tromsø. Lederutviklingsprogrammet har gitt som tilleggsgevinst at Rennesøy er kommet med i et spennende utviklingsnettverk sammen med Harstad kommune og Lysekil kommune i Sverige, noe som bl.a. kan representere gode muligheter til å hente nye impulser gjennom hospitering. Rådmannen er overbevist om at kommunen også i tiden fremover vil trenge og dra stor nytte av den type ekstern ressurs som OU-prosjektet har tilført kommunen, men har dessverre ikke funnet rom i budsjettet for 2011 til å videreføre engasjementet av seniorrådgiver Svein Helgesen. Med grunnlag i eksterne finansieringsavtaler sikret i 2010 kan likevel eksisterende utlånsavtale med Fylkesmannen forlenges fram til sommeren 2011, uten å belaste kommunens driftsbudsjett. Ev. videreføring utover dette tidspunktet vil være avhengig av ev. ytterligere ekstern finansiering. Tidlig innsats Rådmannen har ved flere anledninger uttalt at tidlig innsats skal være en gjennomgående ledetråd for kommunens arbeid i alle tjenesteområder, med et spesielt fokus på tjenester for barn og unge. En slik prioritering er i tråd med tydelige anbefalinger fra sentralt nivå. Rådmannen varslet i rammesaken at området skulle ha høy prioritet i forslaget til budsjett for 2011, fortrinnsvis gjennom å sette av en egen innsatspott og derigjennom å sette et tydelig fokus og initiere helt konkrete tiltak. På grunn av de stramme rammene har rådmannen heller ikke her funnet rom for å følge opp i tråd med ambisjonene. Det foreslås derfor for 2011 ingen øremerket pott til tidlig innsats. Området skal like fullt prioriteres gjennom å videreutvikle og spisse dette perspektivet i alle deler av virksomheten og videreutvikle de gode initiativene og tiltakene som allerede finnes på området. Årsbudsjett for 2011 og økonomiplan Side 10

11 Omtalen av virksomheten innenfor hvert enkelt tjenesteområde viser at Rennesøy på flere måter er langt fremme i sin satsning på tidlig innsats. Rådmannen er opptatt av å ha et særlig fokus på å videreutvikle og ytterligere spisse denne innsatsen. Her nevnes kort følgende prioriterte oppgaver: Det er et klart mål å styrke helsestasjonens verdifulle forebyggende arbeid og muligheter til å delta mest mulig inn i kommunens tverrfaglige arbeid for tidlig innsats. Konkret foreslås å tilføre helsestasjonen en sekretærressurs for å frigjøre mer av ledende helsesøsters tid til slike oppgaver. Kommunepsykologens kompetanse skal ha tidlig innsats som sitt høyest prioriterte fokus. Psykologen vil være særdeles viktig i det forebyggende folkehelsearbeidet generelt, og i innsatsen for tidlig oppdagelse og intervensjon i forhold til problemer som barn, unge og familiene deres kan slite med. Å bruke psykologens kompetanse inn mot et tett samarbeid med fagfolk innenfor både barnehage, skole og barnevern er et viktig mål. Barnehagenes og skolenes fokus på tidlig innsats skal videreføres og styrkes. Det er tatt tak i dette på flere måter, både gjennom kompetansebygging og tiltak av mer organisatorisk karakter. Det vil bli arbeidet videre med sikte på å utnytte kommunens samlede spesialpedagogiske kompetanse og ressurs enda mer optimalt. Det skal bygges videre på barnehagenes positive erfaringer med å organisere den spesialpedagogiske innsatsen rundt et sentralt team. Skolene skal arbeide med utfordringene gjennom prosjektet Tilpassa opplæring, under faglig veiledning fra Statped vest og medvirkning bl.a. fra den interkommunale PP-tjenesten. Kommunens overordnede tverrfaglige team for barn og ungdom har den siste tiden vært inne i en lite aktiv fase, i påvente av forslag til en helhetlig strategi for satsning på tidlig innsats. For å lykkes i dette arbeidet kreves det at en person har et spesielt ansvar med henblikk på overordnet koordinering av arbeidet. Stabssjefen har lang erfaring som leder av det tverrfaglige arbeidet i kommunen, og han er motivert for å gå inn i denne rollen igjen. Det vil bli tatt initiativ til avklaringer og oppfølging i forhold til hvordan dette arbeidet videre skal organiseres med bakgrunn i gjeldende plan for tverrfaglig arbeid og med utgangspunkt i kommunens nåværende organisering. Forebygging og tidlig innsats skal være et viktig perspektiv også i arbeid med mennesker i senere aldersfaser. Det fremgår av omtalen av budsjettet for Helse og velferd bl.a. at forebyggende tiltak i form av fysioterapi og hjemmebesøk i størst mulig grad skal skjermes for kutt. Et utvidet samarbeid med frivilligsentralen er et virkemiddel her. IKT Rennesøy har i løpet av 2010 fått på plass en egen IKT-plan. Rådmannen vil som ledd i omstillingsarbeidet prioritere innsatsen for å oppnå økt effektiviseringsgevinst ved bruk av tjenlige og arbeidssparende IKT-verktøy. Internopplæring er en viktig strategi i dette bildet. I kommunens kontakt med Harstad kommune er det bl.a. med all tydelighet dokumentert hvor store tidsbesparelser til manuelle arbeidsoppgaver som kan komme utav bevisst investering i gode IKT-systemer og solid opplæring i bruk av disse. Det er behov for omfatende intern opplæring i basis programmer som blir brukt av de fleste medarbeiderne. Ideelt sett kunne det ha vært ønskelig å avsette en øremerket arbeidsressurs til utviklings-arbeid på IKT-området, men rådmannen har i budsjettforslaget heller ikke funnet midler til dette. I første omgang vil en se nærmere på IKT-samarbeidet med Randaberg kommune og vurdere hvorvidt en gjennom dette kan få på plass en prosjektstilling som kan følge opp IKT-prosjekter med stort potensial i forhold til å frigjøre administrative ressurser. Rådmannen er overbevist om at det ligger en betydelig utviklingsgevinst i å utnytte mulighetene i de systemene vi allerede har, og har derfor som mål å oppnå bedre implementering av disse. Opplæring og bruk av alle de muligheter som finnes i Gerica-systemet innenfor Helse og velferd, er ett av flere konkrete eksempler. Dette systemet gir mange muligheter for effektivisering på et bredt felt: fakturering, felles journalføring, kommunikasjon på tvers av avdelinger, ressursstyring, faglig samarbeid og utvikling etc. Årsbudsjett for 2011 og økonomiplan Side 11

12 Samarbeid med andre kommuner, herunder salg av tjenester Rennesøy kommune har tradisjon for å samarbeide nært med andre kommuner, på ulike fagområder og med basis i ulike former for samarbeidsorganisering. Konkrete eksempler er IVAR-samarbeidet, samarbeid om næringsutvikling via Greater Stavanger, Randaberg, Rennesøy og Kvitsøy kommune, Randaberg interkommunale PPT og regionalt kultursamarbeid med særlig fokus på Kulturhaust Ryfylke. Rådmannen har de siste årene vært opptatt av å utvide og spisse kontakten med andre kommuner, bl.a. gjennom forpliktende avtaler om konkret og økonomisk prosjektsamarbeid og salg av tjenester. De viktigste tiltakene av denne karakter er pågående samarbeids-prosjekter med Finnøy kommune om kommunepsykolog og barneverntjenester, samt en søknad om felles prosjektstilling som gjeldsrådgiver. En større andel enn forutsatt av finansieringen av OU-rådgiverressursen de siste to årene har kommet på plass gjennom salg av hans kompetanse til andre kommuner, herunder som ledd i en samarbeidsavtale mellom Rennesøy og Harstad om å benytte han som felles koordinator for å sikre erfaringsoverføring mellom lederutviklingsprosessene i de to kommunene. Salg av tjenester har gjort at en kan holde nede de totale kostnadene betraktelig knyttet til de nye boligene på Langemann. Rådmannen forutsetter at deler av de store budsjettreduksjonene i Helse og velferd kan dekkes inn gjennom utvidet salg av tjenester. Det satses videre på å delfinansiere lønnsutgiftene til kommuneadvokat ved salg av hennes kompetanse til andre kommuner. Et nytt aktuelt område for salg av tjenester vil kunne være elevplasser, nærmere bestemt ved Mosterøy skole. Utbyggingen av skolen har gitt Rennesøy kommune overkapasitet på elev-plasser i flere år fremover, og rådmannen er i sonderinger med Stavanger for å få vurdert interessen for å kjøpe plasser til elever fra Austre Åmøy. En ev. avtale om et slikt salg vil bidra til å lette betraktelig på trykket mot skoleområdet og medføre at det i mindre grad vil være nødvendig å kutte i lærerressurser. Det er i budsjettprosessen på de fleste fagområder fremmet en rekke forslag til gode tiltak som rådmannen ikke har funnet rom for i sitt framlagte forslag også i forhold til rammesaken. Disse tiltakene fremgår og omtales i den enkelte avdelings tekstdel. Årsbudsjett for 2011 og økonomiplan Side 12

13 Nye driftstiltak lagt inn i økonomiplanperioden; (tall oppgitt ekskl. mva) Styrking økonomifunksjonen Effektivisering innkjøp med brukerstøtte av IAV Økning lisenser Badevakter (netto utgift) Oppdatering lærebøker Økning antall klasser Svømmeundervisning klasse Ny fastlegestilling (nettoutgift) Husbankordninger og boligsosial egenandel Styrking barnevern 1,3 årsverk (via Fylkesmannen i ) Styrking barnevern 0,3 årsverk (i 2011 og 1, årsverk fra 2012) Prosjekt gjeldsrådgivning (fullfinansieres via eksterne midler) Volumøkning heldøgnstilbud (1,5 årsverk) Økte driftskostnader ved omlegging (institusjonsbaserte tjenester) IKT-IP planverktøy Gerica faktureringsmodul og vederlag Økte driftsutgifter IKT (Helse og velferd) Parkering bedehus Vikevåg (turløypene) Parkering Dale (turløypene) Klima og energiplan Forvaltningsplan grågås Smak av Ryfylke (RUPP) Beplanting Vikevåg Solavskjerming offentlig bygg Kjøp av filter etc. til ventilasjonsanlegg Tilbakeføring Bru bedehus Tilbakeføring Vestre Åmøy grendahus Økning i service-/driftsavtaler og vedlikehold Ferieaktiviteter barn og unge Trimtilbud eldre (frivilligsentralen) Kulturminneplan skilting Felles kultursatsning fylkeskommunen Fjøløy Aktivitetsflate Line Økning tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner Asfaltering Fenes Asfaltering Hodnefjell Asfaltering kommunalt veinett Ferdigføring parkeringsplass NAV Utbedring steingard Nygårdshagen Utbedring veikurve Nygårdshagen Økning drift av veilys økt veilengde Økning vintervedlikehold vei Økning energi grunnet flere kommunale bygg Sum nye driftstiltak Årsbudsjett for 2011 og økonomiplan Side 13

14 Nye investeringer lagt inn i økonomiplanperioden; (tall oppgitt ekskl. mva) Nytt lønnssystem IP-telefoni inkl ny(e) telefonsentral(er) IKT oppgraderinger Overgang til Outlook og oppgradering MS Office Inventar nye kontorer kommunehuset IKT-utstyr nybygg Mosterøy skole Inventar og utstyr Rennesøy barnehage Inventar nye flyktningeboliger Opprette 4 nye plasser (bo og rehab.) Automatisk tilgangsstyring og helsenett Turnus program (oppgradering) Gatenavnskilt Trafikksikkerhetstiltak Veibelysning Ferdigstillelse Langemann uteområdet Ferdigstillelse Rennesøy barnehage uteareal + kjeller Rehabilitering av Sørbø kirke (sakristi) Automatikk kirkeklokker Askje kirke Ombygging av lekeplasser i felt Diverse vann prosjekter jf. IVARs virksomhetsplan Diverse avløp prosjekter jf. IVARs virksomhetsplan Diverse renovasjon prosjekter jf. IVARs virksomhetsplan Eltarvåg, kommunalt byggefelt Skorpefjell barnehage Nytt vognskur og soveplass Bru barnehage Parkeringsplass + fasiliteter naturgruppe Bru barnehage Utbygging Vikevåg skule Rehabilitering Mosterøy skole, avd Rehabilitering/ombygging av kommunehuset Kontor og felleslokaler Helse og velferd Bygging av omsorgsboliger med fellesarealer Utvidelse Askje kirkegård oppstart Utvidelse Sørbø kirkegård Utvidelse Østhusvik kirkegård Flyktningeboliger (6 stk) Skorpefjell vei MPG Nordhusvågen GS-vei Vaula-Askje, 3. byggetrinn GS-vei Mosterøy skole til Hodnefjellkrysset GS-vei Soknasundet til Bru barnehage GS-vei Bru barnehage til byggefelt GS-vei bomstasjonen til Nygårdsvika GS-vei Askje (Kirkeveien) til Askjevågen Sum investeringer Årsbudsjett for 2011 og økonomiplan Side 14

15 ØKONOMISKE OVERSIKTER Tabell 1. forutsetninger inntekter i bevilgningsbudsjettet Regnskap 2009 Skatt på formue og inntekt Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekt Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner o.a Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter Til dekn. av tidl. års regn.m.merforbruk Til ubundne avsetning Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regn.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetning Bruk av bundne avsetninger, premieavvik Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Til fordeling drift Tabell 2. Midler til fordeling drift #. Fra tabell Regnskap 2009 Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Prosjekt utbygging Fordelt til drift # ekskl. avdelingenes avsetninger og bruk av fond, og integreringstilskudd for flyktninger, som inngår i tabell 1. Årsbudsjett for 2011 og økonomiplan Side 15

16 Tabell 3. forutsetninger investeringsbudsjett Regnskap 2009 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik; Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Tabell 4. Til investeringer i anleggsmidler Fra tabell Regnskap 2009 Til investeringer i anleggsmidler (fra tabell 3) Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Prosjekt utbygging Sum fordelt Årsbudsjett for 2011 og økonomiplan Side 16

17 Tabell 5. Utvikling i rammetilskudd og skatt (tall oppgitt i tusen) Rammetilskudd Skatteinngang Eiendomsskatt Sum ramme og skatt Tallene ovenfor er regnskapstall for perioden , og budsjettall for et for 2010 er revidert ned til kr for sum ramme og skatt. Fra 2011 er de tidligere øremerkede statstilskuddene til barnehagesektoren innlemmet i rammetilskuddet. forutsetninger; økning i frie inntekter (realvekst) for kommunesektoren i perioden : +1,0 % prognose for nominell skattevekst på landsbasis i 2011: -6,5 % prognose for nominell skattevekst for kommunen i 2011: -3,8 % (kommunalt skattøre settes ned fra 12,8 øre til 11,3 øre) kommunal deflator for 2011: +2,8 % ordinære skjønnsmidler fra Fylkesmannen lagt inn på samme nivå i hele økonomiplanperioden: kr 1,4 millioner eiendomsskatt verk og bruk, inkl. oppdrettsanlegg: 7 av takstgrunnlaget befolkningsveksten er lagt på i underkant av 3,5 % i hele økonomiplanperioden budsjettrente: 3,0 % på lån med flytende rente Tabell 6. Oversikt over utgifts- og inntektsarter 2011 budsjett 2010 budsjett Lønn, sosiale utgifter Varer/tjenester til egenproduksjon Tjenester som erst. komm. egenprod Overføringsutgifter Finansutgifter Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Refusjonsinntekter Overføringsinntekter Finansinntekter Fordelte inntekter Sum driftsinntekter Årsbudsjett for 2011 og økonomiplan Side 17

18 Driftsomsetningen fordelt på utgiftsarter 2010 og ,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Lønn, sosiale utgifter Varer/tjenester til egenproduksjon Tjenester som erst. komm. egenprod. Overføringsutgifter Finansutgifter Fordelte utgifter Driftsomsetningen fordelt på inntektsarter 2010 og ,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Salgsinntekter Refusjonsinntekter Overføringsinntekter Finansinntekter Fordelte inntekter Årsbudsjett for 2011 og økonomiplan Side 18

19 Tabell 7. Netto driftsramme pr avdeling Endring i % Fellestjenester ,8 % Oppvekst og læring ,9 % Helse og velferd ,6 % Kultur og samfunn ,3 % Prosjekt utbygging ,1 % Finans ,2 % Sum Tabellen ovenfor viser netto driftsramme pr. tjenesteområde, inkludert avdelingenes bruk av fond, avsetning til fond og integreringstilskudd for flyktninger. Tallene for oppvekst og læring i 2010 er korrigert for statstilskuddene til barnehagesektoren, som fra 2011 inngår i den ordinære rammeoverføringen. Endring netto driftsramme i prosent 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Prosjekt utbygging Finans -5,0 % -10,0 % Årsbudsjett for 2011 og økonomiplan Side 19

20 Netto driftsramme 2010 fordelt på avdelingene Kultur og samfunn 15 % Prosjekt utbygging 0 % Fellestjenester 16 % Helse og velferd 26 % Oppvekst og læring 43 % Netto driftsramme 2011 fordelt på avdelingene Kultur og samfunn 15 % Prosjekt utbygging 1 % Fellestjenester 14 % Helse og velferd 26 % Oppvekst og læring 44 % Årsbudsjett for 2011 og økonomiplan Side 20

21 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Regnskap 2009 Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatt avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstrans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsres i % av driftsinnt. -0,75 % 1,65 % 3,40 % -0,35 % 4,25 % 4,24 % Bruk av tidl.års regnsk.mess. mindreforb Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Dekn. av tidl.års regnsk.mess.merforbr. Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmess. merforbr./mindrefor Årsbudsjett for 2011 og økonomiplan Side 21