Rennesøy kommune. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2013 og økonomiplan

Transkript

1 2013 Rennesøy kommune Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2013 og økonomiplan

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 ØKONOMISKE OVERSIKTER... 9 KOSTRA NØKKELTALL BEFOLKNINGSUTVIKLING FELLESTJENESTER OPPVEKST OG LÆRING HELSE OG VELFERD KULTUR OG SAMFUNN PROSJEKT UTBYGGING VEDLEGG: Søknad om driftstilskudd fra kirken 2013 for kontroll og tilsyn fra Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS Egne særtrykk: TALLDEL, vedlegg til Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Virksomhetsplan for vann, avløp og renovasjon i Rennesøy kommune Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 2

3 INNLEDNING med lyspunkter Utgangspunktet for rådmannens arbeid med økonomiplan har vært det samme som ved tilsvarende prosesser de senere årene. En meget sterk og rask folkevekst gir Rennesøy store utfordringer med tanke på å opprettholde og videreutvikle kommunens aktive rolle som tjenesteyter og samfunnsutvikler. Vi har som ambisjon å holde posisjonen som en av landets mest attraktive bokommuner. Forutsetningene for kommunens økonomiske utvikling er i liten grad endret fra de siste års budsjettprosesser. Hovedutfordringen er fortsatt gapet mellom utgiftsvekst og inntektsutvikling. I løpet av perioden har Rennesøy gjennomført store driftstilpasninger. For å unngå de tøffeste konsekvensene for deler av tjenestetilbudet til innbyggerne har en brukt makismalt av momskompensasjon fra investeringer direkte inn i driften. Rådmannen har presisert at dette ikke fremmer en bærekraftig økonomisk utvikling over tid, men har likevel funnet det nødvendig for å få et meget stramt budsjett i balanse. Mot dette krevende bakteppet ser rådmannen flere lyspunkter med tanke på utviklingen og handlingsrommet, spesielt i Det framgår av budsjettdokumentet at rammene fortsatt er stramme og budsjettprioriteringene tøffe. Ulike forhold har likevel bidratt til at rådmannen kan legge fram et budsjettforslage som er betydelig mindre stramt enn det som var varslet i forrige økonomiplan og rammesaken i juni Befolkningsveksten har gitt Rennesøy større overføringer over statsbudsjettet enn stipulert. I tillegg har fortsatt meget lav rente og bevisst forskyvning av investeringsprosjekter redusert kapitalkostnadene. Samlet sett medfører de positive utviklingstrekkene at budsjettforslaget for 2013 legges fram med en total driftsramme som reelt sett ligger i overkant av 6 % over 2012-nivået. I tillegg er budsjettet styrket betraktelig gjennom at: det foreslås et netto driftsresultat på 3,87 % (korrigert for momskompensasjon fra investeringer ville netto driftsresultat vært 1,17 %) det foreslås å overføre hele momskompensasjon fra investeringer til investeringsbudsjettet (kunne ha brukt maksimalt 20 % i driften) det foreslås avsatt 3,3 mill. kroner til disposisjonsfond. Økt fokus på målrettet strategisk omstillingsarbeid Til tross for gledelige lyspunkter som bidrar til at budsjettforslaget for 2013 er mindre stramt enn forutsatt ved forrige økonomiplanprosess, finner rådmannen grunn til å poengtere at en videreføring av nivået fra 2012 i seg selv representerer tøffe utfordringer for kommunens tjenestetilbud. Dessuten er jobben med å styrke Rennesøys økonomiske handlingsrom over tid på ingen måte gjort. Utsiktene for de nærmeste årene viser at situasjonen fortsatt vil være krevende. Kommunens gjeldsbyrde er meget høy, og utgiftsveksten vil ennå i mange år øke mer enn inntektsveksten. Det må planlegges for å kunne håndtere et økt rentenivå. Befolkningsveksten representerer et kontinuerlig press mot tjenestetilbudet. Alt dette til sammen setter store krav til administrasjonen og folkevalgte om ansvarlig prioritering og økonomistyring som er bærekraftig over tid. I lys av situasjonen ønsker rådmannen å ha økt fokus på det som i fortsettelsen omtales som målrettet strategisk omstillingsarbeid med langsiktig effekt. Med noe mer til disposisjon i 2013 kunne det ha vært fristende å smøre noen ekstra millioner jevnt utover driften i tjenesteområdene. Rådmannen mener det vil være en kortsiktig og uklok strategi og frarår det. Det utvidede handlingsrommet bør i stedet brukes til å investere i målrettede tiltak som kan bidra til omstilling med varig effekt over tid. Rådmannen poengterte allerede i forslag til økonomiplan at arbeid med drifts- og budsjetttilpasninger må gå hånd i hånd med kontinuerlig utvikling av organisasjonen (OU). En hovedambisjon Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 3

4 med det avsluttede OU-prosjektet var å gjøre en kritisk gjennomgang av alle deler av virksomheten og snu på de fleste steiner. Formålet var å identifisere hva som fungerer godt, hvor vi har propper i systemet og dermed et klart forbedringspotensial, hvordan vi kan ta fatt i konkrete utfordringer, fornye og omstille oss for å få enda mer ut av de ressursene vi til en hver tid har til disposisjon. Det meste av endringsarbeidet i Rennesøy de siste fire årene har vært knyttet til kontinuerlig og nødvendig arbeid med å tilpasse driften til strammere økonomiske rammer. Rådmannen erkjenner at vi ikke i den grad vi har ønsket har gjort strategiske omstillingsgrep med varig effekt. Fordi vi har vært nødt til å ha hovedfokus på her-og-nå-oppgavene, har de mer langsiktige utfordringene fått relativt liten oppmerksomhet. Rådmannen ønsker å bruke det utvidede handlingsrommet i 2013 til å prioritere strategisk kloke omstillingstiltak. Situasjonen er optimal for å løfte blikket og stille noen grunnleggende spørsmål: Hvordan forvalter vi kommunens menneskelige, organisatoriske, tekniske og økonomiske kapital i dag på en måte som gir oss handlingsrom og bærekraft over tid? Hva er kloke investeringsgrep for framtida? Hva er fornuftig tidlig innsats i dag som kan bety reduserte kostnader lenger framme mot 2020? Rådmannen vil ta initiativ til en fordomsfri gjennomgang av rutiner, prosedyrer, systemer og intern organisering med betydning for hverdagsarbeid og resultatoppnåelse. Videre IKT-utvikling, kritisk evaluering av eksisterende organisering og strukturer, alternative former for arbeidsdeling og samordning, spissing av tiltak, strengere prioritering mellom må- og bør-oppgaver og utredning av faglig og/eller økonomisk potensial ved utvidet interkommunalt samarbeid vil inngå i en slik gjennomgang. Økt fokus på målrettede strategiske tiltak handler ikke om å sette i gang et nytt OU-prosjekt, men om å videreføre interne prosesser som i noen grad allerede er startet opp. I møte med stadig nye og mer komplekse utfordringer må vi kontinuerlig holde oppmerksomhet på planleggings- og kontrolloppgaver som kan være med på å sikre en bærekraftig balanse mellom inntekter og utgifter. Det er lite framtidsrettet å fortsette med å gjøre det meste slik vi alltid har gjort det. En organisasjon som ønsker å være i forkant må ha evne, vilje og mot til å lære, tenke nytt og handle alternativt. Prioriterte strategiske tiltak I lys av ovennevnte argumentasjon foreslår rådmannen i budsjettet for 2013 å avsette en strategisk pott til prioriterte tiltak med forventet positiv effekt over tid. Rådmannen omtaler og begrunner disse tiltakene kort i påfølgende hovedpunkter. a. Strategisk IKT-utvikling I budsjettet for 2013 foreslås avsatt betydelige midler til investerings- og driftstiltak innenfor IKT. Rådmannen anser dette som en nødvendig og viktig prioritering for å oppnå betydelige effektiviserings-, moderniserings- og samordningseffekter. Det er totalt avsatt kroner til investeringsformål. Av total drift har rådmannen øremerket kroner til arbeid med oppgradering av programvare og kroner til opplæring og systemansvar (kjøp av tjenester, felles opplæring, ivaretaking av systemansvar og strategisk planlegging/oppfølging). b. Styrking økonomiforvaltning og strategisk virksomhetsplanlegging Klok og effektiv økonomiforvaltning forutsetter solid kapasitet og kompetanse i forhold til både løpende og langsiktig økonomistyring og -oppfølging. Rennesøy trenger videre betydelig mer analysekapasitet for å oppnå at knappe ressurser disponeres optimalt i samsvar med overordnede og langsiktige strategiske mål, for eksempel tidlig innsats. I løpet av 2012 er mer av økonomiansvaret delegert fra kommunalsjefene ut til enhetene. Rådmannens begrunnelse er at de som har skoen på, kjenner best hvor det trykker mest. For å oppnå optimal effekt over tid må det imidlertid investeres både i kompetanseutvikling og tett oppfølging og Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 4

5 veiledning av enhetslederne i forhold til driftsplanlegging, budsjettering og styring etter vedtatt budsjett. For å styrke kommunens langsiktige virksomhetsplanlegging og økonomiforvaltning, samt intensivere skatteoppkrevingen, foreslår rådmannen at det fra opprettes ny stilling som controller. Denne stillingen ble ikke varslet i rammesaken for 2013, men foreslås nå som følge av det noe utvidede økonomiske handlingsrommet. Rådmannen ser en slik prioritering som en utgift til inntekts ervervelse, en klok investering i kompetanse som over tid vil ha positiv effekt både på den strategiske planleggingen, økonomistyringen og skatteinntektene. Det vil gi muligheter for tettere og kvalitativt bedre oppfølging av kommunalsjefer og enhetsledere mht. budsjettering, styring, tildelingsmodeller, analyse av nøkkeltall, fokus på forholdet mellom ressursinnsats og resultat og spørsmål om hvordan vi kan optimalisere/forbedre virksomheten i enhetene og i kommunen samlet sett. c. Tidlig innsats - målrettede prioriteringer Med utgangspunkt i kommunens brede og helhetlige satsing på tidlig innsats foreslår rådmannen at det i 2013 avsettes totalt kroner til følgende målrettede tiltak: Barnehageområdet har et sårt tiltrengt behov for faglig veiledning og kvalitetsutvikling, herunder spesielt veiledning av nyutdannede førskolelærere, pedagogiske ledere på dispensasjon, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter. Utfordringene øker i takt med utbygging av nye barnehager og rekruttering av flere tilsatte. For å avlaste barnehagefaglig ansvarlig og lederne i barnehagene og imøtekomme behovet for barnehagefaglig kvalitets- og kompetanseutvikling foreslår rådmannen å opprette en ny stilling som pedagogisk veileder, med virkning fra Kostnaden i 2013 vil være kroner. Stillingen skal ha barnehagefaglig ansvarlig som nærmeste overordnede og ha base ved Skorpefjell barnehage, men skal ha alle barnehager i Rennesøy som arbeidsområde. For å styrke skolenes begynneropplæring i lesing og skriving foreslås avsatt kroner til målrettede tiltak i Styrkingen skal brukes til ekstra ressurser på 1. og 2.klassetrinn til kompetansetiltak for personalet. Ressursen skal også kunne benyttes til språk- /leseforberedelsestiltak i barnehagen. Konkret disponering av midlene skal skje ut fra faglig vurdering, basert på bl.a. kartlegginger som identifiserer elever som ligger under bekymringsgrense og trenger ekstra oppfølging. Nasjonale prøver viser at skolene i Rennesøy har et forbedringspotensiale i forhold til leseferdigheter hos elevene, spesielt på barnetrinnet. Kommunalsjef for Oppvekst og læring delegeres ansvar for prioritering av midlene. Randaberg interkommunale PPT trekkes aktivt med som faglig ressurs i vurderingsprosessen. Tiltak skal settes inn så raskt som mulig; det er en kjensgjerning at elever som faller fra allerede på de første klassetrinnene kan risikere å slite i resten av opplæringsløpet. Mestring av grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving er avgjørende for videre læring i skolen. For å styrke kommunens tidlige innsats i barnehagen og grunnskolen mer generelt foreslås avsatt kroner i 2013 til prioriterte tiltak spesielt målrettet inn mot barn/elever med særlige behov for tett oppfølging, enten i perioder eller på mer permanent basis. En hovedbegrunnelse er å være i forkant og unngå/redusere omfanget av tiltak i form av spesialpedagogisk hjelp i barnehage/spesialundervisning i skolen hjemlet i enkeltvedtak. Også denne strategiske ressursen skal disponeres med bakgrunn i faglige vurderinger av hvor behovene er størst. Midlene skal bidra til å styrke kommunens kompetanse og kapasitet i forhold til å avdekke, avhjelpe og forebygge forskjellige typer problemer hos barn, fortrinnsvis i barnehage og på grunnskolens laveste klassetrinn. Tidlige tiltak, spissing og intensiv satsing individuelt eller i grupper skal prioriteres. Kommunalsjef for Oppvekst og læring delegeres ansvar for prioritering av Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 5

6 midlene. Kommunens spesielle ressursgruppe for tidlig innsats trekkes aktivt med som faglig ressurs i vurderingsprosessen. For å styrke skolens innsats for å øke motivasjon og mestring på ungdomstrinnet og derigjennom å forebygge problemer og frafall i videregående opplæring, foreslås avsatt en ekstraressurs på kroner til innsats rettet mot valgfag på ungdomstrinnet og Ny Giv på 10. trinn. Prosjektet Ny Giv har som forutsetning at mangelfulle kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen er den viktigste forklaringsfaktoren for frafall i videregående opplæring. Prioriteringen kan derfor ses som et ledd i strategien tidlig innsats, med positive konsekvenser for både de elevene det gjelder og for samfunnsøkonomien. For å opprettholde kommunens strategiske tverrfaglige satsing på dette området foreslås avsatt kroner til videreføring av kommunepsykolog- og prosjektlederstilling tidlig innsats. Dette er nøkkelstillinger som rådmannen anser som særdeles viktige for å styrke kommunens fokus på tidlig innsats med betydning for tilbud og kompetanse innenfor både Oppvekst og læring og Helse og velferd. For å opprettholde trykket og mulighetene for å komme inn med tidlig intervensjon i møte med økende utfordringer innenfor rus-/psykiatriområdet, prioriteres avsatt kroner over budsjettet for Utover nevnte målrettede tiltak finansiert over en egen strategisk pott, vil rådmannen poengtere at det innenfor budsjettets stramme rammer også gjøres en rekke andre prioriteringer begrunnet i kommunens overordnede mål om å satse på forebygging og tidlig innsats. Hovedregelen ar at slike tiltak er forsøkt skjermet for kutt. Rådmannen trekker fram bl.a. følgende prioriterte områder/tiltak: Fortsatt fokus på folkehelsearbeid for voksne Holde fast på ambisjonen om å være i front når det gjelder å oppfylle intensjonene i Samhandlingsreformen Skjerming av kommunens kulturtilbud til barn og ungdom Kritisk gjennomgang av investeringsprogrammet Vedtatt økonomiplan forutsetter gjennomføring av et meget ambisiøst investeringsprogram, i tråd med politiske prioriteringer. Investeringsnivået de siste årene har vært høyt. året 2010 representerte en investeringstopp med et samlet beløp på i underkant av 130 mill. kroner, ekskl. merverdiavgift. I vedtatt økonomiplan er det lagt inn totalt 173 mill. kroner til investeringer, i hovedsak lånefinansiert. Etter låneopptak i 2012 vil Rennesøy kommune ha en samlet brutto lånegjeld på i overkant av 404 millioner kroner, som tilsvarer ca kroner per innbygger. Forutsatt realisering av alle planlagte prosjekter vil kommunens samlede lånegjeld ved utgangen av 2016 dermed beløpe seg til over 495 mill. kroner. Rådmannen presiserer at alle innlagte investeringer er viktige og nødvendige å gjennomføre over tid. Kommunens økonomiske muskler gir imidlertid de aller nærmeste årene begrensede muligheter til å håndtere ytterligere store løft på toppen av de investeringer som alt er foretatt. Etter rådmannens vurdering er det derfor behov for justeringer i fremdrift som kan bidra til å dempe presset og redusere gapet mellom kommunens inntekter og stadig økende utgifter til å betjene renter og avdrag. Lav rente har de siste årene bidratt til å gjøre den økonomiske situasjonen lettere. Selv om renteutsiktene på kort sikt synes relativt optimistiske, er det helt nødvendig å planlegge for stigende rente lenger framme i økonomiplanperioden. Det vil forsterke alvoret i situasjonen. Selv med et budsjettert rentenivå 2,63 % på flytende rente, vil Rennesøy kommune i 2013 bruke hele28,3 mill. kroner til å betjene lånegjelden. Dette utgjør 8,8 % av brutto driftsinntekter. Under forutsetning av en renteutvikling i tråd med de prognosene rådmannen har lagt til grunn utover i Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 6

7 økonomiplanperioden, vil den totale rente- og avdragsbelastningen øke til 32,7 mill. kroner i 2014, 35,7 mill. kroner i 2015 og 39,3 mill. kroner i Uavhengig av rentenivå og rentekompensasjonsordninger vil avdrag på kommunens lån utgjøre en uforholdsmessig stor andel av de samlede driftsutgiftene. Gjeld Status pr. okt. 12 Status pr Husbanken 39,8 mill. 40,9 mill. Kommunalbanken # 246,6 mill. 253,2 mill. KLP Kommunekreditt 87,7 mill. 89,8 mill. IVAR 0,5 mill. 0,5 mill. Sum brutto lånegjeld 374,5 mill. 384,4 mill. Hvorav innlån til utlån 35,7 mill. 36,5 mill. Sum netto lånegjeld 338,8 mill. 347,9 mill. Nye lån i 2012 Nye lån i 2013* Nye lån i 2014* Nye lån i 2015* Nye lån i 2016* # inkl. Hodne-lånet * + ev. nye startlån 37,5 mill. 64,0 mill. 24,4 mill. 44,7 mill. 49,9 mill. Gebyr Rådmannen foreslår følgende endringer: Eiendomsskattetaksten på verk og bruk, inkludert oppdrettsanlegg, opprettholdes på 7 av takstgrunnlaget Gebyr for avløp ingen endringer for abonnementsgebyr og forbruksgebyret, slambehandlingsavgiften og slamtømming økes med 67,1 % Gebyr for vann gebyrene økes med 21,3 % Gebyr for renovasjon gebyrene reduseres med 11,3 % Gebyr for feiing/branntilsyn økes med 5,6 % Elevkontingent kulturskole økes med kr 100 Øvrige salgs- og leieinntekter økes i tråd med kommunal deflator 3,3 % Det innføres en materialavgift i kulturskolen i gjennomsnitt kr 100 årlig pr. elev. Veien videre. Det er etter rådmannens vurdering grunn til å forvente god inntektsvekst i Rennesøy gjennom hele økonomiplanperioden, både i form av mer skatt og høyere rammetilskudd fra staten. Effekten av tidsetterslep i kommuneinntektsystemet vil imidlertid fortsatt medføre et betydelig gap mellom utgifter og inntekter i flere år framover. Kommunen kan derfor ikke forvente tilstrekkelig dekning for de høye vekstkostnadene til utbygging av infrastruktur i det omfang som behovet tilsier for å ta hånd om lovpålagte oppgaver på en forsvarlig måte. I lys av denne situasjonen vil det etter rådmannens vurdering ikke være ansvarlig å legge opp til høyere rammer for investeringer og drift enn det som framgår av forslag til økonomiplan Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 7

8

9 ØKONOMISKE OVERSIKTER Tabell 1. forutsetninger inntekter i bevilgningsbudsjettet Regnskap 2011 Skatt på formue og inntekt Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekt Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner o.a Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter Til dekn. av tidl. års regn.m.merforbruk Til ubundne avsetning Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regn.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetning Bruk av bundne avsetninger, premieavvik Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Til fordeling drift Tabell 2. Midler til fordeling drift #. Fra tabell Regnskap 2011 Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Prosjekt utbygging Finans Fordelt til drift # ekskl. avdelingenes avsetninger og bruk av fond, og integreringstilskudd for flyktninger, som inngår i tabell 1, men inkl. medfinansiering samhandlingsreformen under Helse og velferd. Tabellen er korrigert for lønns- og pensjonsreserven, avtalefestet pensjon og husleie omsorgsboliger som fra 2013 budsjetteres på andre ansvar enn i 2012 og tidligere. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 9

10 Tabell 3. forutsetninger investeringsbudsjett Regnskap 2011 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik; Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Tabell 4. Til investeringer i anleggsmidler Fra tabell Regnskap 2011 Til investeringer i anleggsmidler (fra tabell 3) Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Prosjekt utbygging Sum fordelt Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 10

11 Nedenfor følger en oversikt over nye driftstiltak, særlige prioriteringer og investeringstiltak som ligger inne i rådmannens budsjettforslag for Forslagene begrunnes nærmere i de respektive tjenesteområdenes budsjettkapitler. Tabell 5. Nye driftstiltak og særlige prioriteringer lagt inn i økonomiplanperioden (tall oppgitt ekskl. mva) Controllerstilling Ryfylke Næringshage IKT oppgradering programvare IKT opplæring og systemansvar Pedagogisk veileder i barnehagene Styrke begynneropplæring i lesing og skriving Styrke tidlig innsats i barnehage og skole Utvidelse av valgfag + Ny Giv på 10. trinn Økning i elevtall klassedeling Kulturskoletilbud i skole/sfo Videreføring kommunepsykolog og prosjektlederstilling tidlig innsats Styrking rus/psykiatri Tjenestetilbud i bolig (netto) Sentrumsutvikling Økning service- og driftsavtale vedlikehold Økning vei vedlikehold (brøyting/strøing) Økning vedlikehold parker, bad og friluftsliv Østhusvik grendahus, kommunal andel Rideanlegg, kommunal andel Økning energi Etablering av nødnett (Brannvesenet) Drift av Fjøløy fort Asfaltering kommunalt veinett Økning renhold Informasjonstavle Nordbø Sum nye driftstiltak Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 11

12 Tabell 6. Nye investeringer lagt inn i økonomiplanperioden; (tall oppgitt ekskl. mva) Tidligere år IKT oppgraderinger Fagsystem plan/kart Kadlaneset aktivitetsflate Kunstgressbane Vikevåg/Mosterøy GS-vei Askje (Kirkeveien) til Askjevågen GS-vei Vaula til Askje, 2. og byggetrinn Planleggingskostnader Gs-vei Sokn bussholdeplass til Nygårdsvika Planleggingskostnader Gs-vei Bru barnehage til byggefelt Bru Planleggingskostnader Gs-vei Mosterøy skole til Finnesand Trafikksikkerhetstiltak Veibelysning Lekeplasser i felt Automatikk kirkeklokker Askje kirke Diverse vannprosjekter Diverse avløpsprosjekter Diverse renovasjonsprosjekter Kommunehuset, planlegging av tak, fasader, ventilasjon og uteanlegg Vågentunet nye kontorlokaler Bru barnehage renovering Skorpefjell barnehage 1. byggetrinn Skorpefjell barnehage 2. byggetrinn Mosterøy skole Avd. I, rehabilitering Vikevåg skole, hovedtilbygg Innredning kontorlokaler Helsesenteret Omsorgsboliger med fellesarealer Eltarvåg kommunalt byggefelt Kjøp av nye off. areal Parkeringsplass Askje kirke Utvidelse Askje kirkegård Utvidelse Sørbø kirkegård Utvidelse Østhusvik kirkegård Sum investeringer Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 12

13 Tabell 7. Utvikling i rammetilskudd og skatt (tall oppgitt i tusen) Rammetilskudd Skatteinngang Eiendomsskatt Sum ramme og skatt Tallene ovenfor er regnskapstall for perioden , og budsjettall for Fra 2011 er de tidligere øremerkede statstilskuddene til barnehagesektoren innlemmet i rammetilskuddet. forutsetninger; økning i frie inntekter (realvekst) for kommunesektoren i perioden : +1,3 % prognose for nominell skattevekst på landsbasis i 2013: 4,8 % prognose for nominell skattevekst for kommunen i 2013: 8,3 % (kommunalt skattøre for personlige skattytere er som i 2012, 11,6 øre) kommunal deflator for 2013: +3,3 % ordinære skjønnsmidler fra Fylkesmannen lagt inn på samme nivå i hele økonomiplanperioden: kr 1,6 millioner eiendomsskatt verk og bruk, inkl. oppdrettsanlegg: 7 av takstgrunnlaget befolkningsvekst: 3,0 % i hele økonomiplanperioden budsjettrente: 2,63 % på lån med flytende rente i 2013, 3,0 % i 2014 og 3,5 % i 2015 og Tabell 8. Oversikt over utgifts- og inntektsarter 2012 budsjett 2013 budsjett Lønn, sosiale utgifter Varer/tjenester til egenproduksjon Tjenester som erst. komm. egenprod Overføringsutgifter Finansutgifter Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Refusjonsinntekter Overføringsinntekter Finansinntekter Fordelte inntekter Sum driftsinntekter budsjettet er korrigert for endringer i budsjettering av lønns- og pensjonsreserven. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 13

14 Driftsomsetningen fordelt på utgiftsarter 2012 og 2013 Lønn, sosiale utgifter Varer/tjenester til egenproduksjon Tjenester som erst. komm. egenprod. Overføringsutgifter Finansutgifter Fordelte utgifter Driftsomsetningen fordelt på inntektsarter 2012 og ,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Salgsinntekter Refusjonsinntekter Overføringsinntekter Finansinntekter Fordelte inntekter Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 14

15 Tabell 9. Netto driftsramme pr tjenesteområde Endring i % Fellestjenester ,0 % Oppvekst og læring ,1 % Helse og velferd ,6 % Kultur og samfunn ,0 % Prosjekt utbygging ,1 % Finans ,1 % Sum Tabellen ovenfor viser netto driftsramme pr. tjenesteområde, inkludert avdelingenes bruk av fond, avsetning til fond og integreringstilskudd for flyktninger budsjettet er korrigert for endringer i budsjettering av lønns- og pensjonsreserven, avtalefestet pensjon og husleie omsorgsboliger (budsjetteres under andre tjenesteområder i 2013 enn i 2012). Endringer fra år til år kan bl.a. forklares av volumendringer, endringer i inntektsgrunnlaget, engangstiltak som kun ligger inne i et budsjettår og nye driftstiltak. Endring netto driftsramme i prosent 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Prosjekt utbygging Finans -4,0 % -6,0 % -8,0 % -10,0 % Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 15

16 Netto driftsramme 2012 fordelt på tjenesteområdene Kultur og samfunn 13 % Prosjekt utbygging 0 % Fellestjenester 11 % Helse og velferd 29 % Oppvekst og læring 47 % Netto driftsramme 2013 fordelt på tjenesteområdene Kultur og samfunn 13 % Prosjekt utbygging 0 % Fellestjenester 12 % Helse og velferd 29 % Oppvekst og læring 46 % Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 16

17 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Regnskap 2011 Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatt avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstrans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsres i % av driftsinnt. 3,87 % 0,59 % 2,41 % 3,81 % 1,88 % -0,66 % Bruk av tidl.års regnsk.mess. mindreforb. Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Dekn. av tidl.års regnsk.mess.merforbr. Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmess. merforbr./mindrefor budsjettet er korrigert for endringer i budsjettering av lønns- og pensjonsreserven. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 17

18 ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERINGER Regnskap 2011 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erst. komm. tj.pro. Overføringer Renteutgifter, provisjoner, andre fin.utg. Fordelte utgifter Sum utgifter Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avs. til ubundne investeringsfond Avs. til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsbudsjettet Disponering av tidligere års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udekket / udisponert Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 18

19 ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER Regnskap 2011 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstrans Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalinger ved eksterne finanstrans Sum anvendelse av midler Anskaffelse - Anvendelse av midler AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Regnskap 2011 Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetninger senere år Netto avsetninger Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 19

20 FONDSOVERSIKT PR Tap på etableringslån Statstilskudd Vilttiltak Testamentarisk gave Rennesøy bo- og Kommunalt Viltfond rehabiliteringssenter 1000 Års-stedet Tilskudd Kulturvern (Fornminne) IA kultur Ungdommens kulturmønstring (UKM) Statstilskudd styrket barnehagetilbud Turløyper KM barnehagene Førsvoll RUP prosjekt Kompetansemidler Helse og velferd UKM turneen Tilpasning bolighus Bygdeutviklingsmidler (BU-midler) Meldingsløftet Prestvågen HMS endringsprosesser DKS-kultur BPA Prosjekttilskudd Frivillig Rogaland Kommunedelplan Helse og velferd Prosjekttilskudd lavterskeltilbud trim Psykisk helse Kulturhaust Ryfylkefondet Gavefond Rennesøy Bo og Rehab. senter Gave (SR-Bank) Boliger med bistand Gave Frivilligsentralen Statstilskudd kurs Overvektige barn og Skriveprosjekt unge Statstilskudd Kulturvern (Smia) Sum bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Sum ubundne investeringsfond Investeringstilskudd Østhusvik barnehage Tilskudd gang og sykkelsti Vaula/Askje Ekstraordinære avdrag boliger med bistand Omklassifisering til kommunal vei Sum bundne investeringsfond Disposisjonsfond Asplan Viak - konsulenttjenester Næringsfond Ungdommens dag Finanskostnadsfond (Rennesøy skole) Prestvågen Kommuneplanmidler Sum disposisjonsfond Sum fond pr Akkumulerte underskudd innenfor VAR-sektoren er midlertidig finansiert ved bruk av disposisjonsfondet, og utgjorde pr kr for vann, kr for avløp og kr for renovasjon. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 20

21 KOSTRA NØKKELTALL 2011 I denne delen presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra I tillegg til Rennesøy kommune er det tatt med enkelte andre kommuner fra Rogaland, gjennomsnittstall for Rogaland, landet og gruppe 2. Landets 429 kommuner er gruppert i 11 kategorier og 16 undergrupperinger, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Gruppe 2 består av 62 små kommuner med middels bundne kostnader og middels frie disponible inntekter. Følgende Rogalandskommuner er med i gruppe 2; Bjerkreim, Finnøy og Rennesøy. Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå, Tabellen nedenfor viser hvordan lønnsutgiftene fordeler seg prosentvis mellom de ulike tjenesteområdene. Rennesøy bruker forholdsvis mye lønn på barnehage, og lite på pleie og omsorg sammenlignet med gjennomsnittet for Rogaland. Dette henger mye sammen med hvodan aldersfordelingen er i kommunen. Lønnsutgifter 2011 i % av totale lønnsutgifter Rennesøy 2010 Rennesøy Randaberg Finnøy Gjesdal Stavanger Gruppe 2 Gjennomsnitt Rogaland Gjennomsnitt hele landet unntatt Oslo Lønn, adm, styring, fellesutgifter 7,3 7,6 6,7 7,9 7,1 7,3 8,3 6,5 6,9 - herav lønn styring og - 1,2 0,8 1,0 0,8 0,7 1,2 0,7 0,7 kontrollvirksomhet - herav lønn administrasjon - 6,4 5,9 6,9 6,3 6,5 7,1 5,7 6,2 Lønn, barnehage 22,5 24,4 14,1 12,4 16,3 16,6 10,5 12,5 10,0 Lønn, 28,1 27,0 30,9 28,4 34,2 29,0 25,6 30,0 27,6 grunnskoleopplæring Lønn, kommunehelse 5,2 5,9 2,8 3,8 2,0 3,3 4,6 3,4 3,7 Lønn, pleie og omsorg 26,3 25,0 31,8 36,7 27,5 30,8 37,8 33,5 36,7 Lønn, sosialtjenesten 2,4 2,1 2,5 0,7 3,4 4,4 2,3 3,3 3,4 Lønn, barnevern 1,8 1,9 2,8 2,7 1,6 4,0 1,6 2,9 2,7 Lønn, vann, avløp, 0,1 0,1 1,4 0,2 1,5 0,6 1,4 0,9 1,2 renovasjon/avfall Lønn, fysisk planlegging, 1,8 2,2 1,6 1,9 2,2 2,0 1,7 1,8 1,7 kulturminne/natur/ nærmiljø Lønn, kultur 3,0 2,8 3,1 1,8 2,6 1,7 2,4 2,6 2,5 Lønn, kirke 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 Lønn, samferdsel 0,5 0,7 0,3 0,1 0,5 0,0 0,4 0,3 0,5 Lønn, bolig 0,2 0,3 0,4 0,0 0,3 0,1 0,3 0,3 0,3 Lønn, næring 0,7 0,7 0,4 0,6 0,8 0,2 1,1 0,4 0,6 Lønn, brann og 0,0 0,0 0,0 0,8 0,0 0,0 0,9 0,7 1,0 ulykkesvern Lønn, interkommunale 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,4 samarbeid ( 27- samarbeid) Lønn, tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,1 0,2 Total 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1 KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem for frembringing av styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 21

22 Figuren nedenfor viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, det vil si hva kommunen sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge på 3-4 % av driftsinntektene. Negativt driftsresultat betyr at kommunen må finansiere driften med oppsparte midler (disposisjonsfond), eller få et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) I 2011 hadde Rennesøy kommune et netto driftsresultat på -0,7 %, og et regnskapsmessig merforbruk på kr 3,7 mill.. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 2011 Gj.snitt landet utenom Oslo 1,8 Gj.snitt Rogaland 2,4 Gj.snitt kommunegruppe 02 2 Stavanger 3,3 Gjesdal 3,7 Finnøy 2,5 Randaberg 3,4 Rennesøy -0,7-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 Figuren nedenfor viser at Rennesøy kommunes gjeld er høyere enn gjennomsnittet i gruppe 2, gjennomsnittet i Rogaland, og gjennomsnittet i landet. Med fortsatt høye investeringene i økonomiplanen vil den langsiktige gjelden stige ytterligere i årene fremover. Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 2011 Gj.snitt landet utenom Oslo 190,9 Gj.snitt Rogaland 174,7 Gj.snitt kommunegruppe ,7 Stavanger 160,4 Gjesdal 195,5 Finnøy 161,6 Randaberg 181,9 Rennesøy 212, Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 22

23 Figuren nedenfor viser at netto lånegjeld pr. innbygger er høy sammenlignet med gjennomsnittet i Rogaland, kr pr innbygger i Rennesøy mot kr i Rogaland. Netto lånegjeld pr. innbygger i Rennesøy kommune er også høyere enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for kommuner i gruppe 2. Netto lånegjeld er et uttrykk for hvor mye av den langsiktige gjelden som skal betjenes av de ordinære driftsinntektene til kommunen. Netto lånegjeld i kroner pr innbygger vil øke fremover i takt med ytterligere låneopptak i økonomiplanperioden, og vil medføre at en større andel av kommunens frie inntekter må gå til å dekke renteutgifter og avdrag. Netto lånegjeld i kroner per innbygger 2011 Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Rogaland Gj.snitt kommunegruppe Stavanger Gjesdal Finnøy Randaberg Rennesøy Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 23

24 BEFOLKNINGSUTVIKLING Rennesøy kommune er blant de kommunene i landet som har hatt størst befolkningsvekst de siste årene. Gjennomsnittsveksten i Rogaland var i ,6 %, mot et landssnitt på 1,3 %. Folketilveksten i Rennesøy kommune med 4,4 % var i 2011 prosentvis den høyeste veksten i landet. I 2012 viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at den sterke veksten fortsetter. Pr. 1. juli 2012 hadde kommunen 4532 innbyggere, en vekst i første halvår på hele 3,3 % (144 personer). Veksten i Rogaland for samme periode var 1,0 % og for hele landet 0,6 %. Som figurene nedenfor viser har kommunen hatt en markert befolkningsvekst fra år 2000 og fram til i dag. For mer informasjon, se 7,0 % %-vis befolkningsutvikling i Rennesøy og Rogaland ,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Vekst i % Rogaland Vekst i % Rennesøy Innbyggertall I Rennesøy og Rogaland Rogaland Rennesøy Befolkning Rogaland Befolkning Rennesøy Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 24

25 Rennesøy kommune har i mange år vært en kommune i vekst, og har en relativt ung befolkning. Rennesøy er den kommunen i Rogaland som har størst andel av befolkningen i aldersgruppen 0 5 år, 10,2 % mot gjennomsnittet i Rogaland på 8,6 %. I aldersgruppen 6 15 år ligger kommunen også nesten på topp i Rogaland med 15,6 % mot gjennomsnittet på 13,5 %. Når det gjelder aldersgruppen år ligger Rennesøy under gjennomsnittet i Rogaland, med 64,7 % mot gjennomsnittet på 67,0 %. I aldersgruppen fra 67 år og over ligger kommunen med 9,5 % godt under gjennomsnittet på 10,9 %. Se nedenfor for flere detaljer og sammenligninger. Behovsprofil 2011, befolkningsdata pr Rennesøy Randaberg Finnøy Gjesdal Stavanger Gruppe 2 Gj.snitt Rogaland Gj.snitt landet unntatt Oslo Folkemengde i alt Andel kvinner 48,9 49,3 48,5 49,0 49,7 49,3 49,3 49,8 Andel menn 51,1 50,7 51,5 51,0 50,3 50,7 50,7 50,2 Andel 0 åringer 1,6 1,2 1,4 1,7 1,4 1,1 1,4 1,2 Andel 1-5 år 8,6 7,2 6,1 7,9 6,8 5,7 7,2 6,2 Andel 6-15 år 15,6 15,6 13,3 15,2 12,2 12,7 13,5 12,7 Andel år 4,1 4,9 4,4 4,8 3,7 4,0 4,1 4,1 Andel år 7,7 8,6 8,1 9,3 8,1 7,5 8,3 7,9 Andel år 52,9 52,1 51,9 53,9 57,3 52,8 54,6 54,4 Andel år 5,9 7,9 8,9 5,0 6,7 10,2 7,3 9,0 Andel 80 år og over 3,6 2,5 5,9 2,2 3,7 5,8 3,6 4,5 Levekårsdata Levendefødte per ,5 11,3 12,9 16,2 14,7 10,6 14,1 11,4 innbyggere Døde per 1000 innbyggere 5,9 5,6 6,4 4,5 6,9 10,5 6,9 8,5 Innflytting per ,4 81,0 49,1 70,0 72,1 54,2 66,1 59,2 innbyggere Utflytting per 1000 innbyggere 56,7 66,7 43,7 55,9 68,2 46,9 57,3 50,4 Arbeidsledige Andel arbeidsledige år Andel arbeidsledige år 0,2 1,3 0,5 1,4 1,2 1,7 1,5 1,9 0,6 1,0 0,6 1,4 1,4 1,6 1,5 1,8 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 25

26 FELLESTJENESTER Innledning Et overordnet mål for Fellestjenester er å være gode samarbeidspartnere for en effektiv og samordnet ledelse ute i enhetene. Fellestjenester er sentrale i planlegging av kommunens totale virksomhet. Avdelingen Fellestjenester skal være en betydningsfull støttetjeneste for enhetene innen økonomi- og personalforvaltning og bidra til god tjenesteproduksjon ute i tjenesteområdene. Fellestjenester har gjennom delegasjon fra rådmannen det overordnede ansvar for alle kommunens sentraliserte tjenester innen områdene informasjon og service (herunder politisk sekretariat) og personal- og økonomiforvaltning (herunder organisasjonsutvikling, HMS, lønn og skatt). For å ivareta disse oppgavene er arbeidet organisert i tre faggrupper: Informasjon/service Personal/lønn Økonomi/skatt Fellestjenestene omfatter også andre felles administrative oppgaver, herunder overordnet ansvar for kommunens IKT tjenester, og politisk sekretariat. Avdelingen Fellestjenester ledes av organisasjonsog personalsjef. Fellestjenester sine viktigste ansvars- og arbeidsområder er: Kontinuerlig utvikling av hele organisasjonen for stadig å kunne tilby tjenesteproduksjon av høy kvalitet og effektiv ressursbruk. Resepsjonstjenester og publikumsinformasjon, herunder redaktøransvar for kommunens nettsider. Støtte og rådgivning til enhetene innen personal- og økonomiforvaltning Sekretariatsoppgaver for kommunestyre, formannskap og andre politiske utvalg og råd. Personalpolitiske utviklings- og forvaltningsoppgaver knyttet til rekruttering, tilsettinger, lønnsfastsettelse, løpende utbetalinger, pensjon, registrering/oppfølging av sykefravær etc. HMS, interne rutiner etc. Post- og arkivtjenester, journalføring etc. Brukerstøtte for kommunens felles IKT-systemer. Kommuneregnskap og innkreving av kommunale krav, herunder fakturering av husleie og årsavgifter for vann, avløp og renovasjon Skatteinnkreving og skatteregnskap Forberedelse og gjennomføring av valg. Hovedutfordringer i Fellestjenester Hovedutfordringer i Fellestjenester i økonomiplanperioden vil være: Fortsatt folketilvekst og volumøkning innenfor alle kommunens tjenesteområder gjør at driften i Fellestjenester stadig må tilpasses et sterkere trykk mot de tjenester som tilbys gjennom de tre fagområdene Informasjon/service, Personal/lønn og Økonomi/skatt. Vi må som ledd i fortsatt utvikling prioritere omstillingstiltak som kan gi bedre tjenester for mindre ressurser. Vi må utvikle aktiv bruk, implementerte og sikre god opplæring både internt i avdelingen og ute i organisasjonen av IKT-verktøy. Vi må stadig vurdere organisering, kompetanseutvikling og bruk av tilgjengelige ressurser for å oppnå mer fokus på kvalitet i de kjerneoppgaver som Fellestjenester har et hovedansvar for. I forbindelse med delegert personal- og økonomiledelse til enhetsledere blir Fellestjenester sine ferdigheter som god støttetjeneste og faglige rådgivere for enhetene ytterligere styrket. Vurdering Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 26

27 av nye IKT verktøy som kan bidra til mer effektive arbeidsmetoder er også sentralt i dette arbeidet. Nytt lønns- og personalsystem implementeres i starten av 2013 og skal bygges ut i den enkelte enhet der Fellestjenester blir sentrale i kunnskapsdeling og opplæring. I tillegg skal det iverksettes bruk av modulmuligheter som ligger bak systemet. Vi må som ledd i driftstilpasninger utvikle nye rutiner, endrede arbeidsmetoder, og etablere gode holdninger til effektive arbeidsprosesser. Fellestjenester må vurdere besparende tiltak og arbeidsmåter, herunder vurdere nye tiltak som elektronisk dokumentutveksling, e faktura, fullelektronisk arkiv og andre mulige kostnadseffektive tiltak for å møte interne og eksterne krav til kvalitet og effektivitet. Fellestjenester har ifølge budsjettforslaget følgende årsverk til disposisjon i 2013: Fagområdet informasjon/service: Fagområder personal/lønn: Fagområdet økonomi/skatt: Ny stilling controller Andre: 2,8 årsverk 4,3 årsverk 4,4 årsverk 1,0 årsverk 3,0 årsverk Ca. 0,7 årsverk i fagområdet økonomi/skatt disponeres til arbeidsoppgaver for tjenesteområdet Oppvekst og læring (fortrinnsvis barnehage, SFO og kulturskolen). 0,4 årsverk på fagområdet lønn/personal finansieres i 2013 eksternt (salg av tjenester til kirken). 0,5 årsverk er vakant som følge av driftstilpasning. Ny stilling: Rådmannen har tidligere poengtert et behov for styrking av kommunens økonomifaglige kompetanse og kapasitet. I lys av erfaringene over noe tid, spesielt det siste året, ser rådmannen at behovet er mest knyttet opp mot oppgavene økonomiforvaltning og analyse, budsjettstyring og virksomhetsplanlegging, samt intensivering av arbeidet med skatteinnkreving. Rådmannen mener at kommunens utvikling og presset mot alle deler av virksomheten tilsier at det nå er et strategisk riktig tidspunkt for å prioritere dette behovet. Det foreslås derfor, med virkning fra , opprettelse av ny stilling som controller. En solid styrking av oppfølgings- og støttetjenestene i forhold til økonomi- og virksomhetsstyring vil være avgjørende i den omstillingsfasen kommunen er inne i, spesielt ut mot enhetene. Stillingen vil i tillegg styrke skatteinnkrevingsarbeidet og slik bidra til at opprettelse av controller blir utgift til inntekts ervervelse. Det vises til utfyllende begrunnelse i budsjettets innledning. Omdisponert stilling som IKT-koordinator, jf. samarbeidsavtale med Stavanger kommune Som følge av ny samarbeidsavtale med Stavanger kommune blir det tilsatt IKT koordinator. Denne stillingen (60 %) har Rennesøy kommune som arbeidsplass. Dette er ikke en ny stilling, men en konsekvens av ny samarbeidsavtale der det er en forutsetning fra begge kommuner at Rennesøy skal ha egen IKT koordinator. Dette er finansiert innenfor avsatte midler innenfor IKT-området. Eksternt finansiert prosjektstilling/prosjektlederikt Rennesøy kommune har i 2012 fått innvilget prosjektmidler til en stilling for etablering av et nytt forpliktende IKT-samarbeid med Stavanger kommune. Disse midlene vil bli overført til Målet med prosjektet er systematisk kvalitetsutnytting av tjenestene og bedre ressursutnyttelse og økonomistyring i samarbeids-kommunene. Vi skal tidlig i 2013 ansette en prosjektleder som skal ha ansvar for at kommunen når målsetningen og skal ha fokus på opplæring og implementering. Stillingen vil prioritere innsatsen for å oppnå økt effektiviseringsgevinst ved bruk av tjenlige og arbeidssparende IKT-verktøy. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 27

28 Internopplæring er en viktig strategi i dette bildet. I kommunens kontakt med Harstad kommune er det bl.a. med all tydelighet dokumentert hvor store tidsbesparelser til manuelle arbeidsoppgaver som kommer ut av bevisst investering i gode IKT-systemer og solid opplæring i bruk av disse. Det er behov for omfattende intern opplæring i basisprogrammer som blir brukt av de fleste medarbeiderne i organisasjonen. ramme 2013 Fellestjenester Fellestjenester tar gjennom hele økonomiplanperioden et betydelig medansvar for kommunens totale arbeid med å tilpasse drift til stramme budsjettrammer. Mulighetene for å øke inntektene er små, vi må derfor ha hovedfokus på å holde driftsutgiftene på et minimumsnivå. Netto driftsramme for 2013 for Fellestjenester er kr Sammenlignet med vedtatt budsjett for 2012 innebærer dette en økning på kr Rennesøys raske vekst har i flere år medført et merkbart sterkere trykk mot Fellestjenester. Rådmannen vil fortsatt prioritere omstillingstiltak. Samtidig vil det med få ressurser realistisk sett være nødvendig å senke ambisjonsnivået og akseptere en viss reduksjon i service og tjenestekvalitet. Utfyllende kommentarer til rådmannens forslag til budsjett 2013 ets ramme til Fellestjenester i 2013 gjør det nødvendig å ha fokus på nytenkning, endring av arbeidsrutiner, omdisponering av kompetanse og vilje til fleksibilitet og ansvar. IKT og tidlig innsats skal være kommunens hovedfokusområder i budsjettet. Fellestjenester skal prioritere tidlig innsats i form av å være proaktive ut mot enhetene for å bidra til å øke kunnskap om god og effektiv personal- og økonomiforvaltning. Videre skal Fellestjenester vurdere både dagens IKT- verktøy og anskaffelse av nye verktøy som kan bidra til større effektivitet, større ressursutnyttelse og bedre kvalitetssikring av arbeidet både internt i avdelingen og i hele organisasjonen. Rennesøy har behov for å forbedre og videreutvikle rutiner og prosedyrer som kan bidra til en mer rasjonell drift innenfor alle fagområder Det vil bl.a. ligge et betydelig effektiviseringspotensial i å ta i bruk ny teknologi i arbeidet med lønn og personal. Rådmannen er overbevist om at innføringen av nytt lønns- og personalsystem i januar 2013 vil vise igjen i form av bedre kvalitet på tjenesteproduksjon og mer effektive arbeidsprosesser både i Fellestjenester og på kommunens tjenesteområder. Innenfor Fellestjenester vil det ligge et potensial for omstilling/driftstilpasning i bl.a. følgende punkter: Forbedringer i interne systemer og arbeidsrutiner på områdene personal/lønn i bruk av nytt lønnsog personalsystem med tilleggsmoduler. Videreutvikle den systematiske internopplæringen mot tjenesteområdene med sikte på å sikre god kompetanse og kvalitet på økonomi- og personalforvaltning i enhetene. Superbrukerfunksjon i forhold til felles IKT-systemer som K2000/E-sak og Visma, er ønskelig. I tillegg til en oppgradering av E-sak som byr på stort potensiale både når det gjelder kostnader og effektivitet på samarbeid innen saksbehandling bl.a. innen byggesaksfeltet. Endre rutiner innen arkiveringsarbeid. Utover de utfordringene som allerede er listet opp i dette kapittelet, nevnes følgende forhold mht. muligheter for omstilling/tilpassing av driften innenfor fagområdene: Økonomi/skatt Arbeide med utvikling av rutiner og arbeidsmetoder knyttet til økonomiforvaltning slik at lederne på det enkelte tjenesteområdet kan bli mer selvstendige og ha god økonomiforståelse: Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 28

29 Utvikling av gode skriftlige rutiner Sørge for systematisk opplæring knyttet til rutinene. Vurdere og eventuelt ta i bruk elektroniske verktøy eller alternative organiseringer av arbeidet som kan bidra til mer effektive arbeidsprosesser f eks innenfor fakturering. Satse på opplæring av ledere ute i tjenesteområdene og internopplæring: Prioritering av opplæring og informasjon om hva det innebærer å ha økonomiansvar. Internopplæring av egne medarbeidere i basisprogrammer og fagsystemer for å kunne utnytte potensialet i systemene ytterligere. Belastningen på økonomi/skatt er fremdeles stor, noe som har negative virkninger både på området økonomi/skatt og på resten av organisasjonen. Styrking av den økonomifaglige bemanningen vil gjøre det mulig å ta mer systematisk tak i utfordringer som kan gi mer rasjonell utnyttelse av tid og ressurser på dette fagområdet. Rådmannen ønsker med bakgrunn i dette å styrke økonomifunksjonen budsjettrammene for Informasjon/service Sikre en mer effektiv og helhetlig informasjonsflyt ut til innbyggerne og innad i organisasjonen gjennom: Tjenestebeskrivelser på hjemmesiden som gir god presentasjon og nyttig informasjon til innbyggerne koordinere arbeidet til tjenesteområdene. Nytt intranett januar 2013, utvikling av denne (ansattportal). Videreutvikle økt bruk av hjemmeside kontinuerlig. Nye postrutiner innen en del saksområder, tidlig Videreutvikle arkiv til over tid å bli fullelektronisk arkiv startes medio Ytterligere opplæring av egne medarbeidere i basisprogrammer og arkiv- og saksbehandlingssystemet E-sak/Kontor 2000, samt administratorrollen. Personal/lønn Arbeide videre med utvikling av planer og tilhørende rutiner knyttet til personalhåndtering slik at lederne på det enkelte tjenesteområdet kan bli mer selvstendige: Sørge for systematisk opplæring i henhold til gjeldende rutiner, planer, lover, forskrifter, kontinuerlig. Etablering og utvikling av forvaltningsoppgaver knyttet til rekruttering, tilsettinger, lønnsfastsettelse kontinuerlig. Ta i bruk nytt lønnssystem for å effektivisere driften både i Fellestjenester og bygge dette ut på det enkelte tjenesteområdet hele Innføring og implementering av nytt lønnsystem fortsetter hele Satse på opplæring og utvikling av ledere ute i tjenesteområdene og internopplæring ellers. Opplæring og informasjon om planer, rutiner og håndtering av personal- og lønnsspørsmål med sikte på å gjøre tjenesteområdene mer selvstendige og forebygge at det i Fellestjenester må brukes mye tid på å rette opp feil i grunnlagsmateriale. Dette vil på sikt kunne redusere Fellestjenester sitt arbeid med å rydde opp i feil på materiale de får inn fra tjenesteområdene. Internopplæring av egne medarbeidere i basisprogrammer og moduler i Visma. Stabstjenester Fjøløy fort Frem til i dag har Fjøløy fort vært en utgiftspost for kommunen. Selv om det har vært leieinntekter på befals- og mannskapsbrakke, dekker det på langt nær de årlige driftsutgiftene. For å øke inntektene bør det tilretteslegges for å ta i bruk befalsbrakken til utleie. Etter styringsgruppens vurdering vil en ved Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 29

30 opprustning av kjøkken øke inntektspotensialet. Inventar kan skaffes til veie fra Forsvaret, noe som også er i tråd med fylkeskommunens anbefalinger. En finansieringsplan der bl.a. ubemannet leirskole inngår, viser at Fjøløy fort kan gå i balanse i Rådmannen vil i 2013 komme tilbake med forslag til en driftsmodell med Ryfylke Friluftsråd og Stavanger Turistforening som aktuelle partnere. Investeringstiltaket legges derfor utenfor i rådmannens budsjettforslag. Svømmehallen Tre timer åpent basseng på onsdager og søndager er et populært tilbud for både store og små. I den økonomiske situasjonen kommunen er i, foreslår rådmannen å holde åpent på søndager. Dette vil føre til en nettokostnad på kr Hanasand næringsområde Til tross for gjentatte forsøk på å øke inntektene på Hanasand næringsområde, har kommunen ikke nådd målet om inntekter på kr Dette er varslet i tertialrapporten i oktober. Vi. har i 2013 derfor budsjettert med kr Med utgangspunkt i meklingsresultat mellom fylkeskommunen og Rennesøy kommune har det pågått et sammenhengende arbeid for å finne frem til en løsning for området. Ordfører og rådmann arbeider med saken og vil komme tilbake til kommunestyre med en sak som gjør rede for videre fremdriftsplan. Rådmannen vil i 2013 komme med en egen sak vedrørende realisering av Hanasand næringsområde. Dette er i første omgang knyttet til arbeidet med å utarbeide en områdeplan. Sentrumsutvikling Det siste halve året har en gruppe bestående av politikere fra alle partier, representanter fra Rennesøy næringsforum og administrasjonen startet opp et arbeid for å skape et attraktivt sentrum. Plangruppen legger vekt på at det sendes ut en tydelig bestilling til firma som kan være aktuelle til et første uforpliktende møte med kommunen. Sentrale punkter her vil bl.a. være: helhetlig planlegging, trafikksikkerhet, parkering, universell planlegging. Det vil bli søkt om RUP midler til dette arbeidet. Rådmannen har satt av kr til dette arbeidet i 2013 innenfor Kultur og samfunn. Ryfylke Næringshage as(rnh) Rådmannen er innstilt på å forlenge dagens partnerskapsavtale med RNH og har avsatt kr til å forlenge avtalen i IKT Samarbeidet med Stavanger kommune på IT området har som formål å bidra til fornyingstiltak som på ulike måter vil gi grunnlag for en vesentlig kvalitetsutvikling av tjenestene samt bedre ressursutnytting og økonomistyring for begge parter. Stavanger og Rennesøy kommune vil gjennom samarbeidet styrke sin totale innsats på IKT området. Vi er overbevist om at det vil gi synergieffekter som samla sett vil styrke kommunen både når det gjelder IKT-kapasitet og kompetanse, med tanke på mer optimal ressurs- og tjenesteutvikling samlet sett. Rådmannen mener at dette interkommunale samarbeidet vil medføre at en i større grad får mer optimale tekniske løsninger som gjør at en innad i organisasjonen kan ha mer fokus på effektiv bruk av verktøyene og dermed få en effektiv tjenesteproduksjon. Rådmannen er opptatt av at den nye IKT-samarbeidsavtalen skal representere starten på en mer offensiv, systematisk og konkret satsing på IKT. I en situasjon der vi blir tvunget til å snu på alle steiner for å kunne få til mer for mindre, må vi m.a. gjøre alt vi kan for å dra optimal nytte av det teknologiske handlingsrommet vårt. Hovedfokus vil være økt satsing på IKT med fokus på investeringer og opplæring og gode støttetjenester som gir effektivisering, forenkling av arbeidsoperasjoner og bidrar til å frigjøre arbeidsressurser til mer direkte tjenesteproduksjon. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 30

31 Vi vil, som Stavanger kommune, ha følgende hovedmål for vår IKT satsing: IKT skal bidra til åpenhet og dialog IKT skal bidra til effektivitet IKT skal bidra til håndtering av sosiale, miljømessige og økonomiske bærekraftutfordringer. Rådmannen vil i starten av 2013 utarbeide en IKT strategi for Rennesøy kommune som bygger på hovedelementene i Stavanger sin IKT strategi. Rådmannen prioriterer følgende knyttet til satsing på IKT: IKT skal bidra til åpenhet og dialog: Satsing på økt bruk av hjemmesiden som informasjonskanal mot innbyggerne utvikle løsninger for innbygger dialog gjennom denne. Intranett og kommunikasjonsløsninger innenfor oppgradert system tas i bruk for informasjonsutveksling internt i organisasjonen. Informasjonssikkerhet skal ha høyt fokus, innbyggere og ansatte skal være trygge på at taushetsbelagt informasjon og annen informasjon som er unntatt offentligheten, ikke spres til uvedkommende. IKT skal bidra til effektivitet Rådmannen prioriterer oppgradering og innføring av nye fagsystemer, samt få på plass integrasjoner mellom systemer som medfører effektivisering, forenkling av arbeidsoperasjoner og bidrar til å frigjøre arbeidsressurser til mer direkte tjenesteproduksjon. Hovedfokus i 2013 vil blant annet være: Lønns og personalsystem, med Integrasjon mot bemanningssystem i Helse og velferd. Opplæring i ulike moduler i lønns- og personalsystem som fraværsmodul m.m. En helhetlig administrativ løsning for Oppvekst og læring. Ferdigstille oppgradering av utstyr slik at en får full effekt av Stavanger sin IKT plattform, inklusiv telefonsystem. I forbindelse med at en tar i bruk nytt utstyr, må det legges til rette og gjennomføre god opplæring slik at en klarer å nyttiggjøre seg mulighetene i utstyret. Koblinger mellom fagsystem og økonomisystem. Oppgradering av E-sak samt investering i modul for plandialog. Videre arbeid med utvikling av elektronisk samhandling innenfor Helse og velferd. IKT skal bidra til håndtering av sosiale, miljømessige og økonomiske bærekraftutfordringer Rådmannen vil prioritere tiltak som avlaster og bedrer bruk av menneskelige ressurser. Vi vil i 2013 se på løsningene knyttet til printerfunksjon både for å redusere kostnader til porto, og arbeidskraft og redusere forbruk av papir Det vil tas i bruk ipader til alle politikere i kommunestyret. konsekvenser for Fellestjenester: tilpasningene forventes realisert gjennom følgende tiltak: Reduserte utgifter til diverse administrative fellesutgifter (porto, annonsering, kontor- og kopieringsmateriell, kurs) kr SLT-koordinator dekkes delvis opp gjennom tilskudd og salg til andre kommuner. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 31

32 Nye driftstiltak og særlige prioriteringer Delmål fra kommuneplanen Resultatmål Innenfor/ utenfor Kompetanse og Controllerstilling Innenfor medarbeiderutvikling IKT opplæring og Innenfor systemansvar Kvalitetsfokus og IKT oppgradering Innenfor innbyggerkontakt av programvare Forutsigbare og langsiktige rammevilkår for næringslivet Ryfylke Næringshage partnerskapsavtale Innenfor Nye investeringer Delmål fra kommuneplanen Resultatmål Innenfor/ utenfor Kvalitetsfokus og innbyggerkontakt IKT oppgraderinger Innenfor Forutsigbare og langsiktige rammevilkår for næringslivet Fjøløy fort oppgradering kjøkken befalsmesse Utenfor Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 32

33 OPPVEKST OG LÆRING Innledning Tjenesteområdet Oppvekst og læring har gjennom delegasjon fra rådmannen det overordnede ansvar for alle kommunens tjenester innenfor områdene barnehage, grunnskole herunder skolefritidsordning (SFO), kulturskole, voksenopplæring og opplæringstiltak for fremmedspråklige. De viktigste ansvars- og arbeidsområdene er: Sikre helhet og sammenheng i lærings- og utviklingsarbeidet i barnehage, grunnskole, SFO og kulturskole i Rennesøy kommune. Planarbeid, koordinering og gjennomføring/oppfølging av all løpende virksomhet innenfor tjenesteområdet. Arbeidsgiveroppgaver for medarbeidere i alle virksomheter innenfor området. Saksforberedelse til hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg ev. andre politiske utvalg. Rekruttering av personale og kompetansehevingstiltak iht. til kompetansebehov i alle virksomheter innenfor området. Tverrfaglig samarbeid innenfor tjenesteområdet. Interkommunalt samarbeid om felles PP-tjeneste for kommunene Kvitsøy, Randaberg og Rennesøy. Barnehage- og skolefaglige spørsmål herunder oppfølging av nasjonale og kommunale vedtak. Regionalt nettverkssamarbeid mellom 6 kommuner innenfor barnehageområdet og 7 kommuner innenfor grunnskoleområdet. Skole/barnehage-hjemsamarbeid Gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, jf. Lov om barnehager 8. Godkjenning av barnehagene jf. Lov om barnehager 10. Tilsyn med barnehagene jf. Lov om barnehager 16. Sikre at den statlige støttede kompetansehevingen bidrar til at alle barnehagene øker sin kompetanse jf. strategiplan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren Tjenesteområdets hovedmål er å medvirke til at alle barn og unge i kommunen kan oppleve en trygg og utviklings- og læringsfremmende oppvekst. Barnehager, grunnskoler (herunder SFO) og kulturskole er de viktigste kommunale dannings- og utviklingsarenaene. I årene fremover skal følgende hovedoppgaver og strategiske mål ha høy prioritet: Vi skal prioritere tidlig innsats gjennom bl.a. strategisk planlegging, prioritering og riktig bruk av ressurser, bruk av kompetanse og fagutvikling. Vi skal gi gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger til barn i et livslangt læringsperspektiv. Vi skal ha økt fokus på helhet og sammenheng gjennom bl.a. teamutvikling på barnehage- og skoleledernivå innen tjenesteområdet, felles visjon og strategier for barnehage- og skoleutvikling og sammenheng i system, planer og praksis gjennom hele barnehage- og grunnskoleløpet. Vi skal videreføre en systematisk satsing på kvalitets- og kompetanseutvikling gjennom tiltak for å rekruttere, utvikle og beholde et kompetent personale. Vi skal videreutvikle fag- og lederkompetanse både på barnehage- og skoleområdet hver for seg og på tvers av fagområdene. Kontinuerlig vurdering av ressursutnyttelse og prioritering med sikte på å bruke den kompetansen og de totale ressursene som er til disposisjon på måter som samlet sett gir best mulig kvalitet og læring. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 33

34 Hovedutfordringer i Oppvekst og læring Tjenesteområdets hovedutfordringer i økonomiplanperioden vil være: Rask befolkningsvekst og et økende antall barn og unge setter krav til å utvikle et trygt, godt og stimulende oppvekstmiljø med høye ambisjoner for barns læring, utvikling og danning. Vi skal lære på tvers av kommunegrenser, enheter, tjenesteområder og tverrfaglig samarbeid. Utbyggingen av barnehager og skoler skal sikre full barnehagedekning for barn med lovfestet rett og elevplasser til alle. Vi skal ha hovedfokus på tidlig innsats og forebygging. Et hovedmål er å prioritere ressursinnsats og sette inn riktige tiltak så tidlig som mulig i barnets første leveår og i et tidlig skoleløp. Vi skal satse på rekruttering av førskolelærere og fagarbeidere til barnehagene, som ledd i arbeidet med å øke kvaliteten på det pedagogiske arbeidet. Vi skal ta på alvor Stortingets hovedmål om at barnehagene skal ha likeverdig og høy kvalitet, være gode læringsarenaer og at alle barn og ungdom skal få delta i et inkluderende fellesskap. Vi skal sikre alle elever en opplæring i et fysisk og psykososialt miljø som fremmer læring, helse og trivsel. Vi skal fremme tilpasset læring og varierte arbeidsmåter. Vi skal tilstrebe å gi alle elever i skolen et tilbud om likeverdig-, tilpasset og inkluderende opplæring. Vi skal tilby et godt og trygt tilbud for barna i SFO preget av mestring og læring med tydelige voksne som tilrettelegger for varierte aktiviteter. Kulturskolen skal gi barn og unge et godt, allsidig og utviklende tilbud i fritida. Kommunens voksenopplæringstilbud skal være forsvarlig. Nedenfor tabell fra SSB (Statistisk sentralbyrå , høy vekst), som viser prognose for vekst i barnetall i Rennesøy kommune i årene framover år Barnehage 1-5 år klasse 6-12 år klasse år Totalt Vid. skole år Hovedutfordring barnehage Kommunen har en lovfestet plikt til å tilby plass i barnehage til barn som fyller 1 år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass. Tilbudet skal holde god og forsvarlig faglig kvalitet. Kommunen skal påse at barn med særlige behov for spesialpedagogisk hjelp og tilpassede opplegg får tilbud om det. Etter justering av barnehageloven i 2005 har kommunen hjemmel til å føre tilsyn med den enkelte barnehage. Oppfølging av tilsynsansvaret krever både kapasitet og god barnehagefaglig kompetanse. Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunen utfører sine oppgaver som ansvarlig barnehagemyndighet. Barnehagedriften har tidligere vært finansiert gjennom foreldrebetaling, statlige driftstilskudd basert på antall barn, alder, oppholdstid og kommunale driftstilskudd. Statstilskuddet ble fra Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 34

35 innlemmet i rammeoverføringene til kommunene. Det gir kommunene et større og mer helhetlig ansvar på området. Økt behov for flere barnehageplasser I følge prognosene fra SSB vil antall barn i alderen 0 6 år i Rennesøy øke sterkt i årene framover. Behovsøkningen må møtes gjennom bygging av flere barnehager. Nye barnehagebygg skal tilpasses utviklingen i barnehagenes innhold, synet på barn og samfunnsutviklingen generelt. Universell utforming vil være en viktig forutsetning, og forskningsresultater skal vektlegges i planleggingen. Fokus på kvalitet Etter en periode med stort trykk på arbeidet med å sikre full barnehagedekning for å sikre alle barn lovfestet rett til barnehageplass, er det nå tid for økt fokus på kvaliteten i det pedagogiske arbeidet. Gjennom St. meld. nr 41, Kvalitet i barnehagen, samt oppfølging gjennom NOU 2010:8, Med forskertrang og lekelyst, har Stortinget prioritert 3 hovedmål: Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Styrke barnehagene som læringsarena Sikre at alle barn får delta i et inkluderende fellesskap Kommunens utfordring er å sørge for at barnehagene ivaretar barna og foreldrenes behov for omsorg, lek, læring, danning og utdanning. Organisering av arbeidet i barnehagene må videreutvikles, i lys av en utvikling med stadig flere småbarn og lange dager. Barnas behov og perspektiver må stå i sentrum. Det er behov for økt fokus på pedagogisk ledelse, i lys av forventninger om å vektlegge språk, sosial kompetanse og arbeid med rammeplanens fagområder sterkere. Også et mer sammensatt samfunn med større variasjoner i foreldrenes sosiale og kulturelle bakgrunn, forsterker behovet for å styrke den barnefaglige og barnehagefaglige kompetansen. Mangel på førskolelærere på landsbasis har ført til at Rennesøy som er i stadig vekst, har merket dette ekstra. God rekruttering har derimot ført til en økning av personell med godkjent førskoleutdanning i løpet av Som følge av de økende utfordringene når det gjelder kompetanse- og kvalitetsutvikling foreslår rådmannen at det fra opprettes ny stilling som pedagogisk veileder med alle barnehagene i kommunen som arbeidsområde. Det vises til utfyllende begrunnelse i budsjettets innledning og i eget avsnitt senere i dette kapitlet. Hovedutfordring skole Grunnskolen i Rennesøy har pr i dag 700 elever. I følge prognosene vil elevtallet øke raskt og nå rundt 900 i Det innebærer store utfordringer i forhold til opprustning og utvikling av bygg og utstyr, samt rekruttere og beholde et personale med høy kompetanse. Økningen i elevtall, flere klasser, flere fremmedspråklige og nye lovpålagte oppgaver fra staten fører til økonomiske konsekvenser for skolene. Skolen skal i sitt pedagogiske arbeid prioritere likeverd, inkludering, tilpasset opplæring og universell utforming. Læringsaktivitetene i skolens hverdag skal suppleres med fysisk aktivitet i skoletiden og tilbud om leksehjelp etter skoletid. Gjennom flere undervisningstimer på barnetrinnet er det satt et sterkere fokus på tidlig innsats spesielt med hensyn til leseopplæringen. Innføring av valgfag på 8. trinn og Ny Giv, et overgangsprosjekt for 10. trinn, er innført fra høsten 2012, er tiltak iverksatt for å styrke arbeidet med å øke motivasjon, mestring og muligheter på ungdomstrinnet. Fra høsten 2013 innføres valgfag også på 9. trinn. Lokalt i Rennesøy kommune ønsker vi i å utvikle en tydelig voksenrolle og god lederkompetanse på alle nivå, som grunnlag for et forutsigbart og godt opplæringstilbud. Dette betyr at vi skal: Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 35

36 Videreutvikle assistenter, fagarbeidere og miljøarbeidere til å være konsekvente voksne med fokus på mestringsopplevelse for det enkelte barn. Videreutvikle lærere til å blir tydelige læringsledere i klasserommet, med vekt på tilpasset opplæring. Videreutvikle SFO-ledere til gode fagledere som er en del av skolens lederteam. Videreutvikle inspektørrollen til å være en aktiv medspiller i pedagogiske utviklingsarbeid. Videreutvikle rektorene til solide tydelige ledere som evner å drive fram pedagogisk utviklingsarbeid, skape helhet og sammenheng og sikre god utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Ny Giv overgangsprosjektet Rennesøy kommune deltar fra høsten 2012 i Ny Giv overgangsprosjektet. Prosjektet har som mål å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Tilbudet vil bli gitt til ca 10 % av elevene på 10. trinn. Overgangsprosjektet gir tilbud om intensiv opplæring i lesing, skriving og regning våren I tillegg til intensivopplæringen fra ca 1. februar vil elevene få tilbud om aktiviteter før oppstarten i august, og de vil få spesiell oppfølging de to første årene i videregående skole. Valgfag Det er innført valgfag på 8. trinn fra høsten Fra høsten 2013 trappes dette ytterligere opp med valgfag også på 9. trinn. Valgfag er innført for å gi økt motivasjon gjennom større muligheter for valg og en mer variert og praktisk opplæring. Opplæringen i valgfag skal være praktisk og gi elevene økt kompetanse. Valgfagene vil ha et nasjonalt bestemt faglig innhold, og det åpnes for stor variasjon i tema og arbeidsmetoder for den enkelte skole. Valgfagene er tverrfaglige og bygger på kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Tidlig innsats tilpasset opplæring Rådmannen er opptatt av å videreføre kommunens sterke engasjement i forhold til tidlig innsats i vid forstand. På grunnskolens område i Rennesøy er en av hovedutfordringene å legge enda bedre til rette for tilpasset opplæring som kan bidra til å redusere behov for og omfang av spesialundervisning. Spesialundervisning - andel elever og andel lærertimer Kostra tall 2011 Gjennom et eget utviklingsprosjekt gjennomført i tett samarbeid med Statped Vest har man jobbet målrettet for å styrke kvaliteten på den tilpasset opplæringen og slik redusere bruken av spesialundervisning. Arbeidet har gitt gode resultater; tallet på elever med spesialundervisning har gått ned. På landsbasis er trenden motsatt. Rennesøy skal fortsatt holde høyt fokus på dette arbeidet. Målet Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 36

37 er å holde antall elever som får spesialundervisning så lavt som mulig og bruke innsparte ressurser til å styrke den tilpassede opplæringen som alle barn har rett på. Vi vurderer måtene vi organiserer undervisningen på med sikte på å gi alle elever et skoletilbud som er tilpasset den enkeltes evner og forutsetninger. Samtidig skal elever som har rett til spesialundervisning opprettholde sine lovfestede rettigheter. Ny ressurstildelingsmodell Med utgangspunkt i utfordringene knyttet til tilpasset opplæring og spesialundervisning har rådmannen tatt initiativ til en gjennomgang av gjeldende ressurstildelingsmodell i grunnskolen. Det er viktig å ha en modell som sikrer optimal utnyttelse av de samlede ressursene og gir den enkelte skole forutsigbarhet. Tildeling av ressurser til spesialundervisning er basert på enkeltvedtak med hjemmel i lovfestede rettigheter, med bakgrunn i sakkyndig tilrådning fra PP-tjenesten. Randaberg interkommunale PPT er derfor trukket aktivt med i samtaler rundt grunnleggende spørsmål om tilpasset opplæring, spesialundervisning og ressurstildelingsmodeller. Rådmannen erfarer at vi gjennom diskusjonene så langt er kommet et stykke videre i felles forståelse på dette feltet, men at det fortsatt er et stykke vei å gå. Rådmannens hovedbegrunnelse for å ta initiativ til en gjennomgang og diskusjon om ressurstildelingsmodellen er en klar erkjennelse av at det er skolene selv som har kompetanse og de beste forutsetninger for å disponere den samlede ressurs som stilles til disposisjon på en best mulig måte. Det er skolelederne som best ser handlingsrommet for å skape god tilpasset opplæring. Fleksibel bruk av ressurser og stadig vurdering av organiseringen av læringsarbeidet er en viktig faktor i arbeidet. Dagens tildelingsmodell innebærer at hver skole i utgangspunktet tilføres en timeressursramme som skal brukes til ordinær opplæring og tilpasset opplæring. Ressurser til spesialundervisning holdes utenfor og tildeles via kommunalsjefen med utgangspunkt i enkeltvedtak fattet av rektorene. Modellen gir lite forutsigbarhet og begrenset handlingsrom for fleksibel bruk av ressursene for den enkelte rektor. Rådmannen vil i 2013 videreføre prosessen og vurdere alternative tildelingsmodeller, med sikte på å tildele en større andel av de samlede ressursene til skolene kombinert med økt frihet til å disponere egne ressurser innenfor gitte rammer. Vi trenger en modell som gir den enkelte skole økt forutsigbarhet og handlefrihet til å utnytte ressursene fleksibelt i lys av målet om å gi alle elever likeverdig opplæring. Oppvekst og læring har følgende årsverk til disposisjon i 2013: Kommunalsjef Barnehagefaglig ansvarlig Barnehager inkl. styrere, pedagogiske ledere, barneog ungdomsarbeidere og assistenter Ressursteam for barnehagene Spesialpedagogiske tiltak/styrket barnehagetilbud Skoler inkl adm., lærere, miljøterapeuter, assistenter og Etablererverkstedet SFO Kulturskole, inkl. rektor kulturskole Voksenopplæring 1,0 årsverk 1,0 årsverk 87,0 årsverk 2,8 årsverk 5,0 årsverk 75,0 årsverk 7,6 årsverk 3,75 årsverk 0,2 årsverk Ca. 0,7 årsverk i fagområdet økonomi/skatt disponeres til arbeidsoppgaver for tjenesteområdet Oppvekst og læring (fortrinnsvis barnehage, SFO og kulturskolen). Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 37

38 ramme 2013 Oppvekst og læring Netto driftsramme for 2013 for Oppvekst og læring er kr Sammenlignet med vedtatt budsjett for 2012 innebærer dette en økning på kr Barnehage For å holde driften i kommunens barnehager innenfor budsjettets rammer vil følgende tiltak være nødvendig i 2013: Det tilbys kun barnehageplasser til barn med lovfestet rett. Redusere barnetallet fra 12 til 9 barn på småbarnsavdelinger i Vestre Åmøy, Vikevåg og Østhusvik barnehage. Det vil frigjøre 6 stillinger og brukes til åpning av Skorpefjell barnehage. Det innspares 2 stillinger for miljøterapeut i 4,5 måneder, kr høsten Kapasiteten på det spesialpedagogiske feltet er slik at dette er realistisk å gjennomføre. Barnehagene har et stort veiledningsbehov mellom annet lovpålagt veiledning til nyutdannede førskolelærere, veiledning til pedagogiske ledere på dispensasjon og veiledning til barne- og ungdomsarbeidere og assistenter. Rådmannen ønsker å styrke fag- og kompetanseutvikling i barnehagene ved å opprette ny stilling som pedagogisk veileder med oppstart april Grunnskole De tildelte rammene til grunnskoleområdet gjør det i utgangspunktet nødvendig å redusere antall lærer-/miljøterapeut-/assistentårsverk med inntil 2 årsverk, som tilsvarer 1900 årstimer. En slik reduksjon vil naturligvis ha konsekvenser. Rådmannen vil sammen med skolens ledelse se på hvordan man i praksis kan gjennomføre reduksjonen med minst mulig merkbare følger for kvaliteten på det pedagogiske arbeidet. Reduksjonen må vurderes i sammenheng med at det vil bli tilført ekstra ressurser til prioriterte målrettede tiltak, jf. utfyllende omtale og begrunnelse i budsjettets innledning og senere i dette kapittelet. Rådmannen vil gi aller høyest prioritet til arbeidet med å sikre den grunnressursen som må ligge som basis for å kunne gi tilpasset opplæring og å yte tidlig innsats. Rennesøy skal følge opp Stortingets føringer om å prioritere spesielt tidlig innsats og høy lærertetthet i det pedagogiske arbeidet for trinn i fagene norsk og matematikk, med særlig fokus på elever med svake ferdigheter i lesing og skriving. Vi skal ha fokus på kartlegging og tidlig iverksetting av tiltak som kan bidra til å holde tallet på barn med rett til spesialundervisning lavt. Rådmannen er overbevist om at Rennesøy til tross for stramme rammer fortsatt skal kunne gi elevene et forsvarlig opplæringstilbud og drive en skole med god kvalitet. Situasjonen krever økt bevissthet på hvordan de totale ressursene kan brukes optimalt. I arbeid med å finne gode løsninger må bl.a. klassedelingsspørsmålet trekkes inn. Opplæringslova, paragraf 8-2, sier følgende om organisering av elevene i grupper: Elevene kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Nøkkelbegrepene her er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Rådmannen er opptatt av at skolene i Rennesøy skal drives i samsvar med loven. Lovens utgangspunkt er imidlertid ikke at grupper/klasser med mer enn 28 elever i barneskolen og 30 elever på ungdomsskolen nødvendigvis trenger å være uforsvarlige. I en samlet vurdering er det flere forhold som må trekkes inn enn elevtallet. Rådmannen vil, i nært samråd med rektorene, finne forsvarlige løsninger i møte med disse utfordringene. Hovedprinsippet i grunnskolene i Rennesøy skal være at tilpasset opplæring i størst mulig grad skal skje innenfor klassens ramme. Dette er begrunnet både ut fra ressursbruk og ambisjonen om å utvikle et optimalt og inkluderende læringsmiljø. Det finnes mange eksempler, bl.a. fra nabokommuner, på hvordan tilpasset undervisning i klasserommet med bruk av like læringsstrategier og tydelig Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 38

39 klasseledelse gir gode læringsresultater. Tydelige læringsmål og konkrete tilbakemeldinger er blant de viktigste faktorene for god læring og gir bedre resultater enn prinsippet om økt lærertetthet alene. Rådmannen ønsker å tilby skolens pedagogiske personale og skolens lederteam kunnskap, inspirasjon og motivasjon gjennom læring på tvers av kommunegrenser, både gjennom hospiteringsordninger og gjesteforelesninger. Rådmannen har vurdert å avlyse leirskoleopphold for elever på 8. trinn. Det kan gi en årlig innsparing på kr For inneværende skoleår er det for sent å si opp kontrakten om slikt opphold, som gjennomføres allerede i januar Rådmannen vurderer imidlertid å foreslå innsparing på denne posten i budsjettet for Rådmannen la tidlig i 2012 frem sak om inspektørstilling på Vikevåg skule, sak 5/12. Sammenlignet med andre skoler av tilsvarende størrelse har Vikevåg skole en minimal administrasjonsressurs. En inspektørressurs vil styrke skolens lederteam og gi mer kraft til arbeidet med å planlegge og videreutvikle tilbudet til elever og foresatte. Mer tid til ledelse og bedre oppfølging av kartleggingsresultater vil gi økt kompetanse i personalet og bedre læringsresultater over tid. Etter at inspektørstillingen ble lyst ut uten at det kom kvalifiserte søkere ble stillingen ut fra budsjetthensyn stilt i bero. Rådmannen vil i 2013 vurdere stillingen utlyst på ny. I lys av det økte trykket mot tjenesteområdet og prioritert satsing på tidlig innsats og problematikken tilpasset opplæring/spesialundervisning kan det være aktuelt å se på synergimuligheter ved å kombinere en inspektørressurs til Vikevåg skule med pedagogiske oppgaver for hele tjenesteområdet. Skolefritidsordningen/SFO Innenfor SFO vil følgende tiltak gjennomføres i 2013: Det vil foretas nøye vurdering av bruk av vikar ved fravær og omfang av ekstra støtte/assistenthjelp til barn med spesielle behov. Det kan bli aktuelt å slå sammen ferietilbudet ved liten påmelding/få barn, f. eks. i jule- og påskeferie. SFO er et frivillig tilbud som skal gi barna et trygt opphold og stimulans gjennom lek, kultur og fritidsaktiviteter. Mange familier benytter seg av tilbudet på SFO før og etter skolen. Vikevåg SFO har 91 barn og Mosterøy SFO 65 barn pr i dag. Barn med spesielle behov har rett til ekstra assistenthjelp i SFO. Rådmannen er opptatt av å tilby slik støtte, men ser at det er nødvendig å vurdere omfanget. Behov for å sette inn vikar med sykdom/fravær vurderes nøye. I ferier med liten påmelding kan det være aktuelt å gi tilbudet på kun en skole/sfo. I henhold til statsbudsjettet innføres det en uketime med kulturskoletilbud i skole/sfo-tiden for trinn fra høsten Tilbudet skal være et gratis og frivillig tilbud for elevene. Kulturskole rammene til kulturskolen nødvendiggjør følgende tiltak i 2013: Reduksjon i årsverk/større bruk av gruppeundervisning kr Økning i elevkontingent med kr 100 kr Innføring av materialutgifter kr Reduksjon kulturskoleopplæring voksne kr Kulturskolen i Rennesøy gir et godt og variert kulturtilbud til barn og unge. Forruten rektor har kulturskolen 15 lærere ansatt. Antall barn som får undervisning er 250, av disse er 127 danseelever. 23 barn står pr i dag på venteliste. Det er opprettet nytt tilbud i tegning og maling både på Vikevåg skule og Mosterøy skole, samt tilbud i barneteater på Vikevåg. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 39

40 Kulturskolen planlegger en innsparing på nærmere 0,1 årsverk. En del undervisning er enetimer, noe som er dyrt å drifte. Som en tilpasning til driftsrammen vil man kunne slå sammen timer til mer gruppeaktivitet og dermed spare ytterligere. Rådmannen foreslår å øke kontingenten med kr 100. Årlig kontingent blir etter dette kr for individuell undervisning og kr for gruppeundervisning. Kontingenten er likevel middels sammenlignet med omkringliggende kommuner. Rådmannen foreslår også å innføre en materialavgift pr elev for å dekke noe av utgiftene. Dette innføres på lik måte som flere av våre nabokommuner har, en avgift for materiell, kopiering og andre utgifter i forbindelse med undervisning. Dette blir i snitt årlig kr 100 pr elev. Kulturskolen gir tilbud til voksne gjennom Mastrakoret og Rennesøy voksenkorps. Opplæringsloven 13-5 sier følgende: Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikkog kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles. Bortfall av støtte til tilbud for voksne lå inne i vedtatt budsjett for 2012 men rådmannen valgte å videreføre noe av støtten til disse gruppene mot at de medvirket i et samarbeid om opplæring og støtte til kulturskoleelevene. situasjonen gjør nå at rådmannen foreslår bortfall av støtten til voksenaktiviteter, som bør kunne baseres på selvkostprinsippet. Målrettede satsingstiltak Barnehageområdet har et sårt tiltrengt behov for faglig veiledning og kvalitetsutvikling, herunder spesielt veiledning av nyutdannede førskolelærere, pedagogiske ledere på dispensasjon, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter. Utfordringene øker i takt med utbygging av nye barnehager og rekruttering av flere tilsatte. For å avlaste barnehagefaglig ansvarlig og lederne i barnehagene og imøtekomme behovet for barnehagefaglig kvalitets- og kompetanseutvikling foreslår rådmannen å opprette en ny stilling som pedagogisk veileder, med virkning fra Kostnaden i 2013 vil være kroner. Stillingen skal ha barnehagefaglig ansvarlig som nærmeste overordnede og ha base ved Skorpefjell barnehage, men skal ha alle barnehager i Rennesøy som arbeidsområde. For å styrke skolenes begynneropplæring i lesing og skriving foreslås avsatt kroner til målrettede tiltak i Styrkingen skal brukes til ekstra ressurser på 1. og 2. klassetrinn til kompetansetiltak for personalet. Ressursen skal også kunne benyttes til språk- /leseforberedelsestiltak i barnehagen. Konkret disponering av midlene skal skje ut fra faglig vurdering, basert på bl.a. kartlegginger som identifiserer elever som ligger under bekymringsgrense og trenger ekstra oppfølging. Nasjonale prøver viser at skolene i Rennesøy har et forbedringspotensiale i forhold til leseferdigheter hos elevene, spesielt på barnetrinnet. Kommunalsjef for Oppvekst og læring delegeres ansvar for prioritering av midlene. Randaberg interkommunale PPT trekkes aktivt med som faglig ressurs i vurderingsprosessen. Tiltak skal settes inn så raskt som mulig; det er en kjensgjerning at elever som faller fra allerede på de første klassetrinnene kan risikere å slite i resten av opplæringsløpet. Mestring av grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving er avgjørende for videre læring i skolen. For å styrke kommunens tidlige innsats i barnehagen og grunnskolen mer generelt foreslås avsatt kroner i 2013 til prioriterte tiltak spesielt målrettet inn mot barn/elever med særlige behov for tett oppfølging, enten i perioder eller på mer permanent basis. En hovedbegrunnelse er å være i forkant og unngå/redusere omfanget av tiltak i form av spesialpedagogisk hjelp i barnehage/spesialundervisning i skolen hjemlet i enkeltvedtak. Også denne strategiske ressursen skal disponeres med bakgrunn i faglige vurderinger av hvor behovene er størst. Midlene skal bidra til å styrke kommunens kompetanse og kapasitet i forhold til Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 40

41 å avdekke, avhjelpe og forebygge forskjellige typer problemer hos barn, fortrinnsvis i barnehage og på grunnskolens laveste klassetrinn. Tidlige tiltak, spissing og intensiv satsing individuelt eller i grupper skal prioriteres. Kommunalsjef for Oppvekst og læring delegeres ansvar for prioritering av midlene. Kommunens spesielle ressursgruppe for tidlig innsats trekkes aktivt med som faglig ressurs i vurderingsprosessen. For å styrke skolens innsats for å øke motivasjon og mestring på ungdomstrinnet og derigjennom å forebygge problemer og frafall i videregående opplæring, foreslås avsatt en ekstraressurs på kroner til innsats rettet mot valgfag på ungdomstrinnet og Ny Giv på 10. trinn. Prosjektet Ny Giv har som forutsetning at mangelfulle kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen er den viktigste forklaringsfaktoren for frafall i videregående opplæring. Prioriteringen kan derfor ses som et ledd i strategien tidlig innsats, med positive konsekvenser for både de elevene det gjelder og for samfunnsøkonomien. Nye driftstiltak og særlige prioriteringer Delmål fra kommuneplanen Resultatmål Innenfor/ utenfor Trygge, gode og stimulerende Økning i antall klasser Innenfor oppvekstmiljø for barn og unge (Rennesøy og Mosterøy skoler) Pedagogisk veileder i Innenfor barnehagene Styrke Innenfor begynneropplæring i lesing og skriving Styrke tidlig innsats i Innenfor barnehage og skole Utvidelse valgfag Innenfor Ny Giv (10. trinn) Kulturskoletilbud i skole/sfo Innenfor Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 41

42 HELSE OG VELFERD Innledning Tjenesteområdet Helse og velferd har gjennom delegasjon fra rådmannen det overordnede ansvar for alle helse- og sosialfaglige tjenester i Rennesøy kommune. Ansvarsfeltet omfatter kommunens faglige virksomhet knyttet til helsestasjon, psykisk helsevern, legekontor, fysioterapi, barnevern, NAV Rennesøy, miljøtjeneste, hjemmesykepleie, korttids-/rehabiliteringstilbud, heldøgnstjenester institusjon og bo- og aktiviseringstilbud til eldre. Tjenesteområdets viktigste ansvarsområder er: Planlegging, koordinering og gjennomføring/oppfølging av all løpende virksomhet innenfor de forskjellige faglige enhetene på området. Arbeidsgiveroppgaver for medarbeidere i alle virksomheter innenfor området. Saksforberedelse til hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg, samt ansvar for iverksetting av vedtak. Rekruttering av personale og kompetansehevingstiltak i alle virksomheter innenfor området. Virksomheten innenfor de forskjellige fagenhetene i Helse og velferd styres av ulike lovverk med forskrifter. Hovedambisjonen er å gi innbyggerne et helhetlig helse- og sosialfaglig tjenestetilbud av høy kvalitet med faglig kompetente medarbeidere på alle felt innen tjenesteområdet. Hovedutfordringer i Helse og velferd: Økt oppmerksomhet mot helsefremmende tiltak og vridning av ressurser ytterligere mot forebygging og tidlig innsats, herunder treffe med tiltak som har dokumentert effekt. Sikre at lovpålagte oppgaver ivaretas og tjenesteytingen utvikles i takt med befolkningsøkningen, herunder å dimensjonere de lovpålagte tjenestene i tråd med forsvarlighet, kvalitet og et verdig tilbud. Økte utfordringer knyttet til yngre brukere, spesielt innenfor psykiatri og rus. Nye oppgaver knyttet til samhandlingsreformen. Interkommunale samarbeidsløsninger med sikte på å sikre kvalitet på tjenestetilbudene og redusere sårbarheten innenfor enkelte tjenesteområder. Øke handlingsrommet for oppfølging i hjemmet for å redusere behov for institusjonsplasser. Forbedret samhandling og samordning av tjenestene, spesielt i møte med brukere med behov for sammensatt tjenestetilbud. Rekrutteringsutfordringer. Innenfor tilgjengelige budsjettrammer er prioritering mellom tjenestetilbudet til eldre og strategisk og målrettet satsing på forebygging og tidlig innsats en utfordrende balanseøvelse. Tjenesteområdet Helse og velferd favner faglig veldig bredt. Området har de siste årene vært preget av store omstillinger og endringer. Eksempel på dette er intern omorganisering, oppbygging av nye faglige enheter (NAV-kontor, miljøtjeneste), økt interkommunalt samarbeid (barnevern, gjeldsrådgivning, kommunepsykolog), konkrete utviklingsprosjekter for å styrke innsatsen på områder som tidligere var lavt prioritert (rus/psykiatri, forebygging og tidlig innsats) og aktivt arbeid for å istandsette kommunen til samhandlingsreformens utfordringer. Vi vil i 2013 videreføre internt organisasjonsutviklingsarbeid gjennom mer konkrete diskusjoner om hvilke oppgaver som skal ha høyeste prioritet, og hvordan de skal/bør løses mest mulig effektivt med akseptabel kvalitet. I 2013 og de neste årene skal følgende hovedoppgaver og strategiske mål ha høy prioritet: Ferdigstillelse av kommunedelplan for Helse og velferd. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 42

43 Rennesøy skal være i front i arbeidet med å følge opp nasjonale ambisjoner i Samhandlingsreformen. Flerfaglig satsing og koordinering av tidlig innsats rettet mot barn og unge, samt tiltak for å vri mer av ressursbruken mot forebygging, skal ha høy prioritet. Vi vil ha fokus på koordinering og satse på helhetlige løsninger og spissing av tiltak som gir dokumentert effekt. Økt fokus på tverrfaglig samarbeid og samordning av kompetanse og ressurser skal skape bedre sammenheng mellom forskjellige tjenester. De ulike tjenesteenhetene skal i størst mulig grad fungere som en samlet flerfaglig ressursbase med felles forpliktelser. Et tydelig folkehelseperspektiv, herunder bevisstgjøring om den enkeltes medansvar for egen helse og bidrag til samfunnets bærekraftige utvikling. Å møte og finne løsninger på økende utfordringer knyttet til boligsosialt arbeid og rus/psykiatri, herunder fokus på tidlig innsats og forebygging. Prioritere arbeidsmiljø, kompetansemobilisering og rekruttering med rett person på rett plass som et hovedmål. Fortsatt fokus på å utvikle og rekruttere medarbeidere som gjennom kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger kan møte framtidens store utfordringer innenfor helse og velferdstjenestene. Å ha et fortsatt kontinuerlig fokus på turnusordninger, arbeidsnærvær og rekruttering for å redusere en arbeidsbelastning som i deler av 2012 har forårsaket slitasje og høyt sykefravær i deler av tjenesteområdet. Kombinasjonen av en vanskelig rekrutteringssituasjon og høyt sykefravær er krevende. Kontinuerlig arbeid for å få til en stadig mer effektiv organisering og utnyttelse av tilgjengelig kompetanse og knappe ressurser. Strategisk IKT-satsing skal prioriteres i denne sammenhengen. Kobling av turnus- og lønnssystem skal ha hovedfokus i Videre mål er å kvalitetssikre og effektivisere økonomihåndteringen i skjæringspunktet mellom fag- og økonomisystemer, samt å samordne fagsystemene og helsenett for å sikre effektiv og kvalitetsmessig informasjonsutveksling mellom ulike avdelinger og nivå i helsetjenesten. Utarbeide standarder for tjenestetilbudet som ivaretar det nye lovverkets krav til forsvarlighet, kvalitet og et verdig tilbud. Økt fokus og kompetanse på rehabilitering. Demensomsorgen skal være prioritert fokusområde innen tilbudet til eldre. Helse og velferd har følgende faste årsverk til disposisjon i 2013: Fellestjenester og koordineringskontor Institusjonstjenester Hjemmesykepleie og korttids rehabiliteringstjenester Bo- og aktiviseringstjenester for eldre Helsesøster/jordmortjeneste Psykisk helsevern Legetjenester Fysioterapi Barnevern Miljøtjenester Årsverk Prosjekt 6,0 årsverk 1 årsverk knyttet til samhandling og andre delprosjekt HV 0,8 årsverk psykolog. (inkl. salg) 20,75 årsverk 14,2 årsverk 18,45 årsverk 3,25 årsverk 0,3 årsverk forutsettes prosjekt finansiert. 1,8 årsverk 7,2 årsverk 2,0 årsverk 0,2 årsverk finansiert samhandling og prosjekt. 5,3 årsverk 1 årsverk salg tjenester og inkl. 0,5 årsverk fra FM 12,7 årsverk Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 43

44 NAV 3,44 årsverk 1,5 årsverk boligsosialt arbeid og rus har vært direkte knyttet mot NAV og koordineringskontor. Reduseres til 1,0 årsverk i årsverk prosjekt gjeldsrådgiver (inkl. salg) ramme 2013 Helse og velferd Netto driftsramme for 2013 for Helse og velferd er kr Sammenlignet med vedtatt budsjett for 2012 innebærer dette en økning på kr Profil og hovedprioriteringer i Helse og velferd sitt budsjett: Innenfor stramme budsjettrammer har Helse og velferd de siste årene prioritert forebygging og tidlig innsats, i tråd med kommuneplanens klare signaler om målrettet satsing spesielt rettet mot barn og ungdom. Flere enheter i tjenesteområdet legger en betydelig innsats ned i det tverrfaglige arbeidet for de yngste innbyggerne. Ytterligere prioritering og spissing av denne innsatsen vil være nødvendig i 2013, med spesielt mål å koordinere, spisse og satse på tiltak som har dokumentert effekt. Tidlig innsats og forebygging er også et hovedperspektiv i kommunens satsing på folkehelsearbeid for voksne. Videre nevnes at Rennesøy ligger langt framme med tanke på planlegging/oppfølging av kommunens oppgaver knyttet til samhandlingsreformen, og at det legges stor vekt på å forbedre og effektivisere arbeidsprosesser og samordning av tjenestetilbudet. Viktige prioriterte tiltak inn i dette arbeidet er: Koordinering av arbeidet med tidlig innsats via prosjektmidler, med fokus på samordning og spissing av innsatsen. Fortsatt satsing på kommunepsykolog, med økt prioritering av barn og unge, er en del av prioriteringen. Styrking av helsestasjonen via legetjenesten, herunder og økt tilgang på helsesøster og lege i skolene. Økt fokus på fysisk aktivitet for barn og unge gjennom blant annet Frisk i friluft. Styrking av fagkompetansen knyttet til barn og unge: I barnevernet har samarbeid med Finnøy gitt mulighet til rekruttering av medarbeidere med lang erfaring, og det satses på kompetanseheving gjennom Kvellomodellen. Helsestasjonen deltar i et opplæringsprogram som har fokus på tidlig oppdaging av psykisk helse, og rusproblematikk og hvordan en kan motivere til endret adferd for personer/familier som har problem. Mottak og integreringsarbeid knyttet til flyktninger. Opprettholdelse av forebyggende gruppeaktiviteter gjennom fysioterapien og deltakelse i den regionale folkehelsetiltak som Frisk i friluft og partnerskap for folkehelse. Lavterskeltilbud innenfor psykisk helsevern, bl.a. gjennom samarbeid med Finnøy om felles mestringskurs. Styrking av legetjenesten for å bedre tilgangen til fastlege i kommunen og øke ressursinnsatsen inn mot korttids-/rehabiliteringsavdelingen for å løse nye oppgaver som følge av samhandlingsreformen. Styrket tilsynslegefunksjon vil gi økt kvalitet på oppfølging av eldre i institusjon. Styrket tverrfaglig arbeid skal bidra til økt kvalitet på rehabiliteringen og over tid redusere den totale belastningen innen omsorgsfeltet. Satsing på IKT-verktøy som skal lette dokumentasjon, samordning og samhandling og på sikt frigjøre tid fra administrativt til faglig/brukerrettet arbeid. Tidlig bruk av trygghetsalarm og medikamentadministrasjon for å forebygge og utsette økte hjelpebehov. Opprettholde tilbudet på aktivitetssenteret. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 44

45 forslaget 2013 hovedkonsekvenser for tjenesteområdet. Som nevnt i innledningen har tjenesteområdet de siste årene vært igjennom store omstillinger og endringer. For å tilpasse virksomheten til budsjettrammene for 2013 og resten av økonomiplanperioden, samt ta tak i endringer og nye oppgaver som kommer fremover, vil vi innenfor tjenesteområdet i 2013 videreføre internt organisasjonsutviklingsarbeid gjennom mer konkrete diskusjoner om intern organisering, hvilke oppgaver som skal ha høyeste prioritet og hvordan de skal/bør løses mest mulig effektivt med akseptabel kvalitet. Vi vil systematisk gå gjennom alle arbeidsoppgaver og arbeidsprosesser i lys av følgende spørsmålsstillinger: Hvilke oppgaver må løses og på hvilken måte kan de mest mulig effektivt løses slik at de tilfredsstiller lovverkets krav til forsvarlighet, kvalitet og verdighet? Hvem er best egnet til å utføre de forskjellige oppgavene? Hvor ligger et klart effektiviseringspotensial spesielt i forhold til forbedring av rutiner og systemer? Hvor ligger et forbedrings- og utviklingspotensialet gjennom bedre samordning og fleksibilitet? Konkret vil vi se på omsorgstjenestene og tjenestene til yngre brukere hver for seg, med spesielt fokus på de tjenester vi yter på tvers av enheter og avdelingsgrenser. Noen konkrete konsekvenser av budsjettforslaget for 2013 vil være: Via prosjektmidler har vi de siste årene jobbet målrettet med ungdom som faller utenfor skole og arbeidsliv. Som følge av at prosjektstillingene i 2013 ikke fullt ut vil bli erstattet, vil innsatsen i innenfor den totale oppgaveporteføljen til NAV og koordineringskontoret omprioriteres. Samtidig flyttes ansvaret for mindreårige flyktninger til barnevernet, uten at tjenesten tilføres flere ressurser. Det foreslås bemanningsreduksjon med færre ressurser til aktivitets- og fritidstilbud i miljøtjenesten. Videre vil det bli foretatt en gjennomgang av driftsmodellen i tjenesten for å nytte ressursene mer effektivt og tilpasse driften til et reelt behov for tettere oppfølging av en mer variert og sammensatt brukergruppe. Inntekter ved salg av tjenester vil gå ned som følge av økt tjenestebehov i egen kommune. De vedtatte driftsinnsparingene innenfor omsorgstjenestene fra 2012 foreslås videreført, samtidig som prioriteringen av hjemmetjenester og rehabilitering opprettholdes. Tilbudet om aktivisering og støttekontakttjenester til eldre reduseres. Mer utfyllende informasjon om prioriteringer og konkrete virkninger av budsjettforslaget framgår av påfølgende omtale av de enkelte enhetene. Fellestjenester - koordinering og felles satsingsområder: Fellestjenestenes funksjon innenfor Helse og velferd handler dels om overordnet og enhetsovergripende planleggings-, samordnings- og oppfølgingsoppgaver, dels om prosjektrettet utviklingsarbeid knyttet til bl.a. samhandlingsreformen og utvikling av ny kommunedelplan for Helse og velferd. Fellestjenestene er viktige for å sikre strategisk og langsiktig utvikling av tjenesteområdet samlet sett og må fortsatt prioriteres. Det er imidlertid behov for en gjennomgang for å vurdere hvor mye tid som skal brukes på overordnet nivå til fortløpende oppfølging av enhetene innenfor fag, økonomi og personalforvaltning. Rådmannen vil i 2013 se nærmere på størrelse og bruk av den samlede ressursen til ledelse og overordnet samordning, planlegging og felles oppgaveløsning innenfor Helse og velferd, og ev. sette i verk tiltak med sikte på å få en enda mer optimal organisering og ressursutnyttelse på området. Kommunedelplan: Kommunedelplan for Helse og velferd skal ferdigstilles i I lys av de store utfordringene som ligger framfor er det viktig å få ferdigstilt en plan som kan gi klare føringer for prioritering og utvikling innenfor tjenesteområdet de neste årene. I planarbeidet vil vi ha et høyt fokus på Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 45

46 brukermedvirkning på systemnivå, både for å få kartlagt forventninger og behov og for å få større oppmerksomhet på den enkeltes ansvar for egen helse og dermed også for utviklingen av tjenestebehovet i fremtiden. IKT: For å fremme samhandling, samordning og koordinering av tjenestetilbudet vil Helse og velferd i 2013 prioritere følgende IKT-tiltak: Utnytting, opplæring og kvalitetssikring av bruken av systemet Notus og kobling mot lønnssystem. Dette vil effektivisere arbeidsoperasjoner knyttet til lønn, personalarbeid/turnus og bemanningskoordinering/innleie av vakter. Videre arbeid med meldingsutveksling mellom avdelinger i kommunene og mellom kommunen og eksterne instanser ift. helseopplysninger. Dette vil være både tidsbesparende og viktig for samordning og samhandling av tjenestetilbudet. Prioritere kobling mellom fagapplikasjoner og økonomisystem. Dette vil medføre mer effektiv brukeroppfølging, spesielt innenfor sosialtjenesten/nav. Gjennomgå og vurdere om dagens IKT-løsning på helsesenteret er tilfredsstillende. Samhandlingsreformen: Folkehelse, og forebygging. Helse og velferd vil som følge av nytt lovverk ha et økt ansvar for å sikre satsing på forebygging og tidlig innsats. Kartlegging av risikofaktorer og sosiale utfordringer i kommunen, samt hvilke tiltak kommunen skal prioritere i så måte, vil være fokusområde i ny kommunedelplan. Ansvar for folkehelse, tidlig innsats og forebygging er et fellesanliggende som må følges opp på tvers av tjenesteområder og forvaltningsnivå. Helse og velferd har et spesielt ansvar knyttet til denne koordineringen. Rådmannen mener at det i folkehelsearbeidet er viktig å prioritere samarbeid med eksterne instanser og frivillige. Vi har i 2012 fått til en satsing på Frisk i friluft. Denne satsingen vil inngå som sentralt tiltak når Rennesøy i 2013 planlegger å bli med i regionalt partnerskap for folkehelse. Innenfor samhandlingsreformprosjektet er det nedsatt en arbeidsgruppe som ser på forebyggings- og folkehelsetiltak som kan være felles for Finnøy og Rennesøy. Kartlegging av Pasientforløp Gjennom kartlegging av pasientforløp kvalitetssikres arbeidsoppgaver/arbeidsflyt ift. ulike pasientgrupper. Prosessen avdekker hvor i arbeidet det finnes klare forbedringspunkter, oppgaver hvor det bør samarbeides med andre og hvor det er behov for mer kompetanse og/eller ekstern hjelp. Akutt døgnplasser og videre organisering av legevakten Innen 2016 må kommunen ha på plass et akuttdøgntilbud i egen eller annen kommune. Det må i løpet av 2013 foreligge et beslutningsgrunnlag for hvordan Rennesøy vil organisere et slikt tilbud. Rådmannen mener at spørsmålet henger sammen med fremtidig organisering av legevakttjenesten, da tilgang til lege er helt sentralt i forbindelse med akuttplasser. Saksbehandling og koordinering: Helse og velferd fikk i 2012 nytt lovverk å forholde seg til. I løpet av året har vi fått på plass nye rutiner i saksbehandlingen og tilpassing av vedtak knyttet til nytt lovverk. Det vil fremdeles måtte brukes noe tid på implementering av dette i Nytt lovverk pålegger kommunen å oppfylle innbyggernes rett til et forsvarlig og verdig tjenestetilbud. Det er i lys av dette viktig å diskutere og avklare basis i lys av følgende spørsmål: Hva innebærer et verdig tjenestetilbud i Rennesøy kommune? Hvor skal vi legge listen for et forsvarlig tilbud innenfor de ulike tjenestene? Det er behov for å utarbeide og få politisk vedtatt noen standarder for nivået på Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 46

47 kommunen sitt tjenestetilbud innen helse- og velferdsområdet. Dette arbeidet er påbegynt i 2012, men må prioriteres også i Videre arbeid med å videreutvikle og styrke bruken av individuell plan (IP) vil være viktig for å styrke kvaliteten og samordningen av tjenestetilbudet. Fellestjenestene har utfordringer knyttet til å prioritere utviklingsarbeid innenfor saksbehandling og koordinering da vi har valgt å ikke prioritere og bruke vikarressurser knyttet til HTV arbeid, og saksbehandlerne da i stor grad må prioritere den daglige saksbehandlingen. Det fortløpende saksbehandlingsarbeidet har økt i mengde knyttet til samhandlingsrefomen. Arbeidsmiljø, kompetanse mobilisering og rekruttering Å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere er helt avgjørende for god løsning av oppgavene i en tjeneste som må være på vakt 24 timer i døgnet. Utfordringene er komplekse, Rennesøy opererer i et arbeidsmarked prege av hard kamp om arbeidskraft og kompetanse. Våre tiltak fremover vil blant annet være: Utnytte optimalt mulighetene i arbeidsverktøyet Notus i bemanningsplanleggingen, herunder å unngå ressurssløsing på feil bruk av verktøyet. Utprøving av lange vakter på helg i deler av omsorgstjenestene. Fokus på arbeid med arbeidsmiljø og arbeidsnærvær, med fokus på tydeliggjøring av ledernes og de ansattes ansvar og roller. Gode prosesser for utvikling og rekruttering av medarbeidere med de kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som er viktigst for å møte utfordringer og krav i helse og velferds-tjenestene. Å bruke potensialet i prosjektene Saman om ein betre kommune og prosjekt samhandlingsreformen i forbindelse med vurdering av behov for kompetanse/bygge kompetanse. I 2013 har kommunen fått ekstern finansiering til prosjekt med fokus på kvalitetssikring og opplæring knyttet opp mot dokumentasjon og journalføring. Barnevern Sammenlignet med andre kommuner har Rennesøy tradisjonelt hatt lave kostnader til barneverntjenester utenfor hjemmet. De senere årene har imidlertid bragt kommunen opp på et nivå rundt gjennomsnittet av norske kommuner. Via samarbeid med Finnøy og kommunal styrking av tjenesten via midler fra Fylkesmannen har Rennesøy nå en grunnbemanning for saksbehandling i barnevernet med 5,3 årsverk. I 2013 vil vi prøve ut 60 % merkantil ressurs. Det vil frigjøre mer av den faglige ressursen til faglig oppfølgingsarbeid. En vil mot slutten av 2013 evaluere om dette er en god måte å bruke ressursene på. Rådmannen følger utviklingen i barnevernet tett med tanke på bemanningsbehov. Erfaringer fra andre kommuner viser at målrettet satsing på tidlig innsats og tidlig melding til barnevernet øker antallet saker til behandling. Samlet sett er dette en positiv utvikling, men det forårsaker samtidig økt trykk på saksbehandlerressursene. Rådmannen erkjenner uansett at det i lys av befolkningsøkningen og mål om strategisk satsing på tidlig innsats for de yngste aldersgruppene vil være behov for gradvis styrking av denne tjenesten. Rennesøy kommune vil i 2013 delta i arbeid med å utrede et eventuelt vertskommunesamarbeid med Finnøy og Randaberg. Det er etter rådmannens oppfatning viktig å lete etter løsninger som på en best mulig måte kan gi barn, unge og familier som sliter bedre hjelp og oppfølging. Rådmannen er ikke i tvil om at forpliktende interkommunale samarbeidsmodeller på området vil tvinge seg fram. Uansett framtidige samarbeidsmodeller vil Rennesøy kommune ta sitt ansvar for videreutvikling av en helhetlig innsats for barn, unge og foreldre som trenger hjelp og støtte fra barnevernet. Et nøkkelspørsmål i prosessen framover vil være å få vurdert i hvilken grad en vertskommunemodell lar seg kombinere med en vedtatt ambisjon om strategisk satsing på helhetlig tidlig innsats med tett Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 47

48 tverrfaglig samhandling mellom flere lokale instanser og aktører, og hvordan man kan løse de mest krevende og komplekse sakene i barnevernet. Svaret på slike spørsmål vil til slutt bli avgjørende for konklusjoner i forhold til valg av fremtidig interkommunal samarbeidsmodell. Barnevernet klarer med nåværende belastning å håndtere oppfølging av mindreårige flyktninger. Det forutsetter effektivt og godt koordinert samarbeid om oppfølgingen sammen med NAV og miljøtjenesten. Foreslåtte reduksjoner totalt i disse enhetene krever en prosess for mest mulig effektiv drift av tverrfaglige tjenester. Enhet for helsetjenester og folkehelse I løpet av 2012 er det gjennom intern organisasjonsjustering gjort endringer mht. samordning av ansvaret for deler av helsetjenestene. Ledende helsesøster har som enhetsleder for forebygging og folkehelse fått delegert ansvar for å koordinere arbeidet i regi av legetjenestene, fysioterapi, helsestasjon og psykisk helsevern. Rådmannens begrunnelse har vært å optimalisere arbeidet med å se ting i sammenheng for å oppnå helhet i det forebyggende folkehelsearbeidet, og for å bruke ressursene mest mulig effektivt. Det er framfor alt lite tjenlig at man innenfor hvert av disse små fagområdene skal bruke mye ressurser på økonomi- og personaloppgaver. Mulighetene for å forbedre IKT-systemene ved helsesenteret skal utredes i 2013, med sikte på å frigjøre mer tid til faglig arbeid. Man skal for eksempel utrede systemer for SMS-/Internett-basert time- og reseptbestilling. Med tanke på virksomheten i 2013 nevnes spesielt: Helsestasjon og skolehelsetjenesten Helsestasjon- og skolehelsetjenesten prioriterer tverrfaglig samarbeid for å spisse satsingen på tidlig innsats for barn og unge og har ansvaret for koordinering av dette arbeidet i kommunen. Tilbudet ved helsestasjonen skal være et lavterskeltilbud med god tilgjengelighet. Helsestasjon og skolehelsetjeneste prioriterer lovpålagte oppgaver knyttet til forebygging. Rådmannen ser på disse tjenestene som de lokale forebyggingsarenaene som favner aller bredest i forhold til å kunne oppdage problemer og komme inn med hjelp til barn og foreldre på et tidligst mulig tidspunkt. Helsestasjonen er derfor navet i et bredt tverrfaglig samarbeid om slike oppgaver. Det tas derfor sikte på å opprettholde nåværende bemanning, som gir muligheter for å kombinere denne satsingen med effektiv utførelse av lovpålagte oppgaver i takt med den store befolkningsøkningen. 25 % jordmortjeneste vurderes foreløpig som tilstrekkelig sett ut fra etterspørsel. Fysioterapitjenester Fysioterapitjenestene vil fortsatt ha fokus på utvikling av tiltak av forebyggende og helsefremmende karakter, herunder tiltak i samarbeid med frivilligsentralen. En vil vurdere nærmere deltakelse i ev. samarbeidsprosjekt med andre kommuner som ledd i arbeidet med oppfølging av samhandlingsreformen. Kartlegging av frisklivssentral vil være prioritert i denne sammenheng. Det registreres et økende behov for fysioterapitjenester i forbindelse med barn med omfattende behov og kroniske sykdommer. Samhandlingsreformen medfører økt behov for fysioterapibistand i rehabiliteringsarbeid både på institusjon og i hjemmetjenesten. Reformen medfører også at ortopediske pasienter skrives fortere ut og har behov for mer intensiv daglig fysioterapibehandling. Fysioterapi er viktige i mange folkehelseaktiviteter. På dette feltet er samarbeidet med frivilligsentralen og frivillige organisasjoner fortsatt viktig og nødvendig. Fysioterapeutene har videre en aktiv rolle inn i satsingen på Frisk i friluft og ev. framtidig deltakelse i partnerskap for folkehelse. Driftsavtalene er et viktig bidrag inn i det totale fysioterapitilbudet i Rennesøy. Endring av finansieringsordningene i forhold til slike avtaler har medført behov for en viss omlegging av praksis. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 48

49 Rådmannen har, etter en samlet vurdering, kommet til at driftsavtalene nå skal organiseres slik at fysioterapeuter med slike avtaler får utbetalt driftstilskudd, men ikke er bundet til å drive i kommunale lokaler. Dette er vanlig praksis i de fleste kommuner. Nyordningen gir et visst inntektstap på kort sikt, men rådmannen vurderer at det over tid vil gi et bedre totaltilbud til kommunens innbyggere. Psykisk helsevern Det registreres økende utfordringer innenfor området psykisk helsevern generelt, og i skjæringspunktet mellom psykisk helse og rus spesielt. I prioriteringssammenheng må det finnes en fornuftig balanse mellom tidlig intervensjon og ivaretakelse av brukere med omfattende hjelpe- og oppfølgingsbehov. Å prioritere tiltak som gir samfunnsøkonomiske gevinster på sikt kan måtte medføre svært tøffe prioriteringsdilemma i møte med krevende enkeltsaker her og nå. Behovene for faglig hjelp fra psykisk helse er økende. Psykisk helse er et lavterskeltilbud med tidlig innsats som et prioritert mål. Kommunens tilbud er basert på tilgjengelig kompetanse og kapasitet i enheten. I tillegg drar enheten stor faglig nytte av kommunepsykologressursen. Psykisk helse kan tilby god kompetanse innenfor områdene kognitiv terapi, kursledelse mestring av belastning (KIB) og mestring av depresjon (KID), overdrevet dataspillaktivtet og spillavhengighet. Vi er opptatt av å utnytte kompetansen i et stadig bredere interkommunalt samarbeid og å styrke fagkompetansen skritt for skritt. Tjenesten har hatt og vil ha fokus på veiledning og internundervisning til andre tjenesteytere. Psykisk helsevern har et nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten gjennom Ryfylke DPS, avd. Randaberg. Etter en samlet faglig vurdering er dagtilbudet til brukere med psykiske vansker lagt ned. Vurderingen har vært at det finnes faglig bedre aktivitetsformål å bruke knappe personalressurser på. Prioritering av dagtilbud/-aktiviteter vil avklares som ledd i arbeidet med ny kommunedelplan. Legetjenester Kommunen har styrket legetjenesten ut fra en bevisst prioritering av innsats rettet mot barn og unge, utfordringer i forbindelse med samhandlingsreformen og styrket oppfølging innen eldreomsorgen. Bedret tilgang på fastlege i kommunen og flere ressurser inn i korttids-/rehabiliteringsavdelingen styrker arbeidet for å løse oppgavene i samhandlingsreformen, og forbedret tilsynslegefunksjon øker kvaliteten på oppfølging av eldre i institusjon. I forbindelse med samhandlingsreformen vil eksisterende legevaktssamarbeid vurderes med tanke på formålstjenlig og fremtidsrettet organisering og reduksjon av kostnadene. Legevaktsfunksjonen vil ha stor betydning for muligheten til å etablere et framtidig akutt ø-hjelpstilbud i legevakts kommunene. I budsjettrammen for 2013 er det lagt inn en inntekt gjennom tilskudd eller salg av kommunelegetjenester. Denne inntekten forutsettes i økonomiplanen å komme via økte egenandelinntekter. Det må påregnes at det i forbindelse med overgang fra 3 til 4 legestillinger tar noe tid før inntektene kommer, siden fastlegelistene ikke blir fulle umiddelbart. NAV Rennesøy NAV Rennesøy har vært i drift i 4 år og er nå inne i en mer stabil driftsfase. Siste året har av ulike årsaker vært preget av en del utskifting av personell. Slike faser synliggjør tydelig sårbarheten ved mindre kontor. I samråd med NAV Rogaland har rådmennene i Finnøy og Rennesøy tatt initiativ til en utredning av et utvidet formelt samarbeid mellom de to kontorene. Bakgrunnen er et ønske om å se på om et samarbeid vil styrke håndteringen av kompleksiteten i de tjenestene som NAV yter og redusere sårbarheten. En tror og det vil være et betydelig potensial i å bygge generell kompetanse som gjør at flere kan løse samme oppgave. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 49

50 NAV har en helhetlig tilnærming til brukerne, med fokus på arbeid og aktivitet. Målet i 2013 er å få til en stadig mer helhetlig oppgaveløsning som medfører at statlige og kommunale virkemidler ses i sammenheng og utnyttes til beste for den enkelte bruker. Uavhengig av et ev. utvidet samarbeid med NAV Finnøy vil det bli gjennomført interne prosesser med sikte på å gjøre justeringer i forhold til hvordan man løser oppgavene innenfor kontoret. Rådmannen har i budsjettforslaget for 2013 redusert rammen til NAV med et halvt årsverk. Reduksjonen må tas innenfor hele oppgaveporteføljen på NAV. NAV-kontoret har innenfor sin kommunale oppgaveportefølje arbeidskrevende rutiner og arbeidsverktøy. Konkret vil det i forbindelse med økonomisk sosialhjelp jobbes for å effektivisere fagsystemet Socio og koble dette opp mot kommunens økonomisystem. Videre må en lage gode rutiner og retningslinjer knyttet til den kommunale oppgaveporteføljen. Vi må videre fortsatt ha fokus på hvordan vi kan bruke Husbank- og startlånordningene på en mest mulig tjenlig måte, med sikte på å sette brukere i stand til å finansiere en plass og bo enten ved å leie eller eie egen bolig er svært viktig. De siste årene er NAV s tjenestetilbud fortrinnsvis styrket gjennom tilgang til eksterne prosjektmidler/ -stillinger, konkret via prosjekter på områdene boligsosialt arbeid, rus og gjeldsrådgivning. Prosjektstillingene har avlastet betydelig i det sosialfaglige arbeidet knyttet til de kommunale oppgavene og bidratt til at man kommer tidlig inn med hjelpetiltak og klarer å jobbe systematisk med å holde den enkelte bruker i arbeid og aktivitet. Ungdom mellom 18 og 24 år er en prioritert mål for tett og individuell oppfølging. Gjennom en slik strategi har vi langt på vei maktet å redusere tallet på innbyggere med behov for sosialhjelp, til tross for befolkningsvekst og økt press på NAV s tjenester totalt sett. Utskifting av personell og økt sykefravær i 2012 har dessverre rammet denne satsingen og bidratt til at vi ikke har klart å holde trykket oppe som ønsket. Konsekvensen er blitt at man har slitt med å holde den prioriterte målgruppa i aktivitet. Dette medfører økte kostnader til oppfølging og økonomisk støtte. Rådmannen har i sitt budsjettforslag videreført 1 årsverk knyttet til rus og boligsosialt arbeid. Kommunens mål for mottak og integrering av flyktninger er i 2013 satt til 5 voksne og 2 mindreårige. Et så lavt antall er i hovedsak knyttet til liten tilgang til boliger. Samtidig gjør rammene i budsjettet at vi må gjøre prioriteringer innenfor hele oppgaveporteføljen og det kan og medføre noe redusert oppfølging ift. flyktninger. Uavhengig av budsjettrammer vil rådmannen i 2013 foreta en gjennomgang av kommunens samlede oppgaver knyttet til flyktningarbeidet med fokus på samarbeidet mellom NAV, miljøtjenesten, barnehage, skole, barnevern, vaktmestertjeneste og økonomiavdelingen. Flyktningearbeidet er et område der samordning og effektivt samarbeid blir utfordret spesielt. Miljøtjenesten og tjenester til yngre brukere Behovet for miljøtjenester internt i Rennesøy kommune har økt i løpet av Konkret har det medført mindre muligheter for salg av tjenester. Vi har valgt en organisering av tjenesten som gir rom for en effektiv bruk av ressursene, men som samtidig forutsetter stor grad av fleksibilitet og løsningsfokus hos de ansatte. I løpet av det siste året har behovet dreid mot oppfølging av en mer variert og sammensatt brukergruppe og utenfor Langemann. Flere av tjenestene ytes etter bestilling både fra barnevern og NAV. For å få dette til på en optimal måte, innenfor stramme økonomiske rammer, kreves samordning og samhandling og et fornyet fokus på fleksibilitet og effektiv oppgaveløsning. Det er behov for en gjennomgang av driftsmodellen på miljøtjenesten for å nytte ressursene mer effektivt og tilpasset behovet som i større grad nå er dreid mot oppfølging av en mer variert og sammensatt brukergruppe. En vil endre brukeroppfølging fra individuell oppfølging til grupper der det er forsvarlig. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 50

51 I rådmannens budsjettforslag er det foreslått videreføring av reduksjon med 0,5 årsverk. I tillegg må det foretas bemanningsreduksjon tilsvarende kroner. Med bakgrunn i gjennomgang av driftsmodell og oppgaveløsning på Langemann og kommunens opplegg for oppfølging av yngre brukere, kan det bli aktuelt å styrke enheten noe gjennom omdisponering innenfor tjenesteområdets totale ramme. Omsorgstjenestene med base på Rennesøy bo- og rehabiliteringssenter Gjennom hele 2012 har man jobbet med gjennomføring av omstrukturering av omsorgstjenestene. Etter omleggingen har vi bare periodevis hatt ventelister på langtidsplass eller heldøgnsbolig for eldre, og vi har i hovedsak kunnet ta imot utskivingsklare pasienter. Tallet på korttidsopphold har i 2012 vært 91, fordelt på 31 pasienter. Vi har hatt et gjennomsnittlig belegg på 7,5 sengeplasser. Helse- og omsorgstrappen er et viktig redskap i planlegging og prioritering av disse tjenestene: Trinn 1 Helsefremmende tiltak Trinn 2 Forebyggende tiltak Trinn 3 Tjenester til hjemmeboende Trinn 4 Døgntilbud korttid i sykehjem Trinn 5 Døgntilbud via sykehjem langtid eller heldøgns botilbud. Vi trenger en systematisk gjennomgang på de tjenester vi gir for å vurdere om de gis på rett omsorgsnivå. Er der samsvar mellom vedtak og de tjenester vi utfører? Har vi gode nok systemer som fanger opp og dokumenterer svikt i de tjenester vi gir? Prioriterte tiltak innenfor omsorgstjenestene Å videreutvikle et enda tettere samarbeid med frivilligsentralen om aktivitetstilbudet. Å opprettholde fysioterapitjenestens samarbeid med frivilligsentralen om et bredt tilbud til eldre. Å vurdere forebyggende tiltak ved hjemmebesøk som ledd i arbeidet med ny kommunedelplan for Helse og velferd. Nøkkeltjenester knyttet til forebygging og tidlig innsats er hjemmehjelp, trygghetsalarm og middagsombringing Trygghetsalarm, middagsombringning og hjemmehjelp opprettholdes, da dette er å anse som forebygging og tidlig innsats. Styrkingen av bemanning knyttet til samhandlingsreformen opprettholdes. Knyttet til kompetanseheving prioriteres blant annet demens, dokumentasjon og etisk kompetanseheving og rehabilitering. Vi har fokus områder knyttet til utvikling av demensomsorgen og rehabiliteringstjenestene. Institusjonstjenester langtidsplass institusjon Omstruktureringen på bo- og rehabiliteringssenteret har gitt rom for å samle tilbudet til brukere med behov for heldøgnstjenester på en bedre måte. Det øker muligheten for en mer optimal drift. Etter omleggingen har vi bare periodevis hatt venteliste til langtidsplass, erfaringene viser at behovet for økning av antallet plasser var reel. I perioder med noe ledig kapasitet har vi gitt tilbud til rulleringspasienter, korttidspasienter og palliasjonspasienter. Slik vil det også bli i Rådmannen forslag til budsjettramme gir: Strengere prioritering av individrettede tiltak til beboerne. Stell og måltidssituasjoner må prioriteres på bekostning av spesielle tilbud til den enkelte, - eks. uteaktiviteter, alenesamtaler med personalet og andre former for individuelt tilpassede opplegg. Reduserte muligheter for faglig oppdatering og pårørendearbeid. Mindre muligheter for å prioritere rekrutteringstiltak, med negative konsekvenser i en tid med økt konkurranse om sykepleiere og fagarbeidere. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 51

52 Bo- og aktiviseringstjenester Tjenestetilbud i omsorgsboligene omfatter ansvar for 20 boliger med heldøgns tilsyn, til sammen 23 beboer på ulike omsorgsnivå. Normal bemanning i løpet av uken er 4 ansatte på dagvakt og 3 ansatte på aftenvakt. Rådmannens forslag til budsjett innebærer videreføring av vedtatte innsparinger gjennomført i Konsekvensene blir redusert bruk av innleid personell ved ulike typer fravær, i snitt en reduksjon med 2,5 vakter i uka. Brukerne i boligene trenger mye hjelp til daglige gjøremål. Vi klarer å levere lovpålagte oppgaver innenfor budsjettrammen. Rådmannen registrerer imidlertid at det i 2012 har vært utfordringer med slitasje og sykemeldinger blant personalet. Også innenfor dette området må arbeidsoppgaver og arbeidsprosesser gjennomgås for å kunne yte forsvarlige tjenester innenfor eksisterende rammer og organisere arbeidet på kan redusere belastningen på de ansatte. Aktivitetstjenester og støttekontakt til eldre: Kommunens tilbud om aktivsering og støttekontaktjenester til eldre er en viktig del av en helhetlig strategi for tidlig innsats. En kombinasjon av tilbud fra kommunen og frivillige er viktig. Aktivitetssenteret bidrar til at mange eldre kan bli boende hjemme i egen bolig uten særlig større behov for andre kommunale tjenester. rammene for 2013 medfører at driften på aktivitetssenteret videreføres på 2012-nivå. Tilbudet vil stenges eller reduseres i feriene. Videre innebærer budsjettforslaget redusert tilbud om støttekontakter til eldre. I praksis gir det mindre muligheter for individuelt tilpasset aktivisering. Rådmannen mener likevel at Rennesøy samlet sett har et godt aktivitetstilbud til eldre, gjennom tett samarbeid mellom kommune og frivilligsentralen. Hjemmesykepleie, korttids-/rehabiliteringsavdeling og hjemmehjelp For å få til en optimal utnyttelse av knappe ressurser vil det være viktig å se til at korttidsplassene blir brukt til rett formål. Omleggingen ved bo- og rehabiliteringssenteret har gitt en mer hensiktsmessig bruk av korttids- rehabiliteringsplassene, og kapasitetsøkningen med 8 plasser gjør kommunen bedre i stand til å ta i mot utskrivingsklare pasienter. Belegget på korttidsplassene har i 2012 i gjennomsnitt vært 7,5 pasienter. Vi har ikke hatt kapasitet til å selge plasser. Samhandlingsreformen forutsetter gjennomtenkt prioritering knyttet til tildeling av ulike heldøgnstilbud. Kapasitet og kompetanse nyttes slik at vi er klar for å ta hjem pasientene når de er ferdigbehandlet på sykehus. Det krever en mer omfattende vurdering før mottak, større tempo og tilgjengelighet og personale med evne til hurtig omstilling til variasjon i oppgaver og utfordringer. Det ble i 2012 lagt inn ressurser til økt bemanning for å kunne møte de nye oppgaver som følger med samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen gir økt fokus på effektiv rehabilitering både på korttidsavdelingen og i hjemmetjenestene, og vi har fokus på å styrke kompetansen og få til en stadig mer målrettet rehabiliteringsinnsats. Styrkingen som ble lagt inn med samhandlingsreformen brukes fleksibelt mellom hjemmesykepleien og korttids-/rehabiliteringsavdelingen dette for å styre ressursene der pasienten er til enhver tid. Innenfor hjemmetjenester og korttids/rehabiliteringstjenester videreføres innsparingstiltak fra 2012 med reduksjon i bruk av vikar. Dette vil i praksis gi reduksjon av bemanningen 2 dager i uka. Konsekvensen blir økt press på prioritering av lovpålagte oppgaver og lite rom for forebyggende individuelle tiltak som kan redusere/utsette behov for tyngre tjenester. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 52

53 Nye driftstiltak og særlige prioriteringer Delmål fra kommuneplanen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Resultatmål Innenfor/u tenfor Omgjøring av prosjekt Innenfor stilling rus og boligsosialt arbeid til fast stilling. Tjenestetilbud i bolig Innenfor Bemanning knyttet til nye heldøgns boliger Utenfor Rådgiver Helse og velferd Utenfor Gjeldsrådgiver Utenfor Omgjøring av prosjekt stilling kommunepsykolog og prosjektleder tidlig innsats til fast stilling Innenfor Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 53

54 KULTUR OG SAMFUNN Innledning Kultur og samfunn har gjennom delegasjon fra rådmannen det overordnede ansvar for alle tjenester og tiltak innenfor områdene arealplanlegging, byggesaksbehandling, kart- og oppmålingstjenester, kulturforvaltning (inkl. bibliotek, frivilligsentral og barne- og ungdomsarbeid), landbruk og miljøforvaltning, drift, vedlikehold og forvaltning av offentlige veier, bygg og anlegg, samt oppfølging av enkelte mindre bygge- og anleggsoppdrag. Tjenesteområdets viktigste ansvars- og arbeidsområdene er: Planarbeid, koordinering og gjennomføring/oppfølging av all løpende virksomhet innen tjenesteområdets ansvarsområder. Arbeidsgiveroppgaver for medarbeidere i alle virksomheter innenfor området. Saksforberedelse til hovedutvalgene for plan, miljø og utvikling og for kultur, oppvekst og omsorg, samt ansvar for iverksetting av vedtak. Interkommunalt samarbeid om VAR-tjenester via IVAR. Rekruttering av personale og kompetansehevingstiltak innenfor tjenesteområdets fagområder. Kultur og samfunn har gjennom sitt brede fagmiljø med flerfaglig sammensetning et godt utgangspunkt for tett samarbeid for å angripe viktige plan- og utviklingsutfordringer i kommunen. Tjenesteområdene samarbeider i tillegg nært med andre deler av organisasjonen i kommunen, samt med eksterne myndigheter etter behov. I årene fremover skal Kultur og samfunn prioritere følgende hovedoppgaver og strategiske mål: Å sikre kommunen et oppdatert og framtidsrettet planverk, og være mest mulig i forkant når det gjeld tilrettelegging for gode boområder og variert næringsvirksomhet, utvikling av infrastruktur og vedlikehold av kommunale bygg/anlegg. Navnet på tjenesteområdet signaliserer at Rennesøy kommune vektlegger positive kultur- og naturopplevelser som en viktig verdi i utviklingen av lokalsamfunnet. Å videreutvikle tjenesteområdets plan- og samfunnsfaglige kompetanse og et tydelig strategisk utviklingsfokus, for å imøtekomme store forventninger og krav til kommunen som samfunnsutviklingsaktør. Den brede flerfaglige kompetansen skal utnyttes optimalt gjennom måten å organisere den interne virksomheten på. Kultur og samfunn har følgende årsverk til disposisjon i 2013: Plan, byggesak og geodata, inkl. kommunalsjef Landbruk og miljø Kultur (inkl. bibliotek og frivillighet) Drift og vedlikehold (inkl. renholdstjenesten) 6 årsverk 2,6 årsverk 5,1 årsverk 22,6 årsverk ramme 2013 Kultur og samfunn Netto driftsramme for 2013 for Kultur og samfunn er kr Sammenlignet med vedtatt budsjett for 2012 innebærer dette en økning på kr Utfyllende kommentarer til prioriteringer i forhold til rådmannens budsjettforslag for 2013: Plan, byggesak og geodata Enheten har som navnet sier tre store arbeidsområder: plan har ansvar for arealplaner, både private og kommunale Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 54

55 byggesak behandler søknader om tiltak geodata sørger bl.a. for at kommunen har et oppdatert og funksjonelt kartverktøy som gir grunnlag for effektiv planlegging og saksbehandling. Arbeidsoppgavene er i stor grad lovpålagte og arbeidet styres hovedsakelig av plan- og bygningsloven, seksjoneringsloven og matrikkelloven. Geodataansvarlig har dessuten påtatt seg en del oppgaver innenfor fellestjenester i forbindelse med hjemmesiden (internett) og ansattportalen (intranett) samt planlegging/gjennomføring av kommune- og stortingsvalg. I 2012 ble vedtatt en planstrategi som legger grunnlag for planarbeidet resten av valgperioden. Store kommunale planoppgaver som Vikevåg sentrum og Hanasand i tillegg til flere mindre planer som for eksempel friområde i Nordhusvågen og motorsportsenter på Eltarvåg står foran oss. Innenfor geodata har det skjedd en stor teknisk utvikling. Planregister og planinformasjon via internett er svært etterspurt. Ved å ta i bruk nye teknologiske løsninger vil innbyggerne og konsulentene selv kunne hente denne informasjon, og dette vil igjen forenkle arbeidet med å informere og veilede i planog byggesaker. Rennesøy kommune har de senere årene hatt stor utbygging. Dette stiller krav til kommunens kompetanse innenfor plan- og byggesaksbehandling. Kommunen har de siste årene lykkes i å knytte til seg flere dyktige medarbeidere med rett kompetanse. Enheten ble styrket med en medarbeider i Dessverre har flere medarbeidere i år valgt å gå over i nye stillinger andre steder, og enheten er nå inne i en prosess preget av rekruttering og opplæring av nye medarbeidere. Gebyrinntektene innenfor plan, byggesak og geodata er redusert med kr ift. vedtatt budsjett for Tiltak: Omdisponering av 100 % stilling som byggesaksbehandler til plan- og byggesaksbehandling. Drift og vedlikehold Vaktmestertjenesten Den kommunale bygningsmassen har økt betydelig de siste årene, og vil ved ferdigstilling av ny barnehage på Skorpefjell, være totalt i overkant av kvm. I tillegg til tilhørende utearealer for nye bygg, blir det også overtatt drifts- og vedlikeholdsansvar for friarealer og grøntanlegg i forbindelse med private utbygningsfelt. Rådmannen ser klart behovet for å øke resursbruken til drift og vedlikehold i takt med utbyggingen, men har i årets budsjettforslag ikke funnet rom for å øke den generelle posten for drift og vedlikehold. Denne posten ble redusert med kr i budsjettet for 2012 og blir nå ytterligere redusert med kr i årets budsjett. Det betyr at vaktmestertjenesten må håndtere en betydelig økt bygningsmasse innenfor kraftig reduserte rammer. I praksis innebærer dette en nedprioritering av vedlikeholdsoppgaver, og kvaliteten på tjenesten vil derfor gå ned. Rådmannen varslet i 2012 at en så behov for å styrke dokumentasjonsnivået for de tjenestene som utføres av drift- og vedlikehold, og rådmannen vil i løpet av 2013 innføre et system for registrering av tidsforbruk. Per i dag blir driftsutgiftene fordelt på den enkelte kostnadsbærer etter antall kvadratmeter, men i en vanskelig økonomisk situasjon gir ikke dette en tilfredsstillende økonomisk oversikt. Ved direkte å identifisere den enkelte kostnadsbærer, gir dette en større mulighet til å analysere ressursbruken, og eventuelt foreta nødvendige korrigeringer. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 55

56 Under nye og prioriterte driftstiltak er det lagt inn: Økning service- og driftsavtaler kr Økning drift og vedlikehold av parker, bad og friluftsliv kr Drift av Fjøløy fort kr Vei Kommunen får årlig tilført flere nye kommunale veier, og dette utfordrer kommunens budsjett til drift og vedlikehold. Rennesøy kommune har ansvar for drift og vedlikehold av kommunale veier, (ca.60 km.). Kommunen har også ansvar for drift og vedlikehold av 484 veilys på kommunalt veinett, og 507 veilys på riks og fylkesvei. De viktigste driftstiltakene er strøing og brøyting, kantklipping, soping, tømming av sandfang, grøfterensk etc. Store deler av dette arbeidet blir utført av private firma basert på inngitt pristilbud. Som følge av stor utbygging i Rennesøy kommune får kommunen hvert år drift og vedlikeholdsansvar for veinett og lysanlegg som blir utbygd i privat regi. Dette fører til større driftskostnader på veibudsjettet spesielt med tanke på vintervedlikehold og strøm- og vedlikeholdsutgifter for veilys. Asfaltering av grusveier og reasfaltering av veier har vært en prioritert oppgave de siste årene. Vi har også for 2013 satt opp prioriteringsliste for asfaltering. Under nye og prioriterte driftstiltak er det lagt inn: Generell post asfaltering kr Økning brøyting/strøing av veier kr Kommunen har hatt utfordringer med å rekruttere veiingeniør, og i en lengre periode har kommunen leid inn nødvendig fagkompetanse på timebasis. Rådmannen har i forbindelse med vakant stilling som veiingeniør tatt kontakt med IVAR IKS for å drøfte en ev. utvidet samarbeidsmodell som også skal omfatte fagområdet vei. Rådmannen er i sluttinnspurten med å inngå en avtale med IVAR IKS som skal ivareta det overordna ansvarsområde vei. Dagens VAR-sjef vil etter den nye modellen også ha det overordnede ansvaret for forvaltningsoppgavene innen fagområdet vei. Dette gjør at rådmannen kan rekruttere en annen kompetanse på veiområdet og denne stillingen er nå lyst ut som saksbehandler vei. Erfaringer tilsier at det bl.a. er god økonomi i å ha en tett oppfølging med de private utbyggingene. God kvalitet på de anleggene vi overtar gir i neste omgang reduserte driftsutgifter. Rådmannen vil i 2013 med full bemanning på plass prioritere og fokusere mer på trafikksikkerhetsarbeidet og revidering av trafikksikkerhetsplan vil bli prioritert i andre halvår Kommunen har historisk hatt god uttelling på trafikksikkerhetsmidler, men kommunen mangler en helhetlig trafikksikkerhetsplan. Utarbeidelse av en slik plan vil i neste omgang gi kommunen et bedre grunnlag for å utarbeide gode handlingsplaner. Rådmannen er også bevisst på at det innenfor dette viktige arbeidet har vært manglende arbeidsressurser og ikke økonomiske midler som har vært det største hinderet. Det er i rådmannens budsjettforslag lagt inn noen av tiltakene og planleggingskostnader ift. trafikksikkerhetsmidler. Renhold Rennesøy kommune har generelt en god kvalitet på renholdet. En høy kvalitet på renholdet gir seg ikke bare utslag i fornøyde brukere av byggene, men innebærer også et positivt bidrag til de generelle vedlikeholdsutgiftene. Ved fjorårets budsjett ble renholdstjenesten redusert med et årsverk i tillegg til halvering av utgifter til vikarer. Som en følge av dette må renholdsplanene igjen revideres i forhold til økt bygningsmasse, og renholdsaktiviteten må gjennom disse planene reduseres tilsvarende én renholdsstilling. Ved økt omfang av bygningsmasse må det imidlertid tas høyde for renholdet av byggene, og rådmannen har i økonomiplanperioden lagt inn økte driftskostnader som følge av nyinvesteringer, kr i 2013, og ytterligere økning i resten av økonomiplanperioden. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 56

57 Energi Energiprisen i deler av 2012 har vært relativt lav. Prognoser for 2013 tilsier en økning i energipris. En har på denne bakgrunn økt energibudsjettet med kr Landbruk og miljø Landbruks- og miljøavdelingen skal jobbe for et aktivt og moderne landbruk som vedlikeholder og videreutvikler kvalitetene i kulturlandskapet. Avdelingen har også ansvar for reiseliv, miljøretta tiltak, skog og viltforvaltningen i kommunen. Ved siden av vanlige forvaltningsoppgaver innen lovverket er utfordringene for landbruks- og miljøavdelingen framover å stimulere til et landbruk som tar hensyn til nasjonale og regionale målsettinger på klima, miljø (vanndirektiv, plantevern og gjødselproblematikk), matproduksjon og kulturlandskap. Årelang, konsekvent og målrettet satsing på kulturlandskap ligger til grunn for at Rennesøy kommune fortsatt ligger høyt blant kommunene i Rogaland som har fått tildelt mest midler til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap (SMIL). Satsingen på utvalgte kulturlandskap medfører nå at de involverte grunneierne til sammen får utbetalt i underkant av én million kroner årlig til forvaltningen av dette landskapet. Målsettingen med prosjektet er bl.a. å bevare leveområdene for sjeldne og truede arter og å opprettholde artsmangfoldet i randsoner og landskap med høy artsdiversitet, som også er delmål i kommuneplanen. Landbruks- og miljøavdelingen har innledet et samarbeid med Ecofact, som står for den faglige vurderingen, og oppfølging av grunneierne som deltar i prosjektet. Vinteren 2013 vil driften av turistinformasjonen bli evaluert. Dagens ordning fungerer ikke optimalt, og det var sesongen 2012 utfordrende å få besatt stillingen i turistinformasjonen innen rimelig tid før sesongen startet. Reiselivssatsing vil bli prioritert i Vedlikehold og utvikling av friområdene på Rennesøy vil fortsette i 2013, og er et prioritert innsatsområde for avdelingen. Likevel er enkelte planlagte tiltak utsatt inntil videre. For å oppfylle nasjonale (St. mld. 21) og regionale (Regionalplan for energi og klima i Rogaland) målsettinger for klima og miljø trengs tett oppfølging av skog, hogst og nyplanting i kommunen. Det er derfor inngått et samarbeid med Sandnes kommune fra 2012, der Rennesøy leier skogforvaltningskompetanse på timebasis. Dette samarbeidet videreføres i Kommunen vedtok i 2011 en klima- og energiplan, og denne planen inneholder en handlingsdel som vil kreve oppfølging i årene som kommer. Det er satt sammen en kommunal styringsgruppe som har startet med oppfølging av handlingsplanen. Kommunen har deltatt i utviklingen av en strategi for energi- og varmeløsninger for Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola, Rennesøy og Bybåndet sør. Strategien er forankret i eksisterende kommunale klima- og energiplaner og Regionalplan for klima og energi. Dokumentet er sendt ut på høring, og målsettingen er å implementere momenter fra denne strategien i kommunens egen klimaog energiplan ved neste revisjon. forslaget for 2013 vil få følgende konsekvenser: Planlagt informasjonstavle i Nordhusvågen er utsatt inntil videre. Det vil ikke bli iverksatt nye tiltak i Prestvågen. De nødvendigste vedlikeholdstiltakene i friområdene vil bli prioritert, noe som kan gi lavere standard og måloppnåelse. Det vil ikke bli satt opp toalett ved friområdet på Kadlaneset i Informasjonsbrosjyrer om energisparing til husstandene, jf handlingsplanen i kommunedelplan klima og energi, vil ikke bli sendt ut i Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 57

58 Kultur Kulturavdelingen har ansvaret for kommunens kulturforvaltning, bibliotek, frivilligsentral, allmenn kultur og barne- og ungdomsarbeid. Tidlig innsats, universell utforming og folkehelseperspektivet er viktige ledetråder i alt arbeidet til kulturavdelingen. Kulturavdelingens langsiktige mål er å tilrettelegge for tilhørighet og engasjement i lokalsamfunn og nærmiljø. Bidra til trygge, gode og stimulerende oppvekstmiljø for barn og unge. Stimulere og bidra til nye, gode og skapende utviklingsprosjekt som kommer hele kommunen til gode. Og ikke minst bidra til at kulturminnene er kilder til nyskaping, trivsel og identitet for innbyggerne Disse innsatsområdene er viktige i en kommune i vekst, samtidig som de alle bygger opp under tilhørighet og identitet, og er med på å bygge ned tersklene som hindrer deltakelse i lokalsamfunnet, det være seg økonomiske, fysiske, helsemessige og sosiale forutsetninger for deltakelse. Vedtatt Plan for kultursatsning i Rennesøy kommune sier at i perioden skal følgende områder prioriteres: Fritidstilbud for barn og unge Kulturtilbud for hele befolkningen Kulturminner Fritidstidstilbud til barn og unge Barne- og ungdomsarbeidet har som mål at barn og unge skal ha en meningsfylt fritid og et godt og trygt oppvekstmiljø. Trygge og gode nærmiljøer for barn og unge karakteriseres av god tilgang på varierte områder for lek og aktiviteter. Å sikre oppvekstmiljøet handler om å utvikle fysiske, sosiale og kulturelle verdier. Barn og unge er ikke en ensartet gruppe, og det må legges til rette for at alle har en mulighet til deltakelse. Det er en viktig oppgave å stimulere til nye aktivitetstilbud og videreutvikle det uorganiserte tilbudet for ungdom. I tillegg til å være kunnskapsformidler er folkebiblioteket i dag også et sosialt møtested og en kulturarena. Kultur- og kunnskapsformidling til barn og unge står sentralt i arbeidet, og statlige føringer, befolkningsvekst og digitale medier gir nye og spennende utfordringer både når det gjelder formidling og krav til utlånsmateriell. Barn og unges oppvekstvilkår endres i takt med samfunnsutviklingen. Det offentlige skal sikre at rammebetingelsene er gode, også når det gjelder fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg, idrettsanlegg og kulturbygg er viktige brikker i det generelle folkehelsearbeidet, men særskilt viktig når det gjelder barn og unges muligheter for aktivitet og deltakelse. Stasjonen fritidsklubb er et uformelt møtested for ungdom mellom år. Stasjonen fritidsklubb har åpent to kvelder i uken, i tillegg til 4 helgearrangement for ungdom i året. Stasjonen har et stabilt besøk, og utviklingen av tilbudet begrenses av lokalene. I rådmannens budsjettforslag har kulturavdelingen sitt arbeid for barn og unge fokus på tidlig innsats, og prioriterer ungdomstiltakene spesielt. forslaget har følgende konsekvenser for fritidstilbudet for barn og unge: Fritidsklubbdriften opprettholdes på dagens nivå med 2 kvelder åpent per uke. Det gjennomføres 4 helgearrangement for ungdom som før. Småjobbsentraltilbudet opprettholdes. Det interkommunale samarbeidet om Ungdommens Kulturmønstring videreføres. Bibliotekets gode åpningstider opprettholdes. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv settes på vent. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 58

59 Den kulturelle skolesekken holdes på et minimumsnivå. Tilbud om ferieaktivitet utgår. Kommunal andel i spillemiddelsøknader for aktivitetsflate på Kadlaneset, ridesenter samt turstien på Fjøløy forskyves framover. Nærmiljøanlegget i Vikevåg er lagt utenfor i økonomiplanen for å avvente det videre arbeidet i med sentrumsutviklingen. Kulturtilbud til hele befolkningen Det er en nær sammenheng mellom trivsel og helse, og både de fysiske omgivelsene og det sosiale miljøet spiller inn. Deltakelse og satsing på Kulturhaust i Ryfylke, i samarbeid med Ryfylkekommunene, har gitt Rennesøy mulighet til å tilby et variert og kvalitetsmessig godt kulturtilbud til ulike grupper i befolkningen. Samarbeidet omfatter også Den Kulturelle Spaserstokken som gir kulturtilbud til eldre fortrinnsvis i tilknytning til en institusjon. Integrering av nye innbyggere handler om at den enkelte innbygger skal oppleve trygghet og sosial tilhørighet i sitt lokalmiljø. Alle som bor i kommunen skal ha like muligheter til å bidra og delta i fellesskapet. Et inkluderende lokalmiljø kan oppnås gjennom et bredt samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter. Frivilligsentralen bidrar gjennom samarbeid med frivillige lag og organisasjoner til at kommunen skal være god å leve i for alle. Den frivillige innsatsen har stor betydning og bidrar til å øke velferden i kommunen. Frivilligsentralen samarbeider med andre kommunale avdelinger og aktiviserer frivillige i tilbud til målgruppen år. forslaget har følgende konsekvenser for fritidstilbudet for kulturtilbudet til hele befolkningen: Kommunal andel til grendahus/ungdomslokale på Østhusvik prioriteres. Interkommunalt samarbeid om Kulturhausten i Ryfylke fortsetter, men det lokale kulturhaustprogrammet blir minimalt. Den kulturelle skolesekken holdes på et minimum. Lokale produksjoner utvikles ikke. Det interkommunale samarbeidet om Den Kulturelle Spaserstokken videreføres. Videreutvikling av friluftsområder utsettes. Barnehage- og skoleforestillinger utenfor Den Kulturelle Skolesekken gis ikke. Innkjøpsbudsjettet til biblioteket reduseres. Kulturminner Kulturminner er en del av samfunnets fellesverdier. De er uerstattelige kilder til kunnskap og opplevelser. Og ikke minst er de miljø- og samfunnsressurser som kan gi grunnlag for lokal utvikling og identitet til lokalsamfunn. Kulturarven representerer kontinuitet og muligheter i våre fysiske omgivelser som har stor betydning for befolkningens trivsel og tilhørighet. Det finnes et stort materiale av lokal kulturhistorie som ikke er samlet inn og systematisert. Dette er en arbeidskrevende oppgave som ikke kan gjøres innenfor ordinær drift. På dette området søkes eksterne midler så langt mulig. Imidlertid kreves det en kommunal egenandel i slike prosjekter. Formidling av lokalhistorie for å gjøre barn og unge kommunen kjent med de kulturelle røttene er en hovedmålsetting i den lokale kommunale planen for arbeidet med Den Kulturelle Skolesekken og i arbeidet med Den kulturelle Spaserstokken i kommunen. forslaget har følgende konsekvenser for kulturminnearbeidet; Registrering og restaurering av gjenstandene på Mosterøy bygdemuseum settes på vent. Generelt vedlikehold av kulturminnene utføres ikke, kun nødvendige strakstiltak. Prosjekt med skilt og formidlingsplan for utvalgte kulturminner utsettes. Prosjektsøknader til innsamlingsprosjekter av lokalt kulturminnematerialesettes på vent.. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 59

60 VAR-tjenester IVAR IKS utfører på vegne av Rennesøy kommune de kommunale tjenestene innenfor vann, avløp og renovasjon. Det er inngått en egen samarbeidsavtale mellom Rennesøy kommune og IVAR IKS for disse tjenestene. Denne samarbeidsavtalen ble evaluert høsten 2011, sak 11/386. Det er nå inngått ny avtale for perioden til Hovedpunkt i avtalen er: Rennesøy kommune er strategisk bestiller, er myndighet, eier all infrastruktur og styrer utviklingen av VAR-tjenestene gjennom vedtak av årlige planer. IVAR IKS er ansvarlig for alle driftstiltak og vedlikehold, samt for identifisering, planlegging og gjennomføring av nødvendige tiltak og prosjekter slik at kommunen når sine mål. I tillegg skal IVAR IKS yte generell kommunalteknisk bistand internt i administrasjonen og ut mot kundene, samt ha ansvar for ajourføring av kunderegisteret for vann, avløp og renovasjon. Oversikt over IVARs planlagte aktivitet og forslag til tiltak og prosjekter skal legges fram for kommunen i årlig virksomhetsplan. Virksomhetsplanen blir hvert år utarbeidet i samarbeid med ledelsen i Rennesøy kommune. Sentrale driftstiltak Drift av VA-anlegg i Rennesøy kommune blir i hovedsak driftet av driftspersonell som er tilknyttet Rennesøy. Driftspersonell har ansvar for å gjennomføre kontinuerlig oppfølging og drift av VA-anlegg i kommunen. Hovedoppgavene er vedlikehold og rengjøring av ledningsnett, uttak av vannprøver, oppfølging og drift av alle kommunale høydebasseng, pumpestasjonen for vann og avløp og slamavskillere. Det er etablert styringsanlegg for høydebasseng og de kommunale trykkøkningsstasjonene for vann samt kloakkstasjonene i kommunen. Dette styringsverktøyet gir driftspersonell tidlig beskjed ved feil på anlegget, og vi får utbedret feil og mangler raskere enn tidligere. Det er utarbeidet et fullstendig ledningskartverk for det kommunale vann- og avløpsnettet i kommunen. Dette kartverket blir kontinuerlig oppdatert ved nyanlegg og oppjustering eller omlegging av eksisterende nett. Alle abonnenter i Rennesøy kommune har vannmålere. Disse vannmålerne har en avgrenset levetid og må skiftes ut. Mange av målerne som er montert ute hos abonnentene er av eldre dato og må skiftes ut. Med bakgrunn i dette er det for 2013 lagt inn ekstra driftstiltak for utskifting av vannmålere på kr Dette er driftsmidler som blir videreført i de kommende årene. Innsamling av kloakkslam i Rennesøy kommune blir utført av firmaet SJT i tråd med innhentet tilbud. Innsamling og behandling av avløpsslam frå kommunale tanker blir utført i tråd med krav gitt i utslippstillatelsen. For private anlegg blir avløpslam innhentet annet hvert år hos boligene og hvert fjerde år hos hytteeiendommene. Denne avtalen går ut i Innsamling av husholdningsavfall blir utført av Rørheims Bilruter i tråd med innhentet tilbud. IVAR sitt driftspersonell har ansvar for utlevering, bytte, reparasjon og innhenting av avfallspann i kommunen. Videre har driftspersonell også ansvar for innhenting av avfall fra miljøstasjonene som er utplassert i Vikevåg, Østhusvik, Finnesand og Sokn. Det er etablert ordning med nedgravde containere for tre av de nye boligområdene i kommunen. Foreløpig blir tømming av disse gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom flere av IVAR-kommunene. Videre har IVAR IKS ordning for innhenting av hvitevarer og farlig avfall på Hausken. Denne mottaksstasjonen tar imot avfall en gang i uken, tirsdager fra kl. 13:30 til kl. 17:30. Kommunalteknisk bistand I Rennesøy kommune er det de siste årene gjennomført store utbyggingsprosjekt i privat regi. Kommunekontakt i Rennesøy kommune har ansvar for godkjenning av tekniske planer for vann, avløp og renovasjon og følger opp dette i anleggsperioden. Utbygger skal før overlevering til kommunal Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 60

61 drift overlevere FDV-dokumentasjon for anlegget. Det har vist seg at denne dokumentasjonen ofte er mangelfull, og prosess for overtaking av anleggene har til tider vært svært ressurskrevende. Videre har IVAR sin kommunekontakt ansvar for saksbehandling av utslippsaker, søknader om tilkopling til kommunale anlegg, kontroll og godkjenning. Kommunekontakt har også ansvar for all kundebehandling og ajourføring av kunderegister innenfor fagfeltet vann, avløp og renovasjon. VAR-prosjekt og investering. Tiltak: Oppdimensjonering av ledningsnett for vann til Mosterøy med nytt høydebasseng. Prosjektering og etablering av nytt ledningsnett for vann ved Bru kai. Gjennomføre utbedringstiltak pumpestasjon Austbøstemmen. Realisering av vann- og avløpsnett på Brimse. Etablere by-pass løsninger på eksisterende høydebasseng. Etablere nye målepunkt for vannmåling og overvåking på nettet. Videreføre avløpsanlegg ved Mosterøy skole med ny slamavskiller. Utbedre eksisterende avløpsstasjoner og etablere overløp på eksisterende avløpspumpestasjoner. Gjennomføre tiltak på eksisterende overvannssystem på Østhusvik, Bru og Ullenes. Det vises for øvrig til virksomhetsplan for vann, avløp og renovasjon i Rennesøy kommune for perioden der det er gjort nærmere rede for de ulike prosjektene. Langsiktig mål Hovedmål er å sikre effektive og konkurransedyktige VAR-tjenester i Rennesøy kommune, ved å utnytte mulighetene i et utvidet samarbeid mellom kommunen og IVAR IKS. Kommunen, som myndighet og eier av infrastruktur innenfor fagfeltet VAR, skal styre utviklingen av VAR-tjenesten, slik at disse bidrar til at kommunen når sine overordnede mål i forhold til blant annet bo- og næringsområdene i kommunen. IVAR IKS skal bidra med fagkompetanse slik at kommunen har det nødvendige grunnlaget for å utføre denne overordnede rollen. Vi vil ha fokus på sikker forsyning både med tanke på kvalitet og kapasitet. Håndtering av overvann vil også være en viktig oppgave fremover, dette sett i lys av klimaendringer. Flere av tiltakene som er prioritert innenfor drift og investering er knyttet opp mot mål om tidlig innsats og forebygging. Her kan nevnes: Utskifting av vannmålere. Vannmålere bør ikke bli for gamle, da målenøyaktigheten vanligvis synker med årene. Etablering av målepunkt for vannmåling og overvåking ute på nettet. Tiltak for å identifisere endringer og lekkasje ute på nettet. Etablere by-pass på vannbassengene. Tiltak for å få sikrere styring ved evt. forurensing på nettet. Nye driftstiltak og særlige prioriteringer Delmål fra kommuneplanen Resultatmål Innenfor /utenfor Trygge, gode og stimulerende oppvekstmiljø for barn og unge Rideanlegg kommunal egenandel Innenfor. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 61

62 Et trygt og robust Østhusvik grendahus lokalsamfunn kommunal egenandel Kulturminnene skal Pilgrimsgarden være en kilde til universell utforming nyskaping, trivsel og kommunal egenandel identitetsfeste for innbyggerne Kulturminneplanen Vikevåg utvikles til et pulserende og mangfoldig handelsog kommunesentrum skilting Planlegging av sentrum (konsulenttjenester) Drift og vedlikehold Innenfor Utenfor Utenfor Innenfor Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Økning i driftsbudsjett økt bygningsmasse Utenfor Solavskjerming off. bygg Utenfor Etablering av nødnett Innenfor (Brannvesenet) Økning service- og Innenfor driftsavtaler vedlikehold bygg Økning vedlikehold Innenfor parker, bad og friluftsliv Drift Fjøløy fort Innenfor Økning energi Innenfor Økning renhold Innenfor Forutsigbare og langsiktige rammevilkår for næringslivet Bærekraftig utvikling av kommunen Rehabilitering av fasader kaibygget Rehabilitering av råteskader i dragere kaibygget Natur og miljø Informasjonstavle Arsvågen/Sokn Informasjonstavle Nordbø Vei Økning brøyting/strøing vei Asfaltering kommunalt veinett Utenfor Utenfor Utenfor Innenfor Innenfor Innenfor Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 62

63 Nye investeringer Delmål fra kommuneplanen Resultatmål Innenfor /utenfor Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Trygge, gode og stimulerende oppvekstmiljø for barn og unge En framtidsrettet organisasjon Automatikk kirkeklokker Askje kirke Universal tilpasning Askje kirke Ferdigstillelse lekeplasser i felt Kunstgressbane Vikevåg/Mosterøy Kadlaneset aktivitetsflate Ta i bruk nye teknologiske muligheter for å gi informasjon og kommunisere med innbyggerne. Plandialog og planregister på nett Vei Innenfor Utenfor Innenfor Innenfor Innenfor Innenfor Etablering av parkeringsplass - Østhusvik Utenfor Parkanlegg Vikevåg Utenfor (nærmiljøanlegg) Trafikksikkerhetstiltak Innenfor Veibelysning Innenfor GS-vei Askje (Kirkeveien) til Askjevågen GS-vei Vaula til Askje, 2. og 3. byggetrinn Planleggingskostnader GS-vei Sokn bussholdeplass til Nygårdsvika GS-vei Sokn bussholdeplass til Nygårdsvika Planleggingskostnader GS-vei Bru barnehage til byggefelt Bru GS-vei Bru barnehage til byggefelt Bru Innenfor Innenfor Innenfor Utenfor Innenfor Utenfor Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 63

64 Planleggingskostnader GS-vei Mosterøy skole til Finnesand GS-vei Mosterøy skole til Finnesand Vann Diverse vann-prosjekter, se IVARs virksomhetsplan Avløp Diverse avløpsprosjekter, se IVARs virksomhetsplan Renovasjon Diverse renovasjonsprosjekter, se IVARs virksomhetsplan Innenfor Utenfor Innenfor Innenfor Innenfor Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 64

65 PROSJEKT UTBYGGING Prosjekt utbygging har gjennom delegasjon fra rådmannen ansvar for alle kommunens større utbyggingsprosjekter i prosjektperioden. Dette er i hovedsak nye offentlige bygg. Ansvaret innbefatter planlegging, koordinering og bestilling av tjenester som trengs for å få prosjektene gjennomført. Det utarbeides skriftlig dokumentasjon i form av "kravspesifikasjoner", samt romprogram for det enkelte bygg. Romprogrammet og kravspesifikasjonen skal utarbeides sammen med brukerne av bygga og kommunens faste byggekomité. Området omfatter: Kjøp og salg av offentlige arealer og bygg i samråd med kommunens grunnforhandlingsutvalg. Utarbeidelse av alle utbyggingsavtaler for private utbyggingsfelt i et nært samarbeid med kommunens planavdeling/kommuneadvokat. Alle kommunens oppgaver i tilknytning til større forurensning og sivil beredskap, dette i samarbeid med kommunens beredskapsråd og kriseteam. Hovedoppgavene for prosjekt utbygging er: byggeledelse og prosjektledelse for større offentlige bygge- og anleggsprosjekt utarbeidelse av utbyggingsavtaler med private utbyggere merkantil/økonomisk oppfølging av alle større bygge- og anleggsarbeider grunnforhandlinger og kjøp og salg av offentlig areal i samarbeid med kommunens grunnforhandlingsutvalg sivil beredskap, samt oljevern utbygging av kommunale byggefelt rehabilitering av kirker og kirkegårder i tett samarbeid med Kirkeverge /Rennesøy kirkelige fellesråd Prosjekt utbygging har følgende årsverk: Utbyggingssjef (60 % av stillingen finansieres via prosjektene) 1,0 årsverk Byggeprosjekter Prosjekt utbygging utarbeider kostnadskalkyler for politisk behandling av alle større bygge- og anleggsprosjekter. Hovedtyngden av arbeidet består i å følge opp det delegerte kontroll- og prosjektlederansvar for alle byggeprosjekter, supplere innleid byggeledelse, føre byggeregnskap og utføre konkrete oppgaver i byggeprosessen. Det utarbeides prosjektregnskap for alle prosjekt, med tilhørende sluttbehandling av regnskap. Den kommunale bygningsmassen i Rennesøy kommune utgjør pr i dag samlet et areal på ca m 2, til en anslått verdi av mill. kroner. Bygningsmassen øker med over m 2 årlig. Grunninnløsning Kjøp og salg av grunn/fast eiendom, samt oppfølging av kjøpekontrakter, er viktige oppgaver for prosjekt utbygging. Prosessen rundt grunnforhandlinger og grunnkjøp er omfattende og tidkrevende. I tillegg er selve søknadsprosessen, ofte knyttet til dispensasjonssøknader, komplisert og tidkrevende. Utbyggingsavtaler Alle private byggefelt fordrer godkjente utbyggingsavtaler og kommunaltekniske planer. Utbyggingsavtalene må være detaljerte og dekke alle forhold ved utbyggingen. Dette for å sikre at private felt blir opparbeidet etter kommunens standard og at opparbeidelseskostnadene i det vesentlige blir belastet utbygger. Utbyggingsavtalene utarbeides i dag av utbyggingssjefen i samarbeid med kommunens planavdeling og kommuneadvokaten. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 65

66 Sivil beredskap Utbyggingssjefen er kommunens kontaktperson i alle saker som angår kommunalt beredskap og har et delegert hovedansvar for utarbeidelse og revidering av kommunens beredskapsplaner. Kommunalt beredskap omfatter alle offentlige sektorer og innbefatter oppgaver knyttet til oljevern, helse og sosial, smitte og krisehåndtering/sorgarbeide, samt alle ulykkesrelaterte oppgaver. Større investeringsprosjekt Rådmannen har ut fra en grundig vurdering ført opp de mest påkrevde investeringer i kommende økonomiplanperiode. Den store veksten vi i dag har i kommunen øker investeringsbehovet for de lovpålagte oppgavene. Dette utløser behov for nye barnehager, skolebygg og bygg innen helse og omsorgsektoren. INVESTERINGSPROSJEKT Generelt Alle investeringsprosjekt er oppført uten mva (mva kostnaden dekkes gjennom den kommunale momskompensasjonsordningen). Oppførte investeringsbeløp pr. år er den estimerte påløpte kostnader pr år. Det betyr at prosjekter som strekker seg over flere år kan ha en høyere total prosjektkostnad enn det som vises i tabellen. Se tabell 6 på side 12 for en oversikt over hva som er vedtatt tidligere år. Salg av tomteareal på Eltarvåg Utbygging og salg av tomter i Eltarvåg fordrer personalressurser som kommunen i dag ikke har. Rådmannen vil av den grunn anbefale at ferdigregulert felt ikke utbygges i kommunal regi, men deles i to byggetrinn og utlyses for salg til private utbyggere. Salg av areal til første byggetrinn utlyses i Neste byggetrinn i Opparbeidelseskostnadene tas ut av budsjettet med unntak av midler for ferdigstillelse av plan og tilpasninger til eksisterende felt. I tillegg innlegges en forventning om en salgssum på kr 4 mill i 2013 og kr 4 mill i Rådmannen forutsetter at kommunens 30 % regel skal gjelde for feltet, og innlegges i salgsvilkårene. Rådmannen kommer tilbake med en sak til politisk godkjenning når det foreligger godkjent reguleringsplan og som i tillegg klargjør salgsprosessen. Kjøp av offentlig areal I forbindelse med rullering av kommuneplanen er det lagt inn flere offentlige områder. Disse må en starte prosessen med å få innløst. Veiutbedringer og bygging av GS-veier fordrer som regel grunninnløsninger. Vågentunet Planlegging av innredning av nye kontorlokaler i Vågentunet er igangsatt i Byggekostnader er oppført med kr 3,3 mill. i Nye lokaler til NAV planlegges i bygget. Parkeringsplass Askje kirke Til utvidelse av parkeringsplassen ved Askje kirke, grunnkjøp samt opparbeidelse, er det i 2012 vedtatt å bruke kr Arealet har vært nyttet til riggplass for Skorpefjell utbyggingen. På kommuneplanen er arealet innlagt som offentlig formål. Med utgangspunkt i forhandlinger med grunneier, er beløpet hevet til totalt kr , og beløpet økes dermed med kr i Skorpefjell barnehage Skorpefjell barnehage, første byggetrinn, er igangsatt i 2012 som en 6 avd. barnehage. Tomten er stor, og er planlagt nyttet til to seksavdelingsbarnehager. Første byggetrinn, Skorpefjell I, skal ferdigstilles i august Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 66

67 Andre byggetrinn, Skorpefjell II, er planlagt plassert på samme tomt. Det er inngått opsjonsavtale for arkitektoppgaver til Skorpefjell II i kontakten for Skorpefjell I. Opsjonen gjelder i fem år fra juli En del av byggemodningskostnadene og tomtekostnader må belastes Skorpefjell II, og er ført opp i økonomiplanen for 2013 med kr 1,5 mill., kr 12 mill i 2015 og kr 16,5 mill. i 2016, med ferdigstillelse høsten Renovering av Bru barnehage Romprogram og eksakte kalkyler vil bli utarbeidet. Prosjektet er delt opp i to byggetrinn. Første byggetrinn omfattet nytt vognskur til barnevogner, utvidelse av parkeringsplassen og rehabilitering av fasilitetene til naturgruppen. Dette arbeidet er fullført. Renoveringen av barnehagen vil starte opp i 2016 og bli ferdigstilt til barnehageoppstart høsten Renovering sees i sammenheng med tilgjengelig reserveareal til barnehagedrift i byggeperioden. Eltarvåg barnehage Det er innlagt et offentlig område i kommuneplanen til dette formål, i tilknytning til Eltarvåg boligfelt. Ut fra antatt behov for nye barnehageplasser er prosjektet lagt utenfor i denne økonomiplanperiode. Utvidelse av Vikevåg skole Rådmannen har startet planlegging for bygging av 4 nye klasserom ved Vikevåg skole i løpet av 2013, som et første byggetrinn. Planleggingen innbefatter komplette planer for totalt påbygget skole som neste byggetrinn. Den oppførte rammen på kr 9 mill. for 4 nye klasserom, synes i forbindelse med planprosessen å ligge langt under markedspris. Markedsprisen er i dag ca kr pr. m2. Dette gir en totalkostnad, eks. mva, på ca kr 13 mill., (ca kr 4 mill. over bevilget beløp). Det totale påbygget på Vikevåg skole innebærer 6 nye klasserom samt tilpasninger, grupperom, fellesrom m.m. Rådmannen har i forbindelse med utbygging av Vikevåg skole nøye vurdert situasjonen. Det er som kjent ledig kapasitet på Mosterøy skole. På bakgrunn av dette tok rådmannen initiativ til et møte med utdanningsdirektøren i Rogaland for å drøfte om det var mulig å dispensere fra nærskoleretten. Fylkesmannen var klar på at denne retten er sterk og det skal svært gode grunner til å dispensere fra denne. Rådmannen har sett på tilsvarende saker og vurderer situasjonen som krevende å gjennomføre. Basert på dette anbefaler ikke rådmannen å fravike fra nærskoleretten midlertidig og skysse elevene fra Rennesøy til Mosterøy skole i en periode. Derimot har rådmannen på bakgrunn av møtet med utdanningsdirektøren, sett at det er mulig å utsette bygging av Vikevåg skole til 2016 ved å utnytte dagens kapasitet på både Rennesøy og Vikevåg skole fullt ut. Hovedutbygging er utsatt og satt opp med kr i 2013 til utarbeidelse av anbudsgrunnlag og kr 15 mill. i 2015 og kr 20,5 mill. i 2016 til selve utbyggingen, med ferdigstillelse høsten Rehabilitering av Mosterøy skole, Avd. I Det avsatte beløp er knyttet opp mot nødvendig utvendig istandsetting.. Kledning må oppgraders, vinduer må skiftes og deler av taket må omlegges. Innvendig har bygget relativ høy standard med godt ventilasjonsanlegg og fremstår i det vesentlige som et velholdt bygg. For 2013 er det lagt opp til å nytte ca kr for ytterligere sikring/utbedring av bygget. Innredning kontorlokaler til Helsesenteret Plan prosessen er igangsatt og kr forventes å bli nyttet i 2012, ref. budsjettrevidering oktober Det resterende beløp, 1.8 mill. er oppført i Omsorgsboliger med fellesarealer (8+2) Utgangspunktet er 8 boenheter, med et fellesareal tilsvarende to boenheter. Ut fra dagens stønadsordning vil prosjektet kunne utløse kr (kr pr. omsorgsbolig) i stønad. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 67

68 Disse boliger fordrer nye offentlig arealer. Disse arealer er innlagt på kommuneplanen i Vikevåg sentrum og på Langemann, men er ikke innløst. Detaljplaner er ikke utarbeidet. Rådmannen vurderer det slik at Rennesøy med de omlegginger som er gjort ved bo- og rehabiliteringssenteret har en tilfredsstillende dekning av heldøgnsplasser i noen år fremover. Boligene planlegges ferdigstilt i 2016 til en totalkostnad av kr 11 mill.. Rehabilitering/påbygg av kommunehuset Taktekking, en del vinduer og fasadeplatene på kommunehuset er fra bygget var nytt og må skiftes. Det har til nå ikke vært større lekkasjer i bygget, men om dette inntreffer så kan det få store konsekvenser både økonomisk og driftsmessig.. Ventilasjonsanlegget er ikke i forskriftsmessig stand og fordrer oppgradering. Full renovering er estimert til ca kr 15 mill. Rådmannen mener det må i gangsettes planlegging/utredning av bygget for å kunne utarbeide en mer nøyaktig kostnadskalkyle. Planprosessen er omfattende og bør innbefatte bygget med tilhørende uteanlegg. For planlegging av prosjektet, arkitekt og konsulenter, er det oppført kr 2 mill i Utvidelse Askje kirkegård Nytt areal må anskaffes, full prosjektering og planlegging må starte i Til dette er det avsatt kr Bygging av ny kirkegård/utvidelse forventes igangsatt i 2014 med en kostnadsramme på kr 2 mill. Utvidelse av kirkegård på Sørbø Prosjektet igangsettes i 2012, med anskaffelse av areal. Kostnader forbundet med dette er estimert til kr Det resterende beløp på kr 2 mill. til opparbeidelse er oppført i Utvidelse av kirkegård på Østhusvik Utvidelse av Østhusvik kirkegård er oppført med kr 3,5 mill. i Prosjektet fordrer forhandlinger og kjøp av nytt areal. Dette igangsettes i Driftsbudsjettet Foreslått budsjett for prosjekt utbygging innebærer i hovedsak videreføring av driftsnivået for 2012, med noen mindre justeringer knyttet til erfaringstall. En andel av stillingen til utbyggingssjefen, 60 %, blir dekket av investeringsmidler. Nye investeringer Delmål fra kommuneplanen Resultatmål Innenfor/ utenfor Vei Off. parkanlegg Vikevåg Utenfor Off. parkanlegg Askje Utenfor Byggefelt Eltarvåg kommunalt Innenfor byggefelt Eltarvåg, salg av tomter Innenfor Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 68

69 Bygg Skorpefjell barnehage Innenfor Skorpefjell barnehage Innenfor Renovering Bru barnehage Innenfor Utbygging Vikevåg skole Innenfor Rehabilitering Mosterøy Innenfor skole Avd. I Kommunehuset Innenfor planlegging rehabilitering Innredning kontorlokaler Innenfor Helsesenteret Omsorgsboliger med Innenfor fellesarealer Vågentunet innredning Innenfor Kjøp av nye offentlige arealer Innenfor Kirkegårder Utvidelse Askje kirkegård Innenfor Utvidelse av parkeringsplass Innenfor ved Askje kirke Utvidelse Sørbø kirkegård Innenfor Utvidelse Østhusvik kirkegård Innenfor Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 69

70 RENNESØY KOMMUNE SØKNAD RAMMETILSKUDD 2013 OG VIDEREFØRING AV VEDTATTE INVESTERINGER Rammetilskudd for driften på kr. 3,611 mill. for 2013 Beløpet fremkommer slik: Rammetilskudd Utearbeider 2012, stått vakant siden 1/ * Komp. for lønns- og prisvekst Forutsetter at utearbeider er ansatt i kommunen Søknad rammetilskudd drift * *Rammestilskuddet overført 2012 var inklusive utearbeider 50 % stilling kr (2011). Tjenesten er oppført i tjenesteytingsavtalen men har siden 1/1-12 vært vakant og fellesrådet har fått overført kronebeløpet. Utearbeider forutsettes ansatt fra Kompensasjon for lønns- og prisvekst i økonomiplanperioden budsjetteres det med en økning i rammetilskuddet på ca. 4 % pr. år. Fellesrådet har forståelse for den økonomiske situasjonen kommunen er i og er nøkterne i søknaden. Allerede vedtatte investeringer i økonomiplanperioden (tall i mill.): Tall i investeringsbudsjettet basert på anslag Kirke / kirkegård Askje kirke 0,2 - Universal utforming adkomst, toaletter, diverse oppgradering, aut. ringeanlegg Sørbø kirkegård -Videreføre vedtatt utvidelse og oppgradering. Prioriteres før Østhusvik Østhusvik kirkegård -Videreføre vedtatt utvidelse og oppgradering Askje kirkegård -Videreføre vedtatt planlegging, utvidelse prosjekteres Kontorer universell utforming 2,5 3,5 0,15 2,0 Søknad investeringer Tall basert på anslag Kirke Askje kirke 2,3 - Universal utforming adkomst, toaletter, diverse oppgradering, aut. ringeanlegg Askje kirke -Maling av kirka, stort behov, utføres delvis på dugnad 0,1 Askje kirke universell utforming og aut. ringeanlegg: Prosjektet er vedtatt i kommunestyret, men prosjektet får en annen kostnadsramme når fagfolk har sett på saken. Våren 2012 var det seminar i universell utforming og i høst var det befaring/kartlegging ved fylkeskommunen. Deltagere var bl.a. fagfolk fra kommunen, fylkeskommunen, Rådet for eldre og funksjonshemmede (FEF) og kirka samt at arkitekt har vært på befaring. Universell utforming er en utfordring både inne og ute. Signalene fra fagfolk gjør det usikkert hvor toalettene kan plasseres. Det er stor helning fra inngangen langs skipet til der de

71 er i dag. Andre alternativer som har vært løftet frem er å bygge ut i forlengelsen av sakristiet, bygge ut hjørnet ved inngangen (lik Hausken kyrkje) eller eget nytt bygg på p-plass. Ifølge fagfolk kan det bli utfordrende å få godkjent bygging av toalett ved å endre dagens bygg (Askje kirke er listeført/vernet og endringer må godkjennes av Riksantikvaren). Terrenget på p-plass må heves mot porten og inn mot døra. Det er ikke lagt frem konkrete forslag eller konkludert. Målet er å videreutvikle prosjektsamarbeidet mellom kommune, fylkeskommune og kirke. Vedlegg: Dokumentasjon av påbegynt arbeid: Fylkeskommunens kartlegging m/ kommentar. Fellesrådet imøteser en positiv behandling. Rennesøy 27. september 2012 For fellesrådet Yngve Søyland Kirkeverge Rennesøy

72 SAKSPROTOKOLL Arkivsak Arkivkode E: 151 Saksbehandler Per Kåre Vatland Saksgang Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Rennesøy /12 BUDSJETT KONTROLL OG TILSYN 2013, KONTROLLUTVALGETS FORSLAG Kontrollutvalget i Rennesøy /12 kontroll og tilsyn 2013, kontrollutvalgets forslag Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Kontrollutvalget i Rennesøy godkjenner det framlagte budsjettforslaget for Sandnes, 27. september 2012 Rett utskriiz. ~ ~I

73 ROGALAND KONTROLLUTVALGSEKRETARIAT IS Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: 151 : Per Kåre Vatland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget i Rennesøy /2012 BUDSJETT KONTROLL OG TILSYN 2013, KONTROLLUTVALGETS FORSLAG Bakgrunn: Kontrollutvalgsforskriften pålegger kontrollutvalget å utarbeide budsjettforslag for kontrollog tilsynsarbeidet i kommunen. Da kontrollutvalget kun er underlagt kommunestyret, skal kontrollutvalgets budsjettvedtak i henhold til forskriften legges fram for kommunestyret i forbindelse med at kommunens samlede budsjett for 2013 skal vedtas. et skal omfatte alle utgifter forbundet med kontrollutvalgets arbeid. Kontrollutvalget blir derfor å se på som en avdeling med budsjettansvar for eget budsjettområde. Dette innebærer også et ansvar for regnskap og regnskapsoppfølging. Saksutredning: Lover og forskrifter pålegger kommunen å ha et kontrollutvalg, en forsvarlig revisjonsordning og et uavhengig sekretariat. forslaget omfatter derfor lovpålagte oppgaver. forslaget er delt inn i 3 hovedpunkter; kontrollutvalgts utgifter, utgifter til kjøp av revisjon og til kontrollutvalgets administrasjon (sekretariatet). Kontrollutvalgets utgifter Kontrollutvalgets utgifter skal iflg. forskriftens 18 inngå i budsjettforslaget. Kontrollutvalgets utgifter består av møtegodtgjørelse, utgifter til kurs, reiseutgifter m.m. Godtgjørelse til politikerne ble i 2012 budsjettert ut fra det gamle reglementet, som resulterte i for lavt anslag på disse utgiftene i budsjettet for Dette er korrigert opp i årets budsjettforslag. Det er gjort noen mindre endringer i andre utgifter Samlet sett økes kontrollutvalgets utgifter med 13,93 % Revisors budsjettforslag: Rennesøy kommune er medeier i og kjøper sine revisjonstjenester fra det interkommunale selskapet Rogaland Revisjon IKS. Sekretariatet har mottatt forslag til budsjett fra revisor, som er styrebehandlet 22.august forslaget i et IKS skal også behandles i representantskapet, og vil bli behandlet senere i høst. Revisors budsjett omfatter i grove trekk utgifter til vanlig regnskapsrevisjon, attestasjoner, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll i tråd med planer vedtatt av kommunestyret, samt oppmøte i kontrollutvalget. Revisor har i sitt budsjettforslag justert opp timeprisen. Timetallet er imidlertid justert litt ned, slik at samlet pris øker med ca 1,7 % i forhold til Revisor gjør oppmerksom på at siden timetallet er justert ned, er budsjettet svært stramt, og i hvilken grad kommunen selv legger til rette for revisor vil være avgjørende for at budsjettet skal holde. Side 1 av 2

74 Sekretariatets budsjettforslag: Rennesøy kommune er medeier i det interkommunale 27-samarbeidet Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS, og kjøper administrasjonstjenester for kontrollutvalget herfra. Sekretariatet sitt budsjett med fordeling av grunnbeløp til kommunene ble godkjent av styret den 26. august Grunnbeløpet er for 2012 økt med ca 3,13 % for Rennesøy kommunes del. Endelig avregning foretas iht. vedtektene ved regnskapsavleggelse. Her ble Rennesøy kommune i 2012 tilbakebetalt kr ,- (del av regnskapsoverskudd for 2011). Det påløper ingen ekstrautgifter ut over grunnbeløpet. Kontrollutvalgets samlede budsjettforslag Det legges fram et samlet budsjettforslag for kontroll og tilsyn gruppert på de konto arter som er benyttet i kommunens budsjett, se vedlegg. Det er dette forskriften legger opp til når det, som nevnt innledningsvis, pålegges kontrollutvalget å utarbeide forslag til budsjeff for kontrollutvalgets og revisjonens samlede virksomhet. I Samlet budsjettramme for kontroll og tilsyn er ikke foreslått økt. Det foreslås derfor et samlet budsjett på kr ,-. til kontroll og tilsyn for Forslag til VEDTAK: Kontrollutvalget i Rennesøy godkjenner det framlagte budsjettforslaget for kontrollutvalgets virksomhet i 2013, med en samlet budsjeth'amme på kr ,-. SANDNES, 4. september 2012 /tl tt~vl/ Per Kåre Vatland Seniorrådgiver Vedlegg: forslag kontroll og tilsyn I jfr. merknad lil forskriften, vedlegg l lil rskr H-IS/04. Side 2 av 2

75 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Kontrollutvalget i Rennesøy Kontrollutvalgets budsjettforslag kontroll og tilsyn 2013 Arkivkode : E: 151 Saksnr. : Ansvar 100, Tjeneste 1100 Vedtak KSt Regnskap 2011 forslag Kontroll og tilsyn Godtgjørelse kontrollutvalg Arbeidsgiveravgift Kurs/opplæring Reiseutgifter Kjøp andre tjenester Sum kontrollutvalget Kontrollutvalgssekretariatet Revisjonen Momskompensasjon utgifter drift Momskompensasjon inntekter drift ramme kontroll og tilsyn Økning i budsjett (i %) 0,0 % Vedtak KSt Regnskap 2011 Oversikt fra Rogaland Revisjon IKS Regnskapsrevisjon, attestasjoner mv Forvaltningsrevisjon/selskapskontroll Sum Revisjonens oversikt Side 1 av 1