Hovudtariffavtalen. Kurs for nye tillitsvalde Ulvik

Transkript

1 Hovudtariffavtalen Kurs for nye tillitsvalde Ulvik

2 Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Partar Tariffavtalar Hovudavtalen Del A Del B Forhandlingsordningar Medråderett, rettar og plikter m.m. Barnehagelova Opplæringslova Arbeidsmiljølova Ferielova Likestillingslova Aldersgrenselova Pensjonslova Folketrygdlova Kommunelova Arbeidstvistlova Tenestetvistlova Hovudtariffavtalen Lønns- og stillingsbestemmelsar Forhandlingsbestemmelsar Fellesbestemmingar Pensjonsvilkår Særavtalar Sentrale SGS/SFS Lokale særavtalar

3 Hovudtariffavtalen Fellesbestemmingar Pensjonsforhold Generelle lønns- og stillingsbestemmingar (kap. 3) Sentrale lønns- og stillingsbestemmingar (kap 4) Lokale lønns- og stillingsnemningar (kap 5) Lærlingar Varighet

4 Vedlegg 1. Stillingskodar med hovudnemningar og rapporteringsnemningar 2. Lokale retningsliner for redusert bruk av uønskt deltid 3. Retningsliner for lokale forhandlingar God forhandlingsskikk 4. Vedtekter for avtalefesta pensjon - AFP 5. Vedtekter for tenestepensjonsordning TPO 6. Undervisningspersonalets lønnsfastsetting og innplassering i stillingskode kompetanselønnssystemet

5 Fellesbestemmingane Innleiande bestemmingar Tilsetjing Oppseiing omplassering Arbeidstid Godtgjering for særskilt arbeidstid m.m. Overtid forskyvd arbeidstid Ferie Lønn under sjukdom, svangerskap, fødsel og adopsjon Lønn under avtening av verneplikt Ytingar etter dødsfall/ gruppelivsforsikringar Erstatning ved yrkesskade/yrkessjukdom Ansiennitet og andre lønnsbestemmingar Stadfortredarteneste/ konstituering Permisjon

6 Nokre kjenneteikn ved lønnssystemet Minstelønnssystem Sentral lønnsfastsetjing er berre opplysning om minimumsavlønninga i stillinga Ulike system for ulike stillingar Nokre stillingsgrupper: både sentrale og lokale forhandlingar Nokre stillingsgrupper: heile lønna avtalt lokalt

7 Forhandlingskapitla Kapittel 3: Generelle lønns- og stillingsbestemmingar Til dette høyrer forhandlingsbestemmingar for nokre leiarar (for eksempel rektorar og styrarar) Kapittel 4: Sentralt lønns- og stillingsregulativ Til dette hører lærarar, førskulelærarar og nokre leiarar Kapittel 5: Lokalt lønns- og stillingsregulativ Til dette hører legar, advokatar, arkitektar, rådgjevarar osv.

8 Sentralt lønns- og stillingsregulativ Kap 4 B: Kommunale stillingar Innplassering etter krav til utdanning for stillinga Ansiennitetsstige til 10 år Kap 4 C: Undervisningspersonalet Innplassering etter kompetanse (jf. vedlegg 6) Ansiennitetsstige til 16 år

9 Minstelønnsplassering pr Stillingsgrupper Minstelønn 0 år 4 år 8 år 10 år 16 år Kap 4 B Stillingar utan særskilt krav om utdanning Fagarbeidarstillingar/ tilsvarande fagarbeidarstillingar Stillingar med krav om høgskuleutdanning Stillingar med krav om høgskuleutdanning med ytterlegare spesialutdanning Stillingar med krav om mastergrad Kap 4 C Lærar Adjunkt Adjunkt (m tilleggsutdanning) Lektor Lektor (m tilleggsutdanning )

10 Kva er med i årslønna? Minstelønn (sentralt eller lokalt) + Lokale tillegg + Sikringar = Grunnlønn + Funksjonsgodtgjering (og andre tillegg som er avtalte skal flyte oppå ) = Årslønn

11 Sikring av lønn Pedagogisk leder skal lokalt avlønnes høyere enn grunnstillingen førskolelærers sentrale minstelønn. Gjeld i høve til minstelønnsnivået for førskulelærar ikkje lønna til den einskilde førskulelærar Pedagogisk leder skal lokalt avlønnes høyere enn grunnstillingen førskolelærers sentrale minstelønn. Ledere som er tildelt vesentlige arbeidsgiverfunksjoner skal avlønnes høyere enn dem de er satt til å lede. Unntaket er i de tilfeller underordnede har særskilt avlønning p.g.a. spesiell kompetanse o.a.. Kor mykje vert bestemt lokalt: 1.000?, 5.000?, ?, ?

12 Funksjonsgodtgjering (berre skuleverket SGS 2213) Sentralt oppretta funksjonar - Kontaktlærar, rådgjevar/sosiallærar Lokalt oppretta funksjonar - t.d. samlingsstyrar, teamleiar Arbeidsgivar opprettar og legg ned funksjonar - Når funksjoner leggast ned går funksjonslønnen inn i funksjonsinnehaverens grunnlønn Kjem alltid på toppen av grunnlønna Funksjonsgodtgjeringa følgjer funksjonen

13 Lokale tillegg Lokale tillegg som flyt oppå Administrative vedtak Særavtale Praksis Er ikkje ein del av grunnlønna Kjem i tillegg til grunnlønna

14 Døme: adjunkt som er kontaktlærar 1. aug. nytilsett Minstelønn: mai året etter Ny minstelønn: Ekstra ved Tilsetjing Grunnlønn: Kontaktlærar: (funksjonsgodtgjering) Årslønn: Tidl. grunnlønn: Kontaktlærar: (funksjonsgodtgjering) Årslønn:

15 Døme: adjunkt som er kontaktlærar 1. mai året etter Ny minstelønn: august same år Minstelønn: Tidl. grunnlønn: Generelt tillegg Ny grunnlønn Kontaktlærar: Årslønn: Tidl. grunnlønn: Slutta som kontaktlærar Årslønn:

16 Døme: adjunkt 1. oktober same år Minstelønn: Tidl. grunnlønn: Lokalt tillegg Ny grunnlønn Årslønn:

17 Innplassering av leiarar Kan plasserast i to forhandlingskapittel: Kapittel 4 Sentralt lønns- og stillingsregulativ Kapittel 3.4 Leiarar Plasseringa avgjerast lokalt etter drøftingar, og baseres på: Den lokale leiarstrukturen Kriterium som sjølvstende, delegert budsjett-, økonomi- og personalansvar er avgjerande

18 Lokalt lønns- og stillingsregulativ (kap. 5) Partane sentralt bestemmer kva stillingar som skal innplasserast Forhandlingar om lønn skjer i sin heilskap lokalt Døme på stillingar: Advokat, lege, arkitekt, rådgjevar

19 Lokale lønnsforhandlingar Partane: Utdanningsforbundet på kommune/fylkesnivå - Vanlegvis vil hovudtillitsvald vere forhandlingsleiar Arbeidsgivarrepresentantar frå kommunen/ fylkeskommunen Avsett pott til forhandlingar (kap. 4) Dei sentrale partane har framforhandla i oppgjeret pr. 1. mai om det skal vere lokale forhandlingar i kap 4 og kor mykje ein skal forhandle om (i fjor 1,6 %)

20 Lokal lønnspolitikk Utviklast mellom partane på verksemdsnivå Arbeidsgjevar tar initiativ til regelmessig revidering Utformast slik at kvinner og menn likebehandles i vurdering av lønn og avansement Bygge på Utdanningsforbundet sin politikk Rolla til arbeidsplasstillitsvald: Vidareformidle medlemmene sine synspunkt på kva innhaldet i lønnspolitikken bør vere og typar kriterium som skal nyttast i lokale forhandlingar Gjere den lokale lønnspolitikken kjent og skape legitimitet Særleg viktig å gå gjennom kriteria som vert lagde til grunn for lønnsendringar i lokale forhandlingar

21 Lokale drøftingar om lokale forhandlingar Det skal på arbeidsgjevars initiativ haldast eit eller fleire lønnspolitiske drøftingsmøte minst ein gong pr år - på verksemdsnivå møte Tema: opplegget for forhandlingane, prosessar, prosedyrar, framdrift, lønnspolitikk, kriterium for lønnsendringar Rolla til arbeidsplasstillitsvald Gje innspel til HT før drøftingane Vidareformidle til medlemmene kva som skal skje

22 Kravsprosessen i lokale forhandlingar Vert ulikt praktisert: Alt går føre seg på kommune/fylkeskommunenivå At det går føre seg noko, t.d., samtalar mellom leiar og tillitsvald om prioriteringar - gjeld store arbeidsplassar, t.d. vidaregåande skular Rolla til arbeidsplasstillitsvald: Delta i samtalar med leiar dersom partane har vedteke at det skal vere slik Hjelpe HT i prosessen t.d. vurdere om medlemmer fell inn under eit kriterium

23 Forhandlings resultat eventuell anke Det er arbeidsgjevars plikt å informere de ansatte om resultatet av lokale forhandlinger. Dette kan gjøres skriftlig eller i samtale med den enkelte. Dette er ikke til hinder for at tillitsvalgte informerer sine medlemmer om resultatet Anke (bare kap. 4): Dersom partene ikke blir enig i det lokale oppgjøret kan hver av dem bringe tvisten inn for organisatorisk behandling mellom de sentrale parter. De sentrale parter kan anbefale fornyet lokal forhandling eller ubundet definere den endelige løsningen på tvisten.