ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Formannskapet

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Dato: Tid: 18:30 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf eller Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet. Side 1

2 Saksnr. PS 1/11 PS 2/11 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA MØTENE OG NY BEHANDLING AV SØKNAD OM OPPFØRING AV KÅRBOLIG PÅ 6/1 MELGÅRD PS 3/11 RENHOLDSPATRULJE - BUDSJETTJUSTERING 2011 PS 4/11 RAMMEFINANSIERING FINANSIERING AV IKKE- KOMMUNALE BARNEHAGER PS 5/11 BARNEHAGEUTBYGGING 2007 PS 6/11 PS 7/11 PS 8/11 PS 9/11 PS 10/11 RS RS RS REGULERINGSPLAN NR. 441 NY5 EKSTRABEVILGNING TIL PROSJEKTERING AV VEIANLEGG OG GANG- OG SYKKELVEI MINDRE ENDRING AV "GEBYRREGULATIVET FOR BEHANDLING AV NATUR-, AREAL- OG BYGGESAKER I ENEBAKK KOMMUNE I 2011" HØRING NY FOLKEHELSELOV OG NY LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER SØKNAD OM FRITAK FRA VERVET SOM MEDDOMMER ENDELIG BUDSJETT SENTRALADMINISTRASJONEN KOMMUNENS ANSVAR FOR Å TA VARE PÅ JORDRESSURSENE JORDLEIEAVTALE PÅ 5 ÅR - 105/1 STØTTUM GÅRD SALG AV ENEBAKK PRESTEGÅRD EVENTUELT Enebakk, 7. februar 2011 Dag Bjerke ordfører Side 2

3 Side 3

4 PS 1/11 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra møtene og Side 4

5 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2008/894 Arkivkode: 6/2 Saksbehandler: Helge Oskarsen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/11 Utvalg for teknikk og utvikling /11 Formannskapet Ny behandling av søknad om oppføring av kårbolig på 6/1 Melgård Dokumenter som er vedlagt: 1. Brev fra Fylkesmannen datert Brev fra Miljøverndepartementet datert Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og utvikling Behandling: Anne Marit Næss (SP) fremmet følgende forslag: Enebakk kommune viser til Fylkesmannens vurdering vedrørende bygging av kårbolig på eiendommen Melgård. Enebakk kommune finner at den planlagte driften på gården tilfredsstiller kommuneplanbestemmelsenes betingelse for oppføring av kårbolig. Det innvilges med det dispensasjon etter PBL 7. Votering: Rådmannens innstilling 6 stemmer (3 FRP, 1 KRF, 1 SV, 1 AP) Næss (SP) forslag 3 stemmer, (2 SP, 1 H) VEDTAK: Enebakk kommune gir ikke tillatelse til oppføring av kårbolig på 6/1 Melgård. Avslaget begrunnes med at 1. den planlagte drifta på garden ikke tilfredsstiller kommuneplanbestemmelsenes betingelser for oppføring av kårbolig. 2. det foreligger ikke særlige grunner til dispensasjon etter plan- og bygningslovens 7. RÅDMANNENS INNSTILLING: Enebakk kommune gir ikke tillatelse til oppføring av kårbolig på 6/1 Melgård. Avslaget begrunnes med at 1. den planlagte drifta på garden ikke tilfredsstiller kommuneplanbestemmelsenes betingelser for oppføring av kårbolig. 2. det foreligger ikke særlige grunner til dispensasjon etter plan- og bygningslovens 7. Side 5

6 SAKSUTREDNING: Sammendrag Mette og Vidar Kolstad søkte i oktober 2008 om tillatelse til bygging av kårbolig på eiendommen 6/2 Melgård. Søknaden ble avslått. Søkers klage på vedtaket førte til flere omganger med Fylkesmannens juridiske avdeling og Miljøverndepartementet, og saken må opp til ny behandling. Bakgrunn Søknad om oppføring av kårbolig i LNF-område skal vurderes i forhold til plan- og bygningsloven. Søknaden innkom før iverksettelsen av ny plan og bygningslov Søknaden skal derfor vurderes etter pbl. av I henhold til kommuneplan for Enebakk gis det kun tillatelse til bygge- og anleggstiltak som er ledd i tradisjonell landbruksdrift i områder avsatt til Landbruk-, natur og friluftsområde, jfr. kommuneplanbestemmelsens 6. Søknaden skal i tillegg vurderes i henhold til Jordlovens 9. En eventuell dispensasjon skal vurderes i henhold til pbl. av Saksopplysninger Mette og Vidar Kolstad søkte om tillatelse til oppføring av kårbolig på Melgård, gnr. 6 bnr. 2 for å forberede generasjonsskifte. Tilsiktet hovedprodukt er Inn På Tunet-tjenester. Saken ble behandlet i utvalg for teknikk og utvikling og i formannskapet , med avslag begge steder fordi kårboligen ikke ble ansett nødvendig for driften. Søkerne klaget på vedtaket , begrunnet med at naboen Bakken, gnr. 1 bnr. 7, hadde fått godkjent sin søknad om kårbolig. Klagen ble supplert med et dokument Sistnevnte dokument avstedkom et notat fra rådmannen. Klagen ble behandlet i utvalg for teknikk og utvikling og i formannskapet , med opprettholdelse av avslaget begge steder, begrunnet med bestemmelsene om kårbolig i kommuneplanen for Enebakk. Saken ble oversendt Fylkesmannen for videre behandling. Fylkesmannens juridiske avdeling opphevet i brev av Enebakk kommunes avslag på søknaden. Fylkesmannen fant vedtaket ugyldig p.g.a. feil rettsanvendelse. Kommunen har en for snever vurdering av hva som kan defineres inn under landbruksbegrepet/stedbunden næring. Enebakk kommune sendte en anmodning til Miljøverndepartementet om å omgjøre Fylkesmannens vedtak. Begrunnelse var at kommunen mente at Fylkesmannens tolkning av Miljøverndepartementets veiledning for vurdering av kårboliger var feil, siden Fylkesmannen la et utvidet landbruksbegrep til grunn for vurderingen. Kommunens brev Side 6

7 var vedlagt sakens tidligere dokumenter, samt et vedlegg som var unntatt offentlighet og partsinnsyn. Kolstad krevde innsyn i vedlegget som var unntatt offentlighet, og ba om en skriftlig redegjørelse med begrunnelse for et eventuelt avslag, samt hvilke deler av loven som ble anvendt. Kommunen ga Kolstad svar , med pålegg om skjerpet personvern som begrunnelse. Kolstad ba om at avslaget om innsyn ble oversendt Fylkesmannen for vurdering. Klagen på avslaget om innsynsrett ble oversendt Fylkesmannen Fylkesmannens juridiske avdeling ba om ytterligere dokumentasjon av saken, noe som ble oversendt Enebakk kommune oversendte til Miljøverndepartementet en del supplerende informasjon i saken, spesielt med bakgrunn i kurs om landbrukslovgivningen som Fylkesmannens landbruksavdeling hadde gjennomført Fylkesmannens juridiske avdeling gjorde endelig vedtak om at Enebakk kommunes vurdering av unntaket fra offentlighet og begrunnelsen til Kolstad var riktig. Miljøverndepartementet ga i brev av sine bemerkninger om hvordan veilederen T-1443 skulle tolkes. Miljøverndepartementet forutsetter at Enebakk kommune behandler søknaden på nytt på grunnlag av Fylkesmannens vedtak og departementets tolkning av landbruksbegrepet. Vurderinger og begrunnelse Vurdering i forhold til jordloven I henhold til Jordlovens 9 skal dyrka jord ikke brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikke disponeres slik at den ikke egnes til jordbruksproduksjon i fremtida. Det opplyses i søknaden at arealet som skal benyttes til oppføring av kårboligen er på et lite skogsbryn på fjellgrunn og dyrket mark blir ikke berørt. Det er ikke grunnlag for å betrakte søknadens beskrivelse som uriktig. Dette medfører at kårbolig kan godtas oppført i henhold til Jordlovens 9. Vurderinger i forhold til plan- og bygningsloven Fylkesmannen (FMOA) sin juridiske avdeling anmoder Enebakk kommune om å behandle søknaden om oppføring av kårbolig på nytt, med en konkret vurdering i forhold til om kårboligen er nødvendig med hensyn til driften av gården/eiendommen, jf. veileder T-1443 Plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss utgitt av Miljøverndepartementet (MD) og Landbruks- og Matdepartementet (LMD). MD forutsetter at kommunen behandler søknaden på nytt, med en konkret vurdering av om kårboligen faller innenfor LNF-formålet, eller om saken må behandles som dispensasjon. I tillegg må kommunen gi en nærmere begrunnelse for den situasjonen som påstås å være forskjellsbehandling. I - Enebakk kommunes egne retningslinjer Enebakks kommuneplanbestemmelser for sier i 6 (som omhandler LNFområder) at Tillatelse til oppføring av kårbolig tillates bare når det dokumenteres at dette er nødvendig av hensyn til tradisjonell landbruksdrift på eiendommen, og at det fra før ikke er mer enn én boligenhet på eiendommen. Begrepet tradisjonell landbruksdrift som er brukt i kommuneplan-bestemmelsene samsvarer med begrepet stedbunden næring, følgelig er Side 7

8 denne bestemmelsen i samsvar med veileder T-1443 kap. 2.1 tabell side 7. Bygging av kårbolig i denne saken er således ikke i tråd med kommunens planbestemmelser, både fordi det ikke er nødvendig av hensyn til tradisjonell landbruksdrift, og fordi eksisterende bygning inneholder en hybelleilighet. II - Vedtaket hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Miljøverndepartementets definisjon av landbruksbegrepet FMOA mener at Inn På Tunet inngår i landbruksbegrepet, d.v.s. som stedbunden næring, og mener at Enebakk kommunes vedtak om avslag på søknaden bygger på en for snever vurdering av hva som kan defineres inn under begrepet stedbunden næring. MD mener at Inn På Tunet ikke er å anse som landbruk, men må behandles på samme måte som annen type næringsvirksomhet som kan være tilknyttet gården. MD skriver videre at spørsmålet om det vil være tillatt å oppføre kårbolig i LNF-område derfor må vurderes konkret ut fra gårdens behov og den landbruksvirksomhet som drives. Inn På Tunet kan tas i betraktning i tillegg, men hovedvekten av vurderingen og grunnlaget for kårboligen vil ikke kunne knyttes til denne virksomheten. I veilederen T-1443 kap. 2.3 side 10 står det: Ved vurdering av hvorvidt tiltaket inngår i LNFkategorien, eller om tiltaket trenger nærmere planavklaring eller dispensasjon, bør følgende kriterier vektlegges: Kriterier som bør være oppfylt for at tiltaket skal inngå i LNF-kategorien: Tiltaket er knyttet til produksjon på garden eller det behov garden har for varer og tjenester, eller det er nødvendig i forbindelse med annen næringsvirksomhet knyttet til jordbruk, skogbruk, reindrift, yrkesfiske eller liknende. Virksomheten er basert på og tilpasset gardens eget ressursgrunnlag, for eksempel bruk av fôr, planter, trær, blomster, frukt, grønnsaker og andre råvarer produsert på garden samt videreforedling og/eller salg av disse. Melgårds jordbruksareal (opprinnelig ca. 70 daa) er i stor grad omdisponert til hestesenter (ca. 18 daa) med tilhørende paddocker (ca. 15 daa). I kommuneplanen er det avsatt ca. 22 daa til boliger og forretninger og ca. 11 daa til urnelund. Det gjenstående jordbruksarealet er dermed om lag 4 daa. Rådmannen mener dette ikke er tilstrekkelig som grunnlag for tradisjonell landbruksdrift som gjør det nødvendig å oppføre kårbolig. Rådmannen kan ikke se at den planlagte virksomheten i denne saken kommer inn under LNFformålet. MD er helt klar på at kårboligen ikke vil være innenfor LNF-formålet dersom Inn På Tunet er den vesentlige næringsvirksomheten som drives på gården. Dette går fram av veilederen T-1443 side 7 og side 10. Kolstad skriver i sin søknad at Det er produksjon innen IPT (Inn På Tunet) som vil være hovedprodukt i fremtiden i kombinasjon med diverse hesterelaterte tjenester. Med dette som bakgrunn kan kårboligen ikke sies å komme inn under LNF-formålet, og det vil ikke være grunnlag for bygging av kårbolig. III Muligheten for dispensasjon For tiltak som ikke inngår i LNF-kategorien må det vurderes om det kan og bør gis dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsenes 6. Ettersom søknad om dispensasjon innkom før iverksetting av ny plandel i plan- og bygningsloven , skal søknad om dispensasjon behandles etter pbl. av Det går fram av veilederen T-1443 kap. 4.2 side 16 at Fradeling, bruksendring og utbygging til formål som er i strid med plan vil kreve dispensasjon etter pbl 7. For at det skal kunne gis dispensasjon, må det foreligge særlige grunner. Kommunen kan knytte betingelser til Side 8

9 en dispensasjon, knyttet til størrelse og utforming, undersøkelser osv. Kriterielista i kap. 2.3 bør brukes også ved vurdering av dispensasjonssaker. Kommuneplanen skal sikre at bebyggelse innen planområdet ivaretar de hensyn og den helhet som planen beskriver. Det må derfor være en restriktiv holdning til å gi dispensasjoner. Rådmannen finner det relevant å vektlegge gardens beliggenhet. Melgård har i seinere år avgitt betydelig areal til boligtomter. Det er med andre ord gode muligheter for bolig for seniorgenerasjonen i nærmeste nærhet til garden. Et behov for kontinuitet i virksomheten på garden kan derfor ivaretas uten at det bygges kårbolig på sjølve garden. Det fremkommer av øvrige saksdokumenter for garden at Vidar Kolstad søkte Innovasjon Norge om støtte til tilleggsnæring. Det uttales i søknaden at På sikt og dersom området blir regulert, vil vi bygge et nytt hovedbygg og bruke dagens hovedbygg til gårdsturisme, kurs konferanse m.m. hvor vi har mulighet for overnatting. Rådmannen finner at denne uttalelsen også bør vektlegges. Det synes som om en ny bolig ikke er tiltenkt funksjon som kårbolig på sikt. Dette momentet taler for at det ikke bør gis dispensasjon for oppføring av kårbolig. Etter rådmannens vurdering foreligger det ikke tilstrekkelige særlige grunner til at kommunen kan gi dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsenes 6. Bakgrunnen for dette er at vesentlige hensyn bak kommuneplanbestemmelsene og plan- og bygningslovens formål vil bli vesentlig tilsidesatt. Etter en samlet vurdering vil fordelene ikke være klart større enn ulempene. Konklusjonen er at det ikke kan gis dispensasjon. Vurdering av påstått forskjellsbehandling Kolstad påpekte i sin klage på første avslag at nabogarden Bakken gnr.1 bnr. 7 har fått tillatelse til kårbolig, sjøl om drifta på de to gardene er sammenlignbar. Han mener derfor at det har blitt forskjellsbehandling mellom de to sakene. Rådmannen gikk også i saken Bakken inn for avslag. Behandlingen av saken i formannskapet resulterte imidlertid i at det ble gitt en tillatelse til oppføring av kårbolig. Rådmannens innstilling ble dermed endret før behandling av saken i utvalg for teknikk og utvikling. Behandlingen i utvalg for teknikk og utvikling ga samme resultat som behandlingen i formannskapet, dog under dissens. Bakgrunnen for tillatelsen var særskilte forhold som er unntatt offentlighet, og det er ikke naturlig at denne tillatelsen skal danne presedens for andre kårboligsøknader. Vurderingen av sakene var på helt ulikt grunnlag, og det er dermed ikke riktig at det er gjort forskjellsbehandling etter sammenlignbar drift. Side 9

10 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Juridisk avdeling Enebakk kommune Prestegårdsveien Enebakk Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2008/ /17505 FM-J Ann Kristin Solheim Våkråk VEDTAK I SAK OM INNSYN I SAKSDOKUMENT VEDRØRENDE KÅRBOLIG - ENEBAKK KOMMUNE Fylkesmannen viser til kommunens oversendelse datert Saken gjelder krav om innsyn fra Mette og Vidar Kolstad av Innsynskravet gjelder vedlegg til brev fra Enebakk kommune til Miljøverndepartementet av Brevet til Miljøverndepartementet er oversendt i forbindelse med at Fylkesmannen den opphevet Enebakk kommune sitt avslag på Kolstad sin søknad om oppføring av kårbolig. Kommunen avslo begjæringen om innsyn den Vedtaket ble påklaget av Kolstad den Kommunen har gjennomgått klagen, men har ikke funnet grunn til å endre avslaget. Saken er oversendt Fylkesmannen for endelig behandling, jf. forvaltningsloven 21. Fylkesmannen ser slik på saken Fylkesmannen skal vurdere om vedlegg til brev fra Enebakk kommune til Miljøverndepartementet av kan unntas offentlighet. Brevet fra Enebakk kommune til Miljøverndepartementet (MD), med tilhørende vedlegg tilhører byggesaken der Kolstad søkte om oppføring av kårbolig. Kolstad er således part i den saken de har begjært innsyn i, og saken må derfor vurderes på bakgrunn av reglene om partsoffentlighet i forvaltningsloven (fvl.). Utgangspunktet følger av fvl. 18 første ledd første punktum hvor det fremgår at en part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, for så vidt ikke annet følger av reglene i samme lov 18 til 19. Aktuelt for denne saken er bestemmelsen i fvl. 19 annet ledd som lyder: Med mindre det er av vesentlig betydning for en part, har han heller ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument som gjelder a) en annen persons helseforhold, eller Postadresse: Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Besøksadresse: Tordenskiolds gt 12 Inngang sjøsiden Telefon: Telefaks: Internett: Side 10 Saksbehandler: Ann Kristin Solheim Våkråk Direkte telefon: E-post: postmottak@fmoa.no Org.nummer: NO

11 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS b) andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre. Bestemmelsen gir etter sin ordlyd anvisning på en avveining mellom behovet for innsyn og hensynet til at den opplysningene gjelder kan ha interesse av å holde opplysningene for seg selv. Kolstad sin interesse i å få innsyn i dokumentet må sies å ligge i behovet for å vurdere om de ble forskjellsbehandlet ved det (opphevede) avslaget på sin byggesøknad. Etter at Fylkesmannen opphevet kommunens avslag på byggesøknaden, har altså kommunen ønsket en vurdering fra MD. Den ønskede vurderingen gjelder hovedsakelig en vurdering av begrepet stedbunden næring. Enebakk kommune har i brevet til MD i tillegg redegjort for hvorfor de mener det ikke foreligger en forskjellsbehandling i denne saken i forhold til kårboligen på nabogården. Det må således forventes at Miljøverndepartementet gir en kommentar på dette i sitt svarbrev. Uansett, er kommunens avslag opphevet og saken skal undergis en ny behandling. Deres søknad skal derfor vurderes på ny, men kommunen har bedt om at MD uttaler seg først. Som nevnt, fremstår det vesentlige i byggesaken å være spørsmålet om hvilket innhold som skal legges i landbruksbegrepet. Slik Fylkesmannen ser det må det derfor på dette tidspunktet være tilstrekkelig at Kolstad er orientert om at tillatelsen på nabogården har en side til personlige forhold, som ikke er sammenlignbar med deres sak. Det bemerkes for øvrig at kommunens overordnede organer er kjent med innholdet i vedlegget, og har derfor mulighet til å ta stilling til spørsmålet om eventuell forskjellsbehandling. Fylkesmannen har etter dette kommet til at hensynet til den opplysningene gjelder må veie tyngst i denne saken. Slik Fylkesmannen ser det er det ikke av vesentlig betydning for parten å gjøre seg kjent med innholdet i vedlegget på dette stadiet av saken. Slutning Kommunens vedtak av stadfestes. Fylkesmannens vedtak er endelig. Kopi av denne avgjørelsen er sendt partene. Med hilsen Eldbjørg Kluften underdirektør Ann Kristin Solheim Våkråk rådgiver Godkjent og ekspedert i papirform uten underskrift. Side 11 2

12 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Kopi til: Mette og Vidar Kolstad Lillestrømvn FLATEBY Side 12 3

13 DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Enebakk kommune Prestegårdsvn ENEBAKK Deres ref 2008/894/HEOS Vår ref /MT Dato 2 L, sept2nici Henvendelse om oppføring av kårbolig på Melgård i Enebakk kommune Vi viser til kommunens brev av 15. juli I brevet bes om at Miljøverndepartementet omgjør Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt vedtak i klagesak om oppføring av kårbolig på gnr 6 bnr 2 i Enebakk kommune. Fylkesmannen vedtok 31. mai 2010 å oppheve kommunens vedtak om ikke å gi tillatelse til oppføring av kårbolig på eiendommen Melgård, gnr 6 bnr 2, i landbruksnatur- og friluftsområde (LNF) i kommuneplanens arealdel. Avslaget fra kommunen er begrunnet i at kårboligen ikke er nødvendig for drift av landbrukseiendommen. Fylkesmannen ber kommunen foreta en ny vurdering av søknaden om kårbolig i samsvar med fylkesmannens forståelse av landbruksbegrepet/stedbunden næring. Fylkesmannen mener kommunens vedtak er ugyldig på grunn av feil rettsanvendelse, fordi kommunen har en for snever vurdering av hva som kan defineres inn under landbruksbegrepet/stedbunden næring. Fylkesmannen mener det ved vurderingen av søknaden om oppføring av kårbolig må tas hensyn til at bruk til annet formål enn landbruk i begrensede perioder, eller en mindre del av bygning, kan være tillatt, jfr. T s. 7. Fylkesmannen mener næringsformen Inn på tunet/grønn omsorg inngår i landbruksbegrepet, dvs. defineres som fast/stedbunden næring. Fylkesmannen ber kommunen behandle søknaden på nytt og foreta en konkret vurdering ut fra de faktiske forhold om kårboligen er nødvendig med hensyn til driften av gården/eiendommen. Fylkesmannen savner dessuten en nærmere begrunnelse fra kommunen i forhold til påstander om usaklig forskjellsbehandling. Postadresse Kontoradresse Telefon Avdeling for regional Saksbehandler Postboks 8013 Dep Myntgt planlegging Marit Tofte 0030 Oslo postmottak@md.dep.no Org no. Telefaks Side 13

14 Enebakk kommune ber i brevet 15. juli 2010 om å få Miljøverndepartementets vurdering av rettsanvendelsen før de behandler saken på nytt. De mener fylkesmannen tolker Miljøverndepartementets veiledning feil, ved at et utvidet landbruksbegrep legges til grunn for vurderingen. De mener landbruksbegrepet omfatter mer enn begrepet stedbunden næring, og at behovet for bygge- og anleggsvirksomhet skal vurderes etter det noe snevrere begrepet stedbunden næring, dvs, at det skal vurderes om det er nødvendig å plassere det aktuelle bygge- og anleggstiltaket i LNF-området. Kommunen viser til at Miljøverndepartementet har definert stedbunden næring ved å sette tradisjonell landbruksvirksomhet i parentes. De mener dessuten at Landbruk Pluss må anses å være noe mer enn tradisjonell landbruksvirksomhet, men inngår i det mer generelle landbruksbegrepet. Søkeren Vidar Kolstad har gitt merknader i brev 9. august 2010 til departementet. Det redegjøres nærmere for Inn på tunet tjenesten på gården, og opplyses blant annet at de ønsker å kunne tilrettelegge for aktivitet for barn og unge. Miljøverndepartementet bemerker I denne saken har Enebakk kommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus noe ulik forståelse av landbruksbegrepet, dvs, hva som er tillatt i LNF-områdene i kommuneplanen uten dispensasjon. Dette er nærmere omhandlet i veileder T-1443, som er utgitt av Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet i fellesskap. Denne veilederen går foran tidligere uttalelser og veiledning fra departementet om dette. Begrepet tradisjonelt landbruk blir ikke lenger benyttet i definisjonen av hva som faller innenfor landbruksbegrepet i plan- og bygningsloven. Det er begrepet stedbunden ncering som nå benyttes for å definere hva som faller innenfor landbruksbegrepet. Dette omfatter mer enn tradisjonelt landbruk. Samtidig er det grunn til å presisere at begrepet Landbruk Pluss er mer omfattende enn landbruksbegrepet etter plan- og bygningsloven. Loven gir muligheter til å gi bestemmelser om at spredt næringsvirksomhet ut over landbruksbegrepet skal tillates i deler av LNF-områdene. Det framgår av veileder T-1443 s. 7 at i LNF-områdene er det tillatt med byggetiltak som har direkte tilknytning til stedbunden næring. Dette omfatter tiltak som det av hensyn til driften av landbruksnæringen er nødvendig å plassere på stedet. Annen næringsvirksomhet basert på gårdens eget ressursgrunnlag vil også inngå i landbruksbegrepet. I en egen tabell kommenteres ulike typer tiltak. Av tabellen framgår at oppføring av kårbolig inngår i landbruksbegrepet "hvis bygningen er nødvendig av hensyn til driften av gården. Bruk til annet formål i begrensede perioder, eller av mindre del av bygning, kan være tillatt." Kårbolig inngår ikke i landbruksbegrepet "hvis bygningen i hovedsak brukes til annet formål som for eksempel turisme eller fritidsformål, boligformål ut over gardens behov, kontor osv." Side 2 Side 14

15 Spørsmålet er om Inn på tunet er å anse som landbruk etter denne definisjonen. Fylkesmannen mener næringsformen Inn på tunet/grønn omsorg inngår i landbruksbegrepet, dvs. defineres som fast/stedbunden næring. Miljøverndepartementet mener det ikke generelt kan sies at denne næringsvirksomheten er å anse som landbruk, men mener den må behandles på samme måte som annen type næringsvirksomhet som kan være tilknyttet gården, og som er en del av gårdens næringsgrunnlag. Som det framgår foran, vil slik virksomhet kunne foregå i begrensede perioder, eller i mindre del av bygning. Spørsmålet om det vil være tillatt å oppføre kårbolig i LNF-område må derfor vurderes konkret ut fra gårdens behov og den landbruksvirksomheten som drives. Næringsvirksomheten knyttet til Inn på tunet kan tas i betraktning i tillegg, men hovedvekten av vurderingen og grunnlaget for kårboligen vil ikke kunne knyttes til denne virksomheten. Dersom virksomheten i form av Inn på tunet er den vesentlige næringsvirksomheten som drives på gården, vil kårboligen ikke være innenfor LNF-formålet. Oppføring av kårboligen vil likevel kunne tillates etter dispensasjonsbehandling. Miljøverndepartementet forutsetter at Enebakk kommune behandler den konkrete søknaden på nytt på grunnlag av fylkesmannens vedtak og det som foran framgår om landbruksbegrepet. Kommunen må foreta en konkret vurdering av om kårboligen i dette tilfellet faller innenfor LNF-formålet, eller om saken må behandles ved dispensasjon. I tillegg må kommunen vurdere spørsmålet om forskjellsbehandling, slik fylkesmannen har bedt om. Med hilsen atal$a,i Bjørn Casper Hdrgen (e.f.) avdelingsdirektør C 0,o»,<YZ:' Ma t le seniorrådgiver Kopi: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Vidar Kolstad, Lillestrømveien 1715, 1911 Flateby Side 3 Side 15

16 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2010/443 Arkivkode: 151 Saksbehandler: Rune Hallingstad Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 5/11 Utvalg for helse og omsorg /11 Utvalg for teknikk og utvikling /11 Formannskapet Renholdspatrulje - budsjettjustering 2011 Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og utvikling Behandling: Renholdsleder Bente Fossum var invitert og hun informerte om renholdsplanen. Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. VEDTAK: Budsjettjustering på kr fra HOS avdelingen til Teknisk avdeling godkjennes. Saksprotokoll for Utvalg for helse og omsorg Behandling: Votering: Rådmannens innstilling enst. vedtatt. INNSTILLING: Budsjettjustering på kr fra HOS-avdelingen til Teknisk avdeling godkjennes. RÅDMANNENS INNSTILLING: Budsjettjustering på kr fra HOS avdelingen til Teknisk avdeling godkjennes Side 16

17 SAKSUTREDNING: Sammendrag Renholdspatruljen ble implementert 1.februar 2010 og har fungert etter gitte målsetninger og hensikter. De midler som ble overført i 2010 har dog vist seg å være for marginale i forhold til behovet og det er nå behov for en ytterligere budsjettoverføring. Bakgrunn I møte i formannskapet , ps sak 13/10, ble det vedtatt å gjennomføre budsjettekniske endringer i forbindelse med etablering av renholdspatrulje. Det ble i den forbindelse gjort en budsjettjustering fra Helse- og omsorgsavdelingen til Teknisk avdeling på 2 stillinger samt diverse driftstekniske kostnader tilknyttet disse stillingene. Totalt ble det overført kr Saksopplysninger Det ble ved etablering av renholdspatruljen vurdert at det ville være tilstrekkelig med å overføre rundt 2 stillinger for å sikre en god tjenesteproduksjon. Det ble videre i saksfremstillingen lagt til grunn at dersom det var behov for ytterligere overføringer, enten som følge av at de foreløpige anslagene var for optimistiske eller som følge av økt aktivitet, så skal dette overføres fra HOS avdelingen til Teknisk avdeling. Etter at renholdspatruljen har vært i drift i ett år så viser det seg at de anslagene som ble lagt til grunn for etablering av tjenesten ikke var presise nok, og det er nødvendig å overføre ytterligere en stilling for å sikre brukerne gode tjenester. Vurderinger og begrunnelse Rådmannen er av den vurdering at det er behov for en økt overføring fra Helse- og omsorgsavdelingen til Teknisk avdeling, og anbefaler at det overføres kr i tråd med føringer i saksfremlegget ovenfor. Side 17

18 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2011/30 Arkivkode: 202 Saksbehandler: Camilla Sand Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 5/11 Utvalg for kultur, oppvekst og skole /11 Formannskapet Kommunestyret Rammefinansiering finansiering av ikke-kommunale barnehager Vedlegg som ikke er vedlagt: Pressemelding datert 29/10-10 fra Kunnskapsdepartementet med følgende info om nytt finansieringssystem for private barnehager: Barnehagelovens 14 Forskrift om likeverdig behandling Rundskriv til forskriften (F-14/2010) Faktaark om forskriften utarbeidet av Kunnskapsdepartementet med nasjonale satser Beregningsgrunnlag regelanvendelse i Enebakk Saksprotokoll for Utvalg for kultur, oppvekst og skole Behandling: Votering: Rådmannens innstilling enst. vedtatt INNSTILLING: Kommunale satser som utgangspunkt for beregning av tilskudd til ordinære private barnehager fastsettes slik: 1. Ordinære private barnehager får refundert kostnader til søskenmoderasjon og inntektsgradert foreldrebetaling i tillegg til tilskudd fastsatt ut fra kommunale satser (se grunnlag for beregningen i vedlegg beregningsgrunnlag ), dette gjelder også for barn som går i ikke-kommunale barnehager i andre kommuner. 2. For familiebarnehager benyttes nasjonale tilskuddsatser (se forskrift). 3. For åpne barnehager benyttes nasjonale tilskuddsatser som utgangspunkt ved utmåling av tilskudd dvs følgende satser (se forskrift) gis det tilskudd til private barnehager tilsvarende den prosentandel de mottok i 2010, dvs minimum minimum helårsvirkning 91,25%. RÅDMANNENS INNSTILLING: Side 18

19 Kommunale satser som utgangspunkt for beregning av tilskudd til ordinære private barnehager fastsettes slik: Ordinære private barnehager får refundert kostnader til søskenmoderasjon og inntektsgradert foreldrebetaling i tillegg til tilskudd fastsatt ut fra kommunale satser (se grunnlag for beregningen i vedlegg beregningsgrunnlag ), dette gjelder også for barn som går i ikke-kommunale barnehager i andre kommuner. For familiebarnehager benyttes nasjonale tilskuddsatser (se forskrift). For åpne barnehager benyttes nasjonale tilskuddsatser som utgangspunkt ved utmåling av tilskudd dvs følgende satser (se forskrift) gis det tilskudd til private barnehager tilsvarende den prosentandel de mottok i 2010, dvs minimum minimum helårsvirkning 91,25%. Bakgrunn Fra innlemmes statlige øremerkede tilskudd til barnehager i rammetilskuddet til kommunene. Kommunene får fra samme tidspunkt ansvar for å finansiere både kommunale og private barnehager. I henhold til 4, fjerde ledd i nasjonal forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av tilskudd til private barnehager skal kommunen kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig gjennomsyn. Forskriften ble imidlertid vedtatt i statsråd først Kommunens ferdigstillelse av budsjettarbeidet foreligger ikke før i slutten av januar Satsene og vedtaket til den enkelte barnehage må foreligge før 1 februar 2011, etter uttalelse fra departementet. SAKSUTREDNING: Nytt finansieringssystem for barnehagesektoren innføres Kommunen får da ansvaret for finansieringen av private barnehager. Når barnehagesektoren rammefinansieres vil inntektene til private barnehager bestå av kommunalt tilskudd og foreldrebetaling. Det er fastsatt ny nasjonal forskrift med regler for utmåling av det kommunale tilskuddet til private barnehager. Forskriftens tilskuddsmodell er basert på at kommunen skal fastsette satser for tilskudd til drift og kapital per heltidsplass. Det betyr at den ikke-kommunale barnehagen skal få i tilskudd den kommunale barnehagen mottar pr heltidsplass. Det betyr at koster en kommunal plass for barn under 3 år, skal ikke-kommunale barnehagen ha tilsvarende sum i sin barnehage pr barn under 3 år. Tidligere har staten fastsatt denne summen, men etter rammefinansieringen er det kostnader i kommunale barnehager som er grunnlaget for fastsetting av tilskuddet til ikke-kommunale barnehager. For drift skal det vedtas en tilskuddsats for små barn og en for store barn. For kapital skal det være en sats per barn med heltidsplass, uavhengig av barnas alder. Videre skal det være separate satser for henholdsvis ordinære barnehager og familiebarnehager. Tilskuddsatsene skal beregnes på grunnlag av kommunens gjennomsnittlige kostnader per heltidslass i kommunale barnehager. Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddsatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges frem. Side 19

20 Økonomiske konsekvenser I rådmannens forslag til budsjett for 2011 er det lagt inn mill kr i tilskudd til private barnehager. Det er usikkert om dette er tilstrekkelig til å dekke tilskudd til ikkekommunale barnehager basert på prinsippene i herværende sak, da budsjettene ikke er ferdig beregnet, og antall barn som har barnehageplass i andre kommuner er usikkert. Det ligger imidlertid ikke inne buffere til å håndtere eventuelle økninger gjennom året, eller netto kostnader knyttet til refusjonsplikten forskriften legger opp til der barn bosatt i en kommune har plass i privat barnehage i annen kommune. Kommunen har en viss oversikt over hvor mange barn fra andre kommuner som har plass i private barnehager i Enebakk, men kjenner ikke 100% til antall barn fra Enebakk med plass i private barnehager i andre kommuner. Refusjonen skal baseres på nasjonale satser hvilket betyr at hvert barn fra Enebakk dette gjelder, vil koste kommunen kr for barn under 3 år og ,- for barn over 3 år. Denne forskriften gjelder ikke barn i kommunale barnehager, med de konsekvenser kostnadsmessig det medfører å ha barn fra andre kommuner uten interkommunal finansieringsordning. Kommunene i Folloregionen har den 14/1-11vurdert behovet for interkommunale avtaler. I møtet ble det enighet at det er opp til den enkelte kommune om kommunale barnehager tar inn barn fra andre kommuner, da finansieringsordningen er klart definert. Dersom nasjonale satser er dyrere enn kommunens egne satser, så skal kommunen betale det over kommunegrensen. Side 20

21 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/163 Arkivkode: 614 Saksbehandler: Arnt Waaler/Thorleif Sjølie Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 2/11 Byggekomitèen /11 Formannskapet Kommunestyret Barnehageutbygging 2007 Dokumenter som er vedlagt: Særutskrift av Byggekomitesak 3/07. Saksprotokoll for Byggekomitèen Behandling: Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1) Foreløpige sluttregnskap godkjennes. 2) Det avsettes til sammen kr ,- til avslutning av prosjektene. Herav kr ,- til Ytre Enebakk barnehage og kr ,- til Flateby barnehage. RÅDMANNENS INNSTILLING: 3) Foreløpige sluttregnskap godkjennes. 4) Det avsettes til sammen kr ,- til avslutning av prosjektene. Herav kr ,- til Ytre Enebakk barnehage og kr ,- til Flateby barnehage. SAMMENDRAG: De nye barnehageavdelingene i Ytre Enebakk og på Flateby er ferdige og tatt i bruk. Pga en kommende rettssak er regnskapene ikke endelige. Samlet budsjett pr : kr ,-. Samlet budsjett etter tilleggsbevilgning : kr ,- Side 21

22 Nybygget ved Ytre Enebakk barnehage ble tatt i bruk primo august Beregnet budsjett for nybygget var pr : kr ,- inkl. MVA. Samlede kostnader for nybygget er pr : kr ,62 inkl. MVA. Det foreslås avsatt ca. kr ,- inkl. MVA til utbedringsarbeider i påvente av garanti. Nybygget ved Flateby barnehage ble tatt i bruk primo august Beregnet budsjett for nybygget var pr : kr ,- inkl. MVA. Beregnet budsjett for nybygget var pr : kr ,- - inkl. MVA. Samlede kostnader for nybygget er pr : kr ,- inkl. MVA. Det foreslås avsatt ca ,- inkl. MVA til oppfølgende tilleggsarbeider og innbetaling av tilbakeholdt garanti. Kostnader for juridisk bistand i forbindelse med kommende rettssak er, bortsett fra mindre beløp, ført på eget prosjektnummer. BAKGRUNN: Plan for full barnehageutbygging i Enebakk ble vedtatt i KST Prosjektarbeidet startet i uke 24/06 med planlegging av nybygg i Ytre Enebakk og på Flateby. Anbudskonkurransen for barnehageutbygging ble kunngjort i DOFFIN uke 05/07. Reguleringssak for tomt til nybygg på Flateby ble annonsert i uke 06/07. Ved anbudsfristens utløp var innkommet 4 anbud. Ved evalueringen kom anbud nr. 4, levert av Grøn Entreprenør AS i Larvik, ut som det mest fordelaktige anbud. Samlede byggekostnader for de 2 nybyggene ble beregnet til kr ,- inkl. MVA. Dette beløp oversteg opprinnelig beregnet kostnad. KST behandlet og vedtok sak nr 41/07 om øket bevilgning Sak 3/07 om kontrakt for bygging ble behandlet og vedtatt av PBK KST behandlet og vedtok sak nr 44/09 om tilleggsbevilgning til Ytre Enebakk barnehage på kr ,- Ytre Enebakk barnehage: Nybygget ved Ytre Enebakk barnehage ble tatt i bruk primo august Grøn Entreprenør AS har framsatt en rekke krav om tillegg som Enebakk kommune anser å ikke være reelle, da de omfatter arbeider som i følge kontrakten inngår i de prisede ytelser. I ettertid er det framkommet behov for utbedringsarbeider som under normale forhold er garantiarbeider. Garantisten, Handelsbanken, motsetter seg for å innfri garantien. Disse utbedringsarbeider er delvis utført og vil bli videreført i nær framtid da dette er nødvendig for å opprettholde drift av barnehagen. Utbedringsarbeidene omfatter delvis brannforebyggende arbeider og delvis byggefeil. Flateby barnehage: Reguleringsplan for tomten på Flateby ble endelig stadfestet i brev av fra Fylkesmannen, og entreprenøren ble da anmodet om snarest å starte arbeidet med å framskaffe byggemelding og igangsettingstillatelse og så i sin tur igangsette byggearbeidet. Søknader om rammetillatelse og igangsettingstillatelse gikk svært tregt. Da disse formalitetene var ordnet kom ikke arbeidene på tomten i gang. Prosjektledelsen i Enebakk forhørte seg med prosjektledelsen for barnehage prosjekter i Frogn og Oslo der samme entreprenør var kontrahert. Side 22

23 Prosjektledelsen i Enebakk varslet entreprenøren i brev av om at kontrakten ville bli hevet pga mislighold. Frist for retting av forholdet ble satt til Tilfredsstillende svar ble ikke mottatt innen fristens utløp, og sendte Enebakk kommune brev med erklæring om heving av kontrakten innløp opplysninger om at Grøn Entreprenør AS var gått konkurs. Prosjektet var havnet i sterk tidsnød, og ulike løsninger for fullføring av prosjektet ble utredet, og vurdert med bistand fra innhentede jurister. Den beste løsning ble vurdert å være gjennomføring av byggingen ved kontrahering av de underentreprenører som var planlagt benyttet av Grøn Entreprenør AS. Disse var allerede gitt ansvarsrett ved igangsettingstillatelsen. Denne løsning ble behandlet av PBK i møte Prosjektledelsen ble her gitt fullmakt til å framforhandle kontrakter med disse underentreprenørene. Ny bygget ble tatt i bruk primo august Rettssak: Rettssak mot Handelsbanken og konkursboet er berammet å komme opp primo mai 2011 etter flere utsettelser fra motparten. Kostnader for juridisk bistand til sakførsel er, bortsett fra mindre beløp (til sammen ca ,- inkl. MVA som er ført i prosjektregnskapene), ført på eget prosjektnummer. Det vil bli lagt fram eget sluttregnskap for midlertidig barnehage i Ytre Enebakk. SAKSOPPLYSNINGER: Nybygg for Ytre Enebakk barnehage. Budsjettet for nybygget ble beregnet til kr ,- inkl. MVA. Vanskeligere grunnforhold enn antatt medført store masseutskiftninger. Samlede kostnader for nybygget er pr : kr ,62 inkl. MVA. Tilleggene utgjøres i hovedsak av (summer inkl. MVA): Grunnarbeider: ca. kr ,- Masseutskiftninger. Utomhusarbeider: ca. kr ,- Terrengarbeider og parkeringsplasser. Fast innredning: ca. kr ,- Kjøkkener i alle avdelinger. Opprettingsarbeider: ca. kr ,- Garantiarbeider. Det foreslås avsatt ca. kr ,- inkl. MVA til utbedringsarbeider i påvente av garanti. Nybygg for Flateby barnehage. Budsjettet for nybygget ble beregnet til: kr ,- inkl. MVA. Budsjettet ble beregnet til: kr ,- inkl. MVA. Samlede kostnader for nybygget er pr : kr ,- inkl. MVA. Det gjenstår, tilbakeholdt garanti, til utbetaling ca.: kr ,- inkl. MVA Tilleggene utgjøres i hovedsak av (summer inkl. MVA): Utomhusarbeider: ca. kr ,- Terrengarbeider og parkeringsplasser. Bygningsmessige arbeider: ca. kr ,- Endringer pga erfaringer fra Ytre Enebakk Fast innredning: ca. kr ,- Kjøkkener i begge avdelinger. Det foreslås avsatt ca ,- inkl. MVA oppfølgende tilleggsarbeider Vurderinger og begrunnelse De nye barnehageavdelingene ved Ytre Enebakk barnehage og Flateby barnehage har nå vært i drift i henholdsvis 2,5 og 1,5 år. Side 23

24 På grunn av rettssak etter konkurs for Grøn Entreprenør AS, som hadde kontrakten for bygging av avdelingene, kan prosjektet ikke avsluttes. For Ytre Enebakk barnehage er det avdekket en rekke forhold som delvis angår liv og helse (brann) og delvis gjelder byggskader. Dette er normalt reklamasjonssaker som utførende entreprenør må rette opp. Siden garantisten, Handelsbanken AS, motsetter seg å innfri sitt garantiansvar er det nødvendig å utføre en del arbeider snarest for å unngå at skader utvikles videre. Dette er kostnader som det vil kreves regress for under rettssaken. På grunn av de oppdagede mangler og derved usikkerhet rundt utførelsen av arbeidene ved Ytre Enebakk barnehage er det nødvendig med en relativt stor reserve for å sikre bygget. For Flateby barnehage vil noen kompletterende arbeider være nødvendig Side 24

25 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/163 Arkivkode: 614 Saksbehandler: Arnt Waaler Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 3/07 Byggekomitèen Barnehageutbygging 2007 Dokumenter som er vedlagt: Anbudssammenligning. Prosjektregnskap. Saksprotokoll for Byggekomitèen Behandling: Felles forslag til vedtak: 1. Det opprettes kontrakt med den entreprenør som har levert det gunstigste anbud. Arbeidene med Ytre Enebakk barnehage igangsettes umiddelbart. 2. For Flateby barnehage skrives kontrakt med forbehold om godkjenning av byggesak. Eventuelt bortfall av Flateby barnehage skal ikke medføre ekstra kostnader. Votering: fellesforslaget ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Det opprettes kontrakt med den entreprenør som har levert det gunstigste anbud. Arbeidene med Ytre Enebakk barnehage igangsettes umiddelbart. 2. For Flateby barnehage skrives kontrakt med forbehold om godkjenning av byggesak. Eventuelt bortfall av Flateby barnehage skal ikke medføre ekstra kostnader. RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Det opprettes kontrakt om utførelse med den entreprenør som har levert det gunstigste anbud. Side 25

26 SAKSUTREDNING: Sammendrag Det er arrangert en anbudskonkurranse om komplett leveranse (totalentreprise) av bygg over grunnmur for nye avdelinger til Flateby og Ytre Enebakk barnehager. Fire entreprenører leverte anbud. Ett anbud måtte avvises pga store mangler i forhold til. De tre andre tilbudene er evaluert. Tilbudet fra Grønn Entreprenør as er kommet ut av valueringen som det gunstigste. Bakgrunn Regjeringen har som mål å oppnå full behovsdekning for barnehager innen utgangen av Enebakk kommune har på bakgrunn av dette gjennomført en utredning om behovet for etablering av nye barnehageplasser, og hvordan dette kan dekkes. Saksopplysninger Plan for å oppnå full barnehagedekning fra årsskifte 2007/2008 ble vedtatt i Enebakk kommunestyre (Sak 77/06). Prosjektarbeidet startet i uke 24/07. Oppgaven var å bygge et bygg for tre avdelinger i tilknytning til eksisterende Ytre Enebakk barnehage (Fjellveien 8, 1914 Ytre Enebakk) på samme tomt, og et bygg for to avdelinger i tilknytning til eksisterende Flateby barnehage (Skaugveien 18, 1911 Flateby) på den tidligere barneparkens arealer (Skaugveien 9). Anbudskonkurranse for barnehageutbyggingen ble kunngjort i DOFFIN uke 05/07. Reguleringssaken for Flateby barnehage ble annonsert i uke 06/07. Reguleringsarbeidet pågår parallelt med innhenting og evaluering av anbud. Anbudsfrist var i kunngjøringen satt til På grunn av liten respons på kunngjøringen ble det nødvendig å utsette anbudsfristen til Ved anbudsfristens utløp var innlevert 4 anbud. Et anbud er avvist på grunn av store mangler ved besvarelsen. Det tre øvrige anbud er evaluert. Etter evalueringen er anbud nr. 4 kommet ut som det mest fordelaktige tilbud. Anbud nr. 4 er gitt av Grøn Entreprenør AS, Larvik. Samlede byggekostnader beregnes til kr ,-. Denne sum overstiger den budsjettsum som opprinnelig var fastlagt. Sak om økning av bevilgning er framlagt for Formannskapet i møte Innstilling om øket bevilgning ble vedtatt av Formannskapet, og skal behandles av Kommunestyret Vurderinger Forutsatt at Kommunestyret godkjenner den økede bevilgning bør kontrakt avklares og sluttes. Utbygging i Ytre Enebakk kan starte umiddelbart, mens utbygging på Flate må avvente igangværende reguleringsprosess. Side 26

27 BH-KALK ENEBAKK KOMMUNE TEKNISK ETAT PROSJEKTREGNSKAP FOR PROSJEKT: BARNEHAGER 2007 MERKNADER: Finansierings- og tomtekostnader er ikke medtatt. Enebakk, side 1 Side 27

28 TEKNISK AVDELING EIENDOMDENHETEN BARNEHAGER 2007 Oppgitt anbudssum Korrigering for mangler Korrigering for sammenlikning Oppgitt anbudssum Korrigering for mangler Korrigerin for sammenliknin Sum Flateby Ytre Enebakk Tilbyder nr. 1: Tilbyder nr. 2: Ingen korrigeringer utført. Korrigering for mangler: Mindre rom for opphold/lek og lek/sov enn grunnlaget. Noen WC for barn mangler. Tilbyder nr. 3: Det innleverte prosjekt har så store mangler tilbudet må avvises. Skatteattester og HMS bekreftelse mangler. Det innleverte prosjekt har svært store mangler mht arealer og planløsning. Manglene er for store til å kunne prisberegnes. Tilbyder nr. 4: Korrigering for sammenlikning: Tilbyder har inkludert grunnarbeider i sin anbudssum. AnbSamLiknl Side 28

29 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2010/143 Arkivkode: REG441 Saksbehandler: Andreas Kaarbø Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 11/11 Utvalg for teknikk og utvikling /11 Formannskapet Kommunestyret Reguleringsplan nr. 441 NY5 Ekstrabevilgning til prosjektering av veianlegg og gang- og sykkelvei Vedlegg 1 Skisse som viser trase for gang- og sykkelvei 2 Skisse som viser planlagt kryss på Fv 155 Dokumenter som ikke er vedlagt: Øvrige saksdokumenter Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og utvikling Behandling: Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Det bevilges kr til detaljprosjektering av gang- og sykkelvei langs FV Det bevilges kr til utarbeidelse av detaljplan for veikryss på FV 155 for ny atkomst til reguleringsplanområdet NY5. 3. Bevilgningene dekkes midlertidig ved låneopptak, og tilbakeføres ved salg av området. RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Det bevilges kr til detaljprosjektering av gang- og sykkelvei langs FV Det bevilges kr til utarbeidelse av detaljplan for veikryss på FV 155 for ny atkomst til reguleringsplanområdet NY5 3. Bevilgningene dekkes midlertidig ved låneopptak, og tilbakeføres ved salg av området Side 29

30 SAKSUTREDNING: Sammendrag Det er behov for å detaljprosjektere både gang- og sykkelvei og veikryss i forbindelse med arbeidet med reguleringsplan nr. 441 for NY5 i Råkendalen. I den forbindelse er det behov for ytterligere midler utover det som tidligere er budsjettert for arbeidet med reguleringsplanen. Rådmannen anbefaler at det gis tilleggsbevilgning på kr for prosjektering av gangog sykkelvei, og kr for prosjektering av veikryss på FV 155. Bakgrunn Bakgrunnen for saken er utbygging av gang- og sykkelvei langs FV 155 og utarbeidelse av detaljplan for planlagt kryssløsning. Saksopplysninger Enebakk kommune er i gang med planprosessen for å regulere området som i kommuneplanens arealdel er gitt betegnelsen NY5. I den forbindelse viser det seg å være behov for å kjøpe inn ekstern konsulent for å prosjektere både gang- og sykkelvei langs FV 155, og et nytt kryss på FV 155 som vil fungere som atkomst til fremtidig næringsområde. Det er behov for ytterligere midler utover det som i utgangspunktet er budsjettert for arbeidet med de 3 kommunale reguleringsplanene NY5, NY2 og BF I varsel om oppstart av arbeid med reguleringsplan ble planavgrensningen satt til også å omfatte deler av FV 155 nettopp for å se på en gang- og sykkelveiløsning for området. I kommuneplanens arealdel ligger det inne fremtidig gang- og sykkelvei langs denne delen av FV 155. Når det gjelder krysset på FV 155 som vil fungere som atkomst til planområdet, vil Statens vegvesen kreve detaljplan i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen. Trafikksikkerhet Det ses på som et vesentlig trafikksikkerhetstiltak for Råkendalen at gang- og sykkelveien innlemmes i pågående reguleringsplanprosess. Dagens situasjon for gående og syklende langs FV 155 er lite tilfredsstillende, spesielt da det er flere beboere langs veien som skal med skolebuss og øvrige kollektivreiser. Sakens to vedlegg viser kartskisser for både gang- og sykkelveien og krysset på FV 155. Klima- og miljømessige forhold En gang- og sykkelvei øker trafikksikkerheten for gående og syklende langs FV 155. En gang- og sykkelvei langs FV 155 kombinert med et fortau internt i planområdet NY5 vil sammen gi en trafikksikker atkomst til fremtidig arbeidsplasser i området. Dette vil også være med å stimulere til økt kollektivbruk i området. Økonomiske forhold Enebakk kommune har innhentet pristilbud for prosjektering av gang- og sykkelvei, og det er innkommet pristilbud som tilsier at det kan være realistisk å se for seg en kostnad på maksimalt kr inkl. mva. Det er ikke innhentet priser for utarbeidelse av detaljplan for veikrysset til NY5, men det antas at dette kan koste ca. kr inkl. mva. Side 30