Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Tidspunkt: Kl Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Informasjon: Ordfører Varaordfører Rådmann Saksnr. Innhold 001/11 Søknad om deling av grunneiendom - 29/1 Dispensasjon fra reguleringsplan 002/11 Søknad om tillbygg hytte - 102/23 Dispensasjon fra kommuneplan 003/11 Søknad om bruksendring - Barnehage til bolig/næringsvirksomhet - gnr 70, bnr 43 Dispensasjon fra kommuneplan 004/11 Søknad om bruksendring - Barnehage til bolig - gnr 43, bnr 8 Dispensasjon fra kommuneplan Dispensasjon fra byggteknisk forskrift 005/11 Nedklassifisering av kommunale veger 006/11 Skatteinntektene november /11 Barsk-prosjektet - avslutning av investeringsregnskapet 008/11 Budsjettjusteringer inndekning av økte utgifter til barnevernet m.fl. 009/11 Finnskogen Natur- og Kulturpark - forprosjekt 010/11 Kulvert under Finnskogvegen Grue rådhus, Herdis Bragelien Ordfører Kari Andreassen Rådmann

2

3 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-29/1, FA-L33 10/821 Johny Solvang Søknad om deling av grunneiendom - 29/1 Dispensasjon fra reguleringsplan Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 001/11 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k; I medhold av plan og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon fra reguleringsplan slik at søknad om deling av 320 kvm godkjennes som omsøkt. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Geir Nymoen Søknad om deling av grunneiendom - gnr 29, bnr 1 Herav som vedlegg: Søknad om deling av grunneiendom, fra Grue kommune, enhet for eiendom, datert Situasjonskart M=1:1000 Tilbudsbrev fra Grue kommune til Geir Nymoen/Rita Østerud, datert Reguleringsplan m/bestemmelser for Kirkenær Industriområde Søndre del, datert Saksopplysninger: Det søkes om å fradele 320 kvm fra eiendommen gnr 19 bnr 1. Arealet skal selges til Geir Nymoen, gnr 29 bnr 223 og benyttes til boligformål. Området er regulert til spesialområde Parkbelte i industriområde. Det søkes om dispensasjon fra reguleringsplan. Vurdering: I 1998 ble det gitt dispensasjon til oppførelse av en garasje på 127 kvm delvis innenfor det omsøkte arealet og i 2002 ble det gitt dispensasjon til oppførelse av et støygjerde mellom eiendommene 19/171 og omsøkt parsell.

4 Arealet blir i dag benyttet til boligformål. Formålet med et parkbelte her er ikke lenger relevant. Hensynet til bestemmelsene i reguleringsplanen eller lovens formålsbestemmelse vil ikke bli tilsidesatt. Dispensasjonen har ingen negative konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Fylkesmannen og Hedmark fylkeskommune har over telefon uttalt at de ikke har merknader til tiltaket.

5 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-102/23, FA-L42 10/697 Johny Solvang Søknad om tilbygg hytte - 102/23 Dispensasjon fra kommuneplan Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 002/11 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k; I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon fra kommuneplan slik at påbygg/tilbygg kan oppføres som omsøkt. Det kreves miljømessig forsvarlig vannforsyning og avløp. Det presiseres at tiltaket ikke må igangsettes før det er søkt om og gitt tillatelse til tiltaket. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Nils Erik Iversen Søknad om tillbygg og dispensasjon fra 100 m grense til vann 2 U Fylkesmannen i Hedmark; Søknad om tillbygg hytte - 102/23. Hedmark fylkeskommune Dispensasjon fra kommuneplan 3 I Fylkesmannen i Hedmark Søknad om dispensasjon fra kommuneplan - tilbygg hytte på gnr 102, bnr 23 - Grue kommune - Nils Erik Iversen 4 I Hedmark Fylkeskommune Vedr søknad dispensasjon fra kommuneplan for oppføring av tilbygg hytte -gnr/bnr 102/23 - Grue kommune Herav som vedlegg: Søknad fra Nils Erik Iversen, registrert her Situasjonskart M=1:1000 Byggetegninger, nedfotografert Kvittering for nabovarsel. Saksopplysninger:

6 Det søkes om dispensasjon fra kommuneplan for oppføring av tilbygg/påbygg hytte på eiendommen gnr 102 bnr 23. Det ene tilbygget (BRA=31 kvm) skal plasseres på hyttas nordvestre fasade. Det andre (BRA=13 kvm) skal oppføres på hyttas sørvestre fasade. Påbygget/andre etasje skal inneholde soverom og stue. Tilbygget (takoverbygget) vil komme vel 40 m fra strandlinja til Skasen. Den eksisterende hytta er på en etasje, inneholder to soverom, stue og kjøkken og har et bruksareal på 58 kvm. Etter ombygging vil hytta hovedsakelig ha to etasjer, og ha et bruksareal på 157 kvm. Eiendommen ligger 110 m vest for Fv 201, 600 m syd for Finnskogen Turist & Villmarksenter, innenfor Friområde F53 på kommunedelplanen Skasberget. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplan. Vurdering: Nils Erik Iversen. Søknaden begrunnes med ønske om innlagt vann, flere soverom og veranda med takoverbygg. Søker mener at tilbyggene ikke vil ha noen betydning for fri ferdsel da det er ei hytte mellom søkers hytte og Skasen samt to andre hytter i nær-området. Fylkesmannen i Hedmark uttaler bl.a. at tilbyggene primært burde vært plassert på baksiden av den eksisterende hytta sett i forhold til Vesleskasen og anbefaler at slik alternativ plassering blir vurdert. Arealet mellom den aktuelle eiendommen og vegen beholder utmarkspreget slik at allmenne ferdselsmuligheter er sikret inntil turvegforbindelse er opprettet. Det forutsettes at vannforsyning og avløp er miljømessig forsvarlig. Fylkesmannen anbefaler at kommunen stiller vilkår om dette. Fylkesmannens uttalelse legger til grunn at det søkes om tilbygg til ei hytte som ligger i et område med etablert bruk av strandsonen. I dette tilfellet har det omsøkte tilbygg en plassering som ikke synes å hindre allmenn ferdsel langs Vesleskasen utover dagens situasjon. Med bakgrunn i dette har Fylkesmannen ingen vesentlige faglige merknader. Fylkesmannen anbefaler at arealformålet for denne delen av F53 vurderes ved revisjon av kommuneplanens arealdel. Hedmark fylkeskommune. Fylkesdirektøren forutsetter at kommunen vurderer de positive sidene ved saken opp mot de negative (jf. pbl`s 19-2). Det understrekes at dersom en finner at de samfunnsmessige hensynene blir skadelidende herunder ferdsel i strandområdet, eller det er fare for presedens, bør ikke dispensasjon innvilges. Ut over dette har ikke fylkesdirektøren vesentlige merknader til saken. Fylkesdirektøren har ingen merknader til søknaden ut i fra hensyn til nyere tids kulturminner. Når det gjelder automatisk fredete kulturminner minnes det om hva man skal gjøre om slike oppdages. NVE uttalelse dreier seg i hovedsak om søknad om etablering av en 40 mm vannledning over innsjøen Skasen ifm. innlegging av vann på hytta. NVE minner om at tiltaket må avklares ift. andre relevante lovverk, for eksempel pbl og lakse- og innlandsfiskeloven. Stein Sorknes, her har ingen merknader eller innvendinger til dette tiltaket (Sorknes uttaler seg i forhold til naturmangfoldloven og lakse- og innlandsfiskeloven). Rådmannen vurderer saken slik; Til Fylkesmannens uttalelse vedr. alternativ plassering. Vi går ut i fra at tiltakshaver har vurdert alternative plasseringer og funnet at omsøkt plassering er den mest fordelaktige. Kommunen ser at det er mulig å plassere tilbyggene (teknisk rom og soverom) på den nordøstre fasaden. Dette medfører at hele bygningen/tilbygget må gjennomgå en total endring. Utvidelsen av kjøkkenet er det ikke mulig å få til i retningen vekk fra stranda. Videre er det naturlig at den takoverbygde uteplassen legges på den sørvestre fasaden.

7 Hensynet med kommuneplanens bestemmelse nr 10 (forbud mot bygging innenfor 100- metersbelte langs vassdrag) har et flersidig verneaspekt. Det skal verne mot forurensing, sikre det biologiske miljø i vassdraget, verne landskapet, verne mot flom og sikre tilgjengelighet for allmennheten. Ingen av disse aspektene vil bli tilsidesatt, ei heller pbl`s formålsbestemmelse 1-1 og 3-1. I dette tilfellet gjør det seg ikke gjeldende samfunnsmessige hensyn av nasjonal/regional karakter (allmennheten har tilgjengelighet til strandsonen og det er lagt inn framtidige turveger som ikke blir påvirket av tiltaket). For tiltakshaver er fordelene åpenbare (modernisering, økt kapasitet m.v.) Tiltaket har ingen negative virkninger når det gjelder areal og ressursdisponeringshensyn. I forbindelse med revidering av kommuneplanens arealplan vil arealformålet for dette området tas opp til nye vurderinger. Slik sett vil saken heller ikke utgjøre noen fare for presedens. Det vil bli stilt krav om miljømessig forsvarlig vannforsyning og avløp.

8 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-70/43 10/883 Johny Solvang Søknad om bruksendring - Barnehage til bolig/næringsvirksomhet - gnr 70, bnr 43 Dispensasjon fra kommuneplan Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 003/11 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k; I medhold av plan og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon fra kommuneplan slik at søknad om bruksendring fra barnehage til bolig/næringsvirksomhet godkjennes som omsøkt. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Bent Sigbjørn Sæther Søknad om bruksendring Barnehage til bolig/næringsvirksomhet - gnr 70, bnr 43 2 U Hedmark fylkeskommune; Statens vegvesen Region Søknad om bruksendring, barnehage til bolig/næringsvirksomhet - 70/43 Dispensasjon fra kommuneplan Øst; Fylkesmannen i Hedmark 3 I Hedmark Fylkeskommune Svar - ang. søknad om bruksendring, barnehage til bolig/næringsvirksomhet - gnr/bnr 73/43 - Grue kommune 4 I Fylkesmannen i Hedmark Søknad om bruksendring barnehage til bolig/næringsvirksomhet - gnr 70, bnr 43 - Grue kommune 5 I Statens vegvesen uttalelse - Søknad om bruksendring, barnehage til bolig/næringsvirksomhet - gnr 70 bnr 43 i Grue kommune Herav som vedlegg: Brev fra enhetsleder eiendom, datert Plantegning Situasjonskart M=1:3000

9 Administrativt vedtak, datert Saksopplysninger: Det søkes om bruksendring fra barnehage til bolig/næringsvirksomhet. Næringsvirksomheten er produksjon av spekemat. Eiendommen er bygget i 1920 som en skole. Senere er bygget vært omdisponert til barnehage og nå sist til et omsorgsenter for barn. Etter vedtak i kommunestyret er eiendommen solgt til privatperson for bruk som privat bolig, samt næringsvirksomhet. Eiendommen ligger 530 m øst for Hukusjøen, nord for og inntil Fv 412, innenfor LNFområde AB på kommuneplanen. Vurdering: Enhetsleder for eiendom mener at byggets utseende og beliggenhet passer godt til omgjøring til privat bolig og næringsvirksomhet. Kommunestyret har godkjent at eiendommen kunne selges til privatperson for bruk som bolig og næringsvirksomhet. Formålet med eiendommen som skole/barnehage er ikke lenger relevant. Hensynet til bestemmelsene i kommuneplanen eller lovens formålsbestemmelse vil ikke bli tilsidesatt. Dispensasjonen har ingen negative konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Fylkesmannen i Hedmark har ingen vesentlige merknader ut fra sine fagområder. Hedmark fylkeskommune. Fylkesdirektøren støtter de vurderingene kommunens administrasjon har gjort, og har ingen ytterligere planfaglige merknader. Statens vegvesen. På telefon har Hilde Bjørnstad uttalt den at så sant ikke tiltaket medfører vesentlig økning i trafikk har vegvesenet ingen merknader.

10 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-43/8 10/882 Johny Solvang Søknad om bruksendring - Barnehage til bolig - gnr 43, bnr 8 Dispensasjon fra kommuneplan Dispensasjon fra byggteknisk forskrift Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 004/11 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k; I medhold av plan og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon fra kommuneplan slik at søknad om bruksendring fra barnehage til bolig godkjennes som omsøkt. I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 og 31-2 gis det dispensasjon fra byggteknisk forskrift slik at bygningen kan benyttes som bolig. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Bent Sigbjørn Sæther Søknad om bruksendring Barnehage til bolig - gnr 43, bnr 8 2 U Fylkesmannen i Hedmark; Søknad om bruksendring, barnehage til Hedmark fylkeskommune; bolig - 43/8 Dispensasjon fra kommuneplan Statens vegvesen Region Øst 3 I Hedmark Fylkeskommune Svar - ang søknad om bruksendring, barnehage til bolig - gnr/bnr 43/8 - Grue kommune 4 I Fylkesmannen i Hedmark Søknad om bruksendring barnehage til bolig - gnr 43 bnr 8 - dispensasjon fra kommuneplan 6 I Statens vegvesen Uttalelse - søknad om bruksendring - barnehage til bolig 43/8 - dispensasjon fra kommuneplan Herav som vedlegg: Brev fra enhetsleder eiendom, datert

11 Plan- og fasadetegninger, nedfotografert Situasjonskart M=1:1000 Utsnitt av kommunedelplan Grinder M=1:10000 Brev/søknad om dispensasjon fra byggteknisk forskrift (TEK 10) fra kjøper Tomas Luka, datert Saksopplysninger: Til søknad om dispensasjon fra kommuneplan: Det søkes om bruksendring fra barnehage til bolig. Boligen er opprinnelig oppført som et offentlig bad i 1949 med senere omgjøringer til barnehage. Etter vedtak i kommunestyret er eiendommen solgt til privatperson for bruk som privat bolig. Eiendommen ligger nord for og inntil Fv 408, 500 m nordøst for Grinder stasjon, innenfor byggeområde offentlig eller allmennyttig formål på kommunedelplanen. Til søknad om dispensasjon fra byggteknisk forskrift: Tomas Luka søker i brev datert om dispensasjon fra kravene i nye TEK 10. Han mener det ikke vil være økonomisk forsvarlig å oppfylle disse kravene før en brukstillatelse er gitt. En gradvis rehabilitering og oppgradering er den eneste mulige løsningen. Vurdering: Til søknad om dispensasjon fra kommuneplan: Enhetsleder for eiendom mener at byggets utseende og beliggenhet passer godt til omgjøring til privat bolig. Kommunestyret har godkjent at eiendommen kunne selges til privatperson for bruk som bolig. Formålet med eiendommen som byggeområde offentlig eller allmennyttig (barnehage) er ikke lenger relevant. Hensynet til bestemmelsene i kommuneplanen eller lovens formålsbestemmelse vil ikke bli tilsidesatt. Dispensasjonen har ingen negative konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Administrasjonen har foreslått at området omdisponeres til boligformål ved revidering av kommuneplanens arealdel. Fylkesmannen i Hedmark har ingen vesentlige merknader ut fra sine fagområder. Hedmark fylkeskommune. Fylkesdirektøren støtter de vurderingene kommunens administrasjon har gjort, og har ingen ytterligere planfaglige merknader. Statens vegvesen. På telefon har Hilde Bjørnstad uttalt den at så sant ikke tiltaket medfører vesentlig økning i trafikk har vegvesenet ingen merknader. Til søknad om dispensasjon fra byggteknisk forskrift:

12 Det søkes om dispensasjon fra byggteknisk forskrift. Byggteknisk forskrift setter krav til bolig når det gjelder bl. a. Planløsning og bygningsdeler i byggverk (kap. 12), Miljø og helse (kap. 13) og Energi (kap. 14). Det som antageligvis skiller dagens bygning som barnehage fra en moderne bolig er kravene om universell utforming, ventilasjon og isolasjon. Jfr. Pbl`s 31-2 siste setning kan kommunen gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksiterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan dispensere fra byggteknisk forskrift når det er forsvarlig ut fra helsemessige og brann- og bygningstekniske hensyn. Det skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. I og med at bygningen inntil nylig er benyttet som barnehage er det sannsynlig at dispensasjon ikke vil ha negative konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.

13 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-Q10 10/649 Dag Haugen Nedklassifisering av kommunale veger Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 005/11 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: 1. Framlagte forslag til prinsipper som det fremkommer i saksutredningen vedtas. 2. Videre oppfølging av saken legges til komite for næring og oppvekst og gjennomføres i samsvar med foreslåtte fremdrift i saksutredningen. Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Saksopplysninger: Det ble i budsjett 2010 besluttet at det skal fremlegges sak om nedklassifisering av kommunal veg. Bakgrunnen er at er ønskelig med en riktigere ansvarsavklaring for drift av veger, samt at kommunens økonomi ikke gir mulighet for å opprettholde og styrke driften av kommunale veier uten omprioriteringer. Vurdering: For å få en forsvarlig behandling av dette, legges det i første omgang fram et forslag til retningslinjer for hvilke typer veg som skal nedklassifisere. Når disse retningslinjene er vedtatt, foreslås det at den videre saksgang legges til en komité. Dette fordi saken har stor interesse og det er viktig med stor grad av politisk involvering. I tillegg til at kommunen har vintervedlikeholdet på sine egne veger, har det av forskjellige grunner opp gjennom årene blitt bestemt at kommunen skal forestå snøbrøyting på en del private veger. Også disse må man ta en vurdering på når i denne forbindelsen selv om det ikke i utgangspunktet er sikkert at man skal slutte å brøyte alle disse. Videre er det viktig å få til en mer lik behandling enn i dag slik at veger som ligner hverandre behandles på samme måten.

14 Prinsipper for nedklassifisering av kommunale veger og tilskudd til private veger: 1. Nedklassifiseres ikke: Veger i regulerte boligområder (vil være i strid med Plan- og Bygningsloven) Veger i sentrumsstrøk Gjennomgangsveger med viktig funksjon som beinveg. Jfr Klima- og energiplanen. Adkomst til viktige offentlige tjenester og funksjoner Veg med kommunale vann- og avløpsledninger Gang- og sykkelveger. Jfr Klima- og energiplanen 2. Nedklassifiseres: Veger med få oppsittere Veg i landbruksområder uten gjennomkjøring Veg i landbruksområder med gjennomkjøring, men som kan stenges uten at det medfører særlige problemer 3. Private veger kan (etter søknad) få et årlig tilskudd på inntil kr pr km. Dette gjelder: Private veger hvor kommunen kjører skolebuss (alternativet er å si at slike veger ikke kan nedklassifiseres) Private veger som ikke er belagt med bompenger og som fører til mye brukte friluftsområder Andre private veger hvor det etter kommunestyrets skjønn er urimelig at brukerne skal bære alle utgiftene alene 4. Kommunal brøyting av private veger som ikke kommer inn under punkt 2 ovenfor skal opphøre fra og med Før en kommunal veg nedklassifiseres skal kommunen ha bidratt til å opprette et vegstyre for vegen, der dette er ønskelig av oppsitterne. 6. Dersom Grue kommune har interesser i vegen i form av eiendommer, kommunaltekniske anlegg eller på annen måte, skal kommunen være med i vegstyret for vegen og betale sin andel til drift og vedlikehold Kommentar til pkt 3: En slik bestemmelse kan gjøre det enklere å nedklassifisere en kommunal veg ved at den enten kan gis et tilskudd samtidig med nedklassifiseringen, eller at tilskudd kan gis senere om forholdene rundt vegen endres. Økonomisk besparelse ved å legge ned del av en veg blir forholdsvis liten når man likevel er inne i vegen og kjører. Det bør legges derfor i utgangspunktet ikke opp til å nedklassifisere annet enn hele veger. Man kunne nok spare noe på sommervedlikeholdet, men det antas at vintervedlikeholdet står for ca 2/3 av utgiftene til en veg, slik at det ville ikke bli store penger av dette. Det foreslås følgende saksgang: Forslag til prinsipper for nedklassifisering behandles i formannskapet Forslag til prinsipper for nedklassifisering behandles i komm.styret

15 Innen Forslag til hvilke veger som skal nedklassifiseres behandles i komiteen Høring Innen Ny behandling komiteen. Høringsuttalelser vedlegges Behandling i Kommunestyret Underretning om vedtaket sendes GIVAS Kommunen skal ha sendt brev til alle berørte om vedtaket Kommunens brøyting av private veger opphører/endres i samsvar med vedtak Kommunen har bidratt til at det er opprettet vegstyre for veger som er nedklassifiserte veger eller der dette er ønskelig Kommunens drift av de nedklassifiserte vegene opphører.

16 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /179 Jon Stømner Skatteinntektene november 2010 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 006/11 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k: Skatteinntektene for november tas til orientering. Sakens dokumenter: Skatteinntektene for november Herav som vedlegg: Skatteinntektene for november Saksopplysninger: Skatteinntektene for november Vurdering: Det er budsjettert med kr 86 mill. i skatteinntekter for dette er en økning med 1.8 mill i forhold til faktisk skatteinngang for På grunn av store utbetalinger ved høstutlegget av skatteavregningen for 2009, ble avsatt margin for liten og vi fikk en negativ skatteinngang i oktober med mill kroner. Det er vurdert om en skal søke kommunestyret om en økning i marginprosenten fra 10.5 til 11 %, men vi velger å se det an til neste år. Skatteinngangen for november var kr mill. mot budsjettert kr 15.2 mill. slik at vi før årets siste mnd har en faktisk skatteinngang på kr mill mot budsjettert kr 84.8 mill.

17 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-A 08/460 Turid J. Bjerkestrand Barsk-prosjektet - avslutning av investeringsregnskapet Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 007/11 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Investeringsregnskapet for Barsk-prosjektet ny barnehage- og skolestruktur i Grue kommune godkjennes. 2. Merforbruk finansieres ved å redusere avsetningen til ubundet investeringsfond tilsvarende. Avsetningen blir dermed kr ,- samt kr ,- som brukes til å finansiere uteområdet se pkt Utgifter til uteområdet ved Grue barne- og ungdomsskole tas ut og budsjetteres som eget prosjekt i investeringsbudsjettet for 2011 (budsjettendring). Finansieres ved bruk av ubundet investeringsfond kr ,-. Sakens dokumenter: KS-sak 44/ KS-sak 54/ KS-sak 37/ Regnskapsrapport Ny behandling av kostnader ny barnehage- og skolestruktur i Grue. BARSK- disponering av reduserte renteutgifter Disponering av ubrukt bevilgning Barsk Herav som vedlegg: Regnskapsrapport for prosjektene. Saksopplysninger: Avslutning av investeringsregnskapet for Barsk-prosjektet. Herunder menes bygningsmessige arbeider ny skole på Kirkenær samt ombygginger på barnehager. Ekstra bevilgning til inventar og utstyr til henholdsvis Solungen og Gromungen barnehager med kr og kr holdes i denne saken utenom og tas samtidig med behandlingen av årsregnskapet. Vurdering:

18 Det er utarbeidet en egen rapport for selve gjennomføringen av Barsk-prosjektet som ble vedtatt i styringsgruppen for prosjektet og vedtatt i kommunestyret Denne saksframstillingen tar kun for seg regnskapsstatus i forhold til bevilgning. Vedlagte regnskapsrapport gir en fullstendig oversikt over utgiftene det enkelte år. Bevilgningen for Barsk-prosjektet ble tatt i kommunestyret KS-sak 44/07. Ramme for prosjektet ble satt til 127,4 mill kroner. Det har etter dette skjedd omdisponering på grunn av reduserte utgifter og økte renteinntekter jfr. sak 54/08 og 37/09. I investeringsbudsjettet for 2010 er det videre lagt til kr for tilrettelegging av rom for introduksjonsklasse for elever fra Kirkenær omsorgssenter for mindreårige asylsøkere. Dette er tatt med i sammenstillingen. Totale rammer har også blitt justert på grunn av gavemidler m.m. På grunn av usikkerhet rundt rammen for prosjektet ettersommeren 2009 ble det høsten 2009 tilnærmet stans i tiltakene. Dette førte blant annet til at arbeidet med uteområdet på skolen samt anskaffelser av inventar og utstyr til barnehagene stoppet opp i påvente av dette. Dette førte dermed til utsettelse. Det som gjenstår i skrivende stund er utearealene på skolen. Det er beregnet at dette vil koste kr ,- inkl. mva. Så sent på året er det mest hensiktsmessig at dette arbeidet sluttføres våren og sommeren Det foreslås derfor at disse midlene tas ut av prosjektet og avsettes til ubundet investeringsfond for bruk i Det opprettes dermed et eget prosjekt kun for dette formålet. Oppsummert kan skoledelen av Barsk-prosjektet framstilles slik (for detaljer se vedlegg 1): Budsjett Regnskap Sum bevilgning ( ) ( ,42) Sum utgifter ,25 Netto ,83 Hovedsakelig på grunn av avkastningen vi har hatt på plasseringen av låneopptaket på 107 mill kroner har vi brukt mindre av lånet og dermed har vi ubrukte lånemidler som går til å dekke beløpet. Ses hele Barsk under ett er resultatet etter dette: Disponibelt: Ubrukte lånemidler Barsk Benyttet pr Skoledelen Benyttet pr Barnehagedelen Sum ( ) Rest til disposisjon Rest inventar Gromungen Uteområdet skolen Sum ikke ført Rest = mindreforbruk Vedtatt avsetning til ubundet investeringsfond Netto = overforbruk ( ) Avsetning reduseres tilsvarende dette beløpet. Avsetningen til ubundet er ikke postert i regnskapet. Dette på grunn av at vi ville vente til selve avslutningen av prosjektet. Avsetningen pr foreslås nå redusert til kr med tillegg av kr ,- som benyttes til å ferdigstille uteområdet i 2011.

19 Uteområdet budsjetteres som eget prosjekt i 2011 og finansieres med bruk av ubundet investeringsfond ved regnskapsavslutningen for Årsaken til merforbruket skyldes i hovedsak istandsettingen av klasserommet for introduksjonsklassen fra Kirkenær omsorgssenter.

20 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /301 Turid J. Bjerkestrand Budsjettjusteringer inndekning av økte utgifter til barnevernet m.fl. Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 008/11 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Forslag til budsjettjusteringer godkjennes i henhold til tabell 1 i saksframlegget. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 41 U Kirkelig fellesråd Tilskudd til kirkelig fellesråd 2011 Saksopplysninger: Det vises til budsjettvedtaket for 2011 KS-sak 64/10 den pkt. 8 strekpunkt 3: - Barnevern styrkes med 2,728 mill.kr. Det legges frem sak om inndekning til politisk behandling innen 1. februar Vurdering: I tillegg til inndekningen av budsjettet til det interkommunale barnevernet med 2,728 millioner kroner har det etter budsjettvedtaket framkommet noen andre momenter som også foreslås tas med i forbindelse med denne budsjettjusteringen: Krisesenter økt tilskudd pga endrede krav kr ,-. Fakturagebyr redusert inntekt kr ,-. Bakgrunnen for dette er lovlighetskontrollen i Kongsvinger kommune i forhold til barnehage og SFO-betaling. Se egen sak. Totalt er det dermed behov for å fjerne inndekning for kr ,-. Behov og forslag til inndekning vises i tabell 1 under: Tabell 1: Økt tilskudd barnevern 2728 Krisesenter 93 Fakturagebyr 100

21 Manglende inndekning: 2921 Foreslås dekket inn slik: Ubesatt stilling adm Redusert HTV % - stilling -80 Reduksjon stilling stab -100 Refinansiering lån og renter Reduksjon avsetning -641 Sum Kommentarer: Ubesatt stilling er besparelse ved at det ikke ansettes noen nye etter kommunalsjef velferd som slutter Det er framforhandlet ny stillingsstørrelse med hovedtillitsvalgt for fagforbundet ned til 80 %. Reduksjon stilling stab er besparelse ved reduserte stillinger fra pga. pensjon og permisjon uten lønn. Gjennom refinansiering av låneporteføljen og økt nedbetalingstid samt reduksjon av renter forventes en besparelse på 1,5 mill kroner. Resten av inndekningen tas ved å redusere avsetningen til disposisjonsfond. Rest avsetning etter dette vil da være på kroner.

22 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-L05 08/575 Paul Inge Tønseth Finnskogen Natur- og Kulturpark - forprosjekt Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 009/11 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: 1. Grue kommune ønsker å inngå et samarbeid med Torsby og andre aktuelle Finnskogskommuner om å utvikle Finnskogen natur- og kulturpark. 2. Det bevilges kr ,- av kommunens næringsbudsjett til å delfinansiere prosjektkoordinator til forprosjekt og mulighetsstudie. Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Bakgrunn I begynnelsen av 2010 er det etablert to regionale parker i Norge; Valdres natur- og kulturpark og Nærøyfjorden Verdsarvpark. Det er etablert 9 lokale landskapsparker i Hordaland, med felles prosjektledelse hos Fylkesmannen i Hordaland. Telemarkskanalen regionalparkprosjekt er etablert og behandles politisk i kommunene langs Telemarkskanalen før en endelig etablering. Parkene og parkprosjektene har også etablert et nasjonalt nettverk for lokale og regionale natur- og kulturparker med et sekretariat. Dette er støttet av tre departementer (KRD, MD, LMD). Arbeidet med lokale og regionale parker blir lagt merke til i resten av landet. Flere områder, både lokale og regionale, ønsker nå å starte arbeidet med å etablere park. Det er en av grunnene til at parkene i det nasjonale nettverket arbeider med å utvikle nasjonale kriterier for lokale og regionale parker. Utviklingen av kriterier for norske parker er noe parkprosjektene ønsker for å sikre kvaliteten i sine egne satsinger og for å bidra til økt profilering for en felles nasjonal ordning for norske lokale og regionale parker. Dette er en viktig prosess i seg selv fordi det gjør at de norske parkene og parkprosjektene ser nærmere på hva som er felles mål, kjerneverdier og den videre utviklingen av parker.

23 Den 16. april 2010 arrangerte Solørfondet temadag om Finnskogen som merkevare på Skaslien Gjestgiveri. De inviterte var ordførere, rådmenn og kommunenes ansvarlige innen næring og kultur i Solør, Elverum, Kongsvinger og Torsby. Også andre representanter for Finnskogen var invitert. Intensjonen med møtet var å danne en felles plattform for videreutvikling av Finnskogen som merkevare. Herdis Bragelien, styreleder i Solørfondet innledet møtet, mens Kjell Arne Berntsen, daglig leder for Valdres Natur- og Kulturpark, orienterte om oppbygging av parken i Valdres og de erfaringer og utfordringer de hadde. Gabriel Bladh, forsker ved universitetet i Karlstad, orienterte om regional- og biosfæreparker. Møtet konkluderte med å etablere en arbeidsgruppe med en fra hver kommune, prosjektledere fra Levende Finnskog, Finnskogtinget, Visit Finnskogen og Finnskogen Turistforening. Arbeidsgruppa sitt mandat var å utrede mulighetene for videre arbeid og spesielt se på mulighetene for å etablere en egen natur og kulturpark på Finnskogen. De som senere møtte i arbeidsgruppa var: Herdis Bragelien, Paul Inge Tønseth, Ingmar Nordström, Merethe Furuberg, Suzanne Palmquist, Hans Johnsson, Gunnel Henrichson, Stein Briskerud, Kjell Konterud, Lars Heggelund. Kurt Eide har også møtt på to møter for å komme med impulser fra næringslivet på svensk side. Arbeidsgruppa har hatt et tett samarbeid med Kristian Bjørnstad som er leder for nettverk for natur- og kulturparker i Norge. Bjørnstad har bidratt med mye kompetanse og har dessuten vært kontaktledd ovenfor netteverk for natur- og kulturparker og departementene. Arbeidsgruppa har avholdt fire møter. Nasjonalt nettverk for natur- og kulturparker Nasjonalt nettverk for parker i Norge består av Valdres natur- og kulturpark, Nærøyfjorden verdsarvpark, Landskapsparker i Hordaland og Telemarkskanalen. Sekretariatet for nettverket er Aurland Naturverkstad. Nettveket arbeider for å få flere parker i Norge, sikre satsing på parkene og bidra til bærekraftig lokal og regional verdiskaping rundt parkene. Det jobbes kontinuerlig med dialog med kommuner, fylkeskommuner og departement. Det er også utarbeidet forslag til felles kriterier for natur- og kulturparker i Norge. Nettverket er spesielt interessert i en eventuell natur- og kulturpark på Finnskogen i og med at det kommer til å bli den første parken som er lokalisert i både Norge og Sverige. Definisjoner og mål for lokale og regionale parker. Det nasjonale nettverket definerer natur- og kulturparker som: En dynamisk langsiktig og forpliktende samarbeidsplattform for lokalesamfunn, myndigheter og næringsliv med en interesse for å ivareta og videreutvikle natur- og kulturverdier i et definert landskaps- og identitetsområde. De har satt opp følgende målsettinger for lokale og regionale parker i Norge: Bidra til å skape samarbeidsplattformer mellom alle interessenter i definerte landskaps- og identitetsområder. Bidra til kola verdsetting og medvirkning i forhold til ivaretakelsen av videreutviklingen av natur- og kulturverdier. Bidra til ivaretakelse og videreutvikling av særpregede natur- og kulturverdier. Bidra til bærekraftig verdiskaping. Verdigrunnlag for natur- kulturparker.

24 Parkene vil kunne øke lokalsamfunnets verdsetting og ivaretakelse av natur- og kulturverdier, slik at dette bidrar til en bred verdiskaping. Formidling, engasjement og deltakelse står sentralt i denne prosessen. Parkene vil i sin struktur og virksomhet søke å være lokalt og regionalt forankret. Lag og organisasjoner, det offentlige og næringslivet skal søke et forpliktende og langsiktig samarbeide med grunnlag i en parkavtale. Parkene må ha en bred og bærekraftig tilnærming til verdiskaping. Med forankring i den Europeiske landskapskonvensjonen skal parkene fremme: Økonomisk verdiskaping gjennom en bærekraftig foredling av lokale ressurser og en styrking avlokale produkter og tjenester. Miljømessig verdiskaping gjennom en landskapsforvaltning som sikrer skjøtsel av landskap slik at forandringer som forårsakes av sosiale, økonomiske og miljømessige prosesser styres og samordnes, med sikte på en bærekraftig utvikling (jf. landskapskonvensjonen). Sosial verdiskaping gjennom å styrke mobilisering, medvirkning, koordinering og langsiktighet i parkenes virksomhet (jf. landskapskonvensjonen). Kulturell verdiskaping gjennom å styrke kunnskapsoppbygging og formidling av landskap, kulturminner, natur/kulturverdier (jf. landskapskonvensjonen). Kriteriesystem for lokale og regionale parker. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skal være ansvarlig for lokale og regionale parker i Norge. Departementet administrer og finansierer kriteriesystemet og er ansvarlig for den endelige godkjenningen av parker. KRD administrerer kriteriesystemet gjennom en komité hvor Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet er representert. Parkenes felles organisasjon representerer og fremmer interessene til etablerte parker og parkprosjekt, bidrar til informasjon og kompetanseutvikling og felles utviklingsprosjekt. KRD og andre offentlige myndigheter bidrar med midler til parkenes felles organisasjon for at den skal kunne realisere sine mål og yte tjenester ovenfor etablerte parker og nye parkprosjekter. Forprosjekt Arbeidsgruppa har gått inn for at kommunene Grue og Torsby sender en formell invitasjon til de aktuelle kommunene der vi ber om et politisk vedtak om at man ønsker å være med på å utvikle parken og et starttilskudd på kr ,-. Prosjektet bør styres av en styringsgruppe bestående av en fra hver kommune og en fra Visit Finskogen, Tuab, Finnskogen Turistforening og Finnskogstinget. Det kan dannes referansegrupper ut over dette. Prosjektleder engasjeres av Grue kommune som fakturerer de andre deltagende kommuner. Prosjektleders mandat: Utrede muligheten til å etablere Finnskogen natur- og kulturpark. Utrede hvilke strukturer som finnes i dag. Utrede parkens organisasjonsform og eierstruktur. Utrede mulig finansiering. Foreslå mulige samarbeidspartnere. Det sendes en invitasjon fra ordførere i Torsby og Grue til de kommuner som ønsker å være med.

25 Det skal gjennomføres nettverksmøter i april og høsten Møtet til høsten legges til Finnskogen. Representanter fra nasjonalt nettverk gjennomfører møte med styringsgruppa for Finnskogen natur- og kulturpark i februar Det nasjonale nettverket inviterer også Finnskogen inn i nettverket. Mulige temaområdet for parken: Finnskogen natur- og kulturpark kan bl.a. omfatte følgende temaområder. Reiseliv, kulturutvikling, barn/unge, friluftsliv, skogfinnsk kultur, produktutvikling, landbruk, skogbruk og miljøutvikling. Økonomi Finansiering av forprosjektet er planlagt slik: Vurdering: Inntekter Egenandel kommunene ,- Samhandlingsprogrammet for Glåmdal ,- ARKO ,- Utgifter Prosjektledelse ,- Div utgifter I Glåmdalsregionen er Finnskogen en av de mest profilerte merkevarene vi har. Finnskogen er godt kjent også ut over landegrensene. Det er gjort flere forsøk på å etablere gode samarbeidsformer for å stimulere til innovativ virksomhet innenfor både kultur og næringsliv. Mye er godt pakket og markedsført, men det er fortsatt et stort uutnyttet potensial for nyskaping og videreutvikling. Utveksling av kompetanse og inspirasjon er et av de viktigste verktøy for å initiere innovativ virksomhet. Her er samarbeid et grunnleggende verktøy. Innovasjon har alltid vært en sentral kilde til verdiskaping. Økt verdiskaping oppnås stort sett enten ved økt bruk av ressurser eller ved å bruke ressursene på en bedre måte. Økt verdiskaping skjer først og fremst når mennesker bruker ressursene på nye og smartere måter, og når de lærer av hverandre i et tett og forpliktende samarbeid. En utvikling på Finnskogen må både initiere nyskaping og bevaring av den lokale tradisjonen. I reiselivsøyemed er tradisjon, natur og kultur helt grunnleggende elementer. Nyskaping er allikevel viktig for å kunne imøtekomme en naturlig utvikling både innenfor parkområdet i tilgrensende virksomheter. En bedre formidling av den skogfinnske kulturarven vil øke områdets attraksjonsverdi. På samme måte vil også et samarbeid rundt videreutvikling av eksisterende næring og kultur medføre nyskaping og dermed økt interesse både i nærmiljøet, nasjonalt og kanskje også internasjonalt. En natur og kulturpark på Finnskogen vil kunne samordne de kreftene som allerede finns både innfor formidling og nyskaping. Det er gitt uttrykk for en bekymring for utvanning og misbruk av den merkevaren Finnskogen allerede er i dag. Denne utvanning er allerede en utfordring. Uten tett samarbeid vil det være vanskelig å bevare en helhetlig merkevare som kan komme lokalt næringsliv til gode. En natur og kulturpark vil kunne forhindre en slik utvanning.

26 Parkens profil må utvikles gjennom et forprosjekt som både kartlegger det som allerede eksisterende virksomhet og som skisserer eierform, organisering og profilering av en eventuell park. Forprosjektet bør eies av de kommuner som er berørt av finnskogen. Det er også nødvendig at tilgrensende kommuner også er viktige støttespillere til parken. En positiv utvikling av selve parkområdet vil også få positiv virkning på hele regionene både på svensk og norsk side av grensen. Utfordringen er å finne en felles plattform for de berørt interessenter. Et forprosjekt og mulighetsstudie vil måtte medføre et forpliktende samarbeid mellom de deltagende kommunene. Deltagelsen må ha sterk forankring både på administrativt og politisk nivå. For å sikre dette bør kommunestyrene i de enkelte kommune gjøre et vedtak om sin deltagelse i utviklingen av parken. Forprosjektet krever også en prosjektleder. Konklusjon I og med at ser ut til å være enighet om at det er viktig å ta vare på og videreutvikle det potensialet som Finnskogen er både innenfor natur, næringsliv og kultur, så er det naturlig å forsøke å finne nye organisasjonsformer som kan styrke en slik utvikling. Samarbeid ser ut til å være essensielt. Innfor området Finnskogen finnes det mye organisert virksomhet allerede i dag. For å formalisere et samarbeid mellom disse kreftene ser det ut som at Finnskogen natur- og kulturpark kan være et godt verktøy. På norsk side finnes det allerede lignende parker som tidligere har forårsaket en verdiskaping og videreutvikling og formidling av lokal kultur og næring. I Norge finnes det allerede et nettverk for natur- og kulturparker som kan bidra med kompetanse og inspirasjon i det videre arbeidet. En park som vil strekke seg over både svensk og norsk område vekke stor interesse både innfor naturforvaltning, kulturformidling og næringsutvikling. Interessen for etablering ser ut til å være stor i alle de kommunene som allerede har vært med arbeidet rundt det forberedende arbeidet. En natur- og kulturpark på Finnskogen vil kunne profilere parkområdet på moderne men samtidig tradisjonsriktig måte. Dette vil kunne stimulere til både bevaring og utvikling. Et forprosjekt og mulighetsstudie vil måtte kreve lokale vedtak om deltagelse i utviklingen av en slik park. Hver kommune må bidra med en egenadle på ,- for å sikre det økonomiske grunnlaget for en prosjektleder og for å legge til rette for dennes arbeid.

27 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-Q14 11/7 Torbjørn Øveråsen Kulvert under Finnskogvegen - kjøp av tomtegrunn til ny g/s-veg m.v. Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 010/11 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Grue kommune foretar grunnerverv slik det framgår av forslaget til kjøpekontrakt m/vedlegg. Det bevilges inntil kr ,- fra ubundet kapitalfond til dekning av grunnervervet. Rådmannen gis fullmakt til å vedta dekning av et ev. restbeløp etter at oppmåling er foretatt. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 2 I Region øst Statens vegvesen Herav som vedlegg: Forslag til kjøpekontrakt m/vedlegg Forslag - Kjøpekontrakt Saksopplysninger: Under behandlingen av Handlingsprogram for fylkesveger har Grue kommune i mange år prioritert gang- og sykkelveg fra Meierivegen og gang- og sykkelundergang (kulvert) under både Fv 201 (Finnskogvegen) og eksisterende gang- og sykkelveg fram til skoleområdet. Dette er et viktig trafikksikkerhetstiltak fordi fotgjengere og syklister da kan krysse Fv 201 planfritt. Myke trafikkanter som kommer fra nord og skal østover til bl.a. boligområdene, idrettshallen, barnehagen, GAS m.v. vil også dra nytte av dette. Tiltaket er særlig viktig for Grue barne- og ungdomsskole. Inne på skoleområdet er trafikksikkerheten godt ivaretatt. Fylkestinget vedtok under behandlingen av Handlingsprogram for fylkesveger å bevilge 5 mill. kr. til dette tiltaket. Gang- og sykkelvegen og kulverten skal bygges av Statens vegvesen. Planarbeidet er godt i gang og anleggsstart blir ca. 15. juni Det er viktig at mye av anleggsarbeidet kan utføres i skoleferien, da fjernvarmeledningen til skolen må kuttes, Fv 201 må graves opp og stenges og det vil være stor anleggsvirksomhet i området. Da Meierivegen er en kommunal veg og g/s-vegen /kulverten også blir kommunal, er det Grue kommune som må dekke kostnadene til grunnerverv. På sydsiden av Fv 201

28 (skoleområdet) er det kommunen som eier all grunn. På nordsiden av Fv 201 er det Grue pinsemenighet som er grunneier. Statens vegvesen har laget en plan for hvilke områder som blir berørt av utbyggingen. De har også utarbeidet forslag tilkjøpekontrakt, som blir oversendt Grue pinsemenighet medio januar. Det foreslås at selve tomtegrunnen på 600 m2 erstattes med kr. 100,- pr. m2. Dette bygger på differanseprinsippet og skal gi uttrykk for forskjell på verdien av eiendommen før og etter inngrepet. Statens vegvesen kan vise til tilsvarende priser ved stripeerverv i Grue kommune. Det foreslås også at restarealet på 300 m2 vest for den planlagte gang- og sykkelvegen inngår i samme kjøpekontrakt, men med en pris på kr. 20,- pr. m2. Erstatning for selve veggrunnen på 600 m2 settes til kr. 0,- pr. m2, da kommunen allerede har rett til vegen. Sammen med erstatning på kr ,- for tap av beplantning, blir den totale erstatningen i h.t. forslaget kr ,-. I tillegg kommer tinglysingsgebyr og dokumentavgift på til sammen kr ,-. Etter rådmannens syn har Statens vegvesen i denne saken opptrådt ryddig og profesjonelt og har vist stor vilje til samarbeid for å få gjennomført dette prosjektet på en smidig måte. Det understrekes at selger foreløpig ikke formelt har fått forslaget til godkjenning. De oppgitte arealene er foreløpige. Endelig prisfastsetting vil skje etter at oppmåling er foretatt, normalt ikke før anlegget er fullført. Det kan dermed bli noen endringer i det endelige erstatningsbeløpet. Dette må det tas forbehold om i kommunens vedtak. Det vises for øvrig til vedlagte forslag til kjøpekontrakt. Vurdering: Dette er et kjærkomment tiltak for å bedre trafikksikkerheten i Kirkenær-området. Grue kommunes andel av dette prosjektet er svært lavt. Kostnadene til grunnervervet dekkes av ubundet kapitalfond Utskrift: Økonomiavd.