INNHOLDSFORTEGNELSE...

Transkript

1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE FORSLAG TIL TILTAK INNLEDNING INTERNE FUNKSJONER Folkevalgte styringsoppgaver: Redusert ramme for bevilgning til stortingsvalg i Folkevalgte styringsoppgaver: Kommunevalg Folkevalgte styringsoppgaver: Stortingsvalg Revisjon og kontrollutvalg: Regulering Sentraladministrasjonen: Bevilgning til miljøforvaltning, utgår fra Sentraladministrasjonen: Informasjonsrådgiver Sentraladministrasjonen: Tjenesteendring/samfunnsutvikling Sentraladministrasjonen: Ekstern gjennomgang enheter Sentraladministrasjonen: Prosjektutvikling knyttet til samhandlingsreformen Sentraladministrasjonen: Tiltak knyttet til klima- og energiplan (LK og LKE) Sentraladministrasjonen: Regulering diverse prosjekter Sentraladministrasjonen: Investering, rammebevilgning til inventar/utstyr Sentraladministrasjonen: Investering - Intern låneordning Sentraladministrasjonen: Investering - Web utviklingsprosjekter Sentraladministrasjonen: Investering Kaupang formidlingssenter Sentraladministrasjonen: Investering IKT oppgradering av tele- og datanettet Sentraladministrasjonen: Investering Websak, ny funksjonalitet og integrasjon Sentraladministrasjonen: Investering Agresso, oppgradering B. Sentraladministrasjonen: Investering Tolkeprogram (fagsystem) Fellesutgifter: Pensjonsutgifter Fellesutgifter: Hovedverneombud, økt stillingsprosent Fellesutgifter: Til dekning lønnsoppgjør Fellesutgifter: Innsparing 3,5 mill kr i Fellesutgifter: Effekt av diverse innsparinger Fellesutgifter: Husleie kapitaldel, til fordeling på enheter Fellesutgifter: Bo-team Fellesutgifter: Tiltak for særlig ressurskrevende brukere, sentral pott Overføring kirkelig fellesråd og øvrige trossamfunn: Økt overføring LKFR Overføring kirkelig fellesråd og øvrige trossamfunn: Økt overføring til øvrige trossamfunn Overføring til LKE: Vedlikehold økes fra Overføring til LKE: Rentekompensasjon skolebygg Overføring til LKE: Redusere renholdet Overføring til kulturhuset Bølgen: Investeringsramme Diverse overføringer til andre: IKA Kongsberg Diverse overføringer til andre: Regulering diverse prosjekter Diverse overføringer til andre: Gea Norvegica Geopark Diverse overføringer til andre: Heyerdahljubileum Diverse overføringer til andre: Tilskudd til Studentsamskipnaden utgår fra Diverse overføringer til andre: Avgift til Norsk Pasientskadeerstatning Diverse overføringer til andre: LHK reduksjon i tilskudd fra Diverse overføringer til andre: Næringsfond, bruk av fond til tilskudd Diverse overføringer til andre: Tilskudd til Numedalslågen fiskeforvaltning Diverse overføringer til andre: Kjøp av tjenester fra Radio Sentrum Hovedinntekter: Rammetilskudd Hovedinntekter: Skatt på inntekt og formue Hovedinntekter: Rentekompensasjonsordninger Hovedinntekter: Mva-kompensasjon investeringer Hovedinntekter: Avsetning til omsorgsboligfond Hovedinntekter: Ø-hjelpsmidler Hovedinntekter: Ressurskrevende tjenester økte inntekter... 18

2 50. Finansielle transaksjoner: Renter og avdrag eksterne lån Finansielle transaksjoner: Primæroppgavefondet Finansielle transaksjoner: Renteinntekter og utgifter Husbanklån - Startlån Finansielle transaksjoner: Disposisjonsfondet Finansielle transaksjoner: Dekning merforbruk 2010 og Finansielle transaksjoner: Finansiering av investeringer NAV: Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere NAV: Tiltaksplan styrket integrering av innvandrerbefolkningen KULTUR OG OPPVEKST Kultur: Oslofjordens friluftsråd, økt kontingent Kultur: Vestfoldmuseene, økt overføring Kultur: Studio Nille, kompensere for vedtak om husleie Kultur: Vestfoldfestspillene, i Kultur: Kultur som integreringsarena - Fargespill Kultur: Grunnlovsjubileum Kultur: Slaget på Nesjar Kultur: Styrke tilskuddsramme til idrett Kultur: Tilskudd til søknader om tilskudd idrett Kultur: Kulturformidling SFO iht Statsbudsjettet Kultur: Investering- Stavern idrettspark, Kaken Kommunale barnehager: Reduksjon i ekstern husleie fra Kommunale barnehager: Larvik læringssenter, nedlagt barnehage i Kommunale barnehager: Reduksjon ramme kommunale barnehager Kommunale barnehager: Investering Inventar og utstyr til nye barnehager Ikke-kommunale barnehager: Tilskudd Skole: Innsparing ved ny skole på Torstvedt Skole: Prioritering av rammeøkning som følge av økt statlig satsning Skole: Tidlig innsats i grunnskolen Skole: Dysleksitiltak og digitale verktøy Skole: Oppfølging av SIKT 2 nettbrett Mesterfjellet skole Skole: Valgfag i 9. og 10.klasse Skole: Økt satsning kompetanse- og videreutdanning Skole: Reduksjon elever i private skoler (iht statsbudsjettet) Skole: Bortfall miljøarbeiderstilling Skole: Investering, Fagsystem Skole: Investering, IKT, opprettholde standard Skole: Investering, Inventar og utstyr Mesterfjellet skole Skole: Investering, inventar og utstyr Torstvedt skole Skole: Investering, Inventar og utstyr Brunla skole Opplæring for voksne: Larvik læringssenter Verdensmesteren Opplæring for voksne: Larvik læringssenter Verket, sikre tilbud Barneverntjenesten: Økning iht statsbudsjettet Helsesøstertjenesten og PP-tjenesten: Helsestasjons- og skolehelsetjenesten HELSE OG OMSORG Fellesovergripende omsorgstjenester: 12k-trainee-ordning, prosjekt opphører fra Fellesovergripende omsorgstjenester: Reversere tiltak fra 2013 Omstilling tjenester B. Fellesovergripende omsorgstjenester: Gloppe eldresenter, økt ramme til drift Fellesovergripende omsorgstjenester: Investering - Omsorgsteknologi Tjenester i hjemmet: Innsatsteam pleie og omsorg Tjenester i hjemmet: Ambulant team Tjenester i hjemmet: Økt bemanning Tjenester i hjemmet: Bruk av fond til subsidiering husleie i omsorgsboliger Heldøgns omsorg: Spesialavdeling for demente, ekstra personell Heldøgns omsorg: Omgjøring bofellesskap til sykehjemsplasser Heldøgns omsorg: Omgjøring omsorgsboliger til sykehjemsplasser Heldøgns omsorg: Reversere omstilling tjenester fra Heldøgns omsorg: Presteløkka rehabiliteringssenter Heldøgns omsorg: Økt ramme Presteløkka rehabiliteringssenter Heldøgns omsorg: Økt overføring til Dnas Tjenester for funksjonshemmede: Drift av ny bolig i Frankendalsveien Strategidokument Vedlegg Side 2

3 107. Tjenester for funksjonshemmede: Valmueveien, drift av 8 leiligheter Helsetjenester: Økt budsjettramme til legevakt og legetjeneste Helsetjenester: Tilskuddsomlegging fysioterapi Helsetjenester: Hjelpemidler korttidsutlån fra kommunalt hjelpemiddellager Helsetjenester: Drift og investering - Nødnett Helsetjenester: 2 stillinger ergoterapi AREAL OG TEKNIKK Arealplan og arealbruk: Omregulering etterbruk skolebygg Arealplan og arealbruk: Områdeplan Martineåsen og Tenvik Arealplan og arealbruk: Områdeplan for Indre havn Arealplan og arealbruk: Investering - Digitalt eiendomsarkiv Arealplan og arealbruk: Investering - GPS-utstyr Veier og parker: Vedlikehold parker og lekeplasser Veier og parker: Drift, veivedlikehold Veier og parker: Trafikksikkerhetstiltak i drift, byttet mot asfaltering Veier og parker: Investering, veiformål Veier og parker: Investering - Nye Mesterfjellet skole, trafikkløsning Veier og parker: Investering - Torstvedt skole, trafikkløsning Veier og parker: Drift og investering - Skredsikring Vann, avløp og renovasjon: VAR-gebyrer i Vann, avløp og renovasjon: Investering - Vann Vann, avløp og renovasjon: Investering - Avløp Vann, avløp og renovasjon: Investering - Gjenvinningsstasjon Brann- og ulykkesvern: Drift og investering - Nødnett Brann- og ulykkesvern: Investering - Brannbil, mannskapsbil DEMOGRAFI OG KOMMUNEØKONOMI - LARVIK KOMMUNE DEMOGRAFI OG KOMMUNEØKONOMI DEMOGRAFISKE FORHOLD / UTVIKLING ALDERSFORDELING HVORDAN PÅVIRKES KOMMUNENS UTGIFTER AV DEN DEMOGRAFISKE UTVIKLINGEN? BEREGNEDE MER- OG MINDREUTGIFTER I 2014 KNYTTET TIL DEN DEMOGRAFISKE UTVIKLINGEN KOSTRA (KONSERN-TALL)- LARVIK SAMMENLIGNET MED ANDRE KOMMUNER ØKONOMISK BÆREKRAFT BEFOLKNINGSTALL KONSERN: NETTO DRIFTSUTGIFTER PÅ HOVEDOMRÅDER I % AV SAMLEDE NETTO DRIFTSUTGIFTER NETTO DRIFTSUTGIFTER PÅ HOVEDOMRÅDER I KR PR. INNBYGGER ADMINISTRASJON OG STYRING GRUNNSKOLEN BARNEHAGER BARNE- OG UNGDOMSTJENESTER PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER HELSETJENESTER SOSIALE TJENESTER KIRKER OG TROSSAMFUNN KULTUR OG FRITIDSTILBUD PLANLEGGING BRANN- OG FEIERVESEN KOMMUNEBAROMETERET NÆRING, SYSSELSETTING OG BOLIGRESERVE LARVIK KIRKELIGE FELLESRÅD (LKFR) VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGS SEKRETARIAT (VIKS) Strategidokument Vedlegg Side 3

4 1 Forslag til tiltak Strategidokument Vedlegg Side 4

5 1.1 Innledning Struktur på presentasjon av tiltakene: Tiltakene er sortert i 4 grupper: Interne funksjoner Kultur og oppvekst Helse og omsorg Areal og teknikk Først under hvert område er det en tiltaksliste. Innenfor hvert av områdene er det både drifts- og investeringstiltak. Strategidokument Vedlegg Side 5

6 1.2 Interne funksjoner Tiltak innen «Interne funksjoner»: Rapporteringsområde Tiltaksnummer og navn Folkevalgte 1. Redusert ramme for bevilgning til Stortingsvalg 2013 Folkevalgte 2. Kommunevalg 2015 Folkevalgte 3. Stortingsvalg 2017 Revisjon og kontrollutvalg 4. Regulering Sentraladministrasjonen 5. Bevilgning til miljøforvaltning, utgår fra 2014 Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen Fellesutgifter Fellesutgifter 6. Informasjonsrådgiver 7. Tjenesteendring/samfunnsutvikling 8. Ekstern gjennomgang enheter 9. Prosjektutvikling knyttet til samhandlingsreformen 10. Tiltak knyttet til klima- og energiplan (LK og LKE) 11. Regulering diverse prosjekter 12. Investering, rammebevilgning til inventar og utstyr 13. Investering Intern låneordning 14. Investering Web utviklingsprosjekter 15. Investering Kaupang formidlingssenter 16. Investering IKT, oppgradering tele- og datanettet 17. Investering Websak, ny funksjonalitet og integrasjon 18. Investering Agresso, oppgradering 18B. Investering Tolkeprogram (fagsystem) 19. Pensjonsutgifter 20. Hovedverneombud, økt stillingsprosent Fellesutgifter 21. Til dekning av lønnsoppgjør 2014 Fellesutgifter 22. Innsparing 3,5 mill kr i 2013 Fellesutgifter Fellesutgifter Fellesutgifter Fellesutgifter Overføring kirkelig fellesråd og øvrige trossamfunn Overføring kirkelig fellesråd og øvrige trossamfunn 23. Effekt av diverse innsparinger 24. Husleie kapitaldel, til fordeling på enheter 25. Bo-team 26. Tiltak for særlig ressurskrevende brukere, sentral pott 27. Økt overføring LKFR 28. Økt overføring til øvrige trossamfunn Overføring til LKE 29. Vedlikehold økes fra 2014 Overføring til LKE Overføring til LKE Overføring til kulturhuset Bølgen 30. Rentekompensasjon skolebygg 31. Redusere renholdet 32. Investeringsramme Strategidokument Vedlegg Side 6

7 Tiltak innen «Interne funksjoner» fortsetter: Rapporteringsområde Tiltaksnummer og navn Diverse overføringer til andre 33. IKA Kongsberg Diverse overføringer til andre 34. Regulering diverse prosjekter Diverse overføringer til andre 35. Gea Norvegica Geopark Diverse overføringer til andre 36. Heyerdahljubileum 2014 Diverse overføringer til andre 37. Tilskudd til Studentsamskipnaden utgår fra 2014 Diverse overføringer til andre 38. Avgift til Norsk Pasientskadeerstatning Diverse overføringer til andre 39. LHK reduksjon i tilskudd fra 2014 Diverse overføringer til andre 40. Næringsfond, bruk av fond til tilskudd Diverse overføringer til andre 41. Tilskudd til Numedalslågen fiskeforvaltning Diverse overføringer til andre 42. Kjøp av tjenester fra Radio Sentrum Hovedinntekter 43. Rammetilskudd Hovedinntekter 44. Skatt på inntekt og formue Hovedinntekter 45. Rentekompensasjonsordninger Hovedinntekter 46. Mva-kompensasjon investeringer Hovedinntekter 47. Avsetning til omsorgsboligtilskudd Hovedinntekter 48. Ø-hjelpsmidler Hovedinntekter 49. Ressurskrevende tjenester økte inntekter Finansielle transaksjoner 50. Renter og avdrag eksterne lån Finansielle transaksjoner 51. Primæroppgavefondet Finansielle transaksjoner 52. Renteinntekter og utgifter Husbanklån Startlån Finansielle transaksjoner 53. Disposisjonsfondet Finansielle transaksjoner 54. Dekning av merforbruk 2010 og 2011 Finansielle transaksjoner 55. Finansiering av investeringer NAV 56. Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere NAV 57. Tiltaksplan styrket integrering av innvandrerbefolkningen Strategidokument Vedlegg Side 7

8 1. Folkevalgte styringsoppgaver: Redusert ramme for bevilgning til stortingsvalg i 2013 Fra vedtatt økonomiplan. Reduksjon for styrket ramme vedr Stortingsvalg i Driftsutgifter Folkevalgte styringsoppgaver: Kommunevalg 2015 Fra vedtatt økonomiplan. Styrking av rammen for kommunevalg i Driftsutgifter Folkevalgte styringsoppgaver: Stortingsvalg 2017 Nytt forslag. Styrking av rammen for stortingsvalg i 2017 Driftsutgifter Revisjon og kontrollutvalg: Regulering Nytt forslag. I henhold til avtale inngått i 2007 skal tilskudd til drift justeres med den kommunale deflatoren. Driftsutgifter revisjon økes med Driftsutgifter VIKS økes med Sum Sentraladministrasjonen: Bevilgning til miljøforvaltning, utgår fra 2014 : Tiltaket er vedtatt i økonomiplan som en styrking over 3 år til utarbeidelse av planer innen miljøforvaltning med kr i 2011, kr i 2012 og kr i Fra 2014 utgår bevilgningen. Driftsutgifter Sentraladministrasjonen: Informasjonsrådgiver : Vedtatt økonomiplan. Stillingen ble foreslått opprettet fra 2013, men utsatt til 2014 i behandling av økonomiplan Driftsutgifter Strategidokument Vedlegg Side 8

9 7. Sentraladministrasjonen: Tjenesteendring/samfunnsutvikling : Fra vedtatt økonomiplan. Øremerket hos rådmannen til stimulering av omstilling og effektivisering. Effektiv drift kommer brukere til gode i form av bedre og flere tjenester. Det ble foreslått 2 mill kr til dette hvert år i perioden Dette ble i behandling av økonomiplanen redusert til 1 mill kr i 2013 og Fra 2015 er bevilgningen redusert til kr Driftsutgifter Sentraladministrasjonen: Ekstern gjennomgang enheter Nytt forslag. Rådmannen ønsker å sette av et beløp for å kunne kjøpe eksterne tjenester for evaluering og vurdering av enkelte tjenester i kommende periode. Aktuelle områder kan f eks være Larvik læringssenter, Arbeid og kvalifisering, kulturenheten m fl. Driftsutgifter Sentraladministrasjonen: Prosjektutvikling knyttet til samhandlingsreformen Nytt forslag. Rådmannen avsetter midler til å ivareta god oppfølging av samhandlingsreformen, hvor en utredning av lokal medisinsk senter knyttet til Larvik sykehus i samarbeid med Sykehuset i Vestfold er et strategisk element i det å lykkes. Det er også aktuelt å samarbeide med Sykehuset i Vestfold om å utrede et pilotprosjekt knyttet til tema rehabilitering. I sum forutsetter dette utredningsressurser over noe tid, inklusiv dedikert personell. Driftsutgifter Sentraladministrasjonen: Tiltak knyttet til klima- og energiplan (LK og LKE) Nytt forslag. Oppfølging av klima- og energiplan, tiltak 4.1. Beløpet skal gå til et felles prosjekt mellom Larvik kommune og Larvik kommunale eiendom for å styrke organisasjonenes arbeid innen ENØK og energiledelse. Driftsutgifter Sentraladministrasjonen: Regulering diverse prosjekter : Midler er tatt ut av rammen som følge av flytting av kostnadssted for overføring til IKA Kongsberg til rapporteringsområdet «Diverse overføringer til andre» med kr Tilskudd til samarbeidsprosjektet «Den grønne Dalen» foreslås lagt inn med kr Tilskudd til «Vannområdet Horten-Larvik foreslås lagt inn med kr Driftsutgifter Strategidokument Vedlegg Side 9

10 12. Sentraladministrasjonen: Investering, rammebevilgning til inventar/utstyr Det er lagt inn investeringer i kommunale bygg i LKEs budsjett. Inventar, utstyr og opparbeidelse av uteanlegg for kommunale bygg må budsjetteres i kommunens budsjett. Sentraladministrasjonen fordeler midler ved delegerte vedtak til prosjekter. Investeringsramme Sentraladministrasjonen: Investering - Intern låneordning Iht KST 279/07 Strategidokument Midler til lønnsomme investeringer/enkeltanskaffelser i størrelsesorden kr til kr Lånekostnadene dekkes innenfor enhetenes egne budsjettrammer. Investeringsramme Sentraladministrasjonen: Investering - Web utviklingsprosjekter I 2013 er nye nettsider lansert, samt avtale inngått med leverandør på nytt kvalitetssystem. Arbeidet med forbedringer av tjenester på nettsidene vil bli utført utover i 2013 og Dette gjelder flere elektroniske skjemaer med og uten integrasjon til fagsystemer, automatisk utlisting av ledige stillinger, forbedret CHAT løsning, mobil tilpasset løsning for Varsle feil, søk og tjenestevelgeren. I webutviklingsprosjekter inngår også nytt intranett. Dette er utsatt til etter at kvalitetssystem er valgt og vil derfor bli gjennomført i Nytt kvalitetssystem vil være på plass innen første halvdel av Investeringsramme Ubrukt fra Sentraladministrasjonen: Investering Kaupang formidlingssenter I økonomiplan ble det lagt inn 10 mill kr i hvert av årene 2007 og 2008 til kommunens andel av beregnet kostnad til et kompetanse- og opplevelsessenter på Kaupang iht KST , oppfølging av Helhetsplan for «Skiringssal-kaupangen» og samordnet med fylkesrådmannen. I Strategidokument er det lagt inn 5 mill kr i Det foreslås å forskyve kr fra 2015 til Vedtatt investeringsramme Foreslått endring Sum investeringsramme Strategidokument Vedlegg Side 10

11 16. Sentraladministrasjonen: Investering IKT oppgradering av tele- og datanettet Investeringsramme for å ivareta utbygging og infrastruktur i takt med økt forbruk og delvis skifte ut og oppgradere utstyr. Gode IKT-løsninger er en forutsetning for effektiv tjenesteyting. Investeringsramme Ubrukt fra Sentraladministrasjonen: Investering Websak, ny funksjonalitet og integrasjon Fo å sikre korrekt saksbehandling og arkivering iht NOARK 5 standarden vil det være nødvendig å integrere flere av våre fagsystemer med WebSak. Det må også gjøres tilpasninger i eksisterende baser for elektronisk avlevering av arkivmateriale. Investeringsramme Sentraladministrasjonen: Investering Agresso, oppgradering : Larvik kommune gikk i 1999 til anskaffelse av Agresso økonomisystem. Basis-delen av systemet ble tatt i bruk i år Fra systemet ble tatt i bruk og fram til i dag har det vært gjenstand for en omfattende utvikling og oppgradering. Dette gjelder funksjonalitet, bruksområder, antall brukere, integrasjon med andre systemer etc. Leverandøren har drevet tilsvarende utvikling og utbygging for en lang rekke kommuner og annen offentlig forvaltning. De har nå sydd det hele inn i en ny og helhetlig, standardisert versjon av Agresso. Agresso har siden anskaffelsen i 1999 vært driftet lokalt, på Larvik kommunes egen IT-infrastruktur. Deler av den serverparken og versjonen Agresso kjører på bærer preg av høy alder og lav kapasitet ut fra dagens standard, og bør skiftes ut. Med dette som bakgrunn planlegges det å gjennomføre et prosjekt der vi foretar en fullstendig nyinstallasjon av hele løsningen. I dette ligger både selve systemet Agresso samt den tekniske plattformen det kjøres på. Investeringsramme B. Sentraladministrasjonen: Investering Tolkeprogram (fagsystem) : Fagsystem inneholder både «booking» og fakturering av tolketjenester. Dette vil effektivisere tjenesten og sikre og ivareta inntektspotensialet. Kr i Investeringsramme Strategidokument Vedlegg Side 11

12 19. Fellesutgifter: Pensjonsutgifter Utover ordinære premier til KLP og SPK forfaller det for KLPs vedkommende særskilte kostnader til regulerings-premie, premieavvik, avdrag på tidligere års premieavvik og AFP-tidligpensjonspremier (for de mellom 62 og 64 år). Til fradrag kommer eventuell premiebonus fra KLP som et resultat av regnskaps-overskudd foregående år. Under fellesutgifter foreslås en utgiftsøkning på ca 10,4 mill kr. Dette skyldes i hovedsak økning i reguleringspremien fra 3,5% i budsjettet for 2013 til 5,0% i budsjett Amortiseringen av tidligere års premieavvik øker isolert med ca 1,6 mill kr fra budsjett 2013 til budsjett Samlet premieavvik for 2014 er beregnet til nærmere 74 mill kr. Det vises også til omtale av pensjon i strategidokumentet og i saksfremlegget. Driftsutgifter Fellesutgifter: Hovedverneombud, økt stillingsprosent Stillingen utvides med 20 % fra Driftsutgifter Fellesutgifter: Til dekning lønnsoppgjør 2014 Kompensasjon for lønnsoppgjøret i 2014 består av to hovedelementer, overheng fra 2013 som videreføres inn i 2014 og virkningen av det lønnsoppgjøret som gjennomføres i Kompensasjon for lønnsoppgjøret i 2013 er gitt enhetene. Total kostnad i 2014 for oppgjøret i 2013 (kostnad overheng 2014, ca 16 mill kroner til sammen) er allerede lagt inn i enhetenes rammer for I tillegg kommer da lønnsoppgjør 2014 som det er avsatt en lønnsreserve på 38 mill kr for å dekke. Dette skal dekke det man pr nå antar vil bli resultatet av lønnsoppgjørene i Det er lagt til grunn et oppgjør på 3,5 %, hvorav 0,4 % er overheng fra 2013, altså blir nye tillegg beregnet til 3,1 %. Kommunen kompenserer lønnsoppgjør for egne ansatte, LKE (Larvik kommunale eiendom), DNAS (Det nasjonale aldershjem for sjømenn), LKFR (Larvik kirkelige fellesråd) og Kulturhuset Bølgen. I tillegg kommer endring av ulike særavtaler, for eksempel lærlinger, leger og fysioterapeuter. Driftsutgifter Fellesutgifter: Innsparing 3,5 mill kr i 2013 Ved saldering av Strategidokument er det lagt inn et kutt på 3,5 mill kr «Redusere stillinger i hele organisasjonen». Dette er løst gjennom en innsparing fordelt på alle enheter. Det fremkommer som en teknisk justering i alle enhetene/rapporteringsområdene. Kuttet ligger i videreført ramme 2014 på fellesutgifter. Rammen økes med den tekniske justeringen ved overføring fra enhetene. Driftsutgifter Strategidokument Vedlegg Side 12

13 23. Fellesutgifter: Effekt av diverse innsparinger Disse tiltakene er vedtatt i strategidokument gjennom den politiske behandlingen. Rådmannen har ikke adressert disse tiltakene direkte til noen enheter. Innsparingene er gjort ved gjennomgående trekk i rammen som er innarbeidet i enhetenes rammer. Den økningen som er innarbeidet fra og med 2016 vil rådmannen komme tilbake til. Økningen fra 2016 er på 3 mill kr og vil måtte medføre nedskjæringer som får betydning for nivå/omfang av tjenesteproduksjonen. Effekter av omstillingstiltak fra EO-prosesser Reduksjon alle enheter, LEAN Effekt innsparing gjennom EO-prosesser Sum diverse innsparinger Fellesutgifter: Husleie kapitaldel, til fordeling på enheter Det er innarbeidet avsetninger til å kunne dekke økte rente- og avdragsutgifter i LKE ved overføringer fra Larvik kommune gjennom husleiens kapitaldel. I de nye beregningsanslagene er endring fra nivå i 2013 en reduksjon på kr Fra 2015 er det en gradvis økning til ca 29,6 mill kr i Totalt overføres ca 61,8 mill kr til LKE i I beløpene er gjort fradrag for ca 1,8 mill kr i ekstern betalt husleie på det tidligere ØP-bygget på Borgejordet og 2,5 mill kr i kapitalutgifter til Tollboden der LKE fikk særskilt rammeøkning. Fra vedtatt økonomiplan Ny beregning Endring Fellesutgifter: Bo-team Dette er et tiltak fra Boligsosialt utviklingsprogram, og tiltaket må plasseres ute i tjenestene. Det er vedtatt ett prosjekt for å se på mulighetene for å koordinere og samordne dagens praksis innen feltet, men uansett bør bo-oppfølging styrkes for de innbyggere som bor i kommunalt utleid bolig, og som ikke har tjenester etter enkeltvedtak, men likevel dårlige bo-ferdigheter. Det er et etisk skjæringspunkt når kommunen anskaffer flere og flere boliger for utleie til vanskeligstilte i boligmarkedet, men ikke følger opp med bo-veiledning i samme takt. Ett årsverk vil bidra godt, men en styrking med to vil være skape oppmerksomhet og godt omdømme. Driftsutgifter Fellesutgifter: Tiltak for særlig ressurskrevende brukere, sentral pott For å sikre forutsigbarhet og hindre behov for betydelige tilpasninger i tjenestenes driftsrammer når det kommer nye brukere med særlig omfattende behov, foreslås at det avsettes en buffer for å dekke slike uforutsette utgifter. Driftsutgifter Strategidokument Vedlegg Side 13

14 27. Overføring kirkelig fellesråd og øvrige trossamfunn: Økt overføring LKFR Driftsramme til vedlikehold foreslås økt med kr i hele perioden. Investeringsramme til kirkegårdsprosjekter foreslås lagt inn med 2 mill kr i Driftsutgifter Investeringsramme «Kirkegårdsprosjekter» Overføring kirkelig fellesråd og øvrige trossamfunn: Økt overføring til øvrige trossamfunn I tråd med «Lov om tilskudd til livssynssamfunn» blir tilskudd til medlemmer i tros- og livssynssamfunn utregnet på bakgrunn av årlige budsjetterte kommunale utlegg til Den Norske Kirke. Som en følge av økt ramme til LKFR vil også tilskudd til andre trossamfunn stige. Det er fra tidligere år et etterslep på ca kr Det foreslås derfor å legge inn kr fra Driftsutgifter Overføring til LKE: Vedlikehold økes fra 2014 Fra vedtatt økonomiplan Driftsutgifter Overføring til LKE: Rentekompensasjon skolebygg Det er i tidligere strategidokument lagt inn en inntekt på 6 mill kr fra 2014 for ny Mesterfjellet skole. Dette utbetales ikke før etter at skolebygningen er ferdig. Det er derfor lagt inn 6 mill kr for å kompensere for bortfall av forventet inntekt i 2014 i sin helhet. Fra 2015 reduseres den forventede inntekten med 3 mill kr på grunn av det lave rentenivået. Driftsinntekt Redusere inntekten Nettobeløp drift Overføring til LKE: Redusere renholdet Fra vedtatt økonomiplan Renholdet ble redusert med 2 mill kr fra Fra 2014 reduseres det med ytterligere 1 mill kr. Driftsutgifter Strategidokument Vedlegg Side 14

15 32. Overføring til kulturhuset Bølgen: Investeringsramme Det foreslås å overføre en investeringsramme på kr til kulturhuset Bølgen. I KST-sak 082/13, pkt 3 henstilles det til sikring og merking av uteområdet. Driften foregår stort sett utenom vanlig arbeidstid og for å sikre sikker drift av IT-systemene, er det nødvendig med en egen server for kulturhuset. Investeringsramme Diverse overføringer til andre: IKA Kongsberg Dette er en lovpålagt tjeneste. Overføringen til selskapet IKA Kongsberg består av eiertilskudd + leie av antall hyllemeter fastsatt i selskapsavtale. Driftsutgifter 2014-nivå Fra økonomiplan Tidligere nivå på overføringen Omdisponert til regulering diverse prosjekter (i Sentrale administrative funksjoner og Diverse overføringer til andre) Diverse overføringer til andre: Regulering diverse prosjekter : Midler til IKA Kongsberg er justert ned med kr til riktig overføringsbeløp i 2014, kr Tilskudd til etablererprogrammet START foreslås økt inn med kr Tilskudd til Krisesenteret foreslås økt med kr Driftsutgifter Diverse overføringer til andre: Gea Norvegica Geopark : Parken har vedtatt en økning i sine rammer. Larviks andel er nå kr en økning på kr Driftsutgifter Diverse overføringer til andre: Heyerdahljubileum 2014 : Det foreslås lagt inn kr til jubileet. Driftsutgifter Strategidokument Vedlegg Side 15

16 37. Diverse overføringer til andre: Tilskudd til Studentsamskipnaden utgår fra 2014 I henhold til KST 193/10 overføring i 3 år, 2011 til og med Opphører fra Driftsutgifter Diverse overføringer til andre: Avgift til Norsk Pasientskadeerstatning Kommunen skal årlig betale andel av norske kommuners forbruk på det nasjonale pasientskadeerstatningsfondet. Beløpet varierer fra år til år. Driftsutgifter Diverse overføringer til andre: LHK reduksjon i tilskudd fra 2014 Redusere og/eller avslutte overføringer til LHK Sponsorstøtte. Sponsoravtale på kr inngått mellom Larvik håndballklubb og LK i Ved behandlingen av KST 208/12 ble det vedtatt at tilskuddet reduseres med kr fra og med Driftsutgifter Diverse overføringer til andre: Næringsfond, bruk av fond til tilskudd Endring av regnskapsforskrift medfører at bruk av og avsetning til fond skal behandles av kommunestyret. Det legges derfor inn i strategidokumentet bruk av fondet til eventuelle tilskudd. Driftsutgifter Dekkes av fond Nettobeløp drift Diverse overføringer til andre: Tilskudd til Numedalslågen fiskeforvaltning Endring av regnskapsforskrift medfører at bruk av og avsetning til fond skal behandles av kommunestyret. Det legges derfor inn i strategidokumentet. Driftsutgifter Dekkes av fond Nettobeløp drift Strategidokument Vedlegg Side 16

17 42. Diverse overføringer til andre: Kjøp av tjenester fra Radio Sentrum Kommunestyret vedtok i møte å inngå avtale med Radio Sentrum for kjøp av tjenester inntil kr Driftsutgifter Hovedinntekter: Rammetilskudd Forutsetningene er basert på statsbudsjettet. Total overføring Hovedinntekter: Skatt på inntekt og formue Forutsetningene er basert på statsbudsjettet. Driftsinntekter Hovedinntekter: Rentekompensasjonsordninger Det er lagt inn små endringer fra tidligere år. Etter endring er inntektsnivået på rentekompensasjonen slik: GR-97 Kompensasjon for investering i skolebygg Rentekompensasjon skoleanlegg Rentekompensasjon kirkebygg Rentekompensasjon sykehjem Rentekompensasjon omsorgsboliger Hovedinntekter: Mva-kompensasjon investeringer Tilbakeført merverdiavgift knyttet til investeringsprosjekter skal fra 2014 ikke lenger inntektsføres i driftsregnskapet. Midlene inntektsføres og disponeres i sin helhet i investeringsregnskapet. Ovf til inv regnskapet, fremskrevet budsjett Ovf til inv-rebnskapet, vedtatt endring Netto ovf til investeringsregnskapet Komp mva-investering, fremskrevet budsjett Komp mva-investering, vedtatt endring Netto mva-investering Strategidokument Vedlegg Side 17

18 47. Hovedinntekter: Avsetning til omsorgsboligfond Det avsettes årlig til et Omsorgsboligfond 20 % av tilskudd til omsorgsboliger etablert i perioden Fondet skal benyttes til å subsidiere omsorgsboliger for økonomisk svakstilte brukere med høye bokostnader. Avsetning til omsorgsboligfond Hovedinntekter: Ø-hjelpsmidler Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. (Helse- og omsorgstjenesteloven 3-5) Driftsinntekter Hovedinntekter: Ressurskrevende tjenester økte inntekter Larvik kommunes pensjons premie til KLP utgjorde i 2013 ca 15,8 %. Denne øker til ca 21,5 % i Hovedvekten av økningen er knyttet til reguleringspremien som budsjetters sentralt på fellesutgifter. Utslaget i økningen på reguleringspremien for 2014 og 2016 har sin bakgrunn i at det er hovedoppgjør i lønnsoppgjørene disse 2 årene. I hovedoppgjørene er det flere elementer som blir regulert og som er pensjonsgivende. Pensjonskostnadene i disse 2 årene gir også utslag i inntekten kommunen får gjennom ordningen for ressurskrevende tjenester. Fordi merutgiften føres sentralt og ikke på enhetsbudsjettene må også denne merinntekten kanaliseres der merutgiften oppstår. I årene 2015 og 2017 er det mellomoppgjør for lønnsoppgjøret og da blir det ikke samme effekt på reguleringspremien som i årene der det er hovedoppgjør. Driftsinntekter Finansielle transaksjoner: Renter og avdrag eksterne lån Renteutgifter og avdrag knyttet til eksterne lån for Larvik kommune, uten renter og avdrag knyttet til LKE eller videreformidlede Husbanklån. Renteutgifter eksterne lån Avdrag eksterne lån Strategidokument Vedlegg Side 18

19 51. Finansielle transaksjoner: Primæroppgavefondet I strategidokumentet for er det vedtatt at den budsjetterte avkastningen fra POF som overføres kommunens ordinære drift, skal reduseres med 15 mill kr fra 2016 og i sin helhet tas ut fra I tillegg foreslås det at de beløp som var avsatt til dekning av kommunens driftsunderskudd fra 2010 og 2011 i 2014 og 2015 nå benyttes til å fremskynde reduksjonen av budsjettert avkastning fra POF. Etter dette vil den avkastningen som hittil er budsjettert fra POF og inn i kommunens drift bli halvert i årene 2014, 2015 og I 2017 vil budsjettert avkastning være tatt helt ut som løpende finansiering i driftsbudsjettet. Kommunen vil med dette redusere, og senere ta bort risikoen, for at svingninger i de løpende inntektene fra primæroppgavefondet umiddelbart skal medføre kutt/omstillinger i den ordinære tjenesteproduksjonen. I kommunestyrets behandling av rammesaken i juni er det vedtatt at: «Inntekter av avkastning av Primæroppgavefondet utover det som budsjetteres i det enkelte år, avsettes til investeringsfond og brukes til egenkapital til investeringer. Forutsetningen for dette er at årets regnskapsresultat som helhet gir rom for dette.» Rådmannen vil komme tilbake til den praktiske gjennomføringen av dette vedtaket våren 2014 i forbindelse med behandlingen av årsevaluering/regnskap for Fjerne budsjettert inntektsføring fra fondet Finansielle transaksjoner: Renteinntekter og utgifter Husbanklån - Startlån Fram til 2010 er det årlig tatt opp 40 mill kr i Husbanklån til videre utlån. I 2010 er det tatt opp 60 mill kr og fra 2011 er det årlig tatt opp 70 mill kr. Kommunen har en netto renteutgift med ordningen på ca kr 2,57 mill kr i 2014 stigende til 3,27 mill kr i Driftsbudsjettet: Renteutgifter Renteinntekter Nettobeløp drift Investeringsbudsjettet: Husbankmidler til utlån Fra Husbanken Avdrag Startlån til Husbanken Avdrag Startlån til kommunen Finansielle transaksjoner: Disposisjonsfondet Ubrukt del av budsjettert netto driftsresultat, etter at annen bruk av avsetninger og pålagte avsetninger er gjort, foreslås avsatt til disposisjonsfond. Avsetning til disposisjonsfond Strategidokument Vedlegg Side 19

20 54. Finansielle transaksjoner: Dekning merforbruk 2010 og 2011 Det var tidligere forutsatt at kommunens regnskapsmessige merforbruk fra årene 2010 og 2011 skulle dekkes inn i perioden 2013 til Det regnskapsmessige resultatet for 2012, behandlet av kommunestyret våren 2013, ga rom for at det samlede mindreforbruket ble dekket inn allerede i det er derfor ikke lenger nødvendig å budsjettere en slik inndekning i årene 2014 og Basis 2014, vedtatt budsjett i 2013, dekning merforbruk 2010 Forutsatt i økonomiplan, merforbruk 2010 er dekket i 2013, videreførte midler tas ut Forutsatt i økonomiplan, merforbruk 2011 dekkes i 2014 og 2015 Merforbruk 2011 er dekket i 2013, forutsatt dekning tas ut Finansielle transaksjoner: Finansiering av investeringer Økonomiplan fremskrevet sum lån Opptak av nye lån Sum opptak av nye lån VAR låneopptak Opptak av nye lån til andre investeringer Gjenbevilget med ubrukte lånemidler fra Mva-kompensasjon NAV: Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Iht. strategidokumentet for ble det vedtatt å utrede muligheten for aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Reduksjonen på 1 mill kr er en videreføring av dette vedtaket. NAV registrerer en økning på antall vedtak pr. bruker som fører til økte sosialhjelpsutgifter. Dersom denne utviklingen fortsetter vil målsetningen om reduksjon på 1 mill kr bli vanskelig å nå. Driftsutgifter Strategidokument Vedlegg Side 20

21 57. NAV: Tiltaksplan styrket integrering av innvandrerbefolkningen : (KST-060/13) Planen har 39 tiltak som skal gjennomføres i planperioden. Konkrete tiltak som ønskes iverksatt i 2014 er: Datakurs: «Ny på nett» arrangeres vår og høst Det arrangeres Innflytterdag hvor bl.a. kommunens kultur og fritidsliv presenteres Det arrangeres kurs med tema «Ny i organisasjonslivet» Fordeling av midlene til ansvarlige enheter kommer rådmannen tilbake til i 1.tertial-rapport 2014 Driftsutgifter Strategidokument Vedlegg Side 21

22 1.3 Kultur og oppvekst Tiltak innen «Kultur og oppvekst»: Rapporteringsområde Tiltaksnummer og navn Kultur Kultur Kultur 58. Oslofjordens friluftsråd, økt kontogent 59. Vestfoldmuseene, økt overføring 60. Studio Nille, kompensere for vedtak om husleie Kultur 61. Vestfoldfestspillene i 2014 Kultur 62. Kultur som integreringsarena Fargespill Kultur 63. Grunnlovsjubileum 2014 Kultur Kultur Kultur Kultur Kultur 64. Slaget på Nesjar 65. Styrke tilskuddsramme til idrett 66. Tilskudd til søknader om tilskudd idrett 67. Kulturformidling SFO iht Statsbudsjettet 68. Investering Stavern idrettspark, Kaken Kommunale barnehager 69. Reduksjon i ekstern husleie fra 2015 Kommunale barnehager 70. Larvik læringssenter, nedlagt barnehage i 2013 Kommunale barnehager Kommunale barnehager Ikke-kommunale barnehager Skole Skole Skole Skole Skole Skole Skole Skole Skole Skole Skole Skole Skole Skole Opplæring for voksne Opplæring for voksne Barneverntjenesten Helsesøstertjenesten og PP-tjenesten 71. Reduksjon ramme kommunale barnehager 72. Investering inventar og utstyr til nye barnehager 73. Tilskudd 74. Innsparing ved ny skole Torstvedt 75. Prioritering av rammeøkning som følge av økt statlig satsning 76. Tidlig innsats i grunnskolen 77. Dysleksitiltak og digitale verktøy 78. Oppfølging av SIKT 2 nettbrett Mesterfjellet skole 79. Valgfag i 9. og 10. klasse 80. Økt satsning kompetanse- og videreutdanning 81. Reduksjon elever i private skoler (iht Statsbudsjett) 82. Bortfall miljøarbeiderstilling 83. Investering, Fagsystem 84. Investering, IKT, opprettholde standard 85. Investering, Inventar og utstyr Mesterfjellet skole 86. Investering, Inventar og utstyr Torstvedt skole 87. Investering, Inventar og utstyr Brunla skole 88. Larvik læringssenter Verdensmesteren 89. Larvik læringssenter Verket, sikre tilbud 90. Økning iht Statsbudsjettet 91. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Strategidokument Vedlegg Side 22

23 58. Kultur: Oslofjordens friluftsråd, økt kontingent Kontingent pr innbygger øker fra kr 2,84 til kr 4,- pr innbygger. Fra 2014 utgjør kontingenten kr Oslofjordens friluftsråd, økt kontingent pr innbygger Kultur: Vestfoldmuseene, økt overføring Nivået på tilskuddet er økt. Totalrammen fra Larvik er nå kr Økonomiske konsekvenser i 1000 kroner: Vestfoldmuseene, økning ramme Kultur: Studio Nille, kompensere for vedtak om husleie I Strategidokument ble det vedtatt økt inntekt med kr , som skulle dekkes ved husleie fra Studio Nille. I 2. tertial 2013 ble vedtaket reversert (for 2013) da stiftelsen ikke ønsket å endre lovlig inngått leieavtale. Rammen for KIF foreslås derfor øket (som reversering av tidligere vedtak) videre i økonomiplanperioden. Kultur, idrett og fritid, mindreinntekter Kultur: Vestfoldfestspillene, i 2014 I Strategidokument ble det vedtatt at Larvik kommune skulle gå ut av Vestfoldfestspillene i Vestfold Fylkeskommune har som selskapets største eier bestemt at Festspillenes framtid skal avgjøres medio august 2014 og at Festspillene skal arrangeres i Det foreslås derfor at Larvik kommune avventer Fylkeskommunens behandling i august Larviks bidrag kr for 2014 opprettholdes. Vedtatt økonomiplan Reversert Nettobeløp drift Kultur: Kultur som integreringsarena - Fargespill Kr hvert år i perioden. Fargespill har vært gjennomført i Larvik de seneste årene. Mye av metodikken vil i perioden bli videreutviklet og videreført, men innsatsen og fokuset fremover vil i større grad bli å implementere «Fargespillmetodikken» inn i ordinær drift. Hensikten er å få fler minoritetsspråklige inn i de ordinære kulturaktivitetene via denne satsningen og synliggjøre de minoritetsspråkliges kulturressurser. Fargespill er avhengig av tilskudd for å kunne fortsette drift. Fargespill har deltakere og har stor forebyggende effekt, samtidig som det vil være viktig for kulturlivet i Larvik. Driftsutgifter Nett Strategidokument Vedlegg Side 23

24 63. Kultur: Grunnlovsjubileum 2014 Den kommunale komité for Grunnlovsjubileet 2014 legger opp til en bred feiring over hele kommunen. Skolene er allerede sterkt involvert, det samme er Historielagene og kulturlivet ellers. kr er til skolesatsingene, involvering av barn og unge, utarbeidelse av materiell både digitalt og på papir, bidrag til arrangementer og en hovedfeiring for hele Larvik 17. mai Driftsutgifter Kultur: Slaget på Nesjar Iht verbalpunkt 24 i vedtak Strategidokument Beløp foreslås etter møte med jubileumskomitéen. Driftsutgifter Kultur: Styrke tilskuddsramme til idrett Det foreslås en styrket budsjettramme til idrett. Tilskudd i henhold til retningslinjer for årlig driftstilskudd til idrettsforeninger, jf Kommunedelplan «Idrett og friluftsliv». Driftsutgifter Kultur: Tilskudd til søknader om tilskudd idrett Det foreslås en økning i rammen til enheten Kultur, idrett og fritid med kr 1,8 mill kroner i Jf kommunestyresak «Søknader om tilskudd til behandling i forbindelse med Strategidokument » (kommunal medfinansiering spillemidler, prioritet 1,2 og 3). Driftsutgifter Kultur: Kulturformidling SFO iht Statsbudsjettet Med budsjettet for 2013 la regjeringen opp til at kommunene skal gi et gratis kulturskoletilbud til elevene på trinn, i tilknytning til skole og/eller SFO, fra høsten Som følge av dette ble det i Strategidokument lagt inn statlige overføringer på kr for å finansiere dette tiltaket. Beløpet var beregnet til gjennomføring av kulturskoletimen i 2. semester. For er det i tillegg lagt inn ytterligere statlige overføringer på kr slik at kulturskoletimen skal videreføres, og gjennomføres på helårsbasis i budsjettperioden. Kulturskoletimen er en stor suksess i Larvik, godt over 50 % av elevene i klasse deltar og ønsker å videreføre aktiviteten. Driftsutgifter Strategidokument Vedlegg Side 24

25 68. Kultur: Investering- Stavern idrettspark, Kaken Tiltaket er en oppfølging av KST-021/10 og omhandler ny flerbruks-/turnhall inkl. garderober, styrketreningsrom, kontorfasiliteter, infrastruktur og parkering ved Stavernhallen. Ny kunstgressbane er tatt ut av prosjektet, ref. KST-103/13, og rammen er derfor redusert med 12 mill kroner i (Fra 67 mill kroner til 55 mill kroner.). Driftsutgifter Kommunale barnehager: Reduksjon i ekstern husleie fra 2015 LKE har lagt inn investeringsmidler til nye barnehagelokaler slik at nye lokaler skal stå ferdig i 2015 og Husleie til midlertidige lokaler vil bortfalle fra samme tidsrom. Driftsutgifter Kommunale barnehager: Larvik læringssenter, nedlagt barnehage i 2013 Nedleggelse av Thor Heyerdahl barnehage avdeling Framparken fra , iht redegjørelse i Oppvekst komiteen juni Barna er tilbudt plass og fordelt på de øvrige barnehagene. Netto innsparing utgjør 2,9 mill kr i og 3,2 mill kr fra Larvik læringssenter er redusert med 4,2 mill kr, andre kommunale barnehager styrket med 1 mill kr og rapporteringsområdet «Overføring til LKE er styrket med kr i 2015 og 2016 for husleie. Reduserte driftsutgifter Kommunale barnehager: Reduksjon ramme kommunale barnehager Barnehagebruksplanen legges frem februar 2014 og den vil beskrive organisatoriske endringer i dagens barnehagestruktur. Driftsutgifter Kommunale barnehager: Investering Inventar og utstyr til nye barnehager Fra vedtatt økonomiplan. Investering i nye barnehagelokaler ligger i LKEs investeringsramme. Investering Strategidokument Vedlegg Side 25

26 73. Ikke-kommunale barnehager: Tilskudd Iht Barnehageloven 14 skal kommunen yte tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager. Iht Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager Beregningen av tilskudd for 2014 til ikke-kommunale barnehager viser en økning på 8 mill kr i 2014 og 6 mill kr sammenlignet med opprinnelig budsjett for Hovedvekten av økningen skyldes økte pensjonsutgifter hvor spesielt utslaget i økt reguleringspremie slår ut. Denne blir redusert i årene 2015 og 2017 hvor effekten på reguleringspremie er vesentlig lavere som følge av at dette er mellomoppgjør i lønnsoppgjøret. Driftsutgifter Skole: Innsparing ved ny skole på Torstvedt Det ble vedtatt i Strategidokument ny skole på Torstvedt. I kostnadsberegningene ligger forutsetningene om at den nye skolen erstatter 2 skoler (Frostvedt og Nanset). I gjeldene økonomiplan ligger det forutsetninger om innsparing på ca 1,8 mill kr fra 2015 og helårsvirkning på ca 4 mill kr fra 2016 og fremover. Planleggingsprosessen for den nye skolen viser at den tidligst kan tas i bruk fra 2017 og innsparingen får virkning fra samme tidspunkt. Innsparing Skole: Prioritering av rammeøkning som følge av økt statlig satsning 14 nye stillinger til 5 skoler på ungdomsskoletrinnet. Ved behandlingen av strategidokumentet for ble grunnskolen styrket med 1 mill kr i 2013, økende med 6 mill kr i 2014 og 11 mill kr fra 2015 og videre fremover. Det var på dette tidspunkt ikke kjent at det skulle bevilges midler fra staten til å styrke lærertettheten på ungdomsskoletrinnet i kommunene. Larvik kommunes andel av dette utgjør ca 8,8 mill kr i 2014 og 2015, redusert til 4,4 mill kr i 2016 for halvårsvirkning og videre i perioden. Midlene er øremerket 14 stilinger ved 5 av ungdomskolene. Med bakgrunn i denne budsjettstyrkingen foreslår rådmannen å gjøre noen konkrete prioriteringer innenfor den vedtatte rammeøkningen i økonomiplanen for Dette tiltaket må imidlertid ses i sammenheng med tiltaket «Tidlig innsats i grunnskolen» hvor rammene styrkes med 3,5 mill kr i 2014 og 2015 økende til 6,1 i 2016 og 7 mill i 2017 til småskoletrinnet, tiltaket om styrking av rammene til dysleksitiltak og digitale verktøy med 1 mill kr fra 2014 og videre fremover og oppfølgingen av SIKT 2. Vedtatt opptrapping (fra 1 mill kr i 2013) rammeøkning i Strategidokument , Rådmannens forslag: Vedtatt generell økning av ramme reverseres i , og erstattes av andre konkrete tiltak. Statlig satsning på grunnskole, økt ant. lærer ungdomsskoletrinn, inkl kommunal videreføring i Finansiering statlig satsning på grunnskole, økt ant. lærer ungdomsskoletrinn i perioden Strategidokument Vedlegg Side 26

27 76. Skole: Tidlig innsats i grunnskolen Det foreslås en styrking av 4,5 mill kr til småskolen i 2014 og 2015, videre økning til 7,1 mill kr i 2016 og 8 mill kr i Midlene brukes til styrking av grunnleggende ferdigheter og tilpasset opplæring på alle trinn. Driftsutgifter Skole: Dysleksitiltak og digitale verktøy I KST- 113/13 ble det i pkt 2 fattet vedtak om å vurdere å anskaffe og fornye dataenheter til utlån for dyslektikere i skolen samt opprette en 50 % stilling til bistand og opplæring. Tiltaket er estimert til 1 mill kr. Driftsutgifter Skole: Oppfølging av SIKT 2 nettbrett Mesterfjellet skole I Larvik kommunes SIKT2 plan er det planlagt med en dekning på en til tre PCer på barnetrinnet, og en til en på ungdomstrinnet. Dette er planlagt på ny skole som en pilotordning og det skal være retningsgivende for alle skolene i Larvik fremover. Driftsutgifter Skole: Valgfag i 9. og 10.klasse : Øremerket tilskudd i statsbudsjettet til opptrapping av valgfag på ungdomstrinnet. Driftsutgifter Skole: Økt satsning kompetanse- og videreutdanning Det ble i Strategidokument vedtatt å styrke kompetansemidlene til videreutdanning med kr i 2013 og ytterligere økning i 2014 og fremover med kr. Driftsutgifter Skole: Reduksjon elever i private skoler (iht statsbudsjettet) : Kommunene får mindre utgifter når elever de har ansvaret for, går i private skoler. Larviks andel utgjør iht statsbudsjettet for 2014 en utgiftsreduksjon på kr Driftsutgifter Strategidokument Vedlegg Side 27

28 82. Skole: Bortfall miljøarbeiderstilling : Vedtatt økonomiplan. På grunn av sammenslåing av skoler bortfaller 1 stilling miljøarbeider. Reduserte driftsutgifter Skole: Investering, Fagsystem Jf strategidokument Skolene i Larvik har et meget stort behov for et skoleadministrativt program som er kompatibelt med kommunens arkivprogram Websak og skolenes læringsplattform Fronter. Investeringer, nytt fagsystem Skole: Investering, IKT, opprettholde standard Iht Strategidokument og senere strategidokumenter er midlene forutsatt å ivareta utbygging av infrastruktur i takt med økt forbruk og delvis skifte ut og oppgradere utstyr. Den foreslåtte rammen er redusert med kr fra 2011 i forhold til tidligere år fordi utskifting av utstyr anses som en driftsutgift. Investeringer, opprettholde standard Skole: Investering, Inventar og utstyr Mesterfjellet skole Bygging av ny skole er budsjettert i LKEs budsjett. Ramme for inventar og utstyr må budsjetteres i kommunen. Investeringer, inventar og utstyr Mesterfjellet skole Skole: Investering, inventar og utstyr Torstvedt skole Bygging av ny skole er budsjettert i LKEs budsjett. Ramme for inventar og utstyr må budsjetteres i kommunen. Investeringer, inventar og utstyr Torstvedt skole Skole: Investering, Inventar og utstyr Brunla skole Bygging av ny skole er budsjettert i LKEs budsjett. Ramme for inventar og utstyr må budsjetteres i kommunen. Investeringer, inventar og utstyr Torstvedt skole Strategidokument Vedlegg Side 28

29 88. Opplæring for voksne: Larvik læringssenter Verdensmesteren Verdensmesteren foreslås styrket med kr hvert år i perioden. Verdensmesteren har store utfordringer knyttet til det kuttet på som ble tillagt skolen i Det har vært foretatt justeringer og nedbemanning, men det er behov for en styrking av ramma på kr for å kunne opprettholde et godt tilbud. Driftsutgifter Opplæring for voksne: Larvik læringssenter Verket, sikre tilbud Kr hvert år i perioden. Verket har over flere år basert sitt tilbud på prosjektmidler, blant annet storbymidler og utviklet gode lavterskeltiltak som har mange brukere. Tiltakene på Verket gir gode resultater og er viktige tiltak for å forebygge innleggelser og dyre behandlingstiltak. Det er behov for å styrke ramma til Verket med kr til opprettholdelse av aktivitetstilbudet når prosjektmidlene bortfaller. Driftsutgifter Barneverntjenesten: Økning iht statsbudsjettet Det foreslås at den kommunale egenandelen for plassering av barn i barneverninstitusjon økes med en tredjedel til om lag kroner per måned fra 1. januar Egenandelen vil dermed i større grad speile de faktiske kostnadene ved institusjonsplassering. Målet med dette er å legge til rette for barnevernfaglige vurderinger i valget mellom ulike tiltak og bedre samhandlingen mellom kommunalt og statlig barnevern. Larvik kommunes andel av økningen i rammetilskuddet knyttet til dette tiltaket utgjør 1,322 mill kr fra 2014 og hvert år i perioden. Driftsutgifter Helsesøstertjenesten og PP-tjenesten: Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Det er, på nasjonalt nivå, bred politisk enighet om å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Innenfor veksten i de frie inntektene til kommunene for 2014 legges det til grunn at 180 mill. kroner skal gå til styrking av tjenesten. Larvik kommunes andel er beregnet til 1,15 mill kr. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er svært viktige forebyggende tjenester for barn og unge 0 20 år. Tjenesten er utjevnende på sosial ulikhet fordi det når ut til alle og har høy oppslutning. En god helsestasjons- og skolehelsetjeneste er viktig for blant annet å gi nye foreldre trygghet gjennom god svangerskaps- og barselsoppfølging, forebygge sykdom og fange opp tidlige signaler på mistrivsel, utviklingsavvik og atferdsproblemer, og bidra til iverksetting av tiltak tidlig i forløpet. Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er lavterskeltilbud i barn og unges eget miljø. For ungdom er det viktig å ha et sted å henvende seg uten å bestille time eller involvere foresatte. Driftsutgifter Strategidokument Vedlegg Side 29

30 1.4 Helse og omsorg Tiltak innen «Helse og omsorg»: Rapporteringsområde Tiltaksnummer og navn Fellesovergripende omsorgstj k-trainee-ordning, prosjekt opphører fra 2014 Fellesovergripende omsorgstj. Fellesovergripende omsorgstj. Fellesovergripende omsorgstj. Tjenester i hjemmet Tjenester i hjemmet Tjenester i hjemmet Tjenester i hjemmet Heldøgns omsorg Heldøgns omsorg Heldøgns omsorg 93. Reversere tiltak fra 2013 Omstilling tjenester 93B. Gloppe eldresenter, økt ramme til drift 94. Investering, Omsorgsteknologi 95. Innsatsteam pleie og omsorg 96. Ambulant team 97. Økt bemanning 98. Bruk av fond til subsidiering husleie i omsorgsboliger 99. Spesialavdeling for demente, ekstra personell 100. Omgjøring bofellesskap til sykehjemsplasser 101. Omgjøring omsorgsboliger til sykehjemsplasser Heldøgns omsorg 102. Reversere omstilling tjenester fra 2013 Heldøgns omsorg Heldøgns omsorg Heldøgns omsorg Tjenester for funksjonshemmede Tjenester for funksjonshemmede Helsetjenester Helsetjenester Helsetjenester Helsetjenester Helsetjenester 103. Presteløkka rehabiliteringssenter 104. Økt ramme til Presteløkka rehabiliteringssenter 105. Økt overføring til Dnas 106. Drift av ny bolig i Frankendalsveien 107. Valmueveien, drift 8 leiligheter 108. Økt budsjettramme til legevakt og legetjeneste 109. Tilskuddsomlegging fysioterapi 110. Hjelpemidler korttidsutlån fra kommunalt hjelpemiddellager 111. Drift og investering Nødnett stillinger ergoterapi Strategidokument Vedlegg Side 30

31 92. Fellesovergripende omsorgstjenester: 12k-trainee-ordning, prosjekt opphører fra 2014 Fra 2014 bortfaller kr til prosjektet 12-K Trainee-ordning i henhold til KST 099/09 Driftsutgifter Fellesovergripende omsorgstjenester: Reversere tiltak fra 2013 Omstilling tjenester Se tiltaket under «Heldøgns omsorg langtid og korttid». Innsparingen vedtatt i Strategidokument på 5 mill kr fra 2013 foreslås reversert. Omstillingsmidlene foreslås også reversert som en delvis finansiering. Innsparing B. Fellesovergripende omsorgstjenester: Gloppe eldresenter, økt ramme til drift Avvikling av kommunal drift i Gloppe eldresenter ble foreslått som sparetiltak i 2012 for at Omsorg sentrum skulle tilpasse seg budsjettrammen. Dette ble reversert ved at kommunestyret styrket rammen til Omsorg sentrum med nødvendig beløp for I 2013 ble rammen styrket i 1. tertialrapport. Det foreslås lagt inn tilsvarende beløp for 2014 og fremover i perioden. Driftsutgifter Fellesovergripende omsorgstjenester: Investering - Omsorgsteknologi Fra Det er behov for satsing på utforming og bruk av velferdsteknologi, og oppgradering av allerede installert teknologi. Det er stort potensiale for økt effektivisering og økt trygghet for brukerne. Driftsutgifter Tjenester i hjemmet: Innsatsteam pleie og omsorg 2 mill hvert år i perioden. Stort behov for å opprette et innsatsteam, for å rehabilitere pasienter så tidlig som mulig etter en sykdom og lette overgangen mellom institusjon og hjem (Framtidas omsorgstjeneste). Kostnad for 4 årsverk er 2 millioner, fysio- og ergoterapeuter. Driftsutgifter Strategidokument Vedlegg Side 31

32 96. Tjenester i hjemmet: Ambulant team Ambulant team over i drift. Prosjekt sammen med sykehuset i Vestfold, som har vist stor effekt for å hindre unødvendige sykehusinnleggelser og dermed spare kommunene for ytterligere medfinansiering ved sykehusinnleggelse. Prosjektet skal nå over i drift. ( Framtidas omsorgstjeneste). 2 årsverk, 1,1 mill kr. Sykehuset har signalisert at de ikke lenger er med på å finansiere, dette er kommunens oppgave etter samhandlingsreformen. Teamet har bistått med tiltak for å hindre unødvendig innleggelse i sykehus (medfinansiering). Stort behov slik at vi mestrer krevende medisinske pasienter. Driftsutgifter Tjenester i hjemmet: Økt bemanning 2 mill kr hvert år i perioden. Belastningen i hjemmene har økt etter innføring av samhandlingsreformen. Mange utskrivningsklare pasienter kommer til egne hjem etter utskrivning fra sykehus. Driftsutgifter Tjenester i hjemmet: Bruk av fond til subsidiering husleie i omsorgsboliger Det avsettes årlig til et Omsorgsboligfond 20 % av tilskudd til omsorgsboliger etablert i perioden Fondet skal benyttes til å subsidiere omsorgsboliger for økonomisk svakstilte brukere med høye bokostnader. Tilskudd dekkes av fondet. Driftsutgifter Heldøgns omsorg: Spesialavdeling for demente, ekstra personell Store utfordringer på spesialavdelingen for demente med å takle utagerende adferd med gode tiltak, som sikrer bruker og unngår skade på personalet. NAV har støttet kompetanseheving til denne ansatte-gruppen for å gi bruker er godt tilbud og hindre for stor belastning på ansatte. Avdelingen må likevel bruke 1, 2 mill kr mer i lønnsutbetalinger enn budsjettert, av hensyn til sikkerhet for brukere og ansatte. Brukerne er over 67 år og det er derfor ikke mulig å få refusjon for ressurskrevende tjenester. Avdelingen er enhetsovergripende for hele kommunen Driftsutgifter Heldøgns omsorg: Omgjøring bofellesskap til sykehjemsplasser Omgjøring av omsorgsbolig demens til institusjon på Tjøllingvollen for å ivareta pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A. I dag drives det ulovlig iht tilbakeholdelse fordi dette er definert som boliger (ny lovparagraf). Tildeling av ressurser til legetjeneste vil koste kr årlig. Driftsutgifter Strategidokument Vedlegg Side 32

33 101. Heldøgns omsorg: Omgjøring omsorgsboliger til sykehjemsplasser Kr hvert år i perioden. Omgjøring av omsorgsbolig demens til institusjon på Tjøllingvollen for å ivareta pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A. I dag drives det ulovlig iht tilbakeholdelse fordi dette er definert som boliger (ny lovparagraf). Tildeling av ressurser til legetjeneste vil koste kr årlig. Driftsutgifter Heldøgns omsorg: Reversere omstilling tjenester fra 2013 Kr 5 mill kr hvert år i perioden. Omgjøring av omsorgsbolig demens til institusjon på Tjøllingvollen for å ivareta pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A. I dag drives det ulovlig iht tilbakeholdelse fordi dette er definert som boliger (ny lovparagraf). Tildeling av ressurser til legetjeneste vil koste kr årlig. Driftsutgifter Heldøgns omsorg: Presteløkka rehabiliteringssenter Iht strategidokumentet for , salg av plasser ved Presteløkka rehabiliteringssenter til andre kommuner. Effekt i 2013 med kr og økning med 2,6 mill kr fra 2014 og fremover. Rådmannen har sommer/høst 2013 tilskrevet og tilbudt 17 kommuner i Vestfold/Telemark kjøp av rehabiliteringsplasser ved Presteløkka rehabiliteringssenter. Det er ikke meldt interesse fra noen av disse kommunene, ei heller fra andre kommuner som har blitt kontaktet muntlig. Premissene for kommunestyrets vedtak er derfor vesentlig endret, og tiltaket kan ikke realiseres og det legges derfor inn midler for til å reversere økningen som ligger inne i gjeldende økonomiplan. Tiltaket bidrar til en styrking av Presteløkkas budsjett sett ift 2013 med kr Reduksjon i driftsinntekter, reversere opprinnelig tiltak iht strategidokument Heldøgns omsorg: Økt ramme Presteløkka rehabiliteringssenter Presteløkka har et betydelig merforbruk i 2013 knyttet dagens aktivitetsnivå. Budsjettrammen til Presteløkka foreslås derfor styrket med 3 mill kr fra 2014 og videre i perioden. Det er fortsatt utfordringer knyttet til å avpasse virksomheten innenfor HERE til de budsjettrammer som nå foreslås. Det er derfor fortsatt behov for effektivisering og omstilling innenfor virksomhetens samlede rammer. Med de budsjettmessige økninger som nå foreslås er det rådmannens oppfatning at nivået på utfordringene, knyttet til omstilling og effektivisering, nå er bragt ned på et nivå som det vil være mulig for enheten å håndtere innenfor de samlede budsjettrammene. Driftsutgifter Strategidokument Vedlegg Side 33

34 105. Heldøgns omsorg: Økt overføring til Dnas DNAS har en del særlige administrasjonskostnader som følge av institusjonens frittstående stilling, utenfor de kommunale fellessystemene som ivaretar dette for kommunens egne institusjoner. DNAS og Larvik kommune har drøftet dette og kommet frem til at dette utgjør ca kr ,- pr år. I tråd med driftsavtalen mellom kommunen og DNAS følges dette punktet opp jevnlig. Driftsutgifter Tjenester for funksjonshemmede: Drift av ny bolig i Frankendalsveien Oppfølging av drift av ny bolig i Frankendalsveien. Økning 1,2 mill i alle år for helårsvirkning fra Driftsutgifter Tjenester for funksjonshemmede: Valmueveien, drift av 8 leiligheter Iht Boligsosial handlingsplan samt Handlingsplan for institusjon og hjemmebaserte tjenester, behov for bygging av nye leiligheter. Valmueveien er ferdig prosjektert av LKE med 8 leiligheter. 35 personer er pt på venteliste for slikt botilbud innen Oppstart medio Driftsutgifter Helsetjenester: Økt budsjettramme til legevakt og legetjeneste Det har vært en betydelig ubalanse i enhetens drift ift budsjettet for Deler av ubalansen er relatert til bundne driftsutgifter på legevakt (avtale med SIV) og legetjenester(fastlegeordning) som ikke har blitt kompensert i enhetens driftsramme 2012 og Budsjettrammen for legevakt og legetjenester forslås derfor styrket med 1 mill kr fra 2014 og fremover for å korrigere denne ubalansen. Driftsutgifter Helsetjenester: Tilskuddsomlegging fysioterapi Rammen for tilskudd til private fysioterapiordning ble korrigert i 1. tertialrapport 2013 som følge av at enheten ikke fikk kompensert årseffekt av økning pr 2. halvår 2012(sentralt oppgjør) i opprinnelig budsjett Dette er utgifter som reguleres årlig gjennom forhandlinger sentralt statarbeidstagerorganisasjon. Enhetens ramme foreslås styrket med kr og videre i perioden til dette formålet. Driftsutgifter Strategidokument Vedlegg Side 34

35 110. Helsetjenester: Hjelpemidler korttidsutlån fra kommunalt hjelpemiddellager Innkjøp av tekniske hjelpemidler til korttidsutlån fra kommunalt hjelpemiddellager. Tidligere utskrivinger fra sykehus og fra korttidsplasser sykehjem har medført betydelig større behov for korttidsutlån av ulike hjelpemidler. Nåværende lagerbeholdning klarer ikke å dekke dette behovet. I tillegg er det behov for å fremskaffe hjelpemidler til korttidsutlån som tidligere fylkets hjelpemiddelsentral hadde ansvar for. Driftsutgifter Helsetjenester: Drift og investering - Nødnett Oppfølging av og videreutvikling av nytt nødnett- akutt medisinske tjenester. Fra 2014 skal kommunen ha på plass nødvendig utstyr og infrastruktur for å håndtere utrullingen av nytt nasjonalt nødnett. Dette skal innplasseres i kommunens legevaktslokaler. Nødnettprosjektet er vesentlig forsinket, men det antas at Larvik kommune er påkoblet fra annet halvår Driftsutgifter Investeringsramme Helsetjenester: 2 stillinger ergoterapi På bakgrunn av KST 080/13 «Rullering av utredning om fysio- og ergoterapitjenesten med tiltaksplan Helse- og rehabiliteringstjenesten», foreslår rådmannen å styrke budsjettrammen med 2 ergoterapeutstillinger på tilsammen kr fra 2014 og fremover. Behovet for denne økningen er grundig gjort rede for i saken. Behovsutviklingen innen for tjenesteområdet annet halvår 2013 forsterker utfordringsbildet. Driftsutgifter Strategidokument Vedlegg Side 35

36 1.5 Areal og teknikk Tiltak innen «Areal og teknikk»: Rapporteringsområde Tiltaksnummer og navn Arealplan og arealbruk 113. Omregulering etterbruk skolebygg Arealplan og arealbruk 114. Områdeplan Martineåsen og Tenvik Arealplan og arealbruk 115. Områdeplan Indre havn Arealplan og arealbruk 116. Investering, Digitalt eiendomsarkiv Arealplan og arealbruk 117. Investering, GPS-utstyr Veier og parker 118. Vedlikehold parker og lekeplasser Veier og parker 119. Drift, veivedlikehold Veier og parker 120. Trafikksikkerhetstiltak drift, byttet mot asfaltering Veier og parker 121. Investering, veiformål Veier og parker 122. Investering, nye Mesterfjellet skole, trafikkløsning Veier og parker 123. Investering, Torstvedt skole, trafikkløsning Veier og parker 124. Drift og investering, Skredsikring Vann, avløp og renovasjon 125. VAR-gebyrer i Vann, avløp og renovasjon 126. Investering Vann Vann, avløp og renovasjon 127. Investering - Avløp Vann, avløp og renovasjon 128. Investering Gjenvinningsstasjon Brann- og ulykkesvern 129. Drift og investering Nødnett Brann- og ulykkesvern 130. Investering Brannbil, mannskapsbil Strategidokument Vedlegg Side 36

37 113. Arealplan og arealbruk: Omregulering etterbruk skolebygg Det er behov for å bruke noe ekstra ressurser på å omregulere og tilpasse gjeldende planverk til de vedtak som måtte komme som en følge av vedtatte endringer i skolestruktur. Omregulering etterbruk skolebygg Arealplan og arealbruk: Områdeplan Martineåsen og Tenvik 1,5 mill kr i 2014 og i 2015 Kommunen utarbeider selv en overordnet reguleringsplan for utvikling av to større boligområder med tilhørende funksjoner. Områdeplan Martineåsen og Tenvik Arealplan og arealbruk: Områdeplan for Indre havn 2 mill kr i 2014 og 1,5mill i Kommunen utarbeider områdeplanen i samarbeid med Dark arkitekter. Arbeidet har startet. Områdeplan for Indre havn Arealplan og arealbruk: Investering - Digitalt eiendomsarkiv En har i dag et manuelt arkiv uten sikring og som ikke fungerer godt nok. Ressurskrevende å følge kunder. Høy risiko for tap ved brann, vannlekkasje, ikke legitime endringer i mapper og mapper som blir borte. Kostnadsestimatet er 3 år gammelt. Det vil være et innsparingspotensial i kroner, samt at det har et sikkerhets- og serviceaspekt. Det er flere enheter/avdelinger som bruker arkivet internt i tillegg til eksterne kunder/brukere. Vedtatt i Strategidokument Arealplan og arealbruk: Investering - GPS-utstyr Kr i 2014 Dette er et mottakerapparat enheten må benytte for å måle eiendomsgrenser ifm oppmålingsarbeider etter matrikkelloven (lovpålagt). Forslag til innkjøp av GPS-utstyr Strategidokument Vedlegg Side 37

38 118. Veier og parker: Vedlikehold parker og lekeplasser 0,5 mill i hvert år i perioden. Vedlikeholdet av parker og lekeplasser økes med 0,5 mill. årlig. Den økte bevilgningen deles med 0,2 mill kr til vedlikehold i parker og 0,3 mill. til vedlikehold og utskifting av defekte lekeapparater på lekeplasser. Det er et stort sprik i de forventninger innbyggerne har til vedlikehold av parker og lekeplasser og ressursene som er satt av til dette vedlikeholdet. Driftsutgifter Veier og parker: Drift, veivedlikehold Veivedlikeholdet foreslås økt med 1 mill. årlig. Det reelle behovet er langt større. Detaljene i veivedlikeholdet er beskrevet i «KOU vei og trafikk» som ble behandlet av Kommunestyret 19/ Driftsutgifter Veier og parker: Trafikksikkerhetstiltak i drift, byttet mot asfaltering Fra 2014 foreslås formålet «Trafikksikkerhet», som var budsjettert i investering, byttet mot «Asfaltering» som var budsjettert i drift. Dette fordi en del tiltak innen trafikksikkerhet er driftstiltak. For «Veiformål» totalt sett er det ingen endring. Driftsutgifter Trafikksikkerhet Driftsutgifter Asfaltering Veier og parker: Investering, veiformål Investering veivedlikehold foreslås økt med 3 mill. kroner årlig. Detaljene i veivedlikeholdet er beskrevet i «KOU vei og trafikk» som ble behandlet av Kommunestyret 19/ Trafikksikkerhetstiltakene gjennomføres som beskrevet i «KOU trafikksikkerhet» som ble behandlet i Kommunestyret 16/ Infrastruktur, vedtatt økonomiplan, videreføres Veiformål, vedtatt økonomiplan, videreføres Veivedlikehold, forslag økt ramme fra Vei, asfaltering, byttet mot «Trafikksikkerhetstiltak» Sum veiformål Strategidokument Vedlegg Side 38

39 122. Veier og parker: Investering - Nye Mesterfjellet skole, trafikkløsning I forbindelse med ny Mesterfjellet skole. Investeringsutgifter, vedtatt økonomiplan Overført fra 2013, ubrukt Veier og parker: Investering - Torstvedt skole, trafikkløsning I forbindelse med ny Torstvedt- skole. Investeringsutgifter, vedtatt økonomiplan Veier og parker: Drift og investering - Skredsikring Det skal foretas skredsikring av kvikkleiresone Stubberud, vedtatt i kommunestyret sak 061/13. Det settes av 2 mill kr til forprosjekt og regulering i I 2015 og 2016 foreslås en bevilgning på til sammen 40 mill kr forutsatt at kommunen har ervervet grunnen det skal foretas inngrep i. Driftsutgifter Investering Vann, avløp og renovasjon: VAR-gebyrer i I Strategidokument , vedtakspunkt 20 ble det vedtatt å holde gebyrene uendret ifra 2012 til 2013 og foreta driftsfinansierte utbedringer på VA-nettet med 5 mill kr på vann og 8 mill kr på avløp. Dette er ikke videreført i økonomiplanperioden. Fra 2014 vil alle utbedringer finansieres i investeringsregnskapet. Samlet er det budsjettert med følgende gebyrinntekter i 2014 (tall i kr); Vann: Avløp: Renovasjon: Tabellen viser samlet endring fra 2013 til 2014, bestående av: vedtak i Strategidokument forslag til nytt vedtak i Strategidokument Vann Avløp Renovasjon Sum Strategidokument Vedlegg Side 39

40 126. Vann, avløp og renovasjon: Investering - Vann 8,9 mill kr i 2014, 12,4 i 2015, 3,55 i 2016 og 1,85 i Investeringene på vann økes i henhold til tiltakene som er foreslått i KOU vann og avløp KOU en ble behandlet av Kommunestyret 19/ i sak 088/13. Rehabilitering, vedtatt Strategidokument , videreføre nivå til 2017 Infrastruktur, vedtatt Strategidokument , videreføre nivå til 2017 Sanering asbestledninger, vedtatt Strategidokument , videreføre nivå til Økte investeringer, KOU vann og avløp Ubrukt 2013, overføres til Sum vann Vann, avløp og renovasjon: Investering - Avløp 5,9 mill kr i 2014, 16,9 i 2015, 9,65 mill i 2016 og 1,25 mill i Investeringene på avløp økes i henhold til tiltakene som er foreslått i KOU vann og avløp KOU en ble behandlet av Kommunestyret 19/ i sak 088/13. Rehabilitering, vedtatt Strategidokument , videreføre nivå til 2017 Infrastruktur, vedtatt Strategidokument , videreføre nivå til Økte investeringer, KOU vann og avløp Ubrukt 2013, overføres til Sum avløp Vann, avløp og renovasjon: Investering - Gjenvinningsstasjon Ny gjenvinningsstasjon skal bygges i regi av VESAR. På grunn av utsatt byggestart budsjetteres tiltaket nå i 2014 og I gjeldende økonomiplan er det budsjettert med 20,5 mill i Den totale rammen for anlegget er ikke klar ennå. Rammen økes fra 35 mill. til 40 mill. Det legges inn 19,5 mill i Investeringsutgifter, vedtatt økonomiplan Ramme 2014 forskyves til Overført fra 2013, ubrukt Rammen økes Sum ramme Strategidokument Vedlegg Side 40

41 129. Brann- og ulykkesvern: Drift og investering - Nødnett Kr årlig fra Drift av nødnett (digitalt nødsamband) er pålagt av Staten og medfører abonnementskostnader og sentraliserte driftskostnader. I tillegg må nytt utstyr kjøpes og vedlikeholdes. Kr er lagt inn fra før men ytterligere kr er nødvendig. Forslag til ramme Nødnett - drift Forslag til ramme Nødnett - investering Brann- og ulykkesvern: Investering - Brannbil, mannskapsbil 4,5 mill kr i 2014 Førsteutrykningsbilen er fra 2003, og reservebilen fra 1980 knakk sammen (Bakstilling) og er avhendet. Det ønskes ny førstebil slik at dagens kan gå inn som reserve. Forslag til ramme innkjøp brannbil-mannskapsbil Strategidokument Vedlegg Side 41

42 2 Demografi og kommuneøkonomi - Larvik kommune Strategidokument Vedlegg Side 42

43 Av Audun Thorstensen, Telemarksforsking 2.1 Demografi og kommuneøkonomi Kommunesektoren har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleieog omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, og hvor utgiftene påvirkes bl.a. av den demografiske utviklingen. I dette notatet har vi beregnet hvor store mer-/mindreutgifter Larvik kommune kan få som følge av befolkningsutviklingen. Vi har brukt samme beregningsopplegg som det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU). 1 Mens TBU bare har anslått demografikostnader for 2014, har vi også sett på kostnadene i perioden fram mot TBU presiserer at beregningene må betraktes som grove anslag. Vi vil understreke at usikkerheten også vil øke når vi ser på flere år framover i tid. Vi tar ellers utgangspunkt i middelalternativet (4M-alternativet) fra de siste befolkningsframskrivningene til SSB. 2.2 Demografiske forhold / utvikling Fra 2013 til 2030 foreskriver SSB en vekst for Larvik på 14,1 prosent, eller personer. Til sammenligning er det forventet en vekst for fylket og landet på hhv. 19,7 prosent og 19,5 prosent. I figuren under er faktisk utvikling fra 2000 til 2013 videreført med SSBs framskrivninger fra Larvik Vestfold Hele landet Figur 1 Befolkningsutvikling , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB 1 Jfr. TBUs rapport fra april 2013 kapittel 4 og 6. 2 Fra 2000 til 2013 har Larvik hatt en befolkningsvekst på 6,8 prosent, eller personer. Vestfold har hatt en befolkningsvekst på 12,2 prosent, mens det på landsbasis har vært en vekst på 12,8 prosent. Strategidokument Vedlegg Side 43

44 2.3 Aldersfordeling I oppstillingene under er brukt tilnærmet samme aldersfordeling som det inntektssystemet opererer med. Dette gir et godt grunnlag for å kunne se potensielt press på tjenestetilbudet og for å få korrekt dimensjonering av tjenestene. Tabell 1 Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr Kilde: SSB. Larvik Vestfold Hele landet 0-5 år 6,7 6,8 7, år 11,7 12,3 12, år 66,1 66,4 67, år 10,3 9,9 8, år 4,2 3,9 3,6 90 år og eldre 1,0 0,9 0,8 Larvik har generelt en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet Andelen eldre over 67 år utgjorde 15,5 prosent av befolkningen pr Tilsvarende andel for fylket og landet var hhv. 14,6 prosent og 13,3 prosent. Oppstillingen under viser befolkningsframskrivninger for Larvik fordelt på aldersgrupper fram til Tabell 2 Befolkningsframskrivninger Larvik kommune Kilde: SSB år år år år år år og eldre Sum I figurene under er vist faktisk utvikling i ulike aldersgrupper fra 2000 til 2013, videreført med SSBs framskrivninger fra "Barne- og ungdomsgruppene" år 6-15 år Figur 2 Utvikling i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år for Larvik kommune , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. Ifølge SSB er det ventet en moderat vekst i de yngste aldersgruppene i de neste årene. Fra 2013 til 2030 foreskriver SSB en vekst i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år på hhv. 8,7 prosent og 14,2 prosent. Til sammenligning er veksten for kommunen totalt anslått til 14,1 prosent i samme periode. Strategidokument Vedlegg Side 44

45 "Eldregruppene" år år 90 år og eldre Figur 3 Utvikling i aldersgruppene år, år og over 90 år for Larvik kommune , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. Ifølge SSB vil antall personer i aldersgruppen år øke kraftig i de neste årene. I aldersgruppen år er det forventet en moderat utvikling i de nærmeste årene, og en relativt kraftig vekst etter ca Personer i aldersgruppen over 90 år ventes å holde seg på dagens nivå i de neste årene. 2.4 Hvordan påvirkes kommunens utgifter av den demografiske utviklingen? Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige overføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassen det samme. Yrkesaktive mennesker klarer seg i hovedsak selv, mens de yngste skal ha barnehage og skoleplass. De eldste gir kostnader på helse og omsorgstjenestene. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet på grunn av demografiske endringer. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. Anslagene under tar utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg knyttet til den demografiske utviklingen. Mer- og mindreutgifter i 2013 knyttet til den demografiske utviklingen oppdaterte beregninger Tabell 3 Mer- og mindreutgifter i 2013 knyttet til den demografiske utviklingen oppdaterte beregninger. Larvik kommune. Kilde: SSB/TBU Mer-/mindreutgift 2013 ( Endring folketall 2012 (%) kr) Anslag Faktisk Anslag Oppdatert 0-5 år 0,4-1, år 0,0-0, år 0,6 1, år 0,6 0, år 2,3 2, år 2,9 2, år og eldre 0,9 0, Sum 0,8 0, Strategidokument Vedlegg Side 45

46 I 2012 ble det beregnet merutgifter knyttet til anslått befolkningsutvikling på om lag 18,6 mill kr i Det er nå anslått merutgifter på om lag 2,5 mill kr som følge av den faktiske befolkningsutviklingen i 2012, dvs. om lag 16,1 mill kr lavere enn fjorårets anslag. Svak utvikling i de yngste aldersgruppene bidrar spesielt til å forklare at demografikostnadene ble lavere enn prognostisert. 2.5 Beregnede mer- og mindreutgifter i 2014 knyttet til den demografiske utviklingen Tabell 3 Beregnede mer- og mindreutgifter i 2014 knyttet til den demografiske utviklingen. Larvik kommune. Kilde: SSB/TBU Anslått endring i folketall 2013 Pers % Mer-/mindreutgift 2014 ( kr) 0-5 år 57 1, år -45-0, år 12 0, år 86 0, år 277 6, år -50-2, år og eldre 12 2, Sum 349 0, På bakgrunn av SSBs framskrivninger for 2013, er det beregnet at Larvik kommune kan få merutgifter på om lag 16,1 mill kr i Vekst i samtlige aldersgrupper med unntak av aldersgruppene 6-15 år og år trekker i retning av økte demografikostnader for Larvik i Under er det beregnet demografikostnader i perioden (basert på opplegget fra TBU). Tabell 4 Beregnede mer-/mindreutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Larvik kommune. Faste kr. Kilde: SSB/TBU år år år år år år år og eldre Sum I perioden anslås Larvik kommune å få økte demografikostnader på om lag 75,6 mill kr. Vekst i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år trekker isolert sett i retning av økte utgifter til barnehage og grunnskole. Flere eldre i aldersgruppene år og 90 år og eldre bidrar isolert sett til økte utgifter til pleie- og omsorgstjenestene, mens færre eldre i alderen år trekker noe i motsatt retning. Strategidokument Vedlegg Side 46

47 Figur 4 Beregnede mer-/mindreutgifter Larvik kommune. Akkumulert. Faste kr. Kilde: SSB/TBU VEDLEGG I forbindelse med konsultasjonsmøtene mellom staten og kommunesektoren om kommende års statsbudsjett legger TBU fram beregninger om hvordan den demografiske utviklingen antas å påvirke kommunesektorens utgifter. I rapporten fra april i år har TBU beregnet at kommunesektoren kan få merutgifter på om lag 3,3 mrd. kr i 2014 som følge av den demografiske utviklingen. Hvorav vel 0,4 mrd. kr kan knyttes til fylkeskommunene. KRD har anslått at om lag 2,8 mrd. kr av disse merutgiftene må dekkes av veksten i frie inntekter. Anslagene er basert på uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen, og er et utrykk for hva det vil koste kommunesektoren å bygge ut tjenestetilbudet for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Beregning av mer-/mindreutgift for 2014 tar utgangspunkt i TBUs anslag for kommunesektorens driftsutgifter til nasjonale velferdstjenester i Disse utgiftene fordeles deretter pr innbygger i ulike aldersgrupper basert på en forenklet kostnadsnøkkel. Mer-/mindreutgift knyttet til den enkelte aldersgruppe er beregnet med utgangspunkt i SSBs middelalternativ for befolkningsvekst. 3 3 Det vil forekomme mindre avvik mellom fordelingen som er brukt i denne rapporten og beregningene fra TBU. Det skyldes at vi i denne rapporten har tatt utgangspunkt i avrundede tall. Strategidokument Vedlegg Side 47

48 Tabell 5 Kommunesektorens driftsutgifter fordelt på aldersgrupper. Kilde: TBU 4 Kommunesektoren Primærkommunene Fylkeskommunene Vekt Samlede utg (mrd 2013-kr) Utgift pr innb (2013-kr) Vekt Samlede utg (mrd 2013-kr) Utgift pr innb (2013- kr) Vekt Samlede utg (mrd 2013-kr) Utgift pr innb (2013- kr) 0-1 år 0,039 11, ,044 11, ,012 0, år 0,127 38, ,146 36, ,024 1, år 0,288 86, ,332 83, ,059 2, år 0,125 37, ,015 3, ,695 34, år 0,020 6, ,021 5, ,017 0, år 0,048 14, ,047 11, ,051 2, år 0,121 36, ,125 31, ,099 4, år 0,060 18, ,068 17, ,020 1, år 0,025 7, ,028 7, ,008 0, år 0,092 27, ,107 27, ,011 0, år og over 0,055 16, ,065 16, ,002 0, Sum 1, , , , ,000 49, I forhold til tidligere års anslag har TBU gjort noen mindre endringer i beregningsmetoden, og endret hvilke sektorer som skal inngå i utgiftsgrunnlaget som benyttes for å anslå merkostnadene. Endringen i forhold til tidligere års beregningsopplegg er at kommunal administrasjon og fylkesveier holdes utenfor beregningsgrunnlaget. 4 Jfr. TBUs rapport fra april 2013 kap. 4 og 6 Strategidokument Vedlegg Side 48

49 3 KOSTRA (konsern-tall)- Larvik sammenlignet med andre kommuner. Strategidokument Vedlegg Side 49

50 Reviderte tall 15. juni 2013 for regnskapsåret Økonomisk bærekraft Innledning: Hovedformålet i denne statistikken er å se kommunens ressursbruk på de ulike tjenestene opp mot andre kommuner. Der det er relevant er dette igjen sett opp mot andre elementer, som sammensetningen av brukergruppen, dekningsgrader, og ulik profil i tjenestetilbudet. Det vises også til statistikk for samfunnsutvikling, som til en viss grad må sees opp mot tjenestestatistikken. Det presiseres at tjenestestatistikken ikke er en dyptgående analyse. Definisjoner: Kvalitet er helheten av egenskaper og kjennetegn et produkt eller tjeneste har, som vedrører dens evne til å tilfredsstille krav eller behov En kvalitetsindikator viser status eller utvikling i disse egenskapene Definisjonen av kvalitet tar utgangspunkt i brukerbehovet for de aktuelle produktene eller tjenestene. Kvalitet og dermed kvalitetsindikatorer kan grupperes fra produksjon av tjenester til den nytten brukerne har av disse, som i figuren. Strukturkvalitet omfatter forhold som kan knyttes til institusjonen (strukturen) som produserer varer og tjenester, og defineres ved den standard som finnes på innsatsfaktorene. Dette er for eksempel økonomiske rammebetingelser, personalets kompetanse og utdanning. Prosesskvalitet er knyttet til produksjonsprosessene, og defineres ved den smidighet og effektivitet som ligger til grunn for tjenesteproduksjonen. Dette kan dreie seg om organiseringen av arbeidet, oversiktlige rutiner, metodebruk og klare ansvarsforhold. Produktkvalitet er egenskaper ved produktet og/eller tjenesten som er viktige for brukeren, og defineres ved tjenestens innhold og service. Resultatkvalitet er den virkning eller det resultat leveransen av produktet og/eller tjenesten har for brukeren. Resultatkvalitet defineres gjerne ved den behovsdekningen som er oppnådd ved hjelp av tjenesten/produktet. Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. I nøkkeltallene er netto driftsutgifter pr. innbygger i målgruppa for den aktuelle tjenesten eller i prosent av samlede netto driftsutgifter gjennomgående benyttet for å vise kommunenes prioriteringer. Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss MVA-utgift og avskrivninger, minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For å vise kommunenes produktivitet/enhetskostnader for den aktuelle tjenesten er det i nøkkeltallene gjennomgående benyttet korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunal bruker eller produserte enhet. Strategidokument Vedlegg Side 50

51 Hovedsammendrag: Andel av befolkning i sentrale tjenestegrupper: Andelen barn og unge er lavere enn for gjennomsnitt for kommunegruppe 13, unntaket er Sandefjord og Porsgrunn i aldersgruppen 1-5 år og Tønsberg for aldersgruppen 6-15 år Andelen over år og andelen 80 år og over er vesentlig høyere for Larvik enn alle sammenligningskommunene og gjennomsnitt for kommunegruppe 13. Andelen i gruppen (yrkesaktiv alder) er likt med gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Det er viktig å merke seg at alderssammensetningen for Larvik er mindre gunstig enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Inn- og utflytting: Forholdet mellom inn- og utflytting av Larvik er samlet sett positivt, men er lavt sammenlignet med kommunegruppe 13, noe som fører til en svak befolkningsvekst. Andel av samlede ressurser til formålene: Larvik bruker en mindre andel av sine totale driftsutgifter til administrasjon, barnehage, grunnskole, sosialtjenesten, fysisk planlegging/kulturminne/natur og nærmiljø, samferdsel, brann og ulykkesvern, enn kommunene i gruppe 13. Larvik bruker en større andel av sine totale driftsutgifter til kommunehelse, helse og omsorg, barnevernstjenesten, kultur, kirke, bolig og tilrettelegging og bistand for næringslivet enn kommunene i gruppe 13. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker om lag 34,7 mill. kr mindre til administrativ styring enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker 6,4 mill kr mindre til barnehage enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker 22,6 mill. kr mer til barnehage, innbyggere 1-5 år, enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13 Larvik bruker 53,8 mill kr mindre til grunnskole enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker om lag 7,1 mill. kr mindre til grunnskole, innbyggere 6-15 år, enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker om lag 38,2 mill. kr mer til pleie og omsorg enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker 64,2 mill. kr mindre til pleie og omsorg, innbyggere 67 år og over enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker om lag 1,7 mill. kr mindre til skole og helsestasjonstjeneste, innbyggere 0-20 år, enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker 9,3 mill. kr mindre til sosiale tjenester enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Tallene er imidlertid mangelfulle da utgifter til kvalifiseringsprogrammet funksjon 276 for langtidsmottakere av sosialhjelp ikke kommer godt nok frem av KOSTRA- tallene. Strategidokument Vedlegg Side 51

52 Larvik bruker om lag 4,5 mill. kr mer til barneverntjenesten, innbyggere 0-17 år, enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker om lag 0,2 mill. kr mindre til samferdsel enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker om lag 8,5 mill. kr mer til kultur enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker om lag 2,2 mill. kr mer til kirke enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker om lag 0,8 mill. kr mer til næring enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker om lag 0,6 mill. kr mindre til fysisk plan/kulturminne/natur og nærmiljø enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker 0,7 mill kr mindre til brann og ulykkesvern enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe Befolkningstall Totalt Larvik Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kommune gruppe 13 Folkemengden i alt Andel kvinner 50,3 50,7 50,7 50,4 50,8 50,1 Andel menn 49,7 49,3 49,3 49,6 49,2 49,9 Andel 0- åringer 1 1 1,1 1 1,1 1,2 Andel 1-5 år 5,7 5,6 5,8 5,5 5,7 6,3 Andel 6-15 år 11,7 12,6 11,6 11,8 11,9 12,6 Andel år 4,1 4,2 3,8 3,9 4,2 4 Andel år 7,2 7,2 8 7,9 7,9 7,9 Andel år 54,7 54,4 55,2 54,9 54,7 54,7 Andel år 10,3 10,1 9,3 10 9,7 9 Andel 80 år og over 5,3 4,8 5,1 5 4,8 4,3 Innflytting pr innbyggere 38,8 51,9 79,1 57,7 49,3 62,2 Utflytting pr innbyggere 33,6 41, ,5 40,9 51,1 Strategidokument Vedlegg Side 52

53 3.3 Konsern: Netto driftsutgifter på hovedområder i % av samlede netto driftsutgifter Prioritering av de ulike tjenestene ut fra andel av driftsbudsjett 2011 Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gruppe 13 Administrasjon og styring 5,7 6,5 7,0 5,8 6,8 7,3 Barnehager 15,9 14,0 15,5 13,8 13,1 15,8 Grunnskole 23,2 27,2 23,6 23,7 23,5 25,0 Helse og omsorg Sosialtjenesten Barnevernstjenesten Vann, avløp og renovasjon/avfall 40,3 42,0 41,4 40,7 38,1 37,1 6,7 6,0 6,3 5,6 7,6 5,6 3,3 2,6 3,6 2,8 3,9 3,2-2,1-1,2-2,1-0,8-1,1-1,0 Fysisk planlegging/kulturminne/natur og nærmiljø 1,1 1,1 1,0 1,3 1,1 1,1 Kultur Kirke Samferdsel 4,4 3,5 3,4 3,9 4,5 3,9 1,0 0,9 0,9 0,8 0,8 0,9 1,5 0,7 0,4 2,0 1,7 1,4 Bolig 0,0-0,2-1,0 0,7-0,2-0,1 Næring -0,2-0,8 0,1 0,5 0,8 0,0 Brann- og ulykkesvern 1,4 1,2 1,4 1,8 1,4 1,4 3.4 Netto driftsutgifter på hovedområder i kr pr. innbygger Hovedområder i kr pr. innbygger Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gruppe 13 Administrasjon og styring Barnehager Grunnskole Kommunehelse Pleie og omsorg Sosialtjenesten Barnevernstjenesten Vann, avløp og renovasjon/avfall Fysisk plan/kulturminne/natur og nærmiljø Kultur Kirke Samferdsel Boligformål Tilrettelegging og bistand for næringslivet Brann og ulykkesvern Sum pr innb. av tjenestene som inngår i tabellen Diff mellom Larvik og de øvrige kommunene pr innb Diff på ressursinsats for formålene som inngår i tabellen i kr Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser Strategidokument Vedlegg Side 53

54 Dataene for i KOSTRA er oppdatert med ny kommunegruppering. Grupperingen er laget på grunnlag av kommuneregnskapene for Statistisk sentralbyrå har foretatt en gruppering av kommunene i 29 kategorier. Grupperingen er næmere beskrevet av Langørgen og Aaberge (2011). [1] Kommunene er her gruppert langs tre ulike dimensjoner. 1. Folkemengde, hvor vi skiller mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn 5000 innbyggere, mellomstore har fra 5000 til innbyggere, mens store kommuner har eller flere innbyggere 2. Bundne kostnader per innbygger, som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver, og disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. For bundne kostnader per innbygger har vi valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave bundne kostnader omfatter de 25% laveste kommunene rangert etter bundne kostnader per innbygger. Kommuner med høye bundne kostnader omfatter de 25% høyeste kommunene rangert etter bundne kostnader per innbygger. De øvrige 50% av kommunene har middels bundne kostnader 3. Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. For frie disponible inntekter per innbygger har vi valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave frie disponible inntekter omfatter de 25% laveste kommunene rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. Kommuner med høye frie disponible inntekter omfatter de 25% høyeste kommunene rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. De øvrige 50% av kommunene har middels frie disponible inntekter Klassifiseringen er foretatt på grunnlag av data for Det er flere av de 29 kategoriene som ikke omfatter noen kommuner. Det er f.eks. ingen av de store kommunene som har høye bundne kostnader per innbygger. Enkelte av kategoriene omfatter bare noen få kommuner. Det viser seg derfor at klassifiseringen kan forenkles ved å utelate tomme kategorier og ved å overføre noen kommuner i de minste gruppene til nabokategorier. 101 Halden 502 Gjøvik 1102 Sandnes 104 Moss 602 Drammen 1106 Haugesund 105 Sarpsborg 604 Kongsberg 1124 Sola 106 Fredrikstad 605 Ringerike 1149 Karmøy 213 Ski 625 Nedre Eiker 1246 Fjell 217 Oppegård 626 Lier 1247 Askøy 219 Bærum 701 Horten 1502 Molde 220 Asker 704 Tønsberg 1504 Ålesund 230 Lørenskog 706 Sandefjord 1505 Kristiansund 231 Skedsmo 709 Larvik 1702 Steinkjer 233 Nittedal 722 Nøtterøy 1714 Stjørdal 235 Ullensaker 805 Porsgrunn 1804 Bodø 403 Hamar 806 Skien 1833 Rana 412 Ringsaker 906 Arendal 1901 Harstad 501 Lillehammer 1001 Kristiansand 1902 Tromsø Strategidokument Vedlegg Side 54

55 3.5 Administrasjon og styring Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en vesentlig mindre netto andel av sitt driftsbudsjett til formålet enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker vesentlig mindre ressurser til formålet enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg Gr. 13 Skien Porsgrunn Tønsberg Sandefjord Larvik 0 Omfatter funksjonene: 100: Politisk styring 110: Kontroll og revisjon 120: Administrasjon 121: forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130: Administrasjonslokaler 2 4 5,7 6 5,8 7,3 6,8 7,0 6,5 8 Strategidokument Vedlegg Side 55

56 ,2 Lønn, administrasjon, i % av totale lønnsutgifter 6,3 6,4 4,5 6,4 6,4 Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr Netto driftsutgifter i kr pr innbygger til administrasjon Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr. 13 Omfatter funksjonene: 100: Politisk styring 110: Kontroll og revisjon 120: Administrasjon 121: Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130: Administrasjonslokaler Brutto driftsutgifter Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kommunegruppe 13 F 100 Politisk styring, i kr pr. innb F 110, Kontroll og revisjon, i kr pr. innb F 120 Administrasjon, i kr. pr innb F 121, Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr pr. innb F 130 Administrasjonslokaler, i kr pr. innb F 170 og 171 (premieavvik), i kr pr. innb F 180 Diverse fellesutgifter, i kr pr. innb F 190 Interne serviceenheter, i kr pr. innb Strategidokument Vedlegg Side 56

57 3.6 Grunnskolen Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en mindre andel av sitt driftsbudsjett til grunnskolesektor enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker vel 19,7 mill. kr mindre ressurser til grunnskolesektor enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13, målt ut fra antall barn i relevant målgruppe (6-15 år). Larvik bruker mindre ressurser til grunnskole og spesialskoler pr. elev enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker ca. 5,2 mill. kr mer til skoleskyss, 0,4 mill. kr mer til inventar/utstyr og 0,1 mill. kr mindre til undervisningsmateriell enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Ressursbruken til den enkelte bruker av SFO er høyere i Larvik enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Tjenesteprofil: Andelen elever som mottar skoleskyss, spesialundervisning og særskilt norskopplæring er høyere i Larvik enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik opererer med høyere tall på gjennomsnittlige gruppestørrelser (1-4, 5-7, og 8-10 klasse) enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Netto driftsutgifter, grunnskolesektor, i % av totale netto driftsutgifter Gr. 13 Skien Porsgrunn Tønsberg Sandefjord Larvik ,6 22,8 23,4 22,9 22, , : Grunnskole 214: Spesialskoler 215: Skolefritidstilbud 222: Skolelokaler 223: Voksenopplæringa Omfatter funksjonene: Strategidokument Vedlegg Side 57

58 Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til grunnskolesektor i kr pr innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler i kr pr innbygger 6-15 år Andel elever med ulike tilbud ,3 10,0 10,1 8,1 9,7 8,6 17,6 9,0 4,0 11,5 9,8 7,1 15,2 11,3 10,2 14,5 7,9 7,0 Andel elever som får skoleskyss Andel elever som får spesialundervisning Andel elever med særskilt norskopplæring Gjennomsnittlig gruppestørrelse 20,0 19,0 18,0 17,0 16,0 15,0 14,0 13,0 12,0 17,6 15,0 14,8 18,9 14,0 14,0 15,9 14,8 13,9 16,6 15,6 14,1 14,2 14,0 13,5 13,4 13,9 13,0 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Strategidokument Vedlegg Side 58

59 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr. 13 Strategidokument Vedlegg Side 59

60 3.7 Barnehager Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en marginalt større andel av sitt driftsbudsjett til tjenesten enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker marginalt mindre ressurser til barnehager enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13 pr innbygger. Larvik bruker 22,6 mill. kr mer til barnehage enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13, målt ut fra antall barn i relevant målgruppe. Tjenesteprofil Barnehagene i Larvik har en lengre åpningstid og et større lekeareal pr barn enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13.. Netto driftsutgifter til barnehage i % av totale netto driftsutg Gr. 13 Skien Porsgrunn Tønsberg Sandefjord Larvik 0,0 5,0 10,0 15,8 13,1 13,8 15,5 14,0 15,9 15,0 20,0 201: Førskole 211: Styrket tilbud til førskolebarn 221: Førskolelokaler og skyss Omfatter funksjonene: Strategidokument Vedlegg Side 60

61 Netto driftsutgifter i kr pr innbygger til barnehage Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr. 13 Netto driftsutgifter i kr pr innbygger 1-5 år i barnehage Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr. 13 Lønn, barnehage, i % av totale lønnsutgifter ,7 9,4 9,2 7,9 6,9 5,6 Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr. 13 Strategidokument Vedlegg Side 61

62 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Barnehagens åpningstid Åpningstid fra 6 inntil 9 t Åpningstid fra 9 inntil 10 t Åpningstid fra 10 eller mer 83,7 73,5 74,3 66,0 58,3 54,0 38,9 29,2 26,4 16,3 20,0 14,0 0,0 4,2 2,3 2,9 3,8 4,9 Barnehageansattes utdannelse Andel styrere og pedagogisk ledere med godkjent førskolelærerutdanning Andel assistenter med førskolelærerutdannning, eller annen pedagogisk Gr. 13 Skien Porsgrunn Tønsberg Sandefjord Larvik 0,0 20,0 88,4 96,6 96,7 97,4 94,0 89,2 40,0 60,0 80,0 25,3 30,0 28,7 24,2 21,7 22,7 100,0 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Leke og oppholdsareal pr. barn i barnehage (m2) 6,5 5,3 5,0 5,3 5,2 5,2 Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr. 13 Strategidokument Vedlegg Side 62

63 Andel barn med barnehageplass i aktuell aldersgruppe 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 70,0 94,9 95,4 97,1 89,0 89,9 90,4 79,8 81,4 80,1 100,6 95,2 87,1 94,1 87,4 77,5 97,1 91,0 81,3 Andel barn med barnehageplass i aktuell aldersgruppe1-5 år Andel barn med barnehageplass i aktuell aldersgruppe1-2 år Andel barn med barnehageplass i aktuell aldersgruppe3-5 år Strategidokument Vedlegg Side 63

64 3.8 Barne- og ungdomstjenester Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en marginalt høyere andel av sitt driftsbudsjett til barnevernstjenesten som gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker marginalt mer ressurser til barnevernstjenesten som kommunene i gruppe 13 målt pr innbygger. Larvik bruker mer ressurser til barnevernet pr. innbygger 0-17 år enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Dersom Larvik skulle brukt det samme til barnevernstjenesten som Gruppe 13 ville Larvik brukt 4,5 mill. kr mindre enn hva man gjør i dag. Larvik bruker vel 1,7 mill. kr mindre til forebygging og helsestasjonstjenesten enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13, målt ut fra antall barn i relevant målgruppe. Tjenesteprofil: Andelen barn med barnevernstiltak i Larvik er høyere enn i Sandefjord men lavere enn Tønsberg, Porsgrunn og Skien (finnes ikke tall på gruppe 13 pt). Netto driftsutgifter til barnevern i % av totale netto driftsutg Gr. 13 Skien Porsgrunn Tønsberg Sandefjord Larvik ,6 2,8 3 3,2 3,3 3,6 4 3,9 244: Barnevernstjenesten 251: Barneverntiltak i familien 252: Barneverntiltak utenfor familien Omfatter funksjonene: Strategidokument Vedlegg Side 64

65 Netto driftsutgifter i kr pr innbygger til barnevern Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr. 13 Lønn, barnevern, i % av totale lønnsutgifter ,2 8,2 7,2 6,2 5,2 4,2 Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr. 13 Netto driftsutgifter til barnevern i kr per innbygger 0-17 år Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr. 13 Strategidokument Vedlegg Side 65

66 Netto driftsutgifter funksjon 244, 251 og 252 pr. barn i barnevernet Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år i % 0 Gr. 13 Skien Porsgrunn 5,4 6,4 Tønsberg 4,3 Sandefjord 3,7 Larvik 4, Netto driftsutgifter til forebygging, skole og helsestasjonstjeneste pr innb år Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr. 13 Strategidokument Vedlegg Side 66

67 3.9 Pleie- og omsorgstjenester Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en større andel av sine totale driftsutgifter til pleie og omsorg enn gjennomsnittet for gruppe 13. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker om lag 38,2 mill. kr mer til pleie og omsorg enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker kr mindre til tjenestene pr. innbygger 67 år +, og kr mindre til tjenestene pr. innbygger 80 år + enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Dersom Larvik skulle brukt det samme til pleie og omsorgstjenesten som Gruppe 13 per innbygger 67 år og over ville Larvik brukt 64,2 mill. kr mer enn hva man gjør i dag og 105,7 mill. kr mer målt pr innbygger 80 år og over Larvik bruker mer ressurser pr. hjemmetjenestemottaker, men bruker mindre pr. institusjonsplass enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13 Tjenesteprofil: Larvik bruker mer til pleie og omsorg målt pr innbygger, men mindre korrigert for gruppene 67 år og over og 80 år og over. Dette har sammenheng med den demografiske fordelingen/befolkningssammensetningen. Larvik har ett lavere antall legetimer pr uke pr beboer i sykehjem, men høyere antall fysioterapitimer enn gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Netto driftsutgifter til pleie og omsorg i % av totale netto driftsutg Gr. 13 Skien Porsgrunn Tønsberg 30,8 31,5 34,4 Sandefjord Larvik , ,9 34,9 36 Omfatter funksjonene: 234: Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253: Helse og omsorgstjenester i institusjon 254: Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261: Institusjonslokaler 262: Kommunalt disponerte boliger Strategidokument Vedlegg Side 67

68 Lønn, pleie og omosrg, i % av totale lønnsutgifter 28 27, , , , ,5 27,5 27,1 26,2 26, Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr. 13 Netto driftsutgifter pleie- og omsorg Netto driftsutgifter i kr pr innbygger til pleie- og omsorgtjenesten, konsern Netto driftsutgifter til pleie og omosorg i kr pr innbygger80 år og over Netto driftsutgifter til pleie og omosorg i kr pr innbygger 67 år og over Strategidokument Vedlegg Side 68

69 Pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede Dekningsgrader Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kommune -gruppe 13 Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon 6,1 4, ,8 5,1 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 67,9 75,7 78,6 68,3 64,3 68,7 Prioritering Korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker i kroner Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass* *Brutto driftsutgifter pr. sykehjemsplass er beregnet slik: Brutto driftsutgifter (fratrukket sykepengeinntekter) til pleie, renhold, vaskeri og vaktmester, 60 % administrasjon og kjøkken, og 20 % aktivitetsavdeling Mottakere av hjemmetjenester Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Strategidokument Vedlegg Side 69

70 Kvalitet i sykehjem Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel plasser i brukertilpasset enerom m/eget bad/wc ,2 98,9 84,7 37, , ,7 43,6 93, Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr. 13 Kvalitet i sykehjem Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 1,1 1 0,9 0,53 0,8 0,7 0,6 0,47 0,37 0,31 0,5 0,23 0,11 0,4 0,3 0,38 0,4 0,48 0,2 0,34 0,48 0,34 0,1 0 Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr. 13 Strategidokument Vedlegg Side 70

71 3.10 Helsetjenester Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en marginalt høyere andel av netto driftsbudsjett til helsetjenester som gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker en marginalt høyere ressurs til forebyggende helsetjenester som gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Tjenesteprofil: Larvik har en tett legedekning sammenlignet med kommunene i gruppe 13. Larvik har en lavere fysioterapidekning sammenlignet med kommunene i gruppe 13. Netto driftsutgifter til kommunehelse i % av totale netto driftsutg Gr. 13 Skien Porsgrunn Tønsberg Sandefjord Larvik 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 3,9 3,7 3,5 4,3 4,1 4,0 5,0 Omfatter funksjonene: 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233: Annet forebyggende helsearbeid 241: Diagnose, behandling, re-/habilitering Strategidokument Vedlegg Side 71

72 Netto driftsutgifter i kr pr innbygger til kommunehelse Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr. 13 Omfatter funksjonene: 232: forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste 233: forebyggende arbeid, helse og sosial 241: diagnose, behandling, rehabilitering Lønn, kommunehelse, i % av totale lønnsutgifter , ,4 5,6 6,9 7,9 9,2 2 0 Strategidokument Vedlegg Side 72

73 Lege/fysioterapiårsverk pr innbyggere Legeårsverk pr innbyggere Fysioterapiårsverk pr innbyggere ,8 9,9 9,6 9,3 9,3 8,9 8,2 8,3 8,6 7,8 8,1 6,7 Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr. 13 Strategidokument Vedlegg Side 73

74 3.11 Sosiale tjenester Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en vesentlig høyere andel av netto driftsbudsjett til sosiale tjenester sammenlignet med gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker 2,6 mill. kr mindre til økonomisk sosialhjelp pr innbygger i relevant aldersgruppe sammenlignet med gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker netto 8,5 mill. kr mer til sosiale tjenester i relevant aldersgruppe enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Tjenesteprofil: Andel sosialhjelpsmottakere i relevant aldersgruppe er lavere, men utgifter pr mottaker er høyere sammenlignet med Sandefjord, Tønsberg, Porsgrunn og Skien (har ikke tall for kommunegruppe 13). Gjennomsnittlig stønadstid for økonomisk sosialhjelp er lenger for Larvik enn for Sandefjord, Tønsberg, Porsgrunn og Skien (har ikke tall for kommunegruppe 13). Netto driftsutgifter til sosialtjenesten i % av totale netto driftsutg Gr. 13 Skien Porsgrunn Tønsberg Sandefjord Larvik 0,0 2,0 4,0 5,6 5,6 6,3 6,0 6,7 6,0 7,6 8,0 Omfatter funksjonene: 242: Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243: Tilbud til personer med rusproblemer 273. Kommunale sysselsettingstiltak 275: Introduksjonsordningen 276: Kvalifiseringsprogrammet 281: Økonomisk sosialhjelp Strategidokument Vedlegg Side 74

75 Netto driftsutgifter i kr til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år Gr. 13 Skien Porsgrunn Tønsberg Sandefjord Larvik Omfatter funksjonen: 281 Økonomisk sosialhjelp Netto driftsutgifter i kr pr innbygger til sosialtjenesten Netto driftsutgifter til sosiale tjenester i kr pr innbygger år Netto driftsutgifter til sosiale tjenester i kr pr innbygger Brutto driftsutgifter 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker, konsern Bruto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker i kr Brutto driftsutgifter benyttes pga økonomisk støtte til sosialklienter (art 470) Strategidokument Vedlegg Side 75