Vedlegg til Strategidokument

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlegg til Strategidokument 2015-2018"

Transkript

1 Vedlegg til Strategidokument Tiltaksoversikt Statistikk Finansieringsanalyse Forslag fra kirkelige fellesråd Forslag fra Kontrollutvalget i kommune

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE FORSLAG TIL TILTAK... 5 INNLEDNING KULTUR OG OPPVEKST... 9 KO-1. Stab-støtte: Handlingsplan mot levekårsforskjeller og barnefattigdom... 1 KO-2. Kultur, idrett og fritid: Grunnlovsjubileum KO-3. Kultur, idrett og fritid: Slaget på Nesjar... 1 KO-4. Kultur, idrett og fritid: Overføring til Vestfoldfestspillene... 1 KO-5. Kultur, idrett og fritid: Overføring til Vestfoldmuseene... 1 KO-6. Kultur, idrett og fritid: Overføring til kulturhuset Bølgen... 1 KO-7. Kultur, idrett og fritid: Tilskudd til søknader om idrett KO-8. Kultur, idrett og fritid: Æresborgere KO-9. Kultur: Husleie Sliperiet, indeksregulering KO-1. Kultur: Kulturformidling iht Statsbudsjettet KO-11. Skole: Økt antall lærere KO-12. Skole: Tidlig innsats i grunnskolen KO-13. Skole: Rammeøkning KO-14. Skole: Innsparing ved ny skole på Torstvedt KO-15. Skole: Valgfag på ungdomstrinnet KO-16. Skole: Reduksjon elever i private skoler KO-17. Skole: Frukt og grønt KO-18. Skole: Investering, Fagsystem KO-19. Skole: Investering, IKT, opprettholde standard KO-2. Barnehager: Reduksjon i ekstern husleie fra KO-21. Barnehager: Tilskudd til ikke-kommunale barnehager KO-22. Barnehager: Styrking av 2-språklig opplæring i barnehage KO-23. Barnehager: Økt likeverdig behandling KO-24. Barnehager: Økt maksimalpris barnehager KO-25. Barnehager: Redusert andel barn i barnehage, endring i kontantstøtte KO-26. Barne- og ungdomstjenesten: Økt antall plasseringer KO-27. Barne- og ungdomstjenesten: Økte egenandeler KO-28. Barne- og ungdomstjenesten: Enslige mindreårige flyktninger KO-29. Barne- og ungdomstjenesten: Gyda ressurssenter KO-3. Barne- og ungdomstjenesten: Satsing på helsestasjons- og skolehelsetjeneste HELSE OG OMSORG HO-1. Stab- støtte Helse og Omsorg: Økt ramme til hjemmebaserte tjenester HO-2. Stab- støtte Helse og Omsorg: MIKS-prosjektet HO-3. Stab- støtte Helse og Omsorg: Rådgiving og veiledning i boligplanlegging HO-4. Stab- støtte Helse og Omsorg: Hverdagsrehabilitering implementeres HO-5. Stab- støtte Helse og Omsorg: Videreutvikle ulike former for avlastning HO-6. Stab- støtte Helse og Omsorg: Brukerstyrt personlig assistent HO-7. Stab- støtte Helse og Omsorg: Egenandel knyttet til dobbeltrom HO-8. Stab- støtte Helse og Omsorg: Investering - Omsorgsteknologi HO-9. Stab- støtte Helse og Omsorg: Investering - Alarmanlegg HO-1. Stab- støtte Helse og Omsorg: Investering Inventar/utstyr Helse og omsorg HO-11. OMFU: Valmueveien, drift 8 leiligheter... 2 HO-12. OMFU: Overføring av tjenester gir innsparing... 2 HO-13. Psykisk helse: Bortfall øremerking av midler til rusarbeid... 2 HO-14. Psykisk helse: Psykologstilling til psykisk helse- og rusomsorg... 2 HO-15. helsehus/lokalmedisinske tjenester: Nødnett... 2 HO-16. helsehus/lokalmedisinske tjenester: Samhandlingsreformen, medfinansiering... 2 HO-17. helsehus/lokalmedisinske tjenester: Økt bemanning ved legevakten... 2

3 HO-18. helsehus/lokalmedisinske tjenester: Generell rammeøkning HO-19. helsehus/lokalmedisinske tjenester: Inntekter vedr øyeblikkelig hjelp HO-2. helsehus/lokalmedisinske tjenester: Presteløkka, økt ramme HO-21. helsehus/lokalmedisinske tjenester: Legetjenester og legevakt HO-22. helsehus/lokalmedisinske tjenester: Investering, Lydlogg ifm nødnettet AREAL OG TEKNIKK AT-1. brannvesen: Økt ramme AT-2. Arealplan: Omregulering etterbruk skolebygg AT-3. Arealplan: Områdeplan Martineåsen og Tenvik AT-4. Arealplan: Områdeplan for Indre havn AT-5. Arealplan: Mulighetsanalyse helhetlig transportløsning AT-6. Arealplan: Kommunal områdeplan Faret AT-7. Arealplan: Kommuneplanens arealdel og 2 byplaner AT-8. Arealplan: Investering - Digitalt eiendomsarkiv AT-9. KMT-Forvaltning: Drift og investering - Skredsikring AT-1. KMT-Forvaltning: Veivedlikehold AT-11. KMT-Forvaltning: Parkvedlikehold AT-12. KMT-Forvaltning: VAR-gebyrer i AT-13. KMT-Forvaltning: Investering, veiformål AT-14. KMT-Forvaltning: Investering, Torstvedt skole, trafikkløsning AT-15. KMT-Forvaltning: Investering, G/S Krabbegata i Helgeroa AT-16. KMT-Forvaltning: Investering, Veier, oppgradering, Herregården AT-17. KMT-Forvaltning: Investering, Veier, oppgradering AT-18. KMT-Forvaltning: Investering, Reparasjon av bruer AT-19. KMT-Forvaltning: Investering, Grunnerverv ved Berg skole AT-2. KMT-Forvaltning: Investering, torg AT-21. KMT-Forvaltning: Investering, Vann AT-22. KMT-Forvaltning: Investering, Avløp AT-23. KMT-Forvaltning: Investering, Gjenvinningsstasjon AT-24. KMT-Øya: Snøbrøyting AT-25. Geodata: Investering, GPS-utstyr EIENDOM EIE-1. Stab- støtte Eiendom: Økt ramme for bortfall renteinntekter EIE-2. Bygg og prosjekter: Investering, Utskifting oljefyrer EIE-3. Bygg og prosjekter: Investering, Solstad barnehage EIE-4. Bygg og prosjekter: Investering, Rammebevilgning, rehabiliteringsprogram EIE-5. Bygg og prosjekter: Investering, Torstvedt skole EIE-6. Bygg og prosjekter: Investering, Torstvedt skole, inventar og utstyr EIE-7. Bygg og prosjekter: Investering, Torstvedt barnehage EIE-8. Bygg og prosjekter: Investering, Torstvedt barnehage, inventar/utstyr EIE-9. Bygg og prosjekter: Investering, Mesterfjellet skole EIE-1. Bygg og prosjekter: Investering, Hedrum ungdomsskole, hybrid ventilasjon EIE-11. Bygg og prosjekter: Investering: Brunla og Stavern skoler, samlokalisering EIE-12. Bygg og prosjekter: Investering: Brunla og Stavern skoler, inventar/utstyr EIE-13. Bygg og prosjekter: Investering, Stavern idrettspark, Kaken EIE-14. Bygg og prosjekter: Investering, Ny barnehage EIE-15. Bygg og prosjekter: Investering, Valmueveien EIE-16. Bygg og prosjekter: Investering Husebyjordet EIE-17. Bygg og prosjekter: Investering, Kjøp Glassverktunet 26 C EIE-18. Bygg og prosjekter: Investering, Kjøp Glassverktunet 26 D EIE-19. Bygg og prosjekter: Investering, Guriskogen Vest EIE-2. Bygg og prosjekter: Investering, Festiviteten EIE-21. Bygg og prosjekter: Investering, Nytt tak, Borgejordet EIE-22. Bygg og prosjekter: Investering, Ny garderobe i Kveldehallen Strategidokument Vedlegg Side 2

4 EIE-23. Bygg og prosjekter: Investering, Utsmykking nybygg EIE-24. Bygg og prosjekter: Investering, De fem kulturhusene EIE-25. Drift og vedlikehold: Økt ramme som følge av tomme skoler EIE-26. Drift og vedlikehold: Økt vedlikeholdsbudsjett for formålsbygg EIE-27. Drift og vedlikehold: Kompensasjon for inntektsbortfall EIE-28. Drift og vedlikehold: Investering, Private bedrifter, tilfluktsrom EIE-29. Utvikling og forvaltning: Reduksjon i ramme som følge av nedlagt barnehage EIE-3. Utvikling og forvaltning: Investering, Rammebevilgning, selvfinansierende boliger EIE-31. Utvikling og forvaltning: Investering, Rammebevilgning, flyktningeboliger INTERNE FUNKSJONER IF-1. Stab- støtte: Tjenesteendring/samfunnsutvikling... 4 IF-2. Stab- støtte: Høyere utdannelse og kompetanse... 4 IF-3. Stab- støtte: Deltagelse i «Verdiskapingsinitiativet»... 4 IF-4. Stab- støtte: Næringsutvikling... 4 IF-5. Stab- støtte: Overføring til kulturhuset Bølgen... 4 IF-6. Stab- støtte: Investering, rammebevilgning inventar/utstyr IF-7. Stab- støtte: Investering, Intern låneordning IF-8. Stab- støtte: Investering, Web utviklingsprosjekter IF-9. Stab- støtte: Investering, Kaupang formidlingssenter IF-1. Stab- støtte: Investering, IKT-oppgradering av tele- og datanettet IF-11. Stab- støtte: Investering, Websak, ny funksjonalitet og integrasjon IF-12. Stab- støtte: Investering, Agresso, oppgradering IF-13. Stab- støtte: Investering, Tolkeprogram (fagsystem) IF-14. Folkevalgte styringsorganer: Kommunevalg IF-15. Folkevalgte styringsorganer: Stortingsvalg IF-16. Folkevalgte styringsorganer: Økt aktivitet IF-17. Folkevalgte styringsorganer: Valg, endring i ansvar for utsendelse av valgkort IF-18. Revisjon og kontrollutvalg: Regulering av ramme IF-19. Fellesutgifter: Effekt av innsparinger IF-2. Fellesutgifter: Tiltak for særlig ressurskrevende brukere, sentral pott IF-21. Fellesutgifter: Pensjonsutgifter IF-22. Fellesutgifter: Til dekning lønnsoppgjør IF-23. NAV: Økonomisk sosialhjelp IF-24. Hovedinntekter: Rammetilskudd IF-25. Hovedinntekter: Skatt på inntekt og formue IF-26. Hovedinntekter: Rentekompensasjonsordninger IF-27. Hovedinntekter: Avsetning til omsorgsboligfond IF-28. Hovedinntekter: Ressurskrevende tjenester økte inntekter IF-29. Finansielle transaksjoner: Renter og avdrag eksterne lån IF-3. Finansielle transaksjoner: Primæroppgavefondet IF-31. Finansielle transaksjoner: Renteinntekter og utgifter Husbanklån - Startlån IF-32. Finansielle transaksjoner: Disposisjonsfondet IF-33. Finansielle transaksjoner: Finansiering av investeringer IF-34. Overføring kirkelig fellesråd og øvrige trossamfunn: Investering kirker og kirkegårder IF-35. Overføringer til andre etter vedtak/avtale: Heyerdahljubileum IF-36. Overføringer til andre etter vedtak/avtale: Tilskudd til Vestfoldfestspillene IF-37. Overføringer til andre etter vedtak/avtale: Tilskudd til Vestfoldmuseene IF-38. Overføringer til andre etter vedtak/avtale: skytterlag, tilskudd nedbetaling av gjeld IF-39. Overføringer til andre etter vedtak/avtale: Maritim utstilling i Sjøfartsmuseet IF-4. Overføringer til andre etter vedtak/avtale: Avtale om rettsforlik utgår i Strategidokument Vedlegg Side 3

5 2 DEMOGRAFI OG KOMMUNEØKONOMI - LARVIK KOMMUNE DEMOGRAFI OG KOMMUNEØKONOMI DEMOGRAFISKE FORHOLD/UTVIKLING ALDERSFORDELING HVORDAN PÅVIRKES KOMMUNENS UTGIFTER AV DEN DEMOGRAFISKE UTVIKLINGEN? BEREGNEDE MER- OG MINDREUTGIFTER I 215 KNYTTET TIL DEN DEMOGRAFISKE UTVIKLINGEN KOSTRA (KONSERNTALL) LARVIK SAMMENLIGNET MED ANDRE KOMMUNER Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser Faglig innhold og hovedområder Prioriteringsindikatorene Produktivitetsindikatorene Dekningsgradsindikatorene: Om konsern Befolkningstall: Befolkningssammensetningen Befolkningsfremskrivninger NETTO DRIFTSUTGIFTER Netto driftsutgifter i prosent Netto driftsutgifter i kroner Netto driftsutgifter i kr pr innbygger korrigert for konsumprisindeksen... 7 EIENDOMSFORVALTNING BARNEHAGE SKOLE PLEIE OG OMSORG FINANSIERINGSANALYSE Økonomiske hovedtall Investeringer Gjeld, renter og avdrag Likviditet Egenkapital KOMMUNEBAROMETERET LARVIK KIRKELIGE FELLESRÅD VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGS SEKRETARIAT (VIKS) Strategidokument Vedlegg Side 4

6 1 Forslag til tiltak Strategidokument Vedlegg Side 5

7 Strategidokument Vedlegg Side 6

8 Innledning Struktur på presentasjon av tiltakene: Tiltakene er sortert i 4 grupper: Kultur og oppvekst, forkortet i nummerering til KO Helse og omsorg, forkortet i nummerering til HO Areal og teknikk, forkortet i nummerering til AT Eiendom, forkortet i nummereringen til EIE Interne funksjoner, forkortet i nummerering til IF Først under hvert område er det en tiltaksliste. Innenfor hvert av områdene er det både drifts- og investeringstiltak. Tiltak felles for alle virksomhetsområdene Lønnsoppgjør Virkningen av sentrale forhandlinger er overført alle virksomhetsområdene. Tekniske justeringer på grunn av nedleggelse av Eiendomsforetaket Husleie kapitaldel er trukket ut av enhetenes rammer. Det overføres fortsatt midler for renhold, vaktmestertjenester og husleie FDV på de fleste enhetene. Tjenesteytingsavtale mellom foretaket og kommunen er reversert. Renter og avdrag for eiendomsmassen føres sammen med andre renter og avdrag på tjenesteområdet Interne funksjoner. Flytting av midler som følge av ny organisasjon Avlønning av kommunalsjefer er flyttet ut fra Sentraladministrasjonen til Stab/støtte-funksjonene på tjenesteområdene. Strategidokument Vedlegg Side 7

9 Strategidokument Vedlegg Side 8

10 1.1 Kultur og oppvekst Tiltak innen «Kultur og oppvekst»: Tiltaksnummer Rapporteringsområde Tiltak Side KO-1 Stab-støtte Kultur og Oppvekst Handlingsplan mot levekårsforskjeller og barnefattigdom 1 KO-2 Kultur, idrett og fritid Grunnlovsjubileum KO-3 Kultur, idrett og fritid Slaget på Nesjar 1 KO-4 Kultur, idrett og fritid Overføring til Vestfoldfestspillene 1 KO-5 Kultur, idrett og fritid Overføring til Vestfoldmuseene 1 KO-6 Kultur, idrett og fritid Overføring til kulkturhuset Bølgen 1 KO-7 Kultur, idrett og fritid Tilskludd til søknader om idrett 11 KO-8 Kultur, idrett og fritid Æresbogere 11 KO-9 Kultur, idrett og fritid Husleie Sliperiet, indeksregulering 11 KO-1 Kultur, idrett og fritid Kulturformidling iht Statsbudsjettet 11 KO-11 Skole Økt antall lærere 11 KO-12 Skole Tidlig innsats i grunnskolen 11 KO-13 Skole Rammeøkning 12 KO-14 Skole Innsparing ved ny skole på Torstvedt 12 KO-15 Skole Valgfag på ungdomstrinnet 12 KO-16 Skole Reduksjon elever i private skoler 12 KO-17 Skole Frukt og grønt 12 KO-18 Skole Investering i fagsystem 12 KO-19 Skole Investering IKT, opprettholde standard 13 KO-2 Barnehage Reduksjon i ekstern husleie fra KO-21 Barnehage Tilskudd til ikke-kommunale barnehager 13 KO-22 Barnehage Styrking av 2-språklig opplæring i barnehage 13 KO-23 Barnehage Økt likeverdig behandling 13 KO-24 Barnehage Økt maksimalpris barnehager 14 KO-25 Barnehage Redusert andel barn i barnehage, endring i kontantstøtte 14 KO-26 Barne- og ungdomstjenester Økt antall plasseringer 14 KO-27 Barne- og ungdomstjenester Økte egenandeler 14 KO-28 Barne- og ungdomstjenester Enslige mindreårige flyktninger 14 KO-29 Barne- og ungdomstjenester Gyda ressurssenter 15 KO-3 Barne- og ungdomstjenester Satsing på helsestasjons- og skolehelsetjeneste 15 Strategidokument Vedlegg Side 9

11 KO-1. Stab-støtte: Handlingsplan mot levekårsforskjeller og barnefattigdom Iht KST 42 & 79/14. Økonomiske konsekvenser i 1 kroner: Drift KO-2. Kultur, idrett og fritid: Grunnlovsjubileum 214 Det ble bevilget kr 35 i 214. Fra 215 justeres rammen ned. Drift KO-3. Kultur, idrett og fritid: Slaget på Nesjar Iht verbalpunkt 24 i vedtak Strategidokument Beløp var i 214 kr 25. Det ligger inne en økning på kr 5 fra 214 til 215 og 216. Fra 217 utgår bevilgningen. Drift KO-4. Kultur, idrett og fritid: Overføring til Vestfoldfestspillene Ansvar for oppfølging av avtaler og økonomi er overført Interne funksjoner. Økonomiske konsekvenser i 1 kroner: Drift KO-5. Kultur, idrett og fritid: Overføring til Vestfoldmuseene Ansvar for oppfølging av avtaler og økonomi er overført Interne funksjoner. Økonomiske konsekvenser i 1 kroner: Drift KO-6. Kultur, idrett og fritid: Overføring til kulturhuset Bølgen Ansvar for oppfølging av avtaler og økonomi er overført Sentraladministrasjonen(Stab- støtte). Økonomiske konsekvenser i 1 kroner: Drift Investeringsramme Strategidokument Vedlegg Side 1

12 KO-7. Kultur, idrett og fritid: Tilskudd til søknader om idrett Det er en økning i rammen til enheten Kultur, idrett og fritid med kr 2 i 215 for å bidra med kommunal medfinansiering av spillemidler. I Strategidokument ble det lagt inn 1,8 mill kr i 214, dette er økt med kr 2 fra 215 og utover i perioden. Drift KO-8. Kultur, idrett og fritid: Æresborgere Iht KST 86/14. Drift KO-9. Kultur: Husleie Sliperiet, indeksregulering Indeksregulering av husleie. Drift KO-1. Kultur: Kulturformidling iht Statsbudsjettet I statsbudsjettet for 215 legger regjeringen opp til å reversere kulturskoletilbudet i skole og sfo. Trekk i rammetilskudd er kr 855. Drift KO-11. Skole: Økt antall lærere Gjelder 14 stillinger ved 5 av ungdomsskolene. Staten styrket kommunenes rammer til ungdomsskole i en treårsperiode. s andel var 8,8 mill kr på årsbasis. Fra 217 må det legges inn 3,5 mill kr for å opprettholde stillingene. Drift KO-12. Skole: Tidlig innsats i grunnskolen Det var en styrking av 4,5 mill kr til småskolen i 214 og 215, videre økning til 7,1 mill kr i 216 og 8 mill kr i 217. Midlene brukes til styrking av grunnleggende ferdigheter og tilpasset opplæring på alle trinn. I økonomiplanen fra 215 er økningen slik: Drift Strategidokument Vedlegg Side 11

13 KO-13. Skole: Rammeøkning Fra behandlingen av Strategidokumentet ble det gitt en rammeøkning på 3 mill kr i 214 og 3,5 mill kr fra 215 og utover i perioden. Drift KO-14. Skole: Innsparing ved ny skole på Torstvedt I Strategidokument er vedtatt ny skole på Torstvedt. I gjeldende økonomiplan ligger det forutsetninger om innsparing på ca 4 mill kr når den nye skolen tidligst tas i bruk fra 217. Drift KO-15. Skole: Valgfag på ungdomstrinnet : I statsbudsjettet er det gitt økning i rammetilskuddet til opptrapping av valgfag på ungdomstrinnet. Drift KO-16. Skole: Reduksjon elever i private skoler : Kommunene får mindre utgifter når elever de har ansvaret for, går i private skoler. s andel utgjør iht statsbudsjettet for 215 en utgiftsreduksjon på kr 64. Drift KO-17. Skole: Frukt og grønt : I statsbudsjettet er kommunen trukket i rammetilskuddet for tidligere tiltak om frukt og grønt i skolen. Trekket for utgjør kr Drift KO-18. Skole: Investering, Fagsystem Iht strategidokument Skolene i har anskaffet et skoleadministrativt program som er kompatibelt med kommunens arkivprogram Websak og skolenes læringsplattform Fronter. Prosjektet er ennå ikke sluttført. Det vil bli tatt i bruk fra skoleåret 215/216. Investering Ubrukt i 214 og som gjenbevilges 6 Strategidokument Vedlegg Side 12

14 KO-19. Skole: Investering, IKT, opprettholde standard Iht Strategidokument og senere strategidokumenter er midlene forutsatt å ivareta utbygging av infrastruktur i takt med økt forbruk og delvis skifte ut og oppgradere utstyr. Midler i 214 er holdt på vent inntil avklaring om hvilken IKT-løsning som skal velges fremover. Investering Ubrukt i 214 og som gjenbevilges 5 KO-2. Barnehager: Reduksjon i ekstern husleie fra 215 Det er lagt inn investeringsmidler til nye barnehagelokaler slik at nye lokaler skal stå ferdig i 215 og 216. Husleie til midlertidige lokaler vil bortfalle fra samme tidsrom. Driftsutgifter KO-21. Barnehager: Tilskudd til ikke-kommunale barnehager I vedtatt økonomiplan for 215 er det lagt opp til 7 mill kr reduksjon i tilskudd. Nye beregninger for tilskudd til ikke-kommunale barnehager for 215 viser imidlertid at denne reduksjonen er 5 mill kr lavere. Budsjettet styrkes derfor med tilsvarende beløp. Nettoeffekten blir 2 mill kr i reduksjon. For 216 vil nettoeffekten være 3 mill kr i økning i rammen. Dette relateres til at 216 er et år med høyere pensjonskostnader i kommunen, noe som også øker tilskuddet til ikke-kommunale barnehager. Drift KO-22. Barnehager: Styrking av 2-språklig opplæring i barnehage Det statlige tilskuddet dekker i dag 4-5 % av registrert behov. Det foreslås å gjeninnføre en styrking utover statlig tilskudd på kr 4 til to-språklig assistanse i barnehagene for å bidra til en bedre skolestart for barn som ikke har norsk som morsmål. Driftsutgifter KO-23. Barnehager: Økt likeverdig behandling Fra statsbudsjettet. Kommunen er gitt kompensasjon i rammetilskuddet for økt likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager. Drift Strategidokument Vedlegg Side 13

15 KO-24. Barnehager: Økt maksimalpris barnehager Fra Statsbudsjettet. Det er et trekk i rammetilskuddet på 2,344 mill kr for økt maksimalpris i barnehagene. Den økte inntekten deles likt og legges som et trekk i rammen for kommunale barnehager og i driftstilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene. Drift KO-25. Barnehager: Redusert andel barn i barnehage, endring i kontantstøtte Fra Statsbudsjettet. Det er et trekk i rammetilskuddet på 1,83 mill kr for redusert etterspørsel etter barnehageplasser. Rammetrekket deles likt og legges i rammen for kommunale barnehager og ikkekommunale barnehager. Drift KO-26. Barne- og ungdomstjenesten: Økt antall plasseringer Barneverntjenestens budsjettramme justeres ut fra antall plasseringer via Bufetat og økt frikjøp av fosterforeldre. Det legges inn 2 mill kr til dekning av økt antall plasseringer (en økning fra 19 til 4 på 2 år). Drift KO-27. Barne- og ungdomstjenesten: Økte egenandeler Fra Statsbudsjettet. Barneverntjenestens egenandeler for plassering av barn og unge i institusjon og fosterhjem øker i 215. Dette har Staten beregnet til kr 1 42 for. Drift KO-28. Barne- og ungdomstjenesten: Enslige mindreårige flyktninger Refusjon for utgifter til boliger for enslige mindreårige flyktninger er redusert fra 1 % til 8 %. Det jobbes for å komme i budsjettmessig balanse ved å avslutte plasseringer av ungdom og hindre nye plasseringer i institusjon og forsterka fosterhjem. Det legges inn 1 mill kr til videre drift som dekker enslige mindreårige flyktninger i fosterhjem og institusjon. Drift Strategidokument Vedlegg Side 14

16 KO-29. Barne- og ungdomstjenesten: Gyda ressurssenter Gyda ressurssenter er et tiltak i regi av barneverntjenesten. Det er et tilbud til ungdom som ikke kan bo hjemme, et alternativ til plassering i institusjon. Det har vært et toårig utviklingsprosjekt som nå vurderes omgjort til et permanent tiltak (se egen sak til kommunestyret, 23/14). Ressurssenteret er organisert som et bofellesskap, med seks hybler for ungdom i alderen år, samt 4 midlertidige plasser for ungdom i alderen år. Senteret jobber også forebyggende opp mot hjemmeboende ungdom og foreldre, og tilbyr råd, veiledning, kurs og aktiviteter for ungdom, foreldre og fosterforeldre. Alle tiltak ved senteret er frivillige. Det er et svar på sentrale føringer om at kommunen i større grad skal opprette egne tiltak. Drift KO-3. Barne- og ungdomstjenesten: Satsing på helsestasjons- og skolehelsetjeneste Fra statsbudsjettet. Det er forslag om å styrke helsestasjoner og skolehelsetjeneste med 2 mill kr i 215. Regjeringen vil ha gode, tilgjengelige og tverrfaglige tjenester til barn og unge i kommunene. Det er særlig behov for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som er viktige helsefremmende og forebyggende tjenester. Helsesøster er en svært viktig aktør, men kommunene kan også ha behov for å styrke tilgangen til andre personellgrupper knyttet til helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Drift Strategidokument Vedlegg Side 15

17 Strategidokument Vedlegg Side 16

18 1.2 Helse og omsorg Tiltak innen «Helse og omsorg»: Tiltaksnummer Rapporteringsområde Tiltak Side HO-1 Stab- støtte Helse og Omsorg Økt ramme til hjemmebaserte tjenester 18 HO-2 Stab- støtte Helse og Omsorg MIKS-prosjektet 18 HO-3 Stab- støtte Helse og Omsorg Rådgiving og veiledning i boligplanlegging 18 HO-4 Stab- støtte Helse og Omsorg Hverdagsrehabilitering implementeres 18 HO-5 Stab- støtte Helse og Omsorg Videreutvikle ulike former for avlastning 18 HO-6 Stab- støtte Helse og Omsorg Brukerstyrt personlig assistent 19 HO-7 Stab- støtte Helse og Omsorg Egenandel knyttet til dobbeltrom 19 HO-8 Stab- støtte Helse og Omsorg Investering, Omsorgsteknologi 19 HO-9 Stab- støtte Helse og Omsorg Investering, Alarmanlegg 19 HO-1 Stab Helse og Omsorg Investering, Inventar/utstyr - Helse og omsorg 19 HO-11 OMFU Valmueveien, drift 8 leiligheter 2 HO-12 OMFU Overføring av tjenester gir innsparing 2 HO-13 Psykisk helse Bortfall øremerking av midler til rusarbeid 2 HO-14 Psykisk helse Psykologstilling til psykisk helse- og rusomsorg 2 HO-15 helsehus/lokalmedisinsk senter Nødnett 2 HO-16 helsehus/lokalmedisinsk senter Samhandlingsreformen, medfinansiering 2 HO-17 helsehus/lokalmedisinsk senter Økt bemanning ved legevakten 2 HO-18 helsehus/lokalmedisinsk senter Generell rammeøkning 21 HO-19 helsehus/lokalmedisinsk senter Inntekter vedr øyeblikkelig hjelp 21 HO-2 helsehus/lokalmedisinsk senter Presteløkka, økt ramme 21 HO-21 helsehus/lokalmedisinsk senter Legetjenester og legevakt 21 HO-22 helsehus/lokalmedisinsk senter Investering, Lydlogg ifm nødnettet 21 Strategidokument Vedlegg Side 17

19 HO-1. Stab- støtte Helse og Omsorg: Økt ramme til hjemmebaserte tjenester Fra KST-behandling av Strategidokument Rammen ble økt med 2 mill kr i 214 og ytterligere 1 mill kr fra 215 og fremover. Midlene vil blant annet bli benyttet til å opprette en stilling for hjelpemiddeltekniker slik at hjelpemidler når ut til hjemmeboende i tide og at reparasjoner av hjelpemidler foretas raskt. Drift HO-2. Stab- støtte Helse og Omsorg: MIKS-prosjektet Miks er et tiltak som har til hensikt å gi minoritetsspråklige deltakere muligheter til arbeid og til videre utdanning for dem som ønsker og har mulighet til det., til å gi flerkulturelle arbeidsplasser nødvendige kompetanse for å øke gjensidig forståelse i kommunikasjon og samhandling, og å sikre brukerne gode tjenester. Som prosjekt har MIKS vært dekket av NAV. Fra 215 går det over i drift og må enten legges ned eller tilføres midler. Drift HO-3. Stab- støtte Helse og Omsorg: Rådgiving og veiledning i boligplanlegging I plan for fremtidens helse og omsorgstjenester er ett av tiltakene i planen å gi eldre i kommunen veiledning og råd for å planlegge alderdommen og å forebygge sykdom og funksjonstap. Dette vil kunne kombineres med forebyggende hjemmebesøk. Drift HO-4. Stab- støtte Helse og Omsorg: Hverdagsrehabilitering implementeres I plan for fremtidens helse og omsorgstjenester er hverdagsrehabilitering og mestring et satsingsområde. Prosjektet er gjennomført i en hjemmetjeneste-sone og har gode resultater. Hver tredje deltager blir helt uavhengig av kommunale tjenester. Det må tilføres ressurser i form av stillinger for å utvidede tiltaket til hele kommunen. På sikt vil denne satsingen bremse behovet for flere sykehjemsplasser og økt hjemmesykepleie. Det legges derfor opp til en nedtrapping av ressursene i 216. Drift HO-5. Stab- støtte Helse og Omsorg: Videreutvikle ulike former for avlastning Avlastning av pårørende er viktig for å forebygge slitasje på sykdom hos den pårørende. Det iverksettes nye måter å avlaste på som for eksempel avlastning i brukerens eget hjem. Drift Strategidokument Vedlegg Side 18

20 HO-6. Stab- støtte Helse og Omsorg: Brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse blir fra 215 rettighetsfestet. Dette vil øke kostnadene til denne tjenesten. Økningen tilsvarer midlene fra Statsbudsjettet. Drift HO-7. Stab- støtte Helse og Omsorg: Egenandel knyttet til dobbeltrom Fra Statsbudsjettet. Kommunen kompenseres for inntektsbortfall. Drift HO-8. Stab- støtte Helse og Omsorg: Investering - Omsorgsteknologi Fra 214. Det er behov for satsing på utforming og bruk av velferdsteknologi, og oppgradering av allerede installert teknologi. Det er stort potensiale for økt effektivisering og økt trygghet for brukerne. Investeringene skjer i henhold til plan for velferdsteknologisatsingen i kommunen. Investeringsramme Ubrukt i 214 og som gjenbevilges 8 HO-9. Stab- støtte Helse og Omsorg: Investering - Alarmanlegg Dagens sykesignal har store svakheter og har flere ganger vært ute av drift. Dette foreslås erstattet med moderne trygghetsalarmer i første omgang til Byskogen, Grevle og Stavern sykehjem. Investeringsramme 1 2 HO-1. Stab- støtte Helse og Omsorg: Investering Inventar/utstyr Helse og omsorg Tjenestekontoret og boligtildelingskontoret flytter til ledige lokaler i Byskogen sykehjem. Dette gir lokaler som ivaretar krav til taushetsplikt og brukere for en felles lokalisasjon å forholde seg til. Mange som søker hjelp i kommunen trenger både bolig og tjenester og det vil være bedre for publikum når disse tjenestene er samlokalisert. Frisklivsentralen etableres i 2. etasje på sykehuset og en del andre virksomheter omrokeres for å sikre en effektiv drift. Det er behov for kontorutstyr, treningsutstyr og IKT-utstyr samt IKT infrastruktur. Det vil i størst mulig grad satses på gjenbruk, men det er behov for nytt utstyr og dataoppkoblinger. Investeringsramme 3 Strategidokument Vedlegg Side 19

21 HO-11. OMFU: Valmueveien, drift 8 leiligheter Det er vedtatt driftsmidler fra medio 215. Den samlokaliserte boligen vil plan stå innflytningsklar våren 216. OMFU har brukerne i andre tiltak, noe som medfører at økningen i 215 er nødvendig. Drift HO-12. OMFU: Overføring av tjenester gir innsparing OMFU overtar drift av senioravdelingen. Dette er anslått til å gi en nettogevinst på 1 mill kr, samtidig som syv nye brukere vil få tilbud til høsten 215. Drift HO-13. Psykisk helse: Bortfall øremerking av midler til rusarbeid Bortfall andel ramme fra 214, behov fortsatt i økonomiplanperioden for å opprettholde dagens drift. Drift HO-14. Psykisk helse: Psykologstilling til psykisk helse- og rusomsorg Psykologstillingen dekkes delvis av statlige midler som trappes ned i perioden. Drift HO-15. helsehus/lokalmedisinske tjenester: Nødnett Fra Strategidokument En økning fra kr 2 i 214 til kr 4 i 215, som følge av fullt driftsår. Nytt nødnett installeres i uke 5 og vil kreve årlige driftsutgifter. Drift HO-16. helsehus/lokalmedisinske tjenester: Samhandlingsreformen, medfinansiering Fra Statsbudsjettet. Det er trukket tilsvarende beløp i rammetilskuddet. Drift HO-17. helsehus/lokalmedisinske tjenester: Økt bemanning ved legevakten Styrking av bemanningen på legevakten, innføring av daglegevakt. Drift Strategidokument Vedlegg Side 2

22 HO-18. helsehus/lokalmedisinske tjenester: Generell rammeøkning Det foreslås en generell rammeøkning for å styrke tjenesteområdet i økonomiplanperioden. Drift HO-19. helsehus/lokalmedisinske tjenester: Inntekter vedr øyeblikkelig hjelp Fra Statsbudsjettet. Det er kompensert inntektsbortfall ved omgjøring av langtidsplasser til øyeblikkelig-hjelp-plasser. Drift HO-2. helsehus/lokalmedisinske tjenester: Presteløkka, økt ramme Som følge av behov for å opprettholde ordinær drift med 16 døgnplasser og dagtilbud har det i 214 vært en underdekning i vedtatt budsjett med 1,5 mill kr. Dette foreslås korrigert i 215 slik at vedtatt drift av senteret samsvarer med avsatt budsjett. Drift HO-21. helsehus/lokalmedisinske tjenester: Legetjenester og legevakt I løpet av 214 har det tilkommet økte kostnader for legevakt knyttet til etablering og drift av nødnett. I tillegg er utgiftene til de kommunale legetjenestene økt og ikke korrigert som følge av ny turnuslegestilling samt justering av sykehjemslegebemanning. Drift HO-22. helsehus/lokalmedisinske tjenester: Investering, Lydlogg ifm nødnettet Ny forskrift for akuttmedisinsk beredskap krever at kommunen må ha et forsvarlig system for dokumentasjon av kommunikasjon og bør ha utstyr for logging av viktig trafikk. Investering 15 Strategidokument Vedlegg Side 21

23 Strategidokument Vedlegg Side 22

24 1.3 Areal og teknikk Tiltak innen «Areal og teknikk»: Tiltaksnummer Rapporteringsområde Tiltak Side AT-1 brannvesen Rammeøkning 24 AT-2 Arealplan Omregulering etterbruk skolebygg 24 AT-3 Arealplan Områdeplan Martineåsen og Tenvik 24 AT-4 Arealplan Områdeplan for Indre havn 24 AT-5 Arealplan Mulighetsanalyse helhetlig transportløsning 24 AT-6 Arealplan Kommunal områdeplan Faret 24 AT-7 Arealplan Kommuneplanens arealdel og 2 byplaner 25 AT-8 Arealplan Investering, Digitalt eiendomsarkiv 25 AT-9 KMT-Forvaltning Drift og investering, Skredsikring Faret 25 AT-1 KMT-Forvaltning Veivedlikehold 25 AT-11 KMT-Forvaltning Parkvedlikehold 25 AT-12 KMT-Forvaltning VAR-gebyrer i AT-13 KMT-Forvaltning Investering, Veiformål 26 AT-14 KMT-Forvaltning Investering, Torstvedt skole, trafikkløsning 26 AT-15 KMT-Forvaltning Investering, G/S Krabbegata i Helgeroa 26 AT-16 KMT-Forvaltning Investering, Veier, oppgradering, Herregården 27 AT-17 KMT-Forvaltning Investering, Veier, oppgradering 27 AT-18 KMT-Forvaltning Investering, Reparasjon av bruer 27 AT-19 KMT-Forvaltning Investering, Grunnerverv ved Berg skole 27 AT-2 KMT-Forvaltning Investering, torg 27 AT-21 KMT-Forvaltning Investering, vann 28 AT-22 KMT-Forvaltning Investering, avløp 28 AT-23 KMT-Forvaltning Investering, gjenvinningsstasjon 28 AT-24 KMT-Øya Snøbrøyting 29 AT-25 Geodata Investering, GPS-utstyr 29 Strategidokument Vedlegg Side 23

25 AT-1. brannvesen: Økt ramme Rammeøkning som skal dekke opp for en generell underdekning over tid. Drift AT-2. Arealplan: Omregulering etterbruk skolebygg Det er behov for å bruke noe ekstra ressurser på å omregulere og tilpasse gjeldende planverk til de vedtak som måtte komme som en følge av vedtatte endringer i skolestruktur. Drift 5 5 AT-3. Arealplan: Områdeplan Martineåsen og Tenvik 1,5 mill kr i 214 og i 215. Utgår fra 216. Kommunen utarbeider selv en overordnet reguleringsplan for utvikling av to større boligområder med tilhørende funksjoner. Drift AT-4. Arealplan: Områdeplan for Indre havn 2 mill kr i 214 og 1,5mill kr i 215. Utgår helt fra 216. Kommunen utarbeider områdeplanen i samarbeid med Dark arkitekter. Arbeidet har startet. Drift AT-5. Arealplan: Mulighetsanalyse helhetlig transportløsning Analysen er initiert av SVV, VFK og kommune i form av et spleiselag. kommune har forpliktet seg til å gå inn med 1 mill kr. Utredning av helhetlig transportløsning for veinettet koordineres med JBVs traseutredning gjennom. Drift 7 AT-6. Arealplan: Kommunal områdeplan Faret Områdeplanen legger til rette for økt salgsareal for plasskrevende varehandel. Drift 1 Strategidokument Vedlegg Side 24

26 AT-7. Arealplan: Kommuneplanens arealdel og 2 byplaner Sluttføring av arbeidet med planene i 215. Drift 3 AT-8. Arealplan: Investering - Digitalt eiendomsarkiv En har i dag et manuelt arkiv uten sikring og som ikke fungerer godt nok. Ressurskrevende å følge kunder. Høy risiko for tap ved brann, vannlekkasje, ikke-legitime endringer i mapper og mapper som blir borte. Kostnadsestimatet er 3 år gammelt. Det vil være et innsparingspotensial i kroner, samt at det har et sikkerhets- og serviceaspekt. Det er flere enheter/avdelinger som bruker arkivet internt i tillegg til eksterne kunder/brukere. Investering, vedtatt i strategidokument Forskyve fra 215 til 216 og øke bevilgningen Ubrukt i 214 og som gjenbevilges 2 28 Sum investeringsramme AT-9. KMT-Forvaltning: Drift og investering - Skredsikring Det skal foretas skredsikring av kvikkleiresone Stubberud, vedtatt i KST 61/13. Det ble satt av 2 mill kr til forprosjekt og regulering i 214. Driftstiltaket utgår fra 215. I 215 og 216 foreslås en bevilgning på til sammen 4 mill kr forutsatt at kommunen har ervervet grunnen det skal foretas inngrep i. Drift Investering 2 2 AT-1. KMT-Forvaltning: Veivedlikehold Veivedlikeholdet er økt med 1 mill kr årlig fra og med 214. Det foreslås 1 mill kr i ytterligere økning. Det reelle behovet er langt større. Detaljene i veivedlikeholdet er beskrevet i «KOU vei og trafikk» som ble behandlet av kommunestyret Drift AT-11. KMT-Forvaltning: Parkvedlikehold Vedlikeholdet av parker og lekeplasser ble øket med,5 mill. årlig fra og med 214. Det foreslås,5 mill kr i ytterligere økning. Den økte bevilgningen deles med,2 mill kr til vedlikehold i parker og,3 mill kr til vedlikehold og utskifting av defekte lekeapparater på lekeplasser. Det er et stort sprik i de forventninger innbyggerne har til vedlikehold av parker og lekeplasser og ressursene som er satt av til dette vedlikeholdet. Drift Strategidokument Vedlegg Side 25

27 AT-12. KMT-Forvaltning: VAR-gebyrer i Samlet er det budsjettert med følgende gebyrinntekter i 215 (tall i 1 kr): Vann: Avløp: Renovasjon: 37 4 Tabellen viser samlet endring fra 214 til 215, bestående av: vedtak i Strategidokument forslag til nytt vedtak i Strategidokument Vann Avløp Renovasjon Sum AT-13. KMT-Forvaltning: Investering, veiformål Investering veivedlikehold ble økt med 3 mill kr årlig fra og med 214. Detaljene i veivedlikeholdet er beskrevet i «KOU vei og trafikk» som ble behandlet av Kommunestyret Trafikksikkerhetstiltakene gjennomføres som beskrevet i «KOU trafikksikkerhet» som ble behandlet i Kommunestyret Infrastruktur, vedtatt økonomiplan, videreføres Veiformål, vedtatt økonomiplan, videreføres Veivedlikehold, videreføres Vei, asfaltering, byttet mot «Trafikksikkerhetstiltak» Sum veiformål AT-14. KMT-Forvaltning: Investering, Torstvedt skole, trafikkløsning I forbindelse med ny Torstvedt- skole. Det skal etableres gang- og sykkelveier rundt den nye skolen og i Frostvedtveien. Investeringsutgifter, vedtatt økonomiplan 7 5 Ubrukt i 214, rebevilges 7 25 AT-15. KMT-Forvaltning: Investering, G/S Krabbegata i Helgeroa Vann- og avløpsledninger skal skiftes ut i Krabbegata. Dagens fortausløsning er at det er satt opp betongelementer for å skille gående og biltrafikken. Det foreslås å bevilge 2,2 mill kr til å etablere ny gang- og sykkelvei og nytt gatelys samtidig som vann- og avløpsledningene skiftes. Investering 2 2 Strategidokument Vedlegg Side 26

28 AT-16. KMT-Forvaltning: Investering, Veier, oppgradering, Herregården Vann- og avløpsledninger skal skiftes ut i området Herregården-Karistranda. Det blir omfattende graving i flere gater. Det bør settes av midler til fornyelse av vei og gatelys i dette området med til sammen 5 mill kr i de kommende to årene. Investering 2 3 AT-17. KMT-Forvaltning: Investering, Veier, oppgradering Vann- og avløpsledninger skal skiftes ut i nedre del av by (Lia). Det blir omfattende graving i de fleste gater. Det bør settes av midler til fornyelse av vei og gatelys i dette området med til sammen 13,2 mill kr i de kommende 4 årene. Investering AT-18. KMT-Forvaltning: Investering, Reparasjon av bruer kommune har engasjert firmaet Safe Controll for inspeksjon av bruene i kommunen. De har foretatt kontroll for kommunen fra 28. Den siste rapporten viser at tilstanden på bruene stadig blir verre, dette gjelder Tveteneåsen bru, Ramberg bru (Husebyveien), Bergselva bru, Fjære bru og Sundby bru. Det foreslås å bevilge 3,5 mill kr til dette i 215. Investering 3 5 AT-19. KMT-Forvaltning: Investering, Grunnerverv ved Berg skole I forbindelse med opparbeiding av gang- og sykkelvei og parkering ved Berg skole skal kommunen erverve grunn. Tilgang til grunnen er gitt og byggingen av anleggene er ferdige. Det er uenighet om prisen for grunnen. Avgjørelse om pris forventes i 215. Det foreslås å bevilge 1, mill kr til dette i 215. Hva som blir den endelige summen for grunnen er usikkert. Investering 1 AT-2. KMT-Forvaltning: Investering, torg Det er i KST 11/14 vedtatt en ombygging av torget. Tiltaket skal være ferdig til 17.mai 215. Investering 5 Strategidokument Vedlegg Side 27

29 AT-21. KMT-Forvaltning: Investering, Vann Investeringene på vann budsjetteres i henhold til tiltakene som er foreslått i KOU vann og avløp KOU en ble behandlet av Kommunestyret i sak 88/13. Rehabilitering, vedtatt Strategidokument , videreføre nivå til 217 Infrastruktur, vedtatt Strategidokument , videreføre nivå til 217 Sanering asbestledninger, vedtatt Strategidokument , videreføre nivå til Økte investeringer, KOU vann og avløp Sum vann AT-22. KMT-Forvaltning: Investering, Avløp Investeringene på avløp budsjetteres i henhold til tiltakene som er foreslått i KOU vann og avløp KOU en ble behandlet av Kommunestyret i sak 88/13. Rehabilitering, vedtatt Strategidokument , videreføre nivå til 217 Infrastruktur, vedtatt Strategidokument , videreføre nivå til Økte investeringer, KOU vann og avløp Ubrukt 214, overføres til Sum avløp AT-23. KMT-Forvaltning: Investering, Gjenvinningsstasjon Ny gjenvinningsstasjon skal bygges i regi av VESAR. På grunn av utsatt byggestart budsjetteres gjennomføringen av tiltaket nå i 215 og 216. I gjeldende økonomiplan er det budsjettert med 19,5 mill kr i 214. Den totale rammen for anlegget er 69 mill kr. Investering 2 5 Rammen økes 29 Overført fra 214, ubrukt 15 Sum ramme Strategidokument Vedlegg Side 28

30 AT-24. KMT-Øya: Snøbrøyting Det er store variasjoner i utgiftene til snøbrøyting fra år til år. Med dagens budsjett er det sjeldent at rammen er stor nok. Brøytetjenestene, som kjøpes av private entreprenører, har vært ute på anbud og beredskapen har gått noe ned i pris mens timeprisen har gått opp. Det foreslås å øke den årlige summen med 1,5 mill kr. Drift AT-25. Geodata: Investering, GPS-utstyr Dette er et mottakerapparat enheten må benytte for å måle eiendomsgrenser ifm oppmålingsarbeider etter matrikkelloven (lovpålagt). Forslag til innkjøp av GPS-utstyr 15 Strategidokument Vedlegg Side 29

31 Strategidokument Vedlegg Side 3

32 1.4 Eiendom Tiltak innen «Eiendom»: Tiltaksnummer Rapporteringsområde Tiltak Side EIE-1 Stab- støtte Eiendom Økt ramme for bortfall renteinntekter 32 EIE-2 Bygg og prosjekter Investering, Utskifting oljefyrer 32 EIE-3 Bygg og prosjekter Investering, Solstad barnehage 32 EIE-4 Bygg og prosjekter Investering, Rammebevilgning, rehabiliteringsprogram 32 EIE-5 Bygg og prosjekter Investering, Torstvedt skole 32 EIE-6 Bygg og prosjekter Investering, Torstvedt skole, inventar/utstyr 33 EIE-7 Bygg og prosjekter Investering, Torstvedt barnehage 33 EIE-8 Bygg og prosjekter Investering, Torstvedt barnehage, inventar/utstyr 33 EIE-9 Bygg og prosjekter Investering, Mesterfjellet skole 33 EIE-1 Bygg og prosjekter Investering, Hedrum ungdomsskole, hybrid ventilasjon 33 EIE-11 Bygg og prosjekter Investering, Brunla og Stavern skoler, samlokalisering 34 EIE-12 Bygg og prosjekter Investering, Brunla og Stavern skoler, inventar/utstyr 34 EIE-13 Bygg og prosjekter Investering, Stavern idrettspark, Kaken 34 EIE-14 Bygg og prosjekter Investering, Ny barnehage 34 EIE-15 Bygg og prosjekter Investering, Valmueveien 34 EIE-16 Bygg og prosjekter Investering, Husebyjordet 35 EIE-17 Bygg og prosjekter Investering, Kjøp Glassverktunet 26 C 35 EIE-18 Bygg og prosjekter Investering, Kjøp Glassverktunet 26 D 35 EIE-19 Bygg og prosjekter Investering, Guriskogen Vest 35 EIE-2 Bygg og prosjekter Investering, Festiviteten 35 EIE-21 Bygg og prosjekter Investering, Nytt tak Borgejordet 36 EIE-22 Bygg og prosjekter Investering, Ny garderobe i Kveldehallen 36 EIE-23 Bygg og prosjekter Investering, Utsmykking nybygg 36 EIE-24 Bygg og prosjekter Iinvestering, De fem kulturhusene 36 EIE-25 Drift og vedlikehold Økt ramme som følge av tomme skoler 36 EIE-26 Drift og vedlikehold Økt vedlikeholdsbudsjett for formålsbygg 37 EIE-27 Drift og vedlikehold Kompensasjon for inntektsbortfall 37 EIE-28 Drift og vedlikehold Investering, Private bedrifter, tilfluktsrom 37 EIE-29 Utvikling og forvaltning Redusert ramme som følge av nedlagt barnehage 37 EIE-3 Utvikling og forvaltning Investering, Rammebevilgning selvfinansierte boliger 37 EIE-31 Utvikling og forvaltning Investering, Rammebevilgning flyktningeboliger 38 Strategidokument Vedlegg Side 31

33 EIE-1. Stab- støtte Eiendom: Økt ramme for bortfall renteinntekter Da tjenesteområdet Eiendom var et kommunalt foretak ble renteinntekter regnskapsført i driften. Når den nå er en del av kommunen, regnskapsføres inntekten på Hovedinntekter i Interne funksjoner. Drift EIE-2. Bygg og prosjekter: Investering, Utskifting oljefyrer Tiltaket skal brukes til å utfase oljefyrte varmeanlegg iht. LK sin klima og energiplan. Investering Ubrukt i 214, overføres til EIE-3. Bygg og prosjekter: Investering, Solstad barnehage Restmidler for å sluttføre prosjektet. Investering Ubrukt i 214 overføres EIE-4. Bygg og prosjekter: Investering, Rammebevilgning, rehabiliteringsprogram Midlene brukes på LK sine formålsbygg, dette vil bidra til reduksjon av vedlikeholdsetterslepet. Den økte rammen vil styrke dette formålet. Vedtatt investering Forslag om økning Sum EIE-5. Bygg og prosjekter: Investering, Torstvedt skole Det bygges en ny 4 parallell 1-7 skole med familiesenter, flerbrukshall. Endringer og merforbruk som er overført er iht fremdriftsplan og betalingsplan. Totalrammen for skole, familiesenter, flerbrukshall og barnehage er beregnet til kr Vedtatt investering Endring iht KST 81/ Merforbruk i 214 overført til Sum Strategidokument Vedlegg Side 32

34 EIE-6. Bygg og prosjekter: Investering, Torstvedt skole, inventar og utstyr Innkjøp av inventar og utstyr til ny skole, familiesenter og flerbrukshall. Investering 15 EIE-7. Bygg og prosjekter: Investering, Torstvedt barnehage Midlene brukes til en ny 6 avdelings barnehage. Endringer og merforbruk som er overført er iht. fremdriftsplan og betalingsplan. Vedtatt investering 25 Endring iht KST 81/ Ubrukt i 214 overført til Sum EIE-8. Bygg og prosjekter: Investering, Torstvedt barnehage, inventar/utstyr Innkjøp av inventar til nye barnehager. Midler er flyttet fra 215 til 216 grunnet ferdigstillelse i 216. Vedtatt investering 4 Forslag: Skyve midler fra 215 til Sum 4 EIE-9. Bygg og prosjekter: Investering, Mesterfjellet skole Midlene brukes til å ferdigstille skolen samt til oppfølging i prøvedriftsperioden. Investering Ubrukt i 214 overføres til EIE-1. Bygg og prosjekter: Investering, Hedrum ungdomsskole, hybrid ventilasjon Utskifting av vinduer og oppgradering av eksisterende ventilasjonsanlegg. Prosjektet er ikke ferdigstilt og midler overføres derfor til 215 Investering Ubrukt i 214 overføres Strategidokument Vedlegg Side 33

35 EIE-11. Bygg og prosjekter: Investering: Brunla og Stavern skoler, samlokalisering Ombygning/nybygg av Brunla skole fra ungdomsskole til 1-1 skole. Investering Ubrukt i 214 overføres til EIE-12. Bygg og prosjekter: Investering: Brunla og Stavern skoler, inventar/utstyr Inventar til ny 1-1 skole på Brunla. Investering 4 EIE-13. Bygg og prosjekter: Investering, Stavern idrettspark, Kaken Tiltaket er en oppfølging av KST-21/1 og omhandler ny flerbruks-/turnhall inkl. garderober, styrketreningsrom, kontorfasiliteter, infrastruktur og parkering ved Stavernhallen. Ny kunstgressbane er tatt ut av prosjektet, ref. KST-13/13, og rammen er derfor redusert med 12 mill kroner i 216. (Fra 67 mill kroner til 55 mill kroner.) Investering 55 Forslag, prosjektering i Investeringsramme EIE-14. Bygg og prosjekter: Investering, Ny barnehage Det vurderes ny 8-avdelings barnehage. Plassering avklares i barnehagebruksplan i februar 215. Investering 29 Forslag, prosjektering i Sum EIE-15. Bygg og prosjekter: Investering, Valmueveien Tiltaket består av nybygg 8 omsorgsleiligheter med personalrom og fellesarealer. Tiltaket er vedtatt i KST- 128/14. Vedtatt investering Husbanktilskudd Netto investeringsramme Strategidokument Vedlegg Side 34

36 EIE-16. Bygg og prosjekter: Investering Husebyjordet Tiltaket består i bygging av nye omsorgsleiligheter på Husebyjordet nær Tjølling sykehjem. Prosjektet ble kjøpt av LABO i 213. Prosjekteringsarbeid pågår og ubrukte midler bevilget i 214 overføres til 215. Vedtatt investering Ubrukt i 214 overføres til Husbanktilskudd -12 Netto investeringsramme EIE-17. Bygg og prosjekter: Investering, Kjøp Glassverktunet 26 C Kjøp av leiligheter Glassverktunet 26 C og D, midlene skal brukes til å slå sammen to boenheter. Ubrukte midler overføres til 215. Investering Ubrukt i 214 overføres til EIE-18. Bygg og prosjekter: Investering, Kjøp Glassverktunet 26 D Kjøp av leiligheter Glassverktunet 26 C og D, midlene skal brukes til å sammenslå to boenheter. Ubrukte midler overføres til 215. Investering Ubrukt i 214 overføres til EIE-19. Bygg og prosjekter: Investering, Guriskogen Vest Utarbeidelse av ny reguleringsplan for Guriskogen Vest. Tiltaket er ikke ferdigstilt og ubrukte midler overføres til 215. Investering Ubrukt i 214 overføres til EIE-2. Bygg og prosjekter: Investering, Festiviteten Festiviteten har blitt restaurert utvendig, det er vedtatt at det gjennomføres et forprosjekt på innvendig restaurering og ombygning. KST-127/14 Vedtatt investering 1 1 Ubrukt i 214 overføres til Forslag: Skyve midler fra 215 til Netto investeringsramme Strategidokument Vedlegg Side 35

37 EIE-21. Bygg og prosjekter: Investering, Nytt tak, Borgejordet Utskifting av taktekking på Borgerjordet er gjennomført i 214, ubrukte midler som overføres til 215 går til å sluttføre dette prosjektet. Investering Ubrukt i 214 overføres til EIE-22. Bygg og prosjekter: Investering, Ny garderobe i Kveldehallen Tiltaket er beregnet byggestart i 214 med videreføring i 215. Tiltaket innebærer oppgradering av garderober i Kveldehallen. Investering Ubrukt i 214 overføres til EIE-23. Bygg og prosjekter: Investering, Utsmykking nybygg Utsmykning av nybygg gjennomføres iht. tidligere vedtak i KST. Ubrukte midler i 214 overføres til 215. Investering Ubrukt i 214 overføres til EIE-24. Bygg og prosjekter: Investering, De fem kulturhusene Prosjektet er i hovedsak basert på refusjoner fra Riksantikvaren via Vestfold fylkeskommune som er øremerket masterplan og konservering/restaurering av Herregården. Arbeidet med bevaring av Herregården som nasjonalt og fredet kulturminne er langsiktig og har høy prioritet. Ferdigstillelse av Masterplan for Herregården beregnes til første halvår 215. Investering Ubrukt i 214 overføres til EIE-25. Drift og vedlikehold: Økt ramme som følge av tomme skoler Torstrand. Mesterfjellet og Byskogen skoler vil stå til dels tomme i 215, det vil våre behov for ettersyn, vedlikehold, delvis oppvarming samt andre FDV utgifter som påløper disse bygninger. Drift 1 1 Strategidokument Vedlegg Side 36

38 EIE-26. Drift og vedlikehold: Økt vedlikeholdsbudsjett for formålsbygg Økt ramme til vedlikehold av LK sine formålsbygg. Dagens ramme er ikke tilstrekkelig for å kunne håndtere løpende vedlikehold. Økningen vil bidra i riktig retning, men er langt fra tilstrekkelig. Drift EIE-27. Drift og vedlikehold: Kompensasjon for inntektsbortfall Tidligere vedtak om omgjøring av bofellesskap til sykehjem medfører at andel husleieinntekt til tjenesteområdet Eiendom bortfaller. Drift EIE-28. Drift og vedlikehold: Investering, Private bedrifter, tilfluktsrom Midler brukes til tiltak på private og kommunale tilfluktsrom. Tiltakene er utført iht. rapporter fra Norconsult. Ubrukte midler brukes til gjenstående arbeider på Mesterfjellet tilfluktsrom. Investering Ubrukt i 214 overføres til Bundet investeringsfond -1 EIE-29. Utvikling og forvaltning: Reduksjon i ramme som følge av nedlagt barnehage Framparken barnehage ble lagt ned i 212. Husleiekontrakten løper til 215. Fra 216 bortfaller husleien og rammen reduseres. Drift EIE-3. Utvikling og forvaltning: Investering, Rammebevilgning, selvfinansierende boliger Kommunen har hovedansvaret for å hjelpe vanskeligstilte i boligmarkedet. Å bo trygt og godt er grunnleggende for et godt liv. Kommunalt eide boliger som leies ut skal være varige, i gode bomiljøer og med en standard i tråd med verdiene i KST 173/11. Vanskeligstilte i boligmarkedet skal kunne bo i hele kommunen og med tilgang til kollektivtransport. Eiendom har forhåndsgodkjent ramme for anskaffelser og utvikling, slik at man kan kjøpe egnede boliger når de legges ut for salg, eller gjennomføre utbyggingsprosjekter. Boligene skal være selvfinansiert gjennom husleie. Investering, fra vedtatt økonomiplan Husleietilskudd, fra vedtatt økonomiplan Endrede regler fra Husbanken Netto investeringsramme Strategidokument Vedlegg Side 37

39 EIE-31. Utvikling og forvaltning: Investering, Rammebevilgning, flyktningeboliger kommune har vedtatt å bosette inntil 14 flyktninger i perioden Samt inntil 5 flykninger fra Syria, fortrinnsvis familier. Tidligere har bosetting av flyktninger stort sett gått gjennom et privat utleiemarked, men med bistand fra det offentlige ved garantier for depositum og for eksempel bostøtte. Slik leiet bolig har ofte en høy pris, selv om det er variabel kvalitet både på boligene og bomiljøene. På grunn av lav tilgang til egnede leieboliger er det ofte ikke tilgjengelige boliger når anmodning om bosetting kommer fra IMDI. Ved ankomst ønsker kommune at flyktninger tildeles varige boliger, i gode bomiljøer og med en standard i tråd med verdiene i KST 173/11. Flyktninger skal kunne bosette seg på ulike steder i kommunen, og med tilgang til kollektivtrafikk. Dersom beboerne finner tilhørighet i lokalmiljøet, og ikke ønsker å flytte, skal de kunne bli boende. Det er gunstige vilkår fra Husbanken for dette formålet, og boligene skal være selvfinansiert gjennom husleie. Investering, fra vedtatt økonomiplan Husleietilskudd, fra vedtatt økonomiplan Endrede regler fra Husbanken Netto investeringsramme Strategidokument Vedlegg Side 38

40 1.5 Interne funksjoner Tiltak innen «Interne funksjoner»: Tiltaksnummer Rapporteringsområde Tiltak Side IF-1 Stab- støtte Tjenesteendring/samfunnsutvikling 4 IF-2 Stab- støtte Høyere utdannelse og kompetanse 4 IF-3 Stab- støtte Deltagelse i "Verdiskapingsinitiativet" 4 IF-4 Stab- støtte Næringsutvikling 4 IF-5 Stab- støtte Overføring til kulturhuset Bølgen 4 IF-6 Stab- støtte Investering, rammebevilgning inventar/utstyr 41 IF-7 Stab- støtte Investering, Intern låneordning 41 IF-8 Stab- støtte Investering, Web-utviklingsprosjekter 41 IF-9 Stab- støtte Investering, Kaupang formidlingssenter 41 IF-1 Stab- støtte Investering, IKT-oppgradering av tele- og datanettet 42 IF-11 Stab- støtte Investering, Web-sak, ny funksjonalitet/integrasjon 42 IF-12 Stab- støtte Investering, Agresso, oppgradering 42 IF-13 Stab- støtte Investering, Tolkeprogram 42 IF-14 Folkevalgte styringsorganer Kommunevalg IF-15 Folkevalgte styringsorganer Stortingsvalg IF-16 Folkevalgte styringsorganer Økt aktivitet 43 IF-17 Folkevalgte styringsorganer Valg, endring i ansvar for utsending av valgkort 43 IF-18 Revisjon og kontrollutvalg Regulering av ramme 43 IF-19 Fellesutgifter Effekt av innsparinger 43 IF-2 Fellesutgifter Tiltak særlig ressurskrevende brukere, sentral pott 44 IF-21 Fellesutgifter Pensjonsutgifter 44 IF-22 Fellesutgifter Lønnsoppgjør IF-23 NAV Økonomisk sosialhjelp 44 IF-24 Hovedinntekter Rammetilskudd 45 IF-25 Hovedinntekter Skatt på inntekt og formue 45 IF-26 Hovedinntekter Rentekompensasjonsordninger 45 IF-27 Hovedinntekter Avsetning til omsorgsboligfond 45 IF-28 Hovedinntekter Ressurskrevende tjenester, økte inntekter 46 IF-29 Finansielle transaksjoner Renter og avdrag eksterne lån 46 IF-3 Finansielle transaksjoner Primæroppgavefondet 46 IF-31 Finansielle transaksjoner Renteinntekter og -utgifter Husbanken, Startlån 47 IF-32 Finansielle transaksjoner Disposisjonsfondet 47 IF-33 Finansielle transaksjoner Finansiering investering 47 IF-34 Overføring til kirkelig fellesråd og øvrige trossamfunn Investering, kirker og kirkegårder 48 IF-35 Overføring til andre etter vedtak/avtale Heyerdahljubileum IF-36 Overføring til andre etter vedtak/avtale Tilskudd til Vestfoldfestspillene 48 IF-37 Overføring til andre etter vedtak/avtale Tilskudd til Vestfoldmuseene 48 IF-38 Overføring til andre etter vedtak/avtale skytterlag, tilskudd til nedbetaling av gjeld 48 IF-39 Overføring til andre etter vedtak/avtale Maritim utstilling i Sjøfartsmuseet 48 IF-4 Overføring til andre etter vedtak/avtale Avtale om rettsforlik utgår i Strategidokument Vedlegg Side 39

41 IF-1. Stab- støtte: Tjenesteendring/samfunnsutvikling Fra vedtatt økonomiplan. Øremerket hos rådmannen til stimulering av omstilling og effektivisering. Effektiv drift kommer brukere til gode i form av bedre og flere tjenester. Det ble foreslått 2 mill kr til dette hvert år i perioden Dette ble i behandling av økonomiplanen redusert til 1 mill kr i 213 og 214. Fra 215 er bevilgningen redusert til kr 5.. Drift IF-2. Stab- støtte: Høyere utdannelse og kompetanse Fra vedtatt økonomiplan. Kommunestyret la inn kr 25 i 214 og 1 mill kr fra 215 og utover i perioden. Drift IF-3. Stab- støtte: Deltagelse i «Verdiskapingsinitiativet» Utgifter til kommunens deltakelse i Verdiskapingsinitiativet, slik dette fremgår av egen kommunestyresak. Prosjektet går over tre år: 215, 216 og 217. Rådmannen velger likevel å la beløpet ligge også for 218. En kan da senere i prosjektperioden ta stilling til om dette skal tas ut igjen. Drift IF-4. Stab- støtte: Næringsutvikling Kommunestyret vil få Næringsplanen til sluttbehandling våren 215. Det er her lagt inn kr 5 årlig til oppfølging av handlingsplanen. Rådmannen legger opp til at kommunestyret tar stilling til disponeringen av midlene for 215 ved behandlingen av Næringsplanen. Drift IF-5. Stab- støtte: Overføring til kulturhuset Bølgen : Oppfølging av avtaler med kulturhuset Bølgen flyttes fra Kultur, idrett og fritid til Stab- støtte. Økt investeringsramme i 215 skyldes endrede brannforskrifter. Drift Investeringsramme Økt investeringsramme i Strategidokument Vedlegg Side 4

42 IF-6. Stab- støtte: Investering, rammebevilgning inventar/utstyr Det er lagt inn investeringer i kommunale bygg i budsjettrammen til Eiendom. Inventar, utstyr og opparbeidelse av uteanlegg for kommunale bygg budsjetteres i virksomhetenes budsjett. Stab- støtte fordeler midler ved delegerte vedtak til prosjekter. Investeringsramme IF-7. Stab- støtte: Investering, Intern låneordning Iht KST 279/7 Strategidokument Midler til lønnsomme investeringer/enkeltanskaffelser i størrelsesorden kr 1 til kr 5. Lånekostnadene dekkes innenfor enhetenes egne budsjettrammer. Investeringsramme IF-8. Stab- støtte: Investering, Web utviklingsprosjekter Arbeidet med forbedringer av tjenester på nettsidene pågår kontinuerlig for å holde følge med statlige krav til digitalisering av forvaltningen og den tekniske utviklingen forøvrig. Dette gjelder flere elektroniske skjemaer med og uten integrasjon til fagsystemer, automatisk utlisting av ledige stillinger, forbedret CHAT løsning, mobil tilpasset løsning for Varsle feil, søk og tjenestevelgeren. Ved en slik satsing arbeider kommunen målbevisst mot døgnåpen forvaltning, samtidig som en oppnår sikrere saksbehandling kombinert med kortere behandlingstid. I webutviklingsprosjekter inngår også nytt intranett og nytt webbasert kvalitetssystem. Investeringsramme Ubrukt fra IF-9. Stab- støtte: Investering, Kaupang formidlingssenter Reguleringsarbeidene på Kaupang er nå oppstartet med kommune som tiltakshaver. Kommunestyret vil høsten 214 behandle sak om Justert Formidlingsplan for Kaupang der det besluttes hvilket nivå formidlingen skal ligge på. Prosjektkostnadene skal deles likt mellom kommune og Vestfold Fylkeskommune. Det vil legges fram egen sak for kommunestyret og fylkestinget i løpet av 215 der endelig kostnadsramme blir vedtatt som grunnlag for justering av videre investeringsprogram. Vedtatt investeringsramme 4 5 Endring fra Ubrukt fra Ny investeringsramme Strategidokument Vedlegg Side 41

43 IF-1. Stab- støtte: Investering, IKT-oppgradering av tele- og datanettet Investeringsramme for å ivareta utbygging og infrastruktur i takt med økt forbruk og delvis skifte ut og oppgradere utstyr. Gode IKT-løsninger er en forutsetning for effektiv tjenesteyting. Investeringsramme Ubrukt fra IF-11. Stab- støtte: Investering, Websak, ny funksjonalitet og integrasjon Kommunens saks- og arkivsystem er fra 26. Den teknologiske utvikling og statens forventninger til en stadig mer digitalisert forvaltning krever at systemet kontinuerlig utbygges med ny funksjonalitet og nye integrasjoner. Dette må i stor grad utvikles og skreddersys i form av nye moduler slik at arkivverdig materiale blir håndtert i samsvar med gjeldende lov og regelverk. Det viktigste utviklingsarbeidet i 215 blir å avlevere elektronisk arkivmateriale fra 26 og fram til nå til IKA Kongsberg. Investeringsramme Ubrukt fra IF-12. Stab- støtte: Investering, Agresso, oppgradering : Kommune gikk i 1999 til anskaffelse av Agresso økonomisystem. Basis-delen av systemet ble tatt i bruk i år 2. Fra systemet ble tatt i bruk og fram til i dag har det vært gjenstand for en omfattende utvikling og oppgradering. Dette gjelder funksjonalitet, bruksområder, antall brukere, integrasjon med andre systemer etc. Leverandøren har drevet tilsvarende utvikling og utbygging for en lang rekke kommuner og annen offentlig forvaltning. De har nå sydd det hele inn i en ny og helhetlig, standardisert versjon av Agresso. Agresso har siden anskaffelsen i 1999 vært driftet lokalt, på kommunes egen IT-infrastruktur. Deler av den serverparken og versjonen Agresso kjører på bærer preg av høy alder og lav kapasitet ut fra dagens standard, og bør skiftes ut. Prosjektet er utvidet til også å omfatte en modul for A-melding. A-melding innføres fra 215 og vil erstatte lønns- og trekkoppgaver terminoppgaver, årsoppgaver for arbeidsgiveravgift, melding til Aaregisteret og lønnsstatistikk til Statistisk sentralbyrå. Med dette som bakgrunn gjennomføres et prosjekt der det foretas en fullstendig ny-installasjon av hele løsningen. I dette ligger både selve systemet Agresso samt den tekniske plattformen det kjøres på. Investeringsramme 7 5 Tillegg for A-melding 465 IF-13. Stab- støtte: Investering, Tolkeprogram (fagsystem) : Fagsystem inneholder både «booking» og fakturering av tolketjenester. Dette vil effektivisere tjenesten og sikre og ivareta inntektspotensialet. Kr 4 i 214. Prosjektet er forsinket, men er i bestilling og vil komme på nyåret. Investeringsramme Ubrukt i Strategidokument Vedlegg Side 42

44 IF-14. Folkevalgte styringsorganer: Kommunevalg 215 Fra vedtatt økonomiplan. Styrking av rammen for kommunevalg i 215. Drift 1 8 IF-15. Folkevalgte styringsorganer: Stortingsvalg 217 Fra vedtatt økonomiplan. Styrking av ramme vedr Stortingsvalg i 217. Drift 1 5 IF-16. Folkevalgte styringsorganer: Økt aktivitet Rammen økes på grunn av økt aktivitet Drift IF-17. Folkevalgte styringsorganer: Valg, endring i ansvar for utsendelse av valgkort Fra Statsbudsjettet. Valgkort sendes ut av departementet. Kommunen trekkes i rammetilskuddet. Drift IF-18. Revisjon og kontrollutvalg: Regulering av ramme Nytt forslag. I henhold til forslag behandlet i kontrollutvalget 21/ Se eget kapittel i Vedlegget. Driftsutgifter revisjon økes Driftsutgifter VIKS reduseres Til selskapskontroll IF-19. Fellesutgifter: Effekt av innsparinger Tiltakene er vedtatt i strategidokument gjennom den politiske behandlingen. Rådmannen har ikke adressert disse tiltakene direkte til noen tjenesteområder. Innsparingene er gjort ved gjennomgående trekk i rammen som er innarbeidet i virksomhetenes rammer. Økningen som er innarbeidet fra og med 216 vil rådmannen komme tilbake til. Økningen fra 216 er på 3 mill kr og vil måtte medføre nedskjæringer/omstilling som kan få betydning for nivå på/omfang av tjenesteproduksjonen. Effekter av omstillingstiltak fra EO-prosesser Effekt innsparing gjennom EO-prosesser Sum diverse innsparinger Strategidokument Vedlegg Side 43

45 IF-2. Fellesutgifter: Tiltak for særlig ressurskrevende brukere, sentral pott Fra vedtatt økonomiplan. For å sikre forutsigbarhet og hindre behov for betydelige tilpasninger i tjenestenes driftsrammer når det kommer nye brukere med særlig omfattende behov, avsettes det en buffer for å dekke slike uforutsette utgifter. Dette er uforutsette utgifter på tvers av tjenesteområdene, og derfor avsettes det under fellesutgiftene. Drift IF-21. Fellesutgifter: Pensjonsutgifter Utover ordinære premier til KLP og SPK forfaller det for KLPs vedkommende særskilte kostnader til regulerings-premie, premieavvik, avdrag på tidligere års premieavvik og AFP-tidligpensjonspremier (for de mellom 62 og 64 år). Til fradrag kommer eventuelt tilbakeført overskudd fra KLP som et resultat av regnskaps-overskudd foregående år. Under fellesutgifter foreslås en utgiftsreduksjon på ca 7 mill kr. Dette skyldes i hovedsak reduksjon i reguleringspremien fra 5 % i budsjettet for 214 til 3,8 % i budsjett 215. Amortiseringen av tidligere års premieavvik øker betydelig som følge av endrede forutsetninger for beregning og redusert neddiskonteringstid. Drift IF-22. Fellesutgifter: Til dekning lønnsoppgjør 215 Kompensasjon for lønnsoppgjøret i 215 består av to hovedelementer, overheng fra 214 og virkningen av det lønnsoppgjøret som gjennomføres i 215. Virkning av lønnsoppgjøret i 214 er i hovedsak kompensert enhetene. Unntakene er: lokale forhandlinger for kap 3, 4 og 5. De er ennå ikke er klare. I tillegg er det ulike mindre delelementer som ikke er lagt inn, blant annet DNAS, LKFR, Kulturhuset Bølgen og kommunens egne variable tillegg. Dette fordi en avventer endelige tall for en del av disse. Lønnsreserven 215 skal altså dekke overheng fra 214 og kostnad av oppgjørene i 215. Til sammen er det lagt inn 37 mill kr i 215 og 3 mill kr i påfølgende år. Grunnlaget for beregningene er et oppgjør på 3,3 %, hvorav 1,7 % er overheng fra 214 og 1,6 % er nytt oppgjør i 215. Kommunen kompenserer lønnsoppgjør for egne ansatte, Kulturhuset Bølgen, DNAS og LKFR. Det kompenseres også for reguleringspremie i KLP. I tillegg kommer endring av ulike særavtaler, for eksempel for brannvesenet, lærlinger, leger og fysioterapeuter. Drift IF-23. NAV: Økonomisk sosialhjelp I 2 Tertial 214 er det estimert et merforbruk innen økonomisk sosialhjelp på maksimalt 4-5 mill kr. Selv om merforbruket i 214 skulle bli noe mindre enn estimert, er det forventet et merforbruk. Det er heller ikke utviklingstrekk som skulle tilsi at behovet i 215 skulle bli mindre, og rammen for økonomisk sosialhjelp styrkes derfor med 2 mill kr i 215. Styrkingen er ikke videreført i økonomiplanperioden for årene , da en vil avvente resultatet for 214 og utviklingen i 215. Drift 2 Strategidokument Vedlegg Side 44

46 IF-24. Hovedinntekter: Rammetilskudd Sammensetningen av skatt og rammetilskudd varierer noe mellom årene. Dette skyldes ulike inntektsmessige forutsetninger som tas i statsbudsjettet, variasjoner i kommunens skatteinngang, både absolutt og relativt i forhold til landsgjennomsnittet. I tillegg kan egne forutsetninger og særlige forhold i den enkelte kommune påvirke dette noe. Kommunens inntekter fra skatt og rammetilskudd er i 215 budsjettert med 2,1 mrd kr, noe som er 19 mil kr høyere enn opprinnelig budsjett i 214. Disse inntektene er budsjettert etter statens forutsetninger i statsbudsjettet for 215, korrigert for sist kjente regnskapstall for skatteinngang i 214 og med en årlig vekst på ca. 1 % i perioden, jf vedtak i rammesak fra juni 214. Her vises totalbeløpet (ikke endring fra 214). Drift IF-25. Hovedinntekter: Skatt på inntekt og formue Se kommentarene for tiltak rammetilskudd. Her vises totalbeløpet (ikke endring fra 214). Drift IF-26. Hovedinntekter: Rentekompensasjonsordninger Det er lagt inn små endringer fra tidligere år, tilpasset de endringer som følger av redusert rentenivå. GR-97 Kompensasjon for investering i skolebygg Rentekompensasjon skoleanlegg Rentekompensasjon kirkebygg Rentekompensasjon sykehjem Rentekompensasjon omsorgsboliger IF-27. Hovedinntekter: Avsetning til omsorgsboligfond Det avsettes årlig til et omsorgsboligfond 2 % av tilskudd til omsorgsboliger etablert i perioden Fondet skal benyttes til å subsidiere omsorgsboliger for økonomisk svakstilte brukere med høye bokostnader. Her vises totalbeløpet (ikke endring fra 214). Avsetning til omsorgsboligfond Strategidokument Vedlegg Side 45

47 IF-28. Hovedinntekter: Ressurskrevende tjenester økte inntekter kommunes pensjons premie til KLP utgjorde i 213 ca 15,8 %. Denne øker til ca 21,5 % i 214. Hovedvekten av økningen er knyttet til reguleringspremien som budsjetters sentralt på fellesutgifter. Utslaget i økningen på reguleringspremien for 214 og 216 har sin bakgrunn i at det er hovedoppgjør i lønnsoppgjørene disse 2 årene. I hovedoppgjørene er det flere elementer som blir regulert og som er pensjonsgivende. Pensjonskostnadene i disse 2 årene gir også utslag i inntekten kommunen får gjennom ordningen for ressurskrevende tjenester. Fordi merutgiften føres sentralt og ikke på enhetsbudsjettene må også denne merinntekten kanaliseres der merutgiften oppstår. I årene 215 og 217 er det mellomoppgjør for lønnsoppgjøret og da blir det ikke samme effekt på reguleringspremien som i årene der det er hovedoppgjør. Driftsinntekter (redusert inntekt) 5 5 IF-29. Finansielle transaksjoner: Renter og avdrag eksterne lån Renteutgifter og avdrag knyttet til eksterne lån for kommune, uten renter og avdrag knyttet til videreformidlede Husbanklån. Det er nærmere redegjort for beregningen av renter og avdrag i strategidokumentet. Her vises totalbeløpene (ikke endring fra 214). Renteutgifter eksterne lån Avdrag eksterne lån IF-3. Finansielle transaksjoner: Primæroppgavefondet I strategidokumentet for er det vedtatt at den budsjetterte avkastningen fra POF som overføres kommunens ordinære drift, skal reduseres med 15 mill kr fra 216 og i sin helhet tas ut fra 217. I tillegg har kommunestyret vedtatt at de beløp som var avsatt til dekning av kommunens driftsunderskudd fra 21 og 211 i 214 og 215 nå benyttes til å fremskynde reduksjonen av budsjettert avkastning fra POF. Etter dette vil den avkastningen som hittil er budsjettert fra POF og inn i kommunens drift bli halvert i årene 214, 215 og 216. I 217 vil budsjettert avkastning være tatt helt ut som løpende finansiering i driftsbudsjettet. Kommunen vil med dette redusere, og senere ta bort risikoen knyttet til å ha denne typen inntekter budsjettert direkte inn i driftsbudsjettet. I kommunestyrets behandling av rammesaken i juni er det vedtatt at: «Inntekter av avkastning av Primæroppgavefondet utover det som budsjetteres i det enkelte år, avsettes til investeringsfond og brukes til egenkapital til investeringer. Forutsetningen for dette er at årets regnskapsresultat som helhet gir rom for dette.» Det vises også til omtale av dette i saksfremlegget. Her vises det som er budsjettert i perioden. Det overføres midler fra fellesutgifter/pensjon for lån av POF til egenkapitalinnskudd i KLP. Budsjettert avkastning Strategidokument Vedlegg Side 46

48 IF-31. Finansielle transaksjoner: Renteinntekter og utgifter Husbanklån - Startlån Fram til 21 er det årlig tatt opp 4 mill kr i Husbanklån til videre utlån. I 21 er det tatt opp 6 mill kr og fra 211 er det årlig tatt opp 7 mill kr. Det foreslås 7 mill kr som årlig ramme frem til 218. Driftsbudsjettet: Renteutgifter Renteinntekter Investeringsbudsjettet: Husbankmidler til utlån Fra Husbanken Avdrag Startlån til Husbanken Avdrag Startlån til kommunen IF-32. Finansielle transaksjoner: Disposisjonsfondet Ubrukt del av budsjettert netto driftsresultat, etter at annen bruk av avsetninger og pålagte avsetninger er gjort, foreslås avsatt til disposisjonsfond. Dersom de budsjetterte avsetningene gjennomføres vil saldoen på disposisjonsfondet vokse til 164,7 mill kr i løpet av perioden. Budsjettert saldo på disposisjonsfondet ved utgangen av 214 er 41,2 mill kr. Avsetning til disposisjonsfond Saldo disposisjonsfond ved utgangen av året IF-33. Finansielle transaksjoner: Finansiering av investeringer Kompensasjon moms Selvfinansierte boliger, låneopptak Flyktningeboliger, låneopptak VAR-investeringer, låneopptak Fremskrevet sum lån ekskl selvfinansierte boliger, flyktningeboliger og VAR Sum lån Startlån Ubrukte lånemidler til gjenbevilgning fra Lån (inkl Startlån) og gjenbevilgning Strategidokument Vedlegg Side 47

49 IF-34. Overføring kirkelig fellesråd og øvrige trossamfunn: Investering kirker og kirkegårder Investeringsramme er vedtatt på 3,5 mill kr hvert år i økonomiplanperioden. I tillegg er det i 215 lagt inn delvis finansiering av utvidelse av Tanum kirkegård med 5 mill kr. Investeringsramme Investeringsramme, utvidelse av Tanum kirkegård 5 IF-35. Overføringer til andre etter vedtak/avtale: Heyerdahljubileum 214 : Bevilgningen gjaldt for 214. Rammen utgår fra 215. Drift IF-36. Overføringer til andre etter vedtak/avtale: Tilskudd til Vestfoldfestspillene I KST 7/14 vedtok kommunestyret å opprettholde sitt medlemskap. Midlene, som var tatt ut i 214, legges inn igjen fra 215. Drift IF-37. Overføringer til andre etter vedtak/avtale: Tilskudd til Vestfoldmuseene : Ansvar og økonomisk oppfølging overføres fra Kultur, idrett og fritid til tjenesteområdet Interne funksjoner. Drift IF-38. Overføringer til andre etter vedtak/avtale: skytterlag, tilskudd nedbetaling av gjeld : Kommunestyret behandlet i KST 97/14 søknad fra skytterlag om et engangstilskudd på 2,4 mill kr til nedbetaling av avdrag på banklån. Det vises til egen sak om tilskudd som behandles samordnet med Strategidokumentet. I den saken foreslår rådmannen et tilskudd på 1 mill kr i 215 og dette forslaget er innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett for 215 i Strategidokument Drift 1 IF-39. Overføringer til andre etter vedtak/avtale: Maritim utstilling i Sjøfartsmuseet : Søknad fra Vestfoldmuseene om tilskudd for å lage en utstilling i Sjøfartsmuseet. Drift 345 Strategidokument Vedlegg Side 48

50 IF-4. Overføringer til andre etter vedtak/avtale: Avtale om rettsforlik utgår i 216 Avtalen utgår ved årsskiftet 215/216. Drift Strategidokument Vedlegg Side 49

51 Strategidokument Vedlegg Side 5

52 2 Demografi og kommuneøkonomi - kommune Strategidokument Vedlegg Side 51

53 Strategidokument Vedlegg Side 52

54 Av Audun Thorstensen, Telemarksforsking 2.1 Demografi og kommuneøkonomi Kommunesektoren har ansvaret for blant annet barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleie- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, og hvor utgiftene påvirkes blant annet av den demografiske utviklingen. I dette notatet har vi beregnet hvor store mer-/mindreutgifter kommune kan få som følge av befolkningsutviklingen. Vi har brukt samme beregningsopplegg som det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU).(1*) Mens TBU bare har anslått demografikostnader for 214 og 215, har vi også sett på kostnadene i perioden fram mot 218. TBU presiserer at beregningene må betraktes som grove anslag. Vi vil understreke at usikkerheten også vil øke når vi ser på flere år framover i tid. Vi tar ellers utgangspunkt i middelalternativet (4M-alternativet) fra de siste befolkningsframskrivningene til SSB (som ble publisert den ). 2.2 Demografiske forhold/utvikling Fra 214 til 23 foreskriver SSB en vekst for på 7,8 prosent, eller personer. Til sammenligning er det forventet en vekst for fylket og landet på hhv. 14,8 prosent og 16,4 prosent. I figuren under er faktisk utvikling fra 2 til 213 videreført med SSBs framskrivninger fra (2*) Vestfold Hele landet 1 9 Figur 1 Befolkningsutvikling 2-3, indeksert slik at nivået i 2=1. Kilde: SSB 1* Jf TBUs rapport fra april 213 kapittel 4 og 6. 2* Fra 2 til 214 har hatt en befolkningsvekst på 7,1 %, eller personer. Vestfold har hatt en befolkningsvekst på 13,2 %, mens det på landsbasis har vært en vekst på 14,1 %. Strategidokument Vedlegg Side 53

55 2.3 Aldersfordeling I oppstillingene under er det brukt tilnærmet samme aldersfordeling som det inntektssystemet opererer med. Dette gir et godt grunnlag for å kunne se potensielt press på tjenestetilbudet og for å få korrekt dimensjonering av tjenestene. Tabell 1 Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr Kilde: SSB. Vestfold Hele landet -5 år 6,6 6,7 7, år 11,6 12,1 12, år 65,8 66,1 66, år 1,9 1,4 9, år 4,1 3,8 3,5 9 år og eldre 1,1,9,8 har generelt en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet Andelen eldre over 67 år utgjorde 16, prosent av befolkningen pr Tilsvarende andel for fylket og landet var henholdsvis 15,1 prosent og 13,7 prosent. Oppstillingen under viser befolkningsframskrivninger for fordelt på aldersgrupper fram til 218. Tabell 2 Befolkningsframskrivninger kommune Kilde: SSB år år år år år år og eldre Sum I figurene under er vist faktisk utvikling i ulike aldersgrupper fra 2 til 213, videreført med SSBs framskrivninger fra "Barne- og ungdomsgruppene" år 6-15 år Figur 2 Utvikling i aldersgruppene -5 år og 6-15 år for kommune 2-23, indeksert slik at nivået i 2=1. Kilde: SSB. Strategidokument Vedlegg Side 54

56 Ifølge SSB er det ventet en moderat utvikling i de yngste aldersgruppene i de neste årene. Fra 214 til 23 foreskriver SSB en nedgang i aldersgruppene -5 år på 5,8 prosent, mens det er ventet en vekst for aldersgruppen og 6-15 år på marginale,8 prosent. Til sammenligning er det for kommunen totalt anslått en vekst på 7,8 prosent i samme periode "Eldregruppene" år 8-89 år 9 år og eldre Figur 3 Utvikling i aldersgruppene år, 8-89 år og over 9 år for kommune 2-23, indeksert slik at nivået i 2=1. Kilde: SSB. Ifølge SSB vil antall personer i aldersgruppen år øke kraftig i de neste årene. I aldersgruppen 8-89 år er det forventet en moderat utvikling i de nærmeste årene, og en relativt kraftig vekst etter ca Personer i aldersgruppen over 9 år ventes å holde seg på dagens nivå i de neste årene. 2.4 Hvordan påvirkes kommunens utgifter av den demografiske utviklingen? Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige overføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassen det samme. Yrkesaktive mennesker klarer seg i hovedsak selv, mens de yngste skal ha barnehage og skoleplass. De eldste gir kostnader på helse og omsorgstjenestene. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet på grunn av demografiske endringer. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. Anslagene under tar utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg knyttet til den demografiske utviklingen. Strategidokument Vedlegg Side 55

57 Mer- og mindreutgifter i 214 knyttet til den demografiske utviklingen oppdaterte beregninger Tabell 3 Mer- og mindreutgifter i 214 knyttet til den demografiske utviklingen oppdaterte beregninger. kommune. Kilde: SSB/TBU Endring folketall 213 (%) Mer-/mindreutgift 214 (1 213-kr) Anslag Faktisk Anslag Oppdatert -5 år 1,9 -, år -,9-1, år,7, år,3 -, år 6,3 6, år -2,7-2, år og eldre 2,7 2, Sum,8, I 213 ble det beregnet merutgifter knyttet til anslått befolkningsutvikling på om lag 16,1 mill kr i 214. Det er nå anslått merutgifter på om lag 3,3 mill kr som følge av den faktiske befolkningsutviklingen i 213, dvs. om lag 12,8 mill kr lavere enn fjorårets anslag. Svak utvikling i de yngste aldersgruppene bidrar spesielt til å forklare at demografikostnadene ble lavere enn prognostisert. 2.5 Beregnede mer- og mindreutgifter i 215 knyttet til den demografiske utviklingen Tabell 4 Beregnede mer- og mindreutgifter i 215 knyttet til den demografiske utviklingen. kommune. Kilde: SSB/TBU Anslått endring i folketall 214 Pers % Mer-/mindreutgift 215 ( kr) -5 år -79-2, år 76 1, år -94-5, år 5, år 216 4, år -17-1, år og eldre 4, Sum 156, På bakgrunn av SSBs framskrivninger for 214, er det beregnet at kommune kan få merutgifter på om lag 8,1 mill kr i 215. Vekst i aldersgruppene 6-15 år og år trekker spesielt i retning av økte demografikostnader for i 215. Strategidokument Vedlegg Side 56

58 Under er det beregnet demografikostnader i perioden (basert på opplegget fra TBU). Tabell 5 Beregnede mer-/mindreutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. kommune. Faste kr. Kilde: SSB/TBU år år år år år år år og eldre Sum I perioden anslås kommune å få økte demografikostnader på om lag 33,7 mill kr. Vekst i aldersgruppen 6-15 år trekker isolert sett i retning av økte utgifter til grunnskole. Flere eldre i aldersgruppene år og 8-89 år bidrar isolert sett til økte utgifter til pleie- og omsorgstjenestene, mens færre eldre i alderen 9 år og eldre trekker noe i motsatt retning Figur 4 Beregnede mer-/mindreutgifter kommune. Akkumulert. Faste kr. Kilde: SSB/TBU Strategidokument Vedlegg Side 57

59 Vedlegg I forbindelse med konsultasjonsmøtene mellom staten og kommunesektoren om kommende års statsbudsjett legger TBU fram beregninger om hvordan den demografiske utviklingen antas å påvirke kommunesektorens utgifter. I rapporten fra mai i år har TBU beregnet at kommunesektoren kan få merutgifter på om lag 3,1 mrd. kr i 215 som følge av den demografiske utviklingen. Hele den beregnede merutgiften er knyttet til kommunene.(*3) KRD har anslått at om lag 2,7 mrd. kr (=3,1-,4) av disse merutgiftene må dekkes innenfor veksten i frie inntekter. Anslagene er basert på uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen, og er et utrykk for hva det vil koste kommunesektoren å bygge ut tjenestetilbudet for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Beregning av mer-/mindreutgift for 215 tar utgangspunkt i TBUs anslag for kommunesektorens driftsutgifter til nasjonale velferdstjenester i 214. Disse utgiftene fordeles deretter pr innbygger i ulike aldersgrupper basert på en forenklet kostnadsnøkkel. Mer-/mindreutgift knyttet til den enkelte aldersgruppe er beregnet med utgangspunkt i SSBs middelalternativ for befolkningsvekst.(4*) Tabell 6 Kommunesektorens driftsutgifter fordelt på aldersgrupper. Kilde: TBU/beregninger ved Telemarksforsking. (5*) Kommunesektoren Primærkommunene Fylkeskommunene Vekt Samlede utg. (mrd. 214-kr) Utgift pr innb (214-kr) Vekt Samlede utg. (mrd. 214-kr) Utgift pr innb (214- kr) Vekt Samlede utg. (mrd. 214-kr) Utgift pr innb (214- kr) -1 år,38 12, ,43 11, ,12, år,129 4, ,149 39, ,26 1, år,283 89, ,326 86, ,62 3, år,123 38, ,15 4, 2 143,68 34, år,2 6, ,21 5, ,18, år,49 15, ,48 12, ,54 2, år,121 38, ,124 32, ,14 5, år,63 19, ,71 18, ,21 1, år,25 7, ,28 7, ,8, år,93 29, ,18 28, ,11, år og over,56 17, ,67 17, ,3, Sum 1, 316, , 265, , 51, * Fylkeskommunene forventes i disse beregningene å få verken mer- eller mindreutgifter. 4* Det vil forekomme mindre avvik mellom fordelingen som er brukt i denne rapporten og beregningene fra TBU. Det skyldes at vi i denne rapporten har tatt utgangspunkt i avrundede tall. 5* Jf TBUs rapport fra mai 214 kap. 4 Strategidokument Vedlegg Side 58

60 3 KOSTRA (konserntall) sammenlignet med andre kommuner Strategidokument Vedlegg Side 59

61 Strategidokument Vedlegg Side 6

62 KOSTRA-analyse 213 I dette vedlegget ønsker vi å belyse KOSTRA tallene på en litt annen måte enn hva vi tidligere har gjort. Denne gangen har vi valgt, i tillegg til sammenligning med andre kommuner i gruppe 13, å vise fram kommunens utvikling over tid (tidsserie). Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser Statistisk sentralbyrå har foretatt en gruppering av kommunene i 29 kategorier. Grupperingen er næmere beskrevet av Langørgen og Aaberge (211).2 Kommunene er her gruppert langs tre ulike dimensjoner. 1. Folkemengde, hvor vi skiller mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn 5 innbyggere, mellomstore har fra 5 til innbyggere, mens store kommuner har 2 eller flere innbyggere 2. Bundne kostnader per innbygger, som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver, og disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. For bundne kostnader per innbygger har vi valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave bundne kostnader omfatter de 25% laveste kommunene rangert etter bundne kostnader per innbygger. Kommuner med høye bundne kostnader omfatter de 25% høyeste kommunene rangert etter bundne kostnader per innbygger. De øvrige 5% av kommunene har middels bundne kostnader 3. Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. For frie disponible inntekter per innbygger har vi valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave frie disponible inntekter omfatter de 25% laveste kommunene rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. Kommuner med høye frie disponible inntekter omfatter de 25% høyeste kommunene rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. De øvrige 5% av kommunene har middels frie disponible inntekter Klassifiseringen er foretatt på grunnlag av data for 28. Grupperingen er laget på grunnlag av kommuneregnskapene for 28. Gruppe 13 består av store kommuner utenom de 4 største byene. 11 Halden 52 Gjøvik 112 Sandnes 14 Moss 62 Drammen 116 Haugesund 15 Sarpsborg 64 Kongsberg 1124 Sola 16 Fredrikstad 65 Ringerike 1149 Karmøy 213 Ski 625 Nedre Eiker 1246 Fjell 217 Oppegård 626 Lier 1247 Askøy 219 Bærum 71 Horten 152 Molde 22 Asker 74 Tønsberg 154 Ålesund 23 Lørenskog 76 Sandefjord 155 Kristiansund 231 Skedsmo Steinkjer 233 Nittedal 722 Nøtterøy 1714 Stjørdal 235 Ullensaker 85 Porsgrunn 184 Bodø 43 Hamar 86 Skien 1833 Rana 412 Ringsaker 96 Arendal 193 Harstad 51 Lillehammer 11 Kristiansand 192 Tromsø Strategidokument Vedlegg Side 61

63 Nedenfor har vi valgt å utdype noen av de hovedområdene og indikatorene som blir brukt i statistikken som fremgår i KOSTRA og dette vedlegget. Faglig innhold og hovedområder Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes: Prioriteringer - viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet Produktivitet/enhetskostnader - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen Utdypende tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene Prioriteringsindikatorene Prioriteringsindikatorene skal si noe om hvor mye av egne penger kommunen velger å bruke til de enkelte tjenesteområdene. En tjeneste kan sies å være høyt prioritert når en kommune bruker en relativt stor andel av sine ressurser på en bestemt tjeneste. I vurderingen av forskjeller i prioritering mellom ulike kommuner er flere elementer som kan bidra til å forklare eventuelle forskjeller: Kommunen kan ha et relativt høyt utgiftsbehov knyttet til tjenesten. Dette blir delvis korrigert for ved å se på utgifter per person i målgruppen. Men hvis målgruppen er heterogen (ulike målgrupper har forskjellig behov) blir ikke dette fanget opp fullt ut i KOSTRA. Kommunen kan ha prioritert en tjeneste høyt på bekostning av andre tjenester. For å få informasjon om dette kan det være interessant å se på hvor stor andel av utgiftene som går til ulike tjenester, eventuelt korrigert for utgiftsbehov. Det siste kan delvis avhjelpes ved å se på kommuner innenfor samme KOSTRA-gruppe. Kommunen kan ha relativt høye inntekter. Slike elementer bidrar til at forskjeller i utgifter per person i målgruppen ikke utelukkende kan tolkes som et resultat av prioriteringer på lokalt nivå. Produktivitetsindikatorene Produktivitetsindikatorene skal si noe om hva det koster å produsere en enhet av tjenesten. Produktiviteten kan sies å være høy dersom ressursbruken er lav i forhold til produksjonen. Når produksjonen blir målt ved antall mottakere blir det imidlertid ikke tatt hensyn til variasjoner i kvaliteten på tjenestene som brukerne mottar. Det blir heller ikke tatt hensyn til variasjoner i brukernes behov eller pleietyngde. Det kan derfor være flere tolkninger av hvorfor en kommune har høye utgifter per mottaker. Produktiviteten er lav, dvs. at man får lite produksjon igjen i forhold til pengebruken Kvaliteten er høy, dvs. at brukerne mottar relativt gode tjenester Enhetskostnadene er høye, dvs. at det er relativt dyrt å produsere tjenester i den kommunen vi ser på, for eksempel pga. smådriftsulemper, lange reiseavstander eller et høyt lønnsnivå som skyldes mangel på arbeidskraft Eksempel: Kostnadene per mottaker kan bli høye i kommuner som har brukere med relativt høy pleietyngde/behov. I dette tilfellet kan høye utgifter per mottaker ikke tolkes som et uttrykk for lav produktivitet Strategidokument Vedlegg Side 62

64 Dekningsgradsindikatorene: En dekningsgrad måler andelen av målgruppen som er mottakere av en tjeneste. Dersom målgruppen er heterogen, kan den med fordel splittes opp slike at vi får separate dekningsgrader for ulike deler av målgruppen. Forskjeller i samlet dekningsgrad mellom kommuner kan derfor skyldes at målgruppen er forskjellig sammensatt, i tillegg til at kommunene har forskjellige inntekter og utgiftsbehov og gjør forskjellige prioriteringer Om konsern Formålet med publiseringen i KOSTRA er å vise ressursbruk og tjenesteproduksjon uavhengig av hvordan denne er organisert i den enkelte kommune. I tillegg til å produsere tjenesten selv kan kommunen velge å organisere hele eller deler av tjenesteproduksjonen innen de enkelte sektorene/tjenesteområdene i egne organisatoriske enheter (særbedrifter). Disse særbedriftene fører egne regnskap og dette innebærer at tallene i KOSTRA i de opprinnelige faktaarkene ikke inkluderer ressursbruken/tjenesteproduksjonen i særbedriftene. For å imøtekomme den økende graden av utskilling av tjenesteproduksjonen i egne enheter er det derfor nødvendig å etablere faktaark for konsern for alle tjenesteområdene i KOSTRA-publiseringen. Konsern i KOSTRA omfatter de organisatoriske enhetene som juridisk sett er definert innenfor kommunen som juridisk person, dvs. kommuneregnskapet og kommunale foretak (KF/FKF). Fra og med regnskapsåret 212 omfattes også lånefondsbalansene. Og i tillegg disse som ikke er en del av kommunen; inter kommunale selskap (IKS) samt inter kommunale samarbeid etter Kommunelovens 27, som fører særregnskap. Særregnskapene rapporteres enkeltvis til SSB og konsolideringen til konsern foretas av SSB. Mellom kommunen og KF/FKF er eierforholdet alltid en-til-en, mens IKS eies av flere kommuner sammen. Den enkelte kommunes eierandel i IKS fordeles iht registrerte eierandeler i Foretaksregistret i Brønnøysund. 27-enhetene behandles likt som kommunale foretak. Kommunal virksomhet organisert som aksjeselskaper og stiftelser inngår ikke i konsernbegrepet. Effektuering av konsernfaktaark for de enkelte tjenesteområdene skjer etter hvert. Strategidokument Vedlegg Side 63

65 Befolkningstall: Tabellene som er presentert nedenfor viser befolkningen ved en andel av befolkningen. Det betyr i ytterste konsekvens at andelen kan gå ned i perioden til tross for at antallet innenfor den enkelte gruppe øker. Befolkningsdata pr Folkemengden i alt Andel kvinner 5,5 5,5 5,3 5,3 5,3 Andel menn 49,5 49,5 49,7 49,7 49,7 Andel åringer 1,1 1,1 1,1 1,9 Andel 1-5 år 5,6 5,7 5,7 5,7 5,7 Andel 6-15 år 12,3 12,2 11,9 11,7 11,6 Andel år 4 3,9 4,1 4,1 4,1 Andel år 7,4 7,5 7,3 7,2 7,2 Andel år 54,5 54,7 54,8 54,7 54,5 Andel år 9,6 9,6 1 1,3 1,9 Andel 8 år og over 5,4 5,3 5,2 5,3 5,2 Innflytting per 1 innbyggere 37,2 39,5 43,9 38,8 41,1 Utflytting per 1 innbyggere 31,8 35,1 38,3 33,6 37,4 Andel av befolkningen som bor i tettsteder 83,2 82,8 83,3 83,4.. Gj-sn reisetid til kommunesenteret i minutter 6,3 6,3 6,5 6,5 6,4 Andel av befolkningen 2-66 år som pendler ut av bostedskommunen 22,8 22,8 23,2 23,7 24,5 Befolkningsdata pr Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien KOSTRA gr Folkemengden i alt Andel kvinner 5,3 5,7 5,6 5,4 5,7 5,1 Andel menn 49,7 49,3 49,4 49,6 49,3 49,9 Andel åringer,9 1 1,1,9 1,1 1,1 Andel 1-5 år 5,7 5,6 5,7 5,3 5,8 6,3 Andel 6-15 år 11,6 12,5 11,5 11,7 11,7 12,5 Andel år 4,1 4,2 3,8 3,9 4,1 4 Andel år 7,2 7, ,9 7,8 Andel år 54,5 54, ,8 54,4 54,6 Andel år 1,9 1,7 9,8 1,5 1,3 9,5 Andel 8 år og over 5,2 4,8 5,1 4,8 4,7 4,2 Innflytting per 1 innbyggere 41,1 5,5 75,9 59, ,6 Utflytting per 1 innbyggere 37,4 42,6 71,3 55,4 42,5 52,6 Andel av bef. som bor i tettsteder Gjennomsnitlig reisetid til kommunesenteret i minutter 6,4 4,1 5,1 5,1 5,4 6,3 Andel av befolkningen 2-66 år som pendler ut av bostedskommunen 24,5 25 3,9 33,7 24,6 31,4 := resultat foreligger ikke Strategidokument Vedlegg Side 64

66 Befolkningssammensetningen kommune har en befolkningssammensetning som andelsmessig går ned i aldersklassen åringer fra 1,1 i 29 til,9 i 213. Aldersgruppen 1 til 5 år har vært stabil gjennom perioden mens gruppen 6-15 år gikk ned fra 12,3 i 29 til 11,6 i 213. Gruppen 16 til 18 år har vært stabil mens gruppen 19 til 24 år gikk noe ned. Når vi ser på utviklingen innenfor aldersgruppen år har en andelsøkning fra 9,6 i 29 til 1,9 i 213. Andelen for de over 8 har gått noe ned i løpet av perioden. Ser vi opp mot sammenligningskommunene og gruppe 13 (isolert for 213) så kan vi registrere at ligger i det nedre skitet og gjennomgående lavere for åringer, 1-5 åringer, 6-15 åringer sammenlignet med gruppe 13. ligger noe høyere enn snittet for gruppen år, men lavere for gruppen 19 til 24 år. Ser vi på andelen innenfor aldersgruppen år ligger langt over gruppegjennomsnittet med 1,9 mot 9,5. Dette er også veldig tydelig innenfor aldersgruppen 8 år og over hvor har en andel på 5,4 mot 5,2 for gruppe 13. Befolkningens sammensetning har mye å si i forhold til hvordan man skal tolke tallene i KOSTRA. Kommunesektoren har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie og omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet mot bestemte aldergrupper av befolkningen, og hvor utgiftene påvirkes bl.a. av den demografiske utviklingen. Når man skal se på tallene brutt ned på enkelttjenester vil det være en fordel at man setter sammen flere parametere som speiler tjenesten. En prosentvis andel, kr pr innbygger og kr per bruker av tjenesten sammenlignet med KOSTRA gruppen en hører til vil være en «god inngang». Annethvert år produserer SSB en befolkningsframskriving på kommunenivå som en del av et kunnskapsgrunnlag for mange viktige avgjørelser. SSB framskriver etter kjønn og alder i samtlige av landets 428 kommuner. Framskrivningene produseres med ulike alternative baner som illustrerer befolkningsutviklingen under ulike forutsetninger om fruktbarhet. Levealder utvikling og inn og utvandring. Vi har i denne sammenheng valgt oss middelalternativet MMMM. Befolkningsfremskrivninger Vi har på bakgrunn av befolkningsframskrivingen som ble Publisert: 17. juni 214 (tabell 1213 MMMM) valgt å belyse noen hovedgrupper som kommunen yter tjenester til. Hvordan dette påvirker de kommunale tjenestene vil bli nærmere omtalt under det enkelte tjenesteområde. Befolkningsfremskriving barnehagesektoren år 1-5 år Strategidokument Vedlegg Side 65

67 Ovenfor viser grafen antall åringer og antall 1-5 åringer for inneværende år og 2 økonomiplanperioder fremover. Grafene viser at det vil bli 7 % flere barn i den neste 8 års- perioden. Gruppen 1-5 år vil bli redusert med nesten 1 %. Dette vil være med å utfordre dagens barnehagestruktur og -kapasitet. Befolkningsfremskriving grunnskolesektoren år år Grafen som viser utviklingen innenfor barneskolen, 6-12 år, viser til en svak økning på i underkant av 4 % i perioden. Økningen innenfor gruppen år som representerer ungdomsskoleungdommen har en økning på drøyt 4 %. Basert på dagens elevtall vil en slik vekst ikke utfordre den vedtatte kapasiteten som skolestruktursaken i 213 la opp til. Befolkningsfremskrivning pleie og omsorsgssektoren år eller eldre 8-89 år år Grafen ovenfor viser en sammensetning over de aldersgruppene som oftest blir omtalt i forbindelse med Pleie og omsorgssektoren. Gruppen år representerer etterkrigsgenerasjonen og vil øke voldsomt i perioden. Godt over 3 % er det anslått at økningen vil være på de neste 8 årene (to økonomiplanperioder). Gruppen 8-89 år hvor man ofte registrerer økt behov for pleie og omsorgsytelser vil øke med drøyt 1 % og gruppen 9 år og eldre vil ha en tilbakegang på ca. 3 %. Strategidokument Vedlegg Side 66

68 Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter i prosent Vi har nedenfor valgt å presentere den prosentvise utviklingen i netto driftsutgifter fordelt på tjenesteområdene i prosent av totale netto driftsutgifter. Dette er gjort for hhv over tid og sett opp mot gruppe 13 og et utvalg av kommuner som inngår i denne gruppen. Den prosentvise prioriteringen bør ses i sammenheng med befolkningssammensetningen og utgifter i kr pr innbygger og i kr pr bruker i relevant gruppe. Året 211 representerer et brudd i tidsserien da man gikk over til rammefinansiering av barnehagene. Dette får da automatisk følger for de øvrige områdene da tallene er presentert i prosent. Netto driftsutgifter, konsern Gr Administrasjon og styring 7,4 7,5 5,6 5,7 5,6 7,1 Barnehage 2,4 2, , ,6 Grunnskoleopplæring 27,3 28,1 23,4 23,2 22,5 24,4 Helse og omsorg 4 4,7 36,5 4,3 38,4 36,4 Kommunehelse 4,3 4,5 4,2.... Pleie og omsorg 35,7 36,2 32,3.... Sosialtjenesten 8 8,6 8,2 6,7 6,4 5,8 Barnevern 3,2 3,6 3,4 3,3 3,7 3,2 Vann, avløp, renovasjon/avfall -2,8-3,9-1,8-2,1-1,4 -,9 Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø 1,4 1,8 1,4 1,1 1,1 1,1 Kultur 5,6 4,7 4,7 4,4 4,3 3,8 Kirke 1,5 1,5 1,2 1,2 1,2 1,1 Samferdsel 2,4 2,4 1,9 1,5 1,6 1,3 Bolig -,1 -,2 Næring -,2 -,4 -,5 -,2 -,1,1 Brann og ulykkesvern 1,7 1,7 1,4 1,4 1,4 1,4 Netto driftsutgifter, konsern Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr Administrasjon og styring 5,6 6,4 7,4 5,7 6,6 7,1 Barnehage 15 15,3 14,9 12, ,6 Grunnskoleopplæring 22,5 26,1 23,1 23,4 22,8 24,4 Helse og omsorg 38,4 4,4 43,1 4,2 37,6 36,4 Kommunehelse.. Pleie og omsorg.. Sosialtjenesten 6,4 5,7 5,9 5,5 7,6 5,8 Barnevern 3,7 2,3 3,5 2,9 3,3 3,2 Vann, avløp, renovasjon/avfall -1,4 -,5-2,4 -,8 -,7 -,9 Fys.planl./kult.minne/natur/ 1,1 1,1,9 1,1 1 1,1 Nærmiljø Kultur 4,3 3,5 3,4 3,8 4,2 3,8 Kirke 1,2 1 1,2 1,1 1 1,1 Samferdsel 1,6,8,7 1,9 2,2 1,3 Bolig -,2 -,3 -,7,5 -,4 Næring -,1-1,2 -,2,6,6,1 Brann og ulykkesvern 1,4 1,2 1,4 1,7 1,3 1,4 Strategidokument Vedlegg Side 67

69 Netto driftsutgifter i kroner Nedenfor er det presentert to tabeller. Den ene er over tid og den andre er sammenlignet med gruppe 13 og et utvalg av kommuner som inngår i gruppen og som vi anser er relevant for å sammenligne oss med. Som nevnt representerer 211 et brudd i tidsserien, dette blir tydelig når vi ser på barnehagene. Det gir imidlertid ingen effekt på kr brukt per tjeneste for de øvrige områdene. Hovedområder i kr pr. innbygger Gr. 13 Administrasjon og styring Barnehager Grunnskole Kommunehelse Pleie og omsorg Sosialtjenesten Barnevernstjenesten Vann, avløp og renovasjon/avfall Fysisk plan/kulturminne/natur og nærmiljø Kultur Kirke Samferdsel Bolig Tilrettelegging og bistand for næringslivet Brann og ulykkes vern Sum pr innb. av tj. som inngår i tab Diff mellom de ulike årene pr innb Diff. på ressursinnsats for formålene som inngår i tabellen i 1 kr Strategidokument Vedlegg Side 68

70 Hovedområder i kr pr innbygger 213 Sandefjord 213 Tønsberg 213 Porsgrunn 213 Skien 213 Gr Administrasjon og styring Barnehager Grunnskole Kommunehelse Pleie og omsorg Sosialtjenesten Barnevernstjenesten Vann, avløp og renovasjon/avfall Fysisk plan/kulturminne/natur og nærmiljø Kultur Kirke Samferdsel Bolig Tilrettelegging og bistand for næringslivet Brann og ulykkes vern Sum pr innb av tjenestene som inngår i tabellen Diff mellom og de øvrige kommunene pr innb Diff på ressursinsats for formålene som inngår i tabellen i 1 kr Strategidokument Vedlegg Side 69

71 Netto driftsutgifter i kr pr innbygger korrigert for konsumprisindeksen Tidsserier kan gi gode indikasjoner om utviklingen av de ulike tjenestene. Vi har i dette dokumentet prøvd å gå litt lenger ved å presentere tidsseriene i 213 kr. Det finnes fler måter å gjøre dette på. Vi har nedfor brukt to forskjellig måter for å presentere dette. Den første tabellen benytter konsumprisindeksen hvor vi har tatt utgangspunktet i gjennomsnittsindeksen for det enkelte år med 213 som utgangspunkt. Den andre tabellen benytter kommunal kostnadsdeflator (Deflator er en indeks for beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter.) Indeksen består av lønnsvekst og prisvekst på kjøp av varer og tjenester). Det er denne deflatoren man i forbindelse med inntektssystemet bruker når man skal forklare utviklingen i kommunenes rammebetingelser. Konsumprisindeksen ,8 % 4,2 % 2,9 % 2,1 % Hovedområder i kr pr. innbygger Gr Administrasjon og styring Barnehager Grunnskole Kommunehelse Pleie og omsorg Sosialtjenesten Barnevernstjenesten Vann, avløp og renovasjon/avfall Fysisk plan/kulturminne/natur og nærmiljø Kultur Kirke Samferdsel Bolig Tilrettelegging og bistand for næringslivet Brann og ulykkesvern Sum pr innb. av tjenestene som inngår i tabellen Strategidokument Vedlegg Side 7

72 Kommunal kostnadsdeflator ,9 % 3,4 % 3,9 % 3,5 % Hovedområder i kr pr. innbygger Gr. 13 Administrasjon og styring Barnehager Grunnskole Kommunehelse Pleie og omsorg Sosialtjenesten Barnevernstjenesten Vann, avløp og renovasjon/avfall Fysisk plan/kulturminne/natur og nærmiljø Kultur Kirke Samferdsel Bolig tilrettelegging og bistand for næringslivet Brann og ulykkesvern Sum pr innb av tjenestene som inngår i tabellen Strategidokument Vedlegg Side 71

73 Vedlegg Strategidokument Nedenfor er det vist hvordan noen av tjenestene fremstår som tidsserier presentert i stolpediagrammer korrigert for hhv konsumprisindeksen og kommunal kostnadsdeflator. Ulikhetene mellom hva tallene for KPI indeksen betyr, sett opp mot den kommunale kostnadsdeflatoren er ikke analysert her. Vi gjør oppmerksom på at noen av stolpediagrammene ikke begynner på. Dette kan føre til at utslagene ser større ut enn hva de egentlig er. Administrasjon og styring i 213 Barnehager i 213 kr Konsumprisindeksen Kommunal kostnadsdeflator Konsumprisindeksen Kommunal kostnadsdeflator Gr. 13 Gr. 13 kommune har gjennom hele den målte perioden ligget lavt på kroner pr innbygger brukt til administrasjon og styring. Kostnadene til dette området har gått ned de tre siste årene. Finansieringen av barnehagene endret seg fra 21 til 211 ved at barnehagene ble lagt inn i rammetilskuddet. brukte en høyere ressursinnsats i 212 målt mot hhv året før og året etter Grunnskole i 213 kr Gr. 13 Konsumprisindeksen Kommunehelse og styring i Kommunal kostnadsdeflator Konsumprisindeksen Gr. 13 Kommunal kostnadsdeflator har tradisjonelt ligget noe lavt på ressursinnsats pr innbygger for grunnskole målt mot gruppe 13. Dette har endret seg noe gjennom perioden. Dersom vi hadde satt dette opp mot ressursinnsatsen pr innbygger i gruppen 6-15 år så ville økningen vært større da ressursinnsatsen har økt samtidig som antall elever har gått ned. Kommunehelse har hatt en trinnvis økning gjennom hele perioden og ligger nå ca 1 % høyere enn gruppe 13 målt i 213. Strategidokument Vedlegg Side 72

74 Pleie og omsorg i 213 kr Gr. 13 Konsumprisindeks en Sosialtjenesten i 213 kr Gr. 13 Kommuna l kostnadsdeflator Konsumprisindeksen Kommunal kostnadsdeflator Pleie og omsorg har hatt en økning i perioden med en topp i 212 før det falt noe tilbake. Antall innbyggere som vanligvis omtales som brukergruppen til pleie og omsorgstjenestene utvikler seg motsatt av tallene til barnehage og skole som opplever en nedgang. Dette vil da slå ut i et lavere kronebeløp pr innbygger i det antall i brukergruppen øker. ligger høyere enn gruppe 13 for pleie og omsorg målt pr innbygger. Sosialtjenesten har hatt en positiv utvikling gjennom hele måleperioden og ligger ca 2 % under nivået for gruppe 13 for Barnevernstjenesten i 213 kr Konsumprisindeksen Gr. 13 Kommunal kostnadsdeflator Fysisk plan/kulturminne/natur og nærmiljø i 213 kr Konsumprisindeksen Gr. 13 Kommunal kostnadsdeflator Barnevernet har hatt en gradvis økning gjennom perioden og ligger nå ca 12 % høyere enn gruppe 13. Fysisk plan, kulturminne, natur og nærmiljø er fra 21 til 213 redusert gradvis fra år til år og ligger for 213 lavere enn gruppe 13. Strategidokument Vedlegg Side 73

75 Kultur i 213 kr Kirke i 213 kr Gr. 13 Konsumprisindeksen Gr. 13 Kommunal kostnadsdeflator Konsumprisindeksen Kommunal kostnadsdeflator Kultur har ligget stabilt gjennom perioden med unntak av 21 da kommunen lå ca 2 % lavere enn de øvrige årene som inngår i serien. Kirke har variert noe gjennom perioden. Nivået i 29 er tilnærmet likt nivået i 213 som igjen er ca 15 % høyere enn gruppe Samferdsel i 213 kr Gr. 13 Konsumprisindeksen Brann og ulykkesvern i 213 kr Gr. 13 Kommunal kostnadsdeflator Konsumprisindeksen Kommunal kostnadsdeflator Kroner pr innbygger brukt til samferdsel er gradvis redusert gjennom perioden, men ligger for 213 ca 17 % høyere enn gruppe 13. Kr pr innbygger brukt til brann og ulykkesvern er gradvis redusert gjennom hele måleperioden og ligger nå under gruppe 13. Strategidokument Vedlegg Side 74

76 Eiendomsforvaltning Fra 29 til 1. mars 214 har eiendomsforvaltning i vært organisert i et kommunalt foretak. Fra august 211 har kommunen deltatt i pilotnettverket NKF/KS i Vestfold. Det har medført en bevisstgjøring av regnskapsføring og rapportering på formålsbygg. Formålsbyggene er Administrasjonslokaler Førskolelokaler Skolelokaler Institusjonslokaler Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg Kommunale kulturbygg Dette har medført at det som føres på formålsbyggene fra og med 211 er en god del lavere enn tidligere år. Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning viser i hvor stor grad eiendomsforvaltning prioriteres. Grafen viser differansen mellom intervallene kr 3 1 og 3 6 pr innbygger. Utgiftene i perioden 29 til 213 går både opp og ned. Kommunens rammer i 29 var svært stramme, men statlige incentiver førte til økte midler både til vedlikehold og investeringer i eiendomsmassen. I 211 ligger igjen forbruket høyere. Dette skyldes i hovedsak at merforbruk for kulturhuset Bølgen og idrettsbygget Arena IKS er utgiftsført på formålsbygg. Kommunen hadde både i 21 og 211 et merforbruk. Dette medførte store nedskjæringer i 212. Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern ,2 9,2 8,1 7,6 7,7 1 7,7 7 7,7 8 8,2 8, Strategidokument Vedlegg Side 75

77 ligger lavt i forhold til andre kommuner. Selv om kommunen har flere «byer/sentra» (Hvarnes, Kvelde, Stavern, Helgeroa, Tjodalyng) som medfører at vi for eksempel har langt flere skoler og barnehager enn tilsvarende kommuner. Dekningsgraden Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter pr innbygger, konsern Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter pr innbygger, konsern ,5 4,7 4,5 3,9 3, ,8 3,9 3,5 5,1 6,4 4, Grafen viser at antall kvadratmeter formålsbygg er redusert. Det stemmer ikke. Dette skyldes at kommunen frem til 211 og 212 rapporterte bygg som ikke lenger ble brukt i kommunal tjenesteyting, som formålsbygg. ligger lavt sammenlignet med de andre kommunene. Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning pr kvadratmeter viser de totale driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon inkludert avskrivninger. Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr kvadratmeter, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr kvadratmeter, konsern Grafen viser intervallene mellom 7 og 1 kr pr kvadratmeter. ligger lavt i 29 i forhold til resten av perioden. Antall kroner per kvadratmeter øker fra kr 82 til kr 952. Dette kan komme av at mer midler er prioritert til eiendomsforvaltning, og/eller at rapportert areal er korrigert. Sammenlignet med kommunene ligger i middelsjiktet. Strategidokument Vedlegg Side 76

78 Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter I KOSTRA defineres vedlikehold ganske snevert: Det er kun «planlagt vedlikehold» som inngår i dette begrepet. Frem til 211 vil statistikk-tallene se langt bedre ut enn det faktisk har brukt til vedlikehold. s svake kommuneøkonomi har medført lav prioritering av midler til eiendomsforvaltning gjennom tiår. Vedlikeholdsetterslepet er stort. Anbefalt normtall fra KS i 213 for å opprettholde tilstanden på et godt nivå er ca kr 2 pr kvadratmeter. Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning pr kvadratmeter, konsern Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning pr kvadratmeter, konsern Det kan se ut som at har brukt mer til vedlikeholdsaktiviteter i 211 enn årene før og etter. Dette skyldes feilregistreringer i kommuneregnskapet. Det reelle tallet er kr 42 pr kvadratmeter. Sett i forhold til sammenlignings-kommunene ligger lavt i 213. Kommunen bruker lite penger på vedlikeholdsaktiviteter. I forhold til KS normtall brukte i % av det anbefalte. Strategidokument Vedlegg Side 77

79 Barnehage MERK: Tabellene nedenfor er i faktiske kroner. Det er ikke her gjort utregninger for at tallene skal vises i 213 kroner slik som tabellene vist tidligere i dokumentet. Det gjøres oppmerksom på at noen av stolpediagrammene ikke begynner på. Dette kan føre til at utslagene ser større ut enn hva de egentlig er. Prioritering Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Tidsserien viser overgangen som fant sted i 211 hvor barnehagegene ble innlemmet i rammetilskuddet. s ressursinnsats mot barnehage økte fra 211 til 212 for deretter å bli redusert. Ser vi opp mot sammenlignbare kommuner og gruppe 13 så ligger høyt, det er kun Porsgrunn som ligger inne med en høyere kroneinnsats pr innbygger ,2 Dekningsgrader 95,8 96,8 94,9 94, ,2 79,1 79,8 79,8 1,1 8,5 12,3 1,7 9,2 Andel barn år med barnehageplass i forhold til innbyggere år Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år ,2 8,9 Dekningsgrader 94,1 97,11,1 12,4 Andel barn år 79,8 78,4 79,6 88, ,1 med 74,5 81,3 barnehageplass i forhold til innbyggere år,2 8,8 2,7 4,3 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år kommunes andel -åringer i barnehage i forhold til innbyggere år har variert noe gjennom hele perioden men er høy i forhold til sammenligningskommunene og gruppe 13. Det er kun Sandefjord og Porsgrunn som er i nærheten av når det gjelder andel barn år i barnehage. s andel 1-2 år i barnehage i forhold til innbyggere 1-2 år har vært stabil gjennom hele perioden. ligger marginalt under gruppe 13. Ser vi på andelen 3-5 år som har barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år, har s andel gått ned i løpet av perioden. ligger lavere enn de andre kommunene og gruppe 13 med unntak av Skien for denne gruppen. Strategidokument Vedlegg Side 78

80 ,4 2, Prioritering , Netto driftsutgifter barnehagesek toren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern Prioritering 15 15,3 14,9 12, ,6 Netto driftsutgifter barnehagesek toren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern Barnehagedataene har et brudd som er omtalt flere ganger tidligere i rapporten ved at finansieringen av barnehagesektoren er lagt inn i rammetilskuddet. Det vi kan si er at dataene viser en topp i 212 før man i 213 er tilbake på 211 nivået. Sett opp mot sammenligningskommunene er det kun Sandefjord som prioriterer barnehage høyere enn. Tønsberg er marginalt lavere og Porsgrunn og Skien ligger en del lavere. Gruppesnittet samlet ligger høyt Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage, konsern Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage, konsern Produktivitetsindikatorene skal si noe om hva det koster å produsere en enhet av tjenesten. Når produktiviteten blir målt ved antall mottakere blir det imidlertid ikke tatt hensyn til variasjoner i kvaliteten på tjenestene som brukerne mottar. Det kan derfor være flere tolkninger av hvorfor en kommune har høye utgifter pr mottaker. Ser vi på s utvikling gjennom denne tidsserien har en økning i korrigerte brutto driftsutgifter pr barn i barnehage i perioden 29 til 212 på ca 2 % før den går marginalt ned. Ser vi på sammenlignet med de øvrige kommunene og gruppe 13 isolert for 213, er det kun Sandefjord som ligger over på ressursinnsatsen pr barn i kommunal barnehage. Strategidokument Vedlegg Side 79

81 ,1 8,7 1,5 8,4 Prosentvis fordeling av utgifter på: 77,7 11,7 1,9 1,6 8,4 81,2 82,8 1,9 9,7 7,8 7, Funksjon 21 - Opphold og stimulering, konsern Funksjon Tilrettelagte tiltak, konsern Funksjon Lokaler, konsern ,8 Prosentvis fordeling av utgifter på: 75,1 81,7 8,2 78,4 79,1 16,8 1,5 12,6 15,2 12,1 9,7 8,1 7,5 7,8 7,2 6,4 8,8 Funksjon 21 - Opphold og stimulering, konsern Funksjon Tilrettelagte tiltak, konsern Funksjon Lokaler, konsern Fordelingen på opphold og stimulering vært stabil for i perioden med unntak av 211 som viste en nedgang. Dette slår ut på lav andel for tilrettelagte tiltak og lokaler. ligger høyest på opphold og stimulering sett opp mot sammenligningskommunene. Tønsberg og Porsgrunn er marginalt lavere, for Sandefjord, Skien og gruppe 13 er forskjellen tydeligere. Det er spesielt for tilrettelagte tiltak hvor for forskjellen mellom kommunene er størst og hvor ligger lavest av sammenligningskommunene og gruppe Fordeling av finansiering for kommunale plasser 52,5 52,1 35,1 36,3 12,3 11,7 11,3 12,1 12,8 2,4 1,9 1, , , Oppholdsbet aling, konsern Statstilskudd, konsern Kommunale driftsmidler, konsern Fordeling av finansiering for kommunale plasser 85,3 84, ,6 83,3 83,8 Oppholdsbeta ling, konsern 12, ,4 12, ,7 1,9 1,6 1,7 1,4 1,7 1,4 Statstilskudd, konsern Kommunale driftsmidler, konsern Fordelingen av finansiering for kommunale plasser har endret seg kraftig fra 21 til 211 ved at barnehagetilskuddet ble lagt inn i rammetilskuddet. Tidligere var det statlige tilskuddet på over 5 %, mens det fra 211 er på ca 2 %. Den kommunale andelen var på sitt høyeste i 211 og har hatt en marginal nedgang frem til 213. ligger lavt på oppholdsbetaling sammenlignet med de andre kommunene og gruppe 13. Statstilskuddet ligger marginalt høyere og den kommunale andelen ligger høyere. Det er kun Porsgrunn kommune som ligger høyere enn når det gjelder kommunalt tilskudd til barnehagene. Strategidokument Vedlegg Side 8

82 Funksjon 221 "Lokaler" ,3 6,6 6 7,7 7 6,4 7,1 6,9 6,6 6,8 6,5 6,1 6,2 6,4 6,1 5,6 5,25,3 5,3 5,4 5,4 5 5,1 5,2 4,9 5,1 5,2 5,2 5,2 5,2 Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) Leke- og oppholdsareal per barn i private barnehager (m2) Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) kommune har ligget høyt på leke- og oppholdsareal pr barn i kommunale barnehager (m2) gjennom hele måleperioden. Antall m2 pr barn har gått ned fra en topp i 21 til 213. For de private barnehagene har antall m2 vært stabilt men ligger fremdeles godt under hva som er tilfellet for kommunale barnehager. Ser vi på leke og oppholdsarealet samlet er det snakk om en marginal nedgang. Sammenligner vi alle de tre parameterne med sammenligningskommunene og gruppe 13 ligger høyt på alle de målte parameterne. Strategidokument Vedlegg Side 81

83 Skole Netto driftsutgifter i prosent 26,7 27,4 22,2 22,7 22,8 22,5 21, ,8 18, til grunnskolesektor (22, 215, 222, 223), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern til grunnskole (22), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern Netto driftsutgifter i prosent 25,6 21,9 22, , ,4 18,8 19,6 18,3 17,1 til grunnskolesektor (22, 215, 222, 223), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern til grunnskole (22), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern Tidsserien for netto driftsutgifter i prosent for grunnskolesektor (hvor skolefritidstilbud, skolelokaler og skoleskyss inngår i tillegg til grunnskole) og grunnskole viser at prosentsatsen brukt til områdene er relativt stabile. Den store nedgangen fra 21 til 211 har sin bakgrunn i at barnehageområdet ble innlemmet rammetilskuddsordningen. Nedgangen er marginal etter denne overgangen. Ser vi på opp mot de øvrige kommunene og gruppe 13, ligger gjennomgående noe lavere målt i prosent med unntak av Porsgrunn og Skien når det gjelder grunnskole og Skien når det gjelder grunnskolesektor Netto driftsutgifter pr innbygger Netto driftsutgifter grunnskolesektor (22, 215, 222, 223), per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til grunnskole (22), per innbygger, konsern Netto driftsutgifter i kr pr innbygger Netto driftsutgifter grunnskolesektor (22, 215, 222, 223), per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til grunnskole (22), per innbygger, konsern Tidsserien viser at fordelingen i kr pr innbygger brukt til grunnskole og grunnskolesektor øker gjennom perioden. Sammenlignet med de øvrige kommunene så er det kun Tønsberg som ligger lavere på både grunnskole og grunnskolesektor. Skien ligger noe lavere på grunnskolevariabelen. Strategidokument Vedlegg Side 82

84 Vedlegg Strategidokument Netto driftsutgifter pr innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (22, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til grunnskole (22), per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter pr innb år Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (22, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til grunnskole (22), per innbygger 6-15 år, konsern Utviklingen for grunnskole og grunnskolesektor ble vist i kr pr innbygger. Her vises de samme parameterne men nå for brukergruppen 6-15 år. Og da blir utviklingen annerledes. stiger gjennom hele perioden og ligger høyere på grunnskole enn Tønsberg og Skien og kun marginalt under gruppe 13. Ser vi på grunnskolesektor i sin helhet så er det kun Tønsberg som ligger noe lavere enn, men avstanden opp til gruppe 13 er her på under 5 %. Det er viktig å merke seg at selv om andelen ressurser til formålet går ned, så kan ressursinnsatsen pr bruker i gruppen gå opp dersom den demografiske sammensetningen utvikler seg annerledes enn tidligere ,3 7,7 4,5 29 8,9 8, ,8 6,6 6,7 5,5 5,8 5,9 5,6 5,6 21 Dekningsgrader Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Dekningsgrader 1,9 1,2 1,5 Andel elever i 8,5 8,6 8,8 grunnskolen som får 7,8 7,2 7,6 7,4 7,7 6,7 7,1 særskilt 5,6 6 norskopplæring Andel elever i 3,3 3,6 grunnskolen som får morsmålsopplæring 1,4 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring har gått kraftig ned i perioden fra 21 til 213. Sammenlignet med de andre kommunene er det kun Tønsberg og gruppe 13 som ligger lavere enn på morsmålsopplæring. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning økte fra 29 og helt frem til 212 før andelen falt betraktelig i 213. Sammenlignet med de andre kommunene i denne sammenligningen er dette lavt. Det er kun kommunegruppe 13 som ligger marginalt lavere. Andel elever i 1-4 trinn som får spesialundervisning økte i fra 29 til 211, for deretter å gå ned. Også her ligger Sandefjord Porsgrunn og Skien høyere enn, kommunegruppe 13 ligger vesentlig lavere. Strategidokument Vedlegg Side 83

85 Produktivitet/enhetskostnader Driftsutgifter til undervisningsm ateriell (22), per elev, konsern Driftsutgifter til inventar og utstyr (22), per elev, konsern Produktivitetenhetskostnader Driftsutgifter til undervisningsm ateriell (22), per elev, konsern Driftsutgifter til inventar og utstyr (22), per elev, konsern Utviklingen av driftsutgifter brukt til undervisningsmateriell pr elev ble redusert fra 29 og nådde det laveste nivået i 211 før det på nytt steg. I 212 var man tilbake på nivået fra 29 og gjorde et kraftig hopp i 213. lå i 213 vesentlig høyere enn alle sammenligningskommunene og gruppe 13. lå svært lavt på driftsutgifter til inventar og utstyr i perioden Driftsutgifter til inventar og utstyr økte kraftig fra 211 til 212 og en sterk økning frem til 213. Det er kun Sandefjord og Tønsberg av sammenligningskommunene som ligger høyere enn på denne produktivitetsindikatoren ,1 17,7 17,6 16,8 14, , ,4 14, ,8 14,5 14,8 15,1 29 Utdypende tjenesteindikatorer Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-1.årstrinn Utdypende tjenesteindikatorer 17,4 15, ,1 15,8 14,8 15,3 14,4 14,3 14,3 15,1 14,7 13,9 14, ,9 13,6 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-1.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1-4 årstrinn har variert marginalt gjennom perioden, tilsvarende kan sies om gruppestørrelsen 5-8 årstrinn. Endringene for 1-1 årstrinn variert noe mer i perioden og hadde en relativt stor nedgang fra 212 til 213. Sammenlignet med de andre kommunene er s gruppestørrelser veldig jevne. ligger marginalt høyere enn kommunegruppe 13 når det gjelder -4 trinn, høyere enn 5-7 trinn og noe lavere enn 8-1 trinn. Strategidokument Vedlegg Side 84

86 ,8 63,2 61,6 42,2 41,8 39, ,8 14,8 14,4 14,7 14,9 21 Personell Andel lærere som er 5 år og eldre Andel lærere som er 6 år og eldre Andel lærere i heltidsstilling 8 Personell ,8 67,5 68,2 14,9 36,2 31,2 3,4 3,5 32, , ,2 1,7 12,1 11,9 Andel lærere som er 5 år og eldre Andel lærere som er 6 år og eldre Andel lærere i heltidsstilling har liten endring i andel lærere som er over hhv 5 år og 6 år. Andelen lærere i heltidsstilling har gått noe opp. har en vesentlig høyere andel lærere som er 5 år og eldre, og høyere andel lærere som er 6 og eldre enn sammenligningskommunene og gruppe 13. har en andel med lærere i heltidsstilling som er lavere enn Sandefjord og Tønsberg men høyere enn Porsgrunn, Skien og gruppe 13. Strategidokument Vedlegg Side 85

87 Pleie og omsorg Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern 35,7 36, , , , Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern 36,5 31,7 33,9 34,2 31,5 3,3 Tidsserien viser en nedgang i pleie og omsorgs andel av totale netto driftsutgifter. Nedgangen fra 21 til 211 har sammenheng med omleggingen av finansieringen av barnehagen som nevnt tidligere. Sammenlignet med de andre kommunene i utvalget er det kun Tønsberg som ligger vesentlig høyere. Det er kun Skien som ligger lavere enn i tillegg til gruppe Prioritering 53,5 52,4 53,7 53,2 52,9 43,1 44,4 43,6 43,5 43, Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern Tjenester til hjemmeboend e (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern Prioritering 52,9 51,2 52,2 48,4 51, ,3 43,4 41,8 42,4 41,5 43,3 Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern Tjenester til hjemmeboend e (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern Institusjonenes andel av netto driftsutgifter har vært relativt stabil gjennom hele perioden. Tilsvarende kan sies for andelen tjenester til hjemmeboende. ligger høyest av sammenligningskommunene samt gruppe 13 på driftsutgifter brukt til institusjoner og tjenester til hjemmeboende med unntak av Porsgrunn på institusjon. Strategidokument Vedlegg Side 86

88 Vedlegg Strategidokument Prioritering Prioritering Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 8 år og over, konsern Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, konsern Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 8 år og over, konsern Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, konsern Netto driftsutgifter pr innbygger 8 år og over har gradvis økt i perioden. For innbyggerne 67 år og over økte utgiftene frem til 212 før det ble en tilbakegang i 213. Sammenlignet med alle de andre kommunene i utvalget og kommunegruppe 13 så ligger svært lavt på driftsutgifter målt pr innbyggere 8 år og over og pr innbygger 67 år og over. Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern Grafen viser en kraftig kostnadsøkning i tidsperioden målt pr mottaker av hjemmetjenester. Ser vi på opp mot de øvrige kommunene så ligger Lavik høyere enn Sandefjord, Tønsberg og Porsgrunn og kun marginalt lavere enn gruppe 13. Strategidokument Vedlegg Side 87

89 1,3 1,4 2,3 2,1 1,3 1,3 1,1 1,3 1,7 1,1 1,4 9,3 1,4 12,1 11,5 12,3 14, Vedlegg Strategidokument Dekningsgrader Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb. -66 år Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb år. Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb. 8 år og over Dekningsgrader Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb år. Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb. 8 år og over. Det er i ingen endring i mottakere av tjenester pr 1 innbyggere 8 år og over i tidsperioden ligger på samme snitt som Skien, lavere enn Sandefjord og Porsgrunn men høyere enn Tønsberg og gruppe 13. Mottakere av tjenester pr 1 innbyggere år er redusert siden 21 og har vært stabil de to siste årene. ligger lavere enn samtlige kommuner i utvalget samt gruppe 13. Tilsvarende er tilfellet også for mottakere av hjemmetjenester pr 1 innbyggere -66 år og over. For den siste gruppen har det variert noe på mer på antall mottakere gjennom perioden. Dekningsgrader Dekningsgrader ,7 1, , , ,3 213 Andel innbyggere år som er beboere på institusjon Andel innbyggere 8 år og over som er beboere på institusjon Andel innbyggere år som er beboere på institusjon Andel innbyggere 8 år og over som er beboere på institusjon Andel innbyggere år som er beboere i institusjon har variert kraftig i perioden. 213 ligger noe under nivået til 29 og 21 for. Nivået for 211 og 212 var vesentlig høyere Sammenlignet med de andre i utvalget så er høyere enn Sandefjord og Skien, lavere enn Porsgrunn og gruppe 13 og på nivå med Tønsberg. Andel innbyggere 8 år og over som er beboere på institusjon økte i 211 og 212 for deretter å falle kraftig. ligger her vesentlig lavere enn alle sammenligningskommunene på denne målevariabelen. Strategidokument Vedlegg Side 88

90 7,8 7,8 15,6 14,9 14,9 1,7 15,1 12,3 15,9 12,1 25,3 22,4 22,5 22,4 32,4 Vedlegg Strategidokument Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Andel plasser avsatt til rehabilitering/ habilitering Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner 4 38,5 32, ,1 23, ,3 19,6 19,3 19,9 2 15,9 12, ,7 12,4 9, ,5 4,7 6,1 7,6 5 Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Andel plasser avsatt til rehabilitering /habilitering Andel plasser satt av til tidsbegrenset opphold sank fra 29 til 21. Dette nivået holdt seg frem til 212 før det gjorde et kraftig hopp. ligger svært mye høyere på andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold enn de øvrige kommunene i utvalget. Andel plasser i skjermet enhet har økt gjennom perioden. Sammenlignet ligger høyere enn Tønsberg, noe lavere enn Skien og vesentlig lavere enn Sandefjord, Porsgrunn og gruppe 13. Det har i perioden vært en nedgang i andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering. ligger til tross for dette høyere enn samtlige kommuner i utvalget og gruppe 13. Strategidokument Vedlegg Side 89

91 8,7 7,5 9,1 9,1 8,8 11, ,1 1,3 14,5 11,1 1,3 11,6 9,6 9,2 9,9 9,3 11,6 1,9 1,5 9,6 13, ,1 23,9 22,5 2, , ,2 2, Vedlegg Strategidokument Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter pr kommunal plass har variert noe fra år til år men økte med ca kr 5 fra 212 til 213. Dette er likevel lavest av alle kommunene i utvalget og ca kr 1 kr lavere enn gruppe Bruksrater og brukersammensetning Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, -66 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 8 år og over Bruksrater og brukersammensetning Andel hjemmetj.mottaker e med omfattende bistandsbehov, - 66 år Andel hjemmetj.mottaker e med omfattende bistandsbehov, år Andel hjemmetj.mottaker e med omfattende bistandsbehov, 8 år og over Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov -66 år gikk ned fra 29 til 212 for deretter å øke. ligger høyt på andel hjemmetjenester for gruppen -66 år sammenlignet med utvalget. Mottakere i gruppen år steg fra 29 til 21 for deretter å synke. ligger høyere enn Sandefjord, Porsgrunn og Skien men lavere Tønsberg og gruppe 13. Mottakere i gruppen 8 år og over har steget i perioden og ligger i 213 vesentlig over det nivået som var i 29. ligger over Sandefjord, Porsgrunn og Skien, men under Tønsberg og langt under gruppe 13. Strategidokument Vedlegg Side 9

92 4 3, ,6 4,2 3,3 3,5 4,8 4,5 5 4,6 4,7 5,2 5,2 6,3 6,1 6,3 7,4 8,5 8,6 1 9,5 9,1 9,2 9, ,4 11,9 1,9 1,2 Vedlegg Strategidokument Bruksrater og brukersammensetning Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon Bruksrater og brukersammensetning Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykeple ie Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon Gjennomsnittlig antall tildelte timer til praktisk bistand har vært økende gjennom hele perioden. Det er store variasjoner i utvalget. ligger langt under hhv Porsgrunn, Skien og gruppe 13 men godt over nivået til Sandefjord og Tønsberg. Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke i hjemmesykepleie har gått noe ned i perioden og her ligger godt under snittet men over Tønsberg og Porsgrunn. Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke for brukere utenfor institusjon i har variert i perioden og ligger høyt i forhold til Sandefjord og Tønsberg, men noe lavere enn Porsgrunn, Skien og gruppe 13. Strategidokument Vedlegg Side 91

93 Strategidokument Vedlegg Side 92

94 4 Finansieringsanalyse Strategidokument Vedlegg Side 93

95 Strategidokument Vedlegg Side 94

96 Økonomisk analyse Økonomiplanen er bindeleddet mellom den overordnede kommuneplanen og det detaljerte årsbudsjettet. Føringene fra kommuneplanen skal finnes igjen i økonomiplanen, som igjen skal konkretiseres videre i årsbudsjettet. Årsregnskapet og årsberetningen kan med fordel følge samme oppsett. Det vil gjøre det enklere å vurdere måloppnåelse og anvende resultatene i rulleringen av økonomiplanen. I årsregnskapet og årsevalueringen avlegges det også et balanseregnskap for året. Dette gir en oversikt over kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. Drift og investeringsbudsjett I kommunens finansielle regnskapssystem er det primære med regnskapet å vise hvilke midler kommunen har anskaffet, og hvordan disse midlene er anvendt. Både driftsvirksomheten og investeringsvirksomheten skal være fullfinansiert, det vil si at det er økonomisk balanse i de budsjetterte utgifter og inntekter. Både driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet er selvstendige og fullverdige oppstillinger. Driftsbudsjettet viser en oversikt over driftsutgiftene og driftsinntektene, mens investeringsbudsjettet viser kommunens utgifter i forbindelse med investeringer, utlån mv samt hvordan disse er finansiert. Finansieringsanalyse Finansieringsanalysen er en oppstilling over kommunens inntekter og utgifter, og hvordan forholdet mellom dem påvirker kommunens arbeidskapital og likviditet. Analysen gjelder både for drift og investeringer. Figuren nedenfor viser sammenhengene i økonomiplanprosessen. Strategidokument Vedlegg Side 95

Vedlegg til. Strategidokument 2016-2019

Vedlegg til. Strategidokument 2016-2019 1 Vedlegg til Strategidokument 2016-2019 2 3 VEDLEGG TIL STRATEGIDOKUMENT 2016-2019 PAPIR Multidesign DESIGN Ove Wettavik, Arbeid og aktivitet, Larvik kommune TRYKKERI Arbeid og aktivitet, Larvik kommune

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018

RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring 2014 2015 2016 2017 2018 Opprinnelig budsjett 2014 44236 44236 44236 44236 44236 Adm. endring: Klar ferdig gå prosjektet - bidrar

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Vedlegg 1 Driftsutgifter i programområdene 1 14 Spesifikasjon av endringer i rammene for 2016-2019

Vedlegg 1 Driftsutgifter i programområdene 1 14 Spesifikasjon av endringer i rammene for 2016-2019 for - Drammen kommune Vedlegg 1 Driftsutgifter i programområdene 1 14 Spesifikasjon av endringer i rammene for - for - Driftsutgifter i tjenesteområdene 01 Barnehage Opprinnelig budsjett 476 856 476 856

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Bolig for velferd, 19. mai 2015 Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Første bolig skal være en god og varig bolig Beliggenhet!! Larvik kommune forsøker å anskaffe boliger i et bomiljø

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget

Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget SAKSFRAMLEGG Saksbehandler Roar Paulsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/7513-7 Dato: 03.12.2014 Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Regjeringen Stoltenberg II la 14. oktober fram sitt budsjettforslag i Prop. 1 S (2013 2014). Regjeringen

Detaljer

budsjett Regnskap Avvik

budsjett Regnskap Avvik Driftsregnskapet Regnskap sammenlignet med rammebudsjett pr sektor/stab Sum inntekt/utgift inkl finansposter pr sektor/stab sammenlignet med rammebudsjett Regulert Sektor/Stab Rådmann 18018253 17925932-92321

Detaljer

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Rådmannens forslag til Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Flesberg kommune, 6. novemer 2014 Plansystemet Befolkningsutvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Endring 1.7.

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018 Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 DAGSORDEN Innledning v/gh Utviklingstrekk og Rammebetingelser v/las Utfordringsbilde og mulighetsrom v/gh

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Budsjettskjema 2B - Investeringsbudsjett

Budsjettskjema 2B - Investeringsbudsjett Budsjettskjema 2B - Investeringsbudsjett Ramme Budsjett Budsjett (alle tall i 1 000) 2014 2015 2016 2017 2018 10 Politisk styring 0 0 0 0 0 Snarveien AS -aksjekjøp 250 Snarveien AS - Bruk av investeringsfond

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET Rådmannens innstilling: Rammer for budsjettarbeidet tas til orientering.

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Økonomisk rapport pr. 31.10.2015 Investeringer. Saksnr. 15/2238 Journalnr. 16289/15 Arkiv 153 Dato: 02.12.2015

Økonomisk rapport pr. 31.10.2015 Investeringer. Saksnr. 15/2238 Journalnr. 16289/15 Arkiv 153 Dato: 02.12.2015 Økonomisk rapport pr. 31.10.2015 Investeringer Saksnr. 15/2238 Journalnr. 16289/15 Arkiv 153 Dato: 02.12.2015 1 Bakgrunn Investeringene er en del av budsjett 2015 og økonomiplan 2015 2018. Gjennom av året

Detaljer

INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER

INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER Arkivsaksnr.: 13/2420 Arkiv: 151 Saksnr.: Utvalg Møtedato 102/13 Formannskapet 20.08.2013 90/13 Kommunestyret 29.08.2013

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015. Presentasjon til komitemøtene 20.10.2014

Økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015. Presentasjon til komitemøtene 20.10.2014 Økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015 Presentasjon til komitemøtene 20.10.2014 1 Agenda 1. Konsekvensjustert driftsbudsjett - inkl konsekvenser av statsbudsjettet og salderingsstrategi 2. Tilpasninger

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Framdrift Handlingsplan 2009 2012 og budsjett 2009 Orientering og drøfting i utvalgene om rådmannens forslag til revidert Handlingsplan/budsjett - siste del av september

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Rådmannens innstilling: 1. Det opprettes bofellesskap for 5 enslige mindreårige flyktninger i Lunner kommune 2. Driften av boligen legges ut på anbud

Rådmannens innstilling: 1. Det opprettes bofellesskap for 5 enslige mindreårige flyktninger i Lunner kommune 2. Driften av boligen legges ut på anbud Arkivsaksnr.: 10/1311-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Det opprettes bofellesskap for 5 enslige mindreårige

Detaljer

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015 Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan - 19, økonomiplan -19 og budsjett 29. oktober 2015 Befolkningsutvikling Klæbu 9000 350 8000 300 7000 6000 250 5000 4000 3000 2000 1000 200 150 100 50

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Kommuneøkonomien Prop. 1 S (2013 2014) Regjeringen Stoltenberg Kommuneøkonomien 2013 Skatteanslaget er oppjustert med 1,8 mrd. i statsbudsjettet Lønnsveksten anslås til 3½ pst. (som

Detaljer

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre ØKT BOSETTING AV FLYKTNINGER - FORDELING AV ØKT INTEGRERINGSTILSKUDD Trykte vedlegg: Forslag til innstilling:

Detaljer

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Arkivsaksnr.: 14/878-1 Arkivnr.: Saksbehandler: økonomikonsulent, Mona Sørlie Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per 1. tertial 2014 vedtas i tråd

Detaljer

01 - Barnehage 2014 2015 2016 2017. Fremskrevet budsjett 14/basis -96 272-96 272-96 272-96 272

01 - Barnehage 2014 2015 2016 2017. Fremskrevet budsjett 14/basis -96 272-96 272-96 272-96 272 01 - Barnehage 2014 2015 2016 2017 14/basis -96 272-96 272-96 272-96 272 Deflator 2014-2017 -1 919-1 919-1 919-1 919 Prisvekst 2014-2017 -59-59 -59-59 Sykelønn 2014-2017 -407-407 -407-407 Reell reduksjon

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Rådmannens forslag Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2014 Mrd. kroner Frie inntekter 5,2 Nye oppgaver mv. 1,0 Øremerkede tilskudd 1,2 Gebyrinntekter 0,3 Samlede

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet SKIPTVET KOMMUNE Møtested: Skiptvet kommunehus Møtedato: 29.11.2011 Tid: 15:00 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Til stede på møtet: Medlemmer: Svein Olav Agnalt, Dag Søby, Harald Aase, Anne Grethe Larsen, Marit

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

SAKSPROTOKOLL. Behandling: Laila Irene Johansen (Ap) fremmet følgende fellesforslag på vegne av Ap, H og SV:

SAKSPROTOKOLL. Behandling: Laila Irene Johansen (Ap) fremmet følgende fellesforslag på vegne av Ap, H og SV: KONGSBERG KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Utvalg: Kongsberg kommunestyre Møtedato: 05.12.2012 Sak: 126/12 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 12/7358 Tittel: SAKSPROTOKOLL: BUDSJETT OG HANDLINGSPROGRAM 2013-2016

Detaljer

Budsjett 2016 Skiptvet kommune

Budsjett 2016 Skiptvet kommune Budsjett 2016 Skiptvet kommune God budsjettkontroll i 2013-2015 Ingen kjente negative budsjettavvik for noen av virksomhetene Lave budsjettreserver ved inngangen til 2016 «Godt» statsbudsjett - 6,2 % økning

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Uprioritert liste over alle drifts- og investeringstiltak økonomiplan 2013-16

Uprioritert liste over alle drifts- og investeringstiltak økonomiplan 2013-16 2013 Leirfjord kommune Uprioritert liste over alle drifts og investeringstiltak økonomiplan 201316 Alle tiltak investering 2014 2015 2016 Sum investeringer fra nye tiltak 39 142 000 4 212 000 9 040 000

Detaljer

Økonomiplanseminar. 22. april 2010 Rådmann Rudolf Holmvik

Økonomiplanseminar. 22. april 2010 Rådmann Rudolf Holmvik Økonomiplanseminar 22. april 2010 Rådmann Rudolf Holmvik 1 Verdal en god kommune å bo i Positiv utvikling samlet sett Årets idrettskommune Stor kulturaktivitet på de fleste arenaer Gode tjenestetilbud

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 19.11.2009 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 26.11.2009 95/09 Kommunestyret 15.12.2009

Detaljer

ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG

ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN/HANDLINGSPLAN 2014-2017 Eiendomsskatt Jevnaker kommune er i en krevende økonomisk situasjon. Det er 428 kommuner

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Hovedprofil - utfordringer

Hovedprofil - utfordringer Hovedprofil - utfordringer Hovedtrekkene i gjeldende økonomiplan / strategidokument er lagt til grunn. Sikre god tjenesteyting og videreføre omfang og kvalitet i tjenestene kombinert med stramme økonomiske

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

STRATEGISK INNRETNING

STRATEGISK INNRETNING 1 STRATEGISK INNRETNING Konsoliderende budsjett som sikrer lovpålagte tjenester Eiendomsforvaltning Ny skolestruktur Helse- og omsorgsplanen Målsetting; å skape et godt tilbud til befolkningen innenfor

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 89 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 2, Kommunehuset, Rødberg Dato: 03.12.2012 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 89 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 2, Kommunehuset, Rødberg Dato: 03.12.2012 Tidspunkt: 09:00 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 89 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 2, Kommunehuset, Rødberg Dato: 03.12.2012 Tidspunkt: 09:00 OBS: Merk klokkeslett. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn

Detaljer

Handlingsprogram 2013-2016. Rådmannens forslag 1. november 2012

Handlingsprogram 2013-2016. Rådmannens forslag 1. november 2012 Handlingsprogram 2013-2016 Rådmannens forslag 1. november 2012 Kommunens rammebetingelser Stramme økonomiske forutsetninger Moderat brutto inntektsnivå 3 % netto driftsresultat 890 millioner, nominell

Detaljer

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring HP 20152018 Oppvekst og opplæring Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2014 2015 2018 Kommuneplan 2012 Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

NÆRMERE BESKRIVELSE AV TILTAK I FORSLAGET TIL INVESTERINGSBUDSJETT

NÆRMERE BESKRIVELSE AV TILTAK I FORSLAGET TIL INVESTERINGSBUDSJETT 211 NÆRMERE BESKRIVELSE AV TILTAK I FORSLAGET TIL INVESTERINGSBUDSJETT Kapittel : Rådmannens forslag til investeringer Tiltak 112 Restaurere Hamningberg kapell Sommeren 21 har skifertak på Hamningberh

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Natalia Rugland Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/1202

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Natalia Rugland Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/1202 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Natalia Rugland Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/1202 BUDSJETTJUSTERING JUSTERING AV ØKONOMIPLAN -2017 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Budsjett for skal justeres

Detaljer

Sted Ansvar: IKT (1240)

Sted Ansvar: IKT (1240) Kapittel : Sentraladministrasjon 24: IKT 20 % ekstra ressurs Fom 1.mai 2015 ble IKT styrket med 20 % stilling. Det er derfor behov for tilføring av lønnsmidler, kr 55 000. Dette overføres fra opprinnelige

Detaljer

Granrudtorget solavskjerming* Tas ut -100 Dekkes evt innenfor eks rammer. Kommunestyresalen* Tas ut -200 Dekkes evt innenfor eks rammer

Granrudtorget solavskjerming* Tas ut -100 Dekkes evt innenfor eks rammer. Kommunestyresalen* Tas ut -200 Dekkes evt innenfor eks rammer Møte i Formannskapet den 05.11.2013 - Sak: 73/13 Rådmannen ga følgende opplysninger: 1. Notat om barnehager var lagt ut. 2. Endrede beregningsregler for driftstilskudd til barnehager, mulig 2 mill. i økte

Detaljer

Totalt Investert 2010 2011 2012 2013 Gjenstående. 1171 (IT-investering)

Totalt Investert 2010 2011 2012 2013 Gjenstående. 1171 (IT-investering) Kapittel : Rådmannens forslag 1171 EDB Det legges opp til investeringer alle kommende 4 år. EDBinvesteringer vil generelt være et av de mest effektive hjelpemidlene til å effektivisere kommunens drift.

Detaljer

Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013

Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013 Saksprotokoll i Formannskapet - 27.11.2012 Behandling Av 13 representanter var 13 til stede. Forslag fra SP: Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013 Tilleggsforslag fra SP Tall: antall tusen kroner Versjon

Detaljer

Budsjettjustering årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017. 2014 Endring 1.600 52-290. 2014 Ny -659 -703. 2016 Endring 4.700. 2016 Vedtatt -652 -659

Budsjettjustering årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017. 2014 Endring 1.600 52-290. 2014 Ny -659 -703. 2016 Endring 4.700. 2016 Vedtatt -652 -659 Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe:/194-1 Saksbehandler: Kjellrun Gjeset Moan Saksframlegg Budsjettjustering årsbudsjett og økonomiplan - Utvalg Namsos formannskap Namsos kommunestyre Utvalgssak

Detaljer

Helse, velferd og omsorg

Helse, velferd og omsorg Helse, velferd og omsorg Kommunalsjef Helse, Velferd og Omsorg Leder møte Stab Utredning, kommunelege, kommunepsykolog, folkehelse Koordinerende enhet NAV Engveien PLO Tiltak Helse- og sosialmedisinsk

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 10.02.2009 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 78 92 53 00. Vararepresentanter

Detaljer

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 10.09.2014

Detaljer

Status organisasjonsendringer og økonomitiltak i HSO 1.tertial 2013

Status organisasjonsendringer og økonomitiltak i HSO 1.tertial 2013 Status organisasjonsendringer og økonomitiltak i HSO 1.tertial 2013 HSO-komiteen 4.juni 2013 Eva Milde Grunwald HSO-direktør 06.06.2013 NAV Senter for rusforebygging Psykiske helsetjenester Helsetjenesten

Detaljer

Budsjettet i Randaberg 2015. KrFs alternative budsjett for Randaberg Kommune 2015

Budsjettet i Randaberg 2015. KrFs alternative budsjett for Randaberg Kommune 2015 KrFs alternative budsjett for Randaberg Kommune 2015 Forutsetninger for Randaberg Krf Randaberg Kommune er en bra kommune å bo i med gode kommunale tjenester Prioriterer de svakeste i samfunnet samt familier

Detaljer

Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial. Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012

Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial. Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012 Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012 Særlige utfordringer knyttet til kommuneplanen og statlige føringer Folkehelse, ny folkehelselov Nye helsehus/sykehjem

Detaljer

Økonomiplan 2016-19. Disposisjon: Økonomisk utgangspunkt. Programområde P09

Økonomiplan 2016-19. Disposisjon: Økonomisk utgangspunkt. Programområde P09 Økonomiplan 2016-19 Disposisjon: Økonomisk utgangspunkt Programområde P09 Komite for kultur, idrett og byliv 10.11.2015 1 Økonomisk utgangspunkt Frie inntekter på 93 prosent av landsgjennomsnittet i 2014

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

Budsjett 2014 - Økonomiplan 2014-2017

Budsjett 2014 - Økonomiplan 2014-2017 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 12.11.2013 060/13 KAMO Hovedarbeidsmiljøutvalget 14.11.2013 010/13 KAMO Formannskap 26.11.2013 071/13 KAMO Kommunestyret

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Storfjord Formannskap Møtested: Møterom 3, Storfjord rådhus Dato: 10.11.2010 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Utvalg: Storfjord Formannskap Møtested: Møterom 3, Storfjord rådhus Dato: 10.11.2010 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Storfjord Formannskap Møtested: Møterom 3, Storfjord rådhus Dato: 10.11.2010 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00 eller pr. e-post til post@storfjord.kommune.no.

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Økonomiavdelingen. Økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015

LINDESNES KOMMUNE Økonomiavdelingen. Økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 LINDESNES KOMMUNE Økonomiavdelingen SAKSMAPPE: 2014/1049 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 14091/2014 Karl Bjørnar Ballestad UTVALG: DATO: SAKSNR: Formannskapet 20.11.2014 82/14 Kommunestyret 11.12.2014

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

-17 456-19 716-20 611-20 684 NETTO RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER

-17 456-19 716-20 611-20 684 NETTO RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER PS 14/40 Årsbudsjett 2015 og Økonomiplan 2015-2018. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Drift: Budsjettskjema 1 A og 1B vedtas med følgende hovedtall: Budsjett Økonomiplan (Tall i 1000 kr) 2015 2016

Detaljer

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 12/1880-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 2 TERTIAL 2012 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1.

Detaljer

HP 2014-2017 - Oppvekst

HP 2014-2017 - Oppvekst HP 2014-2017 - Oppvekst Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2012 2014 2017 Kommuneplan 2012- Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste i landet

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015. Utvidet formannskapsmøte 24.09.2014

Økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015. Utvidet formannskapsmøte 24.09.2014 Økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015 Utvidet formannskapsmøte 24.09.2014 1 Agenda TEMAER: Foreløpig årsprognose 2014 Kommunebildet 2014 Oppdrag til komiteene Oppsummering fra komitemøtene Investeringer

Detaljer

REGJERINGENS KRISEPAKKE - BRUK AV MIDLER

REGJERINGENS KRISEPAKKE - BRUK AV MIDLER Behandles i: Formannskapet Kommunestyret REGJERINGENS KRISEPAKKE - BRUK AV MIDLER Dokumentoversikt Dato Trykt vedlegg til Søknad fra Kultursenteret Vestby Prestegård 13.02.2009 f/k SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER

Detaljer

Politisk behandling SAKSPROTOKOLL - ÅRSBUDSJETT 2014 - ØKONOMIPLAN 2014-2017

Politisk behandling SAKSPROTOKOLL - ÅRSBUDSJETT 2014 - ØKONOMIPLAN 2014-2017 NOTODDEN KOMMUNE Politisk behandling Behandlet i FORMANNSKAPET Sak nr: 42/13 Møtedato: 26.11.2013 Arkivsak: 13/635 SAKSPROTOKOLL - ÅRSBUDSJETT 2014 - ØKONOMIPLAN 2014-2017 Formannskapets innstilling til

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

BUDSJETTREGULERING DRIFT DESEMBER 2014 10/14/2015

BUDSJETTREGULERING DRIFT DESEMBER 2014 10/14/2015 1 BUDSJETTREGULERING DRIFT DESEMBER 214 1/14/215 A B C D Type endring Type endring / Sektor Tekst 214 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 13 14 15 16 17 18 19 2 21 A Kilder 19 reserver Frigjøre fra lønns og pensjonsreserven

Detaljer

Larvik Høyres budsjettforslag 2015 2018. Kunnskap, by- og stedsutvikling

Larvik Høyres budsjettforslag 2015 2018. Kunnskap, by- og stedsutvikling Larvik Høyres budsjettforslag 2015 2018 Kunnskap, by- og stedsutvikling Kunnskap, by- og stedsutvikling. Mer enn noen gang trenger Larvik et budsjett som gir grunnlag for vekst og tilflytting. Områdene

Detaljer

50/14 Økonomiplan 2015 2018 kommuneplanens handlingsprogram i protokollen fra Tinn Formannskap sitt møte 26.mai 2014, inneholder feil og mangler.

50/14 Økonomiplan 2015 2018 kommuneplanens handlingsprogram i protokollen fra Tinn Formannskap sitt møte 26.mai 2014, inneholder feil og mangler. Saksprotokollen for sak: 50/14 Økonomiplan 2015 2018 kommuneplanens handlingsprogram i protokollen fra Tinn Formannskap sitt møte 26.mai 2014, inneholder feil og mangler. Saksprotokollen som følger vedlagt

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer