DATO: SAKSBEHANDLER: Gunnhild Haslerud, Øystein Fjelldal, m.fl. SAKEN GJELDER: Virksomhetsrapportering per september og oktober 2016

Transkript

1 STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF DATO: SAKSBEHANDLER: Gunnhild Haslerud, Øystein Fjelldal, m.fl. SAKEN GJELDER: Virksomhetsrapportering per september og oktober 2016 ARKIVSAK: 2016/2 STYRESAK: 75/16 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret i Helse Stavanger tar rapportering fra virksomheten per september og oktober 2016 til orientering.

2 1 Oppsummering Gjennomsnittlig ventetid ventende ligger ved utgangen av oktober på 57 dager, noe som er det laveste nivået de siste to år. Antallet ventende har blitt betydelig redusert det siste halvåret fra et nivå rundt til litt over Ved utgangen av oktober er det 49 pasienter som har ventet mer enn ett år. Dette er en reduksjon fra et nivå rundt 140 første halvår Antall fristbrudd for ventende er ved utgangen av oktober er 182, dette er en stor økning de siste månedene, og har direkte sammenheng med streiken. Innenfor somatikk var det i oktober 180 korridorpasientdøgn, dette er lavere nivå enn de foregående måneder. Innenfor psykiatri var det i oktober ikke registrert noen korridordøgn. Andelen epikriser sendt innen 7 dager for somatikk og psykiatri samlet er i september 75 %, noe som er litt ned fra foregående måneder. Oktober måned viser et positivt resultat på 0,7 mill kr og et negativt budsjettavvik på 5,9 mill kr. Dette har også i all hovedsak sammenheng med streik, og lavere aktivitet (ISF-inntekter). Budsjettavviket hittil er negativt med 63 mill kr. 2

3 2 Medarbeider, tall per oktober 2.1 HMS/ansattskader Ansattskader med fravær og skader med medisinsk behandling (H1/H2) 2015 og 2016 Fraværsskadefrekvens/H1og Personskadefrekvens/ H2 verdi er basert på brutto timeverk basert på 37,5 t uke. Fraværsskadefrekvens/H1 verdi: Antall fraværsskader per million arbeidstimer. Personskadefrekvens/H2 verdi: Antall fraværsskader og antall tilfeller av skader med medisinsk behandling eksklusiv førstehjelpsskader pr. million arbeidstimer. Beskrivelse av fraværsskader og medisinske behandlingsskader 2016 Mnd. Psyk/som Beskrivelse Jan Psykiatrisk Ankelbrudd i forbindelse med holding av utagerende pasient. Fikk pasienten oppå foten i fall Jan Somatikk Overtråkk ute i forbindelse med ambulanseoppdrag. Forflytning av pasient ut av bolig Jan Somatikk Fall. Hang foten i vannslange som hang på vask. Slo arm kraftig i fallet. Vannslangen ble fjernet/plassert annet sted Jan Psykiatrisk Satte foten fast i ledning under skrivebord. Falt på hofte/bekken da hun skulle reise seg og gå Feb Somatikk I forbindelse med forflytning av lett pasient, får en feil strekk på leggen. Føles som leggen eksploderer. Smertefullt, vanskelig å trø skikkelig nedpå Mars Somatikk Løftet tung blyplate. Muskel-skjelettplager April Somatikk Muskel- skjelett skade i forbindelse med trening av løfteteknikk Mai Psykiatrisk Skapdør falt av hengslene og traff ansatt i hodet 3

4 Juni Psykiatrisk Ansatt ble truet med kniv Juni Psykiatrisk Kvelningsforsøk Juni Somatikk "smell" i ryggen i forbindelse med forflytning av pasient fra rygg til mageleie Juli Somatikk Vridning/feilsteg ved forflytning av pasient ned en trapp på båre. Fot skade. Juli Somatikk Fallskade. Falt og besvimte under observasjon av benmargsundersøkelse Aug Somatikk Klemt finger i bildør på ambulanseoppdrag Aug Psykiatrisk Fikk slag mot hodet fra pasient Sep Psykiatrisk Pasient slår ansatt i skulder/nakke/arm Sep Psykiatrisk Fall i trapp Okt Psykiatrisk Ansatt sparket flere ganger i hodet av pasient, spyttet på, kjent smitte. Okt Psykiatrisk Fikk albue hardt i hake/underkjeve i forbindelse med holding av pasient som hadde rømt fra avdeling Antall skader siste 12 mnd. i Somatiske enheter og psykiatrisk divisjon De to figurene nedenfor viser oversikter over ansattskader med fravær (Ant. fraværsskader), summen av ansattskader med fravær og skader med medisinsk behandling (tot. ant. personskader), fraværsskadefrekvens (H1) og personskadefrekvens (H2) siste 12 mnd. for henholdsvis somatiske enheter og Psykiatrisk divisjon. 4

5 Hendelsestype ansattskader og HMS saker pr. oktober 2016 Pr oktober 2016 er det registrert totalt 1440 saker med sakstype HMS/ansattskader i Synergi pr rapport tatt ut Av disse er til nå 1057 registrert som ansattskader (alle typer skader, både med og uten konsekvens) og 268 som HMS saker. De resterende er foreløpig ikke klassifisert i forhold til hendelsestype. 5

6 2.2 Sykefravær Helse Stavanger HF hadde et samlet sykefravær på 5,9 % i september Dette er 0,1 prosent høyere enn samme periode i fjor. Totalt sykefravær Helse Stavanger HF Gj.snitt Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des hittil i år ,4 6,9 6,5 5,6 6,2 6,1 5,6 5,8 5,8 6,0 6,8 6,6 6, ,9 8,1 7,2 6,3 6,8 6,0 5,9 5,5 5,8 6,4 7,0 6,8 6, ,2 7,3 6,5 6,6 5,8 6,1 6,4 5,6 5,9 6,4 Siste 12 mndr 6,6 6,5 6,5 6,5 6,4 6,4 6,5 6,5 6,5 Prosentvis sykefravær 6

7 Prosent sykefravær Helse Stavanger HF sykefravær 2015 versus 2016 inkl. gjennomsnitt sykefraværsprosent siste 12 måneder 6,5 5,8 5,9 september 2015 september 2016 Siste 12 mndr Helse Stavanger HF egenmeldt og sykemeldt fravær 2015 versus 2016 inkl. fordeling på kort tid og land tid Prosent sykefravær 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 1,2 1,1 Egenmeldt fravær 4,6 Sykemeldt fravær Sykemeldt fravær 1-16 dager Sykemeldt fravær 16 < dager september ,2 4,6 2,0 2,6 september ,1 4,8 1,9 2,9 4,8 2,0 1,9 2,6 2,9 Divisjons- /enhetsvise oversikter Prosent sykefravær 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Divisjon for Intern Service Divisjon for Medisinsk service Sykefravær pr divisjon/enhet versus 2016 Kvinneog barnedivisjonen Medisinsk klinikk Psykiatris k divisjon Kirurgisk klinikk Hode-hals klinikken Ortopedi, plastikkkirurgi og hud klinikken Mottaksklinikken Adm.dir. stabsavdelinge r september ,6 5,7 4,4 6,2 6,4 6,1 5,4 4,7 5,8 4,4 september ,7 5,1 5,7 6,5 7,0 6,8 5,4 5,1 5,8 3,4 7

8 Grafen under viser utviklingen i sykefravær fra januar 2015 september 2016 for helseforetakene i Helse Vest RHF. Prosent sykefravær Sykefravær i % - Sammenligning - Helseforetak Helse Vest 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 jan.15 mar.15 mai.15 jul.15 sep.15 nov.15 jan.16 mar.16 mai.16 jul.16 sep.16 Helse Bergen Helse Fonna Helse Førde Helse Stavanger 2.3 Kostnadsfordeling Figuren under viser trendutvikling i variabel lønn målt i kroner fra 2012 og hittil i 2016 (inklusive oktober måned). Årlige variable lønnskostnader har hatt en prosentvis nedgang, men går opp i juni 2016 på grunn av feriepengeutbetaling. Mertid- og overtidsprosenten holder seg stabil. Prosent av utbetalt lønnskostnader (kroner) 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 8,2 % 7,8 % 7,7 % 7,8 % 7,5 % 3,2 % 2,9 % 2,8 % 2,7 % 2,8 % 2,8 % 2,6 % 2,9 % 2,7 % 2,8 % Variabel lønn som en prosent av total Overtid Mertid/timelønn (OU) 8

9 Figuren under viser variabel lønn målt i kroner for hele året 2015 og hittil i ,0 % 45,0 % Prosent av utbetalt lønnskostnader (i kroner) 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 sep.15 okt.15 nov.15 des.15 jan.16 feb.16 mar.16 apr.16 mai.16 jun.16 jul.16 aug.16 sep.16 okt.16 Variabel lønn som en prosent av total Overtid Mertid/timelønn (OU) 2.4 Timefordeling Hittil i år (inklusive oktober) er 92,2 % av alle arbeidede timer i foretaket, timer som er planlagte og utbetalt som fast lønn. Fordelingen av de resterende 7,8 % viser at foretaket har brukt flere mertidstimer enn overtid. Overtid 2,2 % Fast lønn inkl. faste tillegg 92,2 % Andre 7,8 % Mertid 5,3 % Annet variabel lønn 0,3 % 9

10 2.5 Månedsverk Brutto månedsverk gir en indikasjon på hvor mange månedsverk foretaket betaler for, inkl. ferie, sykdom og permisjoner. Brutto månedsverk er 35 høyere enn samme periode i fjor. Netto månedsverk er 4 høyere enn samme periode i fjor. 10

11 3 Aktivitetsutvikling Aktivitetsutvikling hele foretaket målt mot fjoråret: 11

12 Aktivitet fordelt per funksjon: Somatikk Aktiviteten i oktober målt mot plan ligger lavere for både døgnopphold, dagopphold samt polikliniske konsultasjoner. Hittil i år ligger både antall døgn -og dagopphold under plan, mens polikliniske konsultasjoner er høyere enn plan. Målt mot fjoråret viser all aktivitet en vekst med unntak av dagopphold. Dagopphold består i hovedsak av dagkirurgi. Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) Antall døgnopphold er litt høyere enn plan for både perioden og hittil, mens polikliniske konsultasjoner er lavere enn plan, både i perioden og hittil. Målt mot fjoråret viser all aktivitet en faktisk vekst. Psykisk helsevern for voksne (VOP) For VOP er aktiviteten i oktober høyere enn plan for alle aktivitetsmålene. Det samme gjelde også hittil tallene. Målt mot i fjor er det en vekst i både døgnopphold og polikliniske konsultasjoner, mens antall liggedøgn går ned. Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) Aktiviteten innen TSB består i hovedsak av polikliniske konsultasjoner. Både denne måneden og hittil tallene er lavere enn plan, men viser en faktisk vekst mot fjoråret. 4 Ventetider og fristbrudd 4.1 Samlet ventetid, alle fagområder Fra 2015 er kravet i styringsdokumentet at gjennomsnittlig ventetid hver kalendermåned for behandlede (avviklede) pasienter fortsatt skal være 65 dager for somatikk, men redusert for BUP og TSB til 40 dager og for VOP til 45 dager. Figuren nedenfor viser utvikling i ventetid per helseforetak for alle pasienter som fortsatt venter. 12

13 Alle nye pasienter har nå iht. Pasient og brukerrettighetsloven, rett til prioritert helsehjelp. Pasienter vurdert før denne dato, og som allerede sto på venteliste uten rett til prioritert helsehjelp, beholder denne statusen. I ventelisten ved utganger av oktober gjenstår det kun 41 ventende uten rett av en total venteliste på Gjennomsnittlig ventetid ventende ligger ved utgangen av oktober på 57 dager, noe som er det laveste nivået de siste to år. 13

14 4.2 Somatikk Krav Gjennomsnittlig ventetid for ventende innenfor somatikk er på 58 dager ved utgangen av oktober, for pasienter som startet behandling i oktober er den gjennomsnittlige ventetiden 70 dager Antall pasienter på venteliste har vist en nedgående trend det siste året. Men har økt litt i september og oktober. Streiken som ble pågikk i denne perioden er trolig en av årsakene til dette. Antallet behandla pasienter i september og oktober er da også på et noe lavere nivå enn samme periode i Avdelinger med størst volum av ventende og relativt lange ventetider er Øre- Nese- Hals Avdeling med rett under 2000 ventende og en gj.snitt ventetid på 62 dager. Hudavdelingen med 1803 ventende og 72 dager i snitt, Ortopedisk Avdeling med 1108 ventende og 69 dager i snitt 14

15 4.3 Psykisk helsevern for barn og unge Krav40 Både for ventende og behandla pasienter er gjennomsnittlig ventetid i september og oktober på et noe lavere nivå enn tidligere måneder. Ved utgangen av oktober er ventetiden 29 dager for de ventende og 48 dager for behandla. Figuren til høyre viser at antallet ventende i hovedsak har vist en nedadgående trend det siste året. 15

16 4.4 Psykisk helsevern for voksne Krav45 -- Innenfor PHV har ventetidene ligget relativt stabilt rund eller noe under kravet på 45 dager. Det var en liten økning i sommer, men i september oktober er den gjennomsnittlige ventetiden tilbake på nivået fra før sommeren. Ved utgangen av oktober på 36 dager for ventende og 47 dager for de som hadde fått startet behandling. Som vist i figuren til høyre har antallet på venteliste sunket jevnt det siste året. 16

17 4.5 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblem (TSB) Krav 40 Innenfor TSB var den gjennomsnittlige ventetida ved utgangen av oktober 24 dager for ventede og 21 dager for behandla. Antallet behandla ligger vanligvis litt over 20 pr måned. 4.6 Langtidsventende Figuren under viser utviklingen i antall langtidsventende fordelt per helseforetak 17

18 Ved utgangen av oktober er det 49 pasienter som har ventet mer enn ett år. Dette er en reduksjon fra et nivå rundt 140 første halvår Antall pasienter som har ventet mer enn et halvt år er ved utgangen av oktober på 324. Figuren til høyre viser pasienter som har ventet mer enn et år fordelt på klinikker. Flest ventende >1 år finner vi ved Medisinsk avdeling (17), på Nevrosenteret (14), og ved Kirurgisk avdeling (7) 4.7 Fristbrudd Målet er at fristbrudd ikke skal forekomme. Antall fristbrudd for ventende er ved utgangen av oktober er 182, dette er en stor økning de siste månedene. Dette har klar sammenheng med streiken. Flest fristbrudd for ventende finner vi ved Avdeling Barne- Og Ungdomsklinikken (44), Medisinsk Avdeling (36) og Avdeling Kvinneklinikken (34) 18

19 For pasienter som fikk oppstart av helsehjelp i oktober er det registrert 170 fristbrudd, dette er en dobling fra september men bare litt over august nivået. 81 av disse fristbruddene i oktober finner vi på Avdeling Barne- Og Ungdomsklinikken Det sendes fortsatt regelmessig ut analyser til divisjonene til hjelp for lederne. Det rapporteres til adm. direktør og lederne på de fagområdene som har flest fristbrudd. Situasjonen gjennomgås i ledermøtene, og en ser på avdelinger hvor en ut fra ventelistesituasjonen har størst potensiale for framtidige fristbrudd. I tillegg benyttes ulike rapporter som kan gi rask oversikt over sentrale nøkkeltall for å unngå fristbrudd. Alle pasienter som vil få fristbrudd får tilbud om alternativt behandlingssted. Dette gjelder få pasienter og de fleste ønsker likevel å bli stående på venteliste i Helse Stavanger. I september ble det rapportert 17 nye fristbrudd til HELFO, og i oktober ble der rapportert Utnyttelse av kapasitet mm. 5.1 Akuttmottak MO 19

20 Figuren over viser pasienter registrert inn på post Akuttmottak MO, polikliniske kontakter er ikke inkludert i dette tallgrunnlaget. (Polikliniske utgjør ca. 11 pr dag) Både antall pasienter og gjennomsnittlig varighet er relativt stabilt over tid. 5.2 Korridorpasienter Figuren nedenfor viser totalt antall pasientdøgn på korridor per måned per klinikk. Innenfor somatikk var det i oktober 180 korridorpasientdøgn, dette er lavere nivå enn de foregående måneder. 99 av disse korridordøgnene i oktober finner vi ved Medisinsk klinikk. Innenfor psykiatri var det i oktober ikke registrert noen korridordøgn. 5.3 Belegg Figuren under viser gjennomsnittlig beleggsprosent pr måned, basert på måletidspunkt kl , for klinikkene ved HST, og for HST samlet 20

21 Intensivsenger og pasienter på permisjon er ikke inkludert i beregningen av beleggsprosent. Eventuell bruk av senger ifm. dagbehandling er heller ikke inkludert i beregningen. 5.4 Epikrisetid Andelen epikriser sendt innen 7 dager for somatikk og psykiatri samlet er i september 75 %, noe som er litt ned fra foregående måneder. Den nasjonale indikatoren innenfor psykiatri ekskluderer BUPA og tar kun med heldøgn. Verdien for denne er i september på 68 %. Epikrisetider. Prosentandel sendt innen 7 dager - Somatikk og psykisk helsevern 21

22 Helse Stavanger ligger fortsatt noe under de andre HF ene i Helse Vest mht epikrisetid. Helse Bergen ligger i september på hhv 87% for Somatikk og PVH og på 92% for TSB 5.5 Utskrivningsklare pasienter somatikk Figuren under viser liggedøgn for pasienter som har vært innlagt på sykehuset etter at de har blitt meldt utskrivningsklare til kommunene innenfor somatikk. 22

23 5.6 Tvangsvedtak psykiatri Figuren under viser antall tvangsvedtak innenfor psykiatri (Ex BUPA). Totalt i perioden januar til oktober 2016 ble det fattet 1676 vedtak innenfor de paragrafene listet i figuren under. Dette er 366 færre enn samme periode i 2015 og 1342 færre enn same periode i 2014 Reduksjonen i tvangsbruk fra 2014 til 2015 holder seg i 2016 med en tendens til en ytterligere reduksjon for de fleste tvangsmidlene 5.7 Pasientskader Antall pasientrelaterte hendelser som registres i Synergi har variert fra måned til måned, men trenden er nokså stabil. 23

24 Ifølge «Meldeordningen etter 3-3 i Spesialisthelsetjenesteloven» skal helsepersonell, uten hinder av taushetsplikten, straks sendes melding om betydelig skade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste, eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig pasientskade. Årsaken til nedadgående trend antas å være en bedre forståelse av hvilke hendelser som er meldepliktige. I 2015 ble det sendt 27 umiddelbare varslinger til Statens helsetilsyn om alvorlig skade på pasient fra Helse Stavanger HF. Til nå er det sendt 17 varslinger i 2016 som er nokså jevnt fordelt mellom psykiatriske og somatiske avdelinger. Ingen av disse hendelsene har medført stedlig tilsyn fra Statens helsetilsyn. 6 Helsefaglige tiltak Overordnede tiltak: Det arbeides videre på mange områder i helseforetaket for ytterligere å bedre effektiviteten i pasientbehandlingen med bevart kvalitet. Det arbeides langs flere akser ved å fjerne flaskehalser, effektivisere pasientforløp, overføre fra innleggelse til dagbehandling og poliklinikk osv. Hovedmålsettingene er å unngå pasienter på korridor, unngå fristbrudd og oppnå budsjettbalanse. Aktivitet Både innenfor somatikk og psykiatri er det igangsatt mange tiltak for å øke kapasiteten på poliklinikk. I psyk.divisjon er det prosjekt "fra døgn til dag". Innenfor indremedisin er det styrket kapasitet og kompetanse i akuttmottak for å få bedre og raskere avklaring og dermed mer effektive pasientforløp. Flere pasienter kan også sendes hjem etter en avklaring i akuttmottak evt med poliklinisk oppfølging. I de kirurgiske fagområder er det økt satsing på dagkirurgi. 24

25 Diagnostisk senter har økt kapasiteten for effektiv og samordnet utredning av pasienter som har en uavklart problemstilling, blant annet med mistanke om kreft. Streiken har medført mange utsatte polikliniske avtaler som krever ektraaktivitet i opptil flere måneder for å komme à jour. Ventetid Poliklinikkene er i ferd med å implementere endringer med optimal ressursutnyttelse og lengre planleggingshorisont i tråd med prosjektet "Alle møter". Innenfor fagområder med tydelige kapasitetsutfordringer er det dialog med Helse Vest RHF om kjøp av tjenester hos private tilbydere og evt opprettelse av nye avtalepraksiser der det oppfattes hensiktsmessig. Fagområder med lange ventetider og/eller fristbrudd vurderer fortløpende mulighet og behov for ekstrapoliklinikk. I forbindelse med den streiken har ventetiden økt noe i de berørte fagområder. Epikrisetid Det er fortsatt ganske stor variasjon i måloppnåelsen mellom de forskjellige enheter. Talegjenkjenning fungerer fortsatt ikke optimalt og svært mange leger skriver selv. Målsettingen er at de fleste pasienter skal få "epikrisen i hånda" når de forlater sykehuset. Mange avdelinger greier dette for de aller fleste pasienter og disse avdelingene benyttes for å inspirere andre/læring på tvers. Korridorpasienter Fra høsten 2014 har det vært et eget prosjekt i helseforetaket for å redusere/unngå pasientplasser i korridorene. Som ledd i dette er det i løpet av det siste året igangsatt en rekke tiltak i Helse Stavanger for å effektivisere pasientforløp/-flyt blant annet ved bedre kapasitet og kompetanse i akuttmottak, "tavlemøter" på sengepost for å sikre gode og raske beslutninger og økt kapasitet i radiologi. Dette har medført en tydelig reduksjon i antall korridorpasienter i somatikken. Psykiatrien har hatt flere måneder uten korridorpasienter. Fristbrudd Før streiken var man i en god posisjon i forhold til å få kontroll på alle fristbrudd. Streiken har medført at flere berørte avdelinger/poliklinikker nå har tydelig økning i fristbrudd. Dette gjelder spesielt kvinneklinikken, med.gastro og ortopedi. Barneklinikken har ikke vært berørt av streiken, men har fortsatt mange fristbrudd. Det å komme ajour og unngå fristbrudd har etter streiken et spesielt fokus i de aktuelle avdelinger samt i foretakets og divisjonenes ledergrupper. Det fokuseres på kommende fristbrudd og gis ut rapporter på sentrale nøkkeltall for å unngå fristbrudd. 7 Økonomi 7.1 Resultat per oktober Resultatutvikling: 25

26 Oktober Oktober måned viser et negativt budsjettavvik på 5,9 mill kr. Største årsaken til det negative resultatet er avvik på ISF inntektene på ca 13 mill kr. Avviket kan i stor grad relateres til Akademikerstreiken. Det er for øvrig positivt avvik knyttet til gjestepasienter noe som er med på å forbedre resultatet. Sysselsettingsmidlene knyttet til tiltakspakken 2016 ligger ikke inne i budsjettet. I oktober utgjør dette 12,8 mill kr. Hittil i 2016 er det påløpt 75,2 mill kr i inntekter og kostnader relatert til tiltakspakken. Korrigert for tiltakspakken er samlet avvik på driftsinntektene negativt med 10,8 mill kr. 26

27 Inntektssvikten er størst hos nevrosenteret, ortopedisk avdeling og plast-kirurgisk avdeling. Avviket skyldes i hovedsak legestreiken. Den reduserte aktiviteten bidrar også til reduserte varekostnader. Lønnskostnader ekskl. innleie er om lag på budsjett. Merforbruk på overtid og ekstrahjelp veies opp av positivt avvik på fast lønn, hvor av deler av positive avviket er knyttet til streiken. I tillegg er det positivt avvik på refusjoner og annen lønn. Avviket på innleid arbeidskraft er 2,5 mill kr. Avviket i oktober ligger i hovedsak hos kvinne - og barnedivisjonen, psykiatrisk divisjon og medisinsk klinikk. Avviket på andre driftskostnader er negativt med 3,1 mill kr hensyntatt tiltakspakken. Avviket på ADK er spredt på flere divisjoner/klinikker og gjelder i hovedsak dyrt vedlikehold og reparasjoner på MTUutstyr denne måneden. Positivt avvik på 1,7 mill kr vedrørende avskrivninger skyldes etterslep på investeringsbudsjettet. Hittil Budsjettavviket hittil i 2016 er negativt med 63 mill kr. Av dette avviket er kostnader knyttet til smitteutbrudd på nyfødtintensiv på 10,6 mill kr hittil for hele foretaket. I tillegg tilkommer den allerede nevnte streiken blant Akademikerne. Et betydelig inntektsavvik gjennom året har også klar sammenheng med omlegging fra døgn til dag. Helse Vest RHF har valgt å ta opp dialog med nasjonale myndigheter om generelt behov for justering av ISF systemet for å ivareta avansert utredning og behandling over kortere tid enn et døgn for ø-hjelps pasienter. Pr i dag honoreres dette i hovedsak som poliklinikk. Utfordringen er fordelt mellom ISF inntekter, medikamentkostnader, adk og lønn på enkelte klinikker. Hittil er budsjettavviket på inntektssiden (korrigert for sysselsettingsmidlene) negativt med 29,6 mill kr. Samlet budsjettavvik for driftskostnader og finans (korrigert for sysselsettingsmidlene) er negativt med 62,7 mill kr. Avviket på medikamentkostnader ligger i hovedsak på kostnadskrevende legemidler og behandlingshjelpemidler. Avviket på ADK ligger på flere divisjoner/klinikker og fordelt mellom IKT, eksterne tjenester, vedlikehold, reparasjoner og pasienttransport. Avvik per divisjon/klinikk Divisjonene/klinikkene med størst utfordringer hittil er kvinne - og barnedivisjonen, medisinsk klinikk samt mottaksklinikken. De har hatt lavere aktivitet og derfor lavere inntekter enn forutsatt i budsjettet, men har ikke klart å redusere kostnadene tilsvarende. Avviket på inntekter skyldes lavere døgnaktivitet forutsatt i budsjett samt nedgang i indeks. 27

28 Divisjonen/klinikkene med de største utfordringene i oktober er ortopedi, plast-kirurgi og hud klinikken, medisinsk service, kvinne-og barnedivisjonen, klinikk for hode -og hals rehabilitering samt mottaksklinikken. Divisjonene/klinikkene med størst utfordringer hittil er kvinne - og barnedivisjonen, medisinsk klinikk samt mottaksklinikken. For Kvinne- og barneklinikken er en vesentlig del av avviket knyttet til smitteutbruddet på Nyfødtintensiven. For de andre to er en stor del av avviket knyttet til lavere aktivitet/lavere indeks og dermed lavere inntekter enn forutsatt i budsjettet, uten tilsvarende reduksjon i kostnadene. Divisjonene med de største positive budsjettavvikene både i oktober og hittil er intern service og psykiatrisk divisjon. Utvikling lønnskostnader 28

29 Divisjonene/klinikkene med de største utfordringene på lønn i oktober er Psykiatrisk divisjon, Kvinneog barnedivisjonen samt Mottaksklinikken. Antall timer innleie fra eksterne vikarbyrå i oktober er redusert sammenlignet med forrige måned samt oktober Imidlertid har gjennomsnittlig timepris på ekstern innleie økt. Omstilling Foretaket har kontinuerlig fokus på P16 prosjektene, både når det gjelder økonomi og kvalitet, og prosjektene holder jevn framdrift. I tillegg har foretaket iverksatt flere nye omstillingsprosjekter som skal ha effekt i høst, blant annet: Prioritert visitt; har startet opp på 2 sengeposter, med utvidelse til å gjelder flere sengeposter utover høsten. Har positiv effekt på utskrivelser av pasienter og antall korridorpasienter. Gjennomfører daglige kapasitetsmøter (fordeling av pleiepersonell for døgnet) - inkluderer kirurgen, kardio og MOBA. Disse møtene har god effekt. Fleksibel bruk av de ansatte. Flytter personell på tvers av avdelingene ut fra behov (ift. bl.a. belegg og fravær). Utsetter vinteråpning av infeksjonssengene. Effekt i november. Sengefordelingsprosjektet mtp å redusere/endre sengefordeling mellom ulike pasientforløp i somatikk er i gang, men er forsinket som følge av streiken. Prognose Prognosen for 2016 er lavere enn budsjettert, hovedsakelig som følge av ekstraordinær driftssituasjon ved nyfødtintensiven, negative avvik på inntektene samt streiken. Rapportert prognose per oktober er på 30 mill kr. Investering Helse Stavanger har investert for 148,4 mill kr pr oktober Den største enkeltposten gjelder ombygging til PET-senter. 29

30 Årsaken til den relativt lave andelen realiserte investeringer er at etterslepet av investeringsplaner fra 2015 har tatt uforutsett mye kapasitet og av ulike grunner blitt forsinket, dette gjelder i hovedsak ombygging til PET-senter. Prognosen for investeringene er 234 mill kr. Helse Stavanger HF Hittil Resten av året Estimat 2016 Budsjett 2016 Bygg: Nytt sykehus Øvrige bygg Sum bygg MTU Annet SUM Likviditet Ved utgangen av oktober 2016 har Helse Stavanger HF en samlet bokført positiv kasse- og banksaldo på 547 mill kr. Foretakets likviditet er redusert med 142 mill kr i forhold til september Reduksjonen skyldes hovedsakelig store utbetalinger av pensjonspremie, betaling av forfalt leverandørgjeld og lav inngang på fordringer. Foretaket forventer at likviditeten vil reduseres neste måned. Helse Stavanger har null i driftskreditt. 30

31 31