STYRESAK. Styremedlemmer Helse Stavanger HF GÅR TIL: FORETAK: DATO: SAKSBEHANDLER: Hilde Norvik, Monica Nordhus, m.fl.

Transkript

1 STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF DATO: SAKSBEHANDLER: Hilde Norvik, Monica Nordhus, m.fl. SAKEN GJELDER: Virksomhetsrapportering per august 2017 ARKIVSAK: 2017/02 STYRESAK: 66/17 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret i Helse Stavanger HF tar rapportering fra virksomheten per august 2017 til orientering. 1

2 1 Oppsummering Gjennomsnittlig ventetid ventende ligger ved utgangen av august 2017 på 63 dager. Gjennomsnittlig ventetid for behandlede pasienter er på et høyere nivå sammenlignet med tidligere måneder i 2017, og er ved utgangen av august på 71 dager. Ved utgangen av august 2017 er det 10 pasienter som har ventet mer enn ett år. Dette er en reduksjon fra et nivå på rundt 140 for første halvår Antall fristbrudd for ventende er 354 ved utgangen av august Dette er på samme nivå som i juli, og er på et høyere nivå sammenlignet med tidligere måneder Innenfor somatikk var det i august 2017 totalt 273 korridorpasientdøgn målt kl Nivået i august er noe lavere enn tidligere måneder, men rundt samme nivå som august Andelen epikriser sendt innen 7 dager for somatikk og psykiatri samlet er 88 % i juli, og er på et litt høyere nivå enn de første månedene i August måned viser et positivt regnskapsmessig resultat på 0,4 mill kr. Med et budsjettkrav på 6,6 mill kr, gir dette et negativt budsjettavvik på 6,3 mill kr. Det største negative avviket ligger på varekostnader. 2

3 2 Medarbeider 2.1 HMS/ansattskader Ansattskader med fravær og skader med medisinsk behandling (H1/H2) 2016 og 2017 Fraværsskadefrekvens/H1og Personskadefrekvens/ H2 verdi er basert på brutto timeverk basert på 37,5 t uke. Fraværsskadefrekvens/H1 verdi: Antall fraværsskader per million arbeidstimer. Personskadefrekvens/H2 verdi: Antall fraværsskader, antall skader med behov for tilrettelagt arbeid og antall tilfeller av skader med medisinsk behandling, eksklusiv førstehjelpsskader per million arbeidstimer. Beskrivelse av fraværsskader og medisinske behandlingsskader /Mnd. Enhet Beskrivelse Jan Drifts- Fall fra lift på lastebil service Mars Hode-hals- og Fingerskade i forbindelse med pasientforflytning rehabilitering Mars Medisinsk service Skulderskade i forbindelse med pasientforflytning Mai Psykisk helsevern voksne Fall ute på ujevne heller Mai Psykisk helsevern voksne Alvorlige drapstrusler Juni Psykisk helsevern voksne Slag og spark mot kne fra pasient Juni Psykisk helsevern voksne Slag mot hodet og alvorlige drapstrusler fra pasient Juni Medisinsk service Fot i klem under seng Juli Psykisk helsevern voksne Slag mot hodet fra pasient August Hode-hals- og rehabilitering Rygg og kne skade i forbindelse med pasientforflytning 3

4 Antall skader og månedlig H1/H2 verdi siste 12 mnd. i somatiske enheter, Driftsservice og stabstøttefunksjoner Antall skader Somatiske enheter, Drifts service og stab/støtte Månedlig oversikt siste 12 mnd S16 O16 N16 D16 J17 F17 M17 A17 M17 J17 J17 A17 Ant. fraværskader Tot. ant. personskader H ,43 2,85 1,44 0 2, ,37 H ,3 2,85 1,44 0 2, ,43 0 1,37 Frekvens Antall skader og månedlig H1/H2 verdi siste 12 mnd. i psykiatriske enheter Antall skader Psykiatriske enheter Månedlig oversikt siste 12 mnd S16 O16 N16 D16 J17 F17 M17 A17 M17 J17 J17 A17 Ant. fraværskader Tot. ant. personskader H1 8,47 4,17 0 8, ,52 8,49 3,9 0 H2 8,47 8,35 0 8, ,52 8,49 3,9 0 Frekvens

5 5 Ansattskader og HMS saker fordelt på hendelsestyper De siste 12 månedene er det registrert 1721 saker med sakstype HMS/ansattskader i Synergi. Av disse er 1286 registrert som hendelsestype ansattskader (alle typer skader, både med og uten konsekvens) og 283 som HMS saker per rapport tatt ut De resterende er foreløpig ikke klassifisert i forhold til hendelsestype

6 2.2 Sykefravær Helse Stavanger HF hadde et samlet sykefravær på 7,1 % i juli Dette er 0,7 % høyere enn samme periode i fjor. Det er langtidsfraværet som har økt med 0,6 %. Korttidsfraværet er uendret sammenlignet med juli

7 Divisjons-/enhetsvise oversikter Sykefravær pr. divisjon/enhet versus 2017 Prosent sykefravær 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Divisjon for driftsservice Divisjon for Medisinsk service og ABK Kvinne- og barneklinikken Klinikk psykisk helsevern barn, unge og rusavhengige Klinikk psykisk helsevern voksne Kirurgisk klinikk Klinikk A Klinikk for hode-hals og rehabilitering Mottaksklinikken Adm.dir. stabsavdelinger juli ,0 4,4 4,9 10,7 6,0 7,3 9,8 8,7 5,6 5,1 juli ,9 5,5 5,7 7,8 7,8 7,0 9,4 8,6 6,5 6,5 7

8 Grafen under viser utviklingen i sykefravær fra januar 2016 juli 2017 for helseforetakene i Helse Vest RHF. Sykefravær i % - Sammenligning - Helseforetak Helse Vest 10,0 9,0 Prosent sykefravær 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 jan.16 mar.16 mai.16 jul.16 sep.16 nov.16 jan.17 mar.17 mai.17 jul.17 Helse Bergen Helse Fonna Helse Førde Helse Stavanger 2.3 Kostnadsfordeling Figuren under viser trendutvikling i variabel lønn målt i kroner fra 2013 og hittil i Årlige variable lønnskostnader har hatt en prosentvis nedgang, men går opp i juni på grunn av feriepengeutbetaling. Mertid- og overtidsprosenten holder seg stabil. Prosent av utbetalt lønnskostnader (kroner) 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 7,8 % 7,7 % 7,5 % 7,2 % 7,7 % 2,9 % 2,8 % 2,7 % 2,6 % 2,8 % 2,8 % 2,6 % 2,9 % 2,7 % 2,6 % Variabel lønn som en prosent av total Overtid Mertid/timelønn (OU) 8

9 Figuren under viser variabel lønn målt i kroner for hele året 2015 og 2016, samt hittil i ,0 % 45,0 % Prosent av utbetalt lønnskostnader (i kroner) 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 sep.15 okt.15 nov.15 des.15 jan.16 feb.16 mar.16 apr.16 mai.16 jun.16 jul.16 aug.16 sep.16 okt.16 nov.16 des.16 jan.17 feb.17 mar.17 apr.17 mai.17 jun.17 jul.17 aug.17 Variabel lønn som en prosent av total Overtid Mertid/timelønn (OU) 2.4 Timefordeling Hittil i år er 92,3 % av alle arbeidede timer i foretaket timer som er planlagte og utbetalt som fast lønn. Fordelingen av de resterende 7,7 % viser at foretaket har brukt flere mertidstimer enn overtid. Overtid 2,1 % Fast lønn inkl. faste tillegg 92,3 % Andre 7,7 % Mertid 5,3 % Annet variabel lønn 0,3 % 9

10 2.5 Månedsverk Brutto månedsverk gir en indikasjon på hvor mange månedsverk foretaket betaler for, inkl. ferie, sykdom og permisjoner. Brutto månedsverk i august 2017 er 58 høyere enn samme periode i fjor Brutto månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Endring % 2,4 % 1,7 % 0,5 % 2,1 % 0,7 % 1,8 % 0,7 % 0,9 % Netto månedsverk i august 2017 er 26 lavere enn samme periode i fjor Netto månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Endring % 2,2 % 2,2 % -1,5 % 1,3 % 0,2 % 2,9 % -0,2 % -0,6 % 10

11 3 Aktivitetsutvikling Aktivitetsutvikling hele foretaket målt mot fjoråret. 11

12 Døgnopphold Antall døgnopphold er på samme nivå i august i år som samme periode i fjor. Dagopphold Det er en vekst på 4 % i august i forhold til samme periode i fjor. Poliklinikk Antall polikliniske konsultasjoner viser en nedgang på 4 % sett i forhold til august Dersom vi deler aktiviteten opp etter funksjon er utviklingen slik ut: 12

13 Somatikk All aktivitet innen somatikk viser en vekst i forhold til samme periode i fjor. Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) Målt mot fjoråret har all aktivitet innen BUP hatt en økning hittil per august. Psykisk helsevern for voksne (VOP) VOP viser en økning i døgnopphold og DRG-poeng. Antall polikliniske konsultasjoner ligger omtrent på samme nivå som fjoråret. Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) Aktiviteten innen TSB består i hovedsak av polikliniske konsultasjoner. Mot fjoråret er det en reduksjon i polikliniske konsultasjoner, men en økning i DRG-poeng. 13

14 4 Ventetider og fristbrudd 4.1 Samlet ventetid, alle fagområder Fra 2015 er kravet i styringsdokumentet at gjennomsnittlig ventetid hver kalendermåned for behandlede (avviklede) pasienter fortsatt skal være 65 dager for somatikk, men redusert for BUP og TSB til 40 dager og for VOP til 45 dager. Fra 2017 er kravet i styringsdokumentet angående ventetid endret for somatikk til under 60 dager, og tilsvarende for TSB og BUP til mindre enn 35 dager, og for VOP til mindre enn 40 dager. Figuren nedenfor viser utvikling i ventetid per helseforetak for alle pasienter som fortsatt venter. Alle nye pasienter har nå ihht pasient og brukerrettighetsloven, rett til prioritert helsehjelp. Pasienter vurdert før denne dato, og som allerede stod på venteliste uten rett til prioritert helsehjelp, beholder denne statusen. Ved utgangen av august 2017 er det totalt ventende. Dette er på et litt lavere nivå enn juni og juli. Gjennomsnittlig ventetid ventende ligger ved utgangen av august på 63 dager. Gjennomsnittlig ventetid for behandlet er på et høyere nivå enn tidligere måneder og er ved utgangen av august på 71 dager. 14

15 4.2 Somatikk Krav<60 - Gjennomsnittlig ventetid for ventende innenfor somatikk er 63 dager ved utgangen av august. For pasienter som startet behandling i august er den gjennomsnittlige ventetiden 71 dager. Antall pasienter på venteliste har gått ned fra nivået i oktober-november 2016 og er ved utgangen av august Sammenliknet med samme periode i 2016 er antall ventende 4 % høyere ved utgangen av august. Avdelinger med størst volum av ventende og relativt lange ventetider er som foregående måneder Øre- nese- hals avdeling med ca ventende og en gjennomsnittlig ventetid på 79 dager. Hudavdelingen med ca ventende og en gjennomsnittlig ventetid på 68 dager. 15

16 4.3 Psykisk helsevern for barn og unge Krav<35 For ventende pasienter er ventetidene i august 2017 på et litt høyere nivå sammenlignet med august 2016, og høyere enn tidligere måneder 2017, og er ved utgangen av august på 49 dager. For behandla pasienter er ventetiden på et høyere nivå enn tidligere måneder, og er ved utgangen av august 72 dager. Utviklingen over måneder følger samme forløp som de andre HF i regionen. Den siste økningen oppfatter man skyldes sommerferie avvikling. Figuren til høyre viser at antall ventende har vært på et lavere nivå fra mai enn tidligere måneder, ved utgangen av august er antall ventende

17 4.4 Psykisk helsevern for voksne Krav<40 - Ved utgangen av august 2017 er den gjennomsnittlige ventetiden på 51 dager for ventende, og 61 dager for de som hadde fått startet behandling. Utviklingen over måneder følger samme kurve som for de andre HF i regionen. Den siste økningen oppfatter man skyldes sommerferie avvikling. Den røde linja på figuren til høyre viser utviklingen i antall ventende, og er i august på et lavere nivå sammenlignet med tidligere måneder, men på samme nivå som august

18 4.5 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblem (TSB) Krav<35 Innenfor TSB var den gjennomsnittlige ventetiden ved utgangen av august 2017 på 39 dager for ventede og 18 dager for behandla og viser faktisk en fallende tendens. 4.6 Langtidsventende Figuren under viser utviklingen i antall langtidsventende fordelt per helseforetak. Ved utgangen av august 2017 er det kun 10 pasienter som har ventet mer enn ett år. Dette er en reduksjon fra et nivå rundt 140 i første halvår

19 4.7 Fristbrudd Målet er at fristbrudd ikke skal forekomme. Antall fristbrudd for ventende er 354 ved utgangen av august August ligger på et høyere nivå sammenlignet med tidligere måneder i 2017 og siste halvår Flest fristbrudd for ventende finner vi i Barneavdelingen (allergologi (87), gastro (73) og generell barnemedisin (57)). For pasienter som fikk oppstart av helsehjelp i august 2017 er det registrert 246 fristbrudd (hvorav 162 i Kvinne- og barneklinikken). Kvinneklinikken har over tid hatt utfordringer knyttet til fristbrudd for pasienter som er utredet og klar for operasjon (større operasjoner som ikke kan tas som dagkirurgi). Situasjonen er i bedring. Antall fristbrudd er dermed redusert gjennom vinteren og våren. Barne- og ungdomsklinikken (BUK) har fremdeles en krevende situasjon vedrørende fristbrudd. Blant de mange tiltak som er iverksatt er oppgaveforskyvning fra lege til sykepleier og sekretær, overføring av bemanning fra døgn til poliklinikk, reduksjon av døgnplasser etter sommerferien med ytterligere overføring av personell til dagtid, arealtilpasninger, og en styrkning av legebemanningen ved eksterne vikarer og overflytting fra døgn til poliklinikk når det er mulig. I tillegg er det bedt om bistand fra Helse Vest (Alle Møter) for analyse og drøfting av videre tiltak. Styret i HS er tidligere blitt informert i egen sak. Man regner med å få situasjonen under kontroll i løpet av de neste to måneder. 19

20 Det sendes fortsatt regelmessig ut analyser til klinikkene til hjelp for lederne. Det rapporteres til administrerende direktør og lederne på de fagområdene som har flest fristbrudd. Situasjonen gjennomgås i ledermøtene, og en ser på avdelinger hvor en ut fra ventelistesituasjonen har størst potensiale for framtidige fristbrudd. I tillegg benyttes ulike rapporter som kan gi rask oversikt over sentrale nøkkeltall for å unngå fristbrudd. Alle pasienter som vil få fristbrudd får tilbud om alternativt behandlingssted. Dette gjelder få pasienter og de fleste ønsker likevel å bli stående på venteliste i Helse Stavanger HF. I august 2017 ble rapportert 8 fristbrudd til HELFO. 4.8 Pasientskader Antall pasientrelaterte hendelser som registres i Synergi har variert fra måned til måned, men trenden de siste månedene viser en liten nedgang. Ifølge «Meldeordningen etter 3-3 i Spesialisthelsetjenesteloven» skal helsepersonell, uten hinder av taushetsplikten, straks sendes melding om betydelig skade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste, eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig pasientskade. Årsaken til nedadgående trend antas å være en bedre forståelse av hvilke hendelser som er meldepliktige, samt en liten nedgang i pasientrelaterte saker registrert i Synergi. 20

21 I 2016 ble det sendt 23 umiddelbare varslinger til Statens helsetilsyn om alvorlig skade på pasient fra Helse Stavanger. Hendelsene fordeler seg nokså jevnt mellom psykiatriske og somatiske avdelinger. Til nå er det sendt 24 varslinger i Utnyttelse av kapasitet mm. 5.1 Korridorpasienter Figuren nedenfor viser totalt antall pasientdøgn på korridor per måned per klinikk. 21

22 Innenfor somatikk var det i august 2017 totalt 273 korridorpasientdøgn målt kl. 07:00. Nivået er lavere enn tidligere måneder i av korridorpasientdøgnene i august finner vi ved Kardiologisk med. post 3H, og 34 på urologisk post 5H. Man jobber kontinuerlig med å motvirke korridorpasienter, som for en stor del skyldes stor pasientpågang, utskrivningsklare pasienter og behov for isolering. 5.2 Belegg Figuren under viser gjennomsnittlig beleggsprosent per måned, basert på måletidspunkt kl. 11:00, for klinikkene ved HST, og for HST samlet. Intensivsenger, hotell og pasienter på permisjon er ikke inkludert i beregningen av beleggsprosent. 5.3 Epikrisetid Andelen epikriser sendt innen 7 dager for somatikk og psykiatri samlet er 88 % i juli 2017, og er på et litt høyere nivå enn foregående måneder. Den nasjonale indikatoren innenfor psykiatri ekskluderer BUPA og tar kun med heldøgn. Verdien for denne er i juli på 84 %. Fra april har Helse Stavanger endret fra å benytte DIPS-rapport D-4045 til rapport på styringsportalen (NPR) for rapportering av epikrisetid. Variasjon i hva som er inkludert i beregningen er årsaken til endring i prosent andel epikriser sendt innen 7 dager. 22

23 Epikrisetider. Prosentandel sendt innen 7 dager - Somatikk og psykisk helsevern. 5.4 Utskrivningsklare pasienter somatikk Figuren under viser liggedøgn for pasienter som har vært innlagt på sykehuset etter at de har blitt meldt utskrivningsklare til kommunene innenfor somatikk. Det er en tydelig økning i antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter mot siste måneder i Nivået for de første månedene i 2017 er rundt samme nivå som tidligere år. I august 2017 er antall liggedøgn på et høyere nivå enn i fjor. Utskrivningsklare pasienter i august er et estimat. 23

24 5.5 Tvangsvedtak Figuren under viser antall tvangsvedtak innenfor psykiatri (ekskl. BUPA). Trenden i 2017 indikerer stort sett samme bruk som i 2016 eller noe redusert bruk. Unntaket er paragraf

25 6 Helsefaglige tiltak Overordnede tiltak Det arbeides videre på mange områder i helseforetaket for ytterligere å bedre effektiviteten i pasientbehandlingen med samtidig bevart kvalitet. Det arbeides langs flere akser ved å fjerne flaskehalser, effektivisere pasientforløp, overføre fra innleggelse til dagbehandling og poliklinikk osv. Hovedmålsettingene er å unngå pasienter på korridor og unngå fristbrudd. Aktivitet Både innenfor somatikk og psykiatri er det igangsatt mange tiltak for å øke kapasiteten på poliklinikk. Innen voksenpsykiatri er det prosjekt "fra døgn til dag". Innenfor indremedisin er det styrket kapasitet og kompetanse i akuttmottak for å få bedre og raskere avklaring og dermed mer effektive pasientforløp. Flere pasienter kan også sendes hjem etter en avklaring i akuttmottak evt med poliklinisk oppfølging. I de kirurgiske fagområder er det økt satsing på dagkirurgi. Diagnostisk senter har økt kapasiteten for effektiv og samordnet utredning av pasienter som har en uavklart problemstilling, blant annet med mistanke om kreft. Sykehuset har sesongsvingninger i aktivitet, noe også denne perioden viser. Ventetid Poliklinikkene er i ferd med å implementere endringer med optimal ressursutnyttelse og lengre planleggingshorisont i tråd med prosjektet "Alle møter". Fagområder med lange ventetider og/eller fristbrudd vurderer fortløpende mulighet og behov for ekstrapoliklinikk. Epikrisetid Det er fortsatt ganske stor variasjon i måloppnåelsen mellom de forskjellige enheter. Målsettingen er at de fleste pasienter skal få "epikrisen i hånda" når de forlater sykehuset. Korridorpasienter De pågår et eget prosjekt i helseforetaket for å redusere bruk av korridorplasser. Som ledd i dette er det i løpet av det siste året igangsatt en rekke tiltak i Helse Stavanger HF for å forbedre pasientforløp/- flyt blant annet ved bedre kapasitet og kompetanse i akuttmottak, "tavlemøter" på sengepost for å sikre gode og raske beslutninger og økt kapasitet i radiologi. Dette har medført en tydelig reduksjon i antall korridorpasienter i somatikken. I månedene november 2016 til februar 2017 har det vært mange dager med stor pasienttilstrømning, særlig med medisinske problemstillinger og flere dager med økt korridorbelegg. Sykehuset har hatt et økende antall utskrivningsklare pasienter. Man jobber kontinuerlig med å bedre samhandlingen med kommunehelsetjenesten. 25

26 7 Økonomi 7.1 Resultatutvikling August 2017 August 2017 August måned viser et positivt regnskapsmessig resultat på 0,4 mill kr. Med et budsjettkrav på 6,6 mill kr gir dette et negativt budsjettavvik på 6,3 mill kr. 26

27 De aktivitetsbaserte inntektene, inkludert ISF inntektene, er høyere enn budsjettert. Det er spesielt ISF-inntekter på inneliggende pasienter i egen region, refusjoner fra Helfo samt somatiske gjestepasientinntekter som gir positivt avvik på inntektssiden. Det største negative avviket ligger på varekostnader. Utfordringen er økte kostnader til medikamenter samt økte gjestepasientkostnader. I august er det spesielt avdeling for blod og kreft, gastro- og lungeavdelingene som har merforbruk på medikamentkostnader, med tilsammen 3,4 mill kr i negativ avvik. Samlet avvik på legemidler i august er på 5,7 mill kr, hvorav 0,9 mill kr er positivt avvik på H-resept. Negativt avvik på lønn skyldes bruk av overtid og ekstern innleie. I august ligger det også inne en økt avsetning til overlegepermisjon på 2,3 mill kr. I august har foretaket fått avklart spørsmålet om vaskeritjenester kan føres ekskl. mva. Per juli er det ført kostnader inkl. mva. Dette gir en positiv effekt på omlag 3,3 mill kr på andre driftskostnader. Foretaket har også lavere kostnader knyttet til pasienttransport, men dette er forventet å endre seg fremover etter som nye avtaler er på plass. Avviket på avskrivninger er positivt. I august ligger det inne en positiv engangseffekt på 2,4 mill kr som følge av justering av den økonomiske levetiden på medisinsk teknisk utstyr. Samlet avvik på avskrivninger er positivt med 3 mill kr. Klinikkene med de største negative resultatavvikene i august er klinikk psykisk helsevern barn, unge og rusavhengige, kvinne- og barneklinikken og mottaksklinikken. Hos klinikk psykisk helsevern barn, unge og rusavhengige er avviket er delt mellom avslutning av eksternfinansierte prosjekter fra kommunene med negativ saldo og engangseffekt på ca. 1,5 mill kr i august, samt gjestepasientkostnader. Kvinne - og barneklinikken har negativt lønnsavvik. Det jobbes med å redusere fristbrudd og dette har krevd ekstra innsats i form av overtid og merarbeid, noe som gjenspeiles i regnskapet til avdeling barn og ungdomsklinikken. På nyfødtintensiv 3D har det vært en del sykdom/ferie på personell med spesial kompetanse, noe som har medført økt behov for innleie av vikarer. På kvinneklinikken er det fortsatt 27

28 utfordringer knyttet til knapphet på jordmødre og ferieavvikling som gjør at avdelingene har leiet inn vikarer (gjelder spesielt Fødeloftet, Føden og 7G). Hos mottaksklinikken ligger avviket i hovedsak på medisiner og lønn, jfr. negativ avvik på medikamenter på gastro og lunge. De største avvikene ligger på MIO (medisinsk intensiv overvåkning) og i Mottaket, og begge disse postene har hatt store avvik gjennom året. MIO har brukt ekstern innleie fra byrå, og utgjør store deler av avviket. Mottaket har høy pasienttilstrømning og har hatt mange fastvakter i løpet av måneden. Utvikling lønnskostnader Totale lønnskostnader: Variabel lønn: Det negative lønnsavviket ligger hovedsakelig hos kvinne-og barneklinikken, mottaksklinikken og klinikk A. 28

29 Hittil 2017 Hittil viser negativt regnskapsmessig resultat på 13,6 mill kr, mens budsjettavviket hittil er negativt med 66,9 mill kr. Foretaket har positivt avvik på inntektene, men disse er ikke tilstrekkelige for å veie opp for merforbruket som hovedsakelig ligger på lønn og varekostnad. På varekostnadene er det spesielt utfordrende med økende medikamentkostnader. Lønnskostnadene viser også vesentlige avvik. Delvis på grunn av økning i brutto månedsverk som følger av både økt aktivitet og økt sykefravær. I tillegg har innleie på spesialavdelingene økt som følge av rekrutteringsutfordringer og hittil er avvik på innleie er på 24,5 mill kr. Lønnskostnader og bemanning er noe som styres stramt og følges tett opp. Klinikkene med de største negative resultatavvikene hittil i 2017 er mottaksklinikken, kvinne- og barneklinikken, klinikk A og kirurgisk klinikk. 7.2 Omstilling Det er alltid rom for å forbedre resurssbruken og enda nøyere følge opp kostnadene, men for å komme videre i det nødvendig omstillingsarbeidet må foretaket arbeide med organisasjonsendringer for å klare å tilpasse driften til budsjettet. Sengekapasitetsprosjektet Med.avd./kir/ort. Antall senger er redusert med 12. Nye bemanningsplaner på ort. er på plass gjeldende fra Omleggingen vil bli fulgt opp i løpet av høsten. Ombygging og sammenslåing 4D/3E Kvinneklinikken Sammenslåing/samlokaliseringen skal gjøre det mulig å redusere sengetallet fra 25 til 20. Tiltaket skulle tredd i kraft fra medio august, men er litt forsinket. En forventer at det er på plass i løpet av september. Det er flyttet 1,5 årsverk fra den sammenslåtte avdelingen til poliklinikken og det skal vurderes om det skal gjennomføres flere tilpasninger. Ut før 13 (Mottak) «Ut før 13» er et kvalitetsprosjekt som tar sikte på at alle som skal skrives ut, blir skrevet ut før kl 13. Da vil det være flere ledige senger midt på dagen, som igjen gjør at akuttmottaket raskt får lagt pasienter på korrekt sengepost. Det fører til en mer jevn pasientstrøm, som vil føre til bedre liggetid og bedre logistikk (ikke store «opphopninger» midt på dagen). Dagpost 3H Kardio Fem senger vurderes omgjort til dagsenger på sengeposten. Da øker de den polikliniske kapasiteten. Dette er et tiltak for å ta i mot den økte pasienttilstrømningen til kardiologisk avdeling. En forutsetter at økt poliklinisk kapasitet vil hindre unødvendige innleggelser. I tillegg vil det redusere flaskehalsene for innlagte pasienter, slik at pasientgjennomstrømningen blir raskere. Det skal ikke ha noen direkte økonomisk konsekvens, men 3H vil få en bedre bemanningssituasjon, og derved vil variabelt lønnsavvik vil reduseres. 29

30 Kodekvalitetsprosjektet Pågår Nedlegging/omlegging senger VOP Utredning pågår. Salg av eiendom Prosess pågår. 7.3 Prognose 2017 Helse Stavanger HF har en prognose for 2017 på 40 mill kr. 7.4 Investeringer 2017 Helse Stavanger HF har investert for 4,7 mill kr i august 2017, og 176,1 mill kr hittil i Prognosen for investeringer er 365 mill kr for Likviditet 2017 Helse Stavanger HF har en bokført positiv kasse- og banksaldo på 937 mill kr ved utgangen av august Foretakets likviditet er økt med 116 mill kr sammenlignet med juli, hovedsakelig som følge av økning i kortsiktig gjeld. Foretaket forventer at likviditeten vil reduseres neste måned. Helse Stavanger HF har null i driftskreditt. 30

31 31