STYRESAK. Styremedlemmer Helse Stavanger HF GÅR TIL: FORETAK:

Transkript

1 STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF DATO: SAKSBEHANDLER: Hilde Norvik, Monica Nordhus, m.fl. SAKEN GJELDER: Virksomhetsrapportering per april og mai 2017 ARKIVSAK: 2017/2 STYRESAK: 53/17 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret i Helse Stavanger tar rapportering fra virksomheten per april og mai 2017 til orientering. 1

2 1 Oppsummering Gjennomsnittlig ventetid ventende ligger ved utgangen av mai 2017 på 53,5 dager. Gjennomsnittlig ventetid for behandlede pasienter er på samme nivå som i april, og er ved utgangen av mai på 63 dager. Ved utgangen av mai 2017 er det 8 pasienter som har ventet mer enn ett år. Dette er en reduksjon fra et nivå på rundt 140 for første halvår Antall fristbrudd for ventende er 132 ved utgangen av mai Dette er på samme nivå som i april, og et høyere nivå enn de første tre månedene i Innenfor somatikk var det i mai 2017 totalt 421 korridorpasientdøgn målt kl Nivået i mai er noe høyere enn april, men lavere enn nivået de første månedene i Andelen epikriser sendt innen 7 dager for somatikk og psykiatri samlet er 84 % i april, og er på samme nivå som de første månedene i Mai måned viser et positivt regnskapsmessig resultat på 0,1 mill kr. Med et budsjettkrav på 6,6 mill kr, gir dette et negativt budsjettavvik på 6,5 mill kr. Avviket ligger hovedsakelig på lønnskostnader 2

3 2 Medarbeider 2.1 HMS/ansattskader Ansattskader med fravær og skader med medisinsk behandling (H1/H2) 2016 og 2017 Antall Helse Stavanger 2016 og 2017 Frekvens H1 og H2 hittil per år 0 J 16 F16 M A M J 16 J 16 A 16 S 16 O N D J 17 F 17 M A M Ant fraværsskader Tot.ant personskader H1 hittil per år 2016/2017 4,40 2,75 2,19 1,91 1,75 2,00 2,00 2,01 2,03 1,93 1,85 2,06 1,10 0,54 1,08 0,80 1,1 H2 hittil per år 2016/2017 4,4 2,75 2,19 1,91 1, ,01 2,03 2,04 2,15 2,32 1,10 0,54 1,08 0,8 1,1 Fraværsskadefrekvens/H1og Personskadefrekvens/ H2 verdi er basert på brutto timeverk basert på 37,5 t uke. Fraværsskadefrekvens/H1 verdi: Antall fraværsskader per million arbeidstimer. Personskadefrekvens/H2 verdi: Antall fraværsskader og antall tilfeller av skader med medisinsk behandling eksklusiv førstehjelpsskader per million arbeidstimer. Beskrivelse av fraværsskader og medisinske behandlingsskader /Mnd. Enhet Beskrivelse Jan Drifts- Fall fra lift på lastebil service Mars Hode-hals- og Fingerskade i forbindelse med pasientforflytning rehabilitering Mars Medisinsk service Skulderskade i forbindelse med pasientforflytning Frekvens 12,00 11,00 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Mai Mai Psykisk helsevern voksne Psykisk helsevern voksne Fall ute på ujevne heller Alvorlige drapstrusler 3

4 Antall skader og månedlig H1/H2 verdi siste 12 mnd. i somatiske enheter, Driftsservice og stabstøttefunksjoner Antall skader Somatiske enheter, Drifts service og stab/støtte Månedlig oversikt siste 12 mnd Frekvens J16 J16 A16 S16 O16 N16 D16 J17 F17 M17 A17 M17 0 Ant. fraværskader Tot. ant. personskader H1 1,46 2,68 1, ,43 2,85 1,44 0 2, H2 1,46 2,68 1, ,3 2,85 1,44 0 2, Antall skader og månedlig H1/H2 verdi siste 12 mnd. i psykiatriske enheter Antall skader Psykiatriske enheter Månedlig oversikt siste 12 mnd J16 J16 A16 S16 O16 N16 D16 J17 F17 M17 A17 M17 Ant. fraværskader Tot. ant. personskader Frekvens 9 H1 8,57 0 4,14 8,47 4,17 0 8, ,52 H2 8,57 0 4,14 8,47 8,35 0 8, ,

5 Ansattskader og HMS saker fordelt på hendelsestyper De siste 12 månedene er det registrert 1717 saker med sakstype HMS/ansattskader i Synergi. Av disse er 1395 registrert som hendelsestype ansattskader (alle typer skader, både med og uten konsekvens) og 301 som HMS saker per rapport tatt ut De resterende er foreløpig ikke klassifisert i forhold til hendelsestype. Ansattskader siste 12 mnd. fordelt på hendelsestype Voldsskade Trussel om vold/verbal sjikane Støt/treff av gjenstand Stikk, påvist smitte hos pasient Stikk, ikke påvist/ukjent om smitte fra pasient Sprut/søl fra biologisk materiale Smitteeksponering (ikke kutt/stikk) Sammenstøt/påkjørsel/velt Mobbing/trakkasering Kutt, ikke påvist/ukjent smitte fra pasient Klemt/fanget Kjemikalier/medikamenter/gasser Høy/lav temperatur Forflytning/løft - skyv/dra Fall Brann/eksplosjon Jun16 Jul16 Aug16 Sep16 Okt16 Nov16 Des16 Jan17 Feb17 Mar17 Apr17 Mai17 HMS saker siste 12 mnd. fordelt på hendelsestype Utstyr/Arbeidsutstyr Systematisk HMS-arbeid Strålebruk Smitte/Biologiske faktorer Renhold Psykososialt arbeidsmiljø Organisatorisk arbeidsmiljø Medikamenter/cytostatika Kjemikalier Inneklima/Støy/Belysning Ergonomi Elektromedisinsk utstyr Brannvern Avfall Arbeidstøy Arbeidslokaler Jun16 Jul16 Aug16 Sep16 Okt16 Nov16 Des16 Jan17 Feb17 Mar17 Apr17 Mai17 5

6 2.2 Sykefravær Helse Stavanger HF hadde et samlet sykefravær på 6,7 % i april Dette er 0,1 % høyere enn samme periode i fjor. Det er langtidsfraværet som har økt med 0,5 %. Korttidsfraværet har gått ned 0,3 % sammenlignet med april

7 Divisjons-/enhetsvise oversikter Sykefravær pr. divisjon/enhet versus 2017 Prosent sykefravær 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Divisjon for driftsservice Divisjon for Medisinsk service og ABK Kvinne- og barneklinikken Klinikk psykisk helsevern barn, unge og rusavhengige Klinikk psykisk helsevern voksne Kirurgisk klinikk Klinikk A Klinikk for hode-hals og rehabilitering Mottaksklinikken Adm.dir. stabsavdelinger april ,4 5,1 6,2 8,2 7,8 7,6 7,9 6,8 6,1 3,2 april ,3 6,1 5,6 7,8 6,9 7,8 6,0 8,0 7,1 4,3 7

8 Grafen under viser utviklingen i sykefravær fra januar 2016 april 2017 for helseforetakene i Helse Vest RHF. Sykefravær i % - Sammenligning - Helseforetak Helse Vest Prosent sykefravær 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 jan.16 mar.16 mai.16 jul.16 sep.16 nov.16 jan.17 mar.17 Helse Bergen Helse Fonna Helse Førde Helse Stavanger 2.3 Kostnadsfordeling Figuren under viser trendutvikling i variabel lønn målt i kroner fra 2013 og hittil i Årlige variable lønnskostnader har hatt en prosentvis nedgang, men går opp i juni på grunn av feriepengeutbetaling. Mertid- og overtidsprosenten holder seg stabil. 9,0 % Prosent av utbetalt lønnskostnader (kroner) 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 7,8 % 7,7 % 7,5 % 7,2 % 6,8 % 2,9 % 2,8 % 2,7 % 2,6 % 2,6 % 2,8 % 2,6 % 2,9 % 2,7 % 2,6 % Variabel lønn som en prosent av total Overtid Mertid/timelønn (OU) 8

9 Figuren under viser variabel lønn målt i kroner for hele året 2015 og 2016, samt hittil i ,0 % Prosent av utbetalt lønnskostnader (i kroner) 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 sep.15 okt.15 nov.15 des.15 jan.16 feb.16 mar.16 apr.16 mai.16 jun.16 jul.16 aug.16 sep.16 okt.16 nov.16 des.16 jan.17 feb.17 mar.17 apr.17 mai.17 Variabel lønn som en prosent av total Overtid Mertid/timelønn (OU) 2.4 Timefordeling Hittil i år er 92,2 % av alle arbeidede timer i foretaket timer som er planlagte og utbetalt som fast lønn. Fordelingen av de resterende 7,8 % viser at foretaket har brukt flere mertidstimer enn overtid. Overtid 2,0 % Fast lønn inkl. faste tillegg 92,2 % Andre 7,8 % Mertid 5,6 % Annet variabel lønn 0,2 % 9

10 2.5 Månedsverk Brutto månedsverk gir en indikasjon på hvor mange månedsverk foretaket betaler for, inkl. ferie, sykdom og permisjoner. Brutto månedsverk i mai 2017 er 40 høyere enn samme periode i fjor Brutto månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Endring % 2,4 % 1,7 % 0,5 % 2,1 % 0,7 % Netto månedsverk i mai 2017 er 8 høyere enn samme periode i fjor. 10

11 3 Aktivitetsutvikling Aktivitetsutvikling hele foretaket målt mot fjoråret. Somatikk All aktivitet innen somatikk viser en vekst i forhold til samme periode i fjor. Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) Målt mot fjoråret har all aktivitet innen BUP hatt en økning per mai. Psykisk helsevern for voksne (VOP) VOP viser en økning i døgnopphold og DRG-poeng. Antall polikliniske konsultasjoner ligger på samme nivå som fjoråret. Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) Aktiviteten innen TSB består i hovedsak av polikliniske konsultasjoner. Mot fjoråret er det en vekst i polikliniske konsultasjoner, men en reduksjon i DRG-poeng. 4 Ventetider og fristbrudd 4.1 Samlet ventetid, alle fagområder Fra 2015 er kravet i styringsdokumentet at gjennomsnittlig ventetid hver kalendermåned for behandlede (avviklede) pasienter fortsatt skal være 65 dager for somatikk, men redusert for BUP og TSB til 40 dager og for VOP til 45 dager. Fra 2017 er kravet i styringsdokumentet angående ventetid endret for somatikk til under 60 dager, og tilsvarende for TSB og BUP til mindre enn 35 dager, og for VOP til mindre enn 40 dager. 11

12 Figuren nedenfor viser utvikling i ventetid per helseforetak for alle pasienter som fortsatt venter. Alle nye pasienter har nå ihht pasient og brukerrettighetsloven, rett til prioritert helsehjelp. Pasienter vurdert før denne dato, og som allerede stod på venteliste uten rett til prioritert helsehjelp, beholder denne statusen. Ved utgangen av mai 2017 er det totalt ventende. Dette er på samme nivå som i april. Gjennomsnittlig ventetid ventende ligger ved utgangen av mai på 53,5 dager. Gjennomsnittlig ventetid for behandlet er på samme nivå som april og er ved utgangen av mai på 63 dager. 12

13 4.2 Somatikk Krav<60 - Gjennomsnittlig ventetid for ventende innenfor somatikk er 54 dager ved utgangen av mai. For pasienter som startet behandling i mai er den gjennomsnittlige ventetiden 64 dager. Antall pasienter på venteliste har gått ned fra nivået i oktober-november og er ved utgangen av mai Sammenliknet med samme periode i 2016 er antall ventende 10 % lavere ved utgangen av mai. Avdelinger med størst volum av ventende og relativt lange ventetider er som foregående måneder Øre- nese- hals avdeling med ca ventende og en gjennomsnittlig ventetid på 64 dager. Hudavdelingen med ca ventende og en gjennomsnittlig ventetid på 61 dager. 13

14 4.3 Psykisk helsevern for barn og unge Krav<35 For ventende pasienter er ventetidene i mai 2017 på samme nivå som i april, og høyere enn tidligere måneder, og er ved utgangen av mai på 38 dager. For behandla pasienter er ventetiden på et høyere nivå enn tidligere måneder, og er ved utgangen av mai 58 dager. De enkelte BUP enhetene har opplevd en økning i henvisninger på fra 25 til 50 % de siste månedene. Bakgrunnen for dette ser man på. Man jobber videre med å se på mulige «flaskehalser» (LEAN metodikk) i pasientforløpene. Figuren til høyre viser at antallet ventende i hovedsak har steget noe det siste halvåret. Mai 2017 er på et lavere nivå enn siste halvår. 14

15 4.4 Psykisk helsevern for voksne Krav<40 - Ved utgangen av mai 2017 er den gjennomsnittlige ventetiden på 45 dager for ventende, og 54 dager for de som hadde fått startet behandling. Økningen i ventetid oppfatter man skyldes en betydelig økning i ny-henviste de tre første månedene. Som et tiltak arrangerer poliklinikkene felles fagdager der tema er varighet av behandling og avslutning av behandlingsforløp. Dette med tanke på å øke kapasitet for ny-inntak i poliklinikkene. Den røde linja på figuren til høyre viser utviklingen i antall ventende, og er i mai på et lavere nivå sammenlignet med tidligere måneder. Sammenliknet med samme periode i 2016 er antall ventende 15 % lavere ved utgangen av mai. 15

16 4.5 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblem (TSB) Krav<35 Innenfor TSB var den gjennomsnittlige ventetiden ved utgangen av mai 2017 på 11 dager for ventede og 25 dager behandla. 4.6 Langtidsventende Figuren under viser utviklingen i antall langtidsventende fordelt per helseforetak. 16

17 Ved utgangen av mai 2017 er det 8 pasienter som har ventet mer enn ett år. Dette er en reduksjon fra et nivå rundt 140 første halvår Antall pasienter som har ventet mer enn et halvt år er 129 ved utgangen av mai Figuren til høyre viser pasienter som har ventet mer enn ett år fordelt på klinikker. Flest ventende >1 år finner vi ved hudsykdommer (4) og på gastroavdeling (2). 4.7 Fristbrudd Målet er at fristbrudd ikke skal forekomme. Antall fristbrudd for ventende er 132 ved utgangen av mai April og mai ligger på et høyere nivå sammenlignet med de 3 første månedene i Flest fristbrudd for ventende finner vi ved generell barnemedisin (45) og allergologi (28). For pasienter som fikk oppstart av helsehjelp i mai 2017 er det registrert 181 fristbrudd. Dette er et høyere nivå enn starten av av disse fristbruddene finner vi ved Kvinne- og barneklinikken. Kvinneklinikken har over tid hatt utfordringer knyttet til fristbrudd for pasienter som er utredet og klar for operasjon (større operasjoner som ikke kan tas som dagkirurgi). Situasjonen er i bedring. Antall fristbrudd er dermed redusert gjennom vinteren og våren. Barne- og ungdomsklinikken (BUK) har fremdeles en krevende situasjon vedrørende fristbrudd. Blant de mange tiltak som er iverksatt er oppgaveforskyvning fra lege til sykepleier og sekretær, overføring 17

18 av bemanning fra døgn til poliklinikk, reduksjon av døgnplasser etter sommerferien med ytterligere overføring av personell til dagtid, arealtilpasninger, og en styrkning av legebemanningen ved eksterne vikarer og overflytting fra døgn til poliklinikk når det er mulig. I tillegg er det bedt om bistand fra Helse Vest (Alle Møter) for analyse og drøfting av videre tiltak. Styret i HS er tidligere blitt informert i egen sak. Det sendes fortsatt regelmessig ut analyser til klinikkene til hjelp for lederne. Det rapporteres til administrerende direktør og lederne på de fagområdene som har flest fristbrudd. Situasjonen gjennomgås i ledermøtene, og en ser på avdelinger hvor en ut fra ventelistesituasjonen har størst potensiale for framtidige fristbrudd. I tillegg benyttes ulike rapporter som kan gi rask oversikt over sentrale nøkkeltall for å unngå fristbrudd. Alle pasienter som vil få fristbrudd får tilbud om alternativt behandlingssted. Dette gjelder få pasienter og de fleste ønsker likevel å bli stående på venteliste i Helse Stavanger HF. I mai 2017 ble rapportert 8 fristbrudd til HELFO. 18

19 4.8 Pasientskader Antall pasientrelaterte hendelser som registreres i Synergi varierer fra måned til måned og rundiagrammet viser at antall hendelser er lavere i sommermånedene. Ifølge «Meldeordningen etter 3-3 i Spesialisthelsetjenesteloven» skal helsepersonell, uten hinder av taushetsplikten, straks sendes melding om betydelig skade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste, eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig pasientskade. Antall meldinger sendt til Helsedirektoratet har gått ned siden Dette skyldes trolig at medarbeiderne har større kunnskap om hvilke saker som er meldepliktige etter

20 20 I 2016 ble det sendt 23 umiddelbare varslinger til Statens helsetilsyn om alvorlig skade på pasient fra Helse Stavanger HF. Hendelsene fordeler seg nokså jevnt mellom psykiatriske og somatiske avdelinger. Til nå er det sendt 14 varslinger i 2017.

21 5 Utnyttelse av kapasitet mm. 5.1 Korridorpasienter Figuren nedenfor viser totalt antall pasientdøgn på korridor per måned per klinikk. Innenfor somatikk var det i mai 2017 totalt 421 korridorpasientdøgn målt kl. 07:00. Nivået er noe høyere enn april, men på et lavere nivå enn de første tre månedene i av korridorpasientdøgnene i mai finner vi ved Kardiologisk med. post 3H, og 53 på medisinsk lungepest 4G. Man jobber kontinuerlig med å motvirke korridorpasienter, som for en stor del skyldes stor pasientpågang, utskrivningsklare pasienter og behov for isolering. 21

22 5.2 Belegg Figuren under viser gjennomsnittlig beleggsprosent per måned, basert på måletidspunkt kl. 11:00, for klinikkene ved HST, og for HST samlet. Intensivsenger og pasienter på permisjon er ikke inkludert i beregningen av beleggsprosent. 5.3 Epikrisetid Andelen epikriser sendt innen 7 dager for somatikk og psykiatri samlet er 84 % i mai 2017, og er på samme nivå som foregående måneder. Den nasjonale indikatoren innenfor psykiatri ekskluderer BUPA og tar kun med heldøgn. Verdien for denne er i mai på 79 %. Fra april har Helse Stavanger endret fra å benytte DIPS-rapport D-4045 til rapport på styringsportalen (NPR) for rapportering av epikrisetid. Variasjon i hva som er inkludert i beregningen er årsaken til endring i prosent andel epikriser sendt innen 7 dager. Epikrisetider. Prosentandel sendt innen 7 dager - Somatikk og psykisk helsevern. 22

23 5.4 Utskrivningsklare pasienter somatikk Figuren under viser liggedøgn for pasienter som har vært innlagt på sykehuset etter at de har blitt meldt utskrivningsklare til kommunene innenfor somatikk. Det er en tydelig økning i antall utskrivningsklare pasienter mot siste måneder i Nivået for de første månedene i 2017 er rundt samme nivå som tidligere år. Noe høyere nivå i mai 2017 sammenlignet med samme periode i fjor. Utskrivningsklare pasienter i mai er et estimat. 23

24 5.5 Tvangsvedtak Figuren under viser antall tvangsvedtak innenfor psykiatri (ekskl. BUPA). Trenden i 2017 indikerer samme positive utvikling som i

25 6 Helsefaglige tiltak Overordnede tiltak Det arbeides videre på mange områder i helseforetaket for ytterligere å bedre effektiviteten i pasientbehandlingen med samtidig bevart kvalitet. Det arbeides langs flere akser ved å fjerne flaskehalser, effektivisere pasientforløp, overføre fra innleggelse til dagbehandling og poliklinikk osv. Hovedmålsettingene er å unngå pasienter på korridor og unngå fristbrudd. Aktivitet Både innenfor somatikk og psykiatri er det igangsatt mange tiltak for å øke kapasiteten på poliklinikk. Innen voksenpsykiatri er det prosjekt "fra døgn til dag". Innenfor indremedisin er det styrket kapasitet og kompetanse i akuttmottak for å få bedre og raskere avklaring og dermed mer effektive pasientforløp. Flere pasienter kan også sendes hjem etter en avklaring i akuttmottak evt med poliklinisk oppfølging. I de kirurgiske fagområder er det økt satsing på dagkirurgi. Diagnostisk senter har økt kapasiteten for effektiv og samordnet utredning av pasienter som har en uavklart problemstilling, blant annet med mistanke om kreft. Sykehuset har sesongsvingninger i aktivitet, noe også denne perioden viser. Ventetid Poliklinikkene er i ferd med å implementere endringer med optimal ressursutnyttelse og lengre planleggingshorisont i tråd med prosjektet "Alle møter". Fagområder med lange ventetider og/eller fristbrudd vurderer fortløpende mulighet og behov for ekstrapoliklinikk. Epikrisetid Det er fortsatt ganske stor variasjon i måloppnåelsen mellom de forskjellige enheter. Målsettingen er at de fleste pasienter skal få "epikrisen i hånda" når de forlater sykehuset. Korridorpasienter De siste eget prosjekt i helseforetaket for å redusere bruk av korridorplasser. Som ledd i dette er det i løpet av det siste året igangsatt en rekke tiltak i Helse Stavanger HF for å forbedre pasientforløp/-flyt blant annet ved bedre kapasitet og kompetanse i akuttmottak, "tavlemøter" på sengepost for å sikre gode og raske beslutninger og økt kapasitet i radiologi. Dette har medført en tydelig reduksjon i antall korridorpasienter i somatikken. I månedene november 2016 til februar 2017 har det vært mange dager med stor pasienttilstrømning, særlig med medisinske problemstillinger og flere dager med økt korridorbelegg. Sykehuset har hatt et økende antall utskrivningsklare pasienter. Man jobber kontinuerlig med å bedre samhandlingen med kommunehelsetjenesten. Fristbrudd Alle avdelinger og poliklinikker som var berørt av streiken i fjor høst har fokusert på å komme ajour og unngå nye fristbrudd. Lavaktivitet i forbindelse med jul og nyttår har forsinket denne prosessen noe. De aller fleste avdelinger har nå ingen eller svært få fristbrudd. Barneklinikken har fortsatt en utfordring. 25

26 7 Økonomi 7.1 Resultatutvikling Mai 2017 Helse Stavanger Resultatavvik Denne perioden Hittil (1306S) Helse Stavanger HF (1633S) Klinikk for Medisinsk service og ABK (1741S) Kvinne- og barneklinikken (2286S) Kirurgisk klinikk (2289S) Klinikk for hode-hals og rehabilitering (2292S) Klinikk A (2294S) Mottaksklinikken (2326S) Klinikk psykisk helsevern voksne (2327S) Klinikk psykisk helsevern barn, unge og rusavhengige Staber og fellesområdet

27 Utvikling april og mai 2017 Mai måned viser et positivt regnskapsmessig resultat på 0,1 mill kr. Med et budsjettkrav på 6,6 mill kr, gir dette et negativt budsjettavvik på 6,5 mill kr. Utviklingen er positiv, da april måned viste et negativt budsjettavvik på 7,8 mill kr. Mens april viste et negativt avvik på inntektssiden, er de aktivitetsbaserte inntektene i mai, inkludert ISF inntektene, høyere enn budsjettert. Avviket, både i april og mai, ligger hovedsakelig på lønnskostnader. Avviket på fast lønn må sees opp mot positivt avvik på refusjonene. Utfordringen til foretaket ligger i hovedsak på økte kostnader til overtid og annen variabel lønn. Klinikkene med de største negative resultatavvikene i mai er klinikk psykisk helsevern voksne, mottaksklinikken samt klinikk for hode-hals rehabilitering. Både kvinne-og barneklinikken og klinikk for medisinsk service og ABK har hatt en positiv resultatutvikling fra april til mai. Av avviket til klinikk psykisk helsevern voksne på kr 2,1 mill i mai, ligger ca 1 mill på avvik knyttet til uforusette gjestepasientkostnader. I tillegg er det avvik på lønnskostnadene. Når det gjelder mottaksklinikken er resultatet på medisinsk avdeling om lag på budsjett i mai. Medisinsk avdeling har dermed redusert sitt resultatavvik vesentlig sammentlignet med tidligere måneder. Kardiologisk avdeling har imidlertid fremdeles negativt avvik, hovedsakelig på lønn. Hos klinikk for hode, hals og rehabilitering ligger avviket i mai i hovedsak på nevrosenteret. Avviket skyldes i hovedsak lave inntekter og høye varekostnader. De har hatt høyt antall MS pasienter med behov for kostnadskrevende legemidler, noe som forklarer deler av varekostnadsavviket. I tillegg har klinikken utfordringer med høyt forbruk av behandlingshjelpemidler. Kvinne-og barneklinikken har i tidligere måneder hatt store avvik, men i mai er avviket redusert til 0,5 mill kr. Positivt avvik på inntekter denne måneden dekker opp for mesteparten av merforbruket på lønn, andre driftskostnader og varekostnad. 27

28 Utvikling lønnskostnader Totale lønnskostnader: Variabel lønn: Det negative lønnsavviket ligger hovedsakelig hos mottaksklinikken, klinikk for medisinsk service og ABK samt klinikk for psykisk helsevern voksne. 28

29 Hittil 2017 Hittil i 2017 viser et positivt regnskapsmessig resultat på 3,2 mill kr, mens budsjettavviket hittil i 2017 er negativt med 30,1 mill kr. Det er positivt avvik på inntektene, men disse er ikke tilstrekkelig for å veie opp for merforbruket som hovedsaklig ligger på lønn, men også på varekostnadene og ADK. Klinikkene med de største negative resultatavvikene hittil i 2017 er klinikk for medisinsk service og ABK, mottaksklinikken, kvinne-og barneklinikken og kirurgisk klinikk. Omstilling Faktisk bemanning måles månedlig opp mot bemanningsplanene og rapporteres til AD. Det samme skjer for utvikling i bruk av dyre timer slik som ekstrahjelp, forskyvning og overtid (EFO-timer). Tiltakene med oppfølging av bemanningplaner, EFO- timer og kapasitetsmøter ser ut til å ha effekt på medisinsk avdeling og barne-og ungdomsavdelingen. Effekten har vært vanskelig å hente ut der hvor beleggsprosenten har vært høy, f.eks på kardiologiskavdeling. Tiltaket fortsetter og flere sengerposter vil bli inkludert i oppfølgingen. Kodeprosjektet fortsetter å ha en positiv effekt på inntektene hos mottaksklinikken. Det er fattet styringsgruppevedtak om at DK Hillevåg skal stenges en dag i uken. Prognose 2017 Rapportert prognose for 2017 er fortsatt 80 mill kr. Investeringer 2017 Helse Stavanger HF har investert for 14,2 mill kr i mai 2017, og foretaket har investert for 116,8 mill kr hittil i Prognosen for investeringer er fremdeles 395 mill kr for Resten av året Estimat 2017 Budsjett 2017 Hittil Bygg: Nytt sykehus - SUS Øvrige bygg Sum bygg MTU Annet SUM

30 30 Likviditet 2017 Helse Stavanger HF har en bokført positiv kasse- og banksaldo på 836 mill kr ved utgangen av mai Foretakets likviditet er redusert med 103 mill kr sammenlignet med april, hovedsakelig som følge av nedbetaling av forfalt kortsiktig gjeld. Foretaket forventer at likviditeten vil reduseres neste måned. Helse Stavanger HF har null i driftskreditt.