STYRESAK. Styremedlemmer Helse Stavanger HF GÅR TIL: FORETAK: DATO: SAKSBEHANDLER: Hilde Norvik, Monica Nordhus, m.fl.

Transkript

1 STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF DATO: SAKSBEHANDLER: Hilde Norvik, Monica Nordhus, m.fl. SAKEN GJELDER: Virksomhetsrapportering per september 2017 ARKIVSAK: 2017/2 STYRESAK: 80/17 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret i Helse Stavanger HF tar rapportering fra virksomheten per september 2017 til orientering. 1

2 1 Oppsummering Gjennomsnittlig ventetid for ventende ligger ved utgangen av september 2017 på 58 dager. Gjennomsnittlig ventetid for behandlede pasienter er på et litt lavere nivå sammenlignet med august, men på et høyere nivå sammenlignet med tidligere måneder i 2017, og er ved utgangen av september på 67 dager. Ved utgangen av september 2017 er det 10 pasienter som har ventet mer enn ett år. Dette er en reduksjon fra et nivå på rundt 140 for første halvår Antall fristbrudd for ventende er 294 ved utgangen av september Dette er på et noe lavere nivå enn juli og august, og høyere enn tidligere måneder i Innenfor somatikk var det i september 2017 totalt 224 korridorpasientdøgn målt kl Nivået i september er noe høyere enn august, men lavere enn tidligere måneder Andelen epikriser sendt innen 7 dager for somatikk og psykiatri samlet er 86 % i august, og er på et litt høyere nivå sammenlignet med starten av September måned viser et positivt regnskapsmessig resultat på 2,4 mill kr. Med et budsjettkrav på 6,6 mill kr, gir dette et negativt budsjettavvik på 4,3 mill kr. Det største negative avviket ligger på varekostnader. 2

3 2 Medarbeider 2.1 HMS/ansattskader Ansattskader med fravær og skader med medisinsk behandling (H1/H2) 2016 og 2017 Antall 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 J1 6 F1 6 Helse Stavanger 2016 og 2017 Frekvens H1 og H2 hittil per år M 16 A1 6 M 16 J1 6 J1 6 A1 6 Ant fraværsskader 4,0 1,0 1,0 1,0 1,0 3,0 2,0 2,0 2,0 1,0 1,0 4,0 1,0 0,0 2,0 0,0 2,0 2,0 1,0 1,0 1,0 Tot.ant personskader 4,0 1,0 1,0 1,0 1,0 3,0 2,0 2,0 2,0 2,0 3,0 4,0 1,0 0,0 2,0 0,0 2,0 3,0 1,0 1,0 2,0 H1 hittil per år 2016/2017 4,4 2,8 2,2 1,9 1,8 2,0 2,0 2,0 2,0 1,9 1,9 2,1 1,1 0,5 1,1 0,8 1,1 1,3 1,2 1,2 1,2 H2 hittil per år 2016/2017 4,4 2,8 2,2 1,9 1,8 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,2 2,3 1,1 0,5 1,1 0,8 1,1 1,4 1,4 1,3 1,4 S1 6 O1 6 N1 6 D1 6 J1 7 F1 7 M 17 A1 7 M 17 J1 7 J1 7 A1 7 Frekvens S 17 12,0 11,0 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Fraværsskadefrekvens/H1og Personskadefrekvens/ H2 verdi er basert på brutto timeverk basert på 37,5 t uke. Fraværsskadefrekvens/H1 verdi: Antall fraværsskader per million arbeidstimer. Personskadefrekvens/H2 verdi: Antall fraværsskader, antall skader med behov for tilrettelagt arbeid og antall tilfeller av skader med medisinsk behandling, eksklusiv førstehjelpsskader per million arbeidstimer. Beskrivelse av fraværsskader og medisinske behandlingsskader /Mnd. Enhet Beskrivelse Jan Drifts-service Fall fra lift på lastebil Mars Hode-hals- og rehabilitering Fingerskade i forbindelse med pasientforflytning Mars Medisinsk service Skulderskade i forbindelse med pasientforflytning Mai Psykisk helsevern voksne Fall ute på ujevne heller Mai Psykisk helsevern voksne Alvorlige drapstrusler Juni Psykisk helsevern voksne Slag og spark mot kne fra pasient Juni Psykisk helsevern voksne Slag mot hodet og alvorlige drapstrusler fra pasient Juni Medisinsk service Fot i klem under seng Juli Psykisk helsevern voksne Slag mot hodet fra pasient August Hode-hals- og rehabilitering Rygg og kne skade i forbindelse med pasientforflytning September Hode-hals- og rehabilitering Håndbrudd etter fall September Prehospital Vridning kne i forbindelse med pasientforflytning 3

4 Antall skader og månedlig H1/H2 verdi siste 12 mnd. i somatiske enheter, Driftsservice og stabstøttefunksjoner Antall skader Somatiske enheter, Drifts service og stab/støtte Månedlig oversikt siste 12 mnd Frekvens O16 N16 D16 J17 F17 M17 A17 M17 J17 J17 A17 S17 0 Ant. fraværskader Tot. ant. personskader H1 0 1,43 2,85 1,44 0 2, ,37 1,4 H2 0 4,3 2,85 1,44 0 2, ,43 0 1,37 2,8 Antall skader og månedlig H1/H2 verdi siste 12 mnd. i psykiatriske enheter Antall skader Psykiatriske enheter Månedlig oversikt siste 12 mnd 10 Frekvens O16 N16 D16 J17 F17 M17 A17 M17 J17 J17 A17 S17 0 Ant. fraværskader Tot. ant. personskader H1 4,17 0 8, ,52 8,49 3,9 0 0 H2 8,35 0 8, ,52 8,49 3,

5 Ansattskader og HMS saker fordelt på hendelsestyper De siste 12 månedene er det registrert 1652 saker med sakstype HMS/ansattskader i Synergi. Av disse er 1240 registrert som hendelsestype ansattskader (alle typer skader, både med og uten konsekvens) og 286 som HMS saker per rapport tatt ut er foreløpig ikke klassifisert i forhold til hendelsestype. Ansattskade saker siste 12 mnd fordelt på hendelsestype Voldsskade Trussel om vold/verbal sjikane Støt/treff av gjenstand Stikk, påvist smitte hos pasient Stikk, ikke påvist/ukjent om smitte fra pasient Sprut/søl fra biologisk materiale Smitteeksponering (ikke kutt/stikk) Sammenstøt/påkjørsel/velt Mobbing/trakkasering Kutt, ikke påvist/ukjent smitte fra pasient Klemt/fanget Kjemikalier/medikamenter/gasser Høy/lav temperatur Forflytning/løft - skyv/dra Fall Brann/eksplosjon -- Ikke valgt -- Okt 16 Nov 16 Des 16 Jan 17 Feb 17 Mars 17 April 17 Mai 17 Juni 17 Juli 17 Aug 17 Sep HMS saker siste 12 mnd fordelt på hendelsestype Utstyr/Arbeidsutstyr Systematisk HMS-arbeid Strålebruk Smitte/Biologiske faktorer Renhold Psykososialt arbeidsmiljø Organisatorisk arbeidsmiljø Medikamenter/cytostatika Kjemikalier Inneklima/Støy/Belysning Gravide Ergonomi Elektromedisinsk utstyr Brannvern Avfall Arbeidstøy Arbeidslokaler Okt 16 Nov 16 Des 16 Jan 17 Feb 17 Mars 17 April 17 Mai 17 Juni 17 Juli 17 Aug 17 Sep

6 2.2 Sykefravær Helse Stavanger HF hadde et samlet sykefravær på 5,9 % i august Dette er 0,2 % høyere enn samme periode i fjor. Korttidsfraværet har økt med 0,1 %. Langtidsfraværet er uendret sammenlignet med august

7 Divisjons-/enhetsvise oversikter Prosent sykefravær 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Divisjon for Medisinsk service og ABK Divisjon for driftsservice Kvinneog barneklinikken Sykefravær pr. divisjon/enhet versus 2017 Klinikk psykisk helsevern barn, unge og rusavhengige Klinikk psykisk helsevern voksne Kirurgisk klinikk Klinikk A Klinikk for hode-hals og rehabilitering Mottaksklinikken Prehospital klinikk Adm.dir. stabsavdelinger august ,9 5,0 5,5 7,7 5,5 5,6 6,4 6,8 5,5 4,9 3,6 august ,4 5,0 6,0 6,0 6,8 5,7 5,9 6,8 5,1 7,1 4,4 7

8 Grafen under viser utviklingen i sykefravær fra januar 2016 august 2017 for helseforetakene i Helse Vest RHF. 2.3 Kostnadsfordeling Figuren under viser trendutvikling i variabel lønn målt i kroner fra 2013 og hittil i Årlige variable lønnskostnader har hatt en prosentvis nedgang, men går opp i juni på grunn av feriepengeutbetaling. Mertid- og overtidsprosenten holder seg stabil. Prosent av utbetalt lønnskostnader (kroner) 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 7,8 % 7,7 % 7,5 % 7,2 % 7,5 % 2,9 % 2,8 % 2,7 % 2,6 % 2,7 % 2,8 % 2,6 % 2,9 % 2,7 % 2,6 % Variabel lønn som en prosent av total Overtid Mertid/timelønn (OU) 8

9 Figuren under viser variabel lønn målt i kroner for hele året 2015 og 2016, samt hittil i ,0 % 45,0 % Prosent av utbetalt lønnskostnader (i kroner) 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 sep.15 okt.15 nov.15 des.15 jan.16 feb.16 mar.16 apr.16 mai.16 jun.16 jul.16 aug.16 sep.16 okt.16 nov.16 des.16 jan.17 feb.17 mar.17 apr.17 mai.17 jun.17 jul.17 aug.17 sep.17 Variabel lønn som en prosent av total Overtid Mertid/timelønn (OU) 2.4 Timefordeling Hittil i år er 92,3 % av alle arbeidede timer i foretaket timer som er planlagte og utbetalt som fast lønn. Fordelingen av de resterende 7,7 % viser at foretaket har brukt flere mertidstimer enn overtid. [KATEGORINAVN] 2,2 % Fast lønn inkl. faste tillegg 92,3 % Andre 7,7 % [KATEGORINAVN] 5,2 % Annet variabel lønn 0,3 % 9

10 2.5 Månedsverk Brutto månedsverk gir en indikasjon på hvor mange månedsverk foretaket betaler for, inkl. ferie, sykdom og permisjoner. Brutto månedsverk i september 2017 er 90 høyere enn samme periode i fjor Brutto månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Endring % 2,4 % 1,7 % 0,5 % 2,1 % 0,7 % 1,8 % 0,7 % 0,9 % 1,5 % Netto månedsverk i august 2017 er 14 lavere enn samme periode i fjor. 10

11 3 Aktivitetsutvikling Aktivitetsutvikling hele foretaket målt mot fjoråret. 11

12 Døgnopphold Antall døgnopphold i september ligger under budsjett og har en nedgang på 2,8 % i forhold til september Dagopphold Det er en vekst på 7,3 % i september i forhold til samme periode i fjor. Poliklinikk Antall polikliniske konsultasjoner viser en økning på 1 % sett i forhold til september Dersom vi deler aktiviteten opp etter funksjon er utviklingen slik ut: Avvik i antall mot budsjett Avvik i % mot budsjett Resultat hittil i år September Budsjett hittil i år Avvik i antall mot budsjett Avvik i % mot budsjett Resultat hittil i fjor Endring fra i fjor Endring fra i fjor % Realisert Budsjett Somatikk Døgnopphold ,7 % ,8 % ,5 % Dagopphold ,0 % ,1 % ,7 % Polikliniske konsultasjoner ,3 % ,1 % ,2 % Sum DRG-poeng ,5 % ,8 % ,3 % BUP Døgnopphold ,3 % ,3 % ,8 % Polikliniske konsultasjoner ,3 % ,7 % ,5 % Sum DRG-poeng ,6 % ,8 % ,8 % VOP Døgnopphold ,5 % ,5 % ,2 % Polikliniske konsultasjoner ,5 % ,1 % ,2 % Sum DRG-poeng ,7 % ,8 % ,8 % TSB Døgnopphold ,0 % ,9 % ,4 % Polikliniske konsultasjoner ,0 % ,2 % ,1 % Sum DRG-poeng ,3 % ,2 % ,3 % 12

13 Somatikk Målt opp mot hittil i fjor, viser all aktivitet innen somatikk en vekst. Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) Målt mot fjoråret har all aktivitet innen BUP hatt en økning hittil per september, og en høyere vekst enn somatikken. Psykisk helsevern for voksne (VOP) VOP viser hittil en liten økning i døgnopphold. Antall polikliniske konsultasjoner har en liten nedgang sammenlignet med fjoråret. Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) Aktiviteten innen TSB består i hovedsak av polikliniske konsultasjoner. Mot fjoråret er det en reduksjon i polikliniske konsultasjoner, men en økning i DRG-poeng. 13

14 4 Ventetider og fristbrudd 4.1 Samlet ventetid, alle fagområder Fra 2015 er kravet i styringsdokumentet at gjennomsnittlig ventetid hver kalendermåned for behandlede (avviklede) pasienter fortsatt skal være 65 dager for somatikk, men redusert for BUP og TSB til 40 dager og for VOP til 45 dager. Fra 2017 er kravet i styringsdokumentet angående ventetid endret for somatikk til under 60 dager, og tilsvarende for TSB og BUP til mindre enn 35 dager, og for VOP til mindre enn 40 dager. Figuren nedenfor viser utvikling i ventetid per helseforetak for alle pasienter som fortsatt venter. Alle nye pasienter har nå ihht pasient og brukerrettighetsloven, rett til prioritert helsehjelp. Pasienter vurdert før denne dato, og som allerede stod på venteliste uten rett til prioritert helsehjelp, beholder denne statusen. Ved utgangen av september 2017 er det totalt ventende. Dette er rundt samme nivå som september Gjennomsnittlig ventetid ventende ligger ved utgangen av september på 58 dager. Gjennomsnittlig ventetid for behandlet er på et noe lavere nivå sammenlignet med august, og er ved utgangen av september på 67 dager. 14

15 4.2 Somatikk Krav<60 - Gjennomsnittlig ventetid for ventende innenfor somatikk er 58 dager ved utgangen av september. For pasienter som startet behandling i september er den gjennomsnittlige ventetiden 68 dager. Antall pasienter på venteliste har gått ned fra nivået i oktober-november 2016 og er ved utgangen av september Sammenliknet med samme periode i 2016 er antall ventende 1 % lavere ved utgangen av september. Avdelinger med størst volum av ventende og relativt lange ventetider er som foregående måneder Øre- nese- hals avdeling med ca ventende og en gjennomsnittlig ventetid på 72 dager. Hudavdelingen med ca ventende og en gjennomsnittlig ventetid på 70 dager. 15

16 4.3 Psykisk helsevern for barn og unge Krav<35 For ventende pasienter er ventetidene i september 2017 på samme nivå som september 2016, og er ved utgangen av september på 25 dager. For behandla pasienter er ventetiden på samme nivå som august, og på et høyere nivå enn tidligere måneder, og er ved utgangen av september 69 dager. Utviklingen over måneder følger samme forløp som de andre HF i regionen. Den siste økningen oppfatter man skyldes sommerferie avvikling og at høsten dermed vil vise et betydelig fall i avviklet ventetid.. Figuren til høyre viser at antall ventende har vært på et lavere nivå fra mai enn, ved utgangen av september er antall ventende

17 4.4 Psykisk helsevern for voksne Krav<40 - Ved utgangen av september 2017 er den gjennomsnittlige ventetiden på 38 dager for ventende, og 56 dager for de som hadde fått startet behandling. Utviklingen over måneder følger samme kurve som for de andre HF i regionen. Den siste økningen oppfatter man skyldes sommerferie avvikling. Den røde linja på figuren til høyre viser utviklingen i antall ventende, og er ved utgangen av september på et lavere nivå sammenlignet med starten av året, men på samme nivå som september

18 4.5 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblem (TSB) Krav<35 Innenfor TSB var den gjennomsnittlige ventetiden ved utgangen av september 2017 på 13 dager for ventede og 22 dager for behandla og viser faktisk en fallende tendens. 4.6 Langtidsventende Figuren under viser utviklingen i antall langtidsventende fordelt per helseforetak. Ved utgangen av september 2017 er det kun 10 pasienter som har ventet mer enn ett år. Dette er en reduksjon fra et nivå rundt 140 i første halvår

19 4.7 Fristbrudd Målet er at fristbrudd ikke skal forekomme. Antall fristbrudd for ventende er 294 ved utgangen av september September ligger på et litt lavere nivå sammenlignet med juli og august, men høyere enn tidligere måneder og siste halvår Flest fristbrudd for ventende finner vi i Barneavdelingen (allergologi (85) og generell barnemedisin (76)) og ved Mottaksklinikken (gastroavdelingen (33)). For pasienter som fikk oppstart av helsehjelp i september 2017 er det registrert 274 fristbrudd (hvorav 168 i Kvinne- og barneklinikken). Kvinneklinikken har over tid hatt utfordringer knyttet til fristbrudd for pasienter som er utredet og klar for operasjon (større operasjoner som ikke kan tas som dagkirurgi). Situasjonen er i bedring. Antall fristbrudd er dermed redusert gjennom vinteren og våren. Barne- og ungdomsklinikken (BUK) har fremdeles en krevende situasjon vedrørende fristbrudd. Blant de mange tiltak som er iverksatt er oppgaveforskyvning fra lege til sykepleier og sekretær, overføring av bemanning fra døgn til poliklinikk, reduksjon av døgnplasser etter sommerferien med ytterligere overføring av personell til dagtid, arealtilpasninger, og en styrkning av legebemanningen ved eksterne vikarer og overflytting fra døgn til poliklinikk når det er mulig. I tillegg er det bedt om bistand fra Helse Vest (Alle Møter) for analyse og drøfting av videre tiltak. Styret i HS er tidligere blitt informert i egen sak. Man regner med å få situasjonen under kontroll i løpet av høst månedene. 19

20 Det sendes fortsatt regelmessig ut analyser til klinikkene til hjelp for lederne. Det rapporteres til administrerende direktør og lederne på de fagområdene som har flest fristbrudd. Situasjonen gjennomgås i ledermøtene, og en ser på avdelinger hvor en ut fra ventelistesituasjonen har størst potensiale for framtidige fristbrudd. I tillegg benyttes ulike rapporter som kan gi rask oversikt over sentrale nøkkeltall for å unngå fristbrudd. Alle pasienter som vil få fristbrudd får tilbud om alternativt behandlingssted gjennom HELFO. Få pasienter benytter seg av tilbudet og de fleste ønsker å bli stående på venteliste i Helse Stavanger HF. I september ble det rapportert 28 slike fristbrudd til HELFO. 4.8 Pasientskader Antall pasientrelaterte hendelser som registres i Synergi har variert fra måned til måned, men trenden de siste månedene viser en liten nedgang. Ifølge «Meldeordningen etter 3-3 i Spesialisthelsetjenesteloven» skal helsepersonell, uten hinder av taushetsplikten, straks sendes melding om betydelig skade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste, eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig pasientskade. Årsaken til nedadgående trend antas å være en bedre forståelse av hvilke hendelser som er meldepliktige, samt en liten nedgang i pasientrelaterte saker registrert i Synergi. 20

21 I 2016 ble det sendt 23 umiddelbare varslinger til Statens helsetilsyn om alvorlig skade på pasient fra Helse Stavanger. Hendelsene fordeler seg nokså jevnt mellom psykiatriske og somatiske avdelinger. Til nå er det sendt 25 varslinger i Utnyttelse av kapasitet mm. 5.1 Korridorpasienter Figuren nedenfor viser totalt antall pasientdøgn på korridor per måned per klinikk. 21

22 Innenfor somatikk var det i september 2017 totalt 224 korridorpasientdøgn målt kl. 07:00. Nivået er noe høyere enn juli og august, men lavere enn starten av av korridorpasientdøgnene i september finner vi ved Kardiologisk med. post 3H, og 31 ved medisinsk gastropost 4H. Man jobber kontinuerlig med å motvirke korridorpasienter, som for en stor del skyldes stor pasientpågang, utskrivningsklare pasienter og behov for isolering. 5.2 Belegg Figuren under viser gjennomsnittlig beleggsprosent per måned, basert på måletidspunkt kl. 11:00, for klinikkene ved HST, og for HST samlet. Intensivsenger, hotell og pasienter på permisjon er ikke inkludert i beregningen av beleggsprosent. 5.3 Epikrisetid Andelen epikriser sendt innen 7 dager for somatikk og psykiatri samlet er 86 % i august 2017, og er på et litt høyere nivå sammenlignet med starten av Den nasjonale indikatoren innenfor psykiatri ekskluderer BUPA og tar kun med heldøgn. Verdien for denne er i juli på 83 %. Fra april har Helse Stavanger endret fra å benytte DIPS-rapport D-4045 til rapport på styringsportalen (NPR) for rapportering av epikrisetid. Variasjon i hva som er inkludert i beregningen er årsaken til endring i prosent andel epikriser sendt innen 7 dager. 22

23 Epikrisetider. Prosentandel sendt innen 7 dager - Somatikk og psykisk helsevern. 5.4 Utskrivningsklare pasienter somatikk Figuren under viser liggedøgn for pasienter som har vært innlagt på sykehuset etter at de har blitt meldt utskrivningsklare til kommunene innenfor somatikk. Det er en tydelig økning i antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter mot siste måneder i Nivået for de første månedene i 2017 er rundt samme nivå som tidligere år. I september 2017 er antall liggedøgn på samme nivå som i fjor. Utskrivningsklare pasienter i september er et estimat. 23

24 5.5 Tvangsvedtak Figuren under viser antall tvangsvedtak innenfor psykiatri (ekskl. BUPA). Trenden i 2017 indikerer stort sett samme bruk som i 2016 eller noe redusert bruk. Unntaket er paragraf

25 6 Helsefaglige tiltak Overordnede tiltak Det arbeides videre på mange områder i helseforetaket for ytterligere å bedre effektiviteten i pasientbehandlingen med samtidig bevart kvalitet. Det arbeides langs flere akser ved å fjerne flaskehalser, effektivisere pasientforløp, overføre fra innleggelse til dagbehandling og poliklinikk osv. Hovedmålsettingene er å unngå pasienter på korridor og unngå fristbrudd. Aktivitet Både innenfor somatikk og psykiatri er det igangsatt mange tiltak for å øke kapasiteten på poliklinikk. Innen voksenpsykiatri er det prosjekt "fra døgn til dag". Innenfor indremedisin er det styrket kapasitet og kompetanse i akuttmottak for å få bedre og raskere avklaring og dermed mer effektive pasientforløp. Flere pasienter kan også sendes hjem etter en avklaring i akuttmottak evt med poliklinisk oppfølging. I de kirurgiske fagområder er det økt satsing på dagkirurgi. Diagnostisk senter har økt kapasiteten for effektiv og samordnet utredning av pasienter som har en uavklart problemstilling, blant annet med mistanke om kreft. Sykehuset har sesongsvingninger i aktivitet, noe også denne perioden viser. Ventetid Poliklinikkene er i ferd med å implementere endringer med optimal ressursutnyttelse og lengre planleggingshorisont i tråd med prosjektet "Alle møter". Fagområder med lange ventetider og/eller fristbrudd vurderer fortløpende mulighet og behov for ekstrapoliklinikk. Epikrisetid Det er fortsatt ganske stor variasjon i måloppnåelsen mellom de forskjellige enheter. Målsettingen er at de fleste pasienter skal få "epikrisen i hånda" når de forlater sykehuset. Korridorpasienter De pågår et eget prosjekt i helseforetaket for å redusere bruk av korridorplasser. Som ledd i dette er det i løpet av det siste året igangsatt en rekke tiltak i Helse Stavanger HF for å forbedre pasientforløp/- flyt blant annet ved bedre kapasitet og kompetanse i akuttmottak, "tavlemøter" på sengepost for å sikre gode og raske beslutninger og økt kapasitet i radiologi. Dette har medført en tydelig reduksjon i antall korridorpasienter i somatikken. I månedene november 2016 til februar 2017 har det vært mange dager med stor pasienttilstrømning, særlig med medisinske problemstillinger og flere dager med økt korridorbelegg. Sykehuset har hatt et økende antall utskrivningsklare pasienter. Man jobber kontinuerlig med å bedre samhandlingen med kommunehelsetjenesten. 25

26 7 Økonomi 7.1 Resultatutvikling September 2017 September 2017 September måned viser et positivt regnskapsmessig resultat på 2,4 mill kr. Med et budsjettkrav på 6,6 mill kr gir dette et negativt budsjettavvik på 4,3 mill kr. Overordnet er inntektene ca. 1,2 mill kr over budsjett, hvor negativt avvik på ISF inntekter veies opp av positivt avvik på andre inntekter og andre aktivitetsbaserte inntekter. Negativt avvik på ISF inntekter skyldes primært lavere døgnopphold enn forventet samt lavere inntekter knyttet til H-resept enn budsjettert. 26

27 Andre aktivitetsbaserte inntekter, slik som gjestepasientinntekter somatikk og egenandeler, har positivt avvik. Endelig avregning for parkering 2016 samt tiltakspakken gir også positivt avvik på andre inntekter. Det negative avviket denne måneden ligger i hovedsak på varekostnader (7,0 mill kr), og er fordelt mellom medikamentkostnader (3,8 mill kr) og gjestepasientkostnader (3,2 mill kr). Det er spesielt avdeling for blod- og kreftsykdommer og klinikk for hode-hals og rehabilitering (behandlingshjelpemidler) som har størst merforbruk knyttet til medikamenter og andre varekostnader. I tillegg er det også betydelig merforbruk på medikamenter på seksjon for gastro (remsima og entyvio) og seksjon for lunge (keytruda). Negativt avvik på lønn på ca. 1,2 mill kr. Lønnsavviket er vesentlig lavere enn tidligere måneder, noe som i hovedsak skyldes tilbakeføring av tidligere avsetninger på lønnsoppgjøret for Det har en positiv resultateffekt på 8 mill kr. Avviket knyttet til andre driftskostnader er negativt med ca. 1 mill kr, og er spredt utover flere klinikker. Tap på fordringer knyttet til utenlandske pasienter/forsikringsselskaper, medisinsk teknisk utstyr og tolketjenester er forhold som er med å forklare det negative avviket. Foretaket har fremdeles noe lavere kostnader knyttet til pasienttransport enn budsjettert. Positivt avvik på avskrivninger med 1,7 mill kr. Bakgrunnen for dette er justering av den økonomiske levetiden på medisinsk teknisk utstyr, i tillegg til lavere investeringsnivå enn forventet. Klinikkene med de største negative resultatavvikene i september er mottaksklinikken, kvinne- og barneklinikken og kirurgisk klinikk. Hos mottaksklinikken ligger avviket i hovedsak på variabel lønn og medikamenter. Lønnsavviket er størst på medisinsk avdeling og kardiologisk avdeling, og gjelder bl.a. annen vikarlønn og overtid. Det har vært ekstra kostnader i forbindelse med avsetning etterbetaling for leger på kardiologisk avdeling. Medikamentkostnadene har vært spesielt høye på medisinsk avdeling (gastro og lunge). 27

28 Kvinne - og barneklinikken har negativt avvik på lønn og ISF inntekter. Størst merforbruk på lønn på avdeling for kvinneklinikken, men også betydelig avvik på avdeling for barne- og ungdomsklinikken. Noe av merforbruket på avdeling for barne - og ungdomsklinikken kan knyttes til håndtering av fristbrudd. I tillegg har avdelingen økt sykefravær. Bruk av vikarbyrå er omtrent på nivå med periodene før sommer og noe bedre enn samme periode i Negativt avvik på ISF skyldes lavere fødselstall enn forventet. Hos kirurgisk klinikk ligger det negative avviket i hovedsak på ISF inntekter. Gastrokirurgi har lavere indeks enn budsjettert på dag og døgnopphold. De andre avdelingene; kirurgisk, hud og plast, hadde færre pasienter enn planlagt. Utvikling lønnskostnader Totale lønnskostnader: Variabel lønn: Det negative lønnsavviket ligger hovedsakelig hos mottaksklinikken, kvinne-og barneklinikken og klinikk A. 28

29 Hittil 2017 Hittil viser negativt regnskapsmessig resultat på 11,2 mill kr, mens budsjettavviket hittil er negativt med 71,2 mill kr. Foretaket har positivt avvik på inntektene, men disse er ikke tilstrekkelige for å veie opp for merforbruket som hovedsakelig ligger på lønn og varekostnad. Lønnsavviket utgjør 61,4 mill kr hittil i 2017, og skyldes delvis økning i brutto månedsverk som følge av både økt aktivitet og økt sykefravær. Innleie på spesialavdelingene har økt som følge av rekrutteringsutfordringer, og forklarer også deler av lønnsavviket. Det er mottaksklinikken, kvinne- og barneklinikken og klinikk A som har de største lønnsutfordringene. Både lønnskostnader og bemanning styres stramt og følges tett opp. Hittil i 2017 er avviket knyttet til varekostnad på 53,2 mill kr og er spesielt knyttet til økende medikamentkostnader, spesielt på avdeling for blod og kreftsykdommer, klinikk for hode-og hals rehabilitering samt mottaksklinikken. Klinikkene med de største negative resultatavvikene hittil i 2017 er mottaksklinikken, kvinne- og barneklinikken, kirurgisk klinikk og klinikk A. 7.2 Omstilling Det pågår en rekke større og mindre prosjekter med hensikt å redusere kostander, og samtidig bevare eller styrke kvalitet. Nedenfor refereres kort status for noen av disse. Sengekapasitetsprosjektet Med.avd./kir/ort. I tråd med plan. 4 senger ved geriatrisk seksjon er omgjort til ortogeriatri i et tett faglig samrbeid mellom ortopedisk avdeling og geriatrisk seksjon. Ombygging og sammenslåing 4D/3E Kvinneklinikken Nedtrekk i antall senger skal skje i oktober. Det flyttes 1,5 årsverk fra den sammenslåtte avdelingen til poliklinikken. Det er ikke besluttet å gjennomføre noen flere tiltak knyttet til sammenslåingen. Ut før 13 (Mottak) Det rapporteres om god effekt av tiltaket. Dagpost 3H Kardio Dagpost på kardio er vedtatt med oppstart januar Planleggingen i er gang. Konfereringsvakt akuttmottak Mottaksklinikken utreder muligheten for å ha en konfereringsvakt i akuttmottak. Effekt på dette vil være færre korridorpasienter og økt dagbehandling. Kodekvalitetsprosjektet Pågår. 29

30 Nedlegging/omlegging senger VOP Utredning i sluttfasen. Forventer å avlevere prosjektrapport med anbefaling til styringsgruppen innen en måned. Salg av eiendom Prosess pågår, men er noe forsinket. 7.3 Prognose 2017 Helse Stavanger HF har en prognose for 2017 på 40 mill kr. I prognosen forutsettes det at foretaket blir kompensert for manglende ISF-refusjon knyttet til nye medikamenter brukt til behandling av Hepatitt-C. 7.4 Investeringer 2017 Helse Stavanger HF har investert for 24,9 mill kr i september 2017, og 201 mill kr hittil i Prognosen for investeringer er 365 mill kr for Likviditet 2017 Helse Stavanger HF har en bokført positiv kasse- og banksaldo på 966 mill kr ved utgangen av september Foretakets likviditet er økt med 29 mill kr sammenlignet med august, hovedsakelig som følge av innbetaling knyttet til opptak av langsiktig gjeld (lån til SUS2023). Foretaket forventer at likviditeten vil reduseres neste måned. Helse Stavanger HF har null i driftskreditt. 30

31 31