STYRESAK. Styremedlemmer Helse Stavanger HF GÅR TIL: FORETAK: DATO: SAKSBEHANDLER: Hilde Norvik, Monica Nordhus, m.fl.

Transkript

1 STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF DATO: SAKSBEHANDLER: Hilde Norvik, Monica Nordhus, m.fl. SAKEN GJELDER: Virksomhetsrapportering per februar 2017 ARKIVSAK: 2017/2 STYRESAK: 19/17 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret i Helse Stavanger tar rapportering fra virksomheten per februar 2017 til orientering. 1

2 1 Oppsummering Gjennomsnittlig ventetid ventende ligger ved utgangen av februar 2017 på 51 dager, omtrent på samme nivå som Helse Bergen. Gjennomsnittlig ventetid for behandla har hatt en liten vekst sammenlignet med januar og er ved utgangen av februar på 63 dager. Ved utgangen av februar 2017 er det 13 pasienter som har ventet mer enn ett år. Dette er en reduksjon fra et nivå på rundt 140 for første halvår Antall fristbrudd for ventende er 60 ved utgangen av februar Dette er en reduksjon ift. de tre foregående månedene. Innenfor somatikk var det i februar 441 korridorpasientdøgn målt kl Nivået har vært noe høyere de fire siste månedene enn tidligere. 128 av disse korridordøgnene i februar 2017 finner vi ved Kardiologisk med. post. Andelen epikriser sendt innen 7 dager for somatikk og psykiatri samlet er 78 % i januar, en fortsatt bedring sammenlignet med de foregående måneder. Februar 2017 viser et negativt budsjettavvik på 8,5 mill kr. Budsjettavviket hittil 2017 er negativt med 9,6 mill kr. 2

3 2 Medarbeider 2.1 HMS/ansattskader Ansattskader med fravær og skader med medisinsk behandling (H1/H2) 2016 og 2017 Antall Helse Stavanger 2016 og 2017 Frekvens H1 og H2 hittil per år 0 J 16 F16 M 16 A 16 M 16 J 16 J 16 A 16 S 16 O 16 N 16 D 16 J 17 F 17 Ant fraværsskader Tot.ant personskader H1 hittil per år 2016/2017 4,40 2,75 2,19 1,91 1,75 2,00 2,00 2,01 2,03 1,93 1,85 2,06 1,10 0,81 H2 hittil per år 2016/2017 4,4 2,75 2,19 1,91 1, ,01 2,03 2,04 2,15 2,32 1,10 0,81 Frekvens 12,00 11,00 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Fraværsskadefrekvens/H1og Personskadefrekvens/ H2 verdi er basert på brutto timeverk basert på 37,5 t uke. Fraværsskadefrekvens/H1 verdi: Antall fraværsskader per million arbeidstimer. Personskadefrekvens/H2 verdi: Antall fraværsskader og antall tilfeller av skader med medisinsk behandling eksklusiv førstehjelpsskader pr. million arbeidstimer. Beskrivelse av fraværsskader og medisinske behandlingsskader 2017 per februar 2017/Mnd Enhet Beskrivelse Jan Driftsservice Fall fra lift på lastebil 3

4 Antall skader og månedlig H1/H2 verdi siste 12 mnd. i somatiske enheter, Driftsservice og stabstøttefunksjoner Antall skader Somatiske enheter, Driftsservice og stab/støtte Månedlig oversikt siste 12 mnd Frekvens M16 A16 M16 J16 J16 A16 S16 O16 N16 D16 J17 F17 0 Ant. fraværskader Tot. ant. personskader H1 1,46 1,46 0 1,46 2,68 1, ,43 2,85 1,44 0 H2 1,46 1,46 0 1,46 2,68 1, ,3 2,85 1,44 0 Antall skader og månedlig H1/H2 verdi siste 12 mnd. i psykiatriske enheter Antall skader Psykiatriske enheter Månedlig oversikt siste 12 mnd M16 A16 M16 J16 J16 A16 S16 O16 N16 D16 J17 F17 Ant. fraværskader Tot. ant. personskader H ,26 8,57 0 4,14 8,47 4,17 0 8, H ,26 8,57 0 4,14 8,47 8,35 0 8, Frekvens

5 Ansattskader og HMS saker fordelt på hendelsestyper 2016 Pr februar 2017 er det registrert totalt 254 saker med sakstype HMS/ansattskader i Synergi. Av disse er 161 registrert som hendelsestype ansattskader (alle typer skader, både med og uten konsekvens) og 42 som HMS saker pr rapport tatt ut De resterende er foreløpig ikke klassifisert i forhold til hendelsestype. Ansattskader fordelt på hendelsestyper Voldsskade Trussel om vold/verbal sjikane Støt/treff av gjenstand Stikk, ikke påvist/ukjent om smitte fra pasient Sprut/søl fra biologisk materiale Smitteeksponering (ikke kutt/stikk) Sammenstøt/påkjørsel/velt Mobbing/trakkasering Kutt, ikke påvist/ukjent smitte fra pasient Klemt/fanget Kjemikalier/medikamenter/gasser Forflytning/løft - skyv/dra Fall Jan Feb HMS saker fordelt på hendelsestyper Utstyr/Arbeidsutstyr Strålebruk Smitte/Biologiske faktorer Renhold Psykososialt arbeidsmiljø Organisatorisk arbeidsmiljø Medikamenter/cytostatika Brannvern Avfall Arbeidslokaler Jan Feb

6 2.2 Sykefravær Helse Stavanger HF hadde et samlet sykefravær på 7,6 % i januar Dette er 0,4 % høyere enn samme periode i fjor. Av dette utgjør økningen i korttidsfraværet 0,2 %, mens langtidsfraværet har økt med 0,2 %. Prosentvis sykefravær 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Totalt sykefravær Helse Stavanger HF Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des ,9 8,1 7,2 6,3 6,8 6,0 5,9 5,5 5,8 6,4 6,9 6,8 6, ,2 7,3 6,5 6,6 5,8 6,1 6,4 5,6 5,9 6,6 6,8 7,6 6, ,6 7,6 Siste 12 mndr 6,6 Gj.snit t hittil i år Prosent sykefravær ,2 Helse Stavanger HF sykefravær 2016 versus 2017 inkl. gjennomsnitt sykefraværsprosent siste 12 måneder 7,6 januar 2016 januar 2017 Siste 12 mndr 6,6 Helse Stavanger HF egenmeldt og sykemeldt fravær 2016 versus 2017 inkl. fordeling på kort tid og land tid Prosent sykefravær 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 1,5 1,7 Egenmeldt fravær 5,7 Sykemeldt fravær Sykemeldt fravær 1-16 dager Sykemeldt fravær 16 < dager januar ,5 5,7 2,4 3,2 januar ,7 5,9 2,6 3,4 5,9 2,4 2,6 3,2 3,4 6

7 Divisjons- /enhetsvise oversikter Prosent sykefravær 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Divisjon for driftsservice Divisjon for Medisinsk service og ABK Kvinne- og barneklinikken Sykefravær pr divisjon/enhet versus 2017 Klinikk psykisk helsevern barn, unge og rusavhengige Klinikk psykisk helsevern voksne Kirurgisk klinikk Klinikk for hode-hals og rehab. Ortopedi, plastikkkirurgi og hud klinikken Mottaksklinikken Adm.dir. stabsavdelinger januar ,0 6,5 7,6 8,3 7,4 8,5 7,5 6,8 7,1 4,3 januar ,3 6,3 7,4 7,7 8,4 9,8 7,6 6,7 7,7 5,3 Grafen under viser utviklingen i sykefravær fra januar 2016 januar 2017 for helseforetakene i Helse Vest RHF. Sykefravær i % - Sammenligning - Helseforetak Helse Vest Prosent sykefravær 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 jan.16 mar.16 mai.16 jul.16 sep.16 nov.16 jan.17 Helse Bergen Helse Fonna Helse Førde Helse Stavanger 7

8 2.3 Kostnadsfordeling Figuren under viser trendutvikling i variabel lønn målt i kroner fra 2013 og hittil i Årlige variable lønnskostnader har hatt en prosentvis nedgang, men går opp i juni på grunn av feriepengeutbetaling. Mertid- og overtidsprosenten holder seg stabil. Prosent av utbetalt lønnskostnader (kroner) 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 7,8 % 7,7 % 7,5 % 2,8 % 2,6 % 7,2 % 7,0 % 2,9 % 2,8 % 2,7 % 2,6 % 2,7 % 2,9 % 2,7 % 2,6 % Variabel lønn som en prosent av total Overtid Mertid/timelønn (OU) Figuren under viser variabel lønn målt i kroner for hele året 2015 og 2016, samt hittil i ,0 % 45,0 % Prosent av utbetalt lønnskostnader (i kroner) 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 sep.15 okt.15 nov.15 des.15 jan.16 feb.16 mar.16 apr.16 mai.16 jun.16 jul.16 aug.16 sep.16 okt.16 nov.16 des.16 jan.17 Variabel lønn som en prosent av total Overtid Mertid/timelønn (OU) 8

9 2.4 Timefordeling Hittil i år er 92,2 % av alle arbeidede timer i foretaket, timer som er planlagte og utbetalt som fast lønn. Fordelingen av de resterende 7,8 % viser at foretaket har brukt flere mertidstimer enn overtid. 9

10 2.5 Månedsverk Brutto månedsverk gir en indikasjon på hvor mange månedsverk foretaket betaler for, inkl. ferie, sykdom og permisjoner. Brutto månedsverk i februar 2017 er 96 høyere enn samme periode i fjor. Netto månedsverk i januar 2017 er 109 høyere enn samme periode i fjor. 10

11 3 Aktivitetsutvikling Aktivitetsutvikling hele foretaket målt mot fjoråret. Aktivitet fordelt per funksjon: Somatikk All aktivitet innen somatikk viser en vekst i forhold til samme periode i fjor. Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) Målt mot fjoråret er det innen BUP en vekst i døgnopphold, polikliniske konsultasjoner og økning i antall liggedøgn. Psykisk helsevern for voksne (VOP) VOP viser en nedgang i døgnopphold og antall liggedøgn i forhold til fjoråret samt en marginal økning knyttet til polikliniske konsultasjoner. Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) Aktiviteten innen TSB består i hovedsak av polikliniske konsultasjoner. Mot fjoråret er det en vekst i polikliniske konsultasjoner samt en nedgang i antall liggedøgn. 11

12 4 Ventetider og fristbrudd 4.1 Samlet ventetid, alle fagområder Fra 2015 er kravet i styringsdokumentet at gjennomsnittlig ventetid hver kalendermåned for behandlede (avviklede) pasienter fortsatt skal være 65 dager for somatikk, men redusert for BUP og TSB til 40 dager og for VOP til 45 dager. Fra 2017 er kravet i styringsdokumentet angående ventetid endret for somatikk til under 60 dager, og tilsvarende for TSB og BUP til mindre enn 35 dager, og for VOP til mindre enn 40 dager. Figuren nedenfor viser utvikling i ventetid per helseforetak for alle pasienter som fortsatt venter. Alle nye pasienter har nå iht. pasient og brukerrettighetsloven, rett til prioritert helsehjelp. Pasienter vurdert før denne dato, og som allerede sto på venteliste uten rett til prioritert helsehjelp, beholder denne statusen. Ved utgangen av februar er det totalt ventende. Dette er en liten nedgang fra nivået i desember og januar. Gjennomsnittlig ventetid ventende ligger ved utgangen av februar på 51 dager, omtrent på samme nivå som Helse Bergen. Gjennomsnittlig ventetid for behandla har hatt en liten vekst sammenlignet med januar, og er ved utgangen av februar på 63 dager. 12

13 4.2 Somatikk Krav<60 -- Gjennomsnittlig ventetid for ventende innenfor somatikk er på 52 dager ved utgangen av februar. For pasienter som startet behandling i februar er den gjennomsnittlige ventetiden 65 dager. Antall pasienter på venteliste har gått litt ned fra nivået i oktober-november. Sammenliknet med samme periode i 2016 er antall ventende 10% lavere ved utgangen av februar. Avdelinger med størst volum av ventende og relativt lange ventetider er som foregående måneder Øre- Nese- Hals Avdeling med ca 2300 ventende og en gj.snitt ventetid på 59 dager. Hudavdelingen med 1800 ventende og 67 dager i snitt. Videre har vi relativt stort volum av ventende ved Avdeling kvinneklinikken (1200) og Ortopedisk avdeling (800). 13

14 4.3 Psykisk helsevern for barn og unge Krav<35 For ventende pasienter er ventetidene noe lavere i februar enn de to foregående månedene (desember/januar), og er ved utgangen av februar på 27 dager. For behandla pasienter er ventetiden på samme nivå som januar, og noe høyere enn desember, og er ved utgangen av februar 50 dager. Figuren til høyre viser at antallet ventende i hovedsak har steget noe det siste halvåret, men er litt ned fra desembernivået. 14

15 4.4 Psykisk helsevern for voksne Krav<40 - Innenfor PHV har ventetidene ligget relativt stabilt rundt eller noe under kravet på 45 dager i Det var en liten økning sommeren Ved utgangen av februar 2017 er den gjennomsnittlige ventetiden på 37 dager for ventende og 41 dager for de som hadde fått startet behandling. Den røde linja på figuren til høyre viser utviklingen i antall ventende, som er litt ned fra nivået i februar. 15

16 4.5 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblem (TSB) Gj. snitt ventetid Avviklet ventetid Dager Dager Krav< , , feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb 0 feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb HELSE BERGEN HF HELSE FONNA HF HELSE FØRDE HF HELSE STAVANGER HF Innenfor TSB var den gjennomsnittlige ventetida ved utgangen av februar 19 dager for ventede og 25 dager for behandla. 16

17 4.6 Langtidsventende Figuren under viser utviklingen i antall langtidsventende fordelt per helseforetak. Ved utgangen av februar er det 13 pasienter som har ventet mer enn ett år. Dette er en reduksjon fra et nivå rundt 140 første halvår Antall pasienter som har ventet mer enn et halvt år er ved utgangen av februar 2017 på 121. Figuren til høyre viser pasienter som har ventet mer enn ett år fordelt på klinikker. Flest ventende >1 år finner vi ved Nevrofysiologisk laboratorium (4) og på Klinisk immunologisk avdeling (2). 17

18 4.7 Fristbrudd Målet er at fristbrudd ikke skal forekomme. Antall fristbrudd for ventende er 60 ved utgangen av februar Dette er en reduksjon ift. de tre foregående månedene. Flest fristbrudd for ventende finner vi ved Barn Gastroenterologi (14) og Gynekologi (13). For pasienter som fikk oppstart av helsehjelp i februar er det registrert 92 fristbrudd. Dette er omtrent samme nivå som i september, og en nedgang fra de foregående månedene. 55 av disse fristbruddene finner vi ved Kvinne - og Barneklinikken. Det sendes fortsatt regelmessig ut analyser til klinikkene til hjelp for lederne. Det rapporteres til adm. direktør og lederne på de fagområdene som har flest fristbrudd. Situasjonen gjennomgås i ledermøtene, og en ser på avdelinger hvor en ut fra ventelistesituasjonen har størst potensiale for framtidige fristbrudd. I tillegg benyttes ulike rapporter som kan gi rask oversikt over sentrale nøkkeltall for å unngå fristbrudd. Alle pasienter som vil få fristbrudd får tilbud om alternativt behandlingssted. Dette gjelder få pasienter og de fleste ønsker likevel å bli stående på venteliste i Helse Stavanger. I februar ble det ikke rapportert fristbrudd til HELFO. 18

19 4.8 Pasientskader Pasientskader Antall pasientrelaterte hendelser som registres i Synergi har variert fra måned til måned, men trenden de siste månedene viser en nedgang. Ifølge «Meldeordningen etter 3-3 i Spesialisthelsetjenesteloven» skal helsepersonell, uten hinder av taushetsplikten, straks sendes melding om betydelig skade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste, eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig pasientskade. Årsaken til nedadgående trend antas å være en bedre forståelse av hvilke hendelser som er meldepliktige. 19

20 I 2016 ble det sendt 23 umiddelbare varslinger til Statens helsetilsyn om alvorlig skade på pasient fra Helse Stavanger HF. Hendelsene fordeler seg nokså jevnt mellom psykiatriske og somatiske avdelinger. Til nå er det sendt 5 varslinger i Utnyttelse av kapasitet mm. 5.1 Korridorpasienter Figuren nedenfor viser totalt antall pasientdøgn på korridor per måned per klinikk. Innenfor somatikk var det i februar 441 korridorpasientdøgn målt kl Nivået har vært noe høyere de fire siste månedene enn tidligere. 128 av disse korridorpasientdøgnene i februar 2017 finner vi ved Kardiologisk med. post. 20

21 5.2 Belegg Figuren under viser gjennomsnittlig beleggsprosent pr måned, basert på måletidspunkt kl , for klinikkene ved HST, og for HST samlet. * Intensivsenger og pasienter på permisjon er ikke inkludert i beregningen av beleggsprosent. Eventuell bruk av senger ifm. dagbehandling er heller ikke inkludert i beregningen. * For Kvinne og Barneklinikken er beleggsprosenten som vises i figuren over noe for lav, grunnet en feil i DIPS/beleggs kuben mht oppgitte antall tilgjengelige senger ved to poster. 21

22 5.3 Epikrisetid Andelen epikriser sendt innen 7 dager for somatikk og psykiatri samlet er 78 % i januar, noe som er en liten vekst sammenlignet med de foregående måneder. Den nasjonale indikatoren innenfor psykiatri ekskluderer BUPA og tar kun med heldøgn. Verdien for denne er i januar på 74%. Epikrisetider. Prosentandel sendt innen 7 dager - Somatikk og psykisk helsevern. 22

23 5.4 Utskrivningsklare pasienter somatikk Figuren under viser liggedøgn for pasienter som har vært innlagt på sykehuset etter at de har blitt meldt utskrivningsklare til kommunene innenfor somatikk. Det er altså en tydelig økende antall utskrivningsklare pasienter mot siste måneder i 2016, men ligger rundt nivået for samme periode tidligere år i januar og februar. Utskrivningsklare pasienter i februar er et estimat. 5.5 Tvangsvedtak Figuren under viser antall tvangsvedtak innenfor psykiatri (ekskl. BUPA). Trenden i 2017 indikerer samme positive utvikling som i

24 6 Helsefaglige tiltak Overordnede tiltak: Det arbeides videre på mange områder i helseforetaket for ytterligere å bedre effektiviteten i pasientbehandlingen med samtidig bevart kvalitet. Det arbeides langs flere akser ved å fjerne flaskehalser, effektivisere pasientforløp, overføre fra innleggelse til dagbehandling og poliklinikk osv. Hovedmålsettingene er å unngå pasienter på korridor og unngå fristbrudd. Aktivitet Både innenfor somatikk og psykiatri er det igangsatt mange tiltak for å øke kapasiteten på poliklinikk. Innen voksenpsykiatri er det prosjekt "fra døgn til dag". Innenfor indremedisin er det styrket kapasitet og kompetanse i akuttmottak for å få bedre og raskere avklaring og dermed mer effektive pasientforløp. Flere pasienter kan også sendes hjem etter en avklaring i akuttmottak evt med poliklinisk oppfølging. I de kirurgiske fagområder er det økt satsing på dagkirurgi. Diagnostisk senter har økt kapasiteten for effektiv og samordnet utredning av pasienter som har en uavklart problemstilling, blant annet med mistanke om kreft. Sykehuset har sesongsvingninger i aktivitet, noe også denne perioden viser. Ventetid Poliklinikkene er i ferd med å implementere endringer med optimal ressursutnyttelse og lengre planleggingshorisont i tråd med prosjektet "Alle møter". Innenfor fagområder med tydelige kapasitetsutfordringer er det dialog med Helse Vest RHF om kjøp av tjenester hos private tilbydere og 24

25 evt. opprettelse av nye avtalepraksiser der det oppfattes hensiktsmessig. Fagområder med lange ventetider og/eller fristbrudd vurderer fortløpende mulighet og behov for ekstrapoliklinikk. Epikrisetid Det er fortsatt ganske stor variasjon i måloppnåelsen mellom de forskjellige enheter. Talegjenkjenning fungerer ikke optimalt og svært mange leger skriver derfor selv. Målsettingen er at de fleste pasienter skal få "epikrisen i hånda" når de forlater sykehuset. Mange avdelinger greier dette for de aller fleste pasienter og disse avdelingene benyttes for å inspirere andre/læring på tvers. Korridorpasienter Fra høsten 2015 har det vært et eget prosjekt i helseforetaket for å redusere bruk av korridorplasser. Som ledd i dette er det i løpet av det siste året igangsatt en rekke tiltak i Helse Stavanger HF for å forbedre pasientforløp/-flyt blant annet ved bedre kapasitet og kompetanse i akuttmottak, "tavlemøter" på sengepost for å sikre gode og raske beslutninger og økt kapasitet i radiologi. Dette har medført en tydelig reduksjon i antall korridorpasienter i somatikken. I månedene november til februar har det vært mange dager med stor pasienttilstrømning, særlig med medisinske problemstillinger og flere dager med økt korridorbelegg. Sykehuset har hatt et økende antall utskrivningsklare pasienter. Man jobber kontinuerlig med å bedre samhandlingen med kommunehelsetjenesten. Fristbrudd Alle avdelinger og poliklinikker som var berørt av streiken i fjor høst har fokusert på å komme ajour og unngå nye fristbrudd. Lavaktivitet i forbindelse med jul og nyttår har forsinket denne prosessen noe. De aller fleste avdelinger har nå ingen eller svært få fristbrudd. Kvinneklinikken har fortsatt en utfordring. Det arbeides aktivt for å øke kapasiteten for kirurgi blant annet i gynekologi. Det fokuseres på alle avdelinger på kommende fristbrudd og gis ut rapporter på sentrale nøkkeltall for å unngå fristbrudd. 25

26 7 Økonomi 7.1 Resultatutvikling Februar 2017 Februar 2017 Februar måned viser et negativt budsjettavvik på 8,5 mill kr. Hovedårsaken til det negative avviket er merforbruk på lønn. Lønnsavviket ligger hovedsakelig på variabel lønn samt andre lønnskostnader. Noe av merforbruket veies opp av positivt avvik på refusjoner. Høyt aktivitetsnivå samt fravær forklarer noe av lønnsutfordringen. Inntektene er på budsjett. Avviket på varekost er negativt, og gjelder i hovedsak kostnadskrevende legemidler og behandlingshjelpemidler. Positivt avvik knyttet til andre driftskostnader og avskrivninger er med å forbedre resultatet. Klinikkene med de største utfordringene i februar er klinikk for medisinsk service og ABK, mottaksklinikken, kirurgisk klinikk samt klinikk for hode-hals og rehabilitering. 26

27 Utvikling lønnskostnader Det negative lønnsavviket ligger hovedsakelig hos mottaksklinikken, klinikk for medisinsk service og ABK, kvinne-og barneklinikken samt kirurgisk klinikk. Hittil 2017 Budsjettavviket hittil i 2017 er negativt med 9,6 mill kr. Utfordringen er fordelt mellom lønn og medikamentkostnader. Noe av merforbruket kompenseres av positivt avvik på inntekter, andre driftskostnader samt avskrivninger. Klinikkene med de største utfordringene hittil i 2017 er klinikk for medisinsk service og ABK, mottaksklinikken samt kirurgisk klinikk. 27

28 Omstilling Kontinuerlig fokus på omstilling av driften. Foretaket er i gang med P17 prosjekter. I tillegg har foretaket iverksatt flere omstillingsprosjekter, både innen somatikk og psykiatri. Innen somatisk virksomhet: Kodekvalitetsprosjektet, bedre utnyttelse av dagkirurgi kapasitet samt sengefordelingsprosjektet. For PHV er det en fortsatt vridning av tilbud fra døgn til dag, dvs mindre behov for sengekapasitet og mer poliklinikk og ambulerende virksomhet. Det er også iverksatt tiltak for å ytterligere bedre oversikten og styringen av personalresurssene på sengepostene. Faktisk bemanning måles og skal rapporteres månedlig opp mot bemanningsplanene. Det samme skjer for utvikling i bruk av dyre timer slik som ekstahjelp, forskyvning og overtid (EFO-timer). I tillegg er det igangsatt et pilotprosjekt med ukentlig oppfølging av faktisk bemanning mot planlagt bemanning, samt bruk av ekstrahjelp, forskyvning og overtid. Pilotprosjektet gjelder ved sengepostene på Kvinne -og barneklinikken og Mottaksklinikken, resultatene er positive og tiltaket vil bli utvidet til flere avdelinger og klinikker. Dette inkluderer synliggjøring av gevinst/tap ved under-/overforbruk av lønnsressurser. Prognose 2017 Rapportert prognose for 2017 er fortsatt 80 mill kr. Investeringer 2017 Helse Stavanger HF har investert for 27,6 mill kr i februar 2017 og 38,3 mil kr hittil i Prognosen for investeringer er fremdeles 395 mill kr for

29 29 Likviditet 2017 Helse Stavanger HF har en bokført positiv kasse- og banksaldo på 773 mill kr ved utgangen av februar Foretakets likviditet har økt med 143 mill kr sammenlignet med januar, hovedsakelig som følge av økning i forfalt leverandørgjeld. Foretaket forventer at likviditeten vil øke neste måned. Helse Stavanger har null i driftskreditt.