STYRESAK. Styremedlemmer Helse Stavanger HF GÅR TIL: FORETAK: DATO: SAKSBEHANDLER: Hilde Norvik, Monica Nordhus, m.fl.

Transkript

1 STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF DATO: SAKSBEHANDLER: Hilde Norvik, Monica Nordhus, m.fl. SAKEN GJELDER: Virksomhetsrapportering per mars 2017 ARKIVSAK: 2017/2 STYRESAK: 36/17 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret i Helse Stavanger tar rapportering fra virksomheten per mars 2017 til orientering. 1

2 1 Oppsummering Gjennomsnittlig ventetid ventende ligger ved utgangen av mars 2017 på 49 dager. Gjennomsnittlig ventetid for behandlede pasienter er på samme nivå som i februar, og er ved utgangen av mars på 62 dager. Ved utgangen av mars 2017 er det 11 pasienter som har ventet mer enn ett år. Dette er en reduksjon fra et nivå på rundt 140 for første halvår Antall fristbrudd for ventende er 74 ved utgangen av mars Dette er en liten vekst sammenlignet med februar, men på et lavere nivå enn de siste månedene i Innenfor somatikk var det i mars 2017 totalt 507 korridorpasientdøgn målt kl Nivået har vært noe høyere de siste månedene enn tidligere. 129 av disse korridordøgnene i mars 2017 finner vi ved Kardiologisk med. post. Andelen epikriser sendt innen 7 dager for somatikk og psykiatri samlet er 77 % i mars, og er på samme nivå som de siste månedene i Mars 2017 viser et negativt budsjettavvik på 6,2 mill kr. Budsjettavviket hittil 2017 er negativt med 15,8 mill kr. Avviket ligger i hovedsak på lønnskostnadene. 2

3 2 Medarbeider 2.1 HMS/ansattskader Ansattskader med fravær og skader med medisinsk behandling (H1/H2) 2016 og 2017 Antall Helse Stavanger 2016 og 2017 Frekvens H1 og H2 hittil per år 0 J 16 F16 M 16 A 16 M 16 J 16 J 16 A 16 S 16 O 16 N 16 D 16 J 17 F 17 M 17 Ant fraværsskader Tot.ant personskader H1 hittil per år 2016/2017 4,40 2,75 2,19 1,91 1,75 2,00 2,00 2,01 2,03 1,93 1,85 2,06 1,10 0,54 1,08 H2 hittil per år 2016/2017 4,4 2,75 2,19 1,91 1, ,01 2,03 2,04 2,15 2,32 1,10 0,54 1,08 Fraværsskadefrekvens/H1og Personskadefrekvens/ H2 verdi er basert på brutto timeverk basert på 37,5 t uke. Fraværsskadefrekvens/H1 verdi: Antall fraværsskader per million arbeidstimer. Personskadefrekvens/H2 verdi: Antall fraværsskader og antall tilfeller av skader med medisinsk behandling eksklusiv førstehjelpsskader per million arbeidstimer. Beskrivelse av fraværsskader og medisinske behandlingsskader /Mnd Enhet Beskrivelse Frekvens 12,00 11,00 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Jan Mars Mars Driftsservice Hode-halsog rehabilitering Medisinsk service Fall fra lift på lastebil Fingerskade i forbindelse med pasientforflytning Skulderskade i forbindelse med pasientforflytning I tillegg til fraværsskader og medisinsk behandlingsskader har det i mars 2017 vært flere alvorlige hendelser med ansatte involvert, blant annet brann ved en enhet i psykisk helsevern for voksne samt trafikkulykke med en ambulanse involvert. Alle de involverte følges opp. 3

4 Antall skader og månedlig H1/H2 verdi siste 12 mnd. i somatiske enheter, Driftsservice og stabstøttefunksjoner Antall skader Somatiske enheter, Drifts service og stab/støtte Månedlig oversikt siste 12 mnd Frekvens A16 M16 J16 J16 A16 S16 O16 N16 D16 J17 F17 M17 0 Ant. fraværskader Tot. ant. personskader H1 1,46 0 1,46 2,68 1, ,43 2,85 1,44 0 2,89 H2 1,46 0 1,46 2,68 1, ,3 2,85 1,44 0 2,89 Antall skader og månedlig H1/H2 verdi siste 12 mnd. i psykiatriske enheter Antall skader Psykiatriske enheter Månedlig oversikt siste 12 mnd A16 M16 J16 J16 A16 S16 O16 N16 D16 J17 F17 M17 Ant. fraværskader Tot. ant. personskader H1 0 4,26 8,57 0 4,14 8,47 4,17 0 8, H2 0 4,26 8,57 0 4,14 8,47 8,35 0 8, Frekvens

5 5 Ansattskader og HMS saker fordelt på hendelsestyper Ved utgangen av mars 2017 er det registrert totalt 422 saker med sakstype HMS/ansattskader i Synergi. Av disse er 319 registrert som hendelsestype ansattskader (alle typer skader, både med og uten konsekvens) og 61 som HMS saker per rapport tatt ut De resterende er foreløpig ikke klassifisert i forhold til hendelsestype.

6 2.2 Sykefravær Helse Stavanger HF hadde et samlet sykefravær på 7,6 % i februar Dette er 0,3 % høyere enn samme periode i fjor. Det er langtidsfraværet som har økt med 0,3 %. Korttidsfraværet har gått ned 0,1 % sammenlignet med februar Helse Stavanger HF sykefravær 2016 versus 2017 inkl. gjennomsnitt sykefraværsprosent siste 12 måneder Prosent sykefravær ,3 7,6 6,6 februar 2016 februar 2017 Siste 12 mndr 6

7 Prosent sykefravær 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Helse Stavanger HF egenmeldt og sykemeldt fravær 2016 versus 2017 inkl. fordeling på kort tid og land tid 1,5 1,5 Egenmeldt fravær 5,8 Sykemeldt fravær Sykemeldt fravær 1-16 dager Sykemeldt fravær 16 < dager februar ,5 5,8 2,5 3,3 februar ,5 6,0 2,4 3,6 6,0 2,5 2,4 3,3 3,6 Divisjons-/enhetsvise oversikter Prosent sykefravær 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Divisjon for driftsservice Divisjon for Medisinsk service og ABK Sykefravær pr. divisjon/enhet versus 2017 Kvinne- og barneklinikken Klinikk psykisk helsevern barn, unge og rusavhengige Klinikk psykisk helsevern voksne Kirurgisk klinikk Klinikk A Klinikk for hode-hals og rehabilitering Mottaksklinikken Adm.dir. stabsavdelinger februar ,3 6,4 7,3 8,7 8,2 7,6 8,1 7,8 6,7 4,2 februar ,0 6,5 7,2 7,6 7,9 9,7 6,9 8,8 7,3 5,2 7

8 Grafen under viser utviklingen i sykefravær fra januar 2016 februar 2017 for helseforetakene i Helse Vest RHF. Sykefravær i % - Sammenligning - Helseforetak Helse Vest Prosent sykefravær 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 jan.16 mar.16 mai.16 jul.16 sep.16 nov.16 jan.17 Helse Bergen Helse Fonna Helse Førde Helse Stavanger 2.3 Kostnadsfordeling Figuren under viser trendutvikling i variabel lønn målt i kroner fra 2013 og hittil i Årlige variable lønnskostnader har hatt en prosentvis nedgang, men går opp i juni på grunn av feriepengeutbetaling. Mertid- og overtidsprosenten holder seg stabil. Prosent av utbetalt lønnskostnader (kroner) 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 7,8 % 7,7 % 7,5 % 7,2 % 6,7 % 2,9 % 2,8 % 2,7 % 2,6 % 2,7 % 2,8 % 2,6 % 2,9 % 2,7 % 2,6 % Variabel lønn som en prosent av total Overtid Mertid/timelønn (OU) 8

9 Figuren under viser variabel lønn målt i kroner for hele året 2015 og 2016, samt hittil i Prosent av utbetalt lønnskostnader (i kroner) 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 sep.15 okt.15 nov.15 Variabel lønn som en prosent av total Overtid Mertid/timelønn (OU) des.15 jan.16 feb.16 mar.16 apr.16 mai.16 jun.16 jul.16 aug.16 sep.16 okt.16 nov.16 des.16 jan.17 feb.17 mar Timefordeling Hittil i år er 92,3 % av alle arbeidede timer i foretaket timer som er planlagte og utbetalt som fast lønn. Fordelingen av de resterende 7,7 % viser at foretaket har brukt flere mertidstimer enn overtid. Overtid 1,9 % Fast lønn inkl. faste tillegg 92,3 % Andre 7,7 % Mertid 5,6 % Annet variabel lønn 0,3 % 9

10 2.5 Månedsverk Brutto månedsverk gir en indikasjon på hvor mange månedsverk foretaket betaler for, inkl. ferie, sykdom og permisjoner. Brutto månedsverk i mars 2017 er 28 høyere enn samme periode i fjor. Netto månedsverk i februar 2017 er 107 høyere enn samme periode i fjor. 10

11 3 Aktivitetsutvikling Aktivitetsutvikling hele foretaket målt mot fjoråret. Aktivitet fordelt per funksjon: Somatikk All aktivitet innen somatikk viser en vekst i forhold til samme periode i fjor. Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) Målt mot fjoråret er det innen BUP en vekst i døgnopphold og polikliniske konsultasjoner, mens det er en reduksjon i antall liggedøgn. Psykisk helsevern for voksne (VOP) VOP viser en nedgang i døgnopphold og antall liggedøgn i forhold til fjoråret samt en økning knyttet til polikliniske konsultasjoner. Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) Aktiviteten innen TSB består i hovedsak av polikliniske konsultasjoner. Mot fjoråret er det en vekst i polikliniske konsultasjoner samt en økning i antall liggedøgn. 11

12 4 Ventetider og fristbrudd 4.1 Samlet ventetid, alle fagområder Fra 2015 er kravet i styringsdokumentet at gjennomsnittlig ventetid hver kalendermåned for behandlede (avviklede) pasienter fortsatt skal være 65 dager for somatikk, men redusert for BUP og TSB til 40 dager og for VOP til 45 dager. Fra 2017 er kravet i styringsdokumentet angående ventetid endret for somatikk til under 60 dager, og tilsvarende for TSB og BUP til mindre enn 35 dager, og for VOP til mindre enn 40 dager. Figuren nedenfor viser utvikling i ventetid per helseforetak for alle pasienter som fortsatt venter. Alle nye pasienter har nå ihht pasient og brukerrettighetsloven, rett til prioritert helsehjelp. Pasienter vurdert før denne dato, og som allerede stod på venteliste uten rett til prioritert helsehjelp, beholder denne statusen. Ved utgangen av mars 2017 er det totalt ventende. Dette er en liten nedgang fra nivået i januar og februar. Gjennomsnittlig ventetid ventende ligger ved utgangen av mars på 49 dager. Gjennomsnittlig ventetid for behandla er på samme nivå som februar og er ved utgangen av mars på 62 dager. 12

13 4.2 Somatikk Krav<60 - Gjennomsnittlig ventetid for ventende innenfor somatikk er 50 dager ved utgangen av mars. For pasienter som startet behandling i mars er den gjennomsnittlige ventetiden 64 dager. Antall pasienter på venteliste har gått litt ned fra nivået i oktober-november. Sammenliknet med samme periode i 2016 er antall ventende 12 % lavere ved utgangen av mars. Avdelinger med størst volum av ventende og relativt lange ventetider er som foregående måneder Øre- nese- hals avdeling med ca ventende og en gjennomsnittlig ventetid på 59 dager. Hudavdelingen med ventende og 62 dager i snitt. 13

14 4.3 Psykisk helsevern for barn og unge Krav<35 For ventende pasienter er ventetidene i mars 2017 noe høyere enn februar og er ved utgangen av mars på 30 dager. For behandla pasienter er ventetiden på samme nivå som februar og er ved utgangen av mars 50 dager. Figuren til høyre viser at antallet ventende i hovedsak har steget noe det siste halvåret, og mars 2017 er på samme nivå med siste halvår. 14

15 4.4 Psykisk helsevern for voksne Krav<40 - Innenfor PHV har ventetidene ligget relativt stabilt rundt eller noe under kravet på 45 dager i Det var en liten økning sommeren Ved utgangen av mars 2017 er den gjennomsnittlige ventetiden på 36 dager for ventende, og 44 dager for de som hadde fått startet behandling. Den røde linja på figuren til høyre viser utviklingen i antall ventende, og er i mars på et lavere nivå sammenlignet med januar og februar. 15

16 4.5 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblem (TSB) Krav<35 Innenfor TSB var den gjennomsnittlige ventetiden ved utgangen av mars 2017 på 14 dager for ventede og 25 dager behandla. 4.6 Langtidsventende Figuren under viser utviklingen i antall langtidsventende fordelt per helseforetak. 16

17 Ved utgangen av mars 2017 er det 11 pasienter som har ventet mer enn ett år. Dette er en reduksjon fra et nivå rundt 140 første halvår Antall pasienter som har ventet mer enn et halvt år er 198 ved utgangen av mars Figuren til høyre viser pasienter som har ventet mer enn ett år fordelt på klinikker. Flest ventende >1 år finner vi ved hudsykdommer (3) og på nevrofysiologisk laboratorium (2). 4.7 Fristbrudd Målet er at fristbrudd ikke skal forekomme. Antall fristbrudd for ventende er 74 ved utgangen av mars Dette er på samme nivå som de to foregående månedene. Flest fristbrudd for ventende finner vi ved generell barnemedisin (15) og barn nevrologi (7). For pasienter som fikk oppstart av helsehjelp i mars 2017 er det registrert 159 fristbrudd. Dette er et høyere nivå enn februar, men på samme nivå som tidligere måneder. 117 av disse fristbruddene finner vi ved Kvinne- og barneklinikken. 17

18 Det sendes fortsatt regelmessig ut analyser til klinikkene til hjelp for lederne. Det rapporteres til administrerende direktør og lederne på de fagområdene som har flest fristbrudd. Situasjonen gjennomgås i ledermøtene, og en ser på avdelinger hvor en ut fra ventelistesituasjonen har størst potensiale for framtidige fristbrudd. I tillegg benyttes ulike rapporter som kan gi rask oversikt over sentrale nøkkeltall for å unngå fristbrudd. Alle pasienter som vil få fristbrudd får tilbud om alternativt behandlingssted. Dette gjelder få pasienter og de fleste ønsker likevel å bli stående på venteliste i Helse Stavanger HF. I mars 2017 ble det ikke rapportert fristbrudd til HELFO. 4.8 Pasientskader Antall pasientrelaterte hendelser som registres i Synergi har variert fra måned til måned, men trenden de siste månedene viser en liten nedgang. Ifølge «Meldeordningen etter 3-3 i Spesialisthelsetjenesteloven» skal helsepersonell, uten hinder av taushetsplikten, straks sendes melding om betydelig skade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste, eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig pasientskade. Årsaken til nedadgående trend antas å være en bedre forståelse av hvilke hendelser som er meldepliktige. 18

19 I 2016 ble det sendt 23 umiddelbare varslinger til Statens helsetilsyn om alvorlig skade på pasient fra Helse Stavanger HF. Hendelsene fordeler seg nokså jevnt mellom psykiatriske og somatiske avdelinger. Til nå er det sendt 8 varslinger i Utnyttelse av kapasitet mm. 5.1 Korridorpasienter Figuren nedenfor viser totalt antall pasientdøgn på korridor per måned per klinikk. Innenfor somatikk var det i mars 2017 totalt 507 korridorpasientdøgn målt kl. 07:00. Nivået har vært noe høyere de siste månedene enn tidligere. 129 av disse korridorpasientdøgnene i mars 2017 finner vi ved Kardiologisk med. pos 19

20 5.2 Belegg Figuren under viser gjennomsnittlig beleggsprosent per måned, basert på måletidspunkt kl. 11:00, for klinikkene ved HST, og for HST samlet. * Intensivsenger og pasienter på permisjon er ikke inkludert i beregningen av beleggsprosent. Eventuell bruk av senger ifm. dagbehandling er heller ikke inkludert i beregningen. 20

21 5.3 Epikrisetid Andelen epikriser sendt innen 7 dager for somatikk og psykiatri samlet er 77 % i mars 2017, og er på samme nivå som foregående måneder. Den nasjonale indikatoren innenfor psykiatri ekskluderer BUPA og tar kun med heldøgn. Verdien for denne er i mars på 72 %. Epikrisetider. Prosentandel sendt innen 7 dager - Somatikk og psykisk helsevern. 21

22 5.4 Utskrivningsklare pasienter somatikk Figuren under viser liggedøgn for pasienter som har vært innlagt på sykehuset etter at de har blitt meldt utskrivningsklare til kommunene innenfor somatikk. Det er en tydelig økning i antall utskrivningsklare pasienter mot siste måneder i 2016, men ligger rundt nivået for samme periode tidligere år i januar og februar. Noe høyere nivå i mars 2017 sammenlignet med samme periode i fjor. Utskrivningsklare pasienter i mars er et estimat. 22

23 5.5 Tvangsvedtak Figuren under viser antall tvangsvedtak innenfor psykiatri (ekskl. BUPA). Trenden i 2017 indikerer samme positive utvikling som i

24 6 Helsefaglige tiltak Overordnede tiltak Det arbeides videre på mange områder i helseforetaket for ytterligere å bedre effektiviteten i pasientbehandlingen med samtidig bevart kvalitet. Det arbeides langs flere akser ved å fjerne flaskehalser, effektivisere pasientforløp, overføre fra innleggelse til dagbehandling og poliklinikk osv. Hovedmålsettingene er å unngå pasienter på korridor og unngå fristbrudd. Aktivitet Både innenfor somatikk og psykiatri er det igangsatt mange tiltak for å øke kapasiteten på poliklinikk. Innen voksenpsykiatri er det prosjekt "fra døgn til dag". Innenfor indremedisin er det styrket kapasitet og kompetanse i akuttmottak for å få bedre og raskere avklaring og dermed mer effektive pasientforløp. Flere pasienter kan også sendes hjem etter en avklaring i akuttmottak evt med poliklinisk oppfølging. I de kirurgiske fagområder er det økt satsing på dagkirurgi. Diagnostisk senter har økt kapasiteten for effektiv og samordnet utredning av pasienter som har en uavklart problemstilling, blant annet med mistanke om kreft. Sykehuset har sesongsvingninger i aktivitet, noe også denne perioden viser. Ventetid Poliklinikkene er i ferd med å implementere endringer med optimal ressursutnyttelse og lengre planleggingshorisont i tråd med prosjektet "Alle møter". Fagområder med lange ventetider og/eller fristbrudd vurderer fortløpende mulighet og behov for ekstrapoliklinikk. Epikrisetid Det er fortsatt ganske stor variasjon i måloppnåelsen mellom de forskjellige enheter. Målsettingen er at de fleste pasienter skal få "epikrisen i hånda" når de forlater sykehuset. Korridorpasienter Fra høsten 2015 har det vært et eget prosjekt i helseforetaket for å redusere bruk av korridorplasser. Som ledd i dette er det i løpet av det siste året igangsatt en rekke tiltak i Helse Stavanger HF for å forbedre pasientforløp/-flyt blant annet ved bedre kapasitet og kompetanse i akuttmottak, "tavlemøter" på sengepost for å sikre gode og raske beslutninger og økt kapasitet i radiologi. Dette har medført en tydelig reduksjon i antall korridorpasienter i somatikken. I månedene november 2016 til februar 2017 har det vært mange dager med stor pasienttilstrømning, særlig med medisinske problemstillinger og flere dager med økt korridorbelegg. Sykehuset har hatt et økende antall utskrivningsklare pasienter. Man jobber kontinuerlig med å bedre samhandlingen med kommunehelsetjenesten. Fristbrudd Alle avdelinger og poliklinikker som var berørt av streiken i fjor høst har fokusert på å komme ajour og unngå nye fristbrudd. Lavaktivitet i forbindelse med jul og nyttår har forsinket denne prosessen noe. De aller fleste avdelinger har nå ingen eller svært få fristbrudd. Barneklinikken har fortsatt en utfordring. 24

25 7 Økonomi 7.1 Resultatutvikling Mars

26 Mars 2017 Mars måned viser et negativt budsjettavvik på 6,2 mill kr. Avviket ligger hovedsakelig på lønnskostnader. Høyt aktivitetsnivå, høyt belegg samt fravær har generert høye kostnader i mars. De aktivitetsbaserte inntektene, inkludert ISF inntektene, er også høyere enn budsjettert, men er ikke tilstrekkelige for å dekke opp merkostnadene. Klinikkene med de største negative resultatavvikene i mars er kvinne-og barneklinikken, klinikk for medisinsk service og ABK samt kirurgisk klinikk. Kvinne-og barneklinikken har lavere aktivitet enn planlagt og negativt avvik på ISF inntektene, men merforbruk på lønn. Klinikk for medisinsk service og ABK har samlet sett gode inntekter, men merforbruk på lønn, varekostnad og pasienttransport. Kirurgisk klinikk har negativt avvik på både ISF-inntektene og lønn. Mottaksklinikken har mindre negativt avvik i mars enn i tidligere måneder. Gode inntekter denne måneden dekker opp for mesteparten av merforbruket på lønn og varekostnad. Mottaksklinikken har imidlertid det største samlede lønnsavviket hittil. Forbruk av H-resept er mindre enn budsjettert, både på kostnadssiden og for ISF-inntektene, og samlet sett har det nesten ingen resultateffekt. 26

27 Utvikling lønnskostnader Totale lønnskostnader: Variabel lønn: Det negative lønnsavviket ligger hovedsakelig hos mottaksklinikken, klinikk for medisinsk service og ABK samt kvinne-og barneklinikken. 27

28 Hittil 2017 Budsjettavviket hittil i 2017 er negativt med 15,8 mill kr. Omstilling Foretaket fortsetter med kontinuerlig omstilling av driften og følger opp tiltakene. Det er også iverksatt ytterligere tiltak for å bedre oversikten og styringen av personalresurssene på sengepostene. Faktisk bemanning måles og rapporteres månedlig opp mot bemanningsplanene. Det samme skjer for bruk av dyre timer slik som ekstrahjelp, forskyvning og overtid (EFO-timer). I tillegg er det igangsatt et tiltak med ukentlig oppfølging av faktisk bemanning mot planlagt bemanning, samt bruk av ekstrahjelp, forskyvning og overtid. Dette inkluderer synliggjøring av gevinst/tap ved under-/overforbruk av lønnsressurser samt gjennomgang av planlagt bemanning kommende uke. Prosjektet hadde oppstart i mars, og gjelder i første omgang ved sengepostene hos mottaksklinikken, men skal i april igangsettes i alle avdelinger Dessuten er det besluttet å ta ned 11 senger, jfr. administrerende direktør sin orientering til styret i februar. Målet blir iverksetting fra august. Det negative avviket på lønn fordeler seg på både variabel lønn og innleie. Den svært høye aktiviteten de tre første månedene tilsier noe merforbruk av timer, men avviket er høyere enn forventet. Som et ledd i å endre den negative utviklingen er fullmaktene midlertidig lagt til klinikksjef når det gjelder innleie, ekstravakter og planlagt overtidsbruk. Allle reiser på kurs og møter utenfor Sør-Rogaland skal godkjennes av klinikksjef. Unntaket er obligatoriske kurs. Alle skal sjekke ut mulighet for deltagelse på møter via lync/video. Prognose 2017 Rapportert prognose for 2017 er fortsatt 80 mill kr. Investeringer 2017 Helse Stavanger HF har investert for 47,6 mill kr i mars 2017 og 86 mil kr hittil i Prognosen for investeringer er 395 mill kr for Likviditet

29 29 Helse Stavanger HF har en bokført positiv kasse- og banksaldo på 651 mill kr ved utgangen av mars Foretakets likviditet er redusert med 122 mill kr sammenlignet med februar, hovedsakelig som følge av nedbetaling av forfalt kortsiktig gjeld. Foretaket forventer at likviditeten vil øke neste måned. Helse Stavanger HF har null i driftskreditt.