STYRESAK. DATO: SAKSBEHANDLER: Hilde Norvik, Monica Nordhus, m.fl. SAKEN GJELDER: Virksomhetsrapportering per mai 2018

Transkript

1 STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF DATO: SAKSBEHANDLER: Hilde Norvik, Monica Nordhus, m.fl. SAKEN GJELDER: Virksomhetsrapportering per mai 2018 ARKIVSAK: 2018/2 STYRESAK: 47/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Stavanger HF tar rapportering fra virksomheten per mai 2018 til orientering. 1

2 1 Oppsummering Ventetid for ventende har vist en fin utvikling de siste måneder og er nå rett på måltallet. Andel fristbrudd viser også en fin fallende kurve. Antall fristbrudd er fremdeles størst på barne- og ungdomsklinikken, men nå med en klar fallende tendens over måneder. Andelen epikriser sendt innen 7 dager for somatikk og psykiatri samlet sett viser et stabilt nivå rundt 80%, men med store variasjoner mellom avdelinger. Antall korridorpasienter har de siste måneder ligget stabilt høyt og på høyeste nivå målt siden september Andel korridorpasienter har vært direkte korrelert til andel utskrivningsklare pasienter til kommunehelsetjenesten. Mai 2018 viser et negativt resultat på ca. 1,6 mill kr og et negativt budsjettavvik på ca. 8,3 mill kr. Akkumulert viser regnskapet et positivt resultat på ca. 4,4 mill kr ved utgangen av mai, noe som gir et negativt budsjettavvik på ca. 29 mill kr hittil i

3 Antall 2 Medarbeider 2.1 HMS/ansattskader Ansattskader med fravær og skader med medisinsk behandling (H1/H2) 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 J17 F17 M17 A17 M17 J17 Helse Stavanger 2017 og 2018 Frekvens H1 og H2 hittil per år J17 A17 S 17 O 17 N 17 D 17 J18 F18 M18 A18 M18 Ant fraværsskader 1,0 0,0 2,0 0,0 2,0 2,0 2,0 1,0 1,0 1,0 2,0 1,0 1,0 3,0 2,0 1,0 1,0 Tot.ant personskader 1,0 0,0 2,0 0,0 2,0 3,0 2,0 1,0 2,0 1,0 2,0 1,0 1,0 6,0 2,0 1,0 2,0 H1 hittil per år 2017/2018 1,1 0,5 1,1 0,8 1,1 1,3 1,4 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,1 2,1 2,1 1,9 1,7 H2 hittil per år 2017/2018 1,1 0,5 1,1 0,8 1,1 1,4 1,5 1,5 1,5 1,5 1,4 1,5 1,1 3,7 3,2 2,7 2,6 Frekvens 12,0 11,0 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Fraværsskadefrekvens/H1og Personskadefrekvens/ H2 verdi er basert på brutto timeverk basert på 37,5 t uke. Fraværsskadefrekvens/H1 verdi: Antall fraværsskader per million arbeidstimer. Personskadefrekvens/H2 verdi: Antall fraværsskader, antall skader med behov for tilrettelagt arbeid og antall tilfeller av skader med medisinsk behandling, eksklusiv førstehjelpsskader per million arbeidstimer. Beskrivelse av fraværsskader og medisinske behandlingsskader /Mnd. Enhet Beskrivelse Januar Prehospital klinikk Skulderskade i forbindelse med forflytning Februar Klinikk psykisk helsevern voksne Utsatt for alvorlig vold fra pasient Februar Klinikk psykisk helsevern voksne Utsatt for alvorlig vold fra pasient Februar Klinikk psykisk helsevern voksne Fall på glatt/vått underlag ute Februar Klinikk psykisk helsevern voksne Utsatt for vold og alvorlige trusler fra pasient Februar Klinikk psykisk helsevern voksne Utsatt for vold fra pasient Februar Klinikk psykisk helsevern barn, Utsatt for vold fra pasient unge og rus Mars Klinikk psykisk helsevern barn, Fall på glatt underlag unge og rus Mars Avdeling for fag, forskning og Fall på glatt underlag undervisning April Driftsservice Fallskade Mai Klinikk psykisk helsevern voksne Utsatt for drapstrusler og vold fra pasient Mai Klinikk psykisk helsevern voksne Utsatt for grove trusler fra pasient 3

4 Antall skader Antall skader Antall skader og månedlig H1/H2 verdi siste 12 mnd. i somatiske enheter, Driftsservice og stabstøttefunksjoner Somatiske enheter, Drifts service og stab/støtte Månedlig oversikt siste 12 mnd J17 J17 A17 S17 O17 N17 D17 J18 F18 M18 A18 M18 Ant. fraværskader Tot. ant. personskader H ,37 1, ,41 1,42 0 1,4 1,4 0 H2 1,43 0 1,37 2, ,41 1,42 0 1,4 1,4 0 Frekvens Antall skader og månedlig H1/H2 verdi siste 12 mnd. i psykiatriske enheter Psykiatriske enheter Månedlig oversikt siste 12 mnd J17 J17 A17 S17 O17 N17 D17 J18 F18 M18 A18 M18 Ant. fraværskader Tot. ant. personskader H1 8,49 7, ,22 4, ,8 4,33 0 4,33 H2 8,49 7, ,22 4, ,6 4,33 0 8,67 Frekvens

5 Ansattskader og HMS saker fordelt på hendelsestyper De siste 12 månedene er det registrert 1725 saker med sakstype HMS/ansattskader i Synergi. Av disse er 1217 registrert som hendelsestype ansattskader (alle typer skader, både med og uten konsekvens) og 303 som hendelsestype HMS per rapport tatt ut De resterende er foreløpig ikke valgt hendelsestype på. Ansattskader siste 12 måneder fordelt på hendelsestype Voldsskade Trussel om vold/verbal sjikane Støt/treff av gjenstand Strålebruk Stikk, påvist smitte hos pasient Stikk, ikke påvist/ukjent om smitte fra pasient Sprut/søl fra biologisk materiale Smitteeksponering (ikke kutt/stikk) Sammenstøt/påkjørsel/velt Mobbing/trakkasering Kutt, ikke påvist/ukjent smitte fra pasient Klemt/fanget Kjemikalier/medikamenter/gasser Høy/lav temperatur Forflytning/løft - skyv/dra Fall Elektrisk spenning HMS saker siste 12 måneder fordelt på hendelsestype Utstyr/Arbeidsutstyr Systematisk HMS-arbeid Smitte/Biologiske faktorer Renhold Psykososialt arbeidsmiljø Organisatorisk arbeidsmiljø Medikamenter/cytostatika Kjemikalier Inneklima/Støy/Belysning Gravide Ergonomi Elektromedisinsk utstyr Brannvern Avfall Arbeidstøy Arbeidslokaler

6 2.2 Sykefravær Helse Stavanger HF hadde et samlet sykefravær på 6,9 % i april Dette er 0,1 % høyere enn samme periode i fjor. Korttidsfraværet (egenmeldt fravær) har økt med 0,2 % og langtidsfraværet (sykemeldt fravær) har gått ned med 0,1 % sammenlignet med april

7 Prosent sykefravær Klinikk-/enhetsvise oversikter: Sykefravær pr. divisjon/enhet versus ,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Klinikk for Medisinsk service og ABK Divisjon for driftsservice Kvinneog barneklinikken Klinikk psykisk helsevern barn, unge og rusavhengige Klinikk psykisk helsevern voksne Kirurgisk klinikk Klinikk A Klinikk for hode-hals og rehabilitering Mottaksklinikken Prehospital klinikk Adm.dir. stabsavdelinger april ,3 5,2 5,9 7,6 7,0 8,0 6,0 7,1 7,2 9,0 4,4 april ,2 6,1 6,6 6,4 8,4 7,0 6,6 6,7 7,2 7,1 5,0 7

8 Prosent av utbetalt lønnskostnader (kroner) Grafen under viser utviklingen i sykefravær fra januar 2017 april 2018 for helseforetakene i Helse Vest RHF. 2.3 Kostnadsfordeling Figuren under viser trendutvikling i variabel lønn målt i kroner fra 2014 og hittil i Årlige variable lønnskostnader har hatt en prosentvis nedgang, men går opp i juni på grunn av feriepengeutbetaling. Mertid- og overtidsprosenten holder seg stabil. 9,0 % 8,0 % 7,0 % 7,7 % 7,5 % 7,2 % 7,3 % 6,9 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,8 % 2,7 % 2,6 % 2,7 % 2,5 % 2,0 % 1,0 % 2,9 % 2,7 % 2,6 % 2,9 % 2,7 % 0,0 % Variabel lønn som en prosent av total Overtid Mertid/timelønn (OU) 8

9 jan.16 feb.16 mar.16 apr.16 mai.16 jun.16 jul.16 aug.16 sep.16 okt.16 nov.16 des.16 jan.17 feb.17 mar.17 apr.17 mai.17 jun.17 jul.17 aug.17 sep.17 okt.17 nov.17 des.17 jan.18 feb.18 mar.18 apr.18 mai.18 Prosent av utbetalt lønnskostnader (i kroner) Figuren under viser variabel lønn målt i kroner for hele året 2016 og 2017, samt hittil i ,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Variabel lønn som en prosent av total Overtid Mertid/timelønn (OU) 2.4 Timefordeling Hittil i år er 92,2 % av alle arbeidede timer i foretaket timer som er planlagte og utbetalt som fast lønn. Fordelingen av de resterende 7,8 % viser at foretaket har brukt flere mertidstimer enn overtid. Overtid 2,2 % Fast lønn inkl. faste tillegg 92,2 % Annet 7,8 % Mertid 5,3 % Annen variabel lønn 0,3 % 9

10 2.5 Månedsverk Brutto månedsverk gir en indikasjon på hvor mange månedsverk foretaket betaler for, inkl. ferie, sykdom og permisjoner. Brutto månedsverk i mai 2018 er 118 høyere enn samme periode i fjor. Netto månedsverk i april 2018 er 43 høyere enn samme periode i fjor Netto månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Endring % 1,5 % -1,0 % 2,0 % 0,9 % 10

11 3 Aktivitetsutvikling Aktivitetsutvikling hele foretaket, målt mot de to foregående årene. Mai

12 Døgnopphold Antall døgnopphold i mai 2018 har en nedgang på 5,9 % i forhold til mai Dagopphold Det er en økning på 4 % i mai 2018 sammenlignet med samme periode i fjor. Poliklinikk Antall polikliniske konsultasjoner viser en økning på 2,3 % denne måneden, sett i forhold til mai

13 Dersom vi deler aktiviteten opp etter funksjon, ser utviklingen slik ut: Mai Avvik i antall mot budsjett Avvik i % mot budsjett Resultat hittil i år Budsjett hittil i år Avvik i antall mot budsjett Avvik i % mot budsjett Resultat hittil i fjor Endring fra i fjor Endring fra i fjor % Realisert Budsjett Somatikk Døgnopphold ,3 % ,7 % ,9 % Dagopphold ,4 % ,3 % ,1 % Polikliniske konsultasjoner ,5 % ,6 % ,4 % BUP Døgnopphold ,3 % ,3 % ,8 % Polikliniske konsultasjoner ,0 % ,5 % ,8 % Sum DRG-poeng ,0 % ,1 % ,5 % VOP Døgnopphold ,0 % ,6 % ,0 % Polikliniske konsultasjoner ,1 % ,0 % ,7 % Sum DRG-poeng ,9 % ,4 % ,5 % TSB Døgnopphold ,7 % ,0 % ,8 % Polikliniske konsultasjoner ,7 % ,7 % ,5 % Sum DRG-poeng ,2 % ,2 % ,0 % Somatikk Dagopphold og poliklinikk viser en økning i forhold til fjoråret, mens døgnopphold har en marginal nedgang. Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) Målt mot fjoråret har BUP hatt en nedgang i all aktivitet per mai Psykisk helsevern for voksne (VOP) I mai 2018 viser VOP hittil en liten nedgang i polikliniske konsultasjoner. Sum DRG-poeng og døgnopphold er på et høyere nivå sammenlignet med samme periode i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Aktiviteten innen TSB består i hovedsak av polikliniske konsultasjoner. Mot fjoråret er det en økning i polikliniske konsultasjoner, samt også økning i DRG-poeng og døgnopphold. 13

14 4 Ventetider og fristbrudd 4.1 Samlet ventetid, alle fagområder Fra 2017 er kravet i styringsdokumentet angående ventetid blitt strammet til. Det er endret til under 60 dager i somatikken (tidligere 65 dager). I løpet av de neste år vil kravet bli ytterligere senket til 50 dager. Tilsvarende er det for TSB og BUP endret til mindre enn 35 dager (tidligere 40 dager), og for VOP til mindre enn 40 dager (tidligere 45 dager). Figuren nedenfor viser utvikling i ventetid per helseforetak for alle pasienter som fortsatt venter. Alle nye pasienter har iht. pasient og brukerrettighetsloven rett til prioritert helsehjelp. Pasienter som allerede stod på venteliste uten rett til prioritert helsehjelp, har beholdt denne statusen. Gjennomsnittlig ventetid ventende viser nå et fall i retning gjennomsnittet til de andre 3 helseforetakene i Helse Vest. 14

15 4.2 Somatikk Krav<60 Gjennomsnittlig ventetid for ventende er ved utgangen av mai under målkravet om < 60 dager for ventende, men økt til 71 dager for avviklet ventetid. Variasjonen fra måned til måned synes å følge de regionale og nasjonale variasjonene. Helse Stavanger HF ligger fremdeles høyest, særlig for avviklet ventetid hvor det også er betydelig variasjon mellom avdelinger. Antall ventende viser likevel en litt fallende kurve. Avdelinger med de største volum av ventende og relativt lange ventetider er som foregående måneder Øre- nese- hals avdelingen og Hudavdelingen. 15

16 4.3 Psykisk helsevern for barn og unge Krav<35 For ventende pasienter er ventetidene i mai fremdeles over det regionale kravet på < 35 dager. For behandla pasienter har ventetiden i tillegg vist en jevn stigning siste halvår. Utviklingen over måneder følger stort sett samme kurve som de andre helseforetakene i regionen, men med høyere verdier for gjennomsnittlig ventetid hos oss. Figuren til høyre viser at antall ventende likevel er lett fallende den siste måned. 16

17 4.4 Psykisk helsevern for voksne Krav< Den gjennomsnittlige ventetiden for ventende og for avviklet ventetid er i mai fremdeles stigende og over målkravet. Utviklingen over måneder følger stor sett samme kurve som for de andre helseforetakene i regionen, men Helse Stavanger HF ligger hele veien høyest. Figuren til høyre viser likevel en tydelig fallende tendens i antall ventende de siste måneder. 17

18 4.5 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblem (TSB) Innenfor TSB har den gjennomsnittlige ventetiden for ventende vært lav og godt under kravet om < 35 dager gjennom hele det siste året, dog med en betydelig stigning de siste måneder. Krav< Langtidsventende Figuren under viser utviklingen i antall langtidsventende fordelt per helseforetak. Selv om reduksjonen fra første halvår 2016 fortsetter, så kan de 24 langtidsventende trolig reduseres ved individuell plan. 18

19 4.7 Fristbrudd Målet er at fristbrudd ikke skal forekomme. Antall fristbrudd i mai viser et fint fall og er nå likt med samme tidsperiode i Flest fristbrudd finner vi i Kvinne -og barneklinikken med Ortopedisk avdeling (Klinikk A) på andreplass. Ingen fristbrudd i Mottaksklinikken. I Klinikk A har man allerede satt inn flere korrigerende tiltak som mer dagkirurgi og anestesi-ressurser, samt ekstra operasjonsstue og utlån operatør til annet sykehus (Lister). Andre tiltak i Kvinne og Barneklinikken, som tidligere beskrevet, fortsetter i 2018 til situasjonen er under kontroll. I tillegg har man i mai startet et samarbeid på klinikknivå med HV Alle Møter med tanke på forbedre både situasjonen for fristbrudd og ventetider. Man ser spesifikt på om bedre oppgaveplanlegging kan løse problemet, eller om det i stor grad kan skyldes manglende kapasitet. Regner med at denne innsatsen vil kunne gi en betydelig effekt og flere avklaringer. Figuren til høyre viser at Helse Stavanger har hatt en betydelig større andel fristbrudd enn andre helseforetak i Helse Vest etter sommeren 2017, men at andelen har vært fallende og nå er på nivå med Helse Bergen og Helse Fonna. Man jobber med analyser og tiltak i hele helseforetaket, med hovedfokus i fagområdene som har flest fristbrudd. I tillegg benyttes ulike rapporter som kan gi rask oversikt over sentrale nøkkeltall for å unngå fristbrudd. Alle pasienter som vil få fristbrudd får tilbud om alternativt behandlingssted gjennom HELFO. Få pasienter benytter seg av tilbudet og de fleste ønsker å bli stående på venteliste i Helse Stavanger HF. I mai 2018 ble det rapportert kun 1 fristbrudd til HELFO. 19

20 4.8 Pasientskader Antall pasientrelaterte hendelser meldt i Synergi Antall pasientrelaterte hendelser som registres i Synergi har variert fra måned til måned, men trenden viser en økning. Pasientrelaterte hendelser meldt til Helsedirektoratet (Meldeordningen) Ifølge «Meldeordningen etter 3-3 i Spesialisthelsetjenesteloven» skal helsepersonell, uten hinder av taushetsplikten, straks sendes melding om betydelig skade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste, eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig pasientskade. Trenden viser nå en liten reduksjon i antall saker oversendt Helsedirektoratet, se graf under. Årsaken kan være en bedre forståelse av hvilke hendelser som er meldepliktige til Helsedirektoratet. Årsrapport fra Meldeordningen for 2017, viser at det nasjonalt ble registrert betydelig skade i ca. 11 % av mottatte meldinger, hvor ca. 5 % var dødsfall. Ca. 35 % av dødsfallene var selvmord. Forsinket diagnose og feil behandling var de kategoriene med størst andel alvorlige hendelser. 20

21 21 Umiddelbare varslinger til Statens helsetilsyn I følge spesialisthelsetjenesteloven 3-3a skal helseforetakene varsle umiddelbart til Statens helsetilsyn om betydelig skade på pasient, hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko. I 2016 ble det sendt 23 umiddelbare varslinger til Statens helsetilsyn om alvorlig skade på pasient fra Helse Stavanger. Det tilsvarende tallet for 2017 var 33. Ved utgangen av mai måned er det sendt 17 varslinger fra foretaket. Om denne trenden holder seg vil tallet for 2018 bli høyere enn i Hendelsene fordeler seg nokså jevnt mellom psykiatriske og somatiske avdelinger.

22 4.9 Antall pasientopphold med skade målt ved systematisk journalgjennomgang (GTT) Fig.1 GTT-resultater fra 2017 viser at andel opphold med skade er redusert kraftig fra et jevnt nivå de siste år. Tallet er nå 10,4 % og ligger under målet for 2018 (fig.1). Resultatene viser signifikant endring fra 2011, men ikke fra GTT-granskning ble gjennomført på 240 opphold og gjennomgangen viste at 25 opphold hadde tilsammen 27 skader. De hyppigste skadetypene vises i fig.2 Skadetype Antall Postoperativ sårinfeksjon 5 Postoperativ blødning/ hematom 5 Nedre luftveisinfeksjon 5 Legemiddelrelatert skade 4 UVI 4 Annen kirurgisk komplikasjon 2 Trombose/Emboli 1 Organskade 1 Totalsum 27 Fig.2 22

23 5 Utnyttelse av kapasitet mm. 5.1 Korridorpasienter Figuren nedenfor viser totalt antall pasientdøgn på korridor per måned per klinikk. Nivået for korridorpasientdøgn viste en jevn stigning utover høsten 2017 til rundt 400, men steg så brått i januar 2018 til over 600, som er det høyeste antallet målt siden januar Februar og mars har hatt et noe lavere tall med ny økning i april før tallet endte på 500 for mai. De fleste pasientene tilhører Mottaksklinikken, men også andre klinikker viser økende tall, deriblant PHV. Man jobber kontinuerlig med å unngå korridorpasienter, som i det alt vesentlige skyldes en stadig økende pasientpågang i akuttmottak kombinert med stadig flere utskrivningsklare pasienter og økende behov for isolering (smitteavklaring)det er økt fokus på samhandling med kommunehelsetjenesten om felles tiltak for å bremse denne utviklingen. 5.2 Korridorpasienter og utskrivningsklare pasienter somatikk Figuren nedenfor viser antall pasientdøgn på korridor og betalingsdøgn for nye utskrivningsklare somatiske pasienter registrert i Dips pr uke. 23

24 Det fremkommer tydelig av figuren hvordan antall korridorpasienter følger antall utskrivningsklare pasienter til kommunehelsetjenesten. Dette har blitt formidlet til alle kommuner og flere tiltak i utvikling 5.3 Belegg Figuren under viser gjennomsnittlig beleggsprosent per måned, basert på måletidspunkt kl. 11:00, for klinikkene ved Helse Stavanger HF, og for Helse Stavanger HF samlet. For de fleste somatiske klinikker ligger beleggsprosenten fremdeles svært høyt og den er i mange tilfeller over 100%. Også Psykisk helsevern voksne har svært høy og stigende beleggsprosent rundt 90%. Det er igangsatt mange forbedringsprosjekter med tanke på bedre og raskere pasientforløp og tidligere avklaring med tanke på om innleggelse er nødvendig og ønskelig («døgn til dag»). Stor pasientpågang og økende antall utskrivningsklare pasienter forklarer både flere korridorpasienter og den høye beleggsprosenten. De første 5 månedene i 2018 er ca 24% av pasientene som kommer til akuttmottak avklart/ferdigbehandlet der. 24

25 Intensiv, hotell og pasienter på permisjon, samt postene Føden FA, Fødeloftet/spesialpost 7H og Nyfødtintensiv 3D, er ikke inkludert i beregningen av beleggsprosent. 5.4 Epikrisetid Andelen epikriser sendt innen 7 dager for Helse Stavanger HF samlet sett og for somatikk er i april på samme stabile nivå rett over 80%. Innen psykisk helsevern voksne nærmer andelen seg også 80%, noe som er en klar forbedring. Epikrisetider. Prosentandel sendt innen 7 dager - Somatikk og psykisk helsevern. 25

26 5.5 Tvangsvedtak Figuren under viser antall tvangsvedtak innenfor psykiatri (ekskl. BUPA). Trenden i 2017 og de fem første måneder av 2018 indikerer et betydelig fall i bruk av mekanisk tvang, ellers stort sett samme bruk eller noe redusert bruk. Unntaket er paragraf 4-3 (skjerming) og 4-6 (undersøkelse). Utfyllende kommentarer: Bruken av 4-4 tvangsbehandling med legemidler og ernæring uten eget samtykke og 4-8a vedtak om bruk av mekanisk tvang er begge fallende. For 4-4 vedtakene kan det være nytt lovverk som slår inn. For mekanisk tvang ( 4-8a) så har PHV jobbet systematisk med det over tid. Tvang i barne- og ungdomspsykiatrien (BUPA) For BUPA viser tallene at man frem til og med mars hadde 19 tilfeller av kortvarig fastholding ( 4-8d) og bruk av legemiddel ( 4-8c) vedtak (på 3 sengeposter og 17 innleggelser). Tallene for antall tvangsinnleggelser er også lave og vil derfor bli oppdatert for hele perioden til neste styrerapport. 26

27 6 Helsefaglige tiltak Overordnede tiltak Det arbeides videre på mange områder i helseforetaket for ytterligere å bedre effektiviteten i pasientbehandlingen med samtidig bevart kvalitet. Det arbeides langs flere akser ved å fjerne flaskehalser, effektivisere pasientforløp, overføre fra innleggelse til dagbehandling og poliklinikk osv. Man jobber også tett med Alle Møter prosjektet i Helse Vest RHF for å redusere og helt unngå fristbrudd, samt redusere ventetiden gjennom bedre oppgave planlegging og bruk av tentative timer. Hovedmålsettingene er å unngå pasienter på korridor og unngå fristbrudd. Aktivitet Både innenfor somatikk og psykiatri er det igangsatt mange tiltak for å øke kapasiteten på poliklinikk, samt endre forløp "fra døgn til dag". Målet er å forhindre unødvendige innleggelser, sørge for raskere avklaring og fortrinnsvis behandle pasienter der det er mulig som dagpasienter, enten de er indremedisinske, kirurgiske eller tilhører andre fagfelt. Sykehuset har betydelige sesongsvingninger i aktivitet, noe også denne perioden viser. Trenden synes dog å være en betydelig økning i pasientpågang via akuttmottak og stadig større utfordringer med utskrivningsklare pasienter. Ventetid Poliklinikkene er i ferd med å implementere endringer med optimal ressursutnyttelse og lengre planleggingshorisont i tråd med prosjektet "Alle møter" (inkludert Tentativ Time). Arbeidet trappes ytterligere opp i mai måned ved at Helse Stavanger HF prioriterer egne ressurser til å rydde i lister og til organisering av planleggingsarbeidet. Dette skjer også med betydelig assistanse fra Helse Vest. Målet er å skille hva som skyldes feilregistrering, utilstrekkelig planlegging og underkapasitet for deretter å sette inn målrettede tiltak tilpasset klinikk og situasjon med tydelige ansvarsområder og lederforankring. Epikrisetid Det er fortsatt ganske stor variasjon i måloppnåelsen mellom de forskjellige enheter, og mellom somatikk og PHV. Målsettingen er fremdeles at pasienter skal få "epikrisen i hånda" når de forlater sykehuset. Innen PHV er det også stor variasjon mellom avdelingene, og de som jobber mest akutt kommer dårligst ut. Dette følges nå opp med den enkelte avdelingssjef på månedlig basis. Korridorpasienter Det pågår flere prosjekter i helseforetaket for å redusere bruk av korridorpasienter, blant annet ved å sørge for bedre kapasitet og kompetanse i akuttmottak, og "tavlemøter" på sengepost for å sikre gode og raske beslutninger. Likevel var beleggsprosenten høy på mange av klinikkene og trenden vil sannsynligvis fortsette i Hovedårsaken er stadig større pasienttilstrømning. Se for øvrig kommentarer under aktivitet. Man har i flere år jobbet kontinuerlig med å bedre samhandlingen med kommunehelsetjenesten, både når det gjelder bruk av kommunale ø-hjelp-senger og mottak av utskrivningsklare pasienter. Arbeidet videreføres. 27

28 7 Økonomi 7.1 Resultatutvikling Mai

29 Avvik per klinikk: Helse Stavanger (1306S) Helse Stavanger HF (1632S) Divisjon for driftsservice (1633S) Klinikk for Medisinsk service og ABK (1741S) Kvinne- og barneklinikken (2286S) Kirurgisk klinikk (2289S) Klinikk for hode-hals og rehabilitering (2292S) Klinikk A (2294S) Mottaksklinikken (2326S) Klinikk psykisk helsevern voksne (2327S) Klinikk psykisk helsevern barn, unge og rusavhengige (2376S) Prehospital klinikk Staber og fellesområdet Resultatavvik Denne perioden Hittil Mai 2018 Regnskapsmessig resultat er negativt med ca. 1,6 mill kr i mai. Avvik ligger i det alt vesentlige på lønn. Driftsinntekter Samlede inntekter er ca. 4,1 mill kr høyere enn budsjettert. Merinntektene på ca. 5,9 mill kr knyttet til andre inntekter stammer fra eksternfinansierte prosjekter og utskrivningsklare pasienter. Det positive budsjettavviket på ca. 1,2 mill kr relatert til andre aktivitetsbaserte inntekter omhandler i hovedsak gjestepasienter somatikk. ISF-inntektene viser et negativt budsjettavvik på ca. 3 mill kr, hovedsakelig som følge av at aktivitetsnivået, målt ved antall døgnopphold og polikliniske opphold, er lavere enn budsjettert denne måneden. Driftskostnader Totale driftskostnader er ca. 14 mill kr høyere enn budsjettert. Merforbruket kan i all hovedsak henføres til personalkostnader inkl. innleie (ca. 19 mill kr). Klinikkene med de største negative resultatavvikene på lønn er mottaksklinikken (ca. 3,8 mill kr), klinikk A (ca. 3,2 mill kr) og klinikk for medisinsk service og ABK (ca. 3 mill kr). 29

30 Variabel lønn: Lønnsavviket til mottaksklinikken ligger i hovedsak på sengepostene (ca. 3,3 mill kr), mens avviket hos legene er på ca. 0,5 mill kr. Av klinikkens lønnsavvik kan ca. 2,3 mill kr henføres til overtid og ekstrahjelp, mens resten av avviket er knyttet til variable tillegg og innleie fra bemanningssenteret. Avviket hos klinikk A er fordelt mellom ortopedisk avdeling (ca. 1,1 mil kr), anestesiavdelingen (ca. 0,9 mill kr) og intensivavdelingen (ca. 0,9 mill kr). Lønnsavviket omfatter hovedsakelig variabel lønn og ekstern innleie. 30

31 Hos klinikk for medisinsk service og ABK ligger lønnsavviket i hovedsak på avdeling for blod -og kreftsykdommer (ca. 2,4 mill kr), hvorav etterbetaling av legestillinger ved palliativt senter utgjør ca. 1, 8 mill kr. Avviket knyttet til varekostnad er negativt med ca. 4,9 mill kr. Det negative avviket på varekostnad omfatter i hovedsak medikamentkostnader. Avviket på medikamenter er størst hos klinikk for medisinsk service og ABK (ca. 2,8 mill kr, hvor hovedandelen omfatter avdeling for blod -og kreftsykdommer). H-resept er om lag på budsjett. Andre driftskostnader viser et positivt avvik på ca. 9,1 mill kr, mens avskrivninger er om lag på budsjett. Netto finansresultat Positivt avvik på ca. 1,5 mill kr skyldes hovedsakelig at renteinntektene er høyere enn budsjettert. Hittil 2018 Akkumulert viser regnskapet et negativt budsjettavvik på ca. 28,9 mill kr hittil i Det negative resultatavviket stammer primært fra kvinne - og barneklinikken (ca. 25,6 mill kr) og klinikk A (ca. 16,4 mill kr). Det positive resultatavviket til divisjon for driftsservice på ca. 22,5 mill kr skyldes salg av leilighetene i Solåsveien. Driftsinntekter Samlede driftsinntekter er ca. 61,7 mill kr høyere enn budsjettert. Av det positive inntektsavviket knyttet til andre inntekter på ca. 39 mill kr, er ca. 19,6 mill kr relatert til gevinst ved salg av leilighetene i Solåsveien. Merinntektene vedrørende andre aktivitetsbaserte inntekter skyldes i hovedsak gjestepasienter somatikk og lab/røntgen inntekter. Positivt avvik på ISFinntektene på ca. 8 mill kr er hovedsakelig en konsekvens av høyt aktivitetsnivå samt høy indeks på døgnopphold. Driftskostnader Driftskostnadene viser et negativt budsjettavvik på ca. 97,8 mill kr ved utgangen av mai. Overforbruket kan i hovedsak henføres til personalkostnader inkl. innleie (ca. 69,5 mill kr). Lønnsavviket er størst hos mottaksklinikken (ca. 16,8 mill kr), klinikk A (ca. 11,9 mill kr) og kvinne- og barneklinikken (ca. 11,1 mill kr). Avviket gjelder primært annen vikarlønn, overtid, innleie fra vikarbyrå og variable tillegg. Høyt aktivitetsnivå, fravær samt influensasesongen er medvirkende faktorer til lønnsavviket flere steder i foretaket. Det negative avviket knyttet til varekostnader på totalt ca. 27 mill kr kan henføres til økende medikamentkostnader samt gjestepasientkostnader. Klinikk for medisinsk service og ABK og klinikk for hode og hals rehabilitering, med avvik på henholdsvis ca. 10,4 mill kr og ca. 7,3 mill kr, er de to klinikkene som står for størsteparten av avviket knyttet til medikamentkostnadene hittil i Dessuten utgjør det negative avviket hos psykisk helsevern voksne knyttet til gjestepasientkostnader totalt ca. 8 mill kr hittil i

32 Netto finansresultat Positivt avvik på ca. 5,6 mill kr skyldes primært at renteinntektene er høyere enn budsjettert. 7.2 Omstilling Det er iverksatt flere tiltak i Helse Stavanger for å forbedre det økonomiske resultatet til foretaket. Samtidig foregår det en kontinuerlig prosess med å sikre forventede effekter av disse igangsatte tiltakene. Virksomhetsovergripende tiltak Virksomhetsovergripende jobbes det aktivt med å redusere postoperativ sårinfeksjon. Dette er et kvalitetsforbedringsprosjekt som også vil ha økonomisk effekt. Endelig beslutning knyttet avvikling av sengepost 2 Øst i Eigersund ble vedtatt i styremøte i mai. Avviklingen gir mulighet for en styrking av rehabilitering i tråd med de nasjonale føringene der spesialisthelsetjenesten i langt større grad skal ha en utadrettet virksomhet med ambulante tjenester og samhandling med kommunehelsetjeneste for å sikre kontinuerlige og helhetlige forløp for pasienten. Foretaket vil ha en årlig økomisk besparelse på om lag 12 mill kr knyttet til dette vedtaket. Effekten vil intre fra januar Foretaket har over en lengre periode hatt utfordringer med høyt sykefravær. Ledelsen jobber aktivt med både tillitsvalgte, HMS og BHT for å bedre situajsonen. En reduksjon i kortidsfraværet på 1% poeng har en stipulert verdi på om lag 15 mill kr. Klinikkspesifikke tiltak Under presenteres i korte trekk et utvalg av de tiltak som klinikkene har iverksatt for å forbedre den økonomiske situasjonen. Kvinne- og barneklinikken Følge systematisk plan for sykefraværsoppfølging for å få ned fravær og få opp elektiv aktivitet. Redusere bruk av vikarleger. Redusere forbruk av vikarbyrå og EFO-timer gjennom å: Etablere rolle som bemanningskoordinator som i samarbeid med leder fortløpende vurderer bemanningsbehov. Strukturert ordning for koordinering etableres også i helg. Hjelpe hverandre på tvers i avdelingen. Bemanning vurderes og justeres bedre i tråd med aktivitet og beredskap. Justering av turnus for å bidra til reduksjon i behov for EFO. Samarbeid med andre klinikker for å øke tilgang til operasjonsstuer og dermed økt antall operasjoner innen eksisterende bemanning. 32

33 Mottaksklinikken Etablert «Grønn vakt» i akuttmottak 8-16 mandag, tirsdag og torsdag fra 16. mars Utrede prosjekt med «Fleksibel bemanning» med oppstart september 2018 med effekt på variabel lønn. Etablert en atrieflimmer poliklinikk på ettermiddager for å unngå innleggelser av pasienter som trenger elektrokonvertering til sengepost med effekt på variabel lønn. Bedre turnusplanlegging. Etbalere buffersenger øke med 4 senger i vinterhalvår redusere overbelegg og overtid/innleie. Klinikk for medisinsk service og ABK Unngå unødvendig rekvirering (rekvireringspraksis radiologi). Unngå unødvendig rekvirering (rekvireringspraksis blodprøver medisinsk biokjemi). Utvidet åpningstid mikrobiologi redusere behov for smitteisolering ved mottak og sengeposter. Oppfølging ved sykefravær Kontinuerlig kontroll av serviceavtaler (medisinsk teknisk utstyr), for å forebygge unødvendige kostnader. Prehospital klinikk Oppfølging ved sykefravær Ny merkantil ressurs ambulanse - frigjøre stasjonslederne til å ha større fokus på drift av egen stasjon og koordinering av vakter og fravær forventes å komme de neste månedene. Unngå unødvendige reiser i forbindelse med prosjekter. Pasientreiser - økt fokus på rekvireringspraksis i primærhelsetjenesten som vil bidra til mer riktig bruk av rett transportmiddel, for å redusere kostnadene. Kirurgisk klinikk og klinikk for hode-hals og rehabilitering Korrekt kodepraksis. Prosjekt lavere liggetid innenfor urologi startet opp. Avdelingssykepleierne har ukentlige møter for å redusere bruk av EFO-timer. Øke teamarbeid både på post og operasjonssalen (bedre utnyttelse av stuene Klinikk A Dagkirurgi-prosjekt med bruk av flere operasjonsstuer og mer hensiktsmessig fordeling av operasjonsstuer mellom DK-Hillevåg og DK-Syd (økt aktivitet) uten tilsvarende oppbemanning av anestesi- og operasjonssykepleierressurser. En stue mer ukentlig til proteseoperasjoner uten økning i bemanning,. Økt merkantil støtte til langsiktig arbeidsplanlegging på anestesiavdelingen samt tiltak for å redusere bruk av dyre vakansvakter. Klinikk psykisk helsevern voksne Nedleggelse av sengeposten på Randaberg er gjennomført P18 samhandlingsprosjekt med mottaksklinikken knyttet til de mest krevende mangegangsinnlagte pasientene for å redusere behov for ekstra bemanning/politi i akutt fasen. 33

34 P18 prosjekt i forhold til akutt ambulante tjenester og ettervern - redusere overbelegg som i neste omgang vil føre til redusert behov for innleie/overtid og politivakt P18 prosjekt i poliklinikkene - redusere ventetid, avvisningsrate og utnytte kapasiteten bedre enn i dag. Bedre pasientflyt for å redusere overbelegg, som er kostnadsdrivende. I sum har tiltakene en budsjettert helårseffekt på om lag 30 mill kr. I tillegg tilkommer nedleggelsen av 2 Øst, Egersund med effekt på om lag 12 mill kr. Fra og med neste virksomhetsrapport vil foretaket rapportere på realisert økonomisk effekt målt mot prognostisert effekt. 7.3 Prognose Helse Stavanger HF sin resultatprognose for 2018 er 80 mill kr. 7.4 Investeringer Foretaket har investert for ca. 23 mill kr i løpet av mai og akkumulert ca. 121,2 mill kr hittil i Både denne måneden og hittil 2018 er mesteparten av investeringene relatert til SUS Investeringsprognosen for 2018 er lik budsjett. Hittil Resten av året Estimat 2018 Budsjett 2018 Bygg: Nytt sykehus - SUS Øvrige bygg Sum bygg MTU Anna SUM Likviditet Kontantstrømanalysen til Helse Stavanger HF viser en bank -og kassebeholdning på ca. 1,222 mrd. kr ved utgangen av mai Likviditetsbeholdningen er redusert med ca. 140 mill kr i løpet av mai Dette kan i stor grad henføres til nedbetaling av kortsiktig forfalt leverandørgjeld. Driftskreditten i foretaket er null og man forventer at likviditeten i juni vil øke noe, sammenlignet med mai. 34

35 35