INNHOLD. Innledning...3. Organisering, økonomi og prioriteringer Virksomheten i Temaområder: Barnesikkerhet...7. Eldresikkerhet...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD. Innledning...3. Organisering, økonomi og prioriteringer... 4. Virksomheten i 2014... 6. Temaområder: Barnesikkerhet...7. Eldresikkerhet..."

Transkript

1 ÅRSMELDING 2014 En vanlig dag i Norge søker personer legehjelp etter en ulykke, 100 av disse får varige mén, fem dør. Ulykkesskader er den vanligste dødsårsaken for personer under 45 år. Skader og ulykker er en samfunnsutfordring og et folkehelseproblem. Mange skader og ulykker kan forebygges. Desto mer kunnskap vi har desto bedre kan vi utforme og målrette forebyggingstiltak. Skade fore byggende forum arbeider for å øke kunnskapen om skader, ulykker og forebygging.

2 INNHOLD Innledning...3 Organisering, økonomi og prioriteringer... 4 Virksomheten i Temaområder: Barnesikkerhet...7 Eldresikkerhet...8 Drukningsforebygging... 9 Innhenting og bruk av skadedata...10 Trygge lokalsamfunn Seminar og konferenser Publikasjoner...16 Fagråd Trygge lokalsamfunn nettverk og nasjonalt råd...18 Medlemsoversikt

3 INNLEDNING Skadeforebyggende forum er et kontakt-, samarbeids- og formidlingsforum som skaper møteplasser, formidler informasjon, initierer og utvikler prosjekter og motiverer til innsats på tvers av sektorer og faginstitusjoner. Trygghet og sikkerhet er viktig for det norske samfunn, for det offentlige, næringslivet, organisasjoner - og for hver enkelt av oss. Krig, naturkatastrofer og terrorisme er noe av det vi frykter mest. Men det er de mer hverdagslige ulykker som rammer folk flest. Det er disse ulykkene vi er spesielt opptatt av å forebygge. Hver dag søker nærmere personer lege pga en ulykkesskade, ca 140 av disse blir lagt inn på sykehus, 4 5 dør. Hvert år er det personer som dør av skader, ulykker, vold eller selvmord. Ulykker kan ikke gjøres om til regnestykker og statistikk. Det handler om mennesker og om lidelse, sorg og tap for den enkelte og pårørende. Skadeforebyggende forums formål er å utvikle det skadeforebyggende arbeidet, redusere risiko for skader og ulykker som kan føre til personskader og dødsfall, og begrense konsekvensene av alvorlige ulykker. Forumet har en unik rolle som brobygger mellom offentlig, privat og frivillig sektor, og som en tverrfaglig pådriver for forebygging i alle sammenhenger. Det er en rolle som forplikter. Styrets ambisjon er å videreføre, styrke og utvikle den kompetanse og de nettverk som er etablert. Denne årsmeldingen gir en orientering om arbeidet i 2014, for mer informasjon, se 3

4 ORGANISERING, ØKONOMI OG PRIORITERINGER Skadeforebyggende forum er en medlemsorganisasjon (se oversikten sid 18) og er organisert med årsmøte, styre og sekretariat. Årsmøtet velger styre og valgkomité, godkjenner årsberetning, regnskap og budsjett. Årsmøtet i 2014 ble gjennomført 3. april i tilknytning til årskonferansen Klok av skade. Styre Styret er ansvarlig for virksomheten og utarbeider og vedtar strategi og planverk. Styrets seks medlemmer og tre varamedlemmer skal speile medlemsmassen med frivillige organisasjoner, næringsliv og offentlig sektor. Styrets sammensetning i perioden 2014 / 2015: Styreleder: Avd. leder Kari Aursand, Oslo universitetssykehus (Norsk Ergoterapeutforbund) Nestleder: Direktør konsernutvikling Øivind Burøy Olsen, Gjensidige forsikring Kvalitetskonsulent Sigrid Egeland, Undervisningsbygg, Oslo kommune Plan- og utredningssjef Tori Grytli, Trygg Trafikk Adm. direktør Dagfinn Kalheim, Norsk brannvernforening Helsesøster Solveig Rostøl Bakken, Harstad kommune Rådgiver Liv Marit Bølset, Ski kommune (vara) Kommuneoverlege Helge Lund, Os kommune (vara) Kommunelege Astrid Rutherford, Forum for helse og miljø (vara) Varamedlemmer inviteres til alle møter. Det er holdt to strategiseminar og tre ordinære styremøter i Styret har behandlet 24 saker. Mellom styremøtene er det holdt møter i arbeidsutvalget. Valgkomité Årsmøtet velger en valgkomité med tre medlemmer. I 2014 / 15 bestod valgkomiteen av: Fagdirektør Hildegunn Bjerke, Finans Norge (leder), Emma Bjørnsen folkehelsekoordinator og sosiolog, Sogn og Fjordane fylkeskommune og forsker Trine Staff, Statens vegvesen/ Høgskolen i Oslo og Akershus. Sekretariat Sekretariatet forestår den daglige drift og holder kontakten med medlemmer, samarbeidspartnere, nasjonale og internasjonale nettverk og samarbeidsprosjekter. Sekretariatet er plassert i Oslo og leier kontorer av Finans Norge i Hansteensgate 2. Sekretariatet har i 2014 hatt tre medarbeidere: Daglig leder Eva Jakobson Vaagland (heltid), sekretær Wenche Jevnaker (deltid), kommunikasjonsmedarbeider Vivian Olsen (engasjement). Sekretariatet har knyttet til seg konsulenter som støtte til virksomheten 4

5 innenfor spesielle satsningsområder. Regnskaps- og IT-tjenester er kjøpt fra Finans Norge. Fra november 2014 ligger regnskapet hos Grant Thornton. Økonomi Medlemskontingenter og en samarbeidsavtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Finans Norge sikrer Skafors grunnfinansiering. For å drive utadrettet aktivitet og egne prosjekter er Skadeforebyggende forum avhengig av eksterne bidrag. Helsedirektoratet har gitt støtte til eldresikkerhetsprosjektet To trinn foran i Prioriterte arbeidsoppgaver 2014 Strategiplanen Kunnskap, koordinering og klokskap er retningsgivende for virksomheten. Strategiplanen understreker Skadeforebyggende forums rolle som brobygger, pådriver og påvirker. Aktiviteter, møter, seminar og publikasjoner er knyttet opp til disse temaer. Med strategien som utgangspunkt var det satt ned fem prioriterte områder for 2014: Trygge lokalsamfunn lansere nasjonal plattform og godkjenningsordning, utvikle nettverket og fylkeskontaktnettet, etablere samarbeid med nye kommuner, følge opp TL-arbeidet lokalt Videreføre fagrådene som kunnskapsbase for drukningsforebygging, barnesikkerhet og eldresikkerhet og etablere nytt fagråd for innhenting og bruk av skadedata Arrangere fagseminar og andre møteplasser som ledd i kunnskaps-, kontakt- og nettverksutvikling, og for å synliggjøre virksomheten Videreføre deltakelse i internasjonale nettverk og prosjekter Organisatorisk: utvikle ny strategiplan, videreutvikle nettsidene og styrke medlemsbasen Høsten 2014 innledet styret arbeidet med ny strategiplan for perioden

6 SKADEFOREBYGGENDE FORUM 2014 Det kan vises til et omfattende årsprogram. Gjennom utviklingstiltak, egne fagseminar og innlegg på nasjonale og internasjonale konferanser har Skadeforebyggende forum vært synlig på mange arenaer. Gjennom møter med politisk ledelse i tre departementer har Skafor hatt mulighet til å utdype dialogen og føre fram budskapet at forebygging av skader og ulykker er en investering i livskvalitet og samfunnsøkonomi, og at tverrsektorielt samarbeid er en forutsetning for å nå gode resultat. Trygge lokalsamfunn som veiledningskonsept og modell for lokalt skadeforebyggende arbeid har blitt presentert i mange sammenhenger og fått gode tilbakemeldinger. En nasjonal modell og sertifiseringsordningen for Trygge lokalsamfunn ble lansert etter grundig forarbeid i hele nettverket og diskusjon med mange samarbeidsorganisasjoner. Den nasjonale modellen tar utgangspunkt i norsk virkelighet og bygger på de krav som stilles til norske kommuner i lover og regelverk. Den nasjonale ordningen vil fungere parallelt med den internasjonale. I forbindelse med lanseringen av den nasjonale modellen ble det utarbeidet nytt informasjonsog veiledningsmateriell. Seminarprogrammet, som bygger på diskusjoner i våre fagråd, har bidratt til nye kontakter, kunnskapsutvikling og nye tiltak. Som en direkte oppfølging av fagseminaret Drukningsforebygging og sikkerhet ved vann ble det etablert en egen arbeidsgruppe for å utvikle gode sikkerhetsløsninger langs den nye Havnepromenaden i Oslo. Arbeidsgruppen har medlemmer fra kommunen, havnepolitiet, grunneierne, utbyggerne m. fl. Her drøftes og utvikles gode løsninger på tvers av tradisjonelle faggrenser. Seminaret Barns lekesteder har ført til videre dialog mellom parter involvert i utbygging og tilsyn av lekeplasser. En oversikt over gjennomførte seminarer og forelesere presenteres på sid 12 i årsmeldingen. Deltakelse i internasjonale nettverk og prosjekter gir viktige impulser til arbeidet. I 2014 ble det arrangert to større internasjonale konferanser i Norge. Skafor var godt representert og deltok med innlegg både på den europeiske Safe Community-konferansen i Harstad i juni måned, og på den Nordiske folkehelsekonferansen i Trondheim i august. Skafor har videreført sin deltakelse i EU-prosjekter innfor aktuelle temaområder. Som styremedlem i EuroSafe og ESCON får Skafor tilgang til internasjonal forskning og kan bidra i utviklingsarbeidet. Skadeforebyggende forum er en kompetanseorganisasjon innenfor skadeforebygging og blir invitert til å bidra i ulike sammenhenger. Daglig leder var invitert til å holde innlegg på Helsedepartementets innspillskonferanse i forhold til arbeid med ny folkehelsemelding høsten Skafor deltar i Statens vegvesens prosjekt Eldre-OLA om eldre i trafikken. Høsten 2014 fikk vi oppdrag å administrere evalueringen av Møre og Romsdals fylkeskommunes arbeid med skjerpet håndhevelse av helsekrav til førerkort. Vi er glade for muligheten til å bidra med kunnskap og kompetanse i ulike sammenhenger. 6

7 Barn som klatrer i trær lærer seg å forholde seg til noe som er bevegelig, som krever koordinasjon og fleksibilitet. Et klatrestativ på en lekeplass vil aldri kunne gi de samme utfordringene. FØRSTEAMANUENSIS MERETE LUND FASTING, FAKULTET FOR HELSE OG IDRETTSVITENSKAP, UNIVERSITETET I AGDER BARNESIKKERHET Barns nysgjerrighet, høye aktivitetsnivå og manglende evne til risikovurdering gjør dem spesielt utsatte for ulykker. Barn og unge er også den aldersgruppen som skader seg oftest: i alderen 0-14 og i alderen år søker lege hvert år. Over en firedel av alle dødsfall blant barn fra 1-17 skyldes ulykker, årlig mister cirka 50 barn livet som følge av ulykker. Vi har ingen god statistikk over hvor mange som blir hardt skadd eller får varige mén. Fysisk utfoldelse er viktig for å kunne utvikle motorikk og koordineringsevne og er dermed med på å forebygge ulykker. Barn med god motorikk og balanse er mindre utsatt for skader senere i livet. Skafor følger med på utviklingen av aktiviteter og produkter som kan utsette barn for skade. Medvirkning i nasjonale og internasjonale nettverk gir oss oppdatert informasjon om trender og utvikling. Noen tendenser vi har merket oss: Brannskader hos barn synes å være høyere i enkelte innvandrermiljøer. Oppvask- og vaskemiddel i kapsler leder til flere forgiftningsskader. Studier i USA viser at foreldres økte bruk av smarttelefoner kan være en forklaring på at skader hos små barn nå øker, etter flere år med nedgang da oppmerksomheten rettes et annet sted enn mot barnet. Seminartema 2014 Barns lekesteder Temaseminaret Barnesikkerhet og barns lekesteder belyste balansen mellom konstruerte lekemiljøer, naturområder og tilsynsordninger for sikkerhet der barn leker. Seminaret ble gjennomført som en tenketank der både innledere og deltakere med ulik fagbakgrunn kunne bidra med kunnskap og erfaring i diskusjonen med mange ulike faggrupper representert; forskere, kommunale og private utbyggere, landskapsarkitekter, tilsynsansvarlige, idrettsforbund, barnehageansatte m.fl. Skadeforebyggende forum vil medvirke til dialog og samarbeid mellom viktige aktører som er ansvarlige for barns sikkerhet, og vil bl.a. videreføre dialogen med de som fører tilsyn med lekeplasser, deriblant DSB, Helsedirektoratet og lekeplassinspektører. I arbeidet med Trygge lokalsamfunn peker vi på betydningen av barnas representant i kommunenes planutvalg. 7

8 Blant antagelsene var at eldre opplever dårligere livskvalitet og har mindre innflytelse over eget liv. Svarene overrasket. Undersøkelsen viste at livskvaliteten reduseres nokså lite inntil livets aller siste fase. Og opplevelsen av å miste kontroll over eget liv stemmer først godt opp i syttiårene. FORSKNINGSLEDER MARIJKE VEENSTRA, SENTER FOR VELFERDS- OG ARBEIDSLIVS- FORSKNING, NOVA / HIOA, STUDIE OM LIVSLØP, ALDRING OG GENERASJONER ELDRESIKKERHET Med stigende alder opplever de fleste at synet blir dårligere, hørselen svekkes, reaksjonsevnen reduseres, man mister muskelstyrke og noen blir ustø. Dette er naturlige alderstegn, men også en del av forklaringen på at eldre er overrepresentert i ulykkesstatistikken. Skafor har gjennom mange år arbeidet med eldresikkerhet generelt, og forebygging av fallulyker og hoftebrudd spesielt. Studier viser at Norge har langt flere hoftebrudd enn land vi kan sammenlikne oss med. Med ca hoftebrudd pr år ett per time - ligger Norge på topp i verden. Vi vet at disse ulykkene forårsaker lidelse, tap av livskvalitet og samlede samfunnskostnader på ca 5 milliarder pr. år. Samtidig vet vi at fallulykker kan forebygges. Men brosjyren Et skritt foran ville vi informere om omfanget av hofte-brudd og motivere til innsats. Brosjyren er blitt sendt ut i store opplag til kommuner, organisasjoner og andre aktuelle mottakere. Forebygging handler både om enkle tiltak og om strukturelle endringer som tilrettelegger for at eldre kan bli boende i eget hjem. To skritt foran egeninnsats for høyere livskvalitet Stadig flere kommuner utvikler ulike typer av forebyggingstiltak, ofte rettet mot eldre over 80 år eller til personer som har falt, og der man vil forebygge nye fall. Det er positivt, men vi ser samtidig behov for å peke på at det er viktig å komme i gang med fysisk aktivitet tidligere og tilrettelegge for god aldring og god livskvalitet på eldre dager. Vi vet at egeninnsats og fokus på forebygging vil gi bedre livskvalitet for eldre. Under overskriften To skritt foran har vi i 2014 / 2015 gjennomført en kartlegging av norske kommuners tiltak rettet mot yngre-eldre. Seminaret Aldring og livskvalitet i desember 2014 belyste eldres livssituasjon fra ulike perspektiv; levekår, fysisk aktivitet, ernæring, byrommets utforming og eldre som forbrukere var noen av de temaer som ble tatt opp. Eldreseminaret 2014 viste at forutsetningene for en aktiv og vital alderdom er gode men det krever egeninnsats og fokus på forebygging. To enkle informasjonskort; Trygg hjemme på eldre dager og Fallulykker er blitt ferdigstilt og spres via medlemmer, kommuner, Norges Pensjonistforening og andre samarbeidspartnere. Temaet tidlig forebygging og betydningen av egeninnsats vil bli fulgt opp videre, og løftet inn i ulike sammenhenger der Skafor deltar. Aktiv aldring er også et prioritert område i regjeringens folkehelsearbeid. 8

9 Tiden er vår verste fiende Varsle tidlig! Fra alarmen går på Briskeby brannstasjon til dykkerne ligger i vannet, klare til søk ved Aker Brygge går det 3-4 minutter men avstandene er ofte lengre enn som så REDNINGSDYKKER HENRIK LITLAND, BRANN- OG REDNINGSETATEN, OSLO KOMMUNE DRUKNINGSFOREBYGGING Antallet drukningsulykker har gått ned de siste 30 år samtidig som vi har fått mer fritid, flere og raskere båter på sjøen og stadig flere er involvert i vannaktiviteter. Det er en gledelig utvikling. Samtidig ser vi at antallet drukningsdøde er omtrent dobbelt så stort i Norge som i Sverige, og at kun halvparten av landets 10-åringer kan svømme 200 meter. Det er behov for å styrke svømmeferdighetene og sette fokus på andre forebyggende tiltak. I Norge finnes det ikke noen utpekt myndighet med et samlet ansvar for druknings-ulykker. Fagmiljøene er spredt, arbeider uavhengig av hverandre og arbeider ut ifra ulike regleverk. Skafor ser det som viktig å samle aktører som på ulike måter arbeider for sikkerhet på, i og ved vann og etablerte i 2003 Drukningsforebyggende råd. Utbygging og Vannvettregler Utbyggere og driftselskaper har tydelige og strenge regelverk å forholde seg til når det gjelder brannsikkerhet, men det finnes ingen nasjonale retningslinjer i forhold til sikkerhet ved utbygging ved vann. Dette var et av de temaer som ble belyst på seminaret Drukning, forebygging og sikkerhet ved vann i juni Seminaret ble holdt på Tjuvholmen, en av Oslos nye bydeler, i et tidligere havneområde. Tjuvholmen drift informerte om hvordan de har tilrettelagt for sikkerhet i en bydel med både utesteder, barnehager, museer og egen badestrand. Andre forelesere bidro med fakta om svømmeferdigheter, drukningsstatistikk og risiko for hypotermi. Politi og redningstjenesten ga råd om hvordan man kan tilrettelegge for gode redningsinnsatser. Som en direkte oppfølging av seminaret ble det etablert en samarbeidsgruppe for utbyggere, grunneiere og andre involverte i utbyggingen av Oslos nye havnepromenade. Skadeforebyggende forum er blitt bedt om å delta i arbeidsgruppen og bidra med kunnskap og erfaring. Den kunnskap og erfaring som utvikles i dette arbeid vil vi bruke i vårt videre informasjonsarbeid slik at kunnskapen kan komme også andre til gode. På seminaret kunne vi også lansere Vannvettreglene som presenteres i brosjyren Barn, vann og sikkerhet, produsert i samarbeid med Tryg forsikring og Utdanningsforbundet. Brosjyren er sendt ut til barnehager, lag og foreninger og kan også lastes ned fra nett. Nettutgaven er utformet slik at de enkelte sidene kan brukes som egne plakater. 9

10 Lokale skadedata er lokomotivet som driver det forebyggende arbeidet fremover og holder det forebyggende toget på skinner PROFESSOR BØRGE YTTERSTAD, UNIVERSITETET I TROMSØ, LEDER AV ESCON, SAFE COMMUNITIES EUROPEISKE NETTVERK INNHENTING OG BRUK AV SKADEDATA Alle somatiske sykehus som mottar skadetilfeller (samt de kommunale legevaktene i Oslo, Bergen og Trondheim) er siden 2009 pålagt å rapportere om skader og ulykker i henhold til et felles minimum datasett (FMDS). Målsettingen er å få et så komplett register som mulig som så kan fungere som kunnskapsbase for måltall, behandlings- og forebyggingsstrategier Seks år etter at ordningen ble innført fungerer den fortsatt ikke hensiktsmessig. Noen av problemene skyldes datatekniske utfordringer, andre handler om interesse og prioriteringer. Skafor følger arbeidet med interesse og peker på at kunnskap om skader, ulykker og årsakssammenheng er en forutsetning for å kunne gjøre et godt og målrettet forebyggende arbeid. Nasjonalt personskaderegister (NPR) kom i 2014 med sin femte rapport om skadebildet i Norge og slår fast at: FMDS har store mangler ved kompletthet og kvalitet. Blant annet var det i 2012 kun 14 av 27 enheter som rapporterte personskader til NPR, og FMDS fanget opp kun 31 % av alle skadene behandlet hos de rapporteringsplikteige enhetene. Av disse skadene stod dessuten Skadelegevakten ved Oslo universitetssykehus alene for 60 %. Det gjenstår altså en god del før vi har data som er rimelig komplett for skadene som behandles i spesialisthelsetjenesten (RAPPORT; SKADEBILDET I NORGE 2014, SID 14) Mange aktører kan bidra med kunnskap I mangel på nasjonale data fra NPR peker vi på andre sentrale kilder å hente kunnskap fra. På det årlige seminaret Innhenting og bruk av skadedata presenterer vi aktører som arbeidet med å innhente og analysere skadedata og aktører som utvikler forebyggingstiltak basert på data. Vi har bl a presentert innlegg fra forsikringsnæringen, Helsedirektoratet, Idrettshøgskolen, politiet, SSB og kommuner som bruker kontroll- og kvalitetssystem i det forebyggende arbeidet. Den nye folkehelseloven stiller krav til kunnskap om helsetilstanden i egen kommune, her under også oversikt over skader og ulykker. Folkehelseinstituttet publiserer i den forbindelse Folkehelseprofiler for hver kommune. Vi håper dette vil bidra til økt kunnskap og bidra til utviklingen av kunnskapsbaserte forebyggingstiltak. Skadeforebyggende forum vil være en aktiv pådriver for å få bedre skadedata og mer kunnskap om skader og årsakssammenhenger, og for mer forskning på effekten av forebygging. De kommuner som deltar i Trygge lokalsamfunnarbeidet er foregangskommuner når det gjelder systematisk oversikt og lokale skadedata. 10

11 Trygge lokalsamfunn er en nyttig modell for å motivere til innsats og sette kommunens ulike tiltak inn i et samlet system det er bra for politikerne, bra for administrasjonen og bra for innbyggerne. HANS HILDING HØNSVALL, VARAORDFØRER I VESTFOLD FYLKESKOMMUNE, LEDER FOR STYRINGSGRUPPEN FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN I VESTFOLD TRYGGE LOKALSAMFUNN (TL) Trygge lokalsamfunn er et veiledningskonsept og et verktøy som skal effektivisere, systematisere og forenkle kommunenes arbeid med ulykkesforebygging, og sette kommunale oppgaver innenfor sikkerhet og folkehelse inn i en samlet helhet. Konseptet bygger på en internasjonal idé og godkjenningsordning; Safe Communities, utviklet i sam arbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO) og tatt i bruk i ca 30 land. Det norske nettverket er det største i Europa med 23 godkjente kommuner og fylker. Modellen bygger på tverrsektorielt samarbeid, forankring i kommunens politiske og administrative ledelse, livsløpsperspektiv, bruk av lokale skadedata og kunnskaps baserte tiltak. Medvirkende kommuner gir tilbakemelding om at TL-modellen er nyttig ikke bare for å arbeide med skader og ulykker, men også for folkehelsearbeidet generelt. Voksende interesse nasjonal modell For å møte den voksende interessen for å delta i Trygge lokalsamfunn og gjøre modellen enda mer aktuell og hensiktsmessig er det utviklet en nasjonal modell som vil fungere parallelt med den internasjonale. Nasjonale modeller finnes også i flere andre land, bl a Canada, Nye Zeeland og USA. I den nasjonale modellen har vi kunnet ta utgangspunkt i norsk virkelighet og gjeldende regelverk. Utviklingsarbeidet er gjennomført i tett samarbeid med det norske nettverket og erfaringer som er gjort nasjonalt. Med Modell- og metodehefte, Veiledningshefte og Trygghetsprofil har vi utviklet en solid informasjonspakke. I 2014 ble også et nasjonalt sertifiseringsråd etablert. Flere kommuner har tatt det nye materiellet i bruk og arbeider nå med sin lokale Trygghetsprofil og utvikler lokale forebyggingstiltak. Den nasjonale modellen er blitt presentert - og fått gode tilbakemeldinger i mange sammenhenger bl. a. på den nordiske Folkehelsekonferansen i Trondheim, den nasjonale Folkehelsekonferansen i Oslo, i KS Folkehelsegruppe og i møte med EuroSafe. Informasjons- og erfaringsutveksling er en viktig del av kunnskapsutviklingen og det blir arrangert nettverksmøter med temadiskusjoner og eksterne forelesere minst to ganger pr år. Dette er viktige arenaer for fagutvikling og nye kontakter. I Sogn- og Fjordane, Vestfold og Østfold er det også holdt regionale utviklingsprogram. Harstad kommune sto som vertskap for en internasjonal Safe Community -konferanse i juni 2014, med deltakere og forelesere fra hele Europa. 11

12 SEMINARER OG KONFERANSER 2014 Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn mars 2014, Hotell Karl Johan, Oslo Nettverksmøter for Trygge lokalsamfunn er åpne for alle interesserte kommuner og fylker. Møtene er arena for kunnskapsdeling, erfaringsutveksling og faglig oppdatering. TL-status nasjonalt og internasjonalt, Eva J. Vaagland, Skadeforebyggende forum Tema: Folkehelseloven og TL metoden Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold Kunnskapsdeling og erfaringsutveksling; Lokal organisering, samarbeid over etatgrenser og kontakt med fylkeskommunen diskusjon og lokale eksempler Tema: Innhenting og bruk av skadedata, innledning ved Gunnar Hjorthaug, Østfoldhelsa, kommentar og eksempler på bruk av nasjonale tall, Johan Lund, Helsedirektoratet Diskusjon og erfaringsutveksling; Hva gjør vi for spesielt sårbare grupper, hvordan kan vi motivere nye kommuner til å delta i arbeidet Årsmøtekonferanse: Klok av skade 3. april 2014, Hotell Opera Et internasjonalt perspektiv på skadeforebygging, redning i brann og vann, personlige erfaringer av ulykker og en etisk betraktning sto på programmet. Innledning ved Eva J. Vaagland, Skadeforebyggende forum Injury prevention and Safety Promotion from a WHO perspective Francesco Mitis, WHO - European Centre for Environment and Health in Rome, department for Violence and Injury Prevention. Norges redningsdykkertjeneste med informasjon og tips, Sverre Starholm, fagansvarlig Røykdykking, Brann- og redningsetaten Oslo kommune Mer enn tall; medlemmers fortellinger satt i en større sammenheng, Ingeborg Dahl-Hilstad, generalsekretær, Personskadeforbundet Forebygging og etikk, filosof og forfatter Henrik Syse, Institutt for fredsforskning Temaseminar: Drukning, drukningsforebygging og sikkerhet ved vann 13. mai 2014, Hotell The Thief, Tjuvholmen Målet var å belyse ulike perspektiv i forhold til sikkerhet på, i og ved vann. Det var satt 12

13 opp fire hovedtemaer for seminaret; svømmeferdigheter, redning, utbygning ved vann og alkohol og rus i sammenheng med vann. Seminaret ble holdt på Tjuvholmen i Oslo, en ny og vannlig -bydel som la gode rammer for seminarets tema. På seminaret ble også den nye informasjonsfolderen Barn, vann og sikkerhet med Vannvettregler lansert. Fakta om drukning hva sier statistikken? Ivar Christiansen, kommunikasjonsrådgiver, Norsk Folkehjelp Fakta om svømmeferdigheter, Tore de Faveri, leder for Fagavdelingen, Norges Svømmeforbund Drukning, redning og hypotermi, Terje Engevik, Norsk Luftambulanse Tjuvholmen sikkerhetstenking i en vannvennlig bydel, Jan-Petter Tenold, driftssjef, Tjuvholmen Drift Drukning sett fra sjøen, Roar Isaksen, politioverbetjent, Oslo politidistrikt, Havnepolitiet Livsviktige minutter, Henrik Litland, Brann og redningsetaten, Oslo kommune Rus, kos og vann, Kari Randen, daglig leder AV-OG-TIL Hverdagshelten, Bjørn-Even Bjarkli Verbeke Temaseminar: Barnesikkerhet og barns lekesteder 11. juni 2014, KS-møtesenter Agenda, Oslo Lek og læring hører sammen. Den frie, uorganiserte leken på barnas egne premisser er viktig. Samtidig sikres barn og deres uteområder stadig bedre. Hindres barn i å lære motorikk, risikovurdering, samspill og initiativ? Beskytter vi dem for mye? Får barn de utfordringer de trenger på lekeplasser og i barnehager? Disse temaer ble belyst av forskere, praktikere, de som bygger lekeplasser og de som har tilsyn med dem. Barns lekesteder utendørs, Merete Lund Fasting, Universiteet i Agder Barns egne opplevelser av risiko, Åsa Ohlsson, MSB Objektiv og subjektiv sikkerhet skråblikk på uterom for aktive barn og unge, Øyvin Vestre, Aktiv Arena AS Sikkerhet eller lek og utfoldelse ja takk begge deler. Hvordan kan dette ivaretas innenfor regelverket for Miljørettet helsevern? Finn Martinsen, Helsedirektoratet Tanker om lekeplasser og skolegårder, Sigrid Egeland, en av forfatterne bak veilederen Barnas Utemiljø Barns behov for utfordringer og fysisk aktivitet erfaring fra en nytenkende skole, Roar Bogerud, Rektor på Sylling skole. 13

14 Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn 27. oktober 2014, Hotell Opera, Oslo Nasjonalt og lokalt beredskapsarbeid, erfaringsutveksling og lokale tiltak sto på programmet på høstens nettverkssamling for Trygge lokalsamfunn. Lokal beredskap i nasjonalt perspektiv, Gunnbjørg Kindem, DSB Lokale omsorgsgrupper som en del av beredskapsarbeidet, Jorunn Sjølie, Norske kvinners sanitetsforbund Evaluering av arbeidet med prosjektet Trygge lokalsamfunn, ved Anne Slåtten i Vestfold fylkeskommune Informasjons- og erfaringsutveksling om lokale tiltak og aktiviteter Temaseminar: Innhenting og bruk av skadedata 6. november 2014, KS Kunnskap om ulykker og årsakssammenheng er en forutsetning for å kunne gjøre et godt forebyggende arbeid. Det finnes mange kilder å hente kunnskap fra. På det årlige seminaret samles ressurspersoner fra ulike sektorer; de som samler inn, registrerer og analyserer skadedata og de som arbeider med å omsette kunnskapen til praktiske forebyggingstiltak. Barnetråkk - barn og unges medvirkning i planleggingsprosessen Karoline Birkeli, Norsk design og arkitektur sentrum Kommunenes egne avviks- og kvalitetskontrollsystem og hvordan kan de brukes i det forebyggende arbeidet Birgitte Hangeland, Harstad kommune Nasjonale skadetall i regionalt og lokalt perspektiv. Hva kan vi lære, hvordan kan tallene brukes? Johan Lund, Helsedirektoratet Bruk av skadedata i idrettsverden, Kathrin Steffen, Norges, Idrettshøgskole Oppsummering avslutning og drøfting av tema til neste år Temaseminar; Aldring og livskvalitet 27. november 2014, KS-møtesenter Arena, Haakon VIIs gt 9 Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år var det overgripende temaet for semi naret. Eldres situasjon ble belyst fra ulike perspektiv; levekår, fysisk aktivitet, ernæring, byrommets utforming og eldre som forbrukere. En foreløpig oppsummering av Skadeforebyggende forums egen studie av hva norske kommuner gjør for å forberede sine ny-eldre til en god og aktiv hverdag avsluttet dagen. Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år, Marijke Veenstra NOVA Fysisk aktivitet på eldre dager, Truls Raastad, Norges idrettshøgskole 14

15 Aldersvennlige Oslo hovedstaden er den første by i Norge som er tatt opp i WHOs globale nettverk av aldersvennlige byer, Anne Berit Rafoss, Oslo kommune Trender i tiden ernæring for eldre, Torill Emblem Nysted,Fjordland Er eldre sårbare i forbrukerrollen, Lisbet Berg, SIFO Hva gjør norske kommuner noen foreløpige resultat fra Skadeforebyggende forums kartlegging, Torunn Dillan Pedersen, Styrkr Veien videre hvordan kan vi bidra til regjeringens mål om flere Aktive eldre, Eva Vaagland, Skadeforebyggende forum 15

16 VERSJON ønsker å være et trygt lokalsamfunn med best mulig sikkerhet og gode oppvekst- og livsvilkår for sine innbyggere. Trygge lokalsamfunn (TL) er en metode for å oppnå dette. TL er en metode for systematisk ulykkes- og skadeforebygging, med vekt på tverrsek toriell tilnærming og aktiv medvirkning fra aktører i lokalsamfunnet, og tilpasset norsk virke lighet og lokale utfordringer. Ved å oppfylle kravene i metoden kan kommuner og bydeler oppnå nasjonal sertifisering som trygt lokalsamfunn. TL-ordningen KOMMUNENS NAVN forvaltes av Skadeforebyggende forum, som også er sekretariat for nettverket av trygge lokalsamfunn. DATO (dd.mm.åååå) inngår med dette en gjensidig forpliktende intensjonsavtale med Skadeforebyggende forum med sikte på å bli et trygt lokalsamfunn basert på de åtte TL-kriteriene. Se side 2 i avtalen. OM TRYGGHETSPROFILEN Alle kommuner som søker sertifisering som trygt lokalsamfunn skal fylle ut en trygghetsprofil. forplikter Forutsetningen seg med dette for å til fylle å ta ut i denne bruk er at kommunen har gjennomført trinn TL-metoden og arbeide målrettet for å skape 1 4 trygge i TL-metoden. oppvekst- Sammen og livsvilkår med intensjonsavtalen for sine mellom kommunen og Skadeforebyggende forum (se trinn 1 i TL-metoden) utgjør trygghetsprofilen den nødvendige innbyggere dokumentasjonen og søknaden for å bli sertifisert som trygt lokalsamfunn. Skadeforebyggende forum forplikter seg til å yte støtte i denne prosessen, blant annet ved å bistå med referanser og råd, og legge til Trygghetsprofilen rette for erfaringsutveksling består av tre og deler: kompetansebygging gjennom TL-nettverket. 1. Kommuneprofil Kommuneprofilen omfatter praktisk og faktisk informasjon, samt nøkkeltall og -fakta om kommunen. DaTo DaTo 2. Risikoprofil Risikoprofilen avtegner risikobildet i søknads-/sertifiseringsåret og bekrefter at kommunen har tatt i bruk TL-metoden, samt beskriver eventuelle avvik fra denne STeD STeD metoden. Videre skal kommunen beskrive innsatsområdene den har prioritert for det videre TL-arbeidet. 3. Sikkerhetsprofil Sikkerhetsprofilen gir et bilde av hvilke prinsipper, mekanismer og tiltak for forebygging av skader og ulykker som er iverksatt i kommunen. Den er utformet som ordfører DagLig LeDer SkaDeforebyggenDe forum avkryssingsskjema, og kommunen velger det alternativet som best beskriver dagens virkelighet. rådmann KRAV FOR SERTIFISERING Grunnlaget for sertifisering er tilstede når kommunen har inngått intensjonsavtale om sertifisering med Skadeforebyggende forum, og; har fylt ut kommuneprofilen; har fylt ut risikoprofilen, og dermed bekreftet at den har gjennomført trinn 1 4 i TL-metoden eller kan oppgi en tilfredsstillende begrunnelse for avvik fra metoden; har fylt ut sikkerhetsprofilen; Trygghetsprofilen sendes til sertifiseringsrådet som går gjennom dokumentasjonen som del av sertifiseringsprosessen. Sertifiseringsrådet kan om nødvendig be om utfyllende opplysninger. 1 SJEKK 1. Sjekk bevissthet. Varsle BEVISSTLØS OG PUSTER IKKE 1. Varsle Sjekk om barnet puster. Se, hør og føl etter pust. 3. Hvis barnet puster, legg det i sideleie og overvåk situasjonen. Forhindre varmetap. 2. Hvis barnet ikke puster, skal du sikre frie luftveier. Snu barnet på rygg, bøy hodet bakover, løft haken frem og start HRL (Hjerte- og lungeredning). 3. Start med fem innblåsninger, gå over til 30:2-30 brystkompresjoner, fulgt av 2 innblåsninger. Fortsett med 30:2 til hjelp kommer eller til barnet puster normalt. 1. Ha respekt for vann, vær og lokale forhold. Strømforhold og kaldt vann kan gjøre svømmeturen farlig. 2. Barn skal aldri bade alene. Pass godt på dine egne barn og følg med på andres. 3. Bli kjent med bunn og dybdeforhold. Aldri hopp eller stup der du ikke er kjent. 4. Kjenn dine egne grenser. Du kan ikke redde andre uten først å ta vare på deg selv. 5. Ved ulykke; først varsle, så redde. Gi beskjed slik at flere kan hjelpe til. 6. Bruk redningsline eller livbøye ved redning. Ha alltid en gjenstand mellom deg og den som trenger hjelp. Redning fra land gir økt sikkerhet. 7. Bruk flytevest og følg Sjøvettreglene når du ferdes i båt. Flytevest redder liv og regler gjør sjøen tryggere for alle. 8. Vend i tide, det er ingen skam å snu. Svømmeturen skal gå langs stranden. Søk ly hvis det blåser opp på båtturen. Vannvettreglene er utarbeidet av Drukningsforebyggende råd. Drukningsforebyggende råd er et av Skadeforebyggende forums fagråd. Rådet samler kunnskap og kompetanse om drukning og forebygging, og arbeider for økt trygghet på, ved og i vann. SKADFOREBYGGENDE FORUM TRYG UTDANNINGSFORBUNDET PUBLIKASJONER Skadeforebyggende forum forsøker på ulike måter å nå ut med informasjon gjennom nettsider, møter, rapporter, innlegg på konferanser, publikasjoner etc. Nedenfor presenteres publikasjoner fra For mer informasjon se Et skritt foran Informasjons- og motivasjonsfolder med faktakunnskap om hoftebrudd og forebyggingsmuligheter. Lokal ulykkesforebygging Systematisk og tverrfaglig arbeid APRIL 2014 Lokal ulykkesforebygging Utarbeidet som en del av regjeringens strategi for forebygging av ulykker i samarbeid mellom fem direktorater og Skadeforebyggende forum. Hensikten er å peke på behov og muligheter for tverrfaglig samarbeid, og motivere til innsats. 1 Barn, vann og sikkerhet Her kan du lese om redning, førstehjelp, hva du skal tenke på i forkant av turen m.m. Her finner du også Vannvettreglene, utarbeidet av Druknings-forebyggende råd. Med brosjyren Barn, vann og sikkerhet, og tilhørende info-plakater, vil Skadeforebyggende forum, Utdanningsforbundet og Tryg forsikring bidra til en tryggere badetur. FØRSTEHJELP SJEKK - VARSLE - REDDE Design & Illustrasjon: VANNVETTREGLER Design & Illustrasjon: Modell og metode Veileder VERSJON 1.0 Intensjonsavtale om utvikling av som trygt lokalsamfunn Trygghetsprofil for Metodehefte, veiledningshefte, Trygghetsprofil og nytt rapporteringsskjema for Trygge lokalsamfunn I forbindelse med lanseringen av den nye nasjonale modellen for Trygge lokalsamfunn ble nytt materiell produsert. TØI rapport 1386/2014 Fridulv Sagberg Skjerpet håndhevelse av helsekrav til førerkort effekt på trafikksikkerheten Innskjerping av praksis når det gjelder håndhevelse av helsekrav til bilførere i Møre og Romsdal har bedret trafikksikkerheten viser rapporten fra TØI utarbeidet på oppdrag av Skadeforebyggende forum og Møre og Romsdals fylkeskommune. Skjerpet håndhevelse av helsekrav til førerkort effekt på trafikksikkerhet 16

17 FAGRÅD Fagrådene fungerer som ressursgrupper som skal bidra med fagkunnskap og innspill som kan komme hele organisasjonen til gode. Rådsmøtene er en arena for faglig oppdatering, informasjons- og erfaringsutveksling, og kunnskapsutvikling på tvers av tradisjonelle skille linjer. Medlemmene i rådene bidrar med kunnskap, kompetanse, erfaringer og nettverk innenfor sine respektive fagområder i forhold til kunnskapsutvikling, utforming av tiltak, planlegging av seminar etc. Fagrådenes virksomhetsområder følges også opp gjennom deltakelse i internasjonale nettverk. Rådene er knyttet opp mot kontakter i styret. Barnesikkerhetsrådet; styrekontakt Tori Grytli og Sigrid Egeland Universitetet i Oslo, Johan Lund Norges Røde Kors, Kjell Arne Langseth Norges Idrettsforbund, Arne Fagerli Oslo universitets sykehus, Ullevål, Hilde Berge Statens bygningstekniske etat, Tone Rønnevik Trondheim kommune, Helge Garåsen Trygg Trafikk, Tori Grytli Ullevål universitetssykehus, Tor Einar Calish DSB Eldresikkerhetsrådet; styrekontakt Kari Aursand Norsk Ergoterapeutforbund, Torill Laberg Høgskolen i Oslo og Akershus, Astrid Bergland Norsk Fysioterapeutforbund, Kari Karlsrud Norsk Pensjonistforbund, Anne Hanshus Samarbeidskontakter: MSB (Myndigheten för samhällsskydd och beredskap) och Nacka kommune Drukningsforebyggende råd; styrekontakt Solveig Rostøl Bakken Bad, park og idrett, Alice Boyd Badeland.no, David Koht-Norbye Finans Norge, Hildegunn Bjerke Norges Dykkeforbund, Sølve Stubberud Norges Livredningsselskap, Mats Melbye Norges Røde Kors, Martin Nielsen Norges Svømmeforbund, Tore de Faveri Norsk Folkehjelp, Ivar Christensen Politidirektoratet, Sveinung Stangeland Redningsselskapet, Anne Lise Christiansen Tryg Forsikring, Roald Stigum Olsen Observatør: Sjøfartsdirektoratet Lorna Mannes Dyrkolbotn Samarbeidskontakter: MSB (Myndigheten för samhällsskydd och beredskap) i Sverige 17

18 TRYGGE LOKALSAMFUNN (TL); NETTVERK OG NASJONALT RÅD Nettverket: Trygge lokalsamfunn-nettverket er åpent for alle kommuner som er interessert i lokalt skadeforebyggende arbeid. Hele nettverket inviteres jevnlig til fagseminar med informasjons- og erfaringsutveksling. Det er opprettet et eget nettverk for fylkeskontakter. Rådet: Nasjonalt råd for Trygge lokalsamfunn (NRTL) omfatter de kommuner som er sertifisert. NRTL s årsmøte velger leder og nestleder for rådet / 2015 har Liv Marit Bølset (Ski) vært leder for rådet, og Solveig Rostøl Bakken (Harstad) nestleder. Nettverk for fylkeskommuner: Sogn og Fjordane, Telemark, Troms, Vestfold, Østfold Godkjente Trygge lokalsamfunn / Medlemmer i Nasjonalt Råd (NRTL) (årstall for sertifisering/re-sertifisering) Alvdal (2001) Bergen (2005) Fredrikstad (2002/2010) Harstad (1994/2003/2014) Høyanger (2002/2010) Klepp (2002 /2010) Kvam (2005/2011) Larvik (2002/2010) Nissedal (2011) Nøtterøy (2013) Os i Østerdal (2000) Rakkestad (1997/2010) Re (2011) Sande (2013) Sandefjord (2014) Ski (2002/2010) Sogn og Fjordane fylkeskommune (2005/2011) Spydeberg (2002/2010) Stovner bydel i Oslo (2001/2010) Troms fylkeskommune (2014) Trondheim (2005/2011) Vågå (2004) Årdal (2000/2010) Inettverket deltar også disse kommuner som er på gang med arbeidet/ på vei mot sertifisering: Andebu Askim Balestrand Flora Gloppen Halden Hvaler Lardal Luster Lyngen Narvik Råde Stokke Surnadal Telemark fylkeskommune Tromsø Trøgstad Tønsberg Vestfold fylkeskommune Østfold fylkeskommune Sertifiseringsrådet for Trygge lokalsamfunn: Rådet ble etablert etter vedtak i Skadeforebyggende forums styre Emma Bjørnsen, Sogn og Fjordane fylkeskommune Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Buskerud og Vestfold Liv Marit Bølset, Ski kommune Steinar Drægni, Årdal kommune Christoffer Paur Knudsen, Styrkr 18

19 MEDLEMSOVERSIKT PR Akershus fylkeskommune Alvdal kommune Arbeidstilsynet Oslo Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund Bergen kommune Bærum kommune DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Eidsberg kommune Eika forsikring Finans Norge Flora kommune Forum for miljø og helse Fredrikstad kommune Gjensidige Forsikring Gloppen kommune Gol kommune Hamar kommune Harstad kommune Helsedirektoratet Hvaler kommune Høyanger kommune If Skadeforsikring Klepp kommune KLP-skadeforsikring Kompetansetorget Kvam herad Landslaget fysisk fostring i skolen Larvik kommune Lekeplassinspektørene as Lillehammer kommune Luster kommune Motorførernes Avholdsforbund Nasjonal kompetansestjeneste for traumatologi Nissedal kommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag Fylkeskommune Norges Automobilforbund Norges Livredningsselskap Norges Røde Kors Norsafety AS Norsk brannvernforening Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Folkehjelp Norsk Pensjonistforbund Norsk Luftambulanse Næringslivets Hovedorganisasjon Oppegård kommune Oslo kommune Oslo kommune-bydel Stovner Personskadeforbundet Rakkestad kommune Re kommune Redningsselskapet Råde kommune Sande kommune SINTEF Ski kommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Sparebank 1 Telemark fylkeskommune Tekna Transportøkonomisk Institutt (TØI) Trondheim Kommune Troms fylkeskommune Tromsø kommune Tryg Forsikring Trygg Trafikk Tynset kommune Tønsberg kommune Vang kommune Vågå kommune Østfold fylkeskommune Årdal kommune 19

20 Pb 2473 Solli 0202 OSLO, tlf

INNHOLD. Innledning 3. Organisering, økonomi og prioriteringer 4-5. Virksomheten i 2014 6-11

INNHOLD. Innledning 3. Organisering, økonomi og prioriteringer 4-5. Virksomheten i 2014 6-11 ÅRSMELDING 2014 INNHOLD Innledning 3 Organisering, økonomi og prioriteringer 4-5 Virksomheten i 2014 6-11 Temaområder: Barnesikkerhet 7 Eldresikkerhet 8 Drukningsforebygging 9 Innhenting og bruk av skadedata

Detaljer

Skadeforebyggende forum:

Skadeforebyggende forum: Skadeforebyggende forum: En tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Vårt mål er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid. 500.000 skadde og 1.900 døde

Detaljer

Eva Jakobson Vaagland

Eva Jakobson Vaagland Innlegg på Folkehelsekonferansen 2014, Helsefremmende lokalsamfunn Eva Jakobson Vaagland Daglig leder i Skadeforebyggende forum Det stilles mange krav på kommunene Trygge lokalsamfunn kan bidra til å sette

Detaljer

Skadeforebyggende forum:

Skadeforebyggende forum: Skadeforebyggende forum: En tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Vårt mål er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid. Skadeforebyggende Forum en liten

Detaljer

ÅRSMØTE 23. APRIL 2015

ÅRSMØTE 23. APRIL 2015 ÅRSMØTE 23. APRIL 2015 Åpning av årsmøtet, godkjenning av innkalling valg av møtedirigent og protokollunderskrivere Dagsorden for årsmøte i Skadeforebyggende forum, vedtektenes 5 Årsmøtet skal: 1 Godkjenne

Detaljer

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Eldre ressurs eller utgift? Informasjons og erfaringsutveksling TL arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt SLT og kriminalitetsforebygging

Detaljer

ÅRSMØTE 3. APRIL 2014

ÅRSMØTE 3. APRIL 2014 ÅRSMØTE 3. APRIL 2014 Åpning av årsmøtet, godkjenning av innkalling valg av møtedirigent og protokollunderskrivere Dagsorden for årsmøte i Skadeforebyggende forum, vedtektenes 5 Årsmøtet skal: 1 Godkjenne

Detaljer

BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum

BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende forum: En interesseorganisasjon, en tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Et av våre oppdrag er

Detaljer

Trygge lokalsamfunn nasjonalt og fungere som et Support Center for det internasjonale arbeidet. www.skafor.org

Trygge lokalsamfunn nasjonalt og fungere som et Support Center for det internasjonale arbeidet. www.skafor.org www.skafor.org er en interesseorganisasjon, en tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Et av våre oppdrag er å koordinere og utvikle Trygge lokalsamfunn nasjonalt og fungere

Detaljer

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2001

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2001 Skadeforebyggende forums årsberetning for 2001 På årsmøtet til Skadeforebyggende forum (SF) 22.4.99 ble følgende visjon og hovedmål for SF vedtatt: SFs visjon Skadeforebyggende forum skal fremme et effektivt

Detaljer

Skadeforebygging er klok politikk

Skadeforebygging er klok politikk Oslo 20. november 2012 Innspill fra Skadeforebyggende forum til Helse- og omsorgsdepartementets videre arbeid med Folkehelsemeldingen 2013 Skadeforebygging er klok politikk Skadeforebyggende forum arbeider

Detaljer

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2002

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2002 Skadeforebyggende forums årsberetning for 2002 På årsmøtet til Skadeforebyggende forum (SF) 22.4.99 ble følgende visjon og hovedmål for SF vedtatt: SFs visjon Skadeforebyggende forum skal fremme et effektivt

Detaljer

Årsmøte i Skadeforebyggende Forum, onsdag 25. april 2012

Årsmøte i Skadeforebyggende Forum, onsdag 25. april 2012 Årsmøte i Skadeforebyggende Forum, onsdag 25. april 2012 Tid: Onsdag 25. april 2012, kl 15.15 16 Sted: Hotell Opera, Bjørvika Oslo Årsmøtet holdes i tilknytting til seminaret Skadeforebygging i alle livets

Detaljer

Hvert år trenger ca 500.000 personer i Norge legehjelp på grunn av ulykkes skader, 36.000 får varige mén, 1.900 dør.

Hvert år trenger ca 500.000 personer i Norge legehjelp på grunn av ulykkes skader, 36.000 får varige mén, 1.900 dør. ÅRSMELDING 2013 Inhold Fakta 2 Innledning 3 Organisering, økonomi og prioriteringer 4 Medlemmer, fagråd og møteplasser 6 Virksomheten 2013 7 Merkesaker 9 Møter og konferanser 11 Publikasjoner og synliggjøring

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R UTKAST PER 19.6.2013 OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen [mars], utarbeide

Detaljer

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen.

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen. Årsrapport for KOMMUNENS NAVN Rapporteringsår Navn på TL-kontaktperson TELEFon e-post OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen 1. mars, utarbeide og avlevere en årsrapport i

Detaljer

Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn

Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn Eva Jakobson Vaagland, Inge Kristiansen, Sund by Horsens Ylva Bryngelsson, Uddevalla kommun Kees Jan Verhage, Norsafety AS Forebygging av skader og

Detaljer

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R UTKAST PER 19.6.2013 OM TRYGGHETSPROFILEN Alle kommuner som søker sertifisering som trygt lokalsamfunn

Detaljer

KRAV FOR SERTIFISERING

KRAV FOR SERTIFISERING Trygghetsprofil for KOMMUNENS NAVN DATO (dd.mm.åååå) OM TRYGGHETSPROFILEN Alle kommuner som søker sertifisering som trygt lokalsamfunn skal fylle ut en trygghetsprofil. Forutsetningen for å fylle ut denne

Detaljer

Troms fylke trygt og tilgjengelig

Troms fylke trygt og tilgjengelig tromsfylke.no Troms fylke trygt og tilgjengelig Et prosjekt om skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid 2009-2012 Samling for fylkene om folkehelse 7. mars 2012 tromsfylke.no Hvorfor prosjektet?

Detaljer

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2003

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2003 Skadeforebyggende forums årsberetning for 2003 Skadeforebyggende forum (SF) er et nasjonalt kunnskaps-, samarbeids- og formidlingsforum for offentlige organer, frivillige organisasjoner og næringslivet

Detaljer

Skadeforebyggende forum en norsk modell for samarbeid. NOFS Lund 20. 22. juni 2011 Eva Jakobson Vaagland, Skadeforebyggende forum

Skadeforebyggende forum en norsk modell for samarbeid. NOFS Lund 20. 22. juni 2011 Eva Jakobson Vaagland, Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende forum en norsk modell for samarbeid NOFS Lund 20. 22. juni 2011 Eva Jakobson Vaagland, Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende Forum en liten organisasjon med store nettverk Samler

Detaljer

Trygge lokalsamfunn Klokskap sett i system. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum

Trygge lokalsamfunn Klokskap sett i system. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum Trygge lokalsamfunn Klokskap sett i system Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende Forum liten organisasjon med store nettverk SKADEFOREBYGGENDE FORUM skal samla, formidla

Detaljer

Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag

Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag Skadeforebyggende forum Postboks 2473 Solli 0202 Oslo Telefon 23 28 42 00 post@skafor.org www.skafor.org Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag Skadeforebyggende forum er en medlemsorganisasjon

Detaljer

Regional konferanse i Tromsø 26.-27. september 2012, Hotell Scandic Tromsø «KLOK AV SKADE...?»

Regional konferanse i Tromsø 26.-27. september 2012, Hotell Scandic Tromsø «KLOK AV SKADE...?» Regional konferanse i Tromsø 26.-27. september 2012, Hotell Scandic Tromsø «KLOK AV SKADE...?» - om sikkerhetsfremmende arbeid i kommuner og regioner Velkommen! Klok av skade...? Velkommen til Tromsø

Detaljer

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre?

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Samling Trygge lokalsamfunn, Sogn og Fjordane, 29.2.12 Johan Lund, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Detaljer

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2004

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2004 Skadeforebyggende forums årsberetning for 2004 Skadeforebyggende forum (SF) er et nasjonalt kunnskaps-, samarbeids- og formidlingsforum for offentlige organer, frivillige organisasjoner og næringslivet

Detaljer

3 K-ar for eit tryggare samfunn: Kunnskap koordinering klokskap. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum

3 K-ar for eit tryggare samfunn: Kunnskap koordinering klokskap. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum 3 K-ar for eit tryggare samfunn: Kunnskap koordinering klokskap Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum SKADEFOREBYGGENDE FORUM skal samla, formidla og styrkja kunnskap om skadeførebygging

Detaljer

Skadeforebygging gjennom 25 år Hva har vi lært, Hvilke framskritt kan vi måle, Hvordan går veien videre? Johan Lund og Sverre Røed-Larsen

Skadeforebygging gjennom 25 år Hva har vi lært, Hvilke framskritt kan vi måle, Hvordan går veien videre? Johan Lund og Sverre Røed-Larsen SKADEFOREBYGGENDE FORUMS JUBILEUMSKONFERANSE 2010 Skadeforebygging gjennom 25 år Hva har vi lært, Hvilke framskritt kan vi måle, Hvordan går veien videre? Johan Lund og Sverre Røed-Larsen Drammen, 11.

Detaljer

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2005

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2005 Skadeforebyggende forums årsberetning for 2005 Skadeforebyggende forum (SF) er et nasjonalt kunnskaps-, samarbeids- og formidlingsforum for offentlige organer, frivillige organisasjoner og næringslivet

Detaljer

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2008 (godkjent i årsmøte 29. april 2009)

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2008 (godkjent i årsmøte 29. april 2009) Skadeforebyggende forums årsberetning for 2008 (godkjent i årsmøte 29. april 2009) Skadeforebyggende forum (SF) er et nasjonalt kunnskaps-, samarbeids- og formidlingsforum for offentlige organer, frivillige

Detaljer

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012 Klok av skade Tromsø 26. september 2012 Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen Anne Slåtten Vestfold fylkeskommune Disposisjon Marit: - Fylkets trafikksikkerhetsutvalg

Detaljer

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2006

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2006 Skadeforebyggende forums årsberetning for 2006 Skadeforebyggende forum (SF) er et nasjonalt kunnskaps-, samarbeids- og formidlingsforum for offentlige organer, frivillige organisasjoner og næringslivet

Detaljer

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen.

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen. Årsrapport for KOMMUNENS NAVN RAPPORTERINGSÅR NAVN PÅ TL-KONTAKTPERSON TELEFON E-POST OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen 1. mars, utarbeide og avlevere en årsrapport i

Detaljer

Skadebildet i Norge og forebygging

Skadebildet i Norge og forebygging Skadebildet i Norge og forebygging Skadetall Voldsomme dødsfall (ulykker, selvmord og drap) er den fjerde hyppigste dødsårsaken i Norge (FHI, 2009) For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken

Detaljer

SKADE LÆRER DEN. Årsmelding 2011 KLOKE AV ANNEN MANNS. Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag

SKADE LÆRER DEN. Årsmelding 2011 KLOKE AV ANNEN MANNS. Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag Skadeforebyggende forum Postboks 2473 Solli 0202 Oslo Årsmelding 2011 Telefon 23 28 42 00 post@skafor.org www.skafor.org Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag Skadeforebyggende forum

Detaljer

USANNSYNLIG SANNSYNLIG VIL SKJE. Årsmelding 2012 AT NOE DET ER. Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag

USANNSYNLIG SANNSYNLIG VIL SKJE. Årsmelding 2012 AT NOE DET ER. Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag Skadeforebyggende forum Postboks 2473 Solli 0202 Oslo Årsmelding 2012 Telefon 23 28 42 00 post@skafor.org www.skafor.org Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag Skadeforebyggende forum

Detaljer

Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast

Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn 9. mars 2012 i Oslo Johan Lund, Seksjon for sosialmedisin, Universitetet i Oslo Felt

Detaljer

TRYGG I NORDLAND Pilot Ofoten

TRYGG I NORDLAND Pilot Ofoten TRYGG I NORDLAND Pilot Ofoten Et pilotprosjekt om styrking av skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid i de fem Ofotenkommunene Tjeldsund Evenes Narvik Ballangen Tysfjord Prosjektbeskrivelse 15.1.2013

Detaljer

Innkalling til styremøte

Innkalling til styremøte Innkalling til styremøte Til: Kristin Tørum, Astrid Rutherford, Trond Mathiassen, Svein Kvakland, Rune Skatt og Birgitte Henriksen Fra: Randi Helland Stråtveit Tid: Torsdag 17.09.12 kl 09.00 15.30 Sted:

Detaljer

FTU Fylkets trafikksikkerhetsutvalg. Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen, FTU-sekretariatet 7. februar 2012

FTU Fylkets trafikksikkerhetsutvalg. Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen, FTU-sekretariatet 7. februar 2012 FTU Fylkets trafikksikkerhetsutvalg Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen, FTU-sekretariatet 7. februar 2012 Fylkeskommunenes rolle og ansvar Vegtrafikkloven 40 a Samordne og anbefale tiltak som kan fremme

Detaljer

Trygge lokalsamfunn. Alvdal kommune

Trygge lokalsamfunn. Alvdal kommune Trygge lokalsamfunn Alvdal kommune Årsrapport for 2012 15.2.2013 1 Alvdal kommune 2 Lokale kontaktpersoner for Trygge lokalsamfunn Lokale kontaktpersoner i 2012 har vært: Leder: Janne Lunaas, politiker,

Detaljer

Organisasjonen skal være åpen, tverrfaglig og samhandlende. Tiltak, prosjekter og utredninger skal være faglig fundert og samfunnsnyttige.

Organisasjonen skal være åpen, tverrfaglig og samhandlende. Tiltak, prosjekter og utredninger skal være faglig fundert og samfunnsnyttige. Styrets årsmelding for 2010 Godkjent i styremøte 17.3.2011 1 Innledning Skadeforebyggende forum er et nasjonalt kunnskaps-, samarbeids- og formidlingsforum for å fremme det skadeforebyggende arbeidet i

Detaljer

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Innholdsfortegnelse 1. OM FORUMET... 3 MEDLEMSKAP... 3 LANDSMØTET... 3 STYRET... 3 DAGLIG DRIFT OG LEDELSE... 4 2. STRATEGIPLAN... 5 3.

Detaljer

Spydeberg - Trygt lokalsamfunn. Årsrapport 2008. Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging.

Spydeberg - Trygt lokalsamfunn. Årsrapport 2008. Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging. Spydeberg - Trygt lokalsamfunn Årsrapport 2008 Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging. Foto: GAHj ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2008 1. Kommunens navn: Spydeberg

Detaljer

Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad

Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad Informasjon til årskonferansen i Skadeforebyggende Forum Oslo 17.-18. nov 2009 En kort presentasjon Bakgrunn Formål

Detaljer

Erfaringer fra oversiktsarbeidet. KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten

Erfaringer fra oversiktsarbeidet. KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten Erfaringer fra oversiktsarbeidet KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten Erfaringer fra Prosjektet Vestfold som erfaringsfylke innen oversiktsarbeid (avsluttet i juni 2015). Utviklingsarbeid initiert

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Y. Jalling 5 ½ år/ KS Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Fra prosjekt til drift av TL i Re kommune» KOMPETANSESAMLING 13. JUNI 2012

Fra prosjekt til drift av TL i Re kommune» KOMPETANSESAMLING 13. JUNI 2012 Re kommune ny og varm Re kommune Tlf: 87 89 90 94 Re gata 2. Postboks 123 Teleks: 87 89 90 93 3164 Revetal Telefaks: 87 64 56 13 Fra prosjekt til drift av TL i Re kommune» Trygt lokalsamfunn - nettverk

Detaljer

Nasjonal skaderegistrering. Bente Urfjell, Norsk pasientregister

Nasjonal skaderegistrering. Bente Urfjell, Norsk pasientregister Nasjonal skaderegistrering Bente Urfjell, Norsk pasientregister Innhold Fakta om ulykker i Norge Nasjonal strategi Modell for nasjonalt skaderegister FMDS Personentydig NPR Status for rapportering av skadedata

Detaljer

NASJONALT AKTØRKART OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID

NASJONALT AKTØRKART OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID Dette nasjonale aktørkartet presenterer et utvalg av sentrale aktører i strategisk folkehelsearbeid. Det strategiske folkehelsearbeidet består

Detaljer

TRYGG I NORDLAND «Føre var i Vesterålen»

TRYGG I NORDLAND «Føre var i Vesterålen» TRYGG I NORDLAND «Føre var i Vesterålen» Et utviklingsprosjekt for styrking av skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid i de seks Vesterålskommunene Lødingen - Sortland - Andøy - Øksnes - Bø - Hadsel

Detaljer

Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag

Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag Skadeforebyggende forum Postboks 2473 Solli 0202 Oslo Telefon 23 28 42 00 post@skafor.org www.skafor.org Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag Skadeforebyggende forum er en medlemsorganisasjon

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013)

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Årskonferansen om miljø

Detaljer

Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og / eller rusmisbrukende foreldre.

Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og / eller rusmisbrukende foreldre. Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og / eller rusmisbrukende foreldre. BarnsBeste Departementet besluttet høsten 2007 å opprette et nasjonalt

Detaljer

Freskt Bodø. Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø

Freskt Bodø. Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø Freskt Bodø Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø Bærende ide: Økt satsing på, og prioritering av, forebyggende og helsefremmende arbeid er nødvendig for å møte framtidens helseutfordringer. Forebygging

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Hild Kristin Morvik Tiltak K1 2009-2013 Fylkes og kommunerettet arbeid med universell utforming i 2014 dagsseminar Park Inn hotell, Gardermoen 2. april 2014

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Komité for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Gunn Randi Fjæstad (Ap) - leder Berit Haveråen (Ap) Svein Borkhus

Detaljer

Prosjektskisse. Midt-Troms. «Flere skadefrie og aktive leveår som senior»

Prosjektskisse. Midt-Troms. «Flere skadefrie og aktive leveår som senior» Prosjektskisse Midt-Troms «Flere skadefrie og aktive leveår som senior» Et utviklingsprosjekt for reduksjon av ulykkesskader blant eldre Med støtte fra Troms fylkeskommune og Helse Nord RHF I regi av Midt-Troms

Detaljer

Til medlemmene i NVTF INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 2014. Tirsdag 11. august 2015 kl.17.00 Hos Tekna, Dronning Mauds gate 15, Oslo

Til medlemmene i NVTF INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 2014. Tirsdag 11. august 2015 kl.17.00 Hos Tekna, Dronning Mauds gate 15, Oslo Til medlemmene i NVTF INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 2014 Tid: Sted: Tirsdag 11. august 2015 kl.17.00 Hos Tekna, Dronning Mauds gate 15, Oslo Saksliste: 1. Møtet settes 2. Godkjenning av innkalling og

Detaljer

Oppsummeringsnotat fra Skadeforebyggende forums seminar / rundebordsamtale om eldresikkerhet på Voksenåsen, Oslo, 6. desember, kl 11 1730

Oppsummeringsnotat fra Skadeforebyggende forums seminar / rundebordsamtale om eldresikkerhet på Voksenåsen, Oslo, 6. desember, kl 11 1730 Oppsummeringsnotat fra Skadeforebyggende forums seminar / rundebordsamtale om eldresikkerhet på Voksenåsen, Oslo, 6. desember, kl 11 1730 Bakgrunn for seminaret Eldresikkerhet er et aktuelt tema politisk

Detaljer

TRYGGE SAMISKE LOKALSAMFUNN 2014-2015

TRYGGE SAMISKE LOKALSAMFUNN 2014-2015 TRYGGE SAMISKE LOKALSAMFUNN 2014-2015 Et prosjekt om styrking av sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende arbeid i Ávjovárri urfolksregion (Kautokeino-Karasjok-Porsanger) (Prosjektbeskrivelse 12.8.13/rev.

Detaljer

15.2.2012. Sekretær: Elisabeth Hafsten enhet helse Alvdal kommune 2560 Alvdal elisabeth.hafsten@alvdal.kommune.no Telf. 62 48 90 89 fax 62 48 91 01

15.2.2012. Sekretær: Elisabeth Hafsten enhet helse Alvdal kommune 2560 Alvdal elisabeth.hafsten@alvdal.kommune.no Telf. 62 48 90 89 fax 62 48 91 01 Trygge lokalsamfunn Alvdal kommune Årsrapport for 2011 15.2.2012 Lokale kontaktpersoner i 2011 har vært: Leder: Arne Dagfinn Øynes Bellingmo 2560 Alvdal Tlf 99 02 68 98 post@oynes-gartneri.no Sekretær:

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold

Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold Rapport fra tilsyn med kommunens arbeid med løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven i Halden kommune Kommunens adresse: Postboks 150, 1751

Detaljer

Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig?

Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig? Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig? Føre var i Vesterålen, Sortland 2. november 2015 Johan Lund, Universitetet i Oslo/Helsedirektoratet Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Viktige tema i dagens

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

Årsrapport Trygge Lokalsamfunn 2011 - Larvik kommune

Årsrapport Trygge Lokalsamfunn 2011 - Larvik kommune Notat Vår saksbehandler: Deres ref.: Vår ref.: Arkiv: Vår dato: Per Olaf Skogshagen Telefon: 98 23 11 40 12/418 FE- 19.01.2012 Årsrapport Trygge Lokalsamfunn 2011 - Larvik kommune 1. Kommunens navn: Larvik

Detaljer

Sikkerhet eller lek og utfoldelse? Ja takk, begge deler!

Sikkerhet eller lek og utfoldelse? Ja takk, begge deler! Sikkerhet eller lek og utfoldelse? Ja takk, begge deler! Hvordan kan dette ivaretas gjennom regelverket for miljørettet helsevern? Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Kommune: -10.000 innb. - 80 legebesøk

Detaljer

Nytt om Trøndelags Europakontor

Nytt om Trøndelags Europakontor Nytt om Trøndelags Europakontor Trøndelagsrådet Steinkjer 8. desember 2014 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan, daglig leder Medlemmer Trøndelags Europakontor 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag

Detaljer

Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenester

Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenester Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenester Status og erfaringer ARV-konferanse i Bergen 4. november 2014 Innhold Status/tall Oppfølgingsmøtene innhold og dokumentasjon Erfaringer så langt Krav til

Detaljer

Sidenr. Rapporteringsår Opprettet dato: Opprettet av: OFAS har som formål å redusere tap av liv, helse og materielle verdier som følge av brann.

Sidenr. Rapporteringsår Opprettet dato: Opprettet av: OFAS har som formål å redusere tap av liv, helse og materielle verdier som følge av brann. Side 1 av 5 2012 11.04.2013 Monica Varan Formål OFAS har som formål å redusere tap av liv, helse og materielle verdier som følge av brann. Opplysningskontorets virkemidler skal være utvikling og distribusjon

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Styremøte 4 2013-2014: Sakliste

Styremøte 4 2013-2014: Sakliste Styremøte 4 2013-2014: Sakliste Sted: Gardermoen Park Inn Tid: Onsdag 19. mars kl. 1030-1730 Sak 11/2014: Godkjenning av innkalling og dagsorden Sak 12/2014: Godkjenning av protokoll, Hovedstyremøte 3,

Detaljer

God Helse partnerskapet 2004-2011. fredag 11. november 11

God Helse partnerskapet 2004-2011. fredag 11. november 11 partnerskapet 2004-2011 Historiske milepæler Historiske milepæler Folkehelsemeldinga: Resept for et sunnere Norge, (st.m 16, 2002-2003) Historiske milepæler Folkehelsemeldinga: Resept for et sunnere Norge,

Detaljer

Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom

Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom Her finner du oversikt over tildelte tilskudd etter denne ordningen På Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets (BLD) budsjett er det satt

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer ,, ^^n ^'!"+^ ' ' ^ ^ ^^ / ^ ^ l ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010 Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene etter et skjevt bilde? Johan Lund Universitetet i Oslo Sikkerhetsdagene i Trondheim November 2010 Innhold

Detaljer

Ta vare på velgerne dine! Vårt politikeropplæringsprogram. - Sturla Ditlefsen, folkehelsesamling for Møre og Romsdal

Ta vare på velgerne dine! Vårt politikeropplæringsprogram. - Sturla Ditlefsen, folkehelsesamling for Møre og Romsdal Ta vare på velgerne dine! Vårt politikeropplæringsprogram. - Sturla Ditlefsen, folkehelsesamling for Møre og Romsdal Hva skal vi snakke om?»hvordan sikre at politikere bruker folkehelsebrillene i alle

Detaljer

HUNT-data som grunnlag for å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer hva annet trenger vi?

HUNT-data som grunnlag for å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer hva annet trenger vi? HUNT-data som grunnlag for å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer hva annet trenger vi? Spesialrådgiver, dr. art. Margunn Skjei Knudtsen, NTFK. Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Bakgrunn og organsiering

Bakgrunn og organsiering Den naturlige skolesekken FK-samling, Hell 30.11.11 Bakgrunn og organsiering Lansert høsten 2008 Samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Den store barnehageundersøkelsen 2014

Den store barnehageundersøkelsen 2014 Den store barnehageundersøkelsen 2014 Forord I november 2014 gjennomførte vi for tredje gang Den Store Barnehage undersøkelsen (DSB 2014) 1. Undersøkelsen gikk ut til nesten 6000 norske barnehage ledere

Detaljer

Årsmelding 2007. Skaderegisteret ved Hammerfest Sykehus Og Skadeforebyggende Forum. Hammerfest Kommune. Skaderegistret Hammerfest Sykehus

Årsmelding 2007. Skaderegisteret ved Hammerfest Sykehus Og Skadeforebyggende Forum. Hammerfest Kommune. Skaderegistret Hammerfest Sykehus Skaderegistret Hammerfest Sykehus Hammerfest Kommune Årsmelding 27 Skaderegisteret ved Hammerfest Sykehus Og Skadeforebyggende Forum Helse Finnmark HF Besøksadresse: Telefon: 78 42 1 * Avd: Akuttavdelingen

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Protokoll fra møte i Statens seniorråd

Protokoll fra møte i Statens seniorråd Protokoll fra møte i Statens seniorråd Dato: 21. mai Klokkeslett: 10.00-16.00 Sted: Helsedirektoratet Til stede: Wenche Frogn Sellæg, Erik Råd Herlofsen, Carl I. Hagen, Rita Lekang, Hans Olav Tungesvik,

Detaljer

TRYGGE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

TRYGGE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE TRYGGE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold

Detaljer

Folkehelsemelding 2015

Folkehelsemelding 2015 Folkehelsemelding 2015 Aktive eldre en moderne eldrepolitikk Konferanse for kommunale eldreråd, Oppland fylkeskommune, Biri, 9.oktober Aina Strand, HOD Hvorfor ny folkehelsemelding nå? Presentere regjeringens

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

Informasjon fra Helsedirektoratet. seniorrådgiver Heidi Fadum

Informasjon fra Helsedirektoratet. seniorrådgiver Heidi Fadum Informasjon fra Helsedirektoratet seniorrådgiver Heidi Fadum Trondheim, 12. november 2013 Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet i skoler og barnehager jan 2014 Høgskolen i Bergen blir vertskap

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer