INNHOLD. Innledning...3. Organisering, økonomi og prioriteringer Virksomheten i Temaområder: Barnesikkerhet...7. Eldresikkerhet...

Transkript

1 ÅRSMELDING 2014 En vanlig dag i Norge søker personer legehjelp etter en ulykke, 100 av disse får varige mén, fem dør. Ulykkesskader er den vanligste dødsårsaken for personer under 45 år. Skader og ulykker er en samfunnsutfordring og et folkehelseproblem. Mange skader og ulykker kan forebygges. Desto mer kunnskap vi har desto bedre kan vi utforme og målrette forebyggingstiltak. Skade fore byggende forum arbeider for å øke kunnskapen om skader, ulykker og forebygging.

2 INNHOLD Innledning...3 Organisering, økonomi og prioriteringer... 4 Virksomheten i Temaområder: Barnesikkerhet...7 Eldresikkerhet...8 Drukningsforebygging... 9 Innhenting og bruk av skadedata...10 Trygge lokalsamfunn Seminar og konferenser Publikasjoner...16 Fagråd Trygge lokalsamfunn nettverk og nasjonalt råd...18 Medlemsoversikt

3 INNLEDNING Skadeforebyggende forum er et kontakt-, samarbeids- og formidlingsforum som skaper møteplasser, formidler informasjon, initierer og utvikler prosjekter og motiverer til innsats på tvers av sektorer og faginstitusjoner. Trygghet og sikkerhet er viktig for det norske samfunn, for det offentlige, næringslivet, organisasjoner - og for hver enkelt av oss. Krig, naturkatastrofer og terrorisme er noe av det vi frykter mest. Men det er de mer hverdagslige ulykker som rammer folk flest. Det er disse ulykkene vi er spesielt opptatt av å forebygge. Hver dag søker nærmere personer lege pga en ulykkesskade, ca 140 av disse blir lagt inn på sykehus, 4 5 dør. Hvert år er det personer som dør av skader, ulykker, vold eller selvmord. Ulykker kan ikke gjøres om til regnestykker og statistikk. Det handler om mennesker og om lidelse, sorg og tap for den enkelte og pårørende. Skadeforebyggende forums formål er å utvikle det skadeforebyggende arbeidet, redusere risiko for skader og ulykker som kan føre til personskader og dødsfall, og begrense konsekvensene av alvorlige ulykker. Forumet har en unik rolle som brobygger mellom offentlig, privat og frivillig sektor, og som en tverrfaglig pådriver for forebygging i alle sammenhenger. Det er en rolle som forplikter. Styrets ambisjon er å videreføre, styrke og utvikle den kompetanse og de nettverk som er etablert. Denne årsmeldingen gir en orientering om arbeidet i 2014, for mer informasjon, se 3

4 ORGANISERING, ØKONOMI OG PRIORITERINGER Skadeforebyggende forum er en medlemsorganisasjon (se oversikten sid 18) og er organisert med årsmøte, styre og sekretariat. Årsmøtet velger styre og valgkomité, godkjenner årsberetning, regnskap og budsjett. Årsmøtet i 2014 ble gjennomført 3. april i tilknytning til årskonferansen Klok av skade. Styre Styret er ansvarlig for virksomheten og utarbeider og vedtar strategi og planverk. Styrets seks medlemmer og tre varamedlemmer skal speile medlemsmassen med frivillige organisasjoner, næringsliv og offentlig sektor. Styrets sammensetning i perioden 2014 / 2015: Styreleder: Avd. leder Kari Aursand, Oslo universitetssykehus (Norsk Ergoterapeutforbund) Nestleder: Direktør konsernutvikling Øivind Burøy Olsen, Gjensidige forsikring Kvalitetskonsulent Sigrid Egeland, Undervisningsbygg, Oslo kommune Plan- og utredningssjef Tori Grytli, Trygg Trafikk Adm. direktør Dagfinn Kalheim, Norsk brannvernforening Helsesøster Solveig Rostøl Bakken, Harstad kommune Rådgiver Liv Marit Bølset, Ski kommune (vara) Kommuneoverlege Helge Lund, Os kommune (vara) Kommunelege Astrid Rutherford, Forum for helse og miljø (vara) Varamedlemmer inviteres til alle møter. Det er holdt to strategiseminar og tre ordinære styremøter i Styret har behandlet 24 saker. Mellom styremøtene er det holdt møter i arbeidsutvalget. Valgkomité Årsmøtet velger en valgkomité med tre medlemmer. I 2014 / 15 bestod valgkomiteen av: Fagdirektør Hildegunn Bjerke, Finans Norge (leder), Emma Bjørnsen folkehelsekoordinator og sosiolog, Sogn og Fjordane fylkeskommune og forsker Trine Staff, Statens vegvesen/ Høgskolen i Oslo og Akershus. Sekretariat Sekretariatet forestår den daglige drift og holder kontakten med medlemmer, samarbeidspartnere, nasjonale og internasjonale nettverk og samarbeidsprosjekter. Sekretariatet er plassert i Oslo og leier kontorer av Finans Norge i Hansteensgate 2. Sekretariatet har i 2014 hatt tre medarbeidere: Daglig leder Eva Jakobson Vaagland (heltid), sekretær Wenche Jevnaker (deltid), kommunikasjonsmedarbeider Vivian Olsen (engasjement). Sekretariatet har knyttet til seg konsulenter som støtte til virksomheten 4

5 innenfor spesielle satsningsområder. Regnskaps- og IT-tjenester er kjøpt fra Finans Norge. Fra november 2014 ligger regnskapet hos Grant Thornton. Økonomi Medlemskontingenter og en samarbeidsavtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Finans Norge sikrer Skafors grunnfinansiering. For å drive utadrettet aktivitet og egne prosjekter er Skadeforebyggende forum avhengig av eksterne bidrag. Helsedirektoratet har gitt støtte til eldresikkerhetsprosjektet To trinn foran i Prioriterte arbeidsoppgaver 2014 Strategiplanen Kunnskap, koordinering og klokskap er retningsgivende for virksomheten. Strategiplanen understreker Skadeforebyggende forums rolle som brobygger, pådriver og påvirker. Aktiviteter, møter, seminar og publikasjoner er knyttet opp til disse temaer. Med strategien som utgangspunkt var det satt ned fem prioriterte områder for 2014: Trygge lokalsamfunn lansere nasjonal plattform og godkjenningsordning, utvikle nettverket og fylkeskontaktnettet, etablere samarbeid med nye kommuner, følge opp TL-arbeidet lokalt Videreføre fagrådene som kunnskapsbase for drukningsforebygging, barnesikkerhet og eldresikkerhet og etablere nytt fagråd for innhenting og bruk av skadedata Arrangere fagseminar og andre møteplasser som ledd i kunnskaps-, kontakt- og nettverksutvikling, og for å synliggjøre virksomheten Videreføre deltakelse i internasjonale nettverk og prosjekter Organisatorisk: utvikle ny strategiplan, videreutvikle nettsidene og styrke medlemsbasen Høsten 2014 innledet styret arbeidet med ny strategiplan for perioden

6 SKADEFOREBYGGENDE FORUM 2014 Det kan vises til et omfattende årsprogram. Gjennom utviklingstiltak, egne fagseminar og innlegg på nasjonale og internasjonale konferanser har Skadeforebyggende forum vært synlig på mange arenaer. Gjennom møter med politisk ledelse i tre departementer har Skafor hatt mulighet til å utdype dialogen og føre fram budskapet at forebygging av skader og ulykker er en investering i livskvalitet og samfunnsøkonomi, og at tverrsektorielt samarbeid er en forutsetning for å nå gode resultat. Trygge lokalsamfunn som veiledningskonsept og modell for lokalt skadeforebyggende arbeid har blitt presentert i mange sammenhenger og fått gode tilbakemeldinger. En nasjonal modell og sertifiseringsordningen for Trygge lokalsamfunn ble lansert etter grundig forarbeid i hele nettverket og diskusjon med mange samarbeidsorganisasjoner. Den nasjonale modellen tar utgangspunkt i norsk virkelighet og bygger på de krav som stilles til norske kommuner i lover og regelverk. Den nasjonale ordningen vil fungere parallelt med den internasjonale. I forbindelse med lanseringen av den nasjonale modellen ble det utarbeidet nytt informasjonsog veiledningsmateriell. Seminarprogrammet, som bygger på diskusjoner i våre fagråd, har bidratt til nye kontakter, kunnskapsutvikling og nye tiltak. Som en direkte oppfølging av fagseminaret Drukningsforebygging og sikkerhet ved vann ble det etablert en egen arbeidsgruppe for å utvikle gode sikkerhetsløsninger langs den nye Havnepromenaden i Oslo. Arbeidsgruppen har medlemmer fra kommunen, havnepolitiet, grunneierne, utbyggerne m. fl. Her drøftes og utvikles gode løsninger på tvers av tradisjonelle faggrenser. Seminaret Barns lekesteder har ført til videre dialog mellom parter involvert i utbygging og tilsyn av lekeplasser. En oversikt over gjennomførte seminarer og forelesere presenteres på sid 12 i årsmeldingen. Deltakelse i internasjonale nettverk og prosjekter gir viktige impulser til arbeidet. I 2014 ble det arrangert to større internasjonale konferanser i Norge. Skafor var godt representert og deltok med innlegg både på den europeiske Safe Community-konferansen i Harstad i juni måned, og på den Nordiske folkehelsekonferansen i Trondheim i august. Skafor har videreført sin deltakelse i EU-prosjekter innfor aktuelle temaområder. Som styremedlem i EuroSafe og ESCON får Skafor tilgang til internasjonal forskning og kan bidra i utviklingsarbeidet. Skadeforebyggende forum er en kompetanseorganisasjon innenfor skadeforebygging og blir invitert til å bidra i ulike sammenhenger. Daglig leder var invitert til å holde innlegg på Helsedepartementets innspillskonferanse i forhold til arbeid med ny folkehelsemelding høsten Skafor deltar i Statens vegvesens prosjekt Eldre-OLA om eldre i trafikken. Høsten 2014 fikk vi oppdrag å administrere evalueringen av Møre og Romsdals fylkeskommunes arbeid med skjerpet håndhevelse av helsekrav til førerkort. Vi er glade for muligheten til å bidra med kunnskap og kompetanse i ulike sammenhenger. 6

7 Barn som klatrer i trær lærer seg å forholde seg til noe som er bevegelig, som krever koordinasjon og fleksibilitet. Et klatrestativ på en lekeplass vil aldri kunne gi de samme utfordringene. FØRSTEAMANUENSIS MERETE LUND FASTING, FAKULTET FOR HELSE OG IDRETTSVITENSKAP, UNIVERSITETET I AGDER BARNESIKKERHET Barns nysgjerrighet, høye aktivitetsnivå og manglende evne til risikovurdering gjør dem spesielt utsatte for ulykker. Barn og unge er også den aldersgruppen som skader seg oftest: i alderen 0-14 og i alderen år søker lege hvert år. Over en firedel av alle dødsfall blant barn fra 1-17 skyldes ulykker, årlig mister cirka 50 barn livet som følge av ulykker. Vi har ingen god statistikk over hvor mange som blir hardt skadd eller får varige mén. Fysisk utfoldelse er viktig for å kunne utvikle motorikk og koordineringsevne og er dermed med på å forebygge ulykker. Barn med god motorikk og balanse er mindre utsatt for skader senere i livet. Skafor følger med på utviklingen av aktiviteter og produkter som kan utsette barn for skade. Medvirkning i nasjonale og internasjonale nettverk gir oss oppdatert informasjon om trender og utvikling. Noen tendenser vi har merket oss: Brannskader hos barn synes å være høyere i enkelte innvandrermiljøer. Oppvask- og vaskemiddel i kapsler leder til flere forgiftningsskader. Studier i USA viser at foreldres økte bruk av smarttelefoner kan være en forklaring på at skader hos små barn nå øker, etter flere år med nedgang da oppmerksomheten rettes et annet sted enn mot barnet. Seminartema 2014 Barns lekesteder Temaseminaret Barnesikkerhet og barns lekesteder belyste balansen mellom konstruerte lekemiljøer, naturområder og tilsynsordninger for sikkerhet der barn leker. Seminaret ble gjennomført som en tenketank der både innledere og deltakere med ulik fagbakgrunn kunne bidra med kunnskap og erfaring i diskusjonen med mange ulike faggrupper representert; forskere, kommunale og private utbyggere, landskapsarkitekter, tilsynsansvarlige, idrettsforbund, barnehageansatte m.fl. Skadeforebyggende forum vil medvirke til dialog og samarbeid mellom viktige aktører som er ansvarlige for barns sikkerhet, og vil bl.a. videreføre dialogen med de som fører tilsyn med lekeplasser, deriblant DSB, Helsedirektoratet og lekeplassinspektører. I arbeidet med Trygge lokalsamfunn peker vi på betydningen av barnas representant i kommunenes planutvalg. 7

8 Blant antagelsene var at eldre opplever dårligere livskvalitet og har mindre innflytelse over eget liv. Svarene overrasket. Undersøkelsen viste at livskvaliteten reduseres nokså lite inntil livets aller siste fase. Og opplevelsen av å miste kontroll over eget liv stemmer først godt opp i syttiårene. FORSKNINGSLEDER MARIJKE VEENSTRA, SENTER FOR VELFERDS- OG ARBEIDSLIVS- FORSKNING, NOVA / HIOA, STUDIE OM LIVSLØP, ALDRING OG GENERASJONER ELDRESIKKERHET Med stigende alder opplever de fleste at synet blir dårligere, hørselen svekkes, reaksjonsevnen reduseres, man mister muskelstyrke og noen blir ustø. Dette er naturlige alderstegn, men også en del av forklaringen på at eldre er overrepresentert i ulykkesstatistikken. Skafor har gjennom mange år arbeidet med eldresikkerhet generelt, og forebygging av fallulyker og hoftebrudd spesielt. Studier viser at Norge har langt flere hoftebrudd enn land vi kan sammenlikne oss med. Med ca hoftebrudd pr år ett per time - ligger Norge på topp i verden. Vi vet at disse ulykkene forårsaker lidelse, tap av livskvalitet og samlede samfunnskostnader på ca 5 milliarder pr. år. Samtidig vet vi at fallulykker kan forebygges. Men brosjyren Et skritt foran ville vi informere om omfanget av hofte-brudd og motivere til innsats. Brosjyren er blitt sendt ut i store opplag til kommuner, organisasjoner og andre aktuelle mottakere. Forebygging handler både om enkle tiltak og om strukturelle endringer som tilrettelegger for at eldre kan bli boende i eget hjem. To skritt foran egeninnsats for høyere livskvalitet Stadig flere kommuner utvikler ulike typer av forebyggingstiltak, ofte rettet mot eldre over 80 år eller til personer som har falt, og der man vil forebygge nye fall. Det er positivt, men vi ser samtidig behov for å peke på at det er viktig å komme i gang med fysisk aktivitet tidligere og tilrettelegge for god aldring og god livskvalitet på eldre dager. Vi vet at egeninnsats og fokus på forebygging vil gi bedre livskvalitet for eldre. Under overskriften To skritt foran har vi i 2014 / 2015 gjennomført en kartlegging av norske kommuners tiltak rettet mot yngre-eldre. Seminaret Aldring og livskvalitet i desember 2014 belyste eldres livssituasjon fra ulike perspektiv; levekår, fysisk aktivitet, ernæring, byrommets utforming og eldre som forbrukere var noen av de temaer som ble tatt opp. Eldreseminaret 2014 viste at forutsetningene for en aktiv og vital alderdom er gode men det krever egeninnsats og fokus på forebygging. To enkle informasjonskort; Trygg hjemme på eldre dager og Fallulykker er blitt ferdigstilt og spres via medlemmer, kommuner, Norges Pensjonistforening og andre samarbeidspartnere. Temaet tidlig forebygging og betydningen av egeninnsats vil bli fulgt opp videre, og løftet inn i ulike sammenhenger der Skafor deltar. Aktiv aldring er også et prioritert område i regjeringens folkehelsearbeid. 8

9 Tiden er vår verste fiende Varsle tidlig! Fra alarmen går på Briskeby brannstasjon til dykkerne ligger i vannet, klare til søk ved Aker Brygge går det 3-4 minutter men avstandene er ofte lengre enn som så REDNINGSDYKKER HENRIK LITLAND, BRANN- OG REDNINGSETATEN, OSLO KOMMUNE DRUKNINGSFOREBYGGING Antallet drukningsulykker har gått ned de siste 30 år samtidig som vi har fått mer fritid, flere og raskere båter på sjøen og stadig flere er involvert i vannaktiviteter. Det er en gledelig utvikling. Samtidig ser vi at antallet drukningsdøde er omtrent dobbelt så stort i Norge som i Sverige, og at kun halvparten av landets 10-åringer kan svømme 200 meter. Det er behov for å styrke svømmeferdighetene og sette fokus på andre forebyggende tiltak. I Norge finnes det ikke noen utpekt myndighet med et samlet ansvar for druknings-ulykker. Fagmiljøene er spredt, arbeider uavhengig av hverandre og arbeider ut ifra ulike regleverk. Skafor ser det som viktig å samle aktører som på ulike måter arbeider for sikkerhet på, i og ved vann og etablerte i 2003 Drukningsforebyggende råd. Utbygging og Vannvettregler Utbyggere og driftselskaper har tydelige og strenge regelverk å forholde seg til når det gjelder brannsikkerhet, men det finnes ingen nasjonale retningslinjer i forhold til sikkerhet ved utbygging ved vann. Dette var et av de temaer som ble belyst på seminaret Drukning, forebygging og sikkerhet ved vann i juni Seminaret ble holdt på Tjuvholmen, en av Oslos nye bydeler, i et tidligere havneområde. Tjuvholmen drift informerte om hvordan de har tilrettelagt for sikkerhet i en bydel med både utesteder, barnehager, museer og egen badestrand. Andre forelesere bidro med fakta om svømmeferdigheter, drukningsstatistikk og risiko for hypotermi. Politi og redningstjenesten ga råd om hvordan man kan tilrettelegge for gode redningsinnsatser. Som en direkte oppfølging av seminaret ble det etablert en samarbeidsgruppe for utbyggere, grunneiere og andre involverte i utbyggingen av Oslos nye havnepromenade. Skadeforebyggende forum er blitt bedt om å delta i arbeidsgruppen og bidra med kunnskap og erfaring. Den kunnskap og erfaring som utvikles i dette arbeid vil vi bruke i vårt videre informasjonsarbeid slik at kunnskapen kan komme også andre til gode. På seminaret kunne vi også lansere Vannvettreglene som presenteres i brosjyren Barn, vann og sikkerhet, produsert i samarbeid med Tryg forsikring og Utdanningsforbundet. Brosjyren er sendt ut til barnehager, lag og foreninger og kan også lastes ned fra nett. Nettutgaven er utformet slik at de enkelte sidene kan brukes som egne plakater. 9

10 Lokale skadedata er lokomotivet som driver det forebyggende arbeidet fremover og holder det forebyggende toget på skinner PROFESSOR BØRGE YTTERSTAD, UNIVERSITETET I TROMSØ, LEDER AV ESCON, SAFE COMMUNITIES EUROPEISKE NETTVERK INNHENTING OG BRUK AV SKADEDATA Alle somatiske sykehus som mottar skadetilfeller (samt de kommunale legevaktene i Oslo, Bergen og Trondheim) er siden 2009 pålagt å rapportere om skader og ulykker i henhold til et felles minimum datasett (FMDS). Målsettingen er å få et så komplett register som mulig som så kan fungere som kunnskapsbase for måltall, behandlings- og forebyggingsstrategier Seks år etter at ordningen ble innført fungerer den fortsatt ikke hensiktsmessig. Noen av problemene skyldes datatekniske utfordringer, andre handler om interesse og prioriteringer. Skafor følger arbeidet med interesse og peker på at kunnskap om skader, ulykker og årsakssammenheng er en forutsetning for å kunne gjøre et godt og målrettet forebyggende arbeid. Nasjonalt personskaderegister (NPR) kom i 2014 med sin femte rapport om skadebildet i Norge og slår fast at: FMDS har store mangler ved kompletthet og kvalitet. Blant annet var det i 2012 kun 14 av 27 enheter som rapporterte personskader til NPR, og FMDS fanget opp kun 31 % av alle skadene behandlet hos de rapporteringsplikteige enhetene. Av disse skadene stod dessuten Skadelegevakten ved Oslo universitetssykehus alene for 60 %. Det gjenstår altså en god del før vi har data som er rimelig komplett for skadene som behandles i spesialisthelsetjenesten (RAPPORT; SKADEBILDET I NORGE 2014, SID 14) Mange aktører kan bidra med kunnskap I mangel på nasjonale data fra NPR peker vi på andre sentrale kilder å hente kunnskap fra. På det årlige seminaret Innhenting og bruk av skadedata presenterer vi aktører som arbeidet med å innhente og analysere skadedata og aktører som utvikler forebyggingstiltak basert på data. Vi har bl a presentert innlegg fra forsikringsnæringen, Helsedirektoratet, Idrettshøgskolen, politiet, SSB og kommuner som bruker kontroll- og kvalitetssystem i det forebyggende arbeidet. Den nye folkehelseloven stiller krav til kunnskap om helsetilstanden i egen kommune, her under også oversikt over skader og ulykker. Folkehelseinstituttet publiserer i den forbindelse Folkehelseprofiler for hver kommune. Vi håper dette vil bidra til økt kunnskap og bidra til utviklingen av kunnskapsbaserte forebyggingstiltak. Skadeforebyggende forum vil være en aktiv pådriver for å få bedre skadedata og mer kunnskap om skader og årsakssammenhenger, og for mer forskning på effekten av forebygging. De kommuner som deltar i Trygge lokalsamfunnarbeidet er foregangskommuner når det gjelder systematisk oversikt og lokale skadedata. 10

11 Trygge lokalsamfunn er en nyttig modell for å motivere til innsats og sette kommunens ulike tiltak inn i et samlet system det er bra for politikerne, bra for administrasjonen og bra for innbyggerne. HANS HILDING HØNSVALL, VARAORDFØRER I VESTFOLD FYLKESKOMMUNE, LEDER FOR STYRINGSGRUPPEN FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN I VESTFOLD TRYGGE LOKALSAMFUNN (TL) Trygge lokalsamfunn er et veiledningskonsept og et verktøy som skal effektivisere, systematisere og forenkle kommunenes arbeid med ulykkesforebygging, og sette kommunale oppgaver innenfor sikkerhet og folkehelse inn i en samlet helhet. Konseptet bygger på en internasjonal idé og godkjenningsordning; Safe Communities, utviklet i sam arbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO) og tatt i bruk i ca 30 land. Det norske nettverket er det største i Europa med 23 godkjente kommuner og fylker. Modellen bygger på tverrsektorielt samarbeid, forankring i kommunens politiske og administrative ledelse, livsløpsperspektiv, bruk av lokale skadedata og kunnskaps baserte tiltak. Medvirkende kommuner gir tilbakemelding om at TL-modellen er nyttig ikke bare for å arbeide med skader og ulykker, men også for folkehelsearbeidet generelt. Voksende interesse nasjonal modell For å møte den voksende interessen for å delta i Trygge lokalsamfunn og gjøre modellen enda mer aktuell og hensiktsmessig er det utviklet en nasjonal modell som vil fungere parallelt med den internasjonale. Nasjonale modeller finnes også i flere andre land, bl a Canada, Nye Zeeland og USA. I den nasjonale modellen har vi kunnet ta utgangspunkt i norsk virkelighet og gjeldende regelverk. Utviklingsarbeidet er gjennomført i tett samarbeid med det norske nettverket og erfaringer som er gjort nasjonalt. Med Modell- og metodehefte, Veiledningshefte og Trygghetsprofil har vi utviklet en solid informasjonspakke. I 2014 ble også et nasjonalt sertifiseringsråd etablert. Flere kommuner har tatt det nye materiellet i bruk og arbeider nå med sin lokale Trygghetsprofil og utvikler lokale forebyggingstiltak. Den nasjonale modellen er blitt presentert - og fått gode tilbakemeldinger i mange sammenhenger bl. a. på den nordiske Folkehelsekonferansen i Trondheim, den nasjonale Folkehelsekonferansen i Oslo, i KS Folkehelsegruppe og i møte med EuroSafe. Informasjons- og erfaringsutveksling er en viktig del av kunnskapsutviklingen og det blir arrangert nettverksmøter med temadiskusjoner og eksterne forelesere minst to ganger pr år. Dette er viktige arenaer for fagutvikling og nye kontakter. I Sogn- og Fjordane, Vestfold og Østfold er det også holdt regionale utviklingsprogram. Harstad kommune sto som vertskap for en internasjonal Safe Community -konferanse i juni 2014, med deltakere og forelesere fra hele Europa. 11

12 SEMINARER OG KONFERANSER 2014 Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn mars 2014, Hotell Karl Johan, Oslo Nettverksmøter for Trygge lokalsamfunn er åpne for alle interesserte kommuner og fylker. Møtene er arena for kunnskapsdeling, erfaringsutveksling og faglig oppdatering. TL-status nasjonalt og internasjonalt, Eva J. Vaagland, Skadeforebyggende forum Tema: Folkehelseloven og TL metoden Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold Kunnskapsdeling og erfaringsutveksling; Lokal organisering, samarbeid over etatgrenser og kontakt med fylkeskommunen diskusjon og lokale eksempler Tema: Innhenting og bruk av skadedata, innledning ved Gunnar Hjorthaug, Østfoldhelsa, kommentar og eksempler på bruk av nasjonale tall, Johan Lund, Helsedirektoratet Diskusjon og erfaringsutveksling; Hva gjør vi for spesielt sårbare grupper, hvordan kan vi motivere nye kommuner til å delta i arbeidet Årsmøtekonferanse: Klok av skade 3. april 2014, Hotell Opera Et internasjonalt perspektiv på skadeforebygging, redning i brann og vann, personlige erfaringer av ulykker og en etisk betraktning sto på programmet. Innledning ved Eva J. Vaagland, Skadeforebyggende forum Injury prevention and Safety Promotion from a WHO perspective Francesco Mitis, WHO - European Centre for Environment and Health in Rome, department for Violence and Injury Prevention. Norges redningsdykkertjeneste med informasjon og tips, Sverre Starholm, fagansvarlig Røykdykking, Brann- og redningsetaten Oslo kommune Mer enn tall; medlemmers fortellinger satt i en større sammenheng, Ingeborg Dahl-Hilstad, generalsekretær, Personskadeforbundet Forebygging og etikk, filosof og forfatter Henrik Syse, Institutt for fredsforskning Temaseminar: Drukning, drukningsforebygging og sikkerhet ved vann 13. mai 2014, Hotell The Thief, Tjuvholmen Målet var å belyse ulike perspektiv i forhold til sikkerhet på, i og ved vann. Det var satt 12

13 opp fire hovedtemaer for seminaret; svømmeferdigheter, redning, utbygning ved vann og alkohol og rus i sammenheng med vann. Seminaret ble holdt på Tjuvholmen i Oslo, en ny og vannlig -bydel som la gode rammer for seminarets tema. På seminaret ble også den nye informasjonsfolderen Barn, vann og sikkerhet med Vannvettregler lansert. Fakta om drukning hva sier statistikken? Ivar Christiansen, kommunikasjonsrådgiver, Norsk Folkehjelp Fakta om svømmeferdigheter, Tore de Faveri, leder for Fagavdelingen, Norges Svømmeforbund Drukning, redning og hypotermi, Terje Engevik, Norsk Luftambulanse Tjuvholmen sikkerhetstenking i en vannvennlig bydel, Jan-Petter Tenold, driftssjef, Tjuvholmen Drift Drukning sett fra sjøen, Roar Isaksen, politioverbetjent, Oslo politidistrikt, Havnepolitiet Livsviktige minutter, Henrik Litland, Brann og redningsetaten, Oslo kommune Rus, kos og vann, Kari Randen, daglig leder AV-OG-TIL Hverdagshelten, Bjørn-Even Bjarkli Verbeke Temaseminar: Barnesikkerhet og barns lekesteder 11. juni 2014, KS-møtesenter Agenda, Oslo Lek og læring hører sammen. Den frie, uorganiserte leken på barnas egne premisser er viktig. Samtidig sikres barn og deres uteområder stadig bedre. Hindres barn i å lære motorikk, risikovurdering, samspill og initiativ? Beskytter vi dem for mye? Får barn de utfordringer de trenger på lekeplasser og i barnehager? Disse temaer ble belyst av forskere, praktikere, de som bygger lekeplasser og de som har tilsyn med dem. Barns lekesteder utendørs, Merete Lund Fasting, Universiteet i Agder Barns egne opplevelser av risiko, Åsa Ohlsson, MSB Objektiv og subjektiv sikkerhet skråblikk på uterom for aktive barn og unge, Øyvin Vestre, Aktiv Arena AS Sikkerhet eller lek og utfoldelse ja takk begge deler. Hvordan kan dette ivaretas innenfor regelverket for Miljørettet helsevern? Finn Martinsen, Helsedirektoratet Tanker om lekeplasser og skolegårder, Sigrid Egeland, en av forfatterne bak veilederen Barnas Utemiljø Barns behov for utfordringer og fysisk aktivitet erfaring fra en nytenkende skole, Roar Bogerud, Rektor på Sylling skole. 13

14 Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn 27. oktober 2014, Hotell Opera, Oslo Nasjonalt og lokalt beredskapsarbeid, erfaringsutveksling og lokale tiltak sto på programmet på høstens nettverkssamling for Trygge lokalsamfunn. Lokal beredskap i nasjonalt perspektiv, Gunnbjørg Kindem, DSB Lokale omsorgsgrupper som en del av beredskapsarbeidet, Jorunn Sjølie, Norske kvinners sanitetsforbund Evaluering av arbeidet med prosjektet Trygge lokalsamfunn, ved Anne Slåtten i Vestfold fylkeskommune Informasjons- og erfaringsutveksling om lokale tiltak og aktiviteter Temaseminar: Innhenting og bruk av skadedata 6. november 2014, KS Kunnskap om ulykker og årsakssammenheng er en forutsetning for å kunne gjøre et godt forebyggende arbeid. Det finnes mange kilder å hente kunnskap fra. På det årlige seminaret samles ressurspersoner fra ulike sektorer; de som samler inn, registrerer og analyserer skadedata og de som arbeider med å omsette kunnskapen til praktiske forebyggingstiltak. Barnetråkk - barn og unges medvirkning i planleggingsprosessen Karoline Birkeli, Norsk design og arkitektur sentrum Kommunenes egne avviks- og kvalitetskontrollsystem og hvordan kan de brukes i det forebyggende arbeidet Birgitte Hangeland, Harstad kommune Nasjonale skadetall i regionalt og lokalt perspektiv. Hva kan vi lære, hvordan kan tallene brukes? Johan Lund, Helsedirektoratet Bruk av skadedata i idrettsverden, Kathrin Steffen, Norges, Idrettshøgskole Oppsummering avslutning og drøfting av tema til neste år Temaseminar; Aldring og livskvalitet 27. november 2014, KS-møtesenter Arena, Haakon VIIs gt 9 Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år var det overgripende temaet for semi naret. Eldres situasjon ble belyst fra ulike perspektiv; levekår, fysisk aktivitet, ernæring, byrommets utforming og eldre som forbrukere. En foreløpig oppsummering av Skadeforebyggende forums egen studie av hva norske kommuner gjør for å forberede sine ny-eldre til en god og aktiv hverdag avsluttet dagen. Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år, Marijke Veenstra NOVA Fysisk aktivitet på eldre dager, Truls Raastad, Norges idrettshøgskole 14

15 Aldersvennlige Oslo hovedstaden er den første by i Norge som er tatt opp i WHOs globale nettverk av aldersvennlige byer, Anne Berit Rafoss, Oslo kommune Trender i tiden ernæring for eldre, Torill Emblem Nysted,Fjordland Er eldre sårbare i forbrukerrollen, Lisbet Berg, SIFO Hva gjør norske kommuner noen foreløpige resultat fra Skadeforebyggende forums kartlegging, Torunn Dillan Pedersen, Styrkr Veien videre hvordan kan vi bidra til regjeringens mål om flere Aktive eldre, Eva Vaagland, Skadeforebyggende forum 15

16 VERSJON ønsker å være et trygt lokalsamfunn med best mulig sikkerhet og gode oppvekst- og livsvilkår for sine innbyggere. Trygge lokalsamfunn (TL) er en metode for å oppnå dette. TL er en metode for systematisk ulykkes- og skadeforebygging, med vekt på tverrsek toriell tilnærming og aktiv medvirkning fra aktører i lokalsamfunnet, og tilpasset norsk virke lighet og lokale utfordringer. Ved å oppfylle kravene i metoden kan kommuner og bydeler oppnå nasjonal sertifisering som trygt lokalsamfunn. TL-ordningen KOMMUNENS NAVN forvaltes av Skadeforebyggende forum, som også er sekretariat for nettverket av trygge lokalsamfunn. DATO (dd.mm.åååå) inngår med dette en gjensidig forpliktende intensjonsavtale med Skadeforebyggende forum med sikte på å bli et trygt lokalsamfunn basert på de åtte TL-kriteriene. Se side 2 i avtalen. OM TRYGGHETSPROFILEN Alle kommuner som søker sertifisering som trygt lokalsamfunn skal fylle ut en trygghetsprofil. forplikter Forutsetningen seg med dette for å til fylle å ta ut i denne bruk er at kommunen har gjennomført trinn TL-metoden og arbeide målrettet for å skape 1 4 trygge i TL-metoden. oppvekst- Sammen og livsvilkår med intensjonsavtalen for sine mellom kommunen og Skadeforebyggende forum (se trinn 1 i TL-metoden) utgjør trygghetsprofilen den nødvendige innbyggere dokumentasjonen og søknaden for å bli sertifisert som trygt lokalsamfunn. Skadeforebyggende forum forplikter seg til å yte støtte i denne prosessen, blant annet ved å bistå med referanser og råd, og legge til Trygghetsprofilen rette for erfaringsutveksling består av tre og deler: kompetansebygging gjennom TL-nettverket. 1. Kommuneprofil Kommuneprofilen omfatter praktisk og faktisk informasjon, samt nøkkeltall og -fakta om kommunen. DaTo DaTo 2. Risikoprofil Risikoprofilen avtegner risikobildet i søknads-/sertifiseringsåret og bekrefter at kommunen har tatt i bruk TL-metoden, samt beskriver eventuelle avvik fra denne STeD STeD metoden. Videre skal kommunen beskrive innsatsområdene den har prioritert for det videre TL-arbeidet. 3. Sikkerhetsprofil Sikkerhetsprofilen gir et bilde av hvilke prinsipper, mekanismer og tiltak for forebygging av skader og ulykker som er iverksatt i kommunen. Den er utformet som ordfører DagLig LeDer SkaDeforebyggenDe forum avkryssingsskjema, og kommunen velger det alternativet som best beskriver dagens virkelighet. rådmann KRAV FOR SERTIFISERING Grunnlaget for sertifisering er tilstede når kommunen har inngått intensjonsavtale om sertifisering med Skadeforebyggende forum, og; har fylt ut kommuneprofilen; har fylt ut risikoprofilen, og dermed bekreftet at den har gjennomført trinn 1 4 i TL-metoden eller kan oppgi en tilfredsstillende begrunnelse for avvik fra metoden; har fylt ut sikkerhetsprofilen; Trygghetsprofilen sendes til sertifiseringsrådet som går gjennom dokumentasjonen som del av sertifiseringsprosessen. Sertifiseringsrådet kan om nødvendig be om utfyllende opplysninger. 1 SJEKK 1. Sjekk bevissthet. Varsle BEVISSTLØS OG PUSTER IKKE 1. Varsle Sjekk om barnet puster. Se, hør og føl etter pust. 3. Hvis barnet puster, legg det i sideleie og overvåk situasjonen. Forhindre varmetap. 2. Hvis barnet ikke puster, skal du sikre frie luftveier. Snu barnet på rygg, bøy hodet bakover, løft haken frem og start HRL (Hjerte- og lungeredning). 3. Start med fem innblåsninger, gå over til 30:2-30 brystkompresjoner, fulgt av 2 innblåsninger. Fortsett med 30:2 til hjelp kommer eller til barnet puster normalt. 1. Ha respekt for vann, vær og lokale forhold. Strømforhold og kaldt vann kan gjøre svømmeturen farlig. 2. Barn skal aldri bade alene. Pass godt på dine egne barn og følg med på andres. 3. Bli kjent med bunn og dybdeforhold. Aldri hopp eller stup der du ikke er kjent. 4. Kjenn dine egne grenser. Du kan ikke redde andre uten først å ta vare på deg selv. 5. Ved ulykke; først varsle, så redde. Gi beskjed slik at flere kan hjelpe til. 6. Bruk redningsline eller livbøye ved redning. Ha alltid en gjenstand mellom deg og den som trenger hjelp. Redning fra land gir økt sikkerhet. 7. Bruk flytevest og følg Sjøvettreglene når du ferdes i båt. Flytevest redder liv og regler gjør sjøen tryggere for alle. 8. Vend i tide, det er ingen skam å snu. Svømmeturen skal gå langs stranden. Søk ly hvis det blåser opp på båtturen. Vannvettreglene er utarbeidet av Drukningsforebyggende råd. Drukningsforebyggende råd er et av Skadeforebyggende forums fagråd. Rådet samler kunnskap og kompetanse om drukning og forebygging, og arbeider for økt trygghet på, ved og i vann. SKADFOREBYGGENDE FORUM TRYG UTDANNINGSFORBUNDET PUBLIKASJONER Skadeforebyggende forum forsøker på ulike måter å nå ut med informasjon gjennom nettsider, møter, rapporter, innlegg på konferanser, publikasjoner etc. Nedenfor presenteres publikasjoner fra For mer informasjon se Et skritt foran Informasjons- og motivasjonsfolder med faktakunnskap om hoftebrudd og forebyggingsmuligheter. Lokal ulykkesforebygging Systematisk og tverrfaglig arbeid APRIL 2014 Lokal ulykkesforebygging Utarbeidet som en del av regjeringens strategi for forebygging av ulykker i samarbeid mellom fem direktorater og Skadeforebyggende forum. Hensikten er å peke på behov og muligheter for tverrfaglig samarbeid, og motivere til innsats. 1 Barn, vann og sikkerhet Her kan du lese om redning, førstehjelp, hva du skal tenke på i forkant av turen m.m. Her finner du også Vannvettreglene, utarbeidet av Druknings-forebyggende råd. Med brosjyren Barn, vann og sikkerhet, og tilhørende info-plakater, vil Skadeforebyggende forum, Utdanningsforbundet og Tryg forsikring bidra til en tryggere badetur. FØRSTEHJELP SJEKK - VARSLE - REDDE Design & Illustrasjon: VANNVETTREGLER Design & Illustrasjon: Modell og metode Veileder VERSJON 1.0 Intensjonsavtale om utvikling av som trygt lokalsamfunn Trygghetsprofil for Metodehefte, veiledningshefte, Trygghetsprofil og nytt rapporteringsskjema for Trygge lokalsamfunn I forbindelse med lanseringen av den nye nasjonale modellen for Trygge lokalsamfunn ble nytt materiell produsert. TØI rapport 1386/2014 Fridulv Sagberg Skjerpet håndhevelse av helsekrav til førerkort effekt på trafikksikkerheten Innskjerping av praksis når det gjelder håndhevelse av helsekrav til bilførere i Møre og Romsdal har bedret trafikksikkerheten viser rapporten fra TØI utarbeidet på oppdrag av Skadeforebyggende forum og Møre og Romsdals fylkeskommune. Skjerpet håndhevelse av helsekrav til førerkort effekt på trafikksikkerhet 16

17 FAGRÅD Fagrådene fungerer som ressursgrupper som skal bidra med fagkunnskap og innspill som kan komme hele organisasjonen til gode. Rådsmøtene er en arena for faglig oppdatering, informasjons- og erfaringsutveksling, og kunnskapsutvikling på tvers av tradisjonelle skille linjer. Medlemmene i rådene bidrar med kunnskap, kompetanse, erfaringer og nettverk innenfor sine respektive fagområder i forhold til kunnskapsutvikling, utforming av tiltak, planlegging av seminar etc. Fagrådenes virksomhetsområder følges også opp gjennom deltakelse i internasjonale nettverk. Rådene er knyttet opp mot kontakter i styret. Barnesikkerhetsrådet; styrekontakt Tori Grytli og Sigrid Egeland Universitetet i Oslo, Johan Lund Norges Røde Kors, Kjell Arne Langseth Norges Idrettsforbund, Arne Fagerli Oslo universitets sykehus, Ullevål, Hilde Berge Statens bygningstekniske etat, Tone Rønnevik Trondheim kommune, Helge Garåsen Trygg Trafikk, Tori Grytli Ullevål universitetssykehus, Tor Einar Calish DSB Eldresikkerhetsrådet; styrekontakt Kari Aursand Norsk Ergoterapeutforbund, Torill Laberg Høgskolen i Oslo og Akershus, Astrid Bergland Norsk Fysioterapeutforbund, Kari Karlsrud Norsk Pensjonistforbund, Anne Hanshus Samarbeidskontakter: MSB (Myndigheten för samhällsskydd och beredskap) och Nacka kommune Drukningsforebyggende råd; styrekontakt Solveig Rostøl Bakken Bad, park og idrett, Alice Boyd Badeland.no, David Koht-Norbye Finans Norge, Hildegunn Bjerke Norges Dykkeforbund, Sølve Stubberud Norges Livredningsselskap, Mats Melbye Norges Røde Kors, Martin Nielsen Norges Svømmeforbund, Tore de Faveri Norsk Folkehjelp, Ivar Christensen Politidirektoratet, Sveinung Stangeland Redningsselskapet, Anne Lise Christiansen Tryg Forsikring, Roald Stigum Olsen Observatør: Sjøfartsdirektoratet Lorna Mannes Dyrkolbotn Samarbeidskontakter: MSB (Myndigheten för samhällsskydd och beredskap) i Sverige 17

18 TRYGGE LOKALSAMFUNN (TL); NETTVERK OG NASJONALT RÅD Nettverket: Trygge lokalsamfunn-nettverket er åpent for alle kommuner som er interessert i lokalt skadeforebyggende arbeid. Hele nettverket inviteres jevnlig til fagseminar med informasjons- og erfaringsutveksling. Det er opprettet et eget nettverk for fylkeskontakter. Rådet: Nasjonalt råd for Trygge lokalsamfunn (NRTL) omfatter de kommuner som er sertifisert. NRTL s årsmøte velger leder og nestleder for rådet / 2015 har Liv Marit Bølset (Ski) vært leder for rådet, og Solveig Rostøl Bakken (Harstad) nestleder. Nettverk for fylkeskommuner: Sogn og Fjordane, Telemark, Troms, Vestfold, Østfold Godkjente Trygge lokalsamfunn / Medlemmer i Nasjonalt Råd (NRTL) (årstall for sertifisering/re-sertifisering) Alvdal (2001) Bergen (2005) Fredrikstad (2002/2010) Harstad (1994/2003/2014) Høyanger (2002/2010) Klepp (2002 /2010) Kvam (2005/2011) Larvik (2002/2010) Nissedal (2011) Nøtterøy (2013) Os i Østerdal (2000) Rakkestad (1997/2010) Re (2011) Sande (2013) Sandefjord (2014) Ski (2002/2010) Sogn og Fjordane fylkeskommune (2005/2011) Spydeberg (2002/2010) Stovner bydel i Oslo (2001/2010) Troms fylkeskommune (2014) Trondheim (2005/2011) Vågå (2004) Årdal (2000/2010) Inettverket deltar også disse kommuner som er på gang med arbeidet/ på vei mot sertifisering: Andebu Askim Balestrand Flora Gloppen Halden Hvaler Lardal Luster Lyngen Narvik Råde Stokke Surnadal Telemark fylkeskommune Tromsø Trøgstad Tønsberg Vestfold fylkeskommune Østfold fylkeskommune Sertifiseringsrådet for Trygge lokalsamfunn: Rådet ble etablert etter vedtak i Skadeforebyggende forums styre Emma Bjørnsen, Sogn og Fjordane fylkeskommune Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Buskerud og Vestfold Liv Marit Bølset, Ski kommune Steinar Drægni, Årdal kommune Christoffer Paur Knudsen, Styrkr 18

19 MEDLEMSOVERSIKT PR Akershus fylkeskommune Alvdal kommune Arbeidstilsynet Oslo Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund Bergen kommune Bærum kommune DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Eidsberg kommune Eika forsikring Finans Norge Flora kommune Forum for miljø og helse Fredrikstad kommune Gjensidige Forsikring Gloppen kommune Gol kommune Hamar kommune Harstad kommune Helsedirektoratet Hvaler kommune Høyanger kommune If Skadeforsikring Klepp kommune KLP-skadeforsikring Kompetansetorget Kvam herad Landslaget fysisk fostring i skolen Larvik kommune Lekeplassinspektørene as Lillehammer kommune Luster kommune Motorførernes Avholdsforbund Nasjonal kompetansestjeneste for traumatologi Nissedal kommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag Fylkeskommune Norges Automobilforbund Norges Livredningsselskap Norges Røde Kors Norsafety AS Norsk brannvernforening Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Folkehjelp Norsk Pensjonistforbund Norsk Luftambulanse Næringslivets Hovedorganisasjon Oppegård kommune Oslo kommune Oslo kommune-bydel Stovner Personskadeforbundet Rakkestad kommune Re kommune Redningsselskapet Råde kommune Sande kommune SINTEF Ski kommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Sparebank 1 Telemark fylkeskommune Tekna Transportøkonomisk Institutt (TØI) Trondheim Kommune Troms fylkeskommune Tromsø kommune Tryg Forsikring Trygg Trafikk Tynset kommune Tønsberg kommune Vang kommune Vågå kommune Østfold fylkeskommune Årdal kommune 19

20 Pb 2473 Solli 0202 OSLO, tlf