Skadeforebygging gjennom 25 år Hva har vi lært, Hvilke framskritt kan vi måle, Hvordan går veien videre? Johan Lund og Sverre Røed-Larsen

Transkript

1 SKADEFOREBYGGENDE FORUMS JUBILEUMSKONFERANSE 2010 Skadeforebygging gjennom 25 år Hva har vi lært, Hvilke framskritt kan vi måle, Hvordan går veien videre? Johan Lund og Sverre Røed-Larsen Drammen, oktober 2010

2

3 JUBILEUMSSKRIFTETs INNHOLD

4 STARTEN: Fra Forsikringens Dag 1984, Klækkenkonferanse 1984 til realitet! Adm. dir. Gunnar Brask lanserte ideen i sitt foredrag på Forsikringens Dag 1984 støttet av dir. Ellevset i Trygg Trafikk. En bred konferanse på Klækken Hotell 1984 skisserte oppgaver og utforming 35 institusjoner deltok Skadeforebyggende Kontor i Norges Forsikringsforbund realiserte ideen

5 SFs ARBEIDSUTVALG 1985 Programutvalget 84 går over til Arbeidsutvalg 85 Sammensetningen av Arbeidsutvalget i Skadeforebyggende forum 1985: Ole S. Gilbo, direktør Storebrand-Norden (formann) Leif Agnar Ellevset, direktør Trygg Trafikk Odd Grann, generalsekretær Norges Røde Kors Jan Erik Thoresen, direktør Norsk Brannvern Forening Bjørn Brekke, informasjonssjef Opplysningskontoret for forsikring Andreas Pihl, avdelingssjef Skadeforebyggende kontor, Norges Forsikringsforbund Sonja Stenmarck, Opplysningssjef Nasjonalforeningen for folkehelsen (NY) Ingfrid Løken, Skadeforebyggende kontor, var Aus sekretær

6 HANDLINGSPLAN 1988

7 HANDLINGSPLANEN 1988 Utredningsgruppa: Sonja Stenmarck, Nasjonalforeningen for folkehelsen (leder), Terje Assum, TØI, Jan Hovden, SINTEF, Sverre Røed Larsen, Statens forurensningstilsyn, Johan Lund, Statens institutt for folkehelse, Niels Øistein Rimstad, Direktoratet for brann og eksplosjonsvern, Andreas Pihl, Norges Forsikringsforbund (sekretær). Hovedtemaer: Modernisering av sikkerhetsforvaltningen Lovgivning, kontroll og sanksjoner Ulykkesstatistikk og informasjonssystemer Samarbeid i det ulykkesforebyggende arbeidet Næringslivets ulykkesforebyggende funksjon Massemedienes og politikernes ansvar Ulykkes- og sikkerhetsforskning Utdanning til forebyggende virksomhet De frivillige organisasjonene Økt nordisk og internasjonalt samarbeid

8 Handlingsplanen: 34 forslag mange 20 år for tidlig! Mange forslag 10 innsatsområder: Noen eks.: Etablere et permanent sykehusbasert ulykkesregister Aktiv bruk av internkontroll i næringslivet FN-initiativ for internasjonalt meldesystem for forbudte stoffer og produkter HMS-undervisning på universitetsnivå

9

10 Ett av SFs viktigste mål har hele tiden vært å få oversikt over skadebildet og hva skadene koster milliarder 1991

11 Registrering - skadebilde Synapsrapporten (1991) gjennomgikk situasjonen: Avdekket av skaderegistrering i Norge er fragmentert. Flere registre hadde og har store mørketall. Forslo en rutineregistrering av skadedata ved norske sykehus og legevakter med personnummer for å kunne kople til data fra andre registre, som folkeregister, etc. Skadeforebyggende forum har hele tiden arbeidet med påvirkning og forslag for å få til denne registreringsmåten Norsk pasientregister har begynt en slik skaderegistrering fra Første rapport foreligger i dag! Alle sykehus forventes å registrere hele 2011

12 NPR-skadedata 1. rapport 2010

13 Å fremstille skadebildet var hele tiden en viktig oppgave

14 Dødelighet av skader pr av bosatt befolkning i Norge , totalt og fordelt på ulykker, selvmord og vold

15 Ulykkesdødsfall pr av bosatt befolkning i Norge , totalt og fordelt på ulykkestyper etter ICD kap. 20

16 Ulykkesdødsfall pr av bosatt befolkning i Norge , totalt og fordelt på hovedtyper etter sted og aktivitet

17 Ulykkesdødelighet i aldersgrupper av bosatt befolkning i Norge, relative tall i forhold til dødeligheten (100 %)

18 Ulykkesskadenes epidemiologi , ulykkesdødelighet (1992=100 %)

19 Skadeforebyggende forum og barnesikkerhet Men først den lange historien

20

21 Skadeforebyggende forum og barnesikkerhet

22 Ulykkesdødelighet pr av barn 0-14 år i bosatt befolkning i Norge , gjennomsnitt i fem års perioder SFs barnesikkerhetsarb

23 Ulykkesdødelighet pr av barn i Norge og i Sverige , gjennomsnitt av fem års perioder Barnesikkerhetskomite starter Sverige Norge Barnesikkerhetskomite starter

24 Skadeforebyggende forum og eldresikkerhet Her er Skadeforebyggende forums historie ikke så lang

25 Eldresikkerhetsaktiviteter i Norge Aksjon mot hjemmeulykker, særlig barn og eldre, hele landet, finansiert av fire departementer, drevet fra Norsk brannvernforening

26 Olga hold deg på beina Nasjonalt eldresikkerhetsprosjekt rettet inn mot teknisk etat og hjemmehjelpere i kommunene, finansiert av Sosial og helsedepartementet Drevet fra Fylkeslegen i Rogaland (Geir Sverre Braut)

27 SF setter eldresikkerhet på dagsorden fra 2000

28 Ulykkesdødelighet pr i aldersgruppene og 80+ av bosatt befolkning i Norge Aksjon mot hjemmeulykker Olga hold deg på beina

29 Fra spissinnsatser til møteplass og koordinering

30 SFs styrings- og arbeidsorganer 2010

31 SFs Visjon og Virksomhetsidé i 2010

32 Skadeforebyggende forum som politisk aktør, lobbyist provokatør? Ett av SFs viktigste mål har hele tiden vært å stimulere til samarbeid og motivere til innsats Her er Skadeforebyggende forums historie ganske lang

33 Eksempler på politiske/motiverende aksjoner fra Skadeforebyggende forum Et skadeforebyggende råd i Norge, SF startet med et omfattende påvirkingsarbeid i 1989, har hele tiden holdt saken varm.

34 Analysere politiske partiers programmer og søke å påvirke dem

35 Flere eksempler Få staten inn igjen i finansieringen av SF i 1997, etter at staten hadde trukket seg ut Eldresikkerhetsprosjektet Trygge eldre, startet med en plan for en nasjonal aksjon (SF-rapport 1/01 redaktører: Aursand og Lund)

36

37 Vi har ofte vist figuren fra Stovner bydel Lårhalsbrudd pr innb. over 66 år i Oslo og Stovner Steihaug S, Nafstad P, Vikse R, Beier RM, Tangen T. Forebygging av lårhalsbrudd i Oslo. Tidskr Nor Lægerforen. 1998;118: Stovner bydel Oslo I Stovner bydel ble lårhalsbrudd halvert på 4-5 år. Investering på 1 krone ga en avkastning på 100 kroner.

38 Vi har søkt midler til Trygge eldre av: Sosial- og helsedepartementet 2001, søkte om 3 millioner: de hadde ingen midler til oss Helse og rehabilitering 2001, 04, 05, 06, søkte om 3 millioner første året, deretter : ingen midler Stiftelsen UNI 2002: de hadde ingen midler til oss Sosial- og helsedirektoratet 2004, 05: vi har fått kroner, 2007, 08: (men oftest helt på slutten av året vanskelig med planlegging) Forsikringsselskapene Gjensidige og Terra 2003 og : vi har fått og kroner Stortingets sosialkomite 2004: Ingen uttelling Statssekretær Aspaker i HOD: Ingen direkte uttelling Stortingets finanskomiteen 2007: Ingen uttelling 38

39 Andre politiske tiltak (motivere til/foreslå tiltak) 20 års jubileumskonferansen foreslo å samarbeide med offerorganisasjoner, vi kom i kontakt med Jan Harsem som var involvert i Scandinavian Star - støttegruppen Han ble engasert av SF og drev vår lobbyvirksomhet i Denne virksomheten bidro (sannsynligvis avgjørende) til at vi fikk til samarbeidsavtale mellom Finansnæringens Hovedorganisasjon og Helse- og omsorgsdepartementet om grunnfinansiering for !

40 DETTE RAKK VI IKKE Å SI NOE SÆRLIG OM. Trygge lokalsamfunn og resertifisering

41 SFs BASIS: MEDLEMMENE!

42

43

44 SFs mange prosjekter! EKS.!

45 SFs internasjonale rolle SF har opp gjennom årene hatt et tett samarbeid med ECOSA, nå EuroSafe, om bl.a. barne- og eldresikkerhetsprosjekter, skaderegistrering osv. Også nordisk samarbeid har vært viktig

46 PRISER: Barnesikkerhetspris : 8 prisvinnere Sikkerhetspris : 6 prisvinnere 1 ærespris 1 hederlig omtale NY PRISUTDELING: 2010!

47 I dag og i morgen hva med de neste år!?

48 Mange retninger flere veier! Hvilke visjoner og ideer har Kari Aursand (styreleder) og Eva J. Vaagland, daglig leder for SFs videre utvikling og arbeid?

49 25 spennende og aktive år feires nå med rette! Utfordringene videre blir å følge opp de tidligere aktivitetene, forankre Skadeforebyggende forum som det unike møtested det er, fremme samarbeid mellom sektorer og nivåer og være en klok og klar vakthund!

50 To seniorer ønsker lykke til med de neste 25 år!