Skadediagnoser som verktøy for å overvåke skadebildet Eksempel: Vestfolds befolkning

Transkript

1 Skadediagnoser som verktøy for å overvåke skadebildet Eksempel: Vestfolds befolkning Temaseminar i Skadeforebyggende forum Johan Lund, dr. philos., Universitetet i Oslo Christian Madsen, forsker, PhD, Folkehelseinstituttet Johan lund, IASAM, UiO

2 Opplegg for presentasjonen Skader behandles i helsevesenets to deler Tidligere skaderegister i Norge Nytt skaderegister vokser frem, men Alternativ mens vi venter: bruk av diagnosedata eksempel Vestfold Konklusjoner hva nå?

3 Det norske helsevesen: to deler med hvert sitt register Primærhelsetjenesten: bl. a. ca allmennleger (fastleger og bedriftsleger), 330 kommunale legevakter. Data fra dette systemet registreres i KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner), deriblant diagnoser på behandlede pasienter. Nå planlegges et nytt register: KPR Kommunalt pasient- og brukerregister. Spesialisthelsetjenesten: ca. 60 sykehus i 20 helseforetak, pasienter behandles poliklinisk og legges inn. Norsk pasientregister (NPR) registrerer data fra dette systemet, deriblant diagnoser på behandlede pasienter.

4 Årlig behandles skadde personer (100 %) i disse to delene Myklestad et al 2014: Skadebildet I Norge 81 % Primærhelsetjenesten: allmenn- og bedriftsleger, 330 kommunale legevakter Refusjonsregisteret - KUHR 47 % 19 % 34 % Polikl.:42 % Spesialisthelsetjenesten: 60 sykehus, polikl. og innlagt Norsk pasient register 53 % Innlagt:11 %

5 To diagnosesystemer Primærhelsetjenesten (KUHR) Alle pasienter får en diagnose etter ICPC: Internasjonal Classification for Primary Care. Her er det totalt diagnoser, deriblant ca. 50 som er skaderelatert, f. eks.: brudd underarm, åpent sår/kutt. Spesialisthelsetjenesten (NPR) Alle skadepasienter ved norske sykehus (innlagt/poliklinisk behandling) får ved utskrivning en hoveddiagnose fra kapitel 19 i ICD-10: ca. 160 grupper, ca 1000 detaljerte diagnoser: brudd, sår, forbrenning, forstuvning, etc. Kvalitet og kompletthet ansees som rimelig god. Det gis også bi-diagnoser. ICD-10 har et kapitel 20: Ytre årsaker til skaden. Norske sykehus har aldri registrert denne godt nok.

6 Tidligere skaderegister I 1985 startet man ved Folkehelseinstituttet utvikling av et skaderegister basert på sykehus og legevakter i fire byer: Harstad, Trondheim, Stavanger og Drammen (7-8 % av Norges befolkning). Her ble et ganske omfattende datasett registrert, bl. a. kunne 1000 forskjellige innblandede produkter bli registrert. En fritekst var viktig for å kode disse. Dette krevde ekstra registreringsressurser ved sykehusene. Analysegruppe ved FHI, analyser gjennomført lokalt, nasjonal statistikk produsert, og dybdestudier gjennomført for å identifisere risikofaktorer for forebygging. Registeret nedlagt i 2003 pga. omprioriteringer i den sentrale helseforvaltning

7 Nytt skaderegister vokser frem, men.. Flere ønsket et nytt skaderegister. Hdir satt i gang arbeidsgrupper i 2005, et Felles minimums datasett (FMDS) ble utviklet, egentlig et forenklet kapitel 20 i ICD-10. Dette skulle registreres i rutinen, uten ekstra registreringsressurser. HOD bestemmer i 2009 at alle somatiske sykehus og tre kommunale legevakter skal registrere dette FMDS og levere til Norsk pasientregister (NPR). Det ble gjennomført informasjons- og instruksjonsmøter til sykehusene. NPR fikk flere ressurser til å administrere registreringen. Årlige rapporter publiseres. Registreringen er imidlertid fremdeles ganske mangelfull.

8 Utviklingen av registreringen i NPR, % av nye skader (kapitel 19 i ICD-10) som har blitt registrert med FMDS i de fire regionene og alle. Målet er % Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse Sør-Øst Alle

9 Utviklingen av registreringen i Helse Sør-Øst

10 Tre hovedårsaker til den dårlige registreringen Disse ikke-medisinske data er lite interessante for sykehusene, De kommer bakerst i køen av mange registreringsoppgaver Elektroniske systemer for dårlig tilrettelagt for sømløs registrering, betyr papirskjema NPR har for lav kapasitet til oppfølging og tilbakemelding til sykehus og til kommuner Hva gjør vi med det? HOD har fått tilsendt en rapport fra en arbeidsgruppe med mange forslag til forbedring. Det arbeides med dem nå.

11 Alternativ mens vi venter: bruk av diagnosedata Mens vi venter på at FMDS skal bli godt nok, vil vi undersøke om diagnosedata (kap. 19) kan brukes for å gi kommuner oversikt over skadebildet og utviklingen. Vi må vise sykehusene at skadedata er viktige for kommunene, og at de brukes. Da vil sykehusenes motivasjon kunne øke Siden Vestfold har så mange Trygge lokalsamfunn og stort engasjement i skadeforebygging, er det et godt laboratorium for å teste ut bruk av skadedata. Fikk tilsendt (etter søknad) NPR data over skadepasienter med bostedsadresse i alle kommuner i Norge behandlet for en «ny» skade ved alle sykehus i Norge i løpet av fem år: Har nå analysert dataene for Vestfolds befolkning.

12 Gjennomsnittsrate , alle skader i befolkningen i kommunene i Vestfold behandlet i sykehusene Drammen 2 sykehus Vi kan ikke bruke «alle skader» behandlet i sykehusene som indikator, pga. «lekkasjer» til primærhelsesystemet

13 Hvilke diagnoser kan vi da bruke som indikatorer? De som alle eller nesten alle må behandles på sykehus (som alle brudd) Vi bestemte oss for syv diagnosegrupper basert på diagnoseliste fra et europeisk prosjekt om varig mén (Haagsma 2012): 1. Hjernerystelse, annen skade skalle/ hode, brudd ansiktsknokler 2. Skade ryggmarg og indre organ, brudd i ribben / brystben 3. Brudd øvre ekstremiteter 4. Hoftebrudd 5. Andre brudd i nedre ekstremiteter 6. Forgiftning 7. Andre: nerveskader øvre/nedre ekstremiteter, kompleks vevskade øvre/nedre ekstremiteter Skader med disse diagnoser er ca. 50 % av alle skader registrert i NPR Aldersjusterte rater og trender er beregnet for hver av gruppene 1 6, og for summen av 1-7, som vi kaller «alvorlige skader»

14 NPR «Alvorlige» skader (N2012: 6237), aldersstandardisert gj. snittsrate , Vestfolds gj. snitt 25,9

15 Alvorlige skader, alderjusterte rater i kommunene, sml. med trend for Norge (sort brutt linje) og Vestfold (rød linje)

16 Hoftebrudd, aldersjustert rater i kommuner, sammenliknet med trend for Norge (sort brutt linje) og Vestfold (rød linje) N= N=2.400

17 Hoftebrudd, trender tre års glidende gjennomsnitt Gul: ingen sign. endring rød: sign. økning grønn: sign. nedgang

18 Brudd øvre ex., alderjusterte rater i kommunene, sml. med trend for Norge (sort brutt linje) og Vestfold (rød linje)

19 Brudd øvre ex, trender tre års glidende gjennomsnitt Gul: ingen sign. endring rød: sign. økning grønn: sign. nedgang

20 Brudd nedre ex., alderjusterte rater i kommunene, sml. med trend for Norge (sort brutt linje) og Vestfold (rød linje)

21 Brudd nedre ex, trender tre års glidende gjennomsnitt Gul: ingen sign. endring rød: sign. økning grønn: sign. nedgang

22 Forgiftninger, alderjusterte rater i kommunene, sml. med trend for Norge (sort brutt linje) og Vestfold (rød linje)

23 Forgiftninger, trender tre års glidende gjennomsnitt Gul: ingen sign. endring rød: sign. økning grønn: sign. nedgang

24 Konklusjoner hva nå? For første gang får kommuner og fylke nå overvåkingsdata: rater og trender for alvorlige skader, kan bidra i prioriteringer Dette vil vise sykehusene at skadedata er nyttige for lokalsamfunnet. De kan bli motivert til å øke sine anstrengelser for å få gode MDS-data, som vi sårt trenger! Vi vil nå lage slike plott og kart for alle fylkene, og ikke minst for alle Trygge lokalsamfunn (N=25) og de som arbeider for å bli (N=20). Dette kan bli rutine overvåking, år etter år. Tilsvarende når MDS-data blir gode nok. Utfordringen er å inkludere primærhelsetjenesten, som ferdigbehandler den andre halvdelen av legebehandlede skader. Det er nå et forslag til det, håper å få gjennomført et prosjekt til neste år.