Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R
|
|
- Sigve Endresen
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R UTKAST PER OM TRYGGHETSPROFILEN Alle kommuner som søker sertifisering som trygt lokalsamfunn skal fylle ut en trygghetsprofil. Forutsetningen for å fylle ut denne er at kommunen har gjennomført trinn 1 4 i TL-metoden. Sammen med intensjonsavtalen mellom kommunen og Skadeforebyggende forum (se trinn 1 i TLmetoden) utgjør Trygghetsprofilen den nødvendige dokumentasjonen og søknaden for å bli sertifisert som trygt lokalsamfunn. Trygghetsprofilen består av tre deler: 1. Kommuneprofil Kommuneprofilen omfatter praktisk og faktisk informasjon, samt nøkkeltall og -fakta om kommunen. 2. Risikoprofil Risikoprofilen avtegner risikobildet i søknads-/sertifiseringsåret og bekrefter at kommunen har innfridd kravene for sertifisering, samt beskriver eventuelle avvik fra TL-metoden. Videre skal kommunen beskrive innsatsområdene den har prioritert for det videre TL-arbeidet. 3. Sikkerhetsprofil Sikkerhetsprofilen gir et bilde av hvilke prinsipper, mekanismer og tiltak for forebygging av skader og ulykker som er iverksatt i kommunen. Den er utformet som avkryssingsskjema, og kommunen velger det alternativet som best beskriver dagens virkelighet. KRAV FOR SERTIFISERING Grunnlaget for sertifisering er tilstede når: Kommunen har inngått intensjonsavtale om sertifisering med Skadeforebyggende forum, og; har fylt ut kommuneprofilen; har fylt ut risikoprofilen, og dermed bekreftet at den har gjennomført trinn 1 4 i TL-metoden eller kan oppgi en tilfredsstillende begrunnelse for avvik fra metoden; har fylt ut sikkerhetsprofilen OPPDATERINGER OG UTVIKLING Sertifiserte kommuner vil bli bedt om å bekrefte eller oppdatere sin trygghetsprofil årlig, som del av den årlige rapporteringen om TL-arbeidet til Skadeforebyggende forum. Det forventes ikke større endringer i kommuneprofilen eller risikoprofilen fra ett år til det neste. Kommunene bør derimot rette oppmerksomheten mot sikkerhetsprofilen, som er ment å tjene som et verktøy for å spore utvikling i det systematiske arbeidet for å forebygge skader og ulykker, både i enkeltkommuner og samlet for alle kommunene som oppnår sertifisering som trygge lokalsamfunn. Sikkerhetsprofilen vil bli videreutviklet i takt med lovendringer og endringer i beste praksis. 1
2 KOMMUNEPROFIL Kommunens navn: Kommunenummer: Fylke: Navn på TL-kontaktperson: Telefonnr.: E-post: Stillingstittel: Stillingsbrøk: Antall innbyggere (kilde: SSB): < > Aldersstruktur (KommuneProfilen): Andel av befolkning Gjennomsnittsalder 0-19 år år 67+ år Innvandrerbefolkning (KommuneProfilen): Andel av befolkning Antall totalt I alt Ikke-vestlige Vestlige Areal (km2): < >2000 Geografiske kjennetegn: Innlandskommune Kystkommune Viktigste næringsveier målt i sysselsetting: (Kryss av for de tre 3 dominerende næringsveiene i kommunen) Jordbruk, skogbruk og fiske Industri Varehandel og tjenesteytende næringer Offentlig administrasjon, forsvar og trygdeordninger Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlige tjenester ellers 2
3 Institusjoner: Antall barnehageplasser (kommunale og private) Antall barn i barne- og ungdomsskoler Antall alders- og sykehjemsplasser Antall eldresenter Antall idrettshaller Antall svømmehaller Antall Kjennetegn knyttet til folkehelse og skadeforebygging: (Kryss av det som passer) Kommunen har en egen folkehelserådgiver/-koordinator Kommunen bruker Samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet (SLT) Kommunen har en egen SLT-koordinator Kommunen har etablert en frisklivssentral Kommunen har én eller flere frivilligsentraler RISIKOPROFIL Risikoprofilen besvares på basis av det arbeidet kommunen har gjennomført for å søke om sertifisering som trygt lokalsamfunn (trinn 1-4 i TL-metoden). Kommunen bekrefter med dette at den har innfridd kravene for sertifisering, og skal samtidig gi en kortfattet beskrivelse av innsatsområdene den vil prioritere i det videre arbeidet med å forebygge skader og ulykker. Krav for sertifisering (kryss av for å bekrefte at aktivitetene er gjennomført): Henvisningen i blått viser til trinnene i TL-metoden Kommunen har etablert en TL-gruppe som inkluderer rådmannen eller hvor gruppens leder rapporterer direkte til rådmannen eller kommunalsjefen (trinn 1) Kommunen har informert innad i egen organisasjon og utad i lokalsamfunnet om beslutningen om å søke sertifisering som trygt lokalsamfunn (trinn 1) Kommunen har gjennomført en bred risikokartlegging og beskrevet det lokale skade- og ulykkesbildet basert på tilgjengelig statistikk og kunnskap om lokalsamfunnet (trinn 2) Risikokartleggingen har skjedd gjennom en bredt anlagt prosess med medvirkning fra offentlig, privat og frivillig sektor, og med muligheter for medvirkning fra enkeltindivider i kommunen (trinn 2) Kommunen har prioritert et utvalg innsatsområder som er behandlet politisk og danner grunnlaget for kommunens langsiktige arbeidet for å forebygge skader og ulykker (trinn 3) Kommunen har forankret innsatsområdene og mål for TL-arbeidet i kommuneplan eller -delplaner, økonomi-/handlingsplan eller i planstrategi (trinn 4) 3
4 Dersom kommunen ikke kan bekrefte at den har gjennomført aktivitetene over eller løst oppgavene på annen måte, vennligst gi en kort beskrivelse av årsaken til avviket/avvikene: Kommunens prioriterte innsatsområder Under skal kommunen gi en kort beskrivelse av innsatsområdene den vil prioritere i TL-arbeidet. Kommunen kan oppgi inntil fem innsatsområder, i tråd med anbefalingen om å begrense antallet innsatsområder til fem eller færre (se trinn 3 i TL-metoden). INNSATSOMRÅDE 1 INNSATSOMRÅDE 2 INNSATSOMRÅDE 3 4
5 JA I PROSESS NEI HØRINGSUTKAST INNSATSOMRÅDE 4 INNSATSOMRÅDE 5 SIKKERHETSPROFIL Sikkerhetsprofilen skal gi en oversikt over hvilke prinsipper, mekanismer og tiltak for forebygging av ulykker og skader som er iverksatt i kommunen. Alle punkter i rød tekst skal være iverksatt før en kommune kan oppnå sertifisering som trygt lokalsamfunn. Sertifiserte kommuner skal oppdatere sikkerhetsprofilen årlig, slik at kommunen selv og andre interesserte kan se utviklingen av de ulykkes- og skadeforebyggende arbeidet over tid. FORANKRING 1 Kommunen har i kommuneplanen eller -delplaner fastsatt overordnede mål for forebygging av skader og ulykker 2 Kommunen gjennomfører risiko- og sårbarhetsanalyser for alle nye områder planlagt for utbygging iht. plan- og bygningsloven. 3 Kommunen har etablert et system for internkontroll og avvikshåndtering av forhold knyttet til folkehelseloven, HMS for ansatte, samt anskaffelser (byggherreansvar) 4 Kommunen har utarbeidet og vedtatt en beredskapsplan iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt. 5 Kommunen har utarbeidet og vedtatt en helseberedskapsplan i henhold til helseberedskapsloven 6 Kommunen har etablert partnerskap eller samarbeid om forebygging av skader og 5
6 JA I PROSESS NEI HØRINGSUTKAST ulykker med øvrige deler av offentlige sektor 7 Kommunen har etablert partnerskap eller samarbeid om forebygging av skader og ulykker med sentrale aktører i privat sektor. 8 Kommunen har etablert partnerskap eller samarbeid om forebygging av skader og ulykker med sentrale aktører i frivillig sektor. 9 Kommunen har etablert mekanismer for å sikre borgermedvirkning og mobilisering av spesielt risikoutsatte grupper i arbeidet med å forebygge skader og ulykker. 10 Forebygging av ulykker og skader er et fast punkt i alle relevante delplaner og handlingsplaner i kommunen 11 Kommunen har utarbeidet, vedtatt og oppdatert en plan for trafikksikkerhet SYSTEMATISK ARBEID 12 Kommunen har gjennomført en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt 13 Kommunen fører løpende oversikt over folkehelsen, herunder også forekomster og vurderinger av ulykker og skader, iht. forskrift om oversikt over folkehelsen 14 Oversikten over helsetilstanden med drøfting av helseutfordringer i kommunen var del av grunnlaget for kommunens planstrategi ved siste rullering av kommuneplanen 15 Kommunens beredskapsplan er revidert siste år iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt 16 Alle skoler og barnehager i kommunen innehar godkjenning iht. forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 17 Kommunen bruker systematisk risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS eller tilsvarende) som del av den overordnede planleggingen i kommunen 18 Rådmannen/administrasjonssjefen rapporterer årlig om arbeidet med internkontrollen til kommunestyret 19 TL-gruppen rapporterer årlig om TL-arbeidet til kommunestyret 20 Kommunen har etablert et avviksystem for innrapportering og håndtering av ulykker, nesten-ulykker eller spesielle risikofaktorer fra innbyggerne 21 Kommunen har etablert en ulykkeskommisjon med ansvar for å granske og lære av spesielt alvorlige hendelser/ulykker innenfor kommunens virkeområder 22 Kommunen publiserer og oppdaterer regelmessig statistikk over skader og ulykker i kommunen (ut over det som er tilgjengelig i folkehelseprofilen) på sitt nettsted 23 Kommunen har i løpet av de siste tre år gjennomført en Ungdata-undersøkelse basert på avtale med regionalt KoRus/NOVA 24 Kommunen tilfredsstiller kriteriene for trafikksikker kommune fra Trygg trafikk 25 Kommunen er medlem i nettverket Sunne Kommuner 26 Kommunen er AV-OG-TIL-kommune 27 Kommunen deltar i programmet Saman om ein betre kommune 28 Kommunen er sertifisert Miljøfyrtårn 29 Kommunens kontaktperson/koordinator i TL-arbeidet har gjennomført kurs for nye TLkommuner i regi av Skadeforebyggende forum 6
7 JA I PROSESS NEI HØRINGSUTKAST FOREBYGGENDE TILTAK 30 Kommunen har gjort risikovurderinger (forenklet DagROS eller tilsvarende) obligatoriske i planleggingen av spesielt risikoutsatte aktiviteter 31 Kommunen har iverksatt særskilte tiltak for å gjøre skoleveiene tryggere 32 Kommunen har iverksatt særlige tiltak for å forebygge brannskader blant barn og unge 33 Kommunen har iverksatt særlige tiltak for å forebygge fallskader blant barn og unge 34 Svømmeopplæringen i kommunens skoler innfrir kompetansemålene for 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen 35 Kommunen tilbyr, eller samarbeider med andre aktører om å tilby, svømmeopplæring for spesielt risikoutsatte grupper 36 Kommunen har iverksatt særskilte tiltak for å forebygge ulykker og skader blant innvandrerbefolkningen i kommunen 37 Kommunen har iverksatt hjemmebesøk blant eldre for å forebygge ulykker og skader 38 Kommunen har iverksatt fallforebyggende tiltak blant eldre 39 Kommunen har iverksatt særskilte brannforebyggende tiltak blant egne virksomheter, 40 Kommunen har iverksatt særskilte brannforebyggende tiltak blant andre virksomheter, boliger og fritidseiendommer i kommunen 7
KRAV FOR SERTIFISERING
Trygghetsprofil for KOMMUNENS NAVN DATO (dd.mm.åååå) OM TRYGGHETSPROFILEN Alle kommuner som søker sertifisering som trygt lokalsamfunn skal fylle ut en trygghetsprofil. Forutsetningen for å fylle ut denne
Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R
Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R UTKAST PER 19.6.2013 OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen [mars], utarbeide
Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen.
Årsrapport for KOMMUNENS NAVN Rapporteringsår Navn på TL-kontaktperson TELEFon e-post OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen 1. mars, utarbeide og avlevere en årsrapport i
Modell og metode VERSJON 1.2 / J U N I
Modell og metode VERSJON 1.2 / J U N I 2016 www.tryggelokalsamfunn.no Vi lever våre liv i nærmiljø. Vi ønsker sikkerhet og vi søker trygghet også fra ulykker Personskader forebygges best lokalt, med utspring
Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn M O D E L L M E T O D E ; V E I L E D E R V E R K T Ø Y
Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn M O D E L L M E T O D E ; V E I L E D E R V E R K T Ø Y UTKAST PER 19.6.2013 I: INNLEDNING 1. Hensikt 2. Innretting 3. Forankring 4. Definisjoner 5. Sertifisering
Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013
Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Eldre ressurs eller utgift? Informasjons og erfaringsutveksling TL arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt SLT og kriminalitetsforebygging
Andebu kommune - fra intensjonsavtale til status som «Trygt lokalsamfunn»
Andebu kommune - fra intensjonsavtale til status som «Trygt lokalsamfunn» Andebu kommune ble kjent med Trygge lokalsamfunn modellen gjennom Vestfold fylkeskommune, nabokommuner og Skadeforebyggende forum.
Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse
Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan
Bakgrunn NASJONAL TL-PLATTFORM HØRINGSUTKAST. Ambisjon: Til: Trygge lokalsamfunn-nettverket Fra: Eva J Vaagland og arbeidsgruppen. 25.
HØRINGSUTKAST NASJONAL TL-PLATTFORM Til: Trygge lokalsamfunn-nettverket Fra: Eva J Vaagland og arbeidsgruppen 25. januar 2013 Bakgrunn DOKUMENTET Dette dokumentet er en skisse til en ny nasjonal plattform
Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen.
Årsrapport for KOMMUNENS NAVN RAPPORTERINGSÅR NAVN PÅ TL-KONTAKTPERSON TELEFON E-POST OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen 1. mars, utarbeide og avlevere en årsrapport i
Skadeforebyggende forum:
Skadeforebyggende forum: En tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Vårt mål er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid. Skadeforebyggende Forum en liten
Kommunedelplan for trafikksikkerhet Forslag til planprogram 2016
Kommunedelplan for trafikksikkerhet Forslag til planprogram 2016 Halden kommune Innhold 1 Innledning... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 4 3 Utredningsbehov... 4 4 Mål og hensikter med planen... 5 5 Planprosessen...
F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R
F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R Oversiktsarbeid i kommunene Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hva derpaa kan have Indflydelse, saasom... (Sundhedsloven
Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder
Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift
Bærum Skader og ulykker - en del av folkehelsearbeidet
Bærum Skader og ulykker - en del av folkehelsearbeidet Femte største kommune Nærmere 125 000 innbyggere 2 000 nye innbyggere hvert år 49 % med universitetsutdanning Over 140 nasjonaliteter landets rikeste
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt
Skadeforebyggende forum ønsker velkommen til nettverksmøte
Skadeforebyggende forum ønsker velkommen til nettverksmøte Her vil anerkjente fagpersoner dele kunnskap og erfaring, og peke på forebyggingstiltak og utviklingsmuligheter. Du vil også møte skadeforebyggere
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer
Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune
Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters
Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet
Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse
Saksfremlegg. Arkivsak: 07/95 Sakstittel: PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSEARBEID I AKERSHUS K-kode: 025 G10 Saksbehandler: Kirsti Egeberg Hannaseth
Saksfremlegg Arkivsak: 07/95 Sakstittel: PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSEARBEID I AKERSHUS K-kode: 025 G10 Saksbehandler: Kirsti Egeberg Hannaseth Innstilling: 1. Sørum kommune inngår avtale med Akershus fylkeskommune
Troms fylke trygt og tilgjengelig
tromsfylke.no Troms fylke trygt og tilgjengelig Et prosjekt om skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid 2009-2012 Samling for fylkene om folkehelse 7. mars 2012 tromsfylke.no Hvorfor prosjektet?
Forebygging av skader og ulykker
Forebygging av skader og ulykker Jakob Linhave Tema Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade 2009-2014 Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet av 01.01.2010. Ny
Trafikksikker kommune
- et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om
Kommunenes arbeid med statistikk, analyse og planarbeid
Kommunenes arbeid med statistikk, analyse og planarbeid Grete Evensen Øvrum Folkehelsekoordinator/planarbeider, Andebu kommune 1 KUNNSKAPSDOKUMENTET PLANSTRATEGI PLANPROGRAM BAKGRUNN for arbeidet med Kommuneplanens
Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk
Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Sunne kommuners nettverkskonferanse 2013 1 «Sunne kommuner» - 30. mai 2013. Ordfører i Levanger Robert Svarva & Ordfører i Verdal, Bjørn Iversen
Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet
Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse
Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet
Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder
Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift om
«Trygt lokalsamfunn 2017»
«Trygt lokalsamfunn 2017» Et prosessplan for kvalifisering av Tromsø kommune som et Trygt lokalsamfunn 2015-2017 RJ/SF-010615 Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Bakgrunn... 3 3 Tromsø kommune - Trygt lokalsamfunn
Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen
Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen KST 30.05.13 Innhold 1 Bakgrunn...2 2 Forutsetninger for planarbeidet...2 2.1 Nasjonale føringer...2 2.2 Regionale føringer...2 2.3 Kommunale føringer...2
Veileder VERSJON 1.0. www.tryggelokalsamfunn.no
Veileder VERSJON 1.0 www.tryggelokalsamfunn.no Vi lever våre liv i nærmiljø. Vi ønsker sikkerhet og vi søker trygghet også fra ulykker Personskader forebygges best lokalt, med utspring i lokale behov og
Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016
Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid
Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Trafikksikker kommune- Et organisatorisk trafikksikkerhetstiltak Trafikksikker kommune- Et samarbeidstiltak i regi av fylkeskommunene og Trygg Trafikk Resultatkonferansen,
Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.
Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark
Skadeforebyggende forum:
Skadeforebyggende forum: En tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Vårt mål er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid. 500.000 skadde og 1.900 døde
Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet?
Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Drepte 1946-2012 2 Drepte i møte og utforkjøringsulykker 3 Drepte fotgjengere og syklister 4 Ambisjon NTP 2014-2023 5 Drepte i Europa 6 Utfordringer
Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik
Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet
FOLKEHELSEARBEIDET HAMMERFEST KOMMUNE. Hvordan implementere folkehelsearbeidet i kommuneorganisasjonen?
FOLKEHELSEARBEIDET HAMMERFEST KOMMUNE Hvordan implementere folkehelsearbeidet i kommuneorganisasjonen? Folkehelseplan - erfaringer Høst 2012- planen ferdigstilt, og politisk vedtatt som tema plan i det
Ullensaker kommune Plan og næring
Ullensaker kommune Plan og næring SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 23/12 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 23.05.2012 25/12 Eldrerådet 18.06.2012 41/12 Hovedutvalg for eiendom
Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune
Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens
Trafikksikker kommune. Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre
Trafikksikker kommune Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre Ambisjon NTP 2014 2023 Nasjonalt 2 Hordaland, Nasjonal tiltaksplan Figur 1 Utvikling i drepte og hardt skadde
Trafikksikker kommune
- et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om
Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt
Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet
Berg kommune. Planprogram. Trafikksikkerhetsplan Forslag Høringsdokument
Berg kommune Planprogram Trafikksikkerhetsplan 2017-2020 Forslag 13.12.2016 Høringsdokument 1 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer... 2 2.2 Regionale føringer...
Fylkesmannen i Nordland - plankonferansen. Bodø 11.desember 2014
Fylkesmannen i Nordland - plankonferansen Bodø 11.desember 2014 Tema Status Forsøk om samordning av innsigelser Krav til kunnskapsgrunnlaget Oversikt folkehelse Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011
Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere
Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege
Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene
Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013
Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)
Planprogram. Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET
Planprogram Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2017-2020 Utarbeidet av Karmøy kommune, driftsavdelingen. 07.04.2016 Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende
Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging
Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut
Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester
Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres
Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet
Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid Regelverk Verktøy Kapasitet Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse,
HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016
HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir
Vet du hverken hvor du står eller hvor du vil så er det kanskje heller ikke så nøye hvor du havner
Vet du hverken hvor du står eller hvor du vil så er det kanskje heller ikke så nøye hvor du havner Hvorfor en egen handlingsplan? Sprer kunnskap Skaper bevissthet Viser på muligheter Kan gi forutsigbarhet
Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11
Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 08.06.2011 1 08.06.2011 2 08.06.2011 3 08.06.2011 4 08.06.2011 5 08.06.2011
Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.
Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk
Planprogram. Oppvekstplan
Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder
Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet
De samlede svarene fra de syv kommunene som deltar vil derimot bli sammenstilt i en fylkesrapport som blir offentliggjort.
SPØRREUNDERSØKELSE OM FOLKEHELSEARBEID I XXX KOMMUNE Du er blitt valgt ut til å delta i en intern evaluering av folkehelsearbeidet i XXX kommune. Undersøkelsen gjennomføres på oppdrag fra Østfoldhelsa
Fylkeskommunens rolle i prosjektet Troms fylke trygt og tilgjengelig
Fylkeskommunens rolle i prosjektet Troms fylke trygt og tilgjengelig Kristina Forsberg rådgiver Troms fylkeskommune Det begynte i 2007 med behandling av fylkestingsmelding 2006:2- Fellesskap og muligheter
Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet
Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:
MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til SAKLISTE
Lillehammer kommune Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur MØTEINNKALLING Utvalg: Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur Møtested: JØRSTADMOEN SKOLE Møtedato: 14.09.2017 Tid: 09:00-13:00 Eventuelt
Larvik Trygge lokalsamfunn - årsrapport 2010.
Larvik Trygge lokalsamfunn - årsrapport 2010. 1. Kommunens navn: Larvik kommune 2. Kontaktperson for Trygge lokalsamfunn i kommunen: Rådgiver: Bjørn Evensen. Kontaktinformasjon: bjørn.evensen@larvik.kommune.no
Oversiktsarbeidet - Noen datakilder
Oversiktsarbeidet - Noen datakilder Kommunetorget: Folkehelse og kommunal planlegging www.kommunetorget.no/temaomrader/folkehelse/ Kommunehelsa statistikkbank http://khs.fhi.no/webview/ Statistisk sentralbyrå
Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse
Folkehelse inn i kommunal planlegging Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Lov om folkehelsearbeid - formål Lova skal bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse, her under jamnar ut sosiale
Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal
Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.
Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.
Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional
Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet
Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand
Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS
1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for
Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape
Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.
Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppa har bestått av 19 personer fra frivillig sektor og offentlig sektor på regionalt/kommunalt
Fra prosjekt til drift av TL i Re kommune» KOMPETANSESAMLING 13. JUNI 2012
Re kommune ny og varm Re kommune Tlf: 87 89 90 94 Re gata 2. Postboks 123 Teleks: 87 89 90 93 3164 Revetal Telefaks: 87 64 56 13 Fra prosjekt til drift av TL i Re kommune» Trygt lokalsamfunn - nettverk
Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016
Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes
Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Vestre Toten kommune
SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Vestre Toten kommune Dato for tilsyn: 2. november 2016 Tilsynsgruppe: Gro Taraldsen seniorrådgiver Tord E. Smestad
Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune
Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens
Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020
1 Foto: Urskog forts dag Et eksempel på et møtested som gir trivsel og tilhørighet. Venneforeningens representant Barry-Berg orienterer om fortets styrke og svakheter Planprogram Kommunedelplan for folkehelse
Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016
Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016 Ressursgruppen har bestått av 10 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et
Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET
STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling
STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,
Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt
Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for
Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune
Fylkeskommunens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune Fylkeskommunen: Ett
Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen
Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging
BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum
BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende forum: En interesseorganisasjon, en tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Et av våre oppdrag er
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
Hemne kommune. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune
Hemne kommune Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Ambisjon NTP 2014 2023 Nasjonalt 2 Sør-Trøndelag, Nasjonal tiltaksplan Figur 1 Utvikling i drepte og hardt
Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)
Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon
PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune
2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012
Regional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges
Kommunal planstrategi høringsutkast
Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2016/836-5 Saksbehandler: Ole Petter Rundhaug Kommunal planstrategi 2016-2019 - høringsutkast Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 30.08.2016 Rådmannens innstilling 1. Formannskapet
Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune
Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Eli Sævareid Regional folkehelsesamling i Dalane 17.mars 2015 Folkehelseplan 2014-2017 side 2 Innledning og bakgrunn «Sammen for alle» Folkehelsearbeid:
Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt
Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet i Nord-Trøndelag, Snåsa, 21. august 2013 1 Dette kommer jeg innom Bakgrunn og formål for kommunal beredskapsplikt Om helhetlig ROS Hvordan komme
VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE
VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE KOMMUNE S. 4 BARNEHAGE S. 6 Folk bor og ferdes i kommuner, der skjer også trafikkulykkene. Trafikksikker kommune skal bevisstgjøre og begeistre, men først og fremst
Spydeberg - Trygt lokalsamfunn. Årsrapport 2008. Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging.
Spydeberg - Trygt lokalsamfunn Årsrapport 2008 Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging. Foto: GAHj ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2008 1. Kommunens navn: Spydeberg
Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier
Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike
Arbeid med folkehelseoversikter i fylket. Rapport fra spørreundersøkelse rettet til kommunene i fylket
Arbeid med folkehelseoversikter i fylket Rapport fra spørreundersøkelse rettet til kommunene i fylket Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2013 Innhold 1. OM UNDERSØKELSEN... 4 2. SAMMENDRAG...
Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.
Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Lund kommune 10. november 2015
Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Lund kommune 10. november 2015 Tidsrom for tilsynet: 2015 Kommunens adresse: Lund kommune, Moiveien 9, 4460 Moi Kontaktperson i kommunen: Kommunalsjef
HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame
HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL w FOLKEHELSA I MELØY Foto: Connie Slettan Olsen STATUS FOR MELØY KOMMUNE 2016 Kunnskapsoversikt over helsetilstand Det er utarbeidet en rapport over helsetilstanden til befolkningen