Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R

Transkript

1 Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R UTKAST PER OM TRYGGHETSPROFILEN Alle kommuner som søker sertifisering som trygt lokalsamfunn skal fylle ut en trygghetsprofil. Forutsetningen for å fylle ut denne er at kommunen har gjennomført trinn 1 4 i TL-metoden. Sammen med intensjonsavtalen mellom kommunen og Skadeforebyggende forum (se trinn 1 i TLmetoden) utgjør Trygghetsprofilen den nødvendige dokumentasjonen og søknaden for å bli sertifisert som trygt lokalsamfunn. Trygghetsprofilen består av tre deler: 1. Kommuneprofil Kommuneprofilen omfatter praktisk og faktisk informasjon, samt nøkkeltall og -fakta om kommunen. 2. Risikoprofil Risikoprofilen avtegner risikobildet i søknads-/sertifiseringsåret og bekrefter at kommunen har innfridd kravene for sertifisering, samt beskriver eventuelle avvik fra TL-metoden. Videre skal kommunen beskrive innsatsområdene den har prioritert for det videre TL-arbeidet. 3. Sikkerhetsprofil Sikkerhetsprofilen gir et bilde av hvilke prinsipper, mekanismer og tiltak for forebygging av skader og ulykker som er iverksatt i kommunen. Den er utformet som avkryssingsskjema, og kommunen velger det alternativet som best beskriver dagens virkelighet. KRAV FOR SERTIFISERING Grunnlaget for sertifisering er tilstede når: Kommunen har inngått intensjonsavtale om sertifisering med Skadeforebyggende forum, og; har fylt ut kommuneprofilen; har fylt ut risikoprofilen, og dermed bekreftet at den har gjennomført trinn 1 4 i TL-metoden eller kan oppgi en tilfredsstillende begrunnelse for avvik fra metoden; har fylt ut sikkerhetsprofilen OPPDATERINGER OG UTVIKLING Sertifiserte kommuner vil bli bedt om å bekrefte eller oppdatere sin trygghetsprofil årlig, som del av den årlige rapporteringen om TL-arbeidet til Skadeforebyggende forum. Det forventes ikke større endringer i kommuneprofilen eller risikoprofilen fra ett år til det neste. Kommunene bør derimot rette oppmerksomheten mot sikkerhetsprofilen, som er ment å tjene som et verktøy for å spore utvikling i det systematiske arbeidet for å forebygge skader og ulykker, både i enkeltkommuner og samlet for alle kommunene som oppnår sertifisering som trygge lokalsamfunn. Sikkerhetsprofilen vil bli videreutviklet i takt med lovendringer og endringer i beste praksis. 1

2 KOMMUNEPROFIL Kommunens navn: Kommunenummer: Fylke: Navn på TL-kontaktperson: Telefonnr.: E-post: Stillingstittel: Stillingsbrøk: Antall innbyggere (kilde: SSB): < > Aldersstruktur (KommuneProfilen): Andel av befolkning Gjennomsnittsalder 0-19 år år 67+ år Innvandrerbefolkning (KommuneProfilen): Andel av befolkning Antall totalt I alt Ikke-vestlige Vestlige Areal (km2): < >2000 Geografiske kjennetegn: Innlandskommune Kystkommune Viktigste næringsveier målt i sysselsetting: (Kryss av for de tre 3 dominerende næringsveiene i kommunen) Jordbruk, skogbruk og fiske Industri Varehandel og tjenesteytende næringer Offentlig administrasjon, forsvar og trygdeordninger Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlige tjenester ellers 2

3 Institusjoner: Antall barnehageplasser (kommunale og private) Antall barn i barne- og ungdomsskoler Antall alders- og sykehjemsplasser Antall eldresenter Antall idrettshaller Antall svømmehaller Antall Kjennetegn knyttet til folkehelse og skadeforebygging: (Kryss av det som passer) Kommunen har en egen folkehelserådgiver/-koordinator Kommunen bruker Samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet (SLT) Kommunen har en egen SLT-koordinator Kommunen har etablert en frisklivssentral Kommunen har én eller flere frivilligsentraler RISIKOPROFIL Risikoprofilen besvares på basis av det arbeidet kommunen har gjennomført for å søke om sertifisering som trygt lokalsamfunn (trinn 1-4 i TL-metoden). Kommunen bekrefter med dette at den har innfridd kravene for sertifisering, og skal samtidig gi en kortfattet beskrivelse av innsatsområdene den vil prioritere i det videre arbeidet med å forebygge skader og ulykker. Krav for sertifisering (kryss av for å bekrefte at aktivitetene er gjennomført): Henvisningen i blått viser til trinnene i TL-metoden Kommunen har etablert en TL-gruppe som inkluderer rådmannen eller hvor gruppens leder rapporterer direkte til rådmannen eller kommunalsjefen (trinn 1) Kommunen har informert innad i egen organisasjon og utad i lokalsamfunnet om beslutningen om å søke sertifisering som trygt lokalsamfunn (trinn 1) Kommunen har gjennomført en bred risikokartlegging og beskrevet det lokale skade- og ulykkesbildet basert på tilgjengelig statistikk og kunnskap om lokalsamfunnet (trinn 2) Risikokartleggingen har skjedd gjennom en bredt anlagt prosess med medvirkning fra offentlig, privat og frivillig sektor, og med muligheter for medvirkning fra enkeltindivider i kommunen (trinn 2) Kommunen har prioritert et utvalg innsatsområder som er behandlet politisk og danner grunnlaget for kommunens langsiktige arbeidet for å forebygge skader og ulykker (trinn 3) Kommunen har forankret innsatsområdene og mål for TL-arbeidet i kommuneplan eller -delplaner, økonomi-/handlingsplan eller i planstrategi (trinn 4) 3

4 Dersom kommunen ikke kan bekrefte at den har gjennomført aktivitetene over eller løst oppgavene på annen måte, vennligst gi en kort beskrivelse av årsaken til avviket/avvikene: Kommunens prioriterte innsatsområder Under skal kommunen gi en kort beskrivelse av innsatsområdene den vil prioritere i TL-arbeidet. Kommunen kan oppgi inntil fem innsatsområder, i tråd med anbefalingen om å begrense antallet innsatsområder til fem eller færre (se trinn 3 i TL-metoden). INNSATSOMRÅDE 1 INNSATSOMRÅDE 2 INNSATSOMRÅDE 3 4

5 JA I PROSESS NEI HØRINGSUTKAST INNSATSOMRÅDE 4 INNSATSOMRÅDE 5 SIKKERHETSPROFIL Sikkerhetsprofilen skal gi en oversikt over hvilke prinsipper, mekanismer og tiltak for forebygging av ulykker og skader som er iverksatt i kommunen. Alle punkter i rød tekst skal være iverksatt før en kommune kan oppnå sertifisering som trygt lokalsamfunn. Sertifiserte kommuner skal oppdatere sikkerhetsprofilen årlig, slik at kommunen selv og andre interesserte kan se utviklingen av de ulykkes- og skadeforebyggende arbeidet over tid. FORANKRING 1 Kommunen har i kommuneplanen eller -delplaner fastsatt overordnede mål for forebygging av skader og ulykker 2 Kommunen gjennomfører risiko- og sårbarhetsanalyser for alle nye områder planlagt for utbygging iht. plan- og bygningsloven. 3 Kommunen har etablert et system for internkontroll og avvikshåndtering av forhold knyttet til folkehelseloven, HMS for ansatte, samt anskaffelser (byggherreansvar) 4 Kommunen har utarbeidet og vedtatt en beredskapsplan iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt. 5 Kommunen har utarbeidet og vedtatt en helseberedskapsplan i henhold til helseberedskapsloven 6 Kommunen har etablert partnerskap eller samarbeid om forebygging av skader og 5

6 JA I PROSESS NEI HØRINGSUTKAST ulykker med øvrige deler av offentlige sektor 7 Kommunen har etablert partnerskap eller samarbeid om forebygging av skader og ulykker med sentrale aktører i privat sektor. 8 Kommunen har etablert partnerskap eller samarbeid om forebygging av skader og ulykker med sentrale aktører i frivillig sektor. 9 Kommunen har etablert mekanismer for å sikre borgermedvirkning og mobilisering av spesielt risikoutsatte grupper i arbeidet med å forebygge skader og ulykker. 10 Forebygging av ulykker og skader er et fast punkt i alle relevante delplaner og handlingsplaner i kommunen 11 Kommunen har utarbeidet, vedtatt og oppdatert en plan for trafikksikkerhet SYSTEMATISK ARBEID 12 Kommunen har gjennomført en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt 13 Kommunen fører løpende oversikt over folkehelsen, herunder også forekomster og vurderinger av ulykker og skader, iht. forskrift om oversikt over folkehelsen 14 Oversikten over helsetilstanden med drøfting av helseutfordringer i kommunen var del av grunnlaget for kommunens planstrategi ved siste rullering av kommuneplanen 15 Kommunens beredskapsplan er revidert siste år iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt 16 Alle skoler og barnehager i kommunen innehar godkjenning iht. forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 17 Kommunen bruker systematisk risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS eller tilsvarende) som del av den overordnede planleggingen i kommunen 18 Rådmannen/administrasjonssjefen rapporterer årlig om arbeidet med internkontrollen til kommunestyret 19 TL-gruppen rapporterer årlig om TL-arbeidet til kommunestyret 20 Kommunen har etablert et avviksystem for innrapportering og håndtering av ulykker, nesten-ulykker eller spesielle risikofaktorer fra innbyggerne 21 Kommunen har etablert en ulykkeskommisjon med ansvar for å granske og lære av spesielt alvorlige hendelser/ulykker innenfor kommunens virkeområder 22 Kommunen publiserer og oppdaterer regelmessig statistikk over skader og ulykker i kommunen (ut over det som er tilgjengelig i folkehelseprofilen) på sitt nettsted 23 Kommunen har i løpet av de siste tre år gjennomført en Ungdata-undersøkelse basert på avtale med regionalt KoRus/NOVA 24 Kommunen tilfredsstiller kriteriene for trafikksikker kommune fra Trygg trafikk 25 Kommunen er medlem i nettverket Sunne Kommuner 26 Kommunen er AV-OG-TIL-kommune 27 Kommunen deltar i programmet Saman om ein betre kommune 28 Kommunen er sertifisert Miljøfyrtårn 29 Kommunens kontaktperson/koordinator i TL-arbeidet har gjennomført kurs for nye TLkommuner i regi av Skadeforebyggende forum 6

7 JA I PROSESS NEI HØRINGSUTKAST FOREBYGGENDE TILTAK 30 Kommunen har gjort risikovurderinger (forenklet DagROS eller tilsvarende) obligatoriske i planleggingen av spesielt risikoutsatte aktiviteter 31 Kommunen har iverksatt særskilte tiltak for å gjøre skoleveiene tryggere 32 Kommunen har iverksatt særlige tiltak for å forebygge brannskader blant barn og unge 33 Kommunen har iverksatt særlige tiltak for å forebygge fallskader blant barn og unge 34 Svømmeopplæringen i kommunens skoler innfrir kompetansemålene for 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen 35 Kommunen tilbyr, eller samarbeider med andre aktører om å tilby, svømmeopplæring for spesielt risikoutsatte grupper 36 Kommunen har iverksatt særskilte tiltak for å forebygge ulykker og skader blant innvandrerbefolkningen i kommunen 37 Kommunen har iverksatt hjemmebesøk blant eldre for å forebygge ulykker og skader 38 Kommunen har iverksatt fallforebyggende tiltak blant eldre 39 Kommunen har iverksatt særskilte brannforebyggende tiltak blant egne virksomheter, 40 Kommunen har iverksatt særskilte brannforebyggende tiltak blant andre virksomheter, boliger og fritidseiendommer i kommunen 7