SKADE LÆRER DEN. Årsmelding 2011 KLOKE AV ANNEN MANNS. Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKADE LÆRER DEN. Årsmelding 2011 KLOKE AV ANNEN MANNS. Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag"

Transkript

1 Skadeforebyggende forum Postboks 2473 Solli 0202 Oslo Årsmelding 2011 Telefon Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag Skadeforebyggende forum er en medlemsorganisasjon som samler aktører fra privat og offentlig sektor til et nasjonalt og tverrsektorielt samarbeid. Målsettingen er å forebygge skader og ulykker, og begrense konsekvensene av alvorlige ulykker. Forumet arrangerer møteplasser, formidler kunnskap, initierer og utvikler samarbeidsprosjekter og forskning, motiverer til innsats og fungerer som pådriver for utviklingstiltak. Skadeforebyggende forum deltar i nordiske, europeiske og internasjonale nettverk, og medvirker til økt internasjonal kontakt- og erfaringsutveksling. Frivillige organisasjoner, kommuner, helse- og forskningsinstitusjoner, forsikringsselskaper, og næringslivsaktører deltar i virksomheten. Det er opprettet egne fagråd som samler kompetanse innenfor ulike sektorer. Skadeforebyggende forum er nasjonalt knutepunkt for WHOs program Safe Communities / Trygge lokalsamfunn. Skadeforebyggende forums får sin grunnfinansiering gjennom medlemskontingenter og en samarbeidsavtale med Helse- og omsorgsdepartementet og Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). Aktiviteter og tiltak finansieres gjennom eksterne bidrag og samarbeidsløsninger. AV ANNEN MANNS DEN KLOKE LÆRER SKADE

2 Innhold Innledning Innledning 3 Virksomheten i Visjon, verdigrunnlag og utfordringer 4 Ny strategiplan : Kunnskap koordinering klokskap 5 Organisering 6 Årsmøte 6 Nytt styre Sekretariatet 7 Fagråd for å sikre kunnskap og kompetanse 7 Møteplasser for å utveksle informasjon og erfaringer 7 Kontakter og samarbeidspartnere 7 Skadeforebygging på flere arenaer 7 Råd for barn og unges sikkerhet og EU-prosjektet TACTICS 8 Eldresikkerhetsrådet og EU-prosjektet PASEO 8 Drukningsforebyggende råd og andre aktiviteter for økt sikkerhet ved vann 8 Trygge lokalsamfunn 9 Trygge lokalsamfunn-nettverket og Nasjonalt råd for Trygge lokalsamfunn (NRTL) 9 Seks standard kriterier 9 Tilknytning til det internasjonale nettverket 9 Ulykker i et livsløpsperspektiv 10 Godkjennings- og sertifiseringsordninger 11 Konferanser og nettverkssamlinger i Utviklingsprosjekter 11 Temaheftet Trygghet 11 Gjensidigestiftelsen 11 Medvirkning i nettverk og utvalg 12 Oppfølging av ny nasjonal strategi for forebygging av ulykker med personskader 12 Samferdselsdepartementet: 12 Sjøfartsdirektoratet: 12 Brannsikkerhetsutvalget 13 Medvirkning i internasjonale nettverk 13 Høringsuttalelse Ny folkehelselov 13 Økonomi 13 Publikasjoner og synliggjøring av virksomheten 14 Møter og konferanser (et utvalg) 15 Medlemsoversikt 17 Medlemmer i råd og utvalg 18 Hver dag trenger om lag personer i Norge legehjelp på grunn av ulykkesskader, i alt ca hvert år. Av disse får varige mén, dør. Det rapporteres at hver 10. sykehusseng til enhver tid er belagt av pasienter med en skadediagnose. Ulykker er den vanligste dødsårsaken for personer under 45 år. Beregninger viser at et hoftebrudd koster ca kr i helse og rehabilitering det første året. I Norge er det ca personer som rammes av hoftebrudd hvert år. Hoftebrudd og mange andre skader og ulykker kan forebygges Om hver tiende skade hadde vært forebygget, hadde samfunnet spart mer enn 17 milliarder kroner årlig viser en rapport fra TØI (Transportøkonomisk institutt). Ulykkesskader er en stor utfordring for folkehelsen og innebærer store kostnader for samfunnet. Skadeforebygging er klok politikk! Skadeforebyggende forum er et nasjonalt kunnskaps-, samarbeids- og formidlingsforum for å fremme det skadeforebyggende arbeidet i Norge. Vår hovedoppgave er å spre kunnskap om forebygging, og synliggjøre konsekvensene av skader og ulykker i et samfunnsperspektiv. Forumet har en unik stilling som en anerkjent brobygger mellom offentlig, privat og frivillig sektor, og som en tverrfaglig pådriver for forebygging i alle sammenhenger. Virksomheten bygger på mer enn 25-års erfaring med samarbeidsprosjekter på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Det gir oss et verdifullt fundament for det videre arbeidet, og et fortrinn i utvikling av nye tiltak på tvers av tradisjonelle skillelinjer. I denne årsmelding gis en orientering om organisering og virksomhet i Mer informasjon gis på nettstedet Eva Jakobson Vaagland Daglig leder i Skadeforebyggende forum Fordelen med å bli eldre, avtar med årene Design: Gate Design as Trykk: Fokus Trykk as 2 3

3 Virksomheten i 2011 Visjon Et samfunn som legger til rette for sikkerhet og trygghet for alle innbyggere. Virksomhetsidé Å fremme det skadeforebyggende arbeidet innenfor alle sektorer i samfunnet gjennom å arrangere møteplasser for offentlig, privat og frivillig sektor, og initiere og utvikle tverrsektorielle samarbeidsprosjekter. Verdier Tverrfaglig, samhandlende og samfunnsnyttig. Utfordring Å styrke nettverket og rollen som pådriver for å få økt fokus på skader og ulykker og mulighetene for forebygging En kort oversikt Nye nasjonale strategier og styringsdokumenter som ny folkehelselov, Samhandlingsreformen og ny plan- og bygningslov stiller nye krav på kommuner og fylkeskommuner. Det gir et økt fokus på forebygging generelt, herunder også forebygging av skader og ulykker, og det stilles økte krav til Skadeforebyggende forums utadrettede virksomhet. Skadeforebyggende forum har i 2011 videreført dialogen med medlemmer og samarbeidspartnere og utviklingen av organisasjonen. Deltakelse i seminarer og fagsamlinger over hele landet for å informere om skadeforebygging og Trygge lokalsamfunn har blitt prioritet sammen med den videre utviklingen av Trygge lokalsamfunn-arbeidet bl. a. med opprettelse av eget fylkesnettverk. Det er arrangert ti møter og seminar i egen regi i løpet av året, i tillegg til flere samarbeidstiltak. Arbeidet med forumets nye strategiplan, høringsuttalelse i forhold til ny folkehelselov, en norsk-svensk strategisamling rundt eldresikkerhet og utgivelse av temaheftet Forebygging er andre viktige merkesaker. Deltakelse i nasjonale utvalg og referansegrupper og oppfølgingen av regjeringens nasjonale strategi Ulykker i Norge gir mulighet til å dele kunnskap og erfaring med viktige samarbeidspartnere det gjør også deltakelsen i internasjonale nettverk og prosjekter. Ny strategiplan : Kunnskap koordinering klokskap Etter en grundig prosess i styre og fagråd, med dagsseminar og oppfølgingsmøter ble strategidokumentet ferdigstilt i mars Strategien bygger på tre nøkkelord; kunnskap, koordinering og klokskap og understreker forumets rolle som samarbeidsorientert brobygger, pådriver og påvirker. Dokumentet er bygget opp med fem overskrifter Status, samfunnsoppgaven og utfordringen Samfunnsansvar og ambisjon Livsløpsperspektiv og helhetlig tilnærming Strategi og gjennomføring Verdiskaping og styring Livsløpsperspektiv og helhetlig tilnærming skal ligge til grunn for virksomheten. Risiko finnes og skader inntrer i alle livsfaser og situasjoner, men i stor grad ut fra kjente mønster. Basert på kunnskap og erfaring kan tiltak målrettes mot grupper, miljøer og situasjoner. Skadeforebygging må skje på flere områder samtidig og samordnet. Strategien skal fungere som en rettesnor og en veileder for virksomheten i perioden. Dokumentet fungerer også som en presentasjon av organisasjonen. Heller lykkelig av dumhet, enn klok av skade. Vår strategi bygger på tre K:er: KUNNSKAP - KOORDINERING - KLOKSKAP Forumet skal bidra til å samle, formidle og styrke kunnskap om skadeforebygging Forumet skal bidra til koordinering mellom aktører og initiativ på tvers av fag og sektorer Forumet skal få fram at forebygging er fornuftig - at det er klokskap satt i system Livsløpsperspektivet i skadeforebygging BARN UNGE VOKSNE ELDRE Forumets innsatsområder Trygge lokalsamfunn Drukningsforebygging Sikkerhet for barn og unge Eldres sikkerhet 4 5

4 Organisering Skadeforebyggende forum er organisert med årsmøte, styre og sekretariat. Årsmøtet velger styre, godkjenner årsberetning, regnskap og budsjett. Frivillige organisasjoner Fylker og kommuner Helseinstitusjoner Forsikring Medlemmer Årsmøte Styre Næringsliv Sekretariat Utdanning og forskning Redningstjenester Årsmøte I tilknytting til årsmøtet den 5. april 2011 ble det holdt et åpent årsmøteseminar. Årets tema var Visuell persepsjon. Årsmøtet godkjente årsberetning, regnskap og budsjett, og det ble gitt en presentasjon av virksomheten og den nye strategiplanen. Valgkomiteens forslag til nytt styre ble vedtatt og valgkomitéens tre medlemmer ble gjenvalgt. Johan Lund, universitetet i Oslo (leder), fagansvarlig Anne Kristine Neergaard, Redningsselskapet og folkehelsekoordinator og sosiolog Emma Bjørnsen, Sogn og Fjordane fylkeskommune Styre Styret er ansvarlig for virksomheten og utarbeider og vedtar strategi og planverk. Styrets seks medlemmer og tre varamedlemmer skal speile medlemsmassen med frivillige organisasjoner, næringsliv og offentlig sektor. Styret medlemmer etter årsmøtet 2011 Styreleder: Avd. leder, Kari Aursand, Oslo universitetssykehus gjenvalgt som styremedlem i to år og som styreleder i ett år Nestleder: Direktør Øivind Burøy Olsen, Gjensidige, avd. for strategi og konsernutvikling ny i styret valgt for to år Informasjonsansvarlig Jan Harsem, Stiftelsen Kraft, ikke på valg Plan- og utredningssjef Tori Grytli, Trygg Trafikk, ikke på valg Adm. dir. Dagfinn Kalheim, Norsk brannvernforening, ikke på valg Helsesøster Solveig Rostøl Bakken, Harstad kommune - gjenvalgt for to år Varamedlemmer Rådgiver Liv Marit Bølset, Ski kommune- gjenvalgt for ett år (for å opprettholde ordningen om at halve styret er på valg hvert år) Kommuneoverlege Helge Lund, Os - ny i styret, valgt for to år Ledende instruktør John Ole Paulsen, Norsk Luftambulanse ny i styret valgt for to år I tråd med samarbeidsavtalen mellom Helse- og omsorgsdepartementet og FNO (Finansnæringens fellesorganisasjon) tiltrer Helsedirektoratet styret som observatør. I perioden har Mari Hagtvedt Vik representert Helsedirektoratet. Sekretariatet Sekretariatet, under ledelse av daglig leder, forestår den daglige drift og holder kontakten med medlemmer, samarbeidspartnere, nasjonale og internasjonale nettverk og samarbeidsprosjekter. Sekretariatet er plassert i Oslo, og leier kontorer av FNO i Hansteensgate 2. Sekretariatet har pt. to stillinger; Daglig leder Eva Jakobson Vaagland (heltidsstilling), og administrasjonssekretær Wenche Jevnaker (deltid). To konsulenter har også vært tilknyttet virksomheten, Dag Leraand (Trygge lokalsamfunn) og Ole Harald Flåthen (Internett). Regnskaps- og IT-tjenester er kjøpt fra FNO. Fagråd for å sikre kunnskap og kompetanse Skadeforebyggende forum har opprettet fire fagråd som virker innenfor hver sin sektor. Rådet for barn og unge og Eldresikkerhetsrådet ser på spesielle deler av livsløpet. Drukningsforebyggende råd dekker hele livsløpet, og ser på aktuelle tiltak for spesifikke målgrupper og miljøer. Nettverket for Trygge lokalsamfunn samler representanter fra kommuner som har satt spesiell fokus på forebygging av skader og ulykker, og som ønsker å arbeide i henhold til den modell og de metoder som er utviklet innenfor det internasjonale konseptet Safe Communities. Nasjonalt råd for Trygge lokalsamfunn (NRTL) er arenaen for de kommuner som er sertifisert som Trygge lokalsamfunn i Norge. Trygge lokalsamfunn-arbeidet følger hele livsløpet. Møteplasser for å utveksle informasjon og erfaringer Rådsmøtene er møteplasser for faglig påfyll, diskusjoner og prosjektutvikling. Her kan aktuelle fagmiløer drøfte temaer av felles interesser på tvers av tradisjonelle skillelinjer. Rådene kan utforme felles aktiviteter, prosjekter og policies. Rådsmøtene innledes normalt med en faglig oppdatering, fulgt av diskusjon og en rundebordsamtale med informasjons- og erfaringsutveksling. Det er lagt vekt på å tydeliggjøre de ulike rådene som deler av en samlet helhet, og det er ved flere tilfeller invitert til møter på tvers av fagsektorene. Fagrådene møtes normalt to ganger pr år. Er det noen spesielle saker som skal følges opp kan det nedsettes arbeidsgrupper innenfor rådene, og det kan i perioder bli aktuelt med hyppigere møter. Rådene er viktige bærebjelker i organisasjonen. De bidrar med kunnskap, kompetanse, erfaring og nettverk som kommer hele organisasjonen til gode. Rådsmøtene gjennomføres som åpne møter og nye aktører inviteres til å ta del i arbeidet. Kontakter og samarbeidspartnere Skadeforebyggende forum arbeider aktivt for å utvikle kontaktnett og invitere nye samarbeidspartnere til samarbeid. Det er gjennomført en rekke kontakt- og dialogmøter med nye og gamle samarbeidsaktører, norske og nordiske, med sikte på å utvikle virksomheten og få nye aktører involvert i samarbeidsprosjekter, bl a med Barneombudsmannen, Kunnskapssesenteret for helsetjenesten og Tekna teknisk og naturvitenskaplig forening. SKAFOR har deltatt på flere konferanser, bl.a. i regi av Brannvernforeningen, FNO, Frivillighet Norge, Gjensidigestiftelsen, Helsedepartementet, Nasjonalforeningen for Folkehelse, Sunne kommuner og Trygg Trafikk, for å følge fagdiskusjoner og knytte kontakter. Det internasjonale engasjementet er videreført. Skadeforebyggende forum deltar i EU-prosjekter, i nordiske og internasjonale nettverk. I løpet av 2012 vil det bli inngått formaliserte samarbeidsavtaler med bestemte aktører, for å markere felles interesse for videre samarbeid og spesielle prosjekter, det gjelder f eks Høgskolen i Vestfold og Sunne kommuner. Det er også utviklet faste samarbeidsstrukturer med bl a MSB (Myndigheten för samhällsskydd och beredskap) i Sverige og Center for Ulykkesforskning i Danmark. Skadeforebygging på flere arenaer I tråd med den nye strategiens målsetting om at organisasjonen skal være en samarbeidsorientert brobygger, pådriver og påvirker har det vært ønskelig å presentere forumets virksomhet på nye arenaer, og for nye målgrupper. Det er holdt 5 styremøter i 2011 og styret har behandlet 36 saker. Der foten er tryggest er fallet styggest. 6 7

5 Trygge lokalsamfunn I 2011 har forumet deltatt med innlegg og presentasjoner på mange arenaer; Under overskriften Kunnskap koordinering klokskap ble lokalt skadeforebyggende arbeid presentert på Sikkerhetsdagene i Trondheim, i regi av NTNU, Tryg forsikring og ROSS /SINTEF. Eldresikkerhetsarbeid og Trygge lokalsamfunn var tema i et møte i regi av Eldrerådet i Bydel Sagene. Folkehelsedagene i Sogn og Fjordane og Folkehelsekonferansen i Klepp hadde begge satt lokal skadeforebygging på programmet. Folkehelsedagene i Hamar, i regi av Nasjonalforeningen for Folkehelse og Sunne kommuner, hadde skadeforebygging som tema med flere innslag fra Trygge lokalsamfunn-kommuner. Forumet var også medarrangjør til et SINTEF-møte om brannforebygging som ble arrangert i Oslo våren Råd for barn og unges sikkerhet og EU-prosjektet TACTICs I rådet for barn og unges sikkerhet samler vi aktører som fra ulike perspektiv og faglig ståsted ser på barn og unges oppvekstvilkår og sikkerhet. Vårmøtet 2011 hadde fokus på produktsikkerhet og DSBs rolle i det forebyggende arbeidet for barn og unge. I september var rådet representert ved lanseringen av et nytt europeisk samarbeidsprosjekt for barnesikkerhet, TACTICS (Tools to Address Childhood Trauma, Injury and Children Safety). Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom 30 land i Europa under ledelse av European Child Safety Alliance (ECSA), der Skadeforebyggende forum har vært medlem gjennom mange år. Prosjektet er to-delt; en kartleggingsdel der ulike aspekter av barns sikkerhet nasjonalt skal dokumenteres og en erfaringsutvekslingsdel der hele det europeiske nettverket samles for å utveksle erfaringer og good practices. Det er gjort tilsvarende undersøkelser to ganger tidligere. Norge var kun med i en av disse, i Den viste at Norge er over gjennomsnittet innenfor mange områder, men har et forbedringspotensial når det gjelder fall-, brann- og forbrenningsulykker. Norge lå under gjennomsnittet når det gjelder forgiftningsskader. Resultatet av den nå iverksatte undersøkelsen skal legges fram i juni Eldresikkerhetsrådet og EU-prosjektet PASEO Mange eldre rammes av hoftebrudd og andre fallskader. Fysisk aktivitet er et viktig fallforebyggende tiltak. Det var derfor naturlig for Skadeforebyggende forum og eldresikkerhetsrådet å inngå samarbeid med Høgskolen i Oslo og Helsedirektoratet om det europeiske nettverksprosjektet PASEO i PASEO-prosjektet siktet til å utvikle nettverk og aktiviteter for å forebygge fallulykker og gi økt livskvalitet. Skadeforebyggende forum så samarbeidet som en mulighet til å møte nye aktører og bidra på en ny samarbeidsarena. Det ble holdt syv nettverksmøter i perioden Prosjektet ble formelt avsluttet sommeren 2011 med et erfaringsseminar Sammen for aktive eldre på Høgskolen i Oslo. Seminaret samlet over 200 deltakere fra hele landet. Skadeforebyggende forum har, i samarbeid med Høgskolen i Oslo, søkt om midler for å videreføre PASEO-nettverket og etablere en fast årlig erfaringskonferanse. Eldresikkerhetsrådet har arrangert to temamøter. I april var professor Ingard Lereim hovedinnleder på et temamøte om ulykker som rammer eldre spesielt. Blivende fysio- og ergoterapeuter var spesielt inviterte til møtet. I desember ble det arrangert et norsk-svensk rundebordssamtale på Voksenåsen med spesielt inviterte deltakere, for å kartlegge aktuelle prosjekter og initiativ og drøfte mulige samarbeidstiltak videre. Drukningsforebyggende råd (DFR) og andre aktiviteter for økt sikkerhet ved vann Rådet samler aktører med tilknytting til vannaktiviteter og livredning, og gir mulighet til informasjons- og erfaringsutveksling om aktuelle tiltak og prosjekter og drøfting av temaer av felles interesse. Medlemmene i rådet er også en viktig kunnskapsressurs for forumets øvrige virksomhet. Samarbeidet med MSB ble videreført og den svenske forskningsrapporten Varför druknar barn? ble presentert på vårens møte, i forbindelse med drøfting om status for svømmeferdigheter og svømmeundervisning i Norge. Rådet har over en tid hatt fokus på temaet trygghet ved vann, og sikkerhet når det bygges boliger, parkanlegg og andre publikumarealer i tidligere havneområder og langs elvebredder. Høsten 2011 ble det holdt et utvidet møte i DFR med representanter for utbyggere, forsikringsnæring, Statens bygningstekniske etat, DSB og MSB for å drøfte utfordringer og gjeldende regelverk. Møtet kunne konstatere at det mangler retningslinjer for spesielle trygghetstiltak ved utbygging langs vann, f eks hva gjelder krav om leiders. Saken vil bli fulgt opp videre. I Harstad kommune finnes planer om å etablere en trygg havn. Dette og andre prosjekter kan gi innspill til det videre arbeidet. Trygge lokalsamfunn er den norske versjonen av det internasjonale Safe Communties. Trygge lokalsamfunn-modellen bygger på seks kriterier for et systematisk og tverrsektorielt skadeforebyggende arbeid, basert på lokale forutsetninger, lokal kunnskap og data. Kommuner som oppfyller disse kriterier kan søke om godkjennelse som Trygt lokalsamfunn / Safe Community. Med nye lovverk, ny folkehelselov, samhandlingsreformen, ny plan- og bygningslov med krav om universell utforming, og nye bestemmelser om kommunal beredskapsplikt, stilles nye krav til kommuner og fylkeskommuner, og behovet av økt samhandling og tverrsektorielt samarbeid understrekes. TL-modellen gir kommunene et nyttig verktøy i det forebyggende arbeidet, og kan bidra til å operasjonalisere virksomheten i forhold til de nye krav som stilles. To nye kommuner ble godkjente i 2011, Re kommune i Vestfold og Nissedal i Telemark. Det er dermed 19 godkjente kommuner / fylker / bydeler i Norge. Rapporter fra det lokale arbeidet er lagt ut på nettstedet og en samlet rapportoversikt kan bestilles fra sekretariatet. Trygge lokalsamfunn-nettverket og Nasjonalt råd for Trygge lokalsamfunn (NRTL) Arbeidet i Norge er organisert med et nettverk og et råd. Nettverket, med faginnformasjon og erfaringsutveksling, er åpent for alle interesserte kommuner og fylkeskommuner. Rådet er et formelt samarbeidsorgan for utnevnte / sertifiserte Safe Communities / Trygge lokalsamfunn i Norge. Vedtektene for NRTL ble gjennomgått og oppdatert i Rådets hovedopgave er å styrke og utvikle lokalt skadeforebyggende arbeid i Norge i tråd med den metodikk som er utviklet av Safe Communities internasjonalt, og lede utviklingen av arbeidet i Norge. Solveig Rostøl Bakken, Harstad kommune, var rådsleder i Det er ikke den store stubben, men den lille man snubler over. Seks standard kriterier Trygge lokalsamfunn-modellen bygger på et sett med seks kriterier. De som oppfyller disse kravene kan søke om status som trygt lokalsamfunn: 1. En infrastruktur basert på partnerskap og samarbeid, styrt av en tverrsektoriell gruppe som er ansvarlig for å fremme sikkerhet i lokalsamfunnet 2. Et langsiktig og bærekraftig program som dekker alle alders grupper og arenaer 3. Programmet må inneholde særskilte aktiviteter rettet mot spesifikke høyrisikogrupper og sårbare grupper 4. Ulykkesmønster og årsaksmønster må kunne dokumenteres 5. Evaluering må foretas for å vurdere programmet, prosessene og endringer 6. Deltakelse i nasjonale og internasjonale nettverk av Trygge lokalsamfunn Tilknytning til det internasjonale nettverket Skadeforebyggende forum deltar aktivt i det internasjonale utviklingsarbeidet for Safe Communities, og har en formell rolle som Affiliated Safe Community Support Center. Medlemmene i NRTL er også tilknyttet ESCON (European Safe Community network) som ledes av Børge Ytterstad fra Harstad. Det internasjonale arbeidet med Safe Communities ledes av WHO Collaborating Centre on Community Safety Promotion, Karolinska Institutet (WHO-CCCS) i Stockholm. Samarbeidsavtalen med WHO ble i 2011 prolongert for fire nye år. Det er igangsatt et arbeid internasjonalt for å oppdatere og tydeliggjøre prosedyrene og kriteriene for godkjenning og regodkjenning av kommuner. Ved utgangen av 2011 var det registrert 236 godkjente kommuner internasjonalt. De norske kommunene utgjør ca 8% av hele nettverket, og er det største nasjonale nettverket i Europa. Et tyvetalls medlemmer fra det norske nettverket deltok i den internasjonale konferansen i Falun i september Konferansen, som gikk over tre dager, samlet ca 450 deltakere fra 40 land. Programmet omfattet mer enn 150 forelesninger, 13 keynotespeakers, informasjonsstands og mange muligheter for informasjonsog erfaringsutveksling. Flere norske deltakere bidro med innlegg og deltok aktivt i utviklingsdiskusjoner. Safe Communities fra hele verden var invitert til å sette opp informasjonsstands. Liv Marit Bølset, Ski kommune vant premie for beste stand. 8 9

6 Ulykker i et livsløpsperspektiv ULYKKER Hvor mange ulykker skjer hvert år? Hvor skjer det flest ulykker? 1 2 BARN 0 14 UNGE VOKSNE ELDRE Hjemmeulykker 1. Idrett og trening 1. Hjemmeulykker 1. Hjemmeulykker 2. Idrett og trening 2. Arbeid 2. Arbeidsulykker 2. Gate og vei (ikke trafikk) 3. Utdanning og opplæring 3. Hjemmeulykker 3. Idrett og trening 3. Fritid/annet uspesifisert Godkjennings- og sertifiseringsordninger Skadeforebyggende forum ble i 2010 utnevnt til Affiliated Center og Certifying Center i den internasjonale organisasjonen. Et Affiliated Center skal fungere som ambassadør for Safe Communities og promotere arbeidet i egen region. Et Certifying Center godkjenner / sertifiserer nye kommuner. Etter en omorganisering av det internasjonale arbeidet ble det opprettet et nytt felleseuropeisk Certifying Centre, og det norske senteret har ikke lenger mandat til å godkjenne nye kommuner internasjonalt. Skaderegistrering i Vestfold flere kommuner har gått sammen for å utvikle et lokalt program for skaderegistrering som omfatter legevakter, fastleger og offentlig tannhelsetjeneste. I Sogn og Fjordane er alle kommuner invitert til et kompetanseutviklingsprogram. Ved utgangen av året var 8 kommuner med i programmet. Det er planlagt å utgi erfaringsnotater fra disse og andre utviklingsprosjekter slik at vi kan spre erfaringene og bruke kunnskapen i det videre arbeidet. TILTAK PRODUKTER INVALIDITET DØDSULYKKER Hvor mange dødsfall fører ulykkene til? 3 Hvilke er de hyppigste dødsårsakene? 4 Hvor mange blir invalide eller 6 uførepensjonert (15-64 år) etter ulykker hvert år? Hvilke ulykker fører hyppigst til invaliditet? 6 Hvilke produkter er hyppigst 7 innblandet i ulykker? Tiltak som virker: Hvilke forebyggende tiltak har beviselig effekt på ulykkesstatistikken? 1 Ulykker som medfører skader som krever medisinsk behandling. 2 Forebygging av skader og ulykker: En strategiplan for sektorovergripende samarbeid. Sosial- og helsedirektoratet Trafikk 1. Trafikk 2. Drukning 2. Forgiftning 5 3. Kvelning 3. Drukning Ukjent 30 Ukjent Trafikkulykker Sykkel Bil Trapp Fotball Fotball Trapp Bruk av sykkelhjelm Politiovervåking på veiene Svømmeopplæring over fart og alkohol Brannvarslere i hjemmet Setebelte i bil Barnesete i bil Forebyggende trening i idrett Årlig gjennomsnitt, Dødsårsaksregisteret, SSB, Forgiftning inkluderer overdosedødsfall Forgiftning Fall 2. Trafikk 2. Trafikk 3. Fall 3. Kvelning 1400 Arbeidsulykker Ukjent Ukjent Trapp Underlag ute og inne Bil Trapp Fotball Bil Forebyggende øvinger Strøing på arbeidsplassen Kommunale prosjekter Opphøyde fotgjengeroverganger Forebyggende hjemmebesøk 6 Lund J, Bjerkedal T: Permanent impairments, disabilities and disability pensions related to accidents in Norway. Accident Analysis and Prevention 2001;33: Nasjonal ulykkes- og skadestatistikk, rapport fra Skaderegisteret nr. 4, 1989 Etter grundig diskusjon i nettverket, i rådet og i Skadeforebyggende forums styre er det opprettet en ordning med nasjonal godkjennelse, parallelt med den internasjonale. Den nasjonale plattformen vil bli utviklet videre i Konferanser og nettverkssamlinger i 2011 Det er gjennomført tre nasjonale nettverksmøter i 2011, og to møter i NRTL. Det er organisert egne fylkesnettverk for Trygge lokalsamfunn i fire fylker; Sogn og Fjordane, Troms, Vestfold og Østfold er. I disse fylker er det også holdt en rekke regionale nettverksmøter. Høsten 2011 ble det etablert et nasjonalt fylkesforum for å drøfte fylkets rolle og muligheter i det videre utviklingsarbeidet. Utviklingsprosjekter Medvirkende kommuner og fylkeskommuner er oppfordret til å utvikle nye prosjekter og program for å styrke det skadeforebyggende arbeidet. Eksempler på slike tiltak er: Kompetanse utvikling i Troms Under ledelse av NORSAFETY i samarbeid med Troms fylkeskommune, er det utviklet og gjennomført et kompetanseutviklingsprogram for kommunene i Troms. Målsettingen er å øke bevisstheten om muligheter å forebygge skader og ulykker, viktigheten av å arbeide tverrsektorielt og gi informasjon om TL-modellen. Prosjektet vil i 2012 bli utviklet videre og tilbys nye kommuner i form av videokurs. Flere freske folk i Østfold et prosjekt som, under ledelse av Østfoldhelsa, omfatter flere kommuner med sikte på forebygging av fallulykker hos eldre gjennom å bruke den metodikk som er utviklet gjennom Trygge lokalsamfunn. Temaheftet Trygghet Temaheftet 2011 gir en innføring i Trygge lokalsamfunn-modellen, presenterer de medvirkende komunene og aktuelle merkesaker. Heftet presenterer også ulike tilnærmingsmodeller til skadeforebyggende arbeid og gjennom intervjuer presenterers muligheter og samarbeidspartnere. Heftet blir brukt i markedsføringen av Trygge lokalsamfunn både lokalt og nasjonalt. Gjensidigestiftelsen Skadeforebyggende forum fikk i desember 2009 bevilget midler fra Gjensidigestiftelsen til et tre-årig prosjekt for å styrke og utvikle Trygge lokalsamfunn-arbeidet. Målsettingen er å utvikle nettverket, vise fram de mange gode eksempler på lokale tiltak som nytter, utvikle nye tiltak, invitere nye kommuner og aktører til å ta del i arbeidet og vise at forebygging er en god investering. Støtten har gjort det mulig å intensifiere utviklingsarbeidet, styrke nettverket og utarbeide informasjonsmateriell. Lykke som går tapt er den største ulykke. Pedro Calderón de la Barca 10 11

7 Medvirkning i nettverk og utvalg Oppfølging av ny nasjonal strategi for forebygging av ulykker med personskader Regjeringen la fram strategien Ulykker i Norge Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade i oktober Strategien er utviklet gjennom et tverrdepartementalt samarbeid, og 11 statsråder har signert strategien på vegne av eget departement og underliggende etater. Skadeforebyggende forum var invitert til å bidra i arbeidet med å utvikle strategien som er satt opp med to hovedmål, fem delmål og 40 underpunkter. Hovedmål: Tallfeste nasjonale mål for reduksjon av ulykker som medfører personskader Forbedre den tverrsektorielle skade- og ulykkesforbyggende innsatsen Delmål: a) Sikre oppdatert kunnskap b) Videreutvikle det lokale og regionale skadeforebyggende arbeidet c) Styrke samarbeidet mellom det frivillige, det offentlige og næringslivet d) Gjennomgå organisering på områdene hjem, fritid og opplæring e) Sikre en hensiktsmessig nasjonal organisering av det skadeforebyggende arbeidet I strategien omtales Skadeforebyggende forum som et nasjonalt kunnskaps-, samarbeids- og formidlingsforum. Det vises til forumets spesielle rolle som brobygger og møtested for tverrsektorielt samarbeid. Nettverk og fagråd omtales som møtesteder der ulike fagsektorer kan bidra til å fremme samarbeidet mellom det frivillige, offentlige og næringslivet. Det er satt ned en styringsgruppe med representanter for de medvirkende departementene, og en arbeidsgruppe som har ansvar for å legge fram konkrete planer og følge opp strategien. Skadeforebyggende forum er observatør i arbeidsgruppen der følgende direktorat er representert: Arbeidstilsynet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, DSB, Helsedirektoratet (sekretariat), Kriminalitetsforebyggende råd, Sjøfartsdirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Vegdirektoratet. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet var med fram til mai Det er satt ned undergrupper som følger opp ulike temaer i strategien. Skadeforebyggende forum er representert i undergruppen for Veiledningsmateriell til kommuner, og har i den forbindelse stått som arrangør av et Medtenkermøte for å komme i dialog med brukergrupper av det planlagte veiledningsmaterialet. For Skadeforebyggende forum gir deltakelse i oppfølgingsarbeidet viktige muligheter til å bidra med erfaring og kompetanse og fungere som bindeledd mellom nettverk, medlemmer og myndigheter. Det er gjennomført fire møter i arbeidsgruppen i 2010, og syv møter i undergruppen. Samferdselsdepartementet: Trafikksikkerhetsforum og Nasjonal Tiltaksplan for trafikksikkerhet Skadeforebyggende forum er, sammen med representanter fra et tyvetalls andre organisasjoner, med i Samferdselsdepartementets trafikksikkerhetsforum. Forumet møtes to til tre ganger pr år under ledelse av politisk rådgiver Sigrid Brattabø Handegard. Departementet presenterer aktuelle tiltak, prosjekter og statistikk, og inviterer til diskusjon. De medvirkende organisasjonene får også mulighet til å legge fram aktuelle saker. Skadeforebyggende forum har også deltatt med innspill til Nasjonal Tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg, Her ble det pekt på tre forhold: sikring av barn i bil, sikkerhet for eldre sjåfører og lokale trafikkplaner. Forhold som vil bli fulgt opp i barnesikkerhetsrådet i barnesikkerhetsrådet, eldresikkerhetsrådet, respektive Trygge lokalsamfunn. Sjøfartsdirektoratet: Flytevestkampanje og tiltak for økt sikkerhet i åpne fritidsbåter Tidligere næringsminister Sylvia Brustad tok, på bakgrunn av høye ulykkestall, initiativ til en kampanje for økt bruk av redningsvest på voksne menn i åpen fritidsbåt. Målgruppen er menn Statistikken viser at dette er en utsatt gruppe; 254 døde de siste 10 år, 48 hadde flyteplagg, 206 var uten. Kampanjen involverte bl.a. en informasjonskampanje, redaksjonell omtale og film. Informasjonsmateriell ble også produsert på engelsk og tysk for å nå ut til turister. Skadeforebyggende forum representerer FNO i den arbeidsgruppe Sjøfartsdirektoratet har satt ned i forbindelse med kampanjen. Båtlivet er i utvikling og nye raskere båter gir nye utfordringer, og nye ulykkestyper. Sjøfartsdirektoratet skal på oppdrag fra Nærings- og Handelsdepartmentet, se på tiltak for økt sikkerhet i åpne fritidsbåter, og det er nedsatt en arbeidsgruppe og en referansegruppe for dette arbeid. Skadeforebyggende forum er medlem i referansegruppen. Mulige tiltak som drøftes er felles hastighetsgrenser langs hele kysten, krav om bruk av redningsvest, økte krav om båtsertifikat og evt spesielle sertifikat for de raskeste båtene. Arbeidsgruppen skal legge fram sin rapport våren Brannsikkerhetsutvalget Med fokus på brannsikkerhet for spesielt utsatte grupper har regjeringen satt ned et brannsikkerhetsutvalg under ledelse av Svein Ludvigsen. Utvalget gjennomførte i løpet av 2011 en rekke dialogmøter med aktuelle aktører for å samle kunnskap, og kartlegge utfordringer og mulige løsninger. Skadeforebyggende forum var invitert til møte med utvalget for å komme med innspill. NOU 2012:24 "Trygg hjemme" ble lagt fram våren 2012 Medvirkning i internasjonale nettverk Skadeforebyggende forum deltar i flere europeiske og internasjonale nettverk og prosjekter: EuroSafe (generell skadeforebygging) European Child Alliance (barnesikkerhet) INTEGRIS - Integration of European Injury Statistics IDB 3 European Injury Data Base TACTICS Tools to Address Children Trauma, Injury and Children`s Safety JAMIE Joint Action on Monitoring Injuries in Europe CSAP -Child Safety Action Plan, et felles europeisk inititativ for økt barnesikkerhet. Skadeforebyggende forum har en formell rolle i det internasjonale arbeidet som et Safe Community Affiliated Center, og deltar i møter, konferanser og det internasjonale utviklingsarbeidet. Skadeforebyggende forum var representert med innlegg og presentasjoner ved 3rd European Injury Prevention Conference i regi av EuroSafe i Budapest/ Gödöllõ Ungarn i juni 2011, og Säkerhet på tvärs i regi av NOFS (Nordiska Forskningsnätverket för säkerhet), Revinge, Sverige, juni Høringsuttalelse Ny folkehelselov I høringsuttalelsen for ny folkeleselov ble det pekt på tre forhold: I. Feltet skader og ulykker bør vies mer oppmerksomhet og gis større tyngde. Her viser vi til omfang og høye skadetall, betydelige samfunnskostnader, og at det er et innsatsområde som gir hurtige målbare resultat II. Behov for økonomisk incitament som stimulerer til forebygging av skader og ulykker III. Behov for lokale skadedata Skadeforebyggende forum følger med interesse implementeringen av loven, og bruker enhver anledning til å minne om at forebygging av skader og ulykker bør gis større oppmerksomhet. Økonomi Medlemskontingenter og en femårig rammeavtale med Helseog omsorgsdepartementet og FNO sikrer grunnfinansieringen av Skadeforebyggende forum i perioden For å drive utadrettet aktivitet og egne prosjekter er Skadeforebyggende forum avhengig av eksterne bidrag. I perioden bidrar Gjensidigestiftelsen med prosjektstøtte for å styrke og utvikle Trygge loksalsamfunn-arbeidet. Når ulven har løpt avgårde med barnet blir døren sikret. Ordtak 12 13

Skadeforebyggende forum:

Skadeforebyggende forum: Skadeforebyggende forum: En tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Vårt mål er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid. 500.000 skadde og 1.900 døde

Detaljer

Årsmøte i Skadeforebyggende Forum, onsdag 25. april 2012

Årsmøte i Skadeforebyggende Forum, onsdag 25. april 2012 Årsmøte i Skadeforebyggende Forum, onsdag 25. april 2012 Tid: Onsdag 25. april 2012, kl 15.15 16 Sted: Hotell Opera, Bjørvika Oslo Årsmøtet holdes i tilknytting til seminaret Skadeforebygging i alle livets

Detaljer

Skadeforebyggende forum en norsk modell for samarbeid. NOFS Lund 20. 22. juni 2011 Eva Jakobson Vaagland, Skadeforebyggende forum

Skadeforebyggende forum en norsk modell for samarbeid. NOFS Lund 20. 22. juni 2011 Eva Jakobson Vaagland, Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende forum en norsk modell for samarbeid NOFS Lund 20. 22. juni 2011 Eva Jakobson Vaagland, Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende Forum en liten organisasjon med store nettverk Samler

Detaljer

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2002

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2002 Skadeforebyggende forums årsberetning for 2002 På årsmøtet til Skadeforebyggende forum (SF) 22.4.99 ble følgende visjon og hovedmål for SF vedtatt: SFs visjon Skadeforebyggende forum skal fremme et effektivt

Detaljer

Eva Jakobson Vaagland

Eva Jakobson Vaagland Innlegg på Folkehelsekonferansen 2014, Helsefremmende lokalsamfunn Eva Jakobson Vaagland Daglig leder i Skadeforebyggende forum Det stilles mange krav på kommunene Trygge lokalsamfunn kan bidra til å sette

Detaljer

Skadeforebyggende forum:

Skadeforebyggende forum: Skadeforebyggende forum: En tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Vårt mål er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid. Skadeforebyggende Forum en liten

Detaljer

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2001

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2001 Skadeforebyggende forums årsberetning for 2001 På årsmøtet til Skadeforebyggende forum (SF) 22.4.99 ble følgende visjon og hovedmål for SF vedtatt: SFs visjon Skadeforebyggende forum skal fremme et effektivt

Detaljer

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Eldre ressurs eller utgift? Informasjons og erfaringsutveksling TL arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt SLT og kriminalitetsforebygging

Detaljer

Organisasjonen skal være åpen, tverrfaglig og samhandlende. Tiltak, prosjekter og utredninger skal være faglig fundert og samfunnsnyttige.

Organisasjonen skal være åpen, tverrfaglig og samhandlende. Tiltak, prosjekter og utredninger skal være faglig fundert og samfunnsnyttige. Styrets årsmelding for 2010 Godkjent i styremøte 17.3.2011 1 Innledning Skadeforebyggende forum er et nasjonalt kunnskaps-, samarbeids- og formidlingsforum for å fremme det skadeforebyggende arbeidet i

Detaljer

ÅRSMØTE 23. APRIL 2015

ÅRSMØTE 23. APRIL 2015 ÅRSMØTE 23. APRIL 2015 Åpning av årsmøtet, godkjenning av innkalling valg av møtedirigent og protokollunderskrivere Dagsorden for årsmøte i Skadeforebyggende forum, vedtektenes 5 Årsmøtet skal: 1 Godkjenne

Detaljer

Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag

Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag Skadeforebyggende forum Postboks 2473 Solli 0202 Oslo Telefon 23 28 42 00 post@skafor.org www.skafor.org Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag Skadeforebyggende forum er en medlemsorganisasjon

Detaljer

Trygge lokalsamfunn Klokskap sett i system. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum

Trygge lokalsamfunn Klokskap sett i system. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum Trygge lokalsamfunn Klokskap sett i system Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende Forum liten organisasjon med store nettverk SKADEFOREBYGGENDE FORUM skal samla, formidla

Detaljer

Trygge lokalsamfunn nasjonalt og fungere som et Support Center for det internasjonale arbeidet. www.skafor.org

Trygge lokalsamfunn nasjonalt og fungere som et Support Center for det internasjonale arbeidet. www.skafor.org www.skafor.org er en interesseorganisasjon, en tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Et av våre oppdrag er å koordinere og utvikle Trygge lokalsamfunn nasjonalt og fungere

Detaljer

Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag

Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag Skadeforebyggende forum Postboks 2473 Solli 0202 Oslo Telefon 23 28 42 00 post@skafor.org www.skafor.org Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag Skadeforebyggende forum er en medlemsorganisasjon

Detaljer

Skadeforebygging er klok politikk

Skadeforebygging er klok politikk Oslo 20. november 2012 Innspill fra Skadeforebyggende forum til Helse- og omsorgsdepartementets videre arbeid med Folkehelsemeldingen 2013 Skadeforebygging er klok politikk Skadeforebyggende forum arbeider

Detaljer

3 K-ar for eit tryggare samfunn: Kunnskap koordinering klokskap. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum

3 K-ar for eit tryggare samfunn: Kunnskap koordinering klokskap. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum 3 K-ar for eit tryggare samfunn: Kunnskap koordinering klokskap Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum SKADEFOREBYGGENDE FORUM skal samla, formidla og styrkja kunnskap om skadeførebygging

Detaljer

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2004

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2004 Skadeforebyggende forums årsberetning for 2004 Skadeforebyggende forum (SF) er et nasjonalt kunnskaps-, samarbeids- og formidlingsforum for offentlige organer, frivillige organisasjoner og næringslivet

Detaljer

ÅRSMØTE 3. APRIL 2014

ÅRSMØTE 3. APRIL 2014 ÅRSMØTE 3. APRIL 2014 Åpning av årsmøtet, godkjenning av innkalling valg av møtedirigent og protokollunderskrivere Dagsorden for årsmøte i Skadeforebyggende forum, vedtektenes 5 Årsmøtet skal: 1 Godkjenne

Detaljer

BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum

BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende forum: En interesseorganisasjon, en tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Et av våre oppdrag er

Detaljer

Hvert år trenger ca 500.000 personer i Norge legehjelp på grunn av ulykkes skader, 36.000 får varige mén, 1.900 dør.

Hvert år trenger ca 500.000 personer i Norge legehjelp på grunn av ulykkes skader, 36.000 får varige mén, 1.900 dør. ÅRSMELDING 2013 Inhold Fakta 2 Innledning 3 Organisering, økonomi og prioriteringer 4 Medlemmer, fagråd og møteplasser 6 Virksomheten 2013 7 Merkesaker 9 Møter og konferanser 11 Publikasjoner og synliggjøring

Detaljer

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2003

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2003 Skadeforebyggende forums årsberetning for 2003 Skadeforebyggende forum (SF) er et nasjonalt kunnskaps-, samarbeids- og formidlingsforum for offentlige organer, frivillige organisasjoner og næringslivet

Detaljer

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2006

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2006 Skadeforebyggende forums årsberetning for 2006 Skadeforebyggende forum (SF) er et nasjonalt kunnskaps-, samarbeids- og formidlingsforum for offentlige organer, frivillige organisasjoner og næringslivet

Detaljer

USANNSYNLIG SANNSYNLIG VIL SKJE. Årsmelding 2012 AT NOE DET ER. Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag

USANNSYNLIG SANNSYNLIG VIL SKJE. Årsmelding 2012 AT NOE DET ER. Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag Skadeforebyggende forum Postboks 2473 Solli 0202 Oslo Årsmelding 2012 Telefon 23 28 42 00 post@skafor.org www.skafor.org Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag Skadeforebyggende forum

Detaljer

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2008 (godkjent i årsmøte 29. april 2009)

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2008 (godkjent i årsmøte 29. april 2009) Skadeforebyggende forums årsberetning for 2008 (godkjent i årsmøte 29. april 2009) Skadeforebyggende forum (SF) er et nasjonalt kunnskaps-, samarbeids- og formidlingsforum for offentlige organer, frivillige

Detaljer

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2005

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2005 Skadeforebyggende forums årsberetning for 2005 Skadeforebyggende forum (SF) er et nasjonalt kunnskaps-, samarbeids- og formidlingsforum for offentlige organer, frivillige organisasjoner og næringslivet

Detaljer

Troms fylke trygt og tilgjengelig

Troms fylke trygt og tilgjengelig tromsfylke.no Troms fylke trygt og tilgjengelig Et prosjekt om skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid 2009-2012 Samling for fylkene om folkehelse 7. mars 2012 tromsfylke.no Hvorfor prosjektet?

Detaljer

Regional konferanse i Tromsø 26.-27. september 2012, Hotell Scandic Tromsø «KLOK AV SKADE...?»

Regional konferanse i Tromsø 26.-27. september 2012, Hotell Scandic Tromsø «KLOK AV SKADE...?» Regional konferanse i Tromsø 26.-27. september 2012, Hotell Scandic Tromsø «KLOK AV SKADE...?» - om sikkerhetsfremmende arbeid i kommuner og regioner Velkommen! Klok av skade...? Velkommen til Tromsø

Detaljer

Oppsummeringsnotat fra Skadeforebyggende forums seminar / rundebordsamtale om eldresikkerhet på Voksenåsen, Oslo, 6. desember, kl 11 1730

Oppsummeringsnotat fra Skadeforebyggende forums seminar / rundebordsamtale om eldresikkerhet på Voksenåsen, Oslo, 6. desember, kl 11 1730 Oppsummeringsnotat fra Skadeforebyggende forums seminar / rundebordsamtale om eldresikkerhet på Voksenåsen, Oslo, 6. desember, kl 11 1730 Bakgrunn for seminaret Eldresikkerhet er et aktuelt tema politisk

Detaljer

Skadeforebygging gjennom 25 år Hva har vi lært, Hvilke framskritt kan vi måle, Hvordan går veien videre? Johan Lund og Sverre Røed-Larsen

Skadeforebygging gjennom 25 år Hva har vi lært, Hvilke framskritt kan vi måle, Hvordan går veien videre? Johan Lund og Sverre Røed-Larsen SKADEFOREBYGGENDE FORUMS JUBILEUMSKONFERANSE 2010 Skadeforebygging gjennom 25 år Hva har vi lært, Hvilke framskritt kan vi måle, Hvordan går veien videre? Johan Lund og Sverre Røed-Larsen Drammen, 11.

Detaljer

Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad

Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad Informasjon til årskonferansen i Skadeforebyggende Forum Oslo 17.-18. nov 2009 En kort presentasjon Bakgrunn Formål

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Spydeberg - Trygt lokalsamfunn. Årsrapport 2008. Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging.

Spydeberg - Trygt lokalsamfunn. Årsrapport 2008. Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging. Spydeberg - Trygt lokalsamfunn Årsrapport 2008 Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging. Foto: GAHj ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2008 1. Kommunens navn: Spydeberg

Detaljer

Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn

Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn Eva Jakobson Vaagland, Inge Kristiansen, Sund by Horsens Ylva Bryngelsson, Uddevalla kommun Kees Jan Verhage, Norsafety AS Forebygging av skader og

Detaljer

INNHOLD. Innledning 3. Organisering, økonomi og prioriteringer 4-5. Virksomheten i 2014 6-11

INNHOLD. Innledning 3. Organisering, økonomi og prioriteringer 4-5. Virksomheten i 2014 6-11 ÅRSMELDING 2014 INNHOLD Innledning 3 Organisering, økonomi og prioriteringer 4-5 Virksomheten i 2014 6-11 Temaområder: Barnesikkerhet 7 Eldresikkerhet 8 Drukningsforebygging 9 Innhenting og bruk av skadedata

Detaljer

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R UTKAST PER 19.6.2013 OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen [mars], utarbeide

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

TRYGG I NORDLAND «Føre var i Vesterålen»

TRYGG I NORDLAND «Føre var i Vesterålen» TRYGG I NORDLAND «Føre var i Vesterålen» Et utviklingsprosjekt for styrking av skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid i de seks Vesterålskommunene Lødingen - Sortland - Andøy - Øksnes - Bø - Hadsel

Detaljer

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre?

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Samling Trygge lokalsamfunn, Sogn og Fjordane, 29.2.12 Johan Lund, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Detaljer

TRYGGE SAMISKE LOKALSAMFUNN 2014-2015

TRYGGE SAMISKE LOKALSAMFUNN 2014-2015 TRYGGE SAMISKE LOKALSAMFUNN 2014-2015 Et prosjekt om styrking av sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende arbeid i Ávjovárri urfolksregion (Kautokeino-Karasjok-Porsanger) (Prosjektbeskrivelse 12.8.13/rev.

Detaljer

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene etter et skjevt bilde? Johan Lund Universitetet i Oslo Sikkerhetsdagene i Trondheim November 2010 Innhold

Detaljer

BARNESIKKERHET I NORGE I DAG alt på plass eller er det rom for utbedring?

BARNESIKKERHET I NORGE I DAG alt på plass eller er det rom for utbedring? BARNESIKKERHET I NORGE I DAG alt på plass eller er det rom for utbedring? En orientering om arbeidet til SFs utredningsgruppe av Sverre Røed-Larsen Seminaret Barnesikkerhet trygg oppvekst, utfordringer

Detaljer

Fra prosjekt til drift av TL i Re kommune» KOMPETANSESAMLING 13. JUNI 2012

Fra prosjekt til drift av TL i Re kommune» KOMPETANSESAMLING 13. JUNI 2012 Re kommune ny og varm Re kommune Tlf: 87 89 90 94 Re gata 2. Postboks 123 Teleks: 87 89 90 93 3164 Revetal Telefaks: 87 64 56 13 Fra prosjekt til drift av TL i Re kommune» Trygt lokalsamfunn - nettverk

Detaljer

Trygge lokalsamfunn. Alvdal kommune

Trygge lokalsamfunn. Alvdal kommune Trygge lokalsamfunn Alvdal kommune Årsrapport for 2012 15.2.2013 1 Alvdal kommune 2 Lokale kontaktpersoner for Trygge lokalsamfunn Lokale kontaktpersoner i 2012 har vært: Leder: Janne Lunaas, politiker,

Detaljer

Prosjektrapport Aktiv Senior Telemark høst 2008 vår 2012

Prosjektrapport Aktiv Senior Telemark høst 2008 vår 2012 Prosjektrapport Aktiv Senior Telemark høst 2008 vår 2012 1. Bakgrunn for prosjektet Folkehelseforum i Telemark vedtok høsten 2008 at det skulle etableres et prosjekt i Telemark for å fremme fysisk aktivitet

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

INNHOLD. Innledning...3. Organisering, økonomi og prioriteringer... 4. Virksomheten i 2014... 6. Temaområder: Barnesikkerhet...7. Eldresikkerhet...

INNHOLD. Innledning...3. Organisering, økonomi og prioriteringer... 4. Virksomheten i 2014... 6. Temaområder: Barnesikkerhet...7. Eldresikkerhet... ÅRSMELDING 2014 En vanlig dag i Norge søker 1.350 personer legehjelp etter en ulykke, 100 av disse får varige mén, fem dør. Ulykkesskader er den vanligste dødsårsaken for personer under 45 år. Skader og

Detaljer

TRYGG I NORDLAND Pilot Ofoten

TRYGG I NORDLAND Pilot Ofoten TRYGG I NORDLAND Pilot Ofoten Et pilotprosjekt om styrking av skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid i de fem Ofotenkommunene Tjeldsund Evenes Narvik Ballangen Tysfjord Prosjektbeskrivelse 15.1.2013

Detaljer

Skadebildet i Norge og forebygging

Skadebildet i Norge og forebygging Skadebildet i Norge og forebygging Skadetall Voldsomme dødsfall (ulykker, selvmord og drap) er den fjerde hyppigste dødsårsaken i Norge (FHI, 2009) For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken

Detaljer

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen.

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen. Årsrapport for KOMMUNENS NAVN Rapporteringsår Navn på TL-kontaktperson TELEFon e-post OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen 1. mars, utarbeide og avlevere en årsrapport i

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? LOKALE OG REGIONALE PARKER -Utvikling av parkplanlegging for bolyst og verdiskaping i Norge. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Parker,

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Innholdsfortegnelse 1. OM FORUMET... 3 MEDLEMSKAP... 3 LANDSMØTET... 3 STYRET... 3 DAGLIG DRIFT OG LEDELSE... 4 2. STRATEGIPLAN... 5 3.

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Årsrapport Trygge Lokalsamfunn 2011 - Larvik kommune

Årsrapport Trygge Lokalsamfunn 2011 - Larvik kommune Notat Vår saksbehandler: Deres ref.: Vår ref.: Arkiv: Vår dato: Per Olaf Skogshagen Telefon: 98 23 11 40 12/418 FE- 19.01.2012 Årsrapport Trygge Lokalsamfunn 2011 - Larvik kommune 1. Kommunens navn: Larvik

Detaljer

Sidenr. Rapporteringsår Opprettet dato: Opprettet av: OFAS har som formål å redusere tap av liv, helse og materielle verdier som følge av brann.

Sidenr. Rapporteringsår Opprettet dato: Opprettet av: OFAS har som formål å redusere tap av liv, helse og materielle verdier som følge av brann. Side 1 av 5 2012 11.04.2013 Monica Varan Formål OFAS har som formål å redusere tap av liv, helse og materielle verdier som følge av brann. Opplysningskontorets virkemidler skal være utvikling og distribusjon

Detaljer

Larvik Trygge lokalsamfunn - årsrapport 2010.

Larvik Trygge lokalsamfunn - årsrapport 2010. Larvik Trygge lokalsamfunn - årsrapport 2010. 1. Kommunens navn: Larvik kommune 2. Kontaktperson for Trygge lokalsamfunn i kommunen: Rådgiver: Bjørn Evensen. Kontaktinformasjon: bjørn.evensen@larvik.kommune.no

Detaljer

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé Visjon Tenner for livet Virksomhetsidé Norsk Tannvern skal bidra til god folkehelse ved å arbeide for at befolkningen har kunnskap, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å opprettholde god

Detaljer

FTU Fylkets trafikksikkerhetsutvalg. Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen, FTU-sekretariatet 7. februar 2012

FTU Fylkets trafikksikkerhetsutvalg. Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen, FTU-sekretariatet 7. februar 2012 FTU Fylkets trafikksikkerhetsutvalg Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen, FTU-sekretariatet 7. februar 2012 Fylkeskommunenes rolle og ansvar Vegtrafikkloven 40 a Samordne og anbefale tiltak som kan fremme

Detaljer

15.2.2012. Sekretær: Elisabeth Hafsten enhet helse Alvdal kommune 2560 Alvdal elisabeth.hafsten@alvdal.kommune.no Telf. 62 48 90 89 fax 62 48 91 01

15.2.2012. Sekretær: Elisabeth Hafsten enhet helse Alvdal kommune 2560 Alvdal elisabeth.hafsten@alvdal.kommune.no Telf. 62 48 90 89 fax 62 48 91 01 Trygge lokalsamfunn Alvdal kommune Årsrapport for 2011 15.2.2012 Lokale kontaktpersoner i 2011 har vært: Leder: Arne Dagfinn Øynes Bellingmo 2560 Alvdal Tlf 99 02 68 98 post@oynes-gartneri.no Sekretær:

Detaljer

Nettverkssamling - Strategi og utviklingsseminar - for Trygge lokalsamfunn, Lysebu 17. 18. januar 2011

Nettverkssamling - Strategi og utviklingsseminar - for Trygge lokalsamfunn, Lysebu 17. 18. januar 2011 Engasjerte skadeforebyggere Trygge lokalsamfunn-samling, Lysebu, 17.-18. januar 2011 Foto: Steinar Drægni Nettverkssamling - Strategi og utviklingsseminar - for Trygge lokalsamfunn, Lysebu 17. 18. januar

Detaljer

Freskt Bodø. Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø

Freskt Bodø. Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø Freskt Bodø Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø Bærende ide: Økt satsing på, og prioritering av, forebyggende og helsefremmende arbeid er nødvendig for å møte framtidens helseutfordringer. Forebygging

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2012

ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2012 ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2012 1. Kommunens navn: Bydel Stovner 2. Kontaktperson: Rune Trondhjem Stilling: Helsekonsulent, Telefonnummer: 23 47 10 12 e-postadresse: rune.trondhjem@bsr.oslo.kommune.no

Detaljer

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012 Klok av skade Tromsø 26. september 2012 Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen Anne Slåtten Vestfold fylkeskommune Disposisjon Marit: - Fylkets trafikksikkerhetsutvalg

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Prosjektskisse. Midt-Troms. «Flere skadefrie og aktive leveår som senior»

Prosjektskisse. Midt-Troms. «Flere skadefrie og aktive leveår som senior» Prosjektskisse Midt-Troms «Flere skadefrie og aktive leveår som senior» Et utviklingsprosjekt for reduksjon av ulykkesskader blant eldre Med støtte fra Troms fylkeskommune og Helse Nord RHF I regi av Midt-Troms

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Overordnede folkehelsemål

Overordnede folkehelsemål 26. mai 2014 Helhetstenkning i lokalt folkehelsearbeid og fylkeskommunalt planarbeid Fylkesordfører Anette Solli Overordnede folkehelsemål Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet Redusere

Detaljer

Årsmelding 2007. Skaderegisteret ved Hammerfest Sykehus Og Skadeforebyggende Forum. Hammerfest Kommune. Skaderegistret Hammerfest Sykehus

Årsmelding 2007. Skaderegisteret ved Hammerfest Sykehus Og Skadeforebyggende Forum. Hammerfest Kommune. Skaderegistret Hammerfest Sykehus Skaderegistret Hammerfest Sykehus Hammerfest Kommune Årsmelding 27 Skaderegisteret ved Hammerfest Sykehus Og Skadeforebyggende Forum Helse Finnmark HF Besøksadresse: Telefon: 78 42 1 * Avd: Akuttavdelingen

Detaljer

Trygge lokalsamfunn. Årsrapport for 2009.

Trygge lokalsamfunn. Årsrapport for 2009. Trygge lokalsamfunn. Årsrapport for 2009. (Vises til foreslått mal fra Trygge lokalsamfunn/ Skadeforebyggende forum.) Ad pkt 1: Kommunens navn: Rakkestad kommune. Ad pkt 2: Lokal kontaktperson for Trygge

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Samarbeidsalliansen Osloregionen - innspill til høring om fornyelse av de fremtidige strategiene

Samarbeidsalliansen Osloregionen - innspill til høring om fornyelse av de fremtidige strategiene Saksnr.: 2009/4341 Løpenr. 65740/2011 Klassering: 028 Saksbehandler: Kjersti Garberg Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 15.12.2011 Samarbeidsalliansen Osloregionen

Detaljer

Saknr. 9562/08. Ark.nr Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT "ENKELT Å VELGE" Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 9562/08. Ark.nr Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT ENKELT Å VELGE Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 9562/08 Ark.nr. 441. Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT "ENKELT Å VELGE" Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser det som positivt at Helsedirektoratet har tildelt Hedmark fylkeskommune,

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

Alstahaug Sandnessjøen, 23.05.2014. Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord

Alstahaug Sandnessjøen, 23.05.2014. Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord Helsedirektoratet Divisjon folkehelse Avdeling forebygging i helsetjenesten Inger Merete Skarpaas Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord 2 Aksept av vilkår:

Detaljer

Om arbeidet i Trygge lokalsamfunn regi og struktur

Om arbeidet i Trygge lokalsamfunn regi og struktur Om arbeidet i Trygge lokalsamfunn regi og struktur En modell for tverrfaglig strukturert samarbeid i kommunen og med frivillige lag og organisasjoner. Ulykker er dødsårsak nr. 1 i aldersgruppen 1-44 år

Detaljer

Skadeforebyggende forum

Skadeforebyggende forum Vi står sammen om Trygge eldre - en satsing i regi av Skadeforebyggende forum 2007-2010 Prosjektbeskrivelse av 27. april 2007 PROSJEKTBESKRIVELSE TRYGGE ELDRE 1. Bakgrunn, målsetting og målgruppe for prosjektet

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Hild Kristin Morvik Tiltak K1 2009-2013 Fylkes og kommunerettet arbeid med universell utforming i 2014 dagsseminar Park Inn hotell, Gardermoen 2. april 2014

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R UTKAST PER 19.6.2013 OM TRYGGHETSPROFILEN Alle kommuner som søker sertifisering som trygt lokalsamfunn

Detaljer

Sunne Kommuner WHOs norske nettverk

Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Nettverkets formål Formålet med Sunne kommuner er: Å styrke lokalt helsefremmende arbeid gjennom et forpliktende nettverkssamarbeid Dette skal gjøres gjennom gjensidig

Detaljer

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Til behandling på SKUPs årsmøte 20. mars 2015 Visjon og målsetting Stiftelsens formål er å inspirere til undersøkende journalistikk.

Detaljer

NASJONALT AKTØRKART OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID

NASJONALT AKTØRKART OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID Dette nasjonale aktørkartet presenterer et utvalg av sentrale aktører i strategisk folkehelsearbeid. Det strategiske folkehelsearbeidet består

Detaljer

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Komité for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Gunn Randi Fjæstad (Ap) - leder Berit Haveråen (Ap) Svein Borkhus

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2013 SANDE KOMMUNE I VESTFOLD

ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2013 SANDE KOMMUNE I VESTFOLD ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2013 SANDE KOMMUNE I VESTFOLD Innledning Sande kommune leverte ikke slik rapport for 2012 da kommunen var i ferd med å levere inn søknad om godkjenning som Trygt lokalsamfunn.

Detaljer

Årsmøte i Norsk Fysikklærerforening, Ås 10. juni

Årsmøte i Norsk Fysikklærerforening, Ås 10. juni Årsmøte i Norsk Fysikklærerforening, Ås 10. juni Det innkalles herved til årsmøte i Norsk Fysikklærerforening i tråd med 8 i statuttene. Årsmøtet arrangeres i forbindelse med "Det lille Fysikermøtet" på

Detaljer

08.04.2010 11:37 QuestBack eksport - Troms- Trygt og Tilgjengelig

08.04.2010 11:37 QuestBack eksport - Troms- Trygt og Tilgjengelig Troms- Trygt og Tilgjengelig Publisert fra 31.01.2010 til 31.03.2010 40 respondenter (40 unike) Filter på tid: Resultat og oppsummering 1. runde Fra 31.01.2010 00:00 til 13.03.2010 00:00 1. Begrepsavklaringer

Detaljer

Årsmelding 2014 Vedtatt av Hedmark fylkes eldreråd i møte 26. februar 2015 og i Hedmark fylkesting i møte 21. april 2015.

Årsmelding 2014 Vedtatt av Hedmark fylkes eldreråd i møte 26. februar 2015 og i Hedmark fylkesting i møte 21. april 2015. Hedmark fylkes eldreråd Årsmelding 2014 Vedtatt av Hedmark fylkes eldreråd i møte 26. februar 2015 og i Hedmark fylkesting i møte 21. april 2015. Innledning Stortinget vedtok i november 1991 Lov om fylkeskommunale

Detaljer

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg OFFENTLIG

Detaljer

Til medlemmene i NVTF INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 2014. Tirsdag 11. august 2015 kl.17.00 Hos Tekna, Dronning Mauds gate 15, Oslo

Til medlemmene i NVTF INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 2014. Tirsdag 11. august 2015 kl.17.00 Hos Tekna, Dronning Mauds gate 15, Oslo Til medlemmene i NVTF INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 2014 Tid: Sted: Tirsdag 11. august 2015 kl.17.00 Hos Tekna, Dronning Mauds gate 15, Oslo Saksliste: 1. Møtet settes 2. Godkjenning av innkalling og

Detaljer

Sekretariat Jakob Linhave, Olov Belander og Sølvi Sæle fra Helsedirektoratet

Sekretariat Jakob Linhave, Olov Belander og Sølvi Sæle fra Helsedirektoratet Møtereferat Nasjonalt råd for fysisk aktivitet Møtetid: 28. og 29. april 2015 Møtested: Bristol hotell, Oslo Referent: Olov Belander Dato: 8. mai 2015 Rådsmedlemmer Til stede: Henning Hoff Wikborg, Jorunn

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I SØR-TROMS REGIONRÅD 28. AUGUST

INNKALLING TIL MØTE I SØR-TROMS REGIONRÅD 28. AUGUST Sør-Troms regionråds medlemmer Harstad 20. august 2015 INNKALLING TIL MØTE I SØR-TROMS REGIONRÅD 28. AUGUST Tid: Fredag 28. august 2015 kl. 0900-1200. Sted: Grendehuset på Sørrollnes på Ibestad (ligger

Detaljer

Bro mellom kunnskap og praksis

Bro mellom kunnskap og praksis Bro mellom kunnskap og praksis Strategiplan 2013 2017 Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken (KoRus Sør) er ett av sju regionale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag

Detaljer

Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner

Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner Seniorrådgiver Einar Lund Lillestrøm 2.12.2011 Hva. K1 - Nasjonalt

Detaljer

Safe Community. Verdens helseorganisasjon (WHO) har utviklet et konsept for: Forebygge og redusere skader og ulykker i lokalsamfunnet

Safe Community. Verdens helseorganisasjon (WHO) har utviklet et konsept for: Forebygge og redusere skader og ulykker i lokalsamfunnet Safe Community Verdens helseorganisasjon (WHO) har utviklet et konsept for: Forebygge og redusere skader og ulykker i lokalsamfunnet Bergen kommune søkte om å bli godkjent av WHO i 2004 Kriterier for Safe

Detaljer

Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast

Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn 9. mars 2012 i Oslo Johan Lund, Seksjon for sosialmedisin, Universitetet i Oslo Felt

Detaljer