Trygge lokalsamfunn nasjonalt og fungere som et Support Center for det internasjonale arbeidet.

Transkript

1 er en interesseorganisasjon, en tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Et av våre oppdrag er å koordinere og utvikle Trygge lokalsamfunn nasjonalt og fungere som et Support Center for det internasjonale arbeidet. Innlegg på kompetansesamling Trygg i Nordland, Eva J. Vaagland,

2 En nettverksorganisasjon med mange noder og muligheter for samarbeid på tvers

3 En sentral møteplass for skadeforebyggende Målet er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid gjennom informasjon og samarbeids-tiltak. Prioriterte satsningsområder: Skadeforebyggende arbeid på lokalt nivå, Trygge lokalsamfunn Sikkerhet for barn og unge Eldreulykker Drukningsulykker Innhenting og bruk av skadedata Skafor er en medlemsorganisasjon og har samarbeidsavtale med Helse- og omsorgsdepartement og Finans Norge

4 Livsløpsperspektiv Alle har rett til en trygg hverdag vi bruker et livsløpsperspektiv I samarbeid med våre medlemmer og samarbeidsaktører kan vi identifisere aldersspan, situasjoner og grupper som trenger spesiell oppmerksomhet

5 Skadeforebygging i tre ledd Finne fakta og data Formidle kunnskap Motivere til innsats - vi arbeider på tvers av sektorer og fagmiljøer lokalt, regionalt og nasjonalt

6

7 Fallforebygging handler om sparing - sparing av lidelse og helsekroner Med Et skritt foran vill vi informere og motivere. Hensikten er å informere lokale politikere, kommuneansatte, ledere i frivillige organisasjoner og ildsjeler om omfanget, vise at forebygging nytter og at enkle tiltak kan gi rask effekt.

8 Skadeforebygging en del av helheten Eksempler på faktorer som spiller inn Rammevilkår som spiller inn Skadeforebyggingstiltak Begrensende tiltak Redningstjenester Økonomi Kultur Holdnings -skapende Kunnskap Beredskap Ambulanse Fysisk miljø Atferdsendrende Ulykke Planer Brannvern Utdanning Alkohol & rus Strukturelle Utstyr Sykehus Frivillige

9 Ulykke[def:] En plutselig, uønsket, ikke planlagt hendelse som opptrer uavhengig av menneskelig vilje, karakterisert ved plutselig utløsning av en kraft eller påvirkning som kan medføre skade.

10 Mange ulykkesskader går å forebygge Även sjukdomar som polio förklarades tidigare med slumpen, ödet eller Guds straff, det var innan man förstod de verkliga orsakerna och därigenom kunde börja förebygga systematiskt på vetenskaplig grund Professor Ragnar Andersson, Universitetet i Karlstad

11 skadde og døde årlig Enkelte skadesektorer er godt ivaretatt med egne kunnskapsmiljøer. bidrar til å fylle tomrom og peke på områder som ikke er så godt ivaretatt av andre Skadde Døde 2 % 24 % 5 % 2 % 1 % 8 % 55 % 14 % 13 % 3 % 70 % Vold Selvpåført Brann Trafikk Arbeid HSF 3 % Vold Selvpåført Brann Trafikk Arbeid HSF

12 Dødsfall av ulykker, SSB-tall 2012 vi kan anslå at ca 250 ganger så mange er skadd år år år år år år 80 år eller eldre Sum Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Trafikkulykke, off vei Transportulykke, privat i Luftfart Sjøtransport unntatt drukning Sjøtransport med drukning Drukning (ikke sjøtransport) Fall Skytevåpen Kvelning (ikke drukning) Ulykke med elektrisk kraft Brann Giftige dyr og planter Ulykke grunnet naturkrefter Forgiftningsulykker Andre ulykker Senfølger av ulykke Sum

13 Ca ulykkesdødsfall per år + ca 550 selvmord blir lagt inn på sykehus søker legehjelp Vi vet mest om toppen av isfjellet

14 Tryggby med innbyggere i et nasjonalt ulykkesstatistisk perspektiv I en by med innbyggere kan regne med at: 80 personer vil søke lege hver måned 8 vil bli lagt inn på sykehus Hver 3. måned vil en dø på grunn av en ulykke Vi vet noe om hvor ulykkene skjer: 25 skjer i hjemmet 15 på veien 14 i sport og idrett 12 i arbeidslivet 7 i skole, barnehage eller på lekeplass 3 i friluftsområder 2 på sykehjem 2 andre steder 2014

15 Så mye koster ulykkene i Sverige 2012 års prisläge Olyckstyp Kostnader för Kostnader för att olyckor förebygga Fallolyckor 24,6 miljarder 3,4 miljarder Vägtrafikolyckor 23,5 miljarder (1) 43,7 miljarder Brand 6,5 miljarder (2) 19 miljarder Drunkning 0,8 miljarder 4,7 miljarder (3) Övriga olyckor Alla olyckor 10.7 miljarder 66 miljarder [(1) Inkl. egendomsskador på 9 miljarder (3) Preliminära siffror [2) Inkl. egendomsskador på drygt 4,5 miljarder Samhällets kostnader för olyckor MSB

16 Tre gode grunner for forebygging Det handler om sparing. Den enkelte og de pårørende spares for lidelse og tap Samfunnet sparer store kostnader og sykehuskøene kan reduseres Om hver tiende skade hadde vært forebygget hadde vi spart 20 milliarder årlig. Innsats gir raske resultat!

17 Forebygging er ikke noe nytt Når du bygger et nytt hus, skal du lage rekkverk på taket, slik at du ikke fører blodskyld over huset om noen faller ned fra det. 5. Mosebok, 22,8

18 Fokus på forebygging 2014

19 Alt henger sammen med alt! Camilla Ihlebæk

20

21 Klokskap satt i system Safe communities - en internasjonal modell for lokalt skadeforebyggende arbeid. Trygge lokalsamfunn en nasjonal versjon tilpasset norsk virkelighet. Forankring i kommunens ledelse og planverk Samarbeid på tvers av etats- og organisasjonsgrenser. Involvering av hele lokalsamfunnet. Livsløpsperspektiv og helhetlig tilnærming med spesielt fokus på utsatte grupper Tiltak og prosjekt basert på forskning og erfaring, data og lokal kunnskap Evaluering og kunnskapsdeling

22 Safe communities "All human beings have an equal right to health and safety." Basert på The Stockholm manifest utformet på en WHO-konferanse i 1989 Et globalt nettverk med Ca 300 kommuner 23 International Safe Community Support Center Regionale nettverk i alle verdensdeler Ca 40 internasjonale certifyers Internasjonale konferanser og programgrupper

23 Syv kriterier for Safe Communities 1. Tverrsektorielt samarbeid forankret i kommunens ledelse 2. Bærekraftige program for alle aldersgrupper og miljøer - livsløpsperspektiv 3. Spesielle program som retter seg mot høyrisikogrupper og spesielt sårbare grupper. 4. De program som gjennomføres skal være kunnskapsbaserte 5. Kommunen skal dokumentere skader, ulykker og årsakssammenheng 6. Arbeidet skal evalueres for å se effekten av aktuelle program og tiltak. 7. Kommunen skal delta i det internasjonale Safe Communities nettverket. For mer informasjon se

24 Trygge lokalsamfunn i Norge Det er etablert en sterk plattform for arbeidet i Norge og det norske nettverket har utviklet faste strukturer for møter, erfaringsutveksling og rapportering 22 godkjente kommuner og interesserte / på vei mot godkjenning Eget fylkesnettverk er etablert i Sogn og Fjordane, Telemark, Troms Vestfold og Østfold Nettverkssamlinger to ganger pr år med faglig oppdatering informasjons- og erfaringsutvekslinger, best practice-modeller, materiell og aktiviteter Tre temahefter presenterer modellen og metoden TL-modellen er presentert på en rekke konferanser; bl a Helsekonferansen, lokale Folkehelsedager og SINTEFs sikkerhetskonferanse

25 Godkjente Trygge lokalsamfunn / Safe Community-kommuner i Norge ALVDAL BERGEN FREDRIKSTAD HARSTAD HØYANGER KLEPP KVAM LARVIK NISSEDAL NØTTERØY OS I ØSTER-DALEN RAKKESTAD RE SANDEFJORD SANDE SKI SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE SPYDEBERG STOVNER BYDEL TRONDHEIM VÅGÅ ÅRDAL vi er det største nettverket i Europa!

26 TL-nettverket vår viktigste ressurs i arbeidet

27 Trygge lokalsamfunn veien videre Basert på kunnskap, erfaring og diskusjon i nettverket har vi utviklet en nasjonal plattform Plattformen tar utgangspunkt i norsk virkelighet og nasjonale styringsdokument Systematisk og helhetlig arbeid Målet er å samordne tiltak, forsterke samlet innsats og involvere innbyggerne Lokal aktiviteter og utvikling av tiltak utefra lokale utfordringer, muligheter og ressursmiljøer Vi tilbyr en modell, en metode, et nettverk og en verktøykasse med forslag på prosjekter og tiltak

28 Nasjonal modell i Norge Nasjonal godkjennelse som en parallell ordning til den internasjonale En fyldigere veileder med eksempler er under utarbeidelse

29 Modellen bygger på fire grunntanker Tverrsektorielt samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor Kunnskapsbasert metode gjør nytte av etablert kunnskap og erfaringer Medvirkning fra innbyggerne i risikokartlegging og forebygging Livsløpsperspektivet legges til grunn for risikokartlegging og forebygging

30 Åtte trinn fra etablering til sertifisering og årlig rapportering

31 Sertifiserte kommuner skal følge årshjulet i metoden Årshjulet er et kvalitetshjul som skal sikre kontinuerlige forbedringer. Årshjulet følger arbeidsformen for kommunalt folkehelsearbeid som angitt i folkehelseloven

32 Fagseminar i Sandefjord 6. mai 2014

33 Sandefjord, 6. mai 2013 Varaordfører i Vestfold fylkeskommune, og leder for styringsgruppen for Trygge lokalsamfunn i Vestfold, Hans Hilding Hønsvall: Trygge lokalsamfunn er en nyttig modell for å motivere til innsats og sette kommunens ulike tiltak inn i et samlet system det er bra for politikerne, bra for administrasjonen og bra for innbyggerne.

34 Spydeberg, Østfold

35 Re, Vestfold

36 Nissedal, Telemark

37 Innsats nytter En studie i Nederland viser at ved å lære barn fallteknikk i skolen kunne man redusere forekomsten av håndleddsfrakturer med 44% Harstad kommune har arbeidet aktivt for å redusere skoldningsskader hos barn. Med informasjon og holdningsskapende kampanje er skadene redusert med 30% Helge Lund, kommunelege i Os, har drevet med skaderegistrering i mange år, og sett betydningen av sandstrøing. Hoftebrudd er redusert med 50% i kommunen.

38 Forebygging er klok politikk En svensk rapport slår fast at det koster fire ganger så mye å helbrede de som skader seg på isete fortauer enn å rydde vekk snø År: 2012VTI-kod:R735 Författare: Anna Arvidsson, Gudrun Öberg

39 Målsettinger motiverer Har vi data? Har vi satt måltall? Hva har vi for målsettinger lokalt? Har vi null-visjon i kommunen?

40 Alle har et ansvar - Privatlivets HMS

41 Visjonen av ein betre verden er ein betre verden - litt på veg Åse-Marie Nesse

42 Bestill vårt nyhetsbrev på

43 Takk for oppmerksomheten! Ta gjerne kontakt med meg oss på