Skadeforebygging er klok politikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skadeforebygging er klok politikk"

Transkript

1 Oslo 20. november 2012 Innspill fra Skadeforebyggende forum til Helse- og omsorgsdepartementets videre arbeid med Folkehelsemeldingen 2013 Skadeforebygging er klok politikk Skadeforebyggende forum arbeider tverrsektorielt utefra et livsløpsperspektiv. Vi har en unik posisjon mer enn 25 års erfaring og kompetanse, og har det største nasjonale nettverket innenfor skadeforebyggende arbeid. Et nettverk som omfatter aktører fra så vel privat som offentlig sektor og fra frivillige organisasjoner. Skadeforebyggende forum vil gjerne bidra - som en aktiv medspiller - i utformingen av Folkehelsemeldingens perspektiv i forhold til forebygging av ulykker som medfører personskader. Med kort tidsfrist velger vi å presentere vårt innspill i stikkord og punker, og bygger på vårt treminutters-innlegg på samrådsmøtet 16. nov Vi stiller gjerne til møte for å utdype disse punkter. Vedlagt følger også Skadeforebyggende forums høringsuttalelse vedr forslag til ny Folkehelselov som belyser betydningen av skadeforebyggende innsatser. Omfanget det høye antallet skadde og døde i ulykkesskader er i seg selv en grunn til å sterkere fremheve forebygging som et viktig fagområde. Status: Hver dag søker personer i Norge legehjelp etter en ulykkesskade 140 blir lagt inn på sykehus 4-5 vil dø I hver 10. sykehusseng ligger en person som er rammet av en ulykke For personer under 45 år er ulykker den vanligste dødsårsaken. 28 % av alle dødsfall i alderen 1 17 år grunnes ulykker WHO slår fast at ulykkesskader, vold og selvmord er en stor trussel mot den enkeltes trygghet og sikkerhet. Mange av de ulykker som krever legebehandling kan forebygges med enkle tiltak. Noen eksempler: Strøsand forhindrer bruddskader. Kommunelegen i Os kommune har vist at bruddskader kan reduseres med 50 %. Lavere temperaturen på varmvannet vil gi færre brannskadde barn. Få grader gjør stor forskjell Fysisk aktivitet for eldre vil redusere antall hoftebrudd.

2 Vi har en modell og metode for lokalt skadeforebyggende arbeid; Trygge lokalsamfunn er den norske versjonen av det internasjonale konseptet Safe Communities: Arbeidet bygger på forankring i kommuneledelsen, samarbeid på tvers av fag- og organisasjonsgrenser og involvering av hele lokalsamfunnet. Medvirkende kommuner forplikter seg til å arbeide for å forebygge skader og ulykker og utvikle program og tiltak for ulike målgrupper og arenaer, basert på lokal kunnskap og erfaring og lokale forutsetninger og utfordringer. Modellen innbefatter også skaderegistrering, egenevaluering og deltakelse i nasjonale og internasjonale nettverk. Flere av våre samarbeidskommuner har lært fra Os og Harstad og deler ut strøsand til eldre. Det er ikke registrert fallulykker hos noen av dem som ar mottatt strøsand i våre Trygge lokalsamfunn. Innsats nytter Fallforebygging er en klok investering for norske kommuner I Norge er det flere som dør etter fallulykker (438 i 2010) enn som omkommer på veiene (220 i 2010). Men vi ser ingen nasjonale satsinger for å forebygge fallulykker. Norge er på verdenstoppen når det gjelder hoftebrudd. Forskingen har ennå ikke klart å forklare hvorfor mer enn rammes hvert år. Vi vet at et hoftebrudd i gjennomsnitt koster ca i sykehusbehandling og rehabilitering det første året. Vi vet også mye om hva som skal til for å forebygge slike brudd. Kloke kommuner satser på forebygging. Å opprette stillinger dedikert fallforebygging er en ren investering. Skadeforebygging er klok politikk Det frigjør sykehussenger, sparer den enkelte og pårørende for lidelse, og samfunnet for store kostnader. Ulykkesfeltet er et innsatsområde som kan gi hurtige resultater når tiltak settes i verk. Det gjør det til et aktuelt innsatsområde for kommuner som ønsker å dokumentere at innsatser innen folkehelseområdet gir konkret resultat. Skadeforebyggende forum bidrar gjerne i det videre arbeidet. Vi har det største nettverket og vet mye om skadeforebygging. Med Trygge lokalsamfunn har vi presentert en modell og metode basert på samarbeid og lokal innsats. Vi viser til vårt nettsted og vår strategi for perioden Kunnskap Koordinering Klokskap for mer informasjon. På vegne av Skadeforebyggende forum Eva J Vaagland daglig leder

3 Vedlegg: Skadeforebyggende forums høringsuttalelse vedr forslag til ny Folkehelselov som belyser betydningen av skadeforebyggende innsatser, fra januar Skadeforebyggende forums høringsuttalelse vedr. forslag til ny Folkehelselov Skadeforebyggende forum støtter det fundament som forslaget bygger på: At ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen som sådan, hvilket innebærer at kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren At regionale og lokale utfordringer og behov skal legges til grunn for folkehelsearbeidet At folkehelsearbeidet skal forankres i planprosesser etter plan og bygningsloven, og at kommunens helseutfordringer skal inngå i kommunal planstrategi At den nye folkehelseloven regulerer både kommuner og fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet, og at statlige helsemyndigheters rolle i å støtte opp under kommunesektorens folkehelsearbeid lovfestes At folkehelsearbeid forutsetter tverrsektorielt samarbeid At det gjennom lovforslaget legges et grunnlag for bedre samordning mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter Skadeforebyggende forum vil peke på tre forhold i det videre arbeidet med ny folkehelselov: I. Feltet skader og ulykker bør vies mer oppmerksomhet og gis større tyngde II. Behov for økonomisk incitament som stimulerer til forebygging av skader og ulykker III. Behov av lokale skadedata I Feltet skader og ulykker bør pga omfang, samfunnsmessige konsekvenser og den nære koblingen mellom tiltak og resultat vies mer oppmerksomhet og gis større tyngde i den nye folkehelseloven A Omfanget av skader og ulykker I bakgrunn til ny folkehelselov gis i en statusbeskrivelse for arbeidet med skader og ulykker. Her slår man fast at For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken i Norge. Målt i tapte leveår er personskader som følge av ulykker nesten i samme størrelsesorden som kreft i Norge. Omfanget - det høye antallet skadde og døde i ulykkesskader - er i seg selv en grunn til å sterkere fremheve forebygging av skader og ulykker i loven og i det materiell som utarbeides i forbindelse med videre behandling av lovforslaget. B Samfunnskostnader knyttet til skader og ulykker Skader og ulykker betyr lidelse og tap for den enkelte, tapt produksjon og økte helsekostnader for samfunnet. I statusbeskrivelsen (avsnitt 4.4.6) hadde det vært relevant å presentere en analyse av de økonomiske kostnadene som skader og ulykker påfører samfunnet. En TØI-rapport slår fast at hjem- og fritidsulykker koster 167 milliarder kroner årlig. I tillegg kommer arbeids- og trafikkulykker. (Rapporten er fra 2007,vi kan gå ut ifra at tallene er enda høyere i dag.) Dette kan sammenlignes med tallgrunnlaget i avsnitt vedr psykiske lidelser som i følge teksten er den mest kostbare av sykdomsgruppene i Norge og

4 koster landet årlig ca milliarder kroner. Samfunnskostnadene knyttet til skader og ulykker er en grunn til å sterkere fremheve betydningen av forebygging. C Forebygging av skader og ulykker er et innsatsområde som gir hurtige målbare resultat Den nye loven peker på behovet av forebygging innenfor mange områder. Forebygging av skader og ulykker har vist seg effektivt på lokalt nivå. Dette gis det også flere eksempler på i kapittel , og det finnes mange andre eksempler både nasjonalt og internasjonalt som dokumenterer betydningen av forebyggende innsatser. Evaluering av ulykkesforebyggende tiltak kan foretas etter tre til fem år. Forebygging av ulykker er derfor et takknemlig område for å synliggjøre at forebygging nytter. Forebygging av f eks hjerte-, kar- og kreftsykdommer har en langt lengre tidshorisont (ofte år) når det gjelder evaluering. Ulykkesfeltet er innsatsområde som gir hurtige resultater etter at tiltak settes i verk. Det egner seg derfor meget godt til å være et pilotområde for kommuner som ønsker å vise at det er mulig å få hurtige resultater av innsatser i folkehelsearbeidet. Dette er en grunn til sterkere å fremheve forebygging av skader og ulykker. II. Behov av lokale dataoversikter, kunnskap og statistikk Det finnes mange gode eksempler på at lokale data har vært en viktig drivkreft i det lokale ulykkesforebyggende arbeidet bl a fra Værøy, Harstad, Hemsedal, Stovner og Os i Østerdalen. Her har data fremkommet ved at noen få leger har engasjert seg, gjennomført kartlegginger og fått frem kunnskap i sin egen praksis eller på eget sykehus. Kunnskap om lokale forhold har motivert til tiltak, og målrettede tiltak har i sin tur engasjert innbyggerne i arbeidet. Hvis lokale og regionale utfordringer og behov skal legges til grunn for folkehelsearbeidet må det tilrettelegges for jevnlig kartlegging av skader og ulykker og det må utarbeides ordninger som gir kommunen tilgang til oppdatert statistikk. Riktig grunnlagsinformasjon er en forutsetning for å kunne prioritere, planlegge og gjennomføre hensiktsmessige forebyggingstiltak. Stat og fylkeskommunens bistand må konkretiseres i lov - eller forskrift for å sikre tilgang på oppdaterte data. Dette krever ressurser. En viktig datakilde på ulykkes- og skadefeltet vil være Norsk pasientregister, datasettet om skader og ulykker. Det må utvikles rutinesystemer som kan rapportere relevante og komplette ulykkesdata til kommunen, systemer som også fanger opp pasienter som er innlagt, eller på poliklinikk, ved sykehus i en annen kommune. Det er også ønskelig at data om tannskader vil bli registrert i et fremtidig system. III Økonomiske incitament Skadeforebyggende forum etterlyser økonomiske incitament som motiverer til forebyggende innsatser, slik at de kommuner som satser på forebygging av skader, ulykker og sykdom belønnes, og får refundert noe av de kostnader som spares i spesialisthelsetjenesten. Når sykdom og skade forebygges lokalt blir det mindre press på spesialisthelsetjenesten, og den økonomiske gevinsten bør synliggjøres og tilbakeføres til kommunene. Det ulykkesforebyggende arbeidet blir i dag hindret av en strukturell barriere i det at kostnadene for det forebyggende arbeidet blir lagt på kommunen, mens besparingen pga. at det blir færre skader kommer stat / evt fylkeskommunen til gode. I forslaget til ny folkehelselov refereres på side 171 til en beregning foretatt av forskerne Thomas Gressnes og

5 Harald Bergland, som antyder at det ville være samfunnsøkonomisk lønnsomt å ha en person i fulltidsstilling, som bare skulle arbeide med forebygging av lårhalsbrudd i Harstad kommune. Problemet er at Harstad og andre kommuner normalt ikke ser seg råd til å betale denne personen. Det burde være spesialisthelsetjenesten som skulle finansiere en slik stilling. Dersom dette kunne bli et akseptert prinsipp, vil et samfunnsøkonomisk lønnsomt ulykkesforebyggende arbeid bli vesentlig lettere å få gjennomført i norske kommuner. Det vises også til Stovner-eksemplet, hvor det ble beregnet at en krone investert i forebygging av lårhalsbrudd ga en avkastning på 100 kroner ved at det ble færre lårhalsbrudd å behandle på Aker sykehus. Dette arbeidet ble etter fem års drift avsluttet da bydelen måtte prioritere omsorgstjenester før forebygging, og det var ingen andre budsjetter hvor man kunne finne de nødvendige midler til de fallforebyggende aktiviteter. Hvis det ikke tilfaller friske midler til folkehelsearbeid i kommunen, må det overføres midler fra spesialisthelsetjenesten. I det videre arbeidet med ny folkehelselov vil vi også løfte noen betenkninger: Ny lov om folkehelse får konsekvenser for andre lover. Konsekvens for opplæringslovens savnes i høringsnotatet. Barnehager og skoler er svært viktige arenaer i folkehelsearbeidet. Derfor er det en forutsetning for å lykkes at barnehager og skoler også bli ansvarliggjort gjennom opplæringsloven. Ansvaret for tilsyn mener vi bør tillegges fylkesmannen slik at alle tilsyn samles hos en faginstans uavhengig av fagområder. Forenklingen innebærer felles tilsynsinstans i forhold til alle kommuneplikter. Skadeforebyggende forum vil bidra i det videre arbeidet Skadeforebyggende forum har mer enn 25 års erfaring av tverrsektorielt, langsiktig, skadeforebyggene arbeid, og er et sentralt møtested for alle aktører innenfor skade- og ulykkesforebyggende arbeid i Norge. Som en bred samarbeidsorganisasjon med kunnskap, nettverk og lang erfaring av samarbeid mellom offentlig og privat sektor og frivillige organisasjoner ønsker vi å bidra i oppfølgingen av den nye folkehelseloven, og spre kunnskap og informasjon om skadeforebyggende tiltak som vi vet nytter. I kapittel omtales Trygge lokalsamfunn som en modell for systematisk, langsiktig og tverrsektorielt ulykkesforebyggende arbeid som kan vise til gode resultater. Skadeforebyggende forum koordinerer det arbeid som gjøres innenfor Trygge lokalsamfunn i Norge og deltar i det internasjonale utviklingsarbeidet. Vi vet at metodikken fungerer, og har lang erfaring av tverrfaglig og tverrsektorielt skadeforebyggende arbeid også på lokal nivå. Vi skulle med glede påta oss et oppdrag med å spre den metodikk og den viten som er utviklet videre, slik at flere kommuner kan delta i et systematisk skadeforebyggende arbeid for en bedre folkehelse. Vennligst ta kontakt hvis det er ønskelig at vi utdyper momenter vi har framført i dette notat. Oslo 11. januar 2011 Eva J Vaagland Daglig leder

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Eldre ressurs eller utgift? Informasjons og erfaringsutveksling TL arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt SLT og kriminalitetsforebygging

Detaljer

Skadeforebyggende forum:

Skadeforebyggende forum: Skadeforebyggende forum: En tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Vårt mål er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid. Skadeforebyggende Forum en liten

Detaljer

Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn

Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn Eva Jakobson Vaagland, Inge Kristiansen, Sund by Horsens Ylva Bryngelsson, Uddevalla kommun Kees Jan Verhage, Norsafety AS Forebygging av skader og

Detaljer

Skadeforebyggende forum:

Skadeforebyggende forum: Skadeforebyggende forum: En tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Vårt mål er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid. 500.000 skadde og 1.900 døde

Detaljer

Eva Jakobson Vaagland

Eva Jakobson Vaagland Innlegg på Folkehelsekonferansen 2014, Helsefremmende lokalsamfunn Eva Jakobson Vaagland Daglig leder i Skadeforebyggende forum Det stilles mange krav på kommunene Trygge lokalsamfunn kan bidra til å sette

Detaljer

BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum

BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende forum: En interesseorganisasjon, en tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Et av våre oppdrag er

Detaljer

Trygge lokalsamfunn nasjonalt og fungere som et Support Center for det internasjonale arbeidet. www.skafor.org

Trygge lokalsamfunn nasjonalt og fungere som et Support Center for det internasjonale arbeidet. www.skafor.org www.skafor.org er en interesseorganisasjon, en tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Et av våre oppdrag er å koordinere og utvikle Trygge lokalsamfunn nasjonalt og fungere

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Trygge lokalsamfunn Klokskap sett i system. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum

Trygge lokalsamfunn Klokskap sett i system. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum Trygge lokalsamfunn Klokskap sett i system Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende Forum liten organisasjon med store nettverk SKADEFOREBYGGENDE FORUM skal samla, formidla

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Skadeforebyggende forum en norsk modell for samarbeid. NOFS Lund 20. 22. juni 2011 Eva Jakobson Vaagland, Skadeforebyggende forum

Skadeforebyggende forum en norsk modell for samarbeid. NOFS Lund 20. 22. juni 2011 Eva Jakobson Vaagland, Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende forum en norsk modell for samarbeid NOFS Lund 20. 22. juni 2011 Eva Jakobson Vaagland, Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende Forum en liten organisasjon med store nettverk Samler

Detaljer

Skadeforebyggende forum ønsker velkommen til nettverksmøte

Skadeforebyggende forum ønsker velkommen til nettverksmøte Skadeforebyggende forum ønsker velkommen til nettverksmøte Her vil anerkjente fagpersoner dele kunnskap og erfaring, og peke på forebyggingstiltak og utviklingsmuligheter. Du vil også møte skadeforebyggere

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Prosjektskisse. Midt-Troms. «Flere skadefrie og aktive leveår som senior»

Prosjektskisse. Midt-Troms. «Flere skadefrie og aktive leveår som senior» Prosjektskisse Midt-Troms «Flere skadefrie og aktive leveår som senior» Et utviklingsprosjekt for reduksjon av ulykkesskader blant eldre Med støtte fra Troms fylkeskommune og Helse Nord RHF I regi av Midt-Troms

Detaljer

«Trygt lokalsamfunn 2017»

«Trygt lokalsamfunn 2017» «Trygt lokalsamfunn 2017» Et prosessplan for kvalifisering av Tromsø kommune som et Trygt lokalsamfunn 2015-2017 RJ/SF-010615 Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Bakgrunn... 3 3 Tromsø kommune - Trygt lokalsamfunn

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Om arbeidet i Trygge lokalsamfunn regi og struktur

Om arbeidet i Trygge lokalsamfunn regi og struktur Om arbeidet i Trygge lokalsamfunn regi og struktur En modell for tverrfaglig strukturert samarbeid i kommunen og med frivillige lag og organisasjoner. Ulykker er dødsårsak nr. 1 i aldersgruppen 1-44 år

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Samhandling er i gang over alt 2 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) Redskap for politisk og faglig styring God kvalitet i alle ledd Fremme helse og forebygging

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 08.06.2011 1 08.06.2011 2 08.06.2011 3 08.06.2011 4 08.06.2011 5 08.06.2011

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM FOLKEHELSEKONFERANSEN, DRAMMEN 11. MARS 2014 Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor

Detaljer

Forebygging av skader og ulykker

Forebygging av skader og ulykker Forebygging av skader og ulykker Jakob Linhave Tema Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade 2009-2014 Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet av 01.01.2010. Ny

Detaljer

Troms fylke trygt og tilgjengelig

Troms fylke trygt og tilgjengelig tromsfylke.no Troms fylke trygt og tilgjengelig Et prosjekt om skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid 2009-2012 Samling for fylkene om folkehelse 7. mars 2012 tromsfylke.no Hvorfor prosjektet?

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Samhandlingsreformen de helsefremmende perspektiver

Samhandlingsreformen de helsefremmende perspektiver Samhandlingsreformen de helsefremmende perspektiver Statssekretær Ragnhild Mathisen 03. Mai 2012 Samhandling for et friskere Norge Fremme folkehelse Helhet og sammenheng Nærhet til tjenestene Samhandlingsreformen

Detaljer

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen.

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen. Årsrapport for KOMMUNENS NAVN Rapporteringsår Navn på TL-kontaktperson TELEFon e-post OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen 1. mars, utarbeide og avlevere en årsrapport i

Detaljer

Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014

Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Fylkesmannens oppdrag i 2014 For å øke kunnskapen om og bruken av

Detaljer

Folkehelse et samfunnsansvar

Folkehelse et samfunnsansvar Folkehelse et samfunnsansvar Fylkestingsmøte, 26. februar 2013 Fylkestingsmøte i Fauske Innlegg ved statssekretær Robin Martin Kåss Folkehelseutfordringer Demografisk utvikling flere eldre. Øking i sosiale

Detaljer

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012 Klok av skade Tromsø 26. september 2012 Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen Anne Slåtten Vestfold fylkeskommune Disposisjon Marit: - Fylkets trafikksikkerhetsutvalg

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars.

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars. KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars. Rica hotell Bodø Hva skal vi snakke om? Kunnskapsbasert folkehelsearbeid (hvordan

Detaljer

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R UTKAST PER 19.6.2013 OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen [mars], utarbeide

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Skadebildet i Norge og forebygging

Skadebildet i Norge og forebygging Skadebildet i Norge og forebygging Skadetall Voldsomme dødsfall (ulykker, selvmord og drap) er den fjerde hyppigste dødsårsaken i Norge (FHI, 2009) For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV

HØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV Arkivsak-dok. 10/05892-7 Saksbehandler Oddmund Frøystein Saksgang Møtedato 1 Fylkesutvalget 18.1.2011 HØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Vest-Agder fylkeskommune

Detaljer

Hvorfor driver vi med dette? Lønner det seg?

Hvorfor driver vi med dette? Lønner det seg? TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hvorfor driver vi med dette? Lønner det seg? Skien, 07. mars 2013 Hvorfor folkehelsearbeid? Velferdsstaten under press Etterspørselspress Organisatorisk press Forventningspress økonomisk

Detaljer

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan 2014-2018 1 VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. VERDIER Blå Kors er en felleskristen, diakonal

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Aktuelle saker i Helse- og omsorgsdepartementet. Tønsberg, 11.05. 2009 Arne Marius Fosse

Aktuelle saker i Helse- og omsorgsdepartementet. Tønsberg, 11.05. 2009 Arne Marius Fosse Aktuelle saker i Helse- og omsorgsdepartementet Tønsberg, 11.05. 2009 Arne Marius Fosse Noen aktuelle saker 1. Samhandlingsreformen en reform for forebygging? 1. Ny folkehelselov 1. Gjennomgang av miljørettet

Detaljer

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen skal: Fremme helse og forebygge sykdom Gi helhetlige og sammenhengende tjenester Nær der folk bor - i kommunene 2 Tiltak

Detaljer

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen

Detaljer

Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig?

Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig? Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig? Føre var i Vesterålen, Sortland 2. november 2015 Johan Lund, Universitetet i Oslo/Helsedirektoratet Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Viktige tema i dagens

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens

Detaljer

Trygge lokalsamfunn. Alvdal kommune

Trygge lokalsamfunn. Alvdal kommune Trygge lokalsamfunn Alvdal kommune Årsrapport for 2012 15.2.2013 1 Alvdal kommune 2 Lokale kontaktpersoner for Trygge lokalsamfunn Lokale kontaktpersoner i 2012 har vært: Leder: Janne Lunaas, politiker,

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i prosjektet Troms fylke trygt og tilgjengelig

Fylkeskommunens rolle i prosjektet Troms fylke trygt og tilgjengelig Fylkeskommunens rolle i prosjektet Troms fylke trygt og tilgjengelig Kristina Forsberg rådgiver Troms fylkeskommune Det begynte i 2007 med behandling av fylkestingsmelding 2006:2- Fellesskap og muligheter

Detaljer

Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast

Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn 9. mars 2012 i Oslo Johan Lund, Seksjon for sosialmedisin, Universitetet i Oslo Felt

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Forbygging av skader og ulykker i lys av ny folkehelselov. Arne Marius Fosse Seniorrådgiver Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Forbygging av skader og ulykker i lys av ny folkehelselov. Arne Marius Fosse Seniorrådgiver Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Forbygging av skader og ulykker i lys av ny folkehelselov Arne Marius Fosse Seniorrådgiver Folkehelseavdelingen, Disposisjon 1. Samhandlingsreformen 2. Helse- og omsorgstjenesteloven 3. Folkehelseloven

Detaljer

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene?

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene? Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene? v /Tone P. Torgersen, Hdir Disposisjon: 1. Hva er viktig for de som jobber med mhv i kommunene MHV

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,

Detaljer

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har

Detaljer

KRAV FOR SERTIFISERING

KRAV FOR SERTIFISERING Trygghetsprofil for KOMMUNENS NAVN DATO (dd.mm.åååå) OM TRYGGHETSPROFILEN Alle kommuner som søker sertifisering som trygt lokalsamfunn skal fylle ut en trygghetsprofil. Forutsetningen for å fylle ut denne

Detaljer

3 K-ar for eit tryggare samfunn: Kunnskap koordinering klokskap. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum

3 K-ar for eit tryggare samfunn: Kunnskap koordinering klokskap. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum 3 K-ar for eit tryggare samfunn: Kunnskap koordinering klokskap Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum SKADEFOREBYGGENDE FORUM skal samla, formidla og styrkja kunnskap om skadeførebygging

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Helse, sosial- og omsorg Møtested: Gratangen Rådhus Møtedato: 09.06.2016 Tid: 12:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02 18 00 Varamedlemmer

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

TRYGG I NORDLAND Pilot Ofoten

TRYGG I NORDLAND Pilot Ofoten TRYGG I NORDLAND Pilot Ofoten Et pilotprosjekt om styrking av skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid i de fem Ofotenkommunene Tjeldsund Evenes Narvik Ballangen Tysfjord Prosjektbeskrivelse 15.1.2013

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Eldrerådet 18. februar 2013

Eldrerådet 18. februar 2013 Folkehelsearbeid og helsestatus i Nord-Trøndelag Eldrerådet 18. februar 2013 Margunn Skjei Knudtsen/Kyrre Kvistad Hva er folkehelse? Befolkningas helsetilstand og hvordan helsa fordeler seg i befolkninga

Detaljer

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

TRYGGE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

TRYGGE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE TRYGGE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold

Detaljer

Modell og metode VERSJON 1.2 / J U N I

Modell og metode VERSJON 1.2 / J U N I Modell og metode VERSJON 1.2 / J U N I 2016 www.tryggelokalsamfunn.no Vi lever våre liv i nærmiljø. Vi ønsker sikkerhet og vi søker trygghet også fra ulykker Personskader forebygges best lokalt, med utspring

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

TRYGG I NORDLAND «Føre var i Vesterålen»

TRYGG I NORDLAND «Føre var i Vesterålen» TRYGG I NORDLAND «Føre var i Vesterålen» Et utviklingsprosjekt for styrking av skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid i de seks Vesterålskommunene Lødingen - Sortland - Andøy - Øksnes - Bø - Hadsel

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:

Detaljer

Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016

Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016 Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016 Ressursgruppen har bestått av 10 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et

Detaljer

Friluftsliv og folkehelse, hva gjør vi i Tysvær? TYSVÆR KOMMUNE

Friluftsliv og folkehelse, hva gjør vi i Tysvær? TYSVÆR KOMMUNE Friluftsliv og folkehelse, hva gjør vi i Tysvær? Helsefremming og forebygging og friluftsliv + 2013 Stortingsmelding om folkehelse (tverrdep) Folkehelseutfordringer Demografisk utvikling flere eldre Øking

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE Saksfremlegg Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg for

Detaljer

TRYGGE SAMISKE LOKALSAMFUNN 2014-2015

TRYGGE SAMISKE LOKALSAMFUNN 2014-2015 TRYGGE SAMISKE LOKALSAMFUNN 2014-2015 Et prosjekt om styrking av sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende arbeid i Ávjovárri urfolksregion (Kautokeino-Karasjok-Porsanger) (Prosjektbeskrivelse 12.8.13/rev.

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Sammen for god folkehelse!

Sammen for god folkehelse! Sammen for god folkehelse! Fylkeskommunens rolle, ansvar og oppgaver i folkehelsearbeidet Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014 Forholdet mellom ny folkehelselov og ny lov om kommunale

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen.

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen. Årsrapport for KOMMUNENS NAVN RAPPORTERINGSÅR NAVN PÅ TL-KONTAKTPERSON TELEFON E-POST OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen 1. mars, utarbeide og avlevere en årsrapport i

Detaljer

Hvor trygge er de eldre i din kommune? God helse i eldre år, gjør det mulig å leve et aktivt og selvstendig liv

Hvor trygge er de eldre i din kommune? God helse i eldre år, gjør det mulig å leve et aktivt og selvstendig liv Hvor trygge er de eldre i din kommune? God helse i eldre år, gjør det mulig å leve et aktivt og selvstendig liv Et opprop fra: Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Sykepleierforbund Fagforbundet, Seksjon helse

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift om

Detaljer

Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune

Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune Fylkeskommunens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune Fylkeskommunen: Ett

Detaljer