Skadeforebygging er klok politikk
|
|
- Asgeir Paulsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oslo 20. november 2012 Innspill fra Skadeforebyggende forum til Helse- og omsorgsdepartementets videre arbeid med Folkehelsemeldingen 2013 Skadeforebygging er klok politikk Skadeforebyggende forum arbeider tverrsektorielt utefra et livsløpsperspektiv. Vi har en unik posisjon mer enn 25 års erfaring og kompetanse, og har det største nasjonale nettverket innenfor skadeforebyggende arbeid. Et nettverk som omfatter aktører fra så vel privat som offentlig sektor og fra frivillige organisasjoner. Skadeforebyggende forum vil gjerne bidra - som en aktiv medspiller - i utformingen av Folkehelsemeldingens perspektiv i forhold til forebygging av ulykker som medfører personskader. Med kort tidsfrist velger vi å presentere vårt innspill i stikkord og punker, og bygger på vårt treminutters-innlegg på samrådsmøtet 16. nov Vi stiller gjerne til møte for å utdype disse punkter. Vedlagt følger også Skadeforebyggende forums høringsuttalelse vedr forslag til ny Folkehelselov som belyser betydningen av skadeforebyggende innsatser. Omfanget det høye antallet skadde og døde i ulykkesskader er i seg selv en grunn til å sterkere fremheve forebygging som et viktig fagområde. Status: Hver dag søker personer i Norge legehjelp etter en ulykkesskade 140 blir lagt inn på sykehus 4-5 vil dø I hver 10. sykehusseng ligger en person som er rammet av en ulykke For personer under 45 år er ulykker den vanligste dødsårsaken. 28 % av alle dødsfall i alderen 1 17 år grunnes ulykker WHO slår fast at ulykkesskader, vold og selvmord er en stor trussel mot den enkeltes trygghet og sikkerhet. Mange av de ulykker som krever legebehandling kan forebygges med enkle tiltak. Noen eksempler: Strøsand forhindrer bruddskader. Kommunelegen i Os kommune har vist at bruddskader kan reduseres med 50 %. Lavere temperaturen på varmvannet vil gi færre brannskadde barn. Få grader gjør stor forskjell Fysisk aktivitet for eldre vil redusere antall hoftebrudd.
2 Vi har en modell og metode for lokalt skadeforebyggende arbeid; Trygge lokalsamfunn er den norske versjonen av det internasjonale konseptet Safe Communities: Arbeidet bygger på forankring i kommuneledelsen, samarbeid på tvers av fag- og organisasjonsgrenser og involvering av hele lokalsamfunnet. Medvirkende kommuner forplikter seg til å arbeide for å forebygge skader og ulykker og utvikle program og tiltak for ulike målgrupper og arenaer, basert på lokal kunnskap og erfaring og lokale forutsetninger og utfordringer. Modellen innbefatter også skaderegistrering, egenevaluering og deltakelse i nasjonale og internasjonale nettverk. Flere av våre samarbeidskommuner har lært fra Os og Harstad og deler ut strøsand til eldre. Det er ikke registrert fallulykker hos noen av dem som ar mottatt strøsand i våre Trygge lokalsamfunn. Innsats nytter Fallforebygging er en klok investering for norske kommuner I Norge er det flere som dør etter fallulykker (438 i 2010) enn som omkommer på veiene (220 i 2010). Men vi ser ingen nasjonale satsinger for å forebygge fallulykker. Norge er på verdenstoppen når det gjelder hoftebrudd. Forskingen har ennå ikke klart å forklare hvorfor mer enn rammes hvert år. Vi vet at et hoftebrudd i gjennomsnitt koster ca i sykehusbehandling og rehabilitering det første året. Vi vet også mye om hva som skal til for å forebygge slike brudd. Kloke kommuner satser på forebygging. Å opprette stillinger dedikert fallforebygging er en ren investering. Skadeforebygging er klok politikk Det frigjør sykehussenger, sparer den enkelte og pårørende for lidelse, og samfunnet for store kostnader. Ulykkesfeltet er et innsatsområde som kan gi hurtige resultater når tiltak settes i verk. Det gjør det til et aktuelt innsatsområde for kommuner som ønsker å dokumentere at innsatser innen folkehelseområdet gir konkret resultat. Skadeforebyggende forum bidrar gjerne i det videre arbeidet. Vi har det største nettverket og vet mye om skadeforebygging. Med Trygge lokalsamfunn har vi presentert en modell og metode basert på samarbeid og lokal innsats. Vi viser til vårt nettsted og vår strategi for perioden Kunnskap Koordinering Klokskap for mer informasjon. På vegne av Skadeforebyggende forum Eva J Vaagland daglig leder
3 Vedlegg: Skadeforebyggende forums høringsuttalelse vedr forslag til ny Folkehelselov som belyser betydningen av skadeforebyggende innsatser, fra januar Skadeforebyggende forums høringsuttalelse vedr. forslag til ny Folkehelselov Skadeforebyggende forum støtter det fundament som forslaget bygger på: At ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen som sådan, hvilket innebærer at kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren At regionale og lokale utfordringer og behov skal legges til grunn for folkehelsearbeidet At folkehelsearbeidet skal forankres i planprosesser etter plan og bygningsloven, og at kommunens helseutfordringer skal inngå i kommunal planstrategi At den nye folkehelseloven regulerer både kommuner og fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet, og at statlige helsemyndigheters rolle i å støtte opp under kommunesektorens folkehelsearbeid lovfestes At folkehelsearbeid forutsetter tverrsektorielt samarbeid At det gjennom lovforslaget legges et grunnlag for bedre samordning mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter Skadeforebyggende forum vil peke på tre forhold i det videre arbeidet med ny folkehelselov: I. Feltet skader og ulykker bør vies mer oppmerksomhet og gis større tyngde II. Behov for økonomisk incitament som stimulerer til forebygging av skader og ulykker III. Behov av lokale skadedata I Feltet skader og ulykker bør pga omfang, samfunnsmessige konsekvenser og den nære koblingen mellom tiltak og resultat vies mer oppmerksomhet og gis større tyngde i den nye folkehelseloven A Omfanget av skader og ulykker I bakgrunn til ny folkehelselov gis i en statusbeskrivelse for arbeidet med skader og ulykker. Her slår man fast at For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken i Norge. Målt i tapte leveår er personskader som følge av ulykker nesten i samme størrelsesorden som kreft i Norge. Omfanget - det høye antallet skadde og døde i ulykkesskader - er i seg selv en grunn til å sterkere fremheve forebygging av skader og ulykker i loven og i det materiell som utarbeides i forbindelse med videre behandling av lovforslaget. B Samfunnskostnader knyttet til skader og ulykker Skader og ulykker betyr lidelse og tap for den enkelte, tapt produksjon og økte helsekostnader for samfunnet. I statusbeskrivelsen (avsnitt 4.4.6) hadde det vært relevant å presentere en analyse av de økonomiske kostnadene som skader og ulykker påfører samfunnet. En TØI-rapport slår fast at hjem- og fritidsulykker koster 167 milliarder kroner årlig. I tillegg kommer arbeids- og trafikkulykker. (Rapporten er fra 2007,vi kan gå ut ifra at tallene er enda høyere i dag.) Dette kan sammenlignes med tallgrunnlaget i avsnitt vedr psykiske lidelser som i følge teksten er den mest kostbare av sykdomsgruppene i Norge og
4 koster landet årlig ca milliarder kroner. Samfunnskostnadene knyttet til skader og ulykker er en grunn til å sterkere fremheve betydningen av forebygging. C Forebygging av skader og ulykker er et innsatsområde som gir hurtige målbare resultat Den nye loven peker på behovet av forebygging innenfor mange områder. Forebygging av skader og ulykker har vist seg effektivt på lokalt nivå. Dette gis det også flere eksempler på i kapittel , og det finnes mange andre eksempler både nasjonalt og internasjonalt som dokumenterer betydningen av forebyggende innsatser. Evaluering av ulykkesforebyggende tiltak kan foretas etter tre til fem år. Forebygging av ulykker er derfor et takknemlig område for å synliggjøre at forebygging nytter. Forebygging av f eks hjerte-, kar- og kreftsykdommer har en langt lengre tidshorisont (ofte år) når det gjelder evaluering. Ulykkesfeltet er innsatsområde som gir hurtige resultater etter at tiltak settes i verk. Det egner seg derfor meget godt til å være et pilotområde for kommuner som ønsker å vise at det er mulig å få hurtige resultater av innsatser i folkehelsearbeidet. Dette er en grunn til sterkere å fremheve forebygging av skader og ulykker. II. Behov av lokale dataoversikter, kunnskap og statistikk Det finnes mange gode eksempler på at lokale data har vært en viktig drivkreft i det lokale ulykkesforebyggende arbeidet bl a fra Værøy, Harstad, Hemsedal, Stovner og Os i Østerdalen. Her har data fremkommet ved at noen få leger har engasjert seg, gjennomført kartlegginger og fått frem kunnskap i sin egen praksis eller på eget sykehus. Kunnskap om lokale forhold har motivert til tiltak, og målrettede tiltak har i sin tur engasjert innbyggerne i arbeidet. Hvis lokale og regionale utfordringer og behov skal legges til grunn for folkehelsearbeidet må det tilrettelegges for jevnlig kartlegging av skader og ulykker og det må utarbeides ordninger som gir kommunen tilgang til oppdatert statistikk. Riktig grunnlagsinformasjon er en forutsetning for å kunne prioritere, planlegge og gjennomføre hensiktsmessige forebyggingstiltak. Stat og fylkeskommunens bistand må konkretiseres i lov - eller forskrift for å sikre tilgang på oppdaterte data. Dette krever ressurser. En viktig datakilde på ulykkes- og skadefeltet vil være Norsk pasientregister, datasettet om skader og ulykker. Det må utvikles rutinesystemer som kan rapportere relevante og komplette ulykkesdata til kommunen, systemer som også fanger opp pasienter som er innlagt, eller på poliklinikk, ved sykehus i en annen kommune. Det er også ønskelig at data om tannskader vil bli registrert i et fremtidig system. III Økonomiske incitament Skadeforebyggende forum etterlyser økonomiske incitament som motiverer til forebyggende innsatser, slik at de kommuner som satser på forebygging av skader, ulykker og sykdom belønnes, og får refundert noe av de kostnader som spares i spesialisthelsetjenesten. Når sykdom og skade forebygges lokalt blir det mindre press på spesialisthelsetjenesten, og den økonomiske gevinsten bør synliggjøres og tilbakeføres til kommunene. Det ulykkesforebyggende arbeidet blir i dag hindret av en strukturell barriere i det at kostnadene for det forebyggende arbeidet blir lagt på kommunen, mens besparingen pga. at det blir færre skader kommer stat / evt fylkeskommunen til gode. I forslaget til ny folkehelselov refereres på side 171 til en beregning foretatt av forskerne Thomas Gressnes og
5 Harald Bergland, som antyder at det ville være samfunnsøkonomisk lønnsomt å ha en person i fulltidsstilling, som bare skulle arbeide med forebygging av lårhalsbrudd i Harstad kommune. Problemet er at Harstad og andre kommuner normalt ikke ser seg råd til å betale denne personen. Det burde være spesialisthelsetjenesten som skulle finansiere en slik stilling. Dersom dette kunne bli et akseptert prinsipp, vil et samfunnsøkonomisk lønnsomt ulykkesforebyggende arbeid bli vesentlig lettere å få gjennomført i norske kommuner. Det vises også til Stovner-eksemplet, hvor det ble beregnet at en krone investert i forebygging av lårhalsbrudd ga en avkastning på 100 kroner ved at det ble færre lårhalsbrudd å behandle på Aker sykehus. Dette arbeidet ble etter fem års drift avsluttet da bydelen måtte prioritere omsorgstjenester før forebygging, og det var ingen andre budsjetter hvor man kunne finne de nødvendige midler til de fallforebyggende aktiviteter. Hvis det ikke tilfaller friske midler til folkehelsearbeid i kommunen, må det overføres midler fra spesialisthelsetjenesten. I det videre arbeidet med ny folkehelselov vil vi også løfte noen betenkninger: Ny lov om folkehelse får konsekvenser for andre lover. Konsekvens for opplæringslovens savnes i høringsnotatet. Barnehager og skoler er svært viktige arenaer i folkehelsearbeidet. Derfor er det en forutsetning for å lykkes at barnehager og skoler også bli ansvarliggjort gjennom opplæringsloven. Ansvaret for tilsyn mener vi bør tillegges fylkesmannen slik at alle tilsyn samles hos en faginstans uavhengig av fagområder. Forenklingen innebærer felles tilsynsinstans i forhold til alle kommuneplikter. Skadeforebyggende forum vil bidra i det videre arbeidet Skadeforebyggende forum har mer enn 25 års erfaring av tverrsektorielt, langsiktig, skadeforebyggene arbeid, og er et sentralt møtested for alle aktører innenfor skade- og ulykkesforebyggende arbeid i Norge. Som en bred samarbeidsorganisasjon med kunnskap, nettverk og lang erfaring av samarbeid mellom offentlig og privat sektor og frivillige organisasjoner ønsker vi å bidra i oppfølgingen av den nye folkehelseloven, og spre kunnskap og informasjon om skadeforebyggende tiltak som vi vet nytter. I kapittel omtales Trygge lokalsamfunn som en modell for systematisk, langsiktig og tverrsektorielt ulykkesforebyggende arbeid som kan vise til gode resultater. Skadeforebyggende forum koordinerer det arbeid som gjøres innenfor Trygge lokalsamfunn i Norge og deltar i det internasjonale utviklingsarbeidet. Vi vet at metodikken fungerer, og har lang erfaring av tverrfaglig og tverrsektorielt skadeforebyggende arbeid også på lokal nivå. Vi skulle med glede påta oss et oppdrag med å spre den metodikk og den viten som er utviklet videre, slik at flere kommuner kan delta i et systematisk skadeforebyggende arbeid for en bedre folkehelse. Vennligst ta kontakt hvis det er ønskelig at vi utdyper momenter vi har framført i dette notat. Oslo 11. januar 2011 Eva J Vaagland Daglig leder
Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013
Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Eldre ressurs eller utgift? Informasjons og erfaringsutveksling TL arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt SLT og kriminalitetsforebygging
DetaljerTorsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn
Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn Eva Jakobson Vaagland, Inge Kristiansen, Sund by Horsens Ylva Bryngelsson, Uddevalla kommun Kees Jan Verhage, Norsafety AS Forebygging av skader og
DetaljerSkadeforebyggende forum:
Skadeforebyggende forum: En tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Vårt mål er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid. Skadeforebyggende Forum en liten
DetaljerSkadeforebyggende forum:
Skadeforebyggende forum: En tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Vårt mål er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid. 500.000 skadde og 1.900 døde
DetaljerEva Jakobson Vaagland
Innlegg på Folkehelsekonferansen 2014, Helsefremmende lokalsamfunn Eva Jakobson Vaagland Daglig leder i Skadeforebyggende forum Det stilles mange krav på kommunene Trygge lokalsamfunn kan bidra til å sette
DetaljerSammen for tryggere samfunn
Sammen for tryggere samfunn Skadeforebyggende forum ønsker velkommen til samarbeid! Sikkerhetskonferansen i regi av Bad, park og idrett, Bergen, 2.-3. nov 2016 Eva Jakobson Vaagland, Skadeforebyggende
DetaljerBARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum
BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende forum: En interesseorganisasjon, en tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Et av våre oppdrag er
DetaljerTrygge lokalsamfunn nasjonalt og fungere som et Support Center for det internasjonale arbeidet. www.skafor.org
www.skafor.org er en interesseorganisasjon, en tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Et av våre oppdrag er å koordinere og utvikle Trygge lokalsamfunn nasjonalt og fungere
DetaljerTrygge lokalsamfunn Klokskap sett i system. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum
Trygge lokalsamfunn Klokskap sett i system Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende Forum liten organisasjon med store nettverk SKADEFOREBYGGENDE FORUM skal samla, formidla
DetaljerFolkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune
Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge
DetaljerMiljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen
Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging
DetaljerHelse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling
Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell
DetaljerSkadeforebyggende forum en norsk modell for samarbeid. NOFS Lund 20. 22. juni 2011 Eva Jakobson Vaagland, Skadeforebyggende forum
Skadeforebyggende forum en norsk modell for samarbeid NOFS Lund 20. 22. juni 2011 Eva Jakobson Vaagland, Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende Forum en liten organisasjon med store nettverk Samler
DetaljerSkadeforebyggende forum ønsker velkommen til nettverksmøte
Skadeforebyggende forum ønsker velkommen til nettverksmøte Her vil anerkjente fagpersoner dele kunnskap og erfaring, og peke på forebyggingstiltak og utviklingsmuligheter. Du vil også møte skadeforebyggere
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet
DetaljerProsjektskisse. Midt-Troms. «Flere skadefrie og aktive leveår som senior»
Prosjektskisse Midt-Troms «Flere skadefrie og aktive leveår som senior» Et utviklingsprosjekt for reduksjon av ulykkesskader blant eldre Med støtte fra Troms fylkeskommune og Helse Nord RHF I regi av Midt-Troms
DetaljerOm arbeidet i Trygge lokalsamfunn regi og struktur
Om arbeidet i Trygge lokalsamfunn regi og struktur En modell for tverrfaglig strukturert samarbeid i kommunen og med frivillige lag og organisasjoner. Ulykker er dødsårsak nr. 1 i aldersgruppen 1-44 år
DetaljerKommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11
Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 08.06.2011 1 08.06.2011 2 08.06.2011 3 08.06.2011 4 08.06.2011 5 08.06.2011
DetaljerMed ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012
Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven
DetaljerHANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016
HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir
DetaljerSosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle
Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale
DetaljerKUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars.
KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars. Rica hotell Bodø Hva skal vi snakke om? Kunnskapsbasert folkehelsearbeid (hvordan
Detaljer«Trygt lokalsamfunn 2017»
«Trygt lokalsamfunn 2017» Et prosessplan for kvalifisering av Tromsø kommune som et Trygt lokalsamfunn 2015-2017 RJ/SF-010615 Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Bakgrunn... 3 3 Tromsø kommune - Trygt lokalsamfunn
DetaljerRegionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse
Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan
DetaljerNår er det uforsvarlig å ikke forebygge?
Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens
DetaljerKUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM
KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM FOLKEHELSEKONFERANSEN, DRAMMEN 11. MARS 2014 Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor
DetaljerNy strategi for ikke-smittsomme sykdommer
For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,
DetaljerSamhandling for et friskere Norge
Samhandling for et friskere Norge Samhandling er i gang over alt 2 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) Redskap for politisk og faglig styring God kvalitet i alle ledd Fremme helse og forebygging
DetaljerAlkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014
Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Fylkesmannens oppdrag i 2014 For å øke kunnskapen om og bruken av
DetaljerStrategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018
Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan 2014-2018 1 VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. VERDIER Blå Kors er en felleskristen, diakonal
DetaljerDersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen.
Årsrapport for KOMMUNENS NAVN Rapporteringsår Navn på TL-kontaktperson TELEFon e-post OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen 1. mars, utarbeide og avlevere en årsrapport i
DetaljerNy lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad
Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid
DetaljerEvaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune
Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok
DetaljerFylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet
Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no
DetaljerTroms fylke trygt og tilgjengelig
tromsfylke.no Troms fylke trygt og tilgjengelig Et prosjekt om skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid 2009-2012 Samling for fylkene om folkehelse 7. mars 2012 tromsfylke.no Hvorfor prosjektet?
DetaljerFolkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)
Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon
DetaljerNasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R
Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R UTKAST PER 19.6.2013 OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen [mars], utarbeide
DetaljerFøringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune
Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver
DetaljerPasientforløp kols - presentasjon
Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?
DetaljerHøringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.
Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk
DetaljerHvorfor driver vi med dette? Lønner det seg?
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hvorfor driver vi med dette? Lønner det seg? Skien, 07. mars 2013 Hvorfor folkehelsearbeid? Velferdsstaten under press Etterspørselspress Organisatorisk press Forventningspress økonomisk
DetaljerStatus for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid
Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,
DetaljerProgram for folkehelsearbeid i kommunene - felles søknad om å bli programfylke fra Aust-Agder og Vest-Agder
Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/2195-1 Saksbehandler Hege Solli Utvalg Møtedato Kultur-, nærings- og helsekomité 18.04.2017 Fylkestinget 25.04.2017 Program for folkehelsearbeid i kommunene - felles søknad
DetaljerMELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening
MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen
DetaljerFolkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
DetaljerNasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder
Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift
DetaljerMOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026
MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS
DetaljerSamhandlingsreformen de helsefremmende perspektiver
Samhandlingsreformen de helsefremmende perspektiver Statssekretær Ragnhild Mathisen 03. Mai 2012 Samhandling for et friskere Norge Fremme folkehelse Helhet og sammenheng Nærhet til tjenestene Samhandlingsreformen
DetaljerForebygging av skader og ulykker
Forebygging av skader og ulykker Jakob Linhave Tema Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade 2009-2014 Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet av 01.01.2010. Ny
DetaljerØvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap
Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Tore Drtina, DSB tore.drtina@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSB s Virksomhetsidé Direktoratet for samfunnssikkerhet
DetaljerProsjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013
Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013 Bakgrunn: I fjor samarbeidet Hjemmetjenesten i Bydel Bjerke med de lokale Pensjonistforeningene i bydelen,
DetaljerDersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen.
Årsrapport for KOMMUNENS NAVN RAPPORTERINGSÅR NAVN PÅ TL-KONTAKTPERSON TELEFON E-POST OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen 1. mars, utarbeide og avlevere en årsrapport i
DetaljerSTRATEGIPLAN 2014-2017
STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9
DetaljerKlok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012
Klok av skade Tromsø 26. september 2012 Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen Anne Slåtten Vestfold fylkeskommune Disposisjon Marit: - Fylkets trafikksikkerhetsutvalg
DetaljerFørde, 9.november 2011
Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven
DetaljerVeileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast
Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn 9. mars 2012 i Oslo Johan Lund, Seksjon for sosialmedisin, Universitetet i Oslo Felt
DetaljerHØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV
Arkivsak-dok. 10/05892-7 Saksbehandler Oddmund Frøystein Saksgang Møtedato 1 Fylkesutvalget 18.1.2011 HØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Vest-Agder fylkeskommune
DetaljerOversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune
Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens
DetaljerLov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters
DetaljerFolkehelsemeldingen 2019 innspill fra Trygg Trafikk
Folkehelsemeldingen 2019 innspill fra Trygg Trafikk Trygg Trafikk er en landsdekkende medlemsorganisasjon og et bindeledd mellom det frivillige og offentlige trafikksikkerhetsarbeidet. Vårt samfunnsoppdrag
DetaljerSunndal kommune ved oppvekst- og omsorgsutvalget avgir slik høringsuttale til høringsdokumentet "Forslag til ny folkehelselov":
Sunndal kommune Arkiv: 113 Arkivsaksnr: 2009/988-13 Saksbehandler: Kari Thesen Korsnes Saksframlegg Utval Oppvekst- og omsorgsutvalget Utval ssak Møtedato Forslag til ny folkehelselov - høringsuttale Rådmannens
DetaljerKommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?
Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan
DetaljerLov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet
Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse
DetaljerErfaringer og betraktninger som Trygt lokalsamfunn i en fylkeskommune Kristina Forsberg Folkehelserådgiver Harstad
Erfaringer og betraktninger som Trygt lokalsamfunn i en fylkeskommune 2014 2018 Kristina Forsberg Folkehelserådgiver Harstad 5.9.2018. Politisk vedtak mars 2007 Fylkestinget ønsker at Troms fylke skal
DetaljerSigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege
Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene
DetaljerFriluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet
DetaljerSkadebildet i Norge og forebygging
Skadebildet i Norge og forebygging Skadetall Voldsomme dødsfall (ulykker, selvmord og drap) er den fjerde hyppigste dødsårsaken i Norge (FHI, 2009) For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken
DetaljerHelsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene?
Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene? v /Tone P. Torgersen, Hdir Disposisjon: 1. Hva er viktig for de som jobber med mhv i kommunene MHV
DetaljerFolkehelse et samfunnsansvar
Folkehelse et samfunnsansvar Fylkestingsmøte, 26. februar 2013 Fylkestingsmøte i Fauske Innlegg ved statssekretær Robin Martin Kåss Folkehelseutfordringer Demografisk utvikling flere eldre. Øking i sosiale
DetaljerL S: S : H i H sto t ri r kk
Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø
DetaljerDemens og sikkerhet. 31. Januar 2013 Kari Aursand Skadeforebyggende forum
Demens og sikkerhet 31. Januar 2013 Kari Aursand Skadeforebyggende forum Tema Normal aldring Demens diagnosen Sikkerhet eksempler Fall Brann Sikkerhet overordnet Etiske dilemmaer Frivillig innsats - eksempel
DetaljerLokale skadedata, Nyttig og nødvendig?
Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig? Føre var i Vesterålen, Sortland 2. november 2015 Johan Lund, Universitetet i Oslo/Helsedirektoratet Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Viktige tema i dagens
DetaljerAktuelle saker i Helse- og omsorgsdepartementet. Tønsberg, 11.05. 2009 Arne Marius Fosse
Aktuelle saker i Helse- og omsorgsdepartementet Tønsberg, 11.05. 2009 Arne Marius Fosse Noen aktuelle saker 1. Samhandlingsreformen en reform for forebygging? 1. Ny folkehelselov 1. Gjennomgang av miljørettet
DetaljerKorleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?
Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no
DetaljerSLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak
SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak Kriminalitet koster samfunnet enorme summer, både økonomisk og menneskelig. Effektivt forebyggingsarbeid er en investering som på sikt får betydelig
DetaljerSeminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet
Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har
DetaljerKreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune
Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.
DetaljerNasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover
Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen
DetaljerMØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON
GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Helse, sosial- og omsorg Møtested: Gratangen Rådhus Møtedato: 09.06.2016 Tid: 12:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02 18 00 Varamedlemmer
DetaljerSamhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen skal: Fremme helse og forebygge sykdom Gi helhetlige og sammenhengende tjenester Nær der folk bor - i kommunene 2 Tiltak
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet
DetaljerHåndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune
Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,
DetaljerDersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen.
Årsrapport for KOMMUNENS NAVN RAPPORTERINGSÅR NAVN PÅ TL-KONTAKTPERSON TELEFON E-POST OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen 1. mars, utarbeide og avlevere en årsrapport i
DetaljerKRAV FOR SERTIFISERING
Trygghetsprofil for KOMMUNENS NAVN DATO (dd.mm.åååå) OM TRYGGHETSPROFILEN Alle kommuner som søker sertifisering som trygt lokalsamfunn skal fylle ut en trygghetsprofil. Forutsetningen for å fylle ut denne
DetaljerFylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet
Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier
DetaljerTrøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid
Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid Professor Monica Lillefjell, NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU Senter for helsefremmende forskning,
DetaljerRegionalplan for folkehelse 2013-2017
Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke
DetaljerIvar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013
Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,
DetaljerKompetanse i Program for folkehelsearbeid Oppland fylke Oppstartsamling
Kompetanse i Program for folkehelsearbeid Oppland fylke Oppstartsamling 04.09.2018 Jorid Avdem Høgskolen i Innlandet Folkehelsearbeid - et omfattende felt, ulike nivå Lovverk, eks. Folkehelseloven Fylkeskommunale
DetaljerFremtidens primærhelsetjeneste del 2
Fremtidens primærhelsetjeneste del 2 Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Buskerud Helse- og omsorgskonferansen på Geilo, 16. november 2017 Fylkesmannens roller Iverksetting av nasjonal politikk «Styrt»
DetaljerSamhandlingsreformen -
Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten
DetaljerFAUSKE KOMMUNE Sentraladministrasjonen
4irt k FAUSKE KOMMUNE Sentraladministrasjonen Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Saksbehandler: Jakob Djupvik - Telefon: 75 60 07 82 - Telefaks: 75 60 07 63 Deres ref: Vår ref:
DetaljerForbygging av skader og ulykker i lys av ny folkehelselov. Arne Marius Fosse Seniorrådgiver Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet
Forbygging av skader og ulykker i lys av ny folkehelselov Arne Marius Fosse Seniorrådgiver Folkehelseavdelingen, Disposisjon 1. Samhandlingsreformen 2. Helse- og omsorgstjenesteloven 3. Folkehelseloven
DetaljerBTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst
Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse
DetaljerTrygge lokalsamfunn. Alvdal kommune
Trygge lokalsamfunn Alvdal kommune Årsrapport for 2012 15.2.2013 1 Alvdal kommune 2 Lokale kontaktpersoner for Trygge lokalsamfunn Lokale kontaktpersoner i 2012 har vært: Leder: Janne Lunaas, politiker,
DetaljerSamhandling for et friskere Norge
Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere
DetaljerH = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune
H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8
DetaljerNasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016
Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes
DetaljerRådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.
Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.
DetaljerØrland kommune - mellom himmel og hav
Ørland kommune - mellom himmel og hav refleksjoner fra en kommunal folkehelsekoordinator.. Hva gjør en kommunal folkehelsekoordinator i Ørland kommune? Skriver langsiktige overordnede planer og konkrete
Detaljer