USANNSYNLIG SANNSYNLIG VIL SKJE. Årsmelding 2012 AT NOE DET ER. Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "USANNSYNLIG SANNSYNLIG VIL SKJE. Årsmelding 2012 AT NOE DET ER. Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag"

Transkript

1 Skadeforebyggende forum Postboks 2473 Solli 0202 Oslo Årsmelding 2012 Telefon Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag Skadeforebyggende forum er en medlemsorganisasjon som samler aktører fra privat og offentlig sektor til et nasjonalt og tverrsektorielt samarbeid. Målsettingen er å forebygge skader og ulykker, og begrense konsekvensene av alvorlige ulykker. Forumet arrangerer møteplasser, formidler kunnskap, initierer og utvikler samarbeidsprosjekter og forskning, motiverer til innsats og fungerer som pådriver for utviklingstiltak. Skadeforebyggende forum deltar i nordiske, europeiske og internasjonale nettverk, og medvirker til økt internasjonal kontakt- og erfaringsutveksling. Frivillige organisasjoner, kommuner, helse- og forskningsinstitusjoner, forsikringsselskaper, og næringslivsaktører deltar i virksomheten. Det er opprettet egne fagråd som samler kompetanse innenfor ulike sektorer. Skadeforebyggende forum er nasjonalt knutepunkt for Safe Communities / Trygge lokalsamfunn. Skadeforebyggende forum får sin grunnfinansiering gjennom medlemskontingenter og en samarbeidsavtale med Helse- og omsorgsdepartementet og Finans Norge (FNO). Aktiviteter og tiltak finansieres gjennom eksterne bidrag og samarbeidsløsninger. DET ER AT NOE SANNSYNLIG USANNSYNLIG VIL SKJE

2 Innhold Innledning Innledning 3 Virksomhetsidé og strategi 4 En kort oppsummering av Organisering og økonomi 6 Medlemmer, fagråd og møteplasser 8 Temaområder Skadedata et nødvendig verktøy 9 Barn og ulykkesskader 9 Hoftebrudd kan forebygges 10 Vann og sikkerhet 10 Trygge lokalsamfunn 11 En nasjonal og en internasjonal aktør 13 Møter og konferanser 14 Publikasjoner og synliggjøring av virksomheten 16 Medlemsoversikt 17 Oversikt over medlemmer i fagråd og Trygge lokalsamfunn 18 Skadeforebyggende forum er et kontakt-, samarbeidsog formidlingsforum som skaper møteplasser, formidler informasjon, initierer og utvikler prosjekter og motiverer til innsats på tvers av sektorer og faginstitusjoner. Vår hovedoppgave er å spre kunnskap om forebygging og synliggjøre konsekvensene av skader og ulykker i et samfunnsperspektiv. Gjennom fagråd og nettverksvirksomhet sikrer vi kvalitet, kunnskap og kontakter. Gjennom deltakelse i norske og internasjonale kunnskapsnettverk har vi kunnet bygge opp en unik kompetanse. Forumets fungerer som brobygger mellom offentlig, privat og frivillig sektor, og som en tverrfaglig pådriver for forebygging i alle sammenhenger. Det er en rolle som forplikter. Styrets ambisjon er å videreføre, styrke og utvikle den kompetanse og de nettverk som er etablert. Trygge lokalsamfunn er den norske tilpasningen til en internasjonal idé - et konsept som ligger til grunn for et globalt nettverk: Safe Communities. Initiativet ble tatt på en WHOkonferanse i Stockholm i Trygge lokalsamfunnarbeidet bygger på et sett med syv kriterier. Kommuner som oppfyller disse kravene kan søka om status som Trygt lokalsamfunn: 1. En infrastruktur basert på partnerskap og samarbeid, styrt av en tverrsektoriell gruppe som er ansvarlig for å fremme sikkerhet i lokalsamfunnet 2. Et langsiktig og bærekraftig program som dekker alle aldersgrupper og arenaer 3. Programmet må inneholde særskilte aktiviteter rettet mot spesifikke høyrisikogrupper og sårbare grupper 4. Ulykkesmønster og årsaksmønster må kunne dokumenteres 5. Evaluering må foretas for å vurdere programmet, prosessene og endringer 6. Deltakelse i nasjonale og internasjonale nettverk av Trygge lokalsamfunn 7. Program og tiltak skal så langt som mulig være kunnskapsbaserte I denne årsmelding gis en orientering om organisering og virksomhet i Mer informasjon gis på nettstedet Eva Jakobson Vaagland Daglig leder i Skadeforebyggende forum Livet er en lang rekke ulykker, hvorav de fleste aldri finner sted... Design: 2Mind-design as. (www.2mind-design.no) Trykk: Fokus Trykk as 2 3

3 Virksomhetsidé og strategi Virksomheten i 2012 Visjon Et samfunn som legger til rette for sikkerhet og trygghet for alle innbyggere. Virksomhetsidé Å fremme det skadeforebyggende arbeidet innenfor alle sektorer i samfunnet gjennom å arrangere møteplasser for offentlig, privat og frivillig sektor, og initiere og utvikle tverrsektorielle samarbeidsprosjekter. Verdier Tverrfaglig, samhandlende og samfunnsnyttig. Strategi og prioriterte arbeidsoppgaver Med strategien Kunnskap, koordinering og klokskap , har forumet understreket sin rolle som samarbeidsorientert brobygger, pådriver og påvirker. Livsløpsperspektiv og helhetlig tilnærming skal ligge til grunn for virksomheten. Risiko finnes og skader inntrer i alle livsfaser og situasjoner, men i stor grad ut fra kjente mønster. Basert på kunnskap og erfaring kan tiltak målrettes mot grupper, miljøer og situasjoner. Med strategien som utgangspunkt var det satt ned syv prioriterte arbeidsoppgaver for Aktiviteter, møter, seminar og publikasjoner er knyttet opp til disse punkter. Hver dag trenger om lag personer i Norge legehjelp på grunn av ulykkesskader, i alt ca hvert år. Av disse får varige mén, dør. Det rapporteres at hver 10. sykehusseng til enhver tid er belagt av pasienter med en skadediagnose. Ulykker er den vanligste dødsårsaken for personer under 45 år. Ulykkesskader er en stor utfordring for folkehelsen og innebærer store kostnader for samfunnet. Om hver tiende skade hadde vært forebygget, hadde samfunnet spart mer enn 17 milliarder kroner årlig viser en rapport fra TØI (Transportøkonomisk institutt). Beregninger viser at et hoftebrudd koster i gjennomsnitt ca kr i helse og rehabilitering det første året. I Norge er det ca personer som rammes av hoftebrudd hvert år. Hoftebrudd og mange andre skader og ulykker kan forebygges. Skadeforebygging er klok politikk! En kort oppsummering av virksomheten i 2012 Kunnskapsutvikling, Trygge lokalsamfunn, videre utvikling av faglige møteplasser for ulike sektorer og synliggjøring av det internasjonale nettverket var hovedsaker i I samarbeid med forskningsinstitusjoner har Skadeforebyggende forum lagt fram tre nye studier; en kartlegging om barns sikkehet (i samarbeid med European Child Safety Association), en rapport om utviklingen av hoftebrudd (i samarbeid med Karlstad universitet) og en kunnskapsoppsummering av forskningsrapporter om effekter av skadeforebyggingstiltak (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten). Med dette har vi bidratt til kunnskapsutvikling og fått dokumentasjon og viten som vil være viktig i vårt videre arbeid. Gjennom egne møter, temaseminar og samarbeidstiltak har vi videreutviklet våre faglige møteplasser. Det er arrangert 10 møter og seminar i egen regi i løpet av året, knyttet til Trygge lokalsamfunn, barne- og eldresikkerhet, forebygging av drukningsulykker og bruk av skadestatistikk. Sekretariatets kapasitet er begrenset, men virksomhetsutviklingen og tilbakemeldinger fra samarbeidspartnere viser at organisasjonen er på rett vei, og nye aktører slutter seg til arbeidet. Den positive virksomhetsutviklingen viser at det finnes potensial for videre utvikling, og det hadde vært ønskelig å styrke sekretariatet med flere stillinger. Tre aktuelle temaområder blir spesielt belyst i årets årsmelding; skadedata, barn og ulykkesskader og forebygging av hoftebrudd. Følelse av full kontroll er falsk trygghet Videreutvikling av Trygge lokalsamfunn - med spesieltfokus på fylkesnettverk og den nasjonale plattformen 2. Kunnskapsutvikling - i samarbeid med kunnskaps- og forskningsinstitusjoner 3. Målrettet kontakt og kommunikasjonsarbeid - og videre utvikling av faglige møteplasser 4. Fokus på sikkerhet for barn og unge - deltakelse i EU-prosjektet TACTICS 5. Fokus på eldresikkerhet og fallforebygging 6. Fokus på sikkerhet på og ved vann - drukningsforebygging 7. Medvirkning i internasjonale nettverk Livsløpsperspektivet i skadeforebygging Forumets innsatsområder BARN UNGE VOKSNE ELDRE Trygge lokalsamfunn Drukningsforebygging Sikkerhet for barn og unge Eldres sikkerhet 4 5

4 Organisering og økonomi Skadeforebyggende forum er organisert med årsmøte, styre og sekretariat. Årsmøtet velger styre, godkjenner årsberetning, regnskap og budsjett. Frivillige organisasjoner Fylker og kommuner Helseinstitusjoner Forsikring Medlemmer Årsmøte Styre Næringsliv Sekretariat Utdanning og forskning Redningstjenester Årsmøte Skadeforebyggende forum er organisert med årsmøte, styre og sekretariat. Årsmøtet velger styre, godkjenner årsberetning, regnskap og budsjett. Årsmøtet i 2012 ble gjennomført 25. april i tilknytting til seminaret Skadeforebygging i alle livets faser. Styre Styret er ansvarlig for virksomheten og utarbeider og vedtar strategi og planverk. Styrets seks medlemmer og tre varamedlemmer skal speile medlemsmassen med frivillige organisasjoner, næringsliv og offentlig sektor. Styrets sammensetning i perioden 2012 / 2013: Styreleder: Avd. leder, Kari Aursand, Oslo universitetssykehus (Norsk Ergoterapeutforbund) Nestleder: Direktør konsernutvikling, Øivind Burøy Olsen, Gjensidige forsikring Kvalitetskonsulent, Sigrid Egeland, Undervisningsbygg, Oslo kommune Plan- og utredningssjef, Tori Grytli, Trygg Trafikk Adm. dir. Dagfinn Kalheim, Norsk brannvernforening Helsesøster Solveig Rostøl Bakken, Harstad kommune Rådgiver Liv Marit Bølset, Ski kommune (vara) Kommuneoverlege Helge Lund, Os kommune (vara) Ledende instruktør John Ole Paulsen, Norsk Luftambulanse (vara) I tråd med samarbeidsavtalen mellom Helse- og omsorgsdepartementet og FNO (Finans Norge) har Helsedirektoratet observatørstatus i styret. I perioden 2012 / 2013 har Mari Hagtvedt Vik representert Helsedirektoratet. Det er holdt et heldags strategiseminar og fire styremøter i Styret har behandlet 28 saker. Mellom styremøtene er det ved behov holdt møter i arbeidsutvalget, og det er jevnlig holdt kontaktmøter mellom styreleder og daglig leder. Valgkomitè Årsmøtet gjenvalgte valgkomiteen med følgende medlemmer: Johan Lund, universitetet i Oslo (leder), Fagansvarlig Anne Kristine Neergaard, Redningsselskapet Folkehelsekoordinator og sosiolog Emma Bjørnsen, Sogn og Fjordane fylkeskommune Sekretariat Sekretariatet, under ledelse av daglig leder, forestår den daglige drift og holder kontakten med medlemmer, samarbeidspartnere, nasjonale og internasjonale nettverk og samarbeidsprosjekter. Sekretariatet er plassert i Oslo og leier kontorer av FNO i Hansteensgate 2. Sekretariatet har i 2012 hatt to stillinger; Daglig leder Eva Jakobson Vaagland (heltidsstilling), og administrasjonssekretær Wenche Jevnaker (deltid). Sekretariatet har knyttet til seg konsulenter som støtte til virksomheten innenfor spesielle saks-/ satsningsområder; Dag Leraand og Christoffer Knudsen (Trygge lokalsamfunn), Sverre Røed-Larsen (barnesikkerhet), Johan Lund (EU-prosjektet JAMIE) og Harald Flåthen (Internett). Regnskaps- og IT-tjenester er kjøpt fra Finans Norge. Økonomi Medlemskontingenter og en femårig rammeavtale med Helseog omsorgsdepartementet og FNO sikrer grunnfinansieringen av Skadeforebyggende forum i perioden For å drive utadrettet aktivitet og egne prosjekter er Skadeforebyggende forum avhengig av eksterne bidrag. I perioden bidrar Gjensidigestiftelsen med prosjektstøtte for å styrke og utvikle Trygge loksalsamfunn-arbeidet. Ingen faller lenger enn til jorden... Hva nytter det å stå fast hvor alle ting ramler

5 Medlemmer, fagråd og møteplasser Temaområder 2012 Lytteposter og kunnskapsleverandører Skadeforebyggende arbeid forutsetter samarbeid med en rekke aktører og ulike profesjoner, ofte på tvers av tradisjonelle skillelinjer. En bred base av medlemmer og samarbeidspartnere fra hele landet, i Norden, Europa og internasjonalt gir oss en solid plattform for arbeidet. Med et utbredt kontaktnett har vi mange lytteposter både sentralt og lokalt, og mange kunnskapsleverandører som kan bidra i arbeidet. Fagråd Forumet samarbeider tett med andre skadeforebyggende miljøer, myndigheter, forsikringsselskap, frivillige organisasjoner etc. Enkelte sektorer har egne interesseorganisasjoner, slik som Trygg Trafikk for trafikksikkerhet og Brannvernforeningen for brannforebygging. Andre sektorer savner slike organisasjoner og har ingen naturlige møtesteder nasjonalt. Det gjelder f eks det drukningsforebyggende arbeidet, og det er en av grunnene til at Drukningsforebyggende råd ble etablert. Det er også etablert egne fagråd for de to aldergrupper som hyppigst rammes av ulykkesskader; barn og unge, og eldre. Skadeforebyggende forums fagråd er viktige bærebjelker i organisasjonen. Her samles sentrale aktører om utvikling av forebyggende arbeid. Relevante departementer / direktorater er observatører i rådene. Rådsmedlemmene bidrar med kunnskap, kompetanse og kontakter innenfor sine respektive sektorer. Rådet for barn og unge og Eldresikkerhetsrådet ser på spesielle deler av livsløpet. Drukningsforebyggende råd dekker hele livsløpet og ser på aktuelle tiltak for spesifikke målgrupper og miljøer Fagrådene møtes normalt to ganger pr år, ofte er et av disse møtene et åpent tema- / dialogmøte der nye aktører inviteres for å drøfte aktuelle temaer. Det er lagt vekt på å tydeliggjøre de ulike rådene som deler av en samlet helhet, og det er jevnlig invitert til møter på tvers av fagsektorene. Aktuelle temaer og møter i 2012 omtales under Møter og konferanser. Alle fagråd har egne internasjonale kontakter og nettverk. Eget kontaktnett for kommuner Trygge lokalsamfunn er Skadeforebyggende forums møtested for kommuner og fylker som ønsker å arbeide aktivt for å forebygge skader og ulykker. Trygge lokalsamfunn er en internasjonal modell for lokalt ulykkesforebyggende arbeid på basis av kommunal forankring, tverrsektorielt samarbeid, lokale skadedata og kunnskapsbaserte tiltak. Modellen kan integreres inn i kommunens plan- og styringssystem. Skadeforebyggende forum koordinerer arbeidet med Trygge lokalsamfunn i Norge og deltar som norsk part i det internasjonale arbeidet. Nasjonalt er Trygge lokalsamfunn organisert med et åpent nettverk og et nasjonalt råd. Trygge lokalsamfunnarbeidet følger hele livsløpet. Et voksende nettverk Deltakelse på nasjonale og internasjonale konferanser gir mulighet til å følge fagdiskusjoner og knytte kontakter. Skadeforebyggende forum har vært representert på bl. a.; Omsorgsteknologi i regi av Høgskolen i Bergen, Helsekonferansen 2012 i regi av HOD, Inkluderende design i regi av Norsk Designråd, FNOs skolesatsing om risikoforståelse, Sikkerhetskonferansen i regi av Tryg og Ross Gemini Center, og Dialogforum om Sosialt entreprenørskap. Det internasjonale engasjementet er videreført med deltakelse i EUprosjekt, nettverk og deltakelse i internasjonale konferanser. I dialog med samarbeidsaktører kan vi utvikle virksomheten og få nye aktører involvert. Rådet for psykisk helse, organisasjonen Av-og-til, og Kunnskapssenteret for Helsetjenester har på ulike måter bidratt i virksomheten i I tråd med strategiens målsetting om at organisasjonen skal være en samarbeidsorientert brobygger, en pådriver og påvirker har forumet deltatt som bidragsyter i ulike sammenhenger bl a i arbeidsgruppen for Lyst på livet som koordineres av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Pensjonistforbundets arbeidsgruppe for FNs Eldreår, utviklingen av Sunne kommuners Politikerskole i folkehelsa, utvikling av et E-læringsprogram om skadeforbygging i regi av Norsafety og møter med FNO og Forsikringsnæringens bransjeråd for risiko og skader. Skadedata et nødvendig verktøy Vi kan med glede konstatere at antall døde i brann, drukning og i trafikken viste en nedgang i I alt mistet 39 personer livet i brann, 148 i trafikken (det laveste tall siden 1950) og 62 druknet. I trafikken kan vi se en stadig nedgang i antall trafikkdøde i bil, men samtidig går tallene for myke trafikanter opp. Dette kan vi lese ut av statistikken fra Skadedata, statistikk og kunnskap om årsakssammenheng er helt avgjørende hvis vi skal kunne utvikle målrettede tiltak for effektiv skadeforebygging. Vi mangler fortsatt god nasjonal statistikk for skader og ulykker. I 2011 var det kun 8 av 24 helseforetak som hadde rapportert til det nasjonale skaderegisteret, i 2012 har 13 av 24 rapportert. Utviklingen går rett vei, men det går alt for sakte. Helsemyndighetene har tatt grep for å motivere til økt innsats og vi håper på en bedre statistikk i årene som kommer. Innenfor trafikksikkerhetsarbeidet har man lang erfaring av data og analyser. Hver enkelt dødsulykke blir dybdeanalysert med sikte på mest mulig læring. Man ser på bakenforliggende årsaker, slik at man kan forhindre at tilsvarende ulykker vil skje på nytt, og at konsekvensene av en tilsvarende hendelse ikke vil få samme fatale utfall. Alle ulykker plottes også inn på kart slik at man enkelt kan se hvor det hyppigst skjer ulykker og kan gjøre innsatser der de trengs mest. Andre sektorer har mye å lære av trafikksikkerhetsarbeidet. Hvis vi hadde dybdeanalyser også på andre områder hadde vi vunnet mye kunnskap. Drukningsulykker, brannulykker og dødsfall blant små barn er områder det kunne være aktuelt å analysere nærmere. Universitetssykehuset i Nord-Norge har landets beste skaderegister. Deres tall viser at 30 % av sykehusbehandlede ulykker er hjemmeulykker. Det viser at det er viktig med fokus på forebygging og sikkerhetstenking i private hjem og på fritiden. Eldre er overrepresentert i mange typer av ulykker. Her vil vi ha viktige oppgaver framover med et økende antall eldre, og flere eldre som blir boende lengre i eget hjem. Skadeforebyggende forum arrangerte et temaseminar om Skaderegistrering og bruk av skadedata høsten Temaet vil bli fulgt opp med et nytt seminar i Sammen med våre medlemmer, samarbeidskommuner og nettverk vil vi følge tett på den videre utviklingen av det nasjonale skaderegisteret og bidra til at den kunnskap som blir samlet inn kan bli brukt i det lokale arbeidet for trygge lokalsamfunn. Skadeforebyggende forum er utnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet til å representere Norge i det europeiske prosjektet JAMIE (Joint Action on Monitoring Injuries in Europe). Målsettingen er å utvikle skaderegistrering via helsevesenet i 24 land i Europa, slik at man kan få frem nasjonal og europeisk sammenlikningsbar statistikk. To møter er gjennomført i 2012, i Wien og i Berlin. Gjennom prosjektet kan vi følge arbeidet på europeisk nivå, og få kunnskap om hvordan andre land løser disse utfordringer. Barn og ulykkesskader Barn og unge er den gruppen som skader seg oftest. Årlig søker ca personer legehjelp etter en ulykkesskade som krever medisinsk behandling, av disse er ca under 18 år. Over en firedel av alle dødsfall blant barn i alderen 1-17 år skyldes ulykker og årlig mister ca 50 barn livet. Som medlem i den europeiske barnesikkerhetsorganisasjonen ESCA (European Child Safety Alliance) er Skadeforebyggende forum norsk part i det europeiske prosjektet TACTICS. Prosjektet er to-delt; en kartleggingsdel der ulike aspekter av barns sikkerhet nasjonalt skal dokumenteres og en erfaringsutvekslingsdel der hele det europeiske nettverket samles for å utveksle erfaringer og good practices. En kartlegging av rammevilkår for barns sikkerhet ble gjennomført i 31 europeiske land i 2011/2012. De deltakende landene ble bedt om å besvare en rekke spørsmål som på ulike måter relaterte til barns oppvekstvilkår. Pris og tilgjengelighet på sikkerhetsutstyr, regelverk og offentlig tilrettelegging, rammeverk og kunnskapskrav var noen av de temaer som ble belyst. Norge oppnådde 35 av 60 mulige poeng - og kom godt bak blant andre Nederland, Tsjekkia, Polen og Sverige, som alle har over 40 poeng. Gjennomsnittet var på 36 poeng. Resultatet viste at Norge har utviklingspotensial når det gjelder drukningsforebygging og nasjonalt samordning og ansvar for barnesikkerhet. Kartleggingen ble lagt fram på seminaret Samling for samhandling - Trygg oppvekst for barn og unge 12. juni Temaet ble også fulgt opp i en kronikk i Dagsavisen. I junimøtet ble det nedsatt en tverrsektoriell arbeidsgruppe med ekstern prosjektleder og medlemmer fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap), Harstad kommune ved helsesøster, Norges Livredningsselskap og Trygg Trafikk. Arbeidsgruppen vurderte undersøkelsens resultat opp mot norsk virkelighet og vurderte områder som bør prioriteres i det videre barnesikkerhetsarbeidet. 8 9

6 Trygge lokalsamfunn Deres rapport ble lagt fram og drøftet på seminaret Trygg oppvekst, mestring og utfordringer i desember. Desemberseminaret satte også søkelys på barns behov av fysiske utfordringer for å kunne utvikle mestringsstrategier. Barns oppvekstvilkår og sikkerhet, og barns behov for utfordringer vil bli fulgt opp videre i Det er bevilget kr fra Helsedirektoratet til et nytt seminar. Våren 2013 skal det også legges fram en ny nasjonal undersøkelse om skader og ulykker i barnehager i regi av Utdanningsdirektoratet. Hoftebrudd kan forebygges Fallulykker er den vanligste ulykkesdødsårsaken. Av ca ulykkesdødsfall var 420 fallulykker, og eldre er overrepresentert. Når det gjelder hoftebrudd har Norge en uønsket første plass. Nærmere rammes hvert år, flere kvinner enn menn, og hyppigheten øker med alderen. Vi vet at et hoftebrudd i gjennomsnitt koster ca i helse og rehabilitering det første året. Vi vet også mye om hva som skal til for å forebygge slike brudd. I prosjektet Trygge Eldre som ble gjennomført i samarbeid med 16 kommuner og to fylkeskommuner i perioden , prøvde vi ut ulike metoder for å forebygge fallskader hos eldre, og ulike måter å organisere arbeidet på. Rapporten som oppsummerer prosjektet og som samtidig fungerer som en veiledning til kommuner som ønsker å arbeide med fallforebygging har blitt populær og etterspurt. For å se nærmere på utviklingen av hoftebrudd i de medvirkende kommunene etter 2009, og for å sette resultatene i et nasjonalt, nordisk og internasjonalt perspektiv ble det våren 2012 inngått et samarbeid med Karlstad Universitet. Rapporten Höftfrakturer i Norge en internationell, nationell och Trygge eldre jämförelse ble lagt fram på et seminar i slutten av november. Den bekrefter at antallet hoftebrudd er høyere i Norge enn i nabolandene. Videre viser den at hyppigheten er høyere i storbyer enn på bygda (beregnet pr innbyggere), at kvinner er overrepresentert og at forebygging nytter. Statistikken viser en nedgang i antall hoftebrudd de siste årene, men nedgangen er større i våre naboland enn i Norge. Statistikken fra prosjektkommunene viser at de ligger under landsgjennomsnittet. I gruppen kvinner 65+ kan prosjektkommunene vise en nedgang på 12,5%. Rapporten kunne også avvise en tidligere teori om at breddegradene (og dermed antall soltimer) evt. kunne innvirke på antall hoftebrudd. Med rapporten har vi fått viktig dokumentasjon for videre innsats. Vi kan konstatere at forebygging nytter, og at de tiltak som ble gjennomført i Trygge eldre-prosjektet kan anbefales. De samme tiltakene blir også anbefalt i den kunnskapsoppsummering som Helsedirektoratet har gjort vedr hvilke typer tiltak som gir best effekt. For mer informasjon om effektive tiltak viser vi til rapporten Trygge eldre. Skadeforebyggende forum har tidligere søkt om midler for å opprette en egen fagstilling for eldresikkerhet / fallforebygging uten hell. Forumet mener det er behov for en nasjonal støttekontakt for kommuner og organisasjoner som vil utvikle fallforebyggingstiltak, og det vil gjøres nye forsøk på å opprette en slik stilling. Vann og sikkerhet Skadeforebyggende forums drukningsforebyggende arbeid har tradisjonelt hatt fokus på trygghet i, på og ved vann; svømmeferdigheter, båtvett, flytevestbruk, redningsinnsatser og mestring. De siste to årene har det også vært sett nærmere på sikkerhetstenking i forbindelse med utbygging i tidligere havneområder, eller langs elvebredder utviklingsprosjekter som gjør tidligere utilgjengelige områder åpne for allmennheten, og som byr på nye utfordringer når det gjelder sikkerhet. Høsten 2011 ble det holdt et utvidet temamøte med representanter for utbyggere, forsikringsnæringen, kommuner, Statens bygningstekniske etat, DSB og MSB m. fl. for å drøfte utfordringer og gjeldende regelverk. Møtet kunne konstatere at det mangler nasjonale retningslinjer for spesielle trygghetstiltak ved utbygging langs vann, f eks når det gjelder krav om leidere. I 2012 har diskusjonen blitt ført videre både i Drukningsforebyggende råd og innenfor Trygge lokalsamfunn. I november ble rådet invitert til befaring på Tjuvholmen der Selvaag har stått for utbygging og helhetstenking og hvor sikkerhet har vært et viktig aspekt. Med økt utbygging i vann-nære områder er det behov for veiledning og retningslinjer for gode utemiljøer som kombinerer nærhet til vann med fornuftige sikkerhetstiltak. Skadeforebyggende forum vil følge opp temaet videre og vil gjerne samarbeide med kommuner og utbyggere for å samle erfaring og kunnskap. Lokal skadeforebygging Trygge lokalsamfunn er den norske versjonen av det internasjonale Safe Communties. Trygge lokalsamfunn-modellen bygger på syv kriterier for et systematisk og tverrsektorielt skadeforebyggende arbeid, basert på lokale forutsetninger, livsløpsperspektiv, samhandling, skadedata, risikovurdering, kunnskapsbaserte tiltak og lokalt engasjement. Kommuner som har utviklet lokale forebyggingsprogram og ellers oppfyller kriteriene kan søke om godkjennelse som Trygt lokalsamfunn / Safe Community. Modellen er et nyttig verktøy for kommuner når de krav som stilles i plan- og bygningslov og folkehelselov skal operasjonaliseres. Modellen kan enkelt integreres inn i kommunens plan-, styrings- og rapporteringssystem. Nettverk, Nasjonalt råd og Fylkesforum Arbeidet i Norge er organisert med et nettverk, et nasjonalt råd og et fylkesforum. Nettverket som møtes to til tre ganger i året er åpent for alle kommuner som er interesserte i forebygging og samarbeid uavhengig om de har oppnådd godkjennelse eller ikke. Det er et møtested for faglig oppdatering, informasjons- og erfaringsutveksling. Nasjonalt Råd for Trygge lokalsamfunn (NRTL) er et formelt samarbeidsorgan for godkjente Trygge lokalsamfunn i Norge. Rådets hovedoppgave er å styrke og utvikle lokalt skadeforebyggende arbeid i Norge i tråd med den metodikken som er utviklet av Safe Communities internasjonalt. Rådets årsmøte ble holdt 9. mars Liv Marit Bølset fra Ski ble valgt til ny leder for rådet, tidligere leder Solveig Rostøl Bakken, Harstad fortsetter som nestleder. Norge har p.t. 19 godkjente kommuner / fylker / bydeler. Rapporter fra det lokale arbeidet er lagt ut på nettstedet og en samlet rapportoversikt kan bestilles fra sekretariatet. Høsten 2011 ble det etablert et nasjonalt Fylkesforum for å løfte fylkets rolle og i den videre utviklingen av Trygge lokalsamfunn. Fylkesforumet skal være et møtested med fokus på læring og utviklingsmuligheter der deltakerne kan utveksle erfaringer, inspirere hverandre, og i fellesskap meisle ut veien videre. Fylkesforumet er et viktig ledd i det videre utviklingsarbeidet og gir nye muligheter for kontakt- og informasjonsarbeid regionalt. I 2012 er det gjennomført to egne møter i fylkesforumet med representanter fra Sogn og Fjordane, Vestfold, Telemark, Troms og Østfold. Tilknytning til det internasjonale nettverket Safe Communities Skadeforebyggende forum deltar aktivt i det internasjonale arbeidet med Safe Communities og har en formell rolle som Affiliated Safe Community Support Center. Medlemmene i NRTL er også tilknyttet ESCON (European Safe Community network). Det internasjonale Safe Communities-arbeidet ledes av WHO Collaborating Centre on Community Safety Promotion, Karolinska Institutet (WHO-CCCS) i Stockholm. Ved utgangen av 2012 var det registrert 265 godkjente kommuner internasjonalt. Det er etablert regionale nettverk for hver verdensdel som arrangerer egne konferanser og temamøter. Det er også etablert flere ulike underprogram som Safe Sports, Safe Schools og Safe Hospitals. Et titall medlemmer fra det norske nettverket deltok i den europeiske Safe Community- konferansen i Falköping i juni Konferansen, som gikk over to dager, samlet ca 175 deltakere fra 10 land. Programmet omfattet mer enn 60 programpunkter; plenumforelesninger med keynotespeakers bl a fra WHO og europeiske forskningsinstitusjoner, parallellseminar, workshops og fagmøter. Flere norske deltakere bidro med innlegg og deltok aktivt i utviklingsdiskusjoner. Safe Communities fra hele Europa var invitert til å sette opp informasjonsstands. Skadeforebyggende forum og den norske modellen for Trygge lokalsamfunn ble presentert i et plenuminnlegg som en interessant modell for samarbeid og utvikling. Ny nasjonal plattform for arbeidet Etter mønster fra flere andre land, bl a Canada og Australia, ble det i 2011 etablert en ordning med nasjonal norsk godkjennelse, parallelt med den internasjonale. Nasjonal godkjennelse bygger på samme kriterier som den internasjonale, men kan gjennomføres på norsk og ordningen knyttes tettere opp mot norske strukturer og lovverk. Kommuner som velger nasjonal godkjennelse blir fullverdige medlemmer i NRTL, men er p.t. ikke å regne som medlemmer i Safe Communities International (Samme ordning gjelder i Canada og Australia). Den nasjonale plattformen er blitt videre utviklet i En arbeidsgruppe med ekstern prosjektleder er satt ned for å se nærmere på den nasjonale godkjenningsordningen. Målsettingen er å knytte ordningen tettere til norsk virkelighet og gjeldende styrings- og rapporteringsordninger for norske kommuner

7 En nasjonal og en internasjonal aktør Utviklingsprosjektet gjennomføres som en åpen prosess der alle deler av organisasjonen er invitert til å komme med innspill og kommentarer. Den nasjonale ordningen vil fungere parallelt med den internasjonale. Utviklingsprosjekter Medvirkende kommuner og fylkeskommuner er oppfordret til å utvikle nye prosjekter og program for å styrke det skadeforebyggende arbeidet. Eksempler på slike regionale tiltak er: Kompetanseutvikling i Troms Troms fylkeskommune i samarbeid med NORSAFETY har utviklet og gjennomført et kompetanseutviklings-program for kommuner i Troms. Et nasjonalt E-læringsprogram er under utvikling som vil bygge på materiell fra kompetanseprogrammet. Flere freske folk i Østfold et prosjekt som, under ledelse av Østfoldhelsa, omfatter flere kommuner med sikte på forebygging av fallulykker hos eldre gjennom å bruke den metodikken som er utviklet gjennom Trygge Eldre prosjektet. Skaderegistrering i Vestfold flere kommuner har gått sammen for å utvikle et lokalt program for skaderegistrering som omfatter legevakt, fastleger og tannhelsa. Kompetanseutvikligsprogram for kommuner i Sogn og Fjordane, 8-10 kommuner har fulgt programmet som har belyst betydningen av planarbeid og tverrsektorielt samarbeid. Det er besluttet å utgi erfaringsnotater fra disse og andre utviklingsprosjekter slik at vi kan spre erfaringene og bruke kunnskapen i det videre arbeidet. En mal for disse notatene er utarbeidet, og det første notatet, om prosjektet i Troms, ble ferdigstilt i På nasjonalt nivå er det fylkesforum, utviklingen av en sterkere nasjonal plattform og kontaktarbeid med nye samarbeidsorganisasjoner som er gitt prioritet. Målsettingen er å etablere faste samarbeidsordninger med en rekke nasjonale aktører som på ulike måter kan bidra i det lokale skadeforebyggende arbeidet. Rådet for psykisk helse, Organisasjonen Av-og-til som arbeider med alkoholfrie soner, Sunne kommuner, Kriminalitetsforebyggende råd, Trygg på sjøen, Trygg Trafikk og Brannvernforeningen er eksempler på slike aktører. Temaheftet Nettverk; muligheter metoder mennesker Temaheftet er det siste i en serie av tre hefter som gir en innføring i Trygge lokalsamfunn-modellen, og presenterer ulike tilnærmingsmodeller til lokalt skadeforebyggende arbeid. Gjennom intervjuer presenteres muligheter og samarbeidspartnere. Her presenteres også de medvirkende kommunene og aktuelle merkesaker. Heftene blir brukt i markedsføringen av Trygge lokalsamfunn både lokalt og nasjonalt. Årets temahefte var viet nettverksarbeid som modell og metode, med utgangspunkt i at godt forebyggingsarbeid forutsetter innsats fra mange ulike faggrupper, ofte på tvers av tradisjonelle skillelinjer. I heftet presenteres intervjuer med kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete, Fylkesordfører Per-Eivind Johansen i Vestfold fylkeskommune, Forskningsleder Rune Elvik, TØI, Generalsekretær Tove Gundersen, Rådet for psykisk helse og Folkehelserådgiver Liv Marit Bølset, Ski kommune. Gjensidigestiftelsen Skadeforebyggende forum fikk i desember 2009 bevilget midler fra Gjensidigestiftelsen til et tre-årig prosjekt for å styrke og utvikle Trygge lokalsamfunn-arbeidet. Støtten har gjort det mulig å intensifiere utviklingsarbeidet, styrke nettverket og utarbeide informasjonsmateriell. Nasjonal Trygge lokalsamfunn-kalender mars, Nasjonal nettverkssamling i Oslo 9. mars, årsmøte i Nasjonalt Råd for Trygge lokalsamfunn 24. april, Møte i Trygge lokalsamfunns fylkesforum, Oslo mai, Trygge lokalsamfunn ble presentert på Helsekonferansen juni, Safety Yesterday, Today & Tomorrow, Europeisk Safe Community konferanse i Falköping, Sverige september, Møte i Trygge lokalsamfunns fylkesforum, Vestfold september, medarrangør i konferansen Klok av skade, Tromsø 1. november, Nasjonal nettverkssamling i Oslo, I tillegg er det gjennomført flere regionale samlinger i Troms, Vestfold, Sogn og Fjordane og Østfold, og en rekke lokale aktiviteter. Disse omtales i de lokale og regionale rapportene som er publicert på Nasjonalt plan Skadeforebyggende forums spesielle rolle som brobygger og møtested for tverrsektorielt samarbeid gjør organisasjonen til en naturlig samarbeidspart for myndigheter og organisasjoner som skal utvikle strategier og / eller iverksette innsatser innenfor de temaer og de målgrupper forumet har kontakt med. Forumet var i 2009 invitert til å bidra med innspill til regjeringens arbeid med utformingen av strategien Ulykker i Norge Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade , og er nå med i den arbeidsgruppe som skal følge opp strategiens to hovedmål, fem delmål og 40 underpunkter. Strategiens to hovedmål er å: tallfeste nasjonale mål for reduksjon av ulykker som medfører personskader forbedre den tverrsektorielle skade- og ulykkesforbyggende innsatsen. Det er etablert undergrupper for å følge opp ulike temaer i strategien. Skadeforebyggende forum er representert i undergruppen for Veiledningsmateriell til kommuner, og en tverrsektoriell veiledning i lokalt skadeforebyggende arbeid er under utarbeidelse. Publikasjonen utformes i fellesskap med åtte direktorater. Skadeforebyggende forum deltar også, sammen med representanter fra et tyvetalls andre organisasjoner i Samferdselsdepartementets trafikksikkerhetsforum. Forumet møtes to til tre ganger pr år under ledelse av politisk rådgiver. Å gi innspill og høringsuttalelser er en viktig måte å promotere skadeforebyggende perspektiv. Forumet har deltatt med innspill og høringsuttalelser til bl. a NOU 2012:4 Trygg hjemme brannsikkerhet for utsatte grupper, Sjøfartdiretktoratets rapport Sikkerhet ved bruk av fritidsbåt og Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med ny tverrsektoriell folkehelsemelding. Forumet arbeider på ulike arenaer om med ulike samarbeidspartnere for å nå ut med informasjon. Et eksempel på dette er et samarbeid med Oslo Universitetssykehus, minoritetshelsa i Oslo m. fl om å forsøke få etablert en visningsleilighet for hverdagssikkerhet ; et målrettet lavterskeltilbud for å gi informasjon om brannsikring, barnesikkerhet, trafikksikkerhet og forebygging av hjemmeulykker til grupper som trenger mer kunnskap om nordisk sikkerhetskultur. Internasjonalt Skadeforebyggende forum deltar i flere europeiske samarbeidsprosjekt og internasjonale nettverk. EuroSafe (ES) og European Child Alliance (ESCA) samler skadeforebyggende aktører fra hele Europa; fra forsknings- og utdanningsinstitusjoner og fra frivillige organisasjoner. Både ES og ESCA fungerer som link mellom nasjonale aktører og EU-systemet. De utvikler og koordinerer søknader, utvikler samarbeidsprosjekter og forskningsoppdrag etc. Flere av de EU-prosjekter Skadeforebyggende forum deltar i er utviklet gjennom disse to nettverk. Det gjelder f. eks. TACTICS (Tools to Address Children Trauma, Injury and Children`s Safety), JAMIE (Joint Action on Monitoring Injuries in Europe) og CSAP (Child Safety Action Plan). Trygge lokalsamfunn-arbeidet er knyttet opp til et internasjonalt nettverk og til WHO Collaborating Center on Community Safety Promotion i Sverige. Skadeforebyggende forum er også utpekt som et Safe Community Affiliated Center, som bidrar til å styrke og utvikle det internasjonale arbeidet. Skadeforebyggende forum var representert med innlegg og presentasjoner på Safe Communities Europeiske konferanse juni i Falköping, og på WHOs konferanse Safety 2012, i New Zealand i oktober

8 Møter og konferanser (et utvalg) Trygge lokalsamfunn; Nettverkssamling, Hotel Rica Victoria, Oslo mars 2012 Planarbeid og bruk av skadedata var hovedtema på vårens nettverksmøte. Det var også satt av tid til prosjektpresentasjoner, diskusjon, erfaringsutveksling og kulturinnslag. Møtet ble avsluttet med eget møte for Nasjonalt råd for Trygge lokalsamfunn. Kommunalt planarbeid, Mette Berntsen, Trondheim og Bent Olav Olsen, Fredrikstad delte erfaringer og innledet til diskusjon. Nytt om skaderegistrering, og presentasjon av utkast til en ny veileder om lokal skaderegistrering, Johan Lund, Helsedirektoratet / Oslo Universitet. Folkehelseprofiler og statistikkbank - for et friskere folk, Øyvind Hesselberg, Folkehelseinstituttet Trygge lokalsamfunns fylkesforum, Oslo, tirsdag 24. april 2012 Rammevilkår, ressursutnyttelse, organisering og arbeid på regional nivå, og hvordan få politikerne med på laget var på dagsorden på vårmøtet. Skadeforebygging i alle livets faser, konferanse, Hotell Opera, Oslo, 25. april Dagskonferanse med fem frittstående temaforelesninger i tilknytning til årsmøtet. Alkohol og rus / skader og ulykker. Per Trygve Normann, avd. direktør Folkehelseinstituttet belyste forhold og årsaker rundt temaet skader og ulykker og bruk av alkohol og andre rusmidler. Forebygging av skader og ulykker i lys av ny folkehelselov. Seniorrådgiver Arne-Marius Fosse, Helse- og Omsorgsdepartementet belyste lovens nye krav på kommuner og fylker og pekte på viktige muligheter og nye utfordringer. Klokskap satt i system - Skadeforebyggende forum som aktør og samarbeidspartner. Daglig leder Eva J. Vaagland delte tanker om forumets samfunnsrolle og arbeid for en tryggere hverdag. Fallforebygging hvorfor, hvordan og for hvem? Professor Astrid Bergland på Høgskolen i Oslo og Akershus viste at evidensbaserte tiltak kan spare kommunen for store utlegg og den enkelte for lidelse. Innsats nytter! Brann- og skoldningsskader hos barn, og hvordan slike ulykker kan forebygges ved bevisst innsats og samarbeid. Solidaritetsarbeid og kunnskapsoverføring som en del av det lokale arbeidet ved prosjektleder Hans Petter Schjelderup og helsesøster Solveig Rostøl Bakken, Harstad kommune. Barnesikkerhet i Norge og Europa, seminar, 12. juni 2012 Lansering av en europeisk undersøkelse om barns sikkerhet Europeisk kartlegging om barns sikkerhet og Report Card for Norge som peker på områder som bør følges opp nasjonalt. Eva J Vaagland presenterte ESCAs rapport og innledet til en faglig diskusjon om hvordan de områder der Norge scorer dårlig kan følges opp på en konstruktiv måte. Hilde Berge og Inger-Lise Brådelund fra Oslo Universitetssykehus, Ullevål, Lærings- og mestringssenteret la fram en rapport om Forebygging av skader og ulykker i minoritetsspråklige familier. Sykehuset har konstateret at minoritetsspråklige barn er overrepresentert når det gjelder skoldningsulykker og har sett nærmere på årsaker og utviklet forslag til forebyggingstiltak. Hjemme- og hverdagsrehabilitering etter Fredericia-modellen, temamøte 19. juni 2012 God eldresikkerhet i eget boende og hvordan man kan legge til rette for det lokalt. Kari Aursand, styreleder i Skadeforebyggende forum og leder for Eldresikkerhetsrådet ga en kort orientering om Eldresikkerhetsrådets rolle Hjemme og hverdagsrehabilitering etter Fredericiamodellen, fagsjef Toril Laberg, Norsk Ergoterapeutforbund presenterte Fredericia-modellen og innledet til en diskusjon på temaet. Almas Hus velferdsteknologisk senter, Sigrid Aketun fra Oslo kommune orienterte om arbeidet med Almas Hus, en visningsleilighet som viser hvordan interiør og teknologi kan forbedre hverdagen til eldre personer og deres familier. Møte i Drukningsforebyggende råd, 20. juni 2012 Gjennomgang av Sjøfartsdirektoratets forslag til tiltak for økt sikkerhet ved bruk av fritidsbåt og drøfting av innspill til høringsrunden. Presentasjon av rapporten. Innledning ved Anne-Kristine Neergaard fra Redningsselskapet som også har deltatt i arbeidsgruppen som har utarbeidet forslaget. Diskusjon og drøfting av momenter til høringssvar. Orientering om resultatene fra den nye europeiske barnesikkerhetsundersøkelsen, med spesiell fokus på watersafety - delen. Rundebordsamtale med informasjonsutveksling og presentasjon av aktuelle tiltak. Trygge lokalsamfunns fylkesforum, Vestfold, september 2012 Status i arbeidet, strategisk kontaktarbeid, verktøy i arbeidet (modeller og metoder) og momentliste for videre utvikling av fylkesnettverket. Skaderegistrering og bruk av skadedata et praktisk verktøy i forebyggingsarbeidet?, seminar 15. nov 2012 Seminaret var en markering av Skadeforebyggende forums tidligere leder Johan Lunds 70 årsdag, en takk for hans innsats og samtidig en framtidssatsing og en ambisjon om å gjennomføre et årlig seminar om skaderegistrering og bruk av skadedata. European collaboration in the field of registering data and using statistics in the injury prevention work, Wim Rogman, EuroSafe Nytten av skadedata og forebygging på samfunnsnivå, Anders Smith, Helsedirektoratet Rapport om skadebildet i Norge nyttig i det skadeforebyggende arbeidet? Ingri Myklestad og Christian Madsen, Folkehelseinstituttet, Klimaendringer gir oss nye utfordringer som krever nye løsninger - bruk av forsikringsdata i forebyggende arbeid, Mia Ebeltoft, FNO Forankring, samarbeid, utvikling, nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn, 1. nov 2012 To forelesere var invitert til høstens nettverksmøte der det også var satt av tid til diskusjon, erfaringsutveksling og presentasjoner av lokale tiltak. Nøkler til suksess: forankring og implementering, Guldbrand Skjønberg fra det europeiske sertifiseringssenteret for Safe Communities delte erfaringer fra sikkerhetsfremmende arbeid i Sverige og internasjonalt. Marte Sletten fra "Av-og-til" orienterte om organisasjonens arbeid for alkovett og bruk av alkoholfrie soner. Organisasjonen kan bl. a. tilby informasjonsmateriell, forelesninger og samtalemaler for rusforebygging. Barnesikkerhet trygg oppvekst, mestring og utfordringer, tirsdag 11. desember 2012 Møtet var en oppfølging av barnesikkerhetsmøtet i juni. Meiningsfylte opplevelser og aktiviteter for barn, førsteamanuensis Ellen Beate Hansen Sandseter, Dronning Mauds minne Barnesikkerhet i Norge i dag alt på plass eller er det rom for utbedring? Rapport fra forumets arbeidsgruppe, Arbeidsgruppens leder Sverre Røed Larsen gjorde rede for diskusjonen i arbeidsgruppen som innledning til en rundebordsamtale Veien videre. Det ble formulert momenter for det videre arbeidet. Hoftebrudd utvikling og forebyggingsmuligheter og Den nordiske velferdsmodellen og dens grenser, To-delt seminar på Voksenåsen, 27. november 2012 Lansering av ny svensk norsk forskningsrapport. Innledning ved Tove Veierød, tidl. sosialminister og med lang erfaring fra nordisk og svensk-norsk samarbeid. Hoftebrudd utvikling i Norge og Sverige, hva kan vi lære av statistikken? Finn Nilsson, Universitetet i Karlstad Kunnskapsoppsummering hva kan vi lære av tidligere forsking? Hvilke forebyggingstiltak gir resultat? Johan Lund, Helsedirektoratet Presentasjon av et støtdempende gulvbelegg som kan forebygge fallskader ettårsdata fra prosjektet, Johanna Gustavsson, Karlstad universitet Almas Hus er et visningssenter for velferdsteknologi og nye praktiske løsninger, Sigrid Aketun Oslo kommune Del to av seminaret ble gjennomført i samarbeid med Voksenåsen og belyste den nordiske velferdsmodellen i norsk-svensk perspektiv med innlegg ved forskere og politikere fra Norge og Sverige

9 Publikasjoner, forelesninger og synliggjøring av virksomheten Medlemsoversikt pr Årsrapporten for 2011 ble gitt ut i trykt versjon, farge, A4-format, 22 sider, april 2012 Rapporten Skadeforebygging oversikt over gjennomførte systematiske oversikter er utarbeidet av Hilde H. Holte og Mariann Mathisen på Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten på oppdrag fra Skadeforebyggende forum. Det er gjennomført et systematisk litteratursøk i relevante databaser, og man har identifisert relevante referanser og oversikter. Disse er presentert i forhold til i hvilken sammenheng skaden er påført. I alt presenterer rapporten 138 oversikter over forebyggingstiltak; 50 relatert til trafikkskader, 8 om skader som følge av alkoholbruk utenom trafikkskader, 14 om skader i hjemmet, 5 om forgiftninger, 18 om sport og treningsskader, 23 om forebygging av fall, og 20 om andre temaer. Ferdigstilt i oktober Temaheftet Nettverk, Trygge lokalsamfunn ; Muligheter Metoder Mennesker, farge, 20 x 20 cm, 48 sider. Heftet er det siste i en serie på tre som presenterer Trygge lokalsamfunnmodellen og tilnærminger til lokalt skadeforebyggende arbeid. Ferdigstilt i november De tidligere heftene i serien heter Trygghet; status utfordringer, muligheter , og Forebygging; Livskvalitet Livsløp Livsmiljø Rapporten Höftfrakturer i Norge en internaionell, nationell och Trygge Eldre jämförelse er utarbeidet av Karlstad universitet, avdelning för hälsa och miljö på oppdrag av, och i samarbete med, Skadeforebyggende forum. Rapporten viser utvikling for hoftebrudd internasjonalt, i Norden og i Norge. Ferdigstilt i november På Helsekonferansen 2012 ble Trygge lokalsamfunn presentert som et godt eksempel på samhandling. I den forbindelse ble det utarbeidet informasjonsark til konferansens deltakere. Det var stor interesse for stand og informasjonsmateriell. Standen ble betjent av representanter for Ski kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune. Erfaringer fra prosjektet Trygge eldre og Skadeforebyggende forum som samarbeidsmodell ble presentert på The 3rd European Regional Safe Community Conerence i Falköping i juni 2012 i innleggene Safe Elderly a local based project to prevent falls among elderly (seminarpresentasjon) og Norwegian Safety Forum a model for Cooperation (plenumforelesning). Skadeforebyggende forum og arbeidet innenfor fallforebygging ble også presentert på konferansen Safety 2012 med innlegget Senior safety a study of fall prevention in 16 Norwegian municipalities. Konferansen var arrangert av WHO (Verdens helseorganisasjon) i samarbeid med nasjonale aktører i Wellington, New Zealand i oktober 2012, og samlet ca deltakere fra hele verden. Media. Regionale NRK-sendinger har hatt innslag fra lokale Trygge lokalsamfunn-aktiviteter. Rapporten Höftfrakturere i Norge en internationell, nationell og Trygge eldre jämförelse er blitt kort omtalt i enkelte tidskrifter og på lokale radiostasjoner. VG-oppslag om risiko for økt antall barneulykker pga økt bruk av smarttelefoner. Kronikk og avisopplag om barns sikkerhet i Dagsavisen i forbindelse med lanseringen av Child Safety Report Card. Det er sendt ut tre elektroniske nyhetsbrev i Disse gir en kortfattet orientering om aktuelle saker, og omtaler kommende møter og konferanser. Nyhetsbrev og nettstedet er viktige informasjonskanaler som det stadig arbeides med å forbedre. Strategiplanen Skadeforebyggende forum : Kunnskap koordinering klokskap, fargebrosjyre, A4-format, 8 sider, produsert i 2011 blir brukt til å presentere organisasjonen og virksomheten i ulike sammenhenger. For å spre informasjon om utviklingstiltak innenfor Trygge lokalsamfunn-arbeidet er det lagt til rette for en serie med Erfaringsnotat. Det første notatet i serien kom i 2012 og presenterer kompetanseutviklingsprogrammet som er gjennomført i Troms fylkeskommune. Tidligere produserte roll-ups som presenterer Trygge lokalsamfunn internasjonal idé, nasjonalt nettverk, lokale initiativ og Skadeforebyggende forum kunnskap, koordinering, klokskap har vært i bruk på nasjonale og lokale arrangementer og fagsamlinger. Det er produsert to plakater på engelsk som presenterer Norwegian Safety Forum a Model for Co-operation respektive Senior Safety To Prevent Falls Among Elderly. Daglig leder og styrets medlemmer har deltatt med orienteringer og presentasjoner i ulike sammenhenger gjennom året. Alle publikasjoner er tilgjengelig på nettstedet og kan bestilles fra sekretariatet. Akershus fylkeskommune Alvdal kommune Arbeidstilsynet Oslo Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund Bergen kommune Det Norske Veritas DSB - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Energibedriftenes Landsforening Finans Norge Forum for miljø-og helse Fredrikstad kommune Fylkesmannen i Hedmark Gjensidige Forsikring Hamar kommune Hammerfest sykehus-skaderegistrering Harstad kommune Helse Finnmark Helsedirektoratet Herøy kommune Høyanger kommune If Skadeforsikring Klepp kommune KLP-forsikring Kompetansetorget Kvam herad Landbrukets HMS-tjeneste Landslaget fysisk fostring i skolen Larsen HVO-senter Larvik kommune Lillehammer kommune Motorførernes Avholdsforbund Nasjonalforeningen for folkehelsen Nissedal kommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag Fylkeskommune Norges Automobilforbund Norges Livredningsselskap Norges Røde Kors NORSAFETY Norsk brannvernforening Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Folkehjelp Norsk Pensjonistforbund Norsk Luftambulanse Norsk Sikkerhetsforening Næringslivets Hovedorganisasjon Oslo Forsikring AS Oslo kommune-beredskapsetaten Oslo kommune-bydel Stovner Personskadeforbundet Rakkestad kommune Re kommune Redningsselskapet Ringerike kommune Råde kommune Sarpsborg kommune Sauda kommune SINTEF Ski kommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Sparebank 1 Telemark fylkeskommune Tekna-Teknisk Naturvitenskapelig avdeling Terra forsikring AS Transportøkonomisk Institutt (TØI) Trondheim Kommune Troms fylkeskommune Tryg Forsikring Trygg Trafikk Tynset kommune Vang kommune Vikna kommune Vågå kommune Østfold fylkeskommune Årdal kommune 16 17

Årsmøte i Skadeforebyggende Forum, onsdag 25. april 2012

Årsmøte i Skadeforebyggende Forum, onsdag 25. april 2012 Årsmøte i Skadeforebyggende Forum, onsdag 25. april 2012 Tid: Onsdag 25. april 2012, kl 15.15 16 Sted: Hotell Opera, Bjørvika Oslo Årsmøtet holdes i tilknytting til seminaret Skadeforebygging i alle livets

Detaljer

Skadeforebyggende forum:

Skadeforebyggende forum: Skadeforebyggende forum: En tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Vårt mål er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid. 500.000 skadde og 1.900 døde

Detaljer

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Eldre ressurs eller utgift? Informasjons og erfaringsutveksling TL arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt SLT og kriminalitetsforebygging

Detaljer

Eva Jakobson Vaagland

Eva Jakobson Vaagland Innlegg på Folkehelsekonferansen 2014, Helsefremmende lokalsamfunn Eva Jakobson Vaagland Daglig leder i Skadeforebyggende forum Det stilles mange krav på kommunene Trygge lokalsamfunn kan bidra til å sette

Detaljer

Skadeforebyggende forum:

Skadeforebyggende forum: Skadeforebyggende forum: En tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Vårt mål er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid. Skadeforebyggende Forum en liten

Detaljer

Skadeforebyggende forum en norsk modell for samarbeid. NOFS Lund 20. 22. juni 2011 Eva Jakobson Vaagland, Skadeforebyggende forum

Skadeforebyggende forum en norsk modell for samarbeid. NOFS Lund 20. 22. juni 2011 Eva Jakobson Vaagland, Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende forum en norsk modell for samarbeid NOFS Lund 20. 22. juni 2011 Eva Jakobson Vaagland, Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende Forum en liten organisasjon med store nettverk Samler

Detaljer

ÅRSMØTE 23. APRIL 2015

ÅRSMØTE 23. APRIL 2015 ÅRSMØTE 23. APRIL 2015 Åpning av årsmøtet, godkjenning av innkalling valg av møtedirigent og protokollunderskrivere Dagsorden for årsmøte i Skadeforebyggende forum, vedtektenes 5 Årsmøtet skal: 1 Godkjenne

Detaljer

Skadeforebygging er klok politikk

Skadeforebygging er klok politikk Oslo 20. november 2012 Innspill fra Skadeforebyggende forum til Helse- og omsorgsdepartementets videre arbeid med Folkehelsemeldingen 2013 Skadeforebygging er klok politikk Skadeforebyggende forum arbeider

Detaljer

Trygge lokalsamfunn nasjonalt og fungere som et Support Center for det internasjonale arbeidet. www.skafor.org

Trygge lokalsamfunn nasjonalt og fungere som et Support Center for det internasjonale arbeidet. www.skafor.org www.skafor.org er en interesseorganisasjon, en tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Et av våre oppdrag er å koordinere og utvikle Trygge lokalsamfunn nasjonalt og fungere

Detaljer

Trygge lokalsamfunn Klokskap sett i system. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum

Trygge lokalsamfunn Klokskap sett i system. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum Trygge lokalsamfunn Klokskap sett i system Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende Forum liten organisasjon med store nettverk SKADEFOREBYGGENDE FORUM skal samla, formidla

Detaljer

BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum

BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende forum: En interesseorganisasjon, en tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Et av våre oppdrag er

Detaljer

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2002

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2002 Skadeforebyggende forums årsberetning for 2002 På årsmøtet til Skadeforebyggende forum (SF) 22.4.99 ble følgende visjon og hovedmål for SF vedtatt: SFs visjon Skadeforebyggende forum skal fremme et effektivt

Detaljer

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2001

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2001 Skadeforebyggende forums årsberetning for 2001 På årsmøtet til Skadeforebyggende forum (SF) 22.4.99 ble følgende visjon og hovedmål for SF vedtatt: SFs visjon Skadeforebyggende forum skal fremme et effektivt

Detaljer

ÅRSMØTE 3. APRIL 2014

ÅRSMØTE 3. APRIL 2014 ÅRSMØTE 3. APRIL 2014 Åpning av årsmøtet, godkjenning av innkalling valg av møtedirigent og protokollunderskrivere Dagsorden for årsmøte i Skadeforebyggende forum, vedtektenes 5 Årsmøtet skal: 1 Godkjenne

Detaljer

Troms fylke trygt og tilgjengelig

Troms fylke trygt og tilgjengelig tromsfylke.no Troms fylke trygt og tilgjengelig Et prosjekt om skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid 2009-2012 Samling for fylkene om folkehelse 7. mars 2012 tromsfylke.no Hvorfor prosjektet?

Detaljer

Hvert år trenger ca 500.000 personer i Norge legehjelp på grunn av ulykkes skader, 36.000 får varige mén, 1.900 dør.

Hvert år trenger ca 500.000 personer i Norge legehjelp på grunn av ulykkes skader, 36.000 får varige mén, 1.900 dør. ÅRSMELDING 2013 Inhold Fakta 2 Innledning 3 Organisering, økonomi og prioriteringer 4 Medlemmer, fagråd og møteplasser 6 Virksomheten 2013 7 Merkesaker 9 Møter og konferanser 11 Publikasjoner og synliggjøring

Detaljer

Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn

Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn Eva Jakobson Vaagland, Inge Kristiansen, Sund by Horsens Ylva Bryngelsson, Uddevalla kommun Kees Jan Verhage, Norsafety AS Forebygging av skader og

Detaljer

Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad

Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad Informasjon til årskonferansen i Skadeforebyggende Forum Oslo 17.-18. nov 2009 En kort presentasjon Bakgrunn Formål

Detaljer

SKADE LÆRER DEN. Årsmelding 2011 KLOKE AV ANNEN MANNS. Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag

SKADE LÆRER DEN. Årsmelding 2011 KLOKE AV ANNEN MANNS. Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag Skadeforebyggende forum Postboks 2473 Solli 0202 Oslo Årsmelding 2011 Telefon 23 28 42 00 post@skafor.org www.skafor.org Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag Skadeforebyggende forum

Detaljer

3 K-ar for eit tryggare samfunn: Kunnskap koordinering klokskap. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum

3 K-ar for eit tryggare samfunn: Kunnskap koordinering klokskap. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum 3 K-ar for eit tryggare samfunn: Kunnskap koordinering klokskap Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum SKADEFOREBYGGENDE FORUM skal samla, formidla og styrkja kunnskap om skadeførebygging

Detaljer

Regional konferanse i Tromsø 26.-27. september 2012, Hotell Scandic Tromsø «KLOK AV SKADE...?»

Regional konferanse i Tromsø 26.-27. september 2012, Hotell Scandic Tromsø «KLOK AV SKADE...?» Regional konferanse i Tromsø 26.-27. september 2012, Hotell Scandic Tromsø «KLOK AV SKADE...?» - om sikkerhetsfremmende arbeid i kommuner og regioner Velkommen! Klok av skade...? Velkommen til Tromsø

Detaljer

Skadeforebygging gjennom 25 år Hva har vi lært, Hvilke framskritt kan vi måle, Hvordan går veien videre? Johan Lund og Sverre Røed-Larsen

Skadeforebygging gjennom 25 år Hva har vi lært, Hvilke framskritt kan vi måle, Hvordan går veien videre? Johan Lund og Sverre Røed-Larsen SKADEFOREBYGGENDE FORUMS JUBILEUMSKONFERANSE 2010 Skadeforebygging gjennom 25 år Hva har vi lært, Hvilke framskritt kan vi måle, Hvordan går veien videre? Johan Lund og Sverre Røed-Larsen Drammen, 11.

Detaljer

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R UTKAST PER 19.6.2013 OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen [mars], utarbeide

Detaljer

TRYGGE SAMISKE LOKALSAMFUNN 2014-2015

TRYGGE SAMISKE LOKALSAMFUNN 2014-2015 TRYGGE SAMISKE LOKALSAMFUNN 2014-2015 Et prosjekt om styrking av sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende arbeid i Ávjovárri urfolksregion (Kautokeino-Karasjok-Porsanger) (Prosjektbeskrivelse 12.8.13/rev.

Detaljer

Prosjektskisse. Midt-Troms. «Flere skadefrie og aktive leveår som senior»

Prosjektskisse. Midt-Troms. «Flere skadefrie og aktive leveår som senior» Prosjektskisse Midt-Troms «Flere skadefrie og aktive leveår som senior» Et utviklingsprosjekt for reduksjon av ulykkesskader blant eldre Med støtte fra Troms fylkeskommune og Helse Nord RHF I regi av Midt-Troms

Detaljer

Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag

Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag Skadeforebyggende forum Postboks 2473 Solli 0202 Oslo Telefon 23 28 42 00 post@skafor.org www.skafor.org Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag Skadeforebyggende forum er en medlemsorganisasjon

Detaljer

TRYGG I NORDLAND «Føre var i Vesterålen»

TRYGG I NORDLAND «Føre var i Vesterålen» TRYGG I NORDLAND «Føre var i Vesterålen» Et utviklingsprosjekt for styrking av skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid i de seks Vesterålskommunene Lødingen - Sortland - Andøy - Øksnes - Bø - Hadsel

Detaljer

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2003

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2003 Skadeforebyggende forums årsberetning for 2003 Skadeforebyggende forum (SF) er et nasjonalt kunnskaps-, samarbeids- og formidlingsforum for offentlige organer, frivillige organisasjoner og næringslivet

Detaljer

TRYGG I NORDLAND Pilot Ofoten

TRYGG I NORDLAND Pilot Ofoten TRYGG I NORDLAND Pilot Ofoten Et pilotprosjekt om styrking av skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid i de fem Ofotenkommunene Tjeldsund Evenes Narvik Ballangen Tysfjord Prosjektbeskrivelse 15.1.2013

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen.

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen. Årsrapport for KOMMUNENS NAVN Rapporteringsår Navn på TL-kontaktperson TELEFon e-post OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen 1. mars, utarbeide og avlevere en årsrapport i

Detaljer

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2004

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2004 Skadeforebyggende forums årsberetning for 2004 Skadeforebyggende forum (SF) er et nasjonalt kunnskaps-, samarbeids- og formidlingsforum for offentlige organer, frivillige organisasjoner og næringslivet

Detaljer

Fra prosjekt til drift av TL i Re kommune» KOMPETANSESAMLING 13. JUNI 2012

Fra prosjekt til drift av TL i Re kommune» KOMPETANSESAMLING 13. JUNI 2012 Re kommune ny og varm Re kommune Tlf: 87 89 90 94 Re gata 2. Postboks 123 Teleks: 87 89 90 93 3164 Revetal Telefaks: 87 64 56 13 Fra prosjekt til drift av TL i Re kommune» Trygt lokalsamfunn - nettverk

Detaljer

INNHOLD. Innledning 3. Organisering, økonomi og prioriteringer 4-5. Virksomheten i 2014 6-11

INNHOLD. Innledning 3. Organisering, økonomi og prioriteringer 4-5. Virksomheten i 2014 6-11 ÅRSMELDING 2014 INNHOLD Innledning 3 Organisering, økonomi og prioriteringer 4-5 Virksomheten i 2014 6-11 Temaområder: Barnesikkerhet 7 Eldresikkerhet 8 Drukningsforebygging 9 Innhenting og bruk av skadedata

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Organisasjonen skal være åpen, tverrfaglig og samhandlende. Tiltak, prosjekter og utredninger skal være faglig fundert og samfunnsnyttige.

Organisasjonen skal være åpen, tverrfaglig og samhandlende. Tiltak, prosjekter og utredninger skal være faglig fundert og samfunnsnyttige. Styrets årsmelding for 2010 Godkjent i styremøte 17.3.2011 1 Innledning Skadeforebyggende forum er et nasjonalt kunnskaps-, samarbeids- og formidlingsforum for å fremme det skadeforebyggende arbeidet i

Detaljer

Spydeberg - Trygt lokalsamfunn. Årsrapport 2008. Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging.

Spydeberg - Trygt lokalsamfunn. Årsrapport 2008. Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging. Spydeberg - Trygt lokalsamfunn Årsrapport 2008 Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging. Foto: GAHj ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2008 1. Kommunens navn: Spydeberg

Detaljer

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre?

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Samling Trygge lokalsamfunn, Sogn og Fjordane, 29.2.12 Johan Lund, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag

Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag Skadeforebyggende forum Postboks 2473 Solli 0202 Oslo Telefon 23 28 42 00 post@skafor.org www.skafor.org Skadeforebyggende forum samarbeid for en sikrere hverdag Skadeforebyggende forum er en medlemsorganisasjon

Detaljer

BARNESIKKERHET I NORGE I DAG alt på plass eller er det rom for utbedring?

BARNESIKKERHET I NORGE I DAG alt på plass eller er det rom for utbedring? BARNESIKKERHET I NORGE I DAG alt på plass eller er det rom for utbedring? En orientering om arbeidet til SFs utredningsgruppe av Sverre Røed-Larsen Seminaret Barnesikkerhet trygg oppvekst, utfordringer

Detaljer

Trygge lokalsamfunn. Alvdal kommune

Trygge lokalsamfunn. Alvdal kommune Trygge lokalsamfunn Alvdal kommune Årsrapport for 2012 15.2.2013 1 Alvdal kommune 2 Lokale kontaktpersoner for Trygge lokalsamfunn Lokale kontaktpersoner i 2012 har vært: Leder: Janne Lunaas, politiker,

Detaljer

Skadebildet i Norge og forebygging

Skadebildet i Norge og forebygging Skadebildet i Norge og forebygging Skadetall Voldsomme dødsfall (ulykker, selvmord og drap) er den fjerde hyppigste dødsårsaken i Norge (FHI, 2009) For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken

Detaljer

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2005

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2005 Skadeforebyggende forums årsberetning for 2005 Skadeforebyggende forum (SF) er et nasjonalt kunnskaps-, samarbeids- og formidlingsforum for offentlige organer, frivillige organisasjoner og næringslivet

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

15.2.2012. Sekretær: Elisabeth Hafsten enhet helse Alvdal kommune 2560 Alvdal elisabeth.hafsten@alvdal.kommune.no Telf. 62 48 90 89 fax 62 48 91 01

15.2.2012. Sekretær: Elisabeth Hafsten enhet helse Alvdal kommune 2560 Alvdal elisabeth.hafsten@alvdal.kommune.no Telf. 62 48 90 89 fax 62 48 91 01 Trygge lokalsamfunn Alvdal kommune Årsrapport for 2011 15.2.2012 Lokale kontaktpersoner i 2011 har vært: Leder: Arne Dagfinn Øynes Bellingmo 2560 Alvdal Tlf 99 02 68 98 post@oynes-gartneri.no Sekretær:

Detaljer

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Innholdsfortegnelse 1. OM FORUMET... 3 MEDLEMSKAP... 3 LANDSMØTET... 3 STYRET... 3 DAGLIG DRIFT OG LEDELSE... 4 2. STRATEGIPLAN... 5 3.

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2006

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2006 Skadeforebyggende forums årsberetning for 2006 Skadeforebyggende forum (SF) er et nasjonalt kunnskaps-, samarbeids- og formidlingsforum for offentlige organer, frivillige organisasjoner og næringslivet

Detaljer

Til medlemmene i NVTF INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 2014. Tirsdag 11. august 2015 kl.17.00 Hos Tekna, Dronning Mauds gate 15, Oslo

Til medlemmene i NVTF INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 2014. Tirsdag 11. august 2015 kl.17.00 Hos Tekna, Dronning Mauds gate 15, Oslo Til medlemmene i NVTF INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 2014 Tid: Sted: Tirsdag 11. august 2015 kl.17.00 Hos Tekna, Dronning Mauds gate 15, Oslo Saksliste: 1. Møtet settes 2. Godkjenning av innkalling og

Detaljer

Safe Community. Verdens helseorganisasjon (WHO) har utviklet et konsept for: Forebygge og redusere skader og ulykker i lokalsamfunnet

Safe Community. Verdens helseorganisasjon (WHO) har utviklet et konsept for: Forebygge og redusere skader og ulykker i lokalsamfunnet Safe Community Verdens helseorganisasjon (WHO) har utviklet et konsept for: Forebygge og redusere skader og ulykker i lokalsamfunnet Bergen kommune søkte om å bli godkjent av WHO i 2004 Kriterier for Safe

Detaljer

Freskt Bodø. Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø

Freskt Bodø. Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø Freskt Bodø Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø Bærende ide: Økt satsing på, og prioritering av, forebyggende og helsefremmende arbeid er nødvendig for å møte framtidens helseutfordringer. Forebygging

Detaljer

INNHOLD. Innledning...3. Organisering, økonomi og prioriteringer... 4. Virksomheten i 2014... 6. Temaområder: Barnesikkerhet...7. Eldresikkerhet...

INNHOLD. Innledning...3. Organisering, økonomi og prioriteringer... 4. Virksomheten i 2014... 6. Temaområder: Barnesikkerhet...7. Eldresikkerhet... ÅRSMELDING 2014 En vanlig dag i Norge søker 1.350 personer legehjelp etter en ulykke, 100 av disse får varige mén, fem dør. Ulykkesskader er den vanligste dødsårsaken for personer under 45 år. Skader og

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

Overordnede folkehelsemål

Overordnede folkehelsemål 26. mai 2014 Helhetstenkning i lokalt folkehelsearbeid og fylkeskommunalt planarbeid Fylkesordfører Anette Solli Overordnede folkehelsemål Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet Redusere

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 Troms og Svalbard FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Sidenr. Rapporteringsår Opprettet dato: Opprettet av: OFAS har som formål å redusere tap av liv, helse og materielle verdier som følge av brann.

Sidenr. Rapporteringsår Opprettet dato: Opprettet av: OFAS har som formål å redusere tap av liv, helse og materielle verdier som følge av brann. Side 1 av 5 2012 11.04.2013 Monica Varan Formål OFAS har som formål å redusere tap av liv, helse og materielle verdier som følge av brann. Opplysningskontorets virkemidler skal være utvikling og distribusjon

Detaljer

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012 Klok av skade Tromsø 26. september 2012 Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen Anne Slåtten Vestfold fylkeskommune Disposisjon Marit: - Fylkets trafikksikkerhetsutvalg

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Bro mellom kunnskap og praksis

Bro mellom kunnskap og praksis Bro mellom kunnskap og praksis Strategiplan 2013 2017 Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken (KoRus Sør) er ett av sju regionale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? LOKALE OG REGIONALE PARKER -Utvikling av parkplanlegging for bolyst og verdiskaping i Norge. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Parker,

Detaljer

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2008 (godkjent i årsmøte 29. april 2009)

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2008 (godkjent i årsmøte 29. april 2009) Skadeforebyggende forums årsberetning for 2008 (godkjent i årsmøte 29. april 2009) Skadeforebyggende forum (SF) er et nasjonalt kunnskaps-, samarbeids- og formidlingsforum for offentlige organer, frivillige

Detaljer

Om arbeidet i Trygge lokalsamfunn regi og struktur

Om arbeidet i Trygge lokalsamfunn regi og struktur Om arbeidet i Trygge lokalsamfunn regi og struktur En modell for tverrfaglig strukturert samarbeid i kommunen og med frivillige lag og organisasjoner. Ulykker er dødsårsak nr. 1 i aldersgruppen 1-44 år

Detaljer

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Hild Kristin Morvik Tiltak K1 2009-2013 Fylkes og kommunerettet arbeid med universell utforming i 2014 dagsseminar Park Inn hotell, Gardermoen 2. april 2014

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Friskliv og mestring i en større sammenheng

Friskliv og mestring i en større sammenheng Fagnettverk friskliv og mestring 17.06.14 Friskliv og mestring i en større sammenheng Foto: Carl-Erik Eriksson De neste 20 min. skal handle om: Veien fram til i dag Hva skjer som er viktig for oss? Lovpålagte

Detaljer

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP)

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknadsnr. 2014-0041 Søknadsår 2014 Arkivsak Prosjektnavn Utvikling Næringscampus Nord-Trøndelag Kort beskrivelse Prosjektet har som formål og utvikle og

Detaljer

Sunne Kommuner WHOs norske nettverk

Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Nettverkets formål Formålet med Sunne kommuner er: Å styrke lokalt helsefremmende arbeid gjennom et forpliktende nettverkssamarbeid Dette skal gjøres gjennom gjensidig

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

NASJONALT AKTØRKART OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID

NASJONALT AKTØRKART OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID Dette nasjonale aktørkartet presenterer et utvalg av sentrale aktører i strategisk folkehelsearbeid. Det strategiske folkehelsearbeidet består

Detaljer

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R UTKAST PER 19.6.2013 OM TRYGGHETSPROFILEN Alle kommuner som søker sertifisering som trygt lokalsamfunn

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år»

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» 1 Nytt prosjekt Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» Forprosjektgruppe; Aremark, Halden, Hvaler, Rakkestad, Rygge, Sarpsborg «Sjumilssteget» Helsefremmende

Detaljer

Samarbeid om forebygging

Samarbeid om forebygging Rapport fra arbeidsutvalg for tjenesteavtale 10 Samarbeid om forebygging (Helse og omsorgstjenesteloven 6 2 nr. 10) Dato: 30.april 2013 Rapport om oppfølging av tjenesteavtale 10, mellom kommunene og Helse

Detaljer

Saknr. 9562/08. Ark.nr Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT "ENKELT Å VELGE" Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 9562/08. Ark.nr Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT ENKELT Å VELGE Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 9562/08 Ark.nr. 441. Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT "ENKELT Å VELGE" Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser det som positivt at Helsedirektoratet har tildelt Hedmark fylkeskommune,

Detaljer

Informasjon fra Helsedirektoratet. Finn Martinsen, avdeling miljø og helse

Informasjon fra Helsedirektoratet. Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Informasjon fra Helsedirektoratet Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Årskonferansen om miljø og helse, Hamar 7. 8. mai 2015 På Hdir s dagsorden for miljørettet helsevern Oppfølging av Krafttak-kursene

Detaljer

Årsmøte i Norsk Fysikklærerforening, Ås 10. juni

Årsmøte i Norsk Fysikklærerforening, Ås 10. juni Årsmøte i Norsk Fysikklærerforening, Ås 10. juni Det innkalles herved til årsmøte i Norsk Fysikklærerforening i tråd med 8 i statuttene. Årsmøtet arrangeres i forbindelse med "Det lille Fysikermøtet" på

Detaljer

Handlingsprogram 2012-2015

Handlingsprogram 2012-2015 Handlingsprogram 2012-2015 KUNNSKAP, FELLESSKAP, GLEDE Vår visjon Et menneskeverdig liv for alle Formål Pådriver i den velferds-, helse- og omsorgspolitiske utvikling. Nettverk for lagets medlemmer. Mål

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Årsrapport 2013 N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Foto: Anne Olsen-Ryum veiledningssenter.no @parorendenn facebook.com/veiledningssenter 03 Innhold Innhold Innledning... side 04 Ansvarlige

Detaljer

Samarbeidsalliansen Osloregionen - innspill til høring om fornyelse av de fremtidige strategiene

Samarbeidsalliansen Osloregionen - innspill til høring om fornyelse av de fremtidige strategiene Saksnr.: 2009/4341 Løpenr. 65740/2011 Klassering: 028 Saksbehandler: Kjersti Garberg Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 15.12.2011 Samarbeidsalliansen Osloregionen

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Styremøte 4 2013-2014: Sakliste

Styremøte 4 2013-2014: Sakliste Styremøte 4 2013-2014: Sakliste Sted: Gardermoen Park Inn Tid: Onsdag 19. mars kl. 1030-1730 Sak 11/2014: Godkjenning av innkalling og dagsorden Sak 12/2014: Godkjenning av protokoll, Hovedstyremøte 3,

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten (HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å

Detaljer

08.04.2010 11:37 QuestBack eksport - Troms- Trygt og Tilgjengelig

08.04.2010 11:37 QuestBack eksport - Troms- Trygt og Tilgjengelig Troms- Trygt og Tilgjengelig Publisert fra 31.01.2010 til 31.03.2010 40 respondenter (40 unike) Filter på tid: Resultat og oppsummering 1. runde Fra 31.01.2010 00:00 til 13.03.2010 00:00 1. Begrepsavklaringer

Detaljer