Nr. 3&4, årgang

Transkript

1 Nr. 3&4, årgang MEDLEMSBLAD FOR NORSK FORENING FOR INFEKSJONSMEDISIN

2 Side 3 -pest-posten REDAKSJONEN - Ansvarlig redaktør : Arild Mæland Infeksjonsmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål arild.maeland@ulleval.no - Medredaktør : Alexander R. Leiva Infeksjonsmedisinsk avdeling Haukeland universitetssykehus rafael.leiva@helse-bergen.no - Kulturredaktør : Bjørn Myrvang Infeksjonsmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål bjmy@uus.no - Redaksjonssekretær : Jon Birger Haug Infeksjonsmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål jobhau57@gmail.com - Annonsesjef : Trond Bruun Infeksjonsmedisinsk avdeling Haukeland universitetssykehus trond.bruun@helse-bergen.no - Øvrige medarbeidere : Faglig medarbeider Sør-Øst Faglig medarbeider Vest Faglig medarbeider Midt Faglig medarbeider Nord NB: STILLINGENE ER LEDIGE! Innhold Redaksjonelt s. 4 Are Næss 70 år s. 5 FørjulQuiz s. 5 Lederens hjørne s. 6 Borreliose i pest-posten s. 7 En 125 års jubilant og dens 1. leder s. 8 Stig Frøland Kommandør St. Olav s. 10 PhD Frank O. Pettersen s. 11 HIV 11 Glasgow s. 12 Top Ten HIV 2012 s. 14 Diktspalten s. 16 Supplement diktspalte 2/2012 s. 18 Årsrapport og regnskap NFIM s. 21 Infeksjonsavdelingen UNN, Tromsø s. 26 pest-posten s møtekalender s. 31 Veiledning for forfattere og annonsører s. 35 pest-posten utgis fire ganger i året, og distribueres til alle som er medlemmer av NFIM Adresse: Arild Mæland, Infeksjonsmedisinsk avd. OUS Ullevål 0407 Oslo Telefon: Telefax: E-post: arild.maeland@ous.no ISSN: Forsiden: Musings on the Plague at Christmas Fra A Journal of the Plague Years (Daniel Defoe, 1722)

3 pest-vaksine, Side 4 vaksine-posten Voksenvaksiner har aldri stått p-p s hjerte nært. Vi er blant de som mener at har man fått sine stikk i barndommen, er det kynisk utnyttelse når våre reiseklinikker lar folk tro de trenger påfyll for flere tusen når de skal en tur syd for Strømstad. Men nå vi har vi fattet interesse for reglene for vaksinering mot hepatitt B her i landet etter at Helse- og omsorgsdepartementet i fjor sommer sendte ut «Nye retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B i situasjoner der dette refunderes av Folketrygden». Vi lar A ligge, men vil gjerne si noe om hepatitt B vaksinering. La oss begynne med barna. Norge er et av få land i verden som ennå ikke har anbefalt innført hep B vaksinering i barnevaksinasjonsprogrammet. Enkelte barn kan imidlertid vaksineres med staten som betaler og det er barn av foreldre fra land med mer HBV enn Norge. Aldersgrensen er satt til 25 år så det betyr at når en nittenåring skal på et års backpackertur rundt i verden så får han gratis hepatitt B vaksine hvis foreldrene kommer fra Pakistan, mens reisekameraten som har foreldre fra Porsgrunn må betale selv. Begrunnelsen for å gi enkelte barn gratis hepatitt B vaksine er vel at de reiser mer til fremmede land. Men tror våre departementalister virkelig at barn som vokser opp i Norge i dag vil nøye seg å reise til tante Gerd på Gjøvik i alle år fremover? Har ikke våre byråkrater hørt om Gardermoen? Våre homofile har fått det bedre i Norge i dag enn tidligere. Vi synes det er en god ting. Seksuell legning skal ikke bestemme hvilke regler som skal gjelde for mennesker i vårt samfunn. Men for hepatitt B vaksinering er faktisk seksuell legning avgjørende for hvilke regler som gjelder! La oss gå tilbake til nittenåringen som skal ut i verden, det være seg geografisk eller seksuelt eller begge deler, som det ofte vil være. Er nittenåringen homofil får han gratis vaksine, er han heterofil må han betale selv, er han fortsatt usikker, ja da synes det å være slik at han må snakke med folk på Folkehelsa, for det er Folkehelsa som skal det endelige ord om hvem som skal i hvilken betalingsgruppe! Etter reglene skal «vaksinen rekvireres og utleveres fra FHI. FHI foretar en nærmere vurdering av om indikasjonen i det enkelte tilfelle (!) er i samsvar med retningslinjene. Rekvisisjonen skrives på en blå resept eller eget ark (!) og må inneholde indikasjonsangivelse. og pasientens (er homofile pasienter?) navn fødselsdato og adresse» (!) Vi vil hevde dette er arkaiske ordninger som hører hjemme i en svunnen tid. Det er mulig folk på FHI trenges å sysselsettes, men i 2012 får de gjøre andre ting. Vi har her i landet en blåreseptforskrift som norske leger er satt til å forvalte Førjulsquiz Side 5 og det eneste naturlige i dag er å la vaksiner bli behandlet på samme måte som andre legemidler, vi har allerede en paragraf 4 i blåreseptforskriften som vil være god bakgrunn for å la norske leger forskrive vaksiner på hvit eller blå resept til ekspedering på apotek slik legene gjør for andre legemidler. Og slutt å diskriminere heteroseksuelle mennesker! Vi vil gjerne offentlig insinuere at dagens gratis vaksine til homofile skyldes at homofile er raust representert og deres organisasjoner lett hørt i vårt helsebyråkrati. Er man seg selv nærmest? Studenter som skal bli leger får også gratis vaksine. Men sykepleiestudenter får det ikke. Skyldes dette at legestudentene har vært flinkere til å sutre enn sykepleiestudenter? Eller at reglene er satt opp av leger? Er man også her seg selv nærmest? Det er tid for opprydding i vårt reglement for hepatitt B vaksinasjon. For barn; få hepatitt B inn i det generelle barnevaksinasjonsprogrammet, det er likevel bare et spørsmål om tid før opinionen krever dette. Dessverre vil vi nok fortsatt i årene som kommer se dødsfall av hepatitt B fordi våre myndigheter er trege. For voksne; la seksuell aktivitet og ikke seksuell legning bestemme hvem som bør få gratis vaksine og la det forvaltes av norske leger etter blåreseptforskiften. La sykepleiere få samme beskyttelse som leger! Kom i gang! AM -pest-posten Are Næss 70 år Nok en veteran i norsk infeksjonsmedisin er gått over i pensjonistenes rekker. Are Næss som fylte 70 år 14. november, har vært en sjelden allsidig blomst i vårt miljø: Han har kombinert en sterk faglig innsats ved Haukeland universitetssykhus med et politisk engasjement som førte ham til Stortinget i to perioder. Nå når han skal nyte sitt otium i Tysse, finner Pestposten imidlertid særlig grunn til å framheve hans betydelige innsats for NFIM, hvor han har tatt på seg mange oppgaver, og bl.a. vært foreningens leder i to perioder. BM En kjent norsk forfatter skrev i 1956, ja kanskje i 1955, følgende: Ti julen er den onde samvittighets fest og den mest hjertesønderrivende institusjon som mennesker noensinne har innstiftet, men dessverre vil handelsstanden på det heftigste motsette seg at den blir avskaffet. Hvem kan ha skrevet dette på et tidspunkt da landet fortsatt var preget av etterkrigstidens rasjoneringer - mange mange år før Olav Thon brøt opp fra Hallingdal for å etablere kjøpesentre? (se svar side 18)

4 Lederens hjørne: Side 6 Side 7 Borreliose i pest-posten -pest-posten Vi kan ikke love noe annet enn blod, slit, tårer og svette Livet i infeksjonsforeningen er for tiden i en slags ventefase. I de siste par årene har det blitt gjort et stort og viktig arbeid med hiv- og hepatitt C-retningslinjer, og i 2013 kommer endelig den ferdige versjonen av ny nasjonal antibiotikaretningslinje for sykehus. I tillegg holdes det månedlig nettundervisning, og hvert år er det Vårmøte. Jeg undres litt over det sterke borrelia - innslaget i pest-posten nr med hele 11 forfattere. Forfatterne påpeker at det er -- kun 5000 som får smitte, og de fleste i fredelig grad som lett lar seg diagnostisere og behandle. Videre vises det til at: maksimum 500 blir alvorlig syke hvert år, og de som har utfordringer med diagnosen, behandlingen eller seinplager blir uansett hvordan man leser det, ganske få. For det første: 5000 smittet med en mulig kronisk borreliasykdom er ikke kun, men et ganske stort tall som krever oppfølging. For det andre: maksimum 500 med alvorlig borreliasykdom hvert år er et meget høyt tall- i alle fall når det gjelder en alvorlig, kronisk, nevrologisk/multiorganisk infeksjonssykdom. Det var til sammenligning 361 tuberkulosetilfeller i 2011, også en langvarig infeksjonssykdom. Foreningen har likevel et enda større potensiale for å støtte nyttig aktivitet og å markere seg overfor publikum, helsemyndigheter, sykehus, og kolleger i andre fagområder. Utnyttelse av dette potensialet er avhengig av at det finns glødende interesserte medlemmer som vil bidra i foreningens styrer og utvalg. Det er store utfordringer som ligger foran oss. Helsedirektoratet har startet arbeidet med gjennom- gang av spesialitetsstrukturen med muligheter for at utdanningsløpene blir endret og utsatt for mer overordnet styring, og for at det i fremtiden vil stilles krav om resertifisering i de ulike spesialitetene. Det skjer en omfattende omstrukturering i Oslosykehusene som har stor betydning for organiseringen av det infeksjonsmedisinske tilbudet i hovedstaden, og hvor mange av våre medlemmer er påvirket av de mer eller mindre gode vedtak som er gjort. Ikke nok med det; etter valget i september 2013 kan hele foretaksmodellen være på spill. I alle disse sakene vil en infeksjonsforening med selvbevissthet om sitt fagområde, et stort følt samfunnsansvar, og ved hjelp av den klare tanke kunne påvirke myndigheter og ledere på alle plan til å fatte gode beslutninger. Også overfor publikum har infeksjonsforeningen et viktig informasjonsansvar. Vi står midt oppi en motebølge av en alternativ behandlingsretning som tilbyr langvarige antibiotiakurer mot en lang rekke uklare kroniske tilstander som ved hjelp av uvaliderte diagnostiske metoder kategoriseres som borreliose. I høst har det nærmest vært ukentlige innslag i aviser og på TV som reelt sett har fungert som reklamesnutter for denne aktiviteten. Det faglig uforsvarlige er åpenbar, både risikoen den enkelte pasient løper ved unødvendig antibiotikabruk, og fordi fellesgodet virksomme antibiotika er truet av resistensutvikling. Under det rådende journalistiske sensasjonsparadigmet i landet finns det imidlertid liten vilje, og kanskje også liten evne til å skille skitt fra kanel i denne saken. I alt dette trengs en klar og troverdig infeksjonsforening som ved utrettelig arbeid kan komme med de faglige motargumentene. For å ta ut hele vårt potensiale trenger vi flere av medlemmene inn i styrer og utvalg. Derfor håper vi at du er velvillig innstilt når noen fra valgkomiteen til våren kontakter deg. Til gjengjeld lover vi som Churchill ingenting annet enn blod, slit, tårer og svette. Samt en fin fest på Vårmøtet som neste gang holdes i Tromsø juni God Jul og Godt Nytt År, og velkommen til Vårmøtet 2013! Alexander Leiva leder - NFIM For det tredje: Borrelia tall ved Folkehelseinstituttet, se figur, er stort sett lavere enn det forfatterne hevder. Er borreliose derfor en underrapportert infeksjonssykdom pga problemer med diagnostikk? Til sist; og kanskje viktigst: Hvor mange får hvert år alvorlige utfordringer med diagnosen, behandlingen eller seinplager, og hva skjer med disse? Med vennlig hilsen Bjørg Marit Andersen, professor dr med Tidligere avdelingsoverlege og sykehushygieniker ved Oslo universitetssykehus

5 Side 8 En 125 års jubilant og dens første leder Selv om det har vært flere navneskifter, kan man med rette si at infeksjonsavdelingen ved Oslo universitetssykehus Ullevål, fylte 125 år 5. september i år. Sykehuset ble etablert som Kristiania Kommunes Epidemisygehuse i 1887, og åpningen skjedde 5. september. Det fortelles at første pasienten som ble innlagt, hadde skarlagensfeber. Side 9 -pest-posten Isolatavdeling i drift til første del av 1980-tallet, nå revet. Epidemisykehuset ble de første åra ledet av overlege Godtfred Eugen Bentzen ( ), som også hadde stilling som bestyrer av sykehuset. Til å hjelpe seg hadde han to kandidater, som begge var medisinske studenter. For øvrig hadde sykehuset følgende ansatte: forstander, bestyrerinde for kjøkken og vaskeri, kontorbud, kudsk, kjøkkenpige, vaskepige, maskinist, fyrbøder og portner. Bentzen hadde ingen universitetsstilling, men medisinske studenter kunne komme til epidemiavdelingen søndag formiddag for å få undervisning av overlegen i epidemiske sykdommer. Bentzen ble ved sykehuset bare til Vi vet ikke hvorfor han sluttet. Men antakelig omfattet hans interesser mer enn epidemiske sykdommer, som man hadde få midler mot. Og i 1893 ble han ansatt som stadsfysikus i Oslo, en stilling han innehadde helt fram til 1926, dvs. i 33 år. Som statsfysikus var hans ansvarsområde vidt. Han var en foregangsmann på flere områder og representerte Norge i flere internasjonale fora. Han skrev artikler om sosialmedisinske problemer, men glemte ikke de epidemiske sykdommene, og i 1916 publiserte han artikkelen Avtagen av dødsfald av lungetæring i Kristiania og de formodede væsenligste aarsaker. Bentzen ble beæret med St. Olav orden i 1926, og knapt et halvår før han døde, ble han valgt som æresmedlem av Den norske lægeforening, som den andre i legeforeningens historie. Begrunnelsen for æresbevisningene forstår man ved å lese nekrologen i 1937 Godtfred Eugen Bentzen var en i sin gjerning i særlig grad vel utrustet mann. Hans klare intelligens, kunnskapsrikdom og store arbeidskraft i forbindelse med hans organisatoriske evner og trang til å reformere byens sanitære og sociale forhold, gjorde ham til en foregangsmann på det socialmedisinske området. Han tok seg av samfunnets stebarn, og hans varme hjertelag kom særlig fram i arbeidet for å bedre de blindes og de døves kår og i hans arbeid for bedre barneomsorg. BM Del av plantegning fra Røde bygninger er oppført før 1911.

6 Stig Sophus Frøland kommandør av St. Olavs Orden Side 10 Side 11 -pest-posten Den Kongelige Norske St. Olavs Orden tildeles som belønning for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten. St. Olavs Orden ble innstiftet av Kong Oscar I i H.M. Kongen er ordenens Stormester. Professor emeritus dr. med. Stig Sophus Frøland ble ved en høytidelig tilstelning tidligere denne måneden overrakt Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, kommandørs grad. Professor Frøland mottar utmerkelsen for sin innsats innen medisin. Det var kansellisjef Anders Flågen fra Det Kongelige Slott som foresto dekoreringen under overrekkelsen, som fant sted i Forvalterboligen ved Rikshospitalet den 8. november. Professor Frøland ble tildelt utmerkelsen på grunnlag av sin fremragende innsats innen norsk medisinsk forskning, spesielt innen HIV/AIDS-området. Men også for sitt viktige arbeide innen klinisk medisin, samt hans særdeles fortjenstfulle arbeid for viktige pasientgrupper og betydningsfulle innsats rundt formidling og deltagelse i samfunnsdebatten. «Chronic immune activation and exploratory immunotherapy with a cyclooxygenase type 2 inhibitor in chronic HIV-1 infection. Det er stor forskjell på hvor fort hiv-infeksjonen utvikler seg hos hiv-positive individer, og vi mener det er behov for bedre, robuste markører for sykdomsprogresjon. Hiv-infeksjonen karakteriseres av en kronisk, forhøyet immunaktivering som fører til «utmattelse» av immunforsvaret, såkal «immune exhaustion». Dette resulterer i utilstrekkelig immunrespons på hiv-antigener. Ved hjelp av flow-cytometriske metoder kan man påvise spesifikke markører på celleoverflaten som uttrykk for økt grad av immunaktivering av immuncellene. Celleoverflatemarkøren CD38 er en markør på imminaktivitet og en etablert prognostisk markør ved hiv-infeksjon i forskningssammenheng. Programmed death(pd)-1 er en ko-inhiberende regulator av immunresponser og en ny markør for utslitthet/anergi av immunceller ved kroniske virusinfeksjoner. Immundysfunksjonen som man ser ved hiv-infeksjon kan også demonstreres ex vivo ved å måle T cellers evne til å reagere på hiv-antigener, som f.eks. Env og Gag. Immunmodulerende midler kan redusere kronisk immunaktivitet. Cyklooxygenase type 2 (COX-2) hemmere reduserer nivået av det pro-inflammatoriske prostaglandinet, PGE2, som kan stimulere Frank O. Pettersen produksjonen av intracellulært camp i T celler. Ved hiv-infeksjon øker intracellulært nivå av camp, noe som igjen resulterer i T celle-reseptor dysfunksjon. I en åpen, randomisert eksplorativ studie utført ved Infeksjonsavdelingen ved Oslo universitetssykehus, ble Hiv-pasienter som ennå ikke var i behov av antiretroviral behandling (ART) randomisert til å motta høy-dose celecoxib, en COX-2 inhibitor, i 12 uker eller å bli observert uten slik behandling. Vi sammenliknet graden av immunaktivetet før og etter studiestart. I tillegg undersøkte vi antistoff-responsen til to vanlige vaksiner, hvorav responsen mot tetanus toxoid vaksinen (en peptidvaksine) er T celle avhengig, mens reposnen mot pneumokokk-polysakkarid-vaksinen ikke er T celle avhengig. Vi fant at økt nivå av PD-1 på celleoverflaten til CD4+ og CD8+ T celler kan identifisere de pasientene med høy risiko for rask sykdomsprogresjon minst like godt som og heller bedre enn CD38-ekspresjonen, CD4 tallet og virusmengden. Forholdet mellom Env- og Gag-spesifikke CD8+ T celle responser kunne også forutsi rask sykdomsprgresjon av hiv-infeksjonen. Til slutt fant vi at celecoxib førte til en reduskjon i graden av immunaktivitet og forbedret antistoffresponsen mot den T celle avhengige vaksinen som tegn på en reversering av hiv-relatert T celle dysfunksjon. Vår konklusjon ble at COX-2 inhibisjon kan representere en mulig angrepsmåte for å utsette sykdomsutviklingen ved å redusere graden av kronisk, forhøyet immunaktivitet, noe som kanskje kan utsette behovet for oppstart antiretroviral behandling eller bli et nyttig supplement til tradisjonell hiv-behandling der man ikke oppnår tilfredsstillende immunologisk respons på supprimerende ART. I tillegg kan COX-2 inhibitorer representere en rimelig og lett tilgjengelig adjuvans (vaksineresponsforsterker) ved vaksinasjon av ubehandlede hiv-pasienter, noe som kan vise seg spesielt nyttig der ART foreløpig er vanskelig tilgjengelig. Disputerte den

7 Side 12 Side 13 -pest-posten Rapport fra International Congress on Drug Therapy in HIV Infection Av Bente Bergersen ger. I diskusjonen mandag kveld kom det fram at i Norge kan ikke-infeksjonsmedisinere skrive ut hivmedisiner ( bør iverksettes av lege med erfaring fra behandling av hivinfeksjon ). Vi har derfor en jobb å gjøre: opplyse alle om at hvis noen begynner med PrEP så må vedkommende hivteste seg umiddelbart før oppstart og deretter fortsette å teste seg ofte. Dette for å unngå utvikling av resistens hvis man er/blir smittet underveis. Stemningen for PrEP var altså lunken men Sistnevnte presenterte data fra Swiss Mother and Child HIV Cohort Study og European Collaborative Study; 2903 fødsler i 10 land i perioden 2000 til Målet var å se om antall vaginale fødsler hos de med lav virusmengde økte etter at de europeiske retningslinjene ble endret. Totalt hadde 29% stått på behandling da de ble gravide, 63% startet i svangerskapet og 8% fødte uten å ha vært under behandling. Antall vaginale fødsler totalt økte fra 21% til 48% i perioden. Hos de med lav For oss som er mer fordypet i poliklinikk enn i forskning er det alltid en fornøyelse å møte Ian Weller, Calvin Cohen, Jens Lundgren, Jürgen Rockstroh og Christine Katlama i Glasgow. Noen heier på Christine og noen på Jens. Det krangles litt og vi trykker på mentometerknappene og finner ut at vi egentlig vurderer hvert enkelt hiv-case ganske likt. Møtet ble i år svært preget av at en kvinnelig lege fra BMS ble myrdet på kongressenteret mandag ettermiddag. De valgte under tvil å fortsette kongressen, og The Scottish Police var heldigvis drevne og vennlige både når vi ble avbildet og avhørt. En person ble raskt anholdt og siktet i saken og det var en lettelse. Alle abstract som er referert til under finnes på When to start: As soon as possible var slagordet til Mike Saag (O112) som representerte IAS- USA og WHO i dette spørsmålet. Han fremhevet følgende gode grunner til å starte tidlig: 1) virusreplikasjonens biologi: millioner virus pr dag. 2) vedvarende viremi induserer inflammasjon som kan forårsake komorbiditet 3) mer effektive og mindre toksiske medisiner 4) kliniske studier har bevist at det er gunstig med CD4 > 450 4) nesten ingen kohortestudier har vist en ugunstig totaleffekt av medisinene 5) de som behandles tidlig har mindre resistens 6) tidlig behandling er vist å være samfunnsmessig økonomisk 7) umiddelbar behandling kan redusere det latente reservoaret som ødelegger for endelig kurasjon 8) behandling reduserer smittsomheten. Jens Lundgrens representerte EACS og BHIVA i sitt motsvar Not so fast (O113). Hovedbegrunnelsen er at vi ennå ikke har randomiserte, blindede studier som avklarer om totaleffekten av tidlig terapi kan være ugunstig. START studien vil kunne gi oss et svar om 1-2 år. I Norge har vi allerede så runde retningslinjer at de fleste vil finne ryggdekning for sine valg, uavhengig av om de blir enige med pasienten sin om å starte tidlig eller å vente. Og for å bruke begreper fra LEAN: ART er uansett ikke Quick Fix. PrEP: Molina (O111) snakket om de seks store PrEP studiene som viser sprikende resultater. Daglig Truvada til MSM i studiene Parters PrEP og TDF-2 reduserte hiv insidensen med 40-50%. I Fem-Prep og VOICE (begge inkluderte bare kvinner) ble insidensen ikke redusert. Det er flere årsaker til disse forskjellene, men generelt synes ikke effekten av PrEP være spesielt godt dokumentert. Tenofovir er heller ikke uten bivirknin- TasP (Treatment as Prevention) driver vi med i stor stil allerede. Ikke minst når det gjelder diskordante par og gravide. I den forbindelse hadde Fiona Lampe gode nyheter fra UK (O323): hivpositive MSM på ART hadde sjeldnere ubeskyttet sex enn hivpositive MSM uten ART. Hvis en hivpositiv MSM i et diskordant forhold sterkt ønsker seg TasP for å beskytte sin partner er det ut i fra denne studien liten grunn til å nekte. Men vi må presisere at de må fortsette å bruke kondom som også ble brukt i HTPN052. HIV in women: Både Fiona Mulcahy (O123) og Karoline Aebi-Popp (O322), begge fra St. James s Hospital i Dublin, hadde gode innlegg. Utsikt over Glasgow - fra Queens Park virusmengde ble antall keisersnitt redusert fra 29% til 13%. Mor-til-barn smitten i perioden ble redusert fra 1.8 til 0.8%. Målet er å få enda flere supprimert før fødsel og ytterligere redusere antall keisersnitt. F.eks. ble keisersnitt ved vannavgang > 4 timer eller koinfeksjon med hepatitt C (jmfr. de norske) nevnt som en utdaterte rutiner som bør endres. I et annet abstract ble det stilt spørsmål om det er lurt at kvinner avslutter ART etter fødsel selv med høye virustall (P318). Man holder fortsatt på at kvinner skal avstå fra amming selv om hun har virusmengde < 20 kopier/ ml. HIV/HCV: Jürgen Rockstroh (The Queen of

8 Coinfection) var hjertelig tilstede det meste av tiden. Han presenterte den gode effekten av DAA på koinfiserte (O241) og kom med rykende ferske slides fra AASLD som pågikk samtidig. SVR raten for HCV genotype 1 kan nå være 66-75% på behandlingsnaive og 59-66% på behandlingserfarne med hhv 24 og 48 uker. Jürgen er likevel avventende når det gjelder behandling i stor stil p.ga. mye bivirkninger, mye interaksjoner og høy pris. Han ser optimistisk på interferon-frie regimer og ga flere eksempler på studier som er på gang. EACS HIV Guidelines 2012 (nye i oktober-12) har oppdaterte flytskjema for behandling av HIV/HCV for de som ikke bør vente. Akutt hepatitt C hos hivpositive msm (O242) skal behandles asap. In the pipeline: Stribild: Uke 96 data fra fase 3 studien av the Quad hos naive ble presentert (O424). Stribild (elvitegravir/cobicistat/ emtricitabin/tenofovir DF) sammenlignes med Atripla og atazanavir/r + emtricitabin/tenofovir DF. Stribild viste vedvarende effektivitet, lite resistens og høy grad av sikkerhet på linje med de to andre regimene. Ulempen med cobicistat er økt kreatinin hos 2%. Det vil medføre en del utredning og ytterligere nyrefokus fremover. Også rilpivirin (godkjent for naive mai-12) kan ha en viss effekt på nyrene. Dolutegravir: Studiene SINGLE og SPRING-2 sammenligner effekten av integrasehemmeren dolutegravir 50 mg x1 mot hhv efavirenz og raltegravir (P204). Dolutegravir kan kombineres både med Kivexa og Truvada og det kommer en 1-pille-kombinasjon av dolutegravir/ abacavir/ emtricitabin. Tenofovir alafenamid fumarat (TAF) 40mg kan komme til å utkonkurrere tenofovir 300mg. TAF har 20 ganger høyere intracellulær konsentrasjon enn TDF, men lavere konsentrasjon utenfor cellene, og således mindre uheldig påvirkning av benvev og nyer. Kombinasjonspille med darunavir/ TAF/ FTC/cobi er på gang. Andre nye kombinasjoner er ATV/cobi, DRV/cobi og LPV/RTV/3TC. Neste høst møtes vi i Brussel oktober på EACS. Og i november 2014 er vi tilbake i Glasgow kanskje til et uavhengig Skottland? ***---*** Side 14 Side 15 -pest-posten Top ten HIV 2012 Av Arild Mæland Årets HIV-konferanse i Glasgow bød ikke på nyheter av betydning, men en konferanse kan alltid brukes til å bli oppdatert. Og når veteraner inviteres til å gi en oversikt over siste årets «Top Ten Papers» bør man høre på. Denne gang fikk Pedro Cahn fra Buenos Aires dette oppdraget, han er tildigere sjef i IAS og et kjent ansikt på HIVmøter, men han ga en lite oversiktlig oversikt og som Brian Gazzard sa, han kan jo ikke telle, han ramset opp langt flere enn ti artikler uten å fortelle hva han mente var viktig. Men her har du de fleste av de artikler han nevnte. Cahn startet med «det biologiske argumentet» for å starte HIV-terapi tidlig, med artikkelen Lymphoid Tissue Damage in HIV-1 Infection Depletes Naive T-Cells and Limits T-Cell Reconstitution after Antiretroviral Therapy. Zeng et al. PLoS Pathogens 2012;8(1):e Her mener man å vise at kollagen deponering og tap av Fibroblastic Reticular Cell Network i lymfevev før terapi begrenser både adgang til og en viktig kilde av overlevelsesfaktoren IL-7 og har som konsekvens økt apoptose innen naive T-celler med økt uttynning av naive CD4 og CD8 populasjoner. Fra biologi gikk Cahn over til epidemiologi. Artikkelen All-cause Mortality in Treated HIVinfected Adults with CD4 > 500 compared with the General Population; Evidence from a large European cohort collaboration (COHERE) Int J Epidemiol 2012;41: finner at overlevelsen hos dem som når over 500 er omtrent som for befolkningen ellers og oppfordrer til tidlig diagnostikk og behandling. Cahn fortsatte argumentet for tidlig behandling ved å trekke frem artikkelen Long-term exposure to combination antiretroviral therapy and risk of death from specific causes: No evidence for any previously unidentified increased risk due to antiretroviral therapy. Kowalska et al AIDS 2012;26: Artikkelens tittel forteller vel greit hva konklusjonen er. ART is good for you. Deretter viste Pedro frem årets tre store PrEP-artikler som alle finnes i NEJM nummeret som kom 2.august med en leder av Myron Cohen, mannen bak 052-studien fra Det er vel fortsatt noe uklart hvor effektivt PrEP er hos dem som virkelig tar medikamentene, men PreP is here to stay, whether you like it or not. Cahn trakk også frem artiklene om når man skal starte HIV-terapi ved tuberkulose og nyoppdaget HIV, men disse er vel strengt talt fra 2011, du finner de fleste i NEJM for 20.oktober og vi hopper over dem her. Pedro hadde selvfølgelig også med et hepatittarbeide. Ly et al hadde sett på over tyve millioner dødsattester og funnet ut at HCV har gått forbi HIV som dødsårsak: The Increasing Burden of Mortality from Viral Hepatitis in the United States between 1999 and Ann Intern Med 2012;156: For egen regning nevner vi at kanskje ikke alle som har HCV på sin dødsattest virkelig døde av dette, franskmennene har kontrollert sine HCV dødsattester og funnet ut at ca 60% døde av andre ting. Det mest interessante under Cahn s halvtime var kanskje hans diskusjon av artikler som omtaler «blips» og han startet her med Plasma HIV-1 RNA Detection below 50 copies/ml and Risk of Virologic Rebound in Patients Receiving HAART. CID 2012;54: Doyle et al finner at en viremi mellom 40 og 50 og i mindre grad <40 predikerer tilbakefall til over 50 og over 400. De mener målet for ART kanskje må senkes til en lavere grense enn 50 kopier/ml. De får en viss støtte fra Maggiolo et al som i JAIDS 2012;60: diskuterer Ultrasensitive Assessment of Residual Low-level HIV Viremia in HAART-treated Pateints and Risk of Virological Failure finner mer tendens til svikt hos de som har over 3 enn de som har mindre enn 3 kopier/ ml. Men Maggiolo s landsmenn Gianotti et al sier i JAC 2012;67:213-7 at Residual viraemia does not influence 1 year virological rebound in HIV-infected pateints with HIV RNA below 50 copies/ml. Så det som er sant i Bergamo er ikke sant i Milano, selv om toget bare tar en halvtime fra den en byen til den andre. Hva er din erfaring, ikke med tog i Italia, men med «blips»? Den nye Quod-tabletten med elvitegravir, cobicistat, emtricitabin og tenofovir er godkjent i USA under navnet Stribild. Du kan lese om den i de to store lisensieringsstudiene hvor de sammenlignes med efavirenz og med atazanavir i Lancet hvor du også finner en leder om denne nye integrasehemmeren med en nye boosteren. Lancet 2012;379: og Og i Lancet Infectious Diseases 2012;12:111-8 kan du ta med deg vårt hittil mest potente HIVmiddel; integrasehemmeren dolutegravir, som ikke krever noe boosting, van Lunzen et al. Once-daily dolutegravir in combination therapy.. Og du finner i samme nummer en leder om dette middelet som snart blir lisensiert. Dette betyr at vi vil få en en-pille-en-gang-daglig konkurrent til tenofovirholdige kombinasjonstabletter, Kivexa vil nok bli partneren til dolutegravir. Cahn sluttet med artikler som omhandler en mulig kur for HIV. Først nevnte han IAS s «position paper» som er kommet i augustnummeret av Nature Reviews Immunology hvor man setter opp syv prioriterte forskningsområder for å nå frem til dette. Le Douce et al stiller i en oversiktsartikkel i JAC 2012;67: spørsmålet Achieving a cure for HIV infection: do we have reasons to be optimistic? Det er foreslått at Histon Deacetylase Inhibitorer (ja, nettopp) kan tømme reservoiret hos aviremiske pasienter men Blazkova et al støtter ikke dette i JID 2012;206: Derimot finner Archin et al i Nature 26 juli 2012 at Administration of vorinostat ( en HDI) disrupts HIV-1 latency in patients on antiretroviral therapy. Med dette mener Cahn at «cure is back on the research agenda» og dermed takket han for seg. Så nå vet du hva du kan lese når nettene blir lange og kulda setter inn, og finner du noe du vil diskutere med Cahn kan du reise på IAS-konferansen i Kuala Lumpur til sommeren. For der kommer nok Pedro!

9 Side 16 DIKTSPALTEN Tarjei Vesaas ( ) er mest kjent for sine romaner. Forfatterskapet startet med MENNESKEBONN (1923), og i 1964 fikk han Nordisk Råds litteraturpris for ISSLOTTET. Den siste romanen var BÅTEN OM KVELDEN (1968), ein indre sjølvbiografi. Den var også nær ved å være en ytre selvbiografi, og han kjente nok at livet led mot slutten. Da skrev han sin siste bok, en lyrikksamling, som kom ut et par måneder før han døde. Vi har et bilde av Tarjei Vesaas som den tause og dype mannen fra Telemark. Han var ikke alene om den stilen i hjembygda Vinje. Lyrikeren Torbjørn Villhodd skrev diktet Tarjei Vesaas på minnestevnet for Asmund Olavson Vinje : Mange mennesker sittende tett stille i bakken tunge av innland tause av jord og slekter mot sol-øyeblikket Bare én kommet mere fri med skallen lysende som en frukt uten mold Prosa og lyrikk har mye av den samme nerven hos Vesaas. Temaene er de samme, om de kompliserte forholdene i livet. Det sitrer av det som ikke blir sagt, atmosfæren er ladet og leseren får god plass til egen fantasi. Han hadde skrevet 18 romaner da han ga ut den første lyrikksamlingen KJELDENE (1946). Tittelen er typisk, han hadde en dragning mot vann, og skriver om båten, vann som strømmer, hviler, speiler, renser, slukker, og leder til katastrofer. Og altså er det naturlig at den siste boken heter LIV VED STRAUMEN (1970). Romanene har ofte en fortettet form, og når han skriver lyrikk så er det naturligvis enda mer konsentrert. Det kan bli for krevende for leseren, fordi de vanskelige tankene har fått en så enkel form at vi ikke forstår. Men det er vel verdt å prøve! Og han kunne skrive lett og lekent også, og lett tilgjengelig. Så her tar vi med et tidlig og vårlig dikt, og et om de siste tankene. DET VAR EINGONG (1947) Det var ei lita bjørk som hadde fått lov på nytt lauv midt i mai. Ho var mest ikkje nedpå jorda for den skuld og fordi ho var så grann. Det kom som lova òg, ein mai vind. Han gjorde henne ør og søt i borken og sår i alle knuppar. Ein fugl kom sette seg på naken kvist og sa det var no Ho visste ingen ting denne dagen. Men då det vart kvelden stod ho med tunne grønnfargar over nakent og grant. Rar og omskapt. Ør og levande. Ho løyste seg sakte. Vart heilt fri for røter, trudde ho. Siglde som eit ljosgrønt slør over åsen. Borte frå denne staden for alltid - trudde bjørka. **--** VEGEN (1970) Spora viser ikkje. Står ikkje stempla i sølepyttar eller dike. Foten har vori lett. Side 17 -pest-posten Men den som har komi, veit vegen. Kjenner det eine viktige hakket å sette foten i. Kjem opp på åsen og blir lykkeleg ved å sjå vegen lenger framover. Legg seg til kvile på åsen og ventar selskap. Der møter dei fram, som vennlege rådgjevarar, dei som før har fått si form. Vi synest vi kan tale med dei om dei løyndaste ting, medan vi sit spikkar på en pinne med ein liten kniv. Vi er samla allesaman. Det veit ikkje nokon, og får heller ikkje visst det. Vi spikkar pinnar og stikk i marka og talar om ting til sol går ned. Sidan, etter som skymninga sig nedover oss, veit vi meir: Vi må gå i mørkret, i store slyng og sving. Vi talar ikkje eit ord lenger. Tala vi, ville vegen søkke. Men det å koma fram tør ingen nemne. Det må gå for seg på den vide plassen der klare kuplar strøymer saman frå alle fire leier, og går over i einannan i veldige, klare rom utan å vita det, utan å ville det. Då er ein framme og er ikkje meir. - Signe Ringertz

10 Side 18 Supplement - til Diktspalten i forrige nummer av pest- POSTEN. I begynnelsen av november besøkte pest-postens redaktør og kulturredaktør restauranten som bærer Omar Khayyams navn i Addis Ababa. Restauraneten var dessverre blitt forringet siden kulturredaktøren besøkte restauranten for 40 år siden. Men fortsatt er vers av dikteren å finne på overgangen mellom tak og vegg. Se bilder. Svar på Førjulsquiz fra side 5: Agnar Mykle i Sangen om den røde rubin side 148. NYHET! CDI-behandling med færre residiv. 1 3 release from recurrence 1 3 pest-posten ønsker alle lesere en riktig GOD JUL! Referanser: 1. Louie et al. N Engl J Med 2011;364: Mullane & Gorbach. Expert Rev Anti Infect Ther 2011;9: Cornely et al. Lancet Infect Dis 2012;12:

11 Dificlir. Antibiotikum. ATC-nr.: A07AA12. TABLETTER, filmdrasjerte 200 mg: hver tablett inneh.: fidaksomicin 200 mg, hjelpestoffer.1. Indikasjoner: for behandling av Clostridium difficile-infeksjoner (CDI), også kjent som C. difficile-assosiert diaré (CDAD), hos voksne. Dosering: voksne inkl. eldre 65 år: anbefalt dose er 200 mg (1 tablett) administrert 2 ganger daglig (1 tablett hver 12. time) i 10 dager. Pediatrisk populasjon: sikkerhet og effekt hos barn < 18 år er ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data. Nedsatt nyre-/leverfunksjon: ingen dosejustering anses å være nødvendig. Det foreligger kun begrensede kliniske data og preparatet bør brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller middels til alvorlig nedsatt leverfunksjon. Administrering: til oral bruk. Kan tas med eller uten mat. Svelges hele sammen med et glass vann. Kontraindikasjoner: overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: bør brukes med forsiktighet ved pseudomembranøs kolitt eller fulminant eller livstruende CDI. Det foreligger ikke data fra pasienter med samtidig inflammatorisk tarmsykdom. Fidaksomicin bør brukes med forsiktighet hos disse pasientene, pga. fare for forhøyet absorpsjon og mulig fare for systemiske bivirkninger. Interaksjoner: fidaksomicin er et P-gp-substrat og kan være en mild til moderat hemmer av intestinalt P-gp. Samtidig administrering av enkle doser av P-gp-hemmeren ciklosporin A hos sunne forsøkspersoner førte til hhv. 4 og 2 ganger økning av fidaksomicin C max og AUC. Siden den kliniske relevansen av denne økningen i eksponering er uklar, anbefales ikke samtidig administrering av potente P-gp-hemmere, som f.eks. ciklosporin, ketokonazol, erytromycin, klaritromycin, verapamil, dronedaron og amiodaron. Fidaksomicin 200 mg 2 ganger daglig førte til en liten, men ikke klinisk relevant økning i eksponeringen for digoksin. En større effekt på P-gpsubstrater med lavere biotilgjengelighet (som f.eks. dabigatran eteksilat), som er mer følsomme for P-gp-hemming, kan imidlertid ikke utelukkes. Graviditet/Amming: overgang i placenta: ingen data på bruk hos gravide. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter på reproduksjonstoksisitet. Det anbefales å unngå bruk under graviditet. Overgang i morsmelk: ukjent. Ingen effekt på nyfødte/spedbarn som ammes forventes, men en risiko kan ikke utelukkes. Tatt i betraktning fordelene av amming for barnet og fordelene av behandling for moren, må det tas en beslutning om ammingen skal opphøre eller om behandlingen skal avsluttes/avstås fra. Bivirkninger: vanlige ( 1/100 til <1/10): gastrointestinale: oppkast, kvalme, forstoppelse. Mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100): gastrointestinale: abdominal distensjon, luft i magen, tørr munn. Lever/galle: økt ALAT. Nevrologiske: svimmelhet, hodepine, dysgeusi. Stoffskifte/ ernæring: nedsatt matlyst. Overdosering/forgiftning: ingen tilfeller av akutt overdose er rapportert. Pakninger og priser: 20 stk ,40 kr ( ). Basert på preparatomtale godkjent av Statens Legemiddelverk Full preparatomtale kan rekvireres hos Astellas Pharma. Sist endret: Astellas Pharma Solbråveien Asker Telefon Faks kontakt.no@astellas.com Årsmøterapport NFIM juni 2012 Radisson Blu Hotel Lillehammer Årsmøtet ble avholdt med 12 medlemmer tilstede. Tross et beskjedent antall ble diskusjonen livlig og humørfylt. Styrer og verv 1. NFIM-styret Alexander Leiva leder/kasserer/nettsider Erna Harboe styremedlem Jørn-Åge Longva styremedlem Dag Seeger Halvorsen styremedlem (YLF)/ nettundervisning Arne Broch Brantsæter styremedlem Ingvild Nordøy varamedlem (valgt inn for ) Det er behov for flere styremedlemmer, og for bedre fordeling av oppgavene Det er et ønske at de nåværende medlemmene fortsetter i styret også i neste periode fra , men det vil bli holdt nytt valg på Årsmøtet i 2013 slik at det er åpent for andre interesserte. Leder ønsker å bli vanlig styremedlem slik at lederkandidater oppfordres til å melde sin interesse. Ingvild Nordøy ble valgt inn som varamedlem. Side 21 -pest-posten 2. Spesialitetskomiteen i infeksjonsmedisin Haakon Sjursen medlem Åse Berg medlem Arne Eskesen medlem Lars Heggelund medlem Andreas Lind medlem (YLF) Vegard Skogen varamedlem Harald Steinum varamedlem Else Quist Paulsen varamedlem (YLF) Årsmøtet vedtok at funksjonstiden bør være 4 år. De nåværende medlemmene vil bli forespurt om å sitte frem til To påfølgende ledere av komiteen har trukket seg i løpet av 2011/2012 og det har ikke vært mulig å finne erstatter. Haakon Sjursen har tatt på seg å være midlertidig leder inntil videre. Valgkomiteen vil ha som oppgave å rekruttere ny lederkandidat til Årsmøtet i Det kom frem synspunkter om at leder i komiteen i for stor grad blir belastet med arbeidsoppgavene og at det vil være ønskelig å få en bedre arbeidsfordeling innad i komiteen. Fra 1.oktober 2011 tok Helsedirektoratet formelt over ansvaret for spesialistgodkjenning av leger, men har fortsatt å hente inn faglige råd fra yrkesorganisasjonene/spesialitetskomiteene. Det er sannsynlig at HDir i fremtiden vil benytte slike eksterne råd sjeldnere ettersom de får mer erfaring i godkjenningsarbeidet. Arbeidsoppgavene og arbeidsfordeling til spesialitetskomite vil bli drøftet på årsmøtet i Pris- og stipendkomiteen Anne Ma Dyrhol Riise medlem NFIM Jan Kristian Damås medlem NFIM

12 Olav Dalgard varamedlem NFIM (forslag) I tillegg er det 2 (+1 vara) representanter fra NFMM (Norsk forening for medisinsk mikrobiologi) Stipendkomitéen skal hvert år innen 1. mars bekjentgjøre de to foreningenes fag- og reisestipender. Søknadsfristen er 15. april. For 2013 er det NFIM-representantene i komiteen som har hovedansvaret for arbeidet. Priser og stipender utdeles av komiteen på årsmøtet i juni Side 22 Stavanger: Rikshospitalet: St Olav: Aker: Tønsberg: Ahus: nå er ved Ullevål) Erna Harboe (forslag) Pål Aukrust Jan Kristian Damås Jon Birger Haug (omvalg i 2013 da Aker nå er Ullevål) Reinhard Flø (repr. for syke hus uten universitetsstatus) Olav Dalgard (forslag) Tilgjengelig nå! Erna Harboe har fremmet forslag om å opprette et nytt stipend i NFIM-regi på kr til delfinansiering av doktorgradsarbeid. Det kom mange innlegg for og mot forslaget. Siden forslagsstiller ikke var på årsmøtet og det således ikke ble lagt frem en mer konkret versjon av forslaget ble det bestemt å utsette behandlingen til neste årsmøte. 4. Valgkomiteen Even Reinertsen leder Tore Stenstad medlem Gro Grimnes medlem Valgkomiteen må på årsmøtet i 2013 presentere kandidater for alle styrer og verv i NFIM slik at årsmøtet kan foreta de formelle valgene. I utgangspunktet vil de fleste nåværende medlemmer bli bedt om å sitte frem til 2015, men noen utskiftninger kan skje. Det er særlig viktig å finne en ny leder av Spesialitetskomiteen. 5. Kvalitets- og forskningsutvalget Utvalget som møteforum er sovende, men kan aktiveres ved behov. Arne Brantsæter er NFIMstyrets kontaktperson overfor utvalget og utvalgets sekretær. Medlemmer Ullevål: Dag Kvale, Mogens Jensenius Haukeland: Anne Ma Dyrhol Riise (omvalg i 2013 da Anne Ma Kvalitets- og forskningsaktiviteter Hiv-register Bente M. Bergersen Endokardittregister Jon Birger Haug Antibiotikaretningslinje Jon Birger Haug Hiv-retningslinje Bente M. Bergersen HCV-retningslinje Olav Dalgard (publisert i Tidsskriftet) 6. Representanter fra NFIM til ulike samarbeidsorganer * UEMS (The European Union of Medical Specialists) Haakon Sjursen og Åse Berg * Fagrådet for NORM Dag Berild, fra Årsmøtet vedtok at han fortsetter til * AFA-gruppen Etter ønske fra AFA gruppen kan NFIM støtte en hospitantstilling ved å dekke reise, kost og losji til møter i AFA-gruppen. Andre saker 7. Nettundervisning Leiva hadde ansvaret for organisering av Nettundervisningen høsten 2011 og våren Av ulike grunner sviktet undervisningen på vårparten. Fra høsten 2012 har Dag Seeger Halvorsen ansvaret for organiseringen. Årsmøtet mener at på sikt kan ansvaret for tema og å skaffe foredragsholdere overtas av utdan- Victrelis er indisert for behandling av kronisk hepatitt C (CHC) genotype 1-infeksjon, i kombinasjon med peginterferon alfa og ribavirin hos voksne pasienter med kompensert leversykdom, som ikke tidligere er behandlet eller som ikke har respondert på tidligere behandling. Før forskrivning av Victrelis, se preparatomtalen MSD (Norge) AS, Pb. 458 Brakerøya, 3002 Drammen,Telefon , Faks , Copyright 2011 Merck Sharp & Dohme Corp., et datterselskap av Merck & Co., Inc. All rights reserved VIC-2011-SCAN(NO)-5443-J

13 Victrelis 200 mg «M SD» C Antiviralt middel. T ATC-nr.: ennå ikke tildelt KAPSLER, harde 200 mg: Hver kapsel inneh.: Boceprevir 200 mg, laktosemonohydrat 56 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171), gult og rødt jernoksid (E 172). Indikasjoner: Behandling av kronisk hepatitt C (CHC) genotype 1-infeksjon, i kombinasjon med peginterferon alfa og ribavirin hos voksne pasienter med kompensert leversykdom, som ikke tidligere er behandlet eller som ikke har respondert på tidligere behandling. Dosering: Behandling bør initieres og overvåkes av lege med erfaring fra behandling av hepatitt C. Gis i kombinasjon med peginterferon alfa og ribavirin (standardbehandling). Må ikke administreres i fravær av peginterferon alfa og ribavirin. Preparatomtalene for peginterferon alfa og ribavirin må konsulteres før behandlingsstart. Bør ikke brukes av pasienter med «Child-Pugh» score >6 (klasse B og C). Anbefalt dose er 800 mg 3 ganger daglig tatt sammen med mat. Maks. daglig dose er 2400 mg. Behandlingsvarighet iht. retningslinjene «Response Guided Therapy» (RGT) hos pasienter uten cirrhose som ikke tidligere er behandlet eller som ikke har respondert på tidligere behandling med interferon og ribavirin: Tidligere ubehandlede asienter Pasienter som ikke har respondert på tidligere behandling Vurdering (HCV-RNA-resultater) Ved behandlingsuke 8 Ikke-detekterbar Detekterbar Ikke-detekterbar Detekterbar Ved behandlingsuke 24 Ikke-detekterbar Ikke-detekterbar Ikke-detekterbar Ikke-detekterbar Tiltak Behandlingsvarighet = 28 uker. Standardbehandling i 4 uker, deretter trippelbehandling (peginterferon alfa og ribavirin + Victrelis) i 24 uker. Behandlingsvarighet = 48 uker. Standardbehandling i 4 uker, deretter trippel behandling i 32 uker etterfulgt av 12 uker standardbehandling. Behandlingsvarighet = 48 uker. Standardbehandling i 4 uker, deretter trippel behandling i 32 uker etterfulgt av 12 uker standardbehandling. Regler for seponering: Hepatitt C-virus ribonukleinsyre (HCV-RNA)-verdier 100 IE/ml ved uke 12: Avslutt trippelbehandlingen. Bekreftet detekterbar HCV-RNA ved uke 24: Avslutt trippelbehandlingen. Cirrhotiske pasienter og null-respondere: Anbefalt behandlingsvarighet er 48 uker: 4 uker standardbehandling + 44 uker trippelbehandling. Etter de første 4 ukene med peginterferon alfa og ribavirin bør trippelbehandlingen ikke være kortere enn 32 uker. Ved bivirkninger (spesielt anemi), kan det vurderes å gi kun peginterferon alfa og ribavirin de siste 12 ukene istedenfor trippelbehandling. Dersom en pasient har en alvorlig bivirkning, bør peginterferon alfa- og/eller ribavirindosen reduseres. Se preparatomtalen for peginterferon alfa og ribavirin for ytterligere informasjon. Det er ikke anbefalt å redusere dosen av Victrelis. Dersom man går glipp av en dose og det er <2 timer til det er tid for neste dose, bør den glemte dosen utelates. Hvis det er 2 timer til det er tid for neste dose, bør den glemte dosen tas sammen med mat og deretter fortsettes det normale doseringsregimet. Barn: Sikkerhet og effekt hos barn <18 år er ikke fastslått. Eldre: Ikke tilstrekkelig data fra personer 65 år, men klinisk erfaring har ikke vist responsforskjeller mellom eldre og yngre pasienter. Administrering: Tas sammen med mat (fullt eller lett måltid). Administrering uten mat kan føre til effekt reduksjon. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Autoimmun hepatitt. Samtidig administrering av legemidler som er sterkt avhengig av CYP 3A4/5 for eliminasjon, og hvor forhøyede plasmakonsentrasjoner er forbundet med alvorlige og/eller livstruende bivirkninger. F.eks. oralt administrert midazolam og triazolam, bepridil, pimozid, lumefantrin, halofantrin, tyrosinkinasehemmere og sekalealkaloider (ergotamin, dihydroergotamin, ergonovin, me tyl - ergo novin). Graviditet. Se preparatomtalen for peginterferon alfa og ribavirin for yt terligere informasjon Forsiktighetsregler: Anemi: Anemi er rapportert ved standardbehandling før uke 4. Tillegg av Victrelis til standardbehandling er forbundet med en ytterligere reduksjon i Hb-konsentrasjonen på ca. 1 g/dl ved uke 8. Fullstendig blodtelling bør utføres før behand ling, i uke 4, uke 8 og deretter når klinisk hensiktsmessig. Dersom Hb er <10 g/dl kan det være hensiktsmessig å igangsette anemibehandling. Se preparatomtalen for ribavirin for informasjon om dosereduksjon og/eller opphold eller seponering av ribavirin. Nøytropeni: Trippelbehandlingen resulterer i høyere forekomst av nøytropeni. Frekvensen av alvorlige eller livstruende infeksjoner ser ut til å være høyere hos de som fikk Victrelis. Nøytrofiltallene bør evalueres før behandlingsstart og deretter jevnlig. Kombinert bruk sammen med peginterferon alfa-2a sammenlignet med alfa-2b: Kombinasjonen Victrelis og peginterferon alfa-2a og ribavirin er assosiert med høyere forekomst av nøytropeni og infeksjoner enn kombinasjonen Victrelis og peginterferon alfa-2b og ribavirin. Det gjenstår å fastsette den optimale behandlingen av null-responderne. Victrelis må ikke brukes alene pga. den høye sannsynligheten for økt resistens uten anti-hcv-kombinasjonsbehandling. Det er ukjent hvilken effekt behandling med Victrelis vil ha på aktiviteten til senere administrerte HCV-proteasehemmere, inkl. gjenopptatt behandling med Victrelis. Sikkerhet og effekt av Victrelis alene eller i kombinasjon med standardbehandling til behandling av kronisk hepatitt C genotype 1-infeksjon, er ikke fastslått hos pasienter med samtidig hiv-infeksjon eller hepatitt B-virus (HBV)-infeksjon og HCV, hos pasienter som har gjennomgått transplantasjon av lever eller andre organer, eller hos pasienter som ikke har respondert på tidligere behandling med Victrelis eller andre HCV-proteasehemmere. Sikkerhet og effekt av Victrelis alene eller sammen med peginterferon alfa og ribavirin til behandling av andre kronisk hepatitt C-genotyper enn genotype 1 er ikke fastslått. Forsiktighet skal utvises hos pasienter med risiko for forlenget QT-intervall (medfødt forlenget QT-intervall, hypokalemi). Inneholder laktose og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer som galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Behandling med Victrelis i kombinasjon med peginterferon alfa og ribavirin kan påvirke noen pasienters evne til å kjøre bil og bruke maskiner. Det er rapportert tretthet, svimmelhet, synkope, blodtrykkssvingninger og tåkesyn. Interaksjoner: Legemidler som hovedsakelig metaboliseres av CYP 3A4/5 kan få forlenget terapeutisk effekt eller økning i bivirkninger. Boceprevir er et P-gp og brystkreft-resistent protein (BCRP)-substrat in vitro. Inhibitorer av disse transportproteinene kan potensielt øke boceprevirkonsentrasjonen. Den kliniske betydningen av disse interaksjonene er ukjent. Metaboliseres delvis av CYP 3A4/5. Samtidig administrering med CYP 3A4/5-induktorer eller -hemmere kan øke eller redusere eksponering for Victrelis. Samtidig bruk av potente CYP 3A4-induktorer (rifampicin, karbamazepin, fenobarbital, fenytoin) anbefales ikke. Kan administreres sammen med aldoketoreduktasehemmere. Samtidig bruk med rifampicin eller krampestillende legemidler (som fenytoin, fenobarbital eller karbamazepin) kan redusere plasmakonsentrasjonen av boceprevir signifikant. Kombinasjon med disse legemidlene anbefales derfor ikke. Forsiktighet bør utvises ved bruk av preparater som forlenger QT-intervallet, slik som amiodaron, kinidin, MSD (Norge) AS, Pb. 458 Brakerøya, 3002 Drammen, Telefon , Faks , metadon, pentamidin og enkelte nevroleptika. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk med ketokonazol eller triazolderivater (itrakonazol, posakonazol, vorikonazol). Dosejusteringer er ikke nødvendig for boceprevir eller tenofovir ved samtidig bruk. Plasmakonsentrasjoner av boceprevir ble redusert ved samtidig administrering med efavirenz. Klinisk betydning er ukjent. Teoretisk forventes ikke kombinasjonene boceprevir og hiv-proteasehemmere/ritonavir eller boceprevir og raltegravir å gi klinisk signifikante interaksjoner. Det er imidlertid viktig å følge nøye med der kombinasjonene brukes. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av drospirenon. Alternativ prevensjon bør vurderes. Forsiktighet bør utvises ved predisposisjon for hyperkalemi, og hos pasienter som tar kaliumsparende diuretika. Nøye klinisk overvåking for respiratorisk depresjon og/eller forlenget sedasjon bør utføres ved samtidig administrering med intravenøse benzodiazepiner (alprazolam, midazolam, triazolam). Dosejustering av benzodiazepiner bør vurderes. Terapeutisk legemiddelmonitorering anbefales ved samtidig administrering med CYP 3A4/5-substrater med smalt terapeutisk vindu (f.eks. tacrolimus, ciklosporin, simvastatin, atorvastatin, metadon). Enkelte pasienter kan ha behov for tilleggstitrering av immunsuppressiver, statiner eller metadon når Victrelisbehandling startes eller avsluttes, for å sikre klinisk effektive blodverdier. Graviditet/ Amming: Overgang i placenta: Kombinasjon med peginterferon alfa og ribavirin er kontraindisert hos gravide. Ingen data på bruk hos gravide. Pasienter som behandles og deres partnere må bruke 2 effektive antikonsepsjonsmetoder. Se preparat omtalene for ribavirin og peginterferon alfa for ytterligere informasjon. Overgang i mors melk: Utskilles i melk hos rotter. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Fordelene av amming for barnet må vurderes opp mot fordelene av behandling for moren, før det besluttes om ammingen skal opphøre eller om behandlingen med Victrelis skal avsluttes/avstås fra. Bivirkninger: Hyppigst rapportert er tretthet, anemi, kvalme, ho depine og dysgeusi. Den vanligste årsaken til dosereduksjon er anemi. Svært vanlige ( 1/10): Blod/lymfe: Anemi, nøytropeni. Gastrointestinale: Diaré, kvalme, oppkast, munntørrhet, dysgeusi. Hud: Alopesi, tørr hud, kløe, utslett. Luftveier: Hoste, dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine. Psykiske: Angst, depresjon, søvnløshet, irritabilitet. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt, vektreduksjon. Øvrige: Asteni, frysninger, tretthet, feber, influensaliknende sykdom. Vanlige ( 1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni, trombocytopeni. Endokrine: Struma, hypotyreoidisme. Gastrointestinale: Abdominal smerte, inkl. smerte i øvre abdo men, forstoppelse, gastroøsofageal reflukssykdom, hemoroider, abdominalt ubehag, abdominal utspiling, anorektalt ubehag, aftøs stomatitt, leppebetennelse, dyspepsi, flatulens, glossodyni, sår i munnhulen, oral smerte, stomatitt, tannlidelser. Hjerte/kar: Palpitasjoner, hypotensjon, hypertensjon. Hud: Dermatitt, eksem, erytem, hyperhidrose, nattesvette, perifere ødemer, psoriasis, erytematøst utslett, flekkete utslett, makulopapuløst utslett, papuløst utslett, kløende utslett, hud skader. Infeksiøse: Bronkitt, cellulitt, herpes simplex, influensa, soppinfeksjon i munnhulen, sinusitt. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Luftveier: Neseblødning, nesetetthet, smerter i svelget, tette luftveier, tette bihuler, hvesende pust. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerte, smerter i ekstremiteter, muskelspasmer, muskelsvakhet, nakkesmerter. Nevrologiske: Hypoestesi, parestesier, synkope, hukommelsestap, oppmerksomhetsforstyrrelser, hukommelsesforstyrrelser, migrene, parosmi, tremor, vertigo. Nyre/urinveier: Pollakisuri. Psykiske: Følelsesmessig ustabilitet, agitasjon, libidoforstyrrelser, humørforandringer, søvnforstyrrelser. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, hyperglykemi, hypertriglyseridemi, hyperurikemi. Øre: Tinnitus. Øye: Tørre øyne, retinaeksudat, tåkesyn, synsforstyrrelser. Øvrige: Ubehag i brystet, brystsmerter, utilpasshet, følelse av at kroppstemperaturen endres, tørre slimhinner, smerte. Mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Hemoragisk diatese, lymfadenopati, lymfopeni. Endokrine: Hypertyreoidisme. Gastrointestinale: Smerte i nedre abdomen, gastritt, pankreatitt, anal kløe, kolitt, dysfagi, misfarget avføring, hyppig avføring, blødninger fra tannkjøttet, smerter i tannkjøttet, gingivitt, tungebetennelse, tørre lepper, svelgesmerter, proktalgi, rektal blødning, hypersekresjon av spytt, sensitive tenner, misfarging av tungen, sår på tungen. Hjerte/kar: Takykardi, arytmi, unormal hjertelyd, økt hjerterytme, kardiovaskulære lidelser, dyp venetrombose, rødming, blekhet, perifer kaldhet. Hud: Fotosensibilitetsreaksjon, sår i huden, urticaria. Infeksiøse: Gastroenteritt, pneumoni, stafylokokkinfeksjon, candidiasis, øreinfeksjon, soppinfeksjon i huden, nasofaryngitt, onykomykose, faryngitt, luftveisinfeksjon, rinitt, hudinfeksjon, urinveisinfeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Amenoré, menoragi, metroragi. Lever/galle: Hyperbilirubinemi. Luftveier: Smerte i brysthinnen, lungeemboli, tørr hals, dysfoni, økt sekresjon fra øvre luftveier, blæredannelse i svelget. Muskel-skjelettsy stemet: Muskel-/skjelettsmerter, inkl. i brystet, artritt, hevelse i ledd. Nevrologiske: Perifer nevropati, kognitiv lidelse, hyperestesi, sovesyke, tap av bevissthet, mentale forstyrrelser, nevralgi, presynkope. Nyre/urinveier: Dysuri, nokturi. Psykiske: Aggresjon, drapstanker, panikkanfall, paranoia, stoffmisbruk, selvmordstanker, unormal oppførsel, sinne, apati, forvirringstilstand, endringer i mental status, rastløshet. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, appetittforstyrrelser, diabetes mellitus, podagra, hyperkalsemi. Øre: Døvhet, øre ubehag, nedsatt hørsel. Øye: Retinal iskemi, retinopati, unormal følelse i øyet, konjunktival blødning, konjunktivitt, øyesmerte, øyekløe, øyehevelse, øyelokksødem, økt tåreflom, okular hyperemi, fotofobi. Øvrige: Unormal følelse, svekket helingsevne, ikke-kardiale brystsmerter. Sjeldne ( 1/ til <1/1000): Blod/lymfe: Hemolyse. Gastrointestinale: Nedsatt bukspyttkjertelfunksjon. Hjerte/kar: Akutt hjerteinfarkt, atrieflimmer, sykdom i koronararteriene, perikarditt, hjertesekkeffusjon, venetrombose. Immunsystemet: Sarkoidose, ikke-akutt porfyri. Infeksiøse: Epiglotitt, otitis media, sepsis. Kjønnsorganer/bryst: Aspermatisme. Lever/galle: Kolecystitt. Luftveier: Lungefibrose, ortopné, respirasjons svikt. Nevrologiske: Cerebral iskemi, enkefalopati. Psykiske: Bipolar lidelse, selvmord, selvmordsforsøk, hørselshallusinasjon, synshallusinasjon, psykiatrisk svekkelse. Svulster/cyster: Neoplasmer i skjoldkjertelen (noduler). Øye: Papillødem. Overdosering/Forgiftning: Daglige doser på 3600 mg er tatt av friske frivillige i 5 dager, uten uheldige symptomatiske effekter. Behandling: Generelle støttende tiltak, inkl. overvåking av vitale tegn og observasjon av pasientens kliniske status. Intet spesifikt antidot. Egenskaper: Klassifisering: HCV NS3-proteasehemmer. Virkningsmekanisme: Bindes til det NS3- proteaseaktive bindingssetet serin (Ser139) og hemmer virusreplikasjon i HCV-infiserte vertsceller. Hos tidligere ubehandlede pasienter og pasienter som ikke har respondert på tidligere behandling, viser tillegg av boceprevir til peginterferon og ribavirin en signifikant økning i varig virusrespons. Absorpsjon: Median T max på 2 timer etter oral administrering. Steady state AUC, C max og C min øker mindre enn doseproporsjonalt og individuell eksponering overlapper betydelig på 800 mg og 1200 mg, noe som tyder på redusert absorpsjon ved høyere doser. Akkumulering er minimal og farmakokinetisk steady state oppnås etter ca. 1 dag ved dosering 3 ganger daglig. Mat øker eksponeringen av boceprevir med opptil 60% ved doser på 800 mg 3 ganger daglig. Biotilgjengeligheten er uavhengig av måltidstypen (f.eks. mye fett/lite fett). Proteinbinding: Ca. 75% etter en enkeltdose på 800 mg. Fordeling: Gjennomsnittlig tilsynelatende distribusjonsvolum (Vd/F) ca. 772 liter ved steady state. Halveringstid: Gjennomsnittlig plasmahalveringstid ca. 3,4 timer. Gjennomsnittlig total clearance (Cl/F) ca. 161 liter/ time. Metabolisme: Hovedsakelig i lever. Utskillelse: Etter en oral enkeltdose utskilles ca. 79% og 9% hhv. i feces og urin, hvor hhv. ca. 8% og 3% uforandret. Pakninger og priser: 336 stk. kr 32868,40. Sist e ndret: Folketrygden yter stønad til legemidler ved allmennfarlige smittsomme sykdommer etter 4. Før forskrivning av Victrelis, se preparatomtalen Copyright 2011 Merck Sharp & Dohme Corp., et datterselskap av Merck & Co., Inc. All rights reserved. nings-komiteene på de større sykehusene. Inntil videre fortsetter den frivillige modellen. Det er viktig at alle som blir forespurt om å bidra med innlegg har en velvillig innstilling. Side Ny nasjonal retningslinje for antibiotikabruk i sykehus Redaksjonsleder - Jon Birger Haug. Leiva er NFIM-styrets representant i redaksjonen. Våren 2012 har det vært omfattende høringsarbeid og i løpet av høsten vil skrivearbeidet avsluttes. Redaksjonens arbeid er forventet ferdig til årsskiftet. NFIM har støttet utvikling av elektronisk/digital plattform for antibiotikaretningslinje med kr. Regnskap NFIM pest-posten Arne Brantsæter er NFIM-styrets representant i styringsgruppen for dette utviklingsarbeidet. 9. Vårmøtet 2013 I 2013 holdes vårmøtet i regi av NFIM. Arrangør vil være infeksjonsseksjonen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Møtet holdes i slutten av mai eller begynnelsen av juni. Vegard Skogen er leder for arrangørkomiteen. NFIM ser frem til et fint møte i Tromsø neste år. I 2015 er det signaler om at Stavanger (SUS) vil arrangere vårmøtet for NFIM. I 2017, 2019, 2021 kan Vestfold, Ahus, Drammen være aktuelle arrangørsteder. Alexander Leiva Leder NFIM INN UT SALDO , Visma regnskap 4 324, Tore Stenstad utgifter 2 893, Visma regnskap 3 931, Med.student (MedHum) , Medlemskont ESCMID 423, Gebyr 10, Overføring stipend , Overføring stipend , Omkostn. depositumskonto 600, Innskudd feilføring 600, Visma regnskap 4 091, Overføring fra HDir (til hiv-prosjekt) , Renter 1 743, , , ,09 Foreløpig økonomisk oversikt 2012 Samlet inn ,00 Samlet ut , ,00 ===================================================================