Notat Overgang fra ukentlig til daglig avregning av regulerkraft

Transkript

1 Notat Overgang fra ukentlig til daglig avregning av regulerkraft

2 ECON-notat nr , Prosjekt nr THB/pil, AJE, 27. april 2006 Offentlig Overgang fra ukentlig til daglig avregning av regulerkraft Utarbeidet for Statnett ECON Analyse Postboks 5, 0051 Oslo. Tlf: , Faks: ,

3 Innhold: 1 INNLEDNING Bakgrunn og problemstilling Metode og gjennomføring GRUNNLEGGENDE OM REGULERKRAFTMARKEDET AKTØRER OG ANSVAR DAGLIG AVREGNING SOM VIRKEMIDDEL FOR REDUSERTE UBALANSER Mål og virkemidler Daglig avregning / oppgjør i nettselskap Daglig avregning og oppgjør er det mulig? Foreløpig avregning (svensk modell) er det hensiktsmessig? Daglig avregning og oppgjør og omsetningsselskapene Statnett KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER...16 INTERVJUER...20

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og problemstilling I regulerkraftmarkedet omsettes årlig rundt 8 TWh til en verdi av rundt 2 milliarder kroner. Oppgjøret i regulerkraftmarkedet skjer i dag ukentlig og basert på MSCONS-meldinger. Totalt er det i dag 256 aktører involvert i regulerkraftmarkedet, hvorav 137 er balanseansvarlige og 139 selskaper som sender inn timeverdier. Bakgrunnen for prosjektet er at Statnett og Statnetts kundeforum for balanseavregning ønsker å få gjennomført en uavhengig vurdering av positive og negative aspekter ved overgang fra ukentlig til daglig avregning av regulerkraft. De fleste ulike typer avregninger i kraftmarkedet skjer i dag daglig, og det er derfor grunn til å spørre seg om ikke også avregningen av regulerkraft kan skje på daglig basis. Hovedproblemstillingen i dette prosjektet er å gjøre en analyse av hvilke positive og negative effekter en omlegging til daglig avregning vil ha for ulike aktører i kraftmarkedet. Overgang til daglig avregning kan tenkes å ha flere virkninger: En mulig positiv effekt som har vært drøftet er at sikkerhetskravene til de balanseansvarlige (kraftleverandørene) kan reduseres ved daglig avregning. En mulig negativ effekt er at daglig avregning kan føre til økt arbeidsbelastning og omstillingsbehov for spesielt nettselskapene. Hvorvidt nettselskapene får en merbelastning og hvor stor denne vil bli, eller om daglig avregning tvert imot kan minske arbeidsbelastningen ved at arbeidet fordeles mer jevnt over uken, er et åpent spørsmål. Her kan det være forskjeller mellom større og mindre nettselskap. Til slutt kan en omlegging til daglig avregning være mer i tråd med de systemer for avregning som andre nordiske land har innført, og dermed være et bidrag til å styrke/jevnstille spesielt Statnett med andre TSOer i Norden. Daglig avregning kan på denne måten også tenkes å fungere som en forberedelse til et mer integrert nordisk sluttbrukermarked. 1.2 Metode og gjennomføring For å undersøke om overgang til daglig avregning av regulerkraft kan være hensiktsmessig har vi gjennomført intervjuer med utvalgte og antatt representative aktører i kraftmarkedet. Ved siden av Statnett er det gjennomført samtaler med omsetningsselskap, nettselskap og leverandører av IT-systemer. I intervjuene har det vært lagt vekt på å innhente synspunkter på hvorvidt en omlegging er mulig og hvilke positive og negative effekter en omlegging kan ha. I tillegg har vi innhentet synspunkter på hvilke alternative løsninger som kan bidra til den samme eller lignende måloppnåelse. 1

5 Sverige har innført en modell som innebærer en form for daglig avregning. 1 Som et ledd i undersøkelsen har vi derfor i tillegg innhentet fakta knyttet til denne modellen, samt gjennomført intervjuer med norske og svenske kraftaktører om den svenske modellen. Denne prosjektrapporten oppsummerer konklusjonene fra første fase i det som fra ECONs side ble foreslått å være et todelt prosjekt. Følgende to faser ble opprinnelig foreslått: 1. Kartlegging og vurdering av positive og negative effekter ved overgang fra ukentlig til daglig avregning 2. Mer detaljert vurdering av positive og negative effekter, inkludert en kvantifisering av totalkostnader / totalinnsparing for bransjen totalt sett. I Fase 1 oppsummerer vi om det med utgangspunkt i samtaler med kraftbransjer synes meningsfylt å gå videre med en mer detaljert undersøkelse av hvordan en omlegging kan gjøres og hvilke effekter som er forbundet med dette. 2 Grunnleggende om regulerkraftmarkedet aktører og ansvar Regulerkraft benyttes for å regulere kraftsystemet slik at det alltid er balanse mellom forbruk og produksjon. Regulerkraft er definert som differansen mellom planlagt og virkelig produksjon og forbruk. I Norge skal Statnett som systemansvarlig holde kraftsystemet i løpende balanse mellom produksjon og forbruk (balanseansvarlig for hele kraftsystemet). Til dette formål inngår Statnett kontrakter med eiere av produksjon eller forbrukere som sikrer at Statnett ved behov kan øke/redusere enten kraftproduksjonen eller forbruket. Disse aktive deltagerne i regulerkraftmarkedet kan innenfor en kort tidshorisont (< 15 min.) regulere opp eller ned store kraftvolum (< 25 MW). Den mengden kraft som Statnett handler på denne måten kalles regulerkraft. For Statnett er det forbundet med store kostnader å sikre effekt til regulerkraftmarkedet, blant annet ved de relativt kostbare opsjonsavtaler som må inngås. Av denne grunn har Statnett et ønske om at aktørene planlegger seg mest mulig i balanse. 2 Regulerkraften avregnes i neste omgang av Statnett mot de såkalte balanseansvarlige i kraftsystemet. Statnett er her avregningsansvarlig. De balanseansvarlige er de aktører som selger kraft videre til sluttbrukerne (dvs. har en omsetningskonsesjon). Statnett fakturerer/krediterer i neste ledd de balanse- 1 2 Som vi utdyper senere er det i Sverige innført en modell hvor foreløpige avregningstall sendes videre til TSO og balanseansvarlige. Det økonomiske oppgjøret skjer først etter en måned. Statnett opplever også at enkelte aktører på kjøpersiden bevisst bruker regulerkraftmarkedet og ikke spotmarkedet. Årsaken har vært at det tidvis har vært lavere priser i regulerkraftmarkedet enn spotmarkedet. I sin ytterste konsekvens kan dette føre til at stadig større volumer flyttes over fra spotmarkedet til regulerkraftmarkedet. 2

6 ansvarlige for deres kjøp av regulerkrafttjenester. De balanseansvarlige karakteriseres også som passive kunder i regulerkraftmarkedet da de selv ikke gjør noe aktivt i markedet, men blir avregnet i etterkant for avviket mellom innmeldt og faktisk kraftsalg. Statnett inngår avtaler om regulerkraft med balanseansvarlig og nettselskap. Balanseavtalen med balanseansvarlig regulerer forhold knyttet til anmelding, prissetting, oppgjør og oppgjørsrisiko. Netteier er forpliktet til å fremskaffe timeverdier fra de ulike målepunktene. Netteier har ansvar for sitt konsesjonsområde og sender timesverdier og beregnede målerverdier til Statnett for avregning. Fra og med har NVE innført en ny forskrift for måling, avregning og fakturering. En viktig endring er at måledata frikobles fra mandagen. Alle avregninger i kraftmarkedet skjer nå daglig, med unntak av avregning av regulerkraft. Sentrale arbeidsoppgaver I figuren nedenfor er sentrale arbeidsoppgaver i regulerkraftmarkedet vist. En reduksjon fra ukentlig til daglig oppgjør forutsetter at nettselskap er i stand til eller settes i stand til å avregne og overføre målerverdier langt hyppigere enn det som er tilfellet med ukentlig avregning. I hvilken grad omsetningsselskapene (balanseansvarlige) vil bli påført merarbeid ved en omlegging avhenger av hvor omfattende avregningen tenkes gjennomført. En omlegging kan spenne over økt informasjon om målerdata til komplett avregning med tilhørende fakturering. Sistnevnte omlegging vil også påføre balanseansvarlige omfattende merarbeid, men også økt informasjonsmengde vil stille krav til at omsetningsselskapene har systemer for å håndtere informasjonsmengden. Figur 2.1 Avregning av regulerkraft 3

7 Hva mener vi med avregning av regulerkraft? Avregning av regulerkraft i denne sammenheng omfatter flere oppgaver. Nettselskapene skal måle kraftforbruket i timesmålte anlegg og stipulere forbruket i ikke-timesmålte anlegg. Videre skal den innhentede informasjonen kvalitetssikres. Innhentet og kvalitetssikret informasjon i sum kan betegnes som nettselskapenes avregning. Avregningsdata skal sendes videre til Statnett som i sin tur skal gjennomføre et oppgjør (eller avregning) basert på avregningsdata og regulerkraftprisen for hver balanseansvarlige. Oppgjøret fører også til en faktura eller en kreditnota til den balanseansvarlige. Som vi vil utdype senere er den informasjon som innhentes av nettselskapet i forbindelse med avregningen av verdi for både den balanseansvarlige og Statnett. Informasjonen vil være av verdi selv om den videre avregningsprosessen ikke gjennomføres daglig, men for eksempel ukentlig slik det skjer i dag. I det videre arbeidet skiller vi derfor mellom følgende avregningsoppgaver, hvor hovedvekten er lagt på de to første oppgavene: Nettselskapenes informasjonsinnhenting (foreløpig avregning eller avlesning) Nettselskapenes informasjonsinnhenting og kvalitetssikring (= avregning) Statnetts oppgjør (eller avregning) Statnetts fakturering eller kreditering (økonomisk oppgjør). I figuren har vi illustrert dagens system med ukentlig avregning. Her samles målerdata inn i løpet av uken (i noen tilfeller hver dag hele uken, i andre tilfeller kun en gang i uken (natt til mandag)). Mandag foreligger målerdata (timesmålte anlegg) og tiden frem til onsdag brukes hos nettselskapene til avregning og kvalitetskontroll. Avregningsunderlaget sendes til Statnett onsdag. Daglig avregning som begrep kan omfatte ulike varianter, alt etter hvilke oppgaver som tilordnes begrepet og hvor hurtig avregningen skal skje. Daglig avregning av gårsdagens forbruk er her den raskeste varianten. En annen variant er at målerdata samles inn daglig (for eksempel mandag), for så å bli kvalitetssikret over for eksempel 2-3 dager (mandag onsdag). Avregningen skjer så på torsdag. Felles for variantene er at avlesning av målere må skje daglig. Begge variantene forutsetter også at avregningsprosessene igangsettes samme dag. Forskjellen består i at den sistnevnte modellen gir lengre tid til kvalitetssikring og retting. I figuren har vi for de to variantene satt et spørsmålstegn ved lørdag og søndag (gjelder også helligdager). Da dette ikke er normale arbeidsdager, kreves det spesielle løsninger for disse dagene. For variant 1 vil data fra for eksempel torsdag som samles inn natt til fredag også komme i konflikt med helgen, og konsekvensen kan bli at avlesningsdata fra torsdag først avregnes i forbindelse med avregningen som starter mandag.. 4

8 Figur 2.2 Dagens system for avregning av regulerkraft og varianter av daglig avregning Dagens system / Ukentlig avregning Ma Ti On To Fr Lø Sø Ma Ti On Avregning/KS Statnett Variant 1: Daglig avlesning + avregning innenfor (for eksempel) 2 dager Data fra søndag Ma Ti On To Fr Lø Sø Avregning/KS Statnett???? Variant 2: Daglig avlesning + avregning av forutgående døgn Data fra søndag Ma Ti On To Fr Lø Sø Avregning/KS?? Statnett De to variantene i figuren kan betraktes som to rendyrkede modeller som illustrerer det prinsipielle utfallsrommet for daglig avregning/avlesning. En rekke andre varianter er også mulige basert på forskjellige frister for når avregningen skal skje. Parametere for avregning En omlegging fra ukentlig til daglig avregning bestemmes av en rekke parametere. Vi vil her skissere de parametere som vi mener er sentrale, og utdyper disse senere i drøftingene: Selskapsstørrelse: Mulighetene for en omlegging til daglig avregning avhenger av nettselskapene og balanseansvarliges størrelse (spesielt målt med hensyn til antall kunder/målepunkter). Spesielt store nettselskap kan oppleve å støte på fysiske begrensninger i dagens IT-systemer (først og fremst med hensyn til ytelse, dvs. hardware) ved en overgang. Teknologi: Ulike IT-systemer er av stor betydning for å kunne gjennomføre de ulike arbeidstrinnene skissert i figuren på en effektivt og god måte. ITleverandører som Siemens, Powel, Kamstrup og WM-Data leverer ulike moduler for blant annet måleravlesning, kundeinformasjonshåndtering, fakturering, avregning og prognoser. Videre er utbredelsen av fjernavlesning viktig for nettselskapenes evne til måling. Graden av automatisering og annen type analysehjelp ved hjelp av ny teknologi varierer fra foretak til foretak og vil dermed påvirke mulighetene for en overgang til daglig avregning. Omfang og formål: Begrepet daglig avregning kan omfatte et mer eller mindre vidt spekter av arbeidsoppgaver. En komplett og kvalitetssikret 5

9 avregning vil tilsvare det som i dag tilstrebes på ukesbasis. En foreløpig eller preliminær avregning vil ikke være kvalitetssikret, og vil inneholde et større eller mindre innslag av stipulerte verdier (for timesmålte anlegg). Videre kan avregningen faktisk gjennomføres hos Statnett, eller avregningen (og da i første rekke en preliminær) kan brukes for å forutse utfallet av en senere og mer fullstendig avregning. En mulighet er også at avregningen (eller informasjon om avregning) kan sette balanseansvarlig i stand til å forbedre prognosene og på denne måten redusere ubalanser. 3 Daglig avregning som virkemiddel for reduserte ubalanser 3.1 Mål og virkemidler Innrapportering av målertall fra nettselskap (nettselskapets avregning av målertall), avregningen hos Statnett og koblingen av avregningsdata med regulerkraftpriser samt kreditering/fakturering av balanseansvarlige, er prosesser med ulike målsetninger: Nettselskapet er hovedansvarlig for måleravlesning og dermed opptatt av å gjennomføre måleravlesningen med en lavest mulig kostnad og høyest mulig kvalitet. Nye IT-systemer for avlesning, bedre timesmålere og endrede arbeidsrutiner er verktøy for å bedre nettselskapets mål med hensyn til måleravlesning. Balanseansvarlig (omsetningsselskap) vil ha to målsetninger når det gjelder avregning av regulerkraft. For det første vil balanseansvarlig normalt ønske å få raskest og best mulig tilgang på målerdata for sine kunder i et nettområde. Rask tilgang på best mulig målerdata vil sette den balanseansvarlige i stand til å lage bedre prognoser og dermed redusere behovet for regulerkraft. For det andre vil balanseansvarlig gjennom hyppigere oppgjør redusere likviditeten som er bundet overfor Statnett når det gjelder garantier. Avregningsansvarlig (Statnett) har som målsetning å holde volumet av regulerkraftmarkedet på et lavest mulig nivå. Årsaken er at regulerkraftmarkedet forårsaker høye kostnader for Statnett (jf. beskrivelsen i forrige kapittel). Bedre datagrunnlag og prognoser hos de balanseansvarlige kan resultere i at behovet for regulerkraft synker. Videre har Statnett en målsetning om å redusere oppgjørsrisikoen ved at balanseansvarlige ikke kan gjøre opp for seg. Redusert behov for regulerkraft (se ovenfor) og raskere avregning er verktøy som kan bidra til at målsetningen oppnås. Statnett har også som målsetning å bidra til et mer velfungerende kraftmarked, enten der skjer gjennom lavere transaksjonskostnader eller ved at terskelen for nye aktører som ønsker å delta i markedet senkes. De ulike målsetningene til de ulike aktørene nevnt ovenfor er delvis sammenfallende, men delvis også i konflikt med hverandre. Den viktigste målkonflikten er mellom nettselskapet ønske om en kostnadseffektiv måleravlesning og Statnett 6

10 og den balanseansvarliges behov for målerdata raskest mulig. Denne målkonflikten vil bli diskutert senere. Det sentrale verktøyet eller virkemidlet vi drøfter, er overgang fra ukentlig til daglig avregning. Vi vil imidlertid også drøfte om det er alternative virkemidler som kan bidra til ulike former for måloppnåelse. Vi vil her se hva virkemidlene kan bidra med og grovt antyde mer- eller mindrekostnader målt mot daglig avregning som virkemiddel. Nedenfor vil vi analysere de enkelte aktørenes målsetninger og virkemidler mer i detalj. 3.2 Daglig avregning / oppgjør i nettselskap En omlegging fra ukentlig til daglig måleravregning hos nettselskapene vil bety omlegginger av systemer og rutiner. I utgangspunktet kan det tenkes at en omlegging ville føre til en jevnere arbeidsflyt for nettselskapene og dermed ikke føre til merkostnader for selskapene. En annen hypotese har vært at omleggingen vil føre til merarbeid og dermed også merkostnader. For å belyse konsekvensene har vi gjennomført intervjuer med flere mindre og større nettselskap, i tillegg til svenske nettselskap. I motsetning til eventuelle nytteeffekter for avregnings- og balanseansvarlige ser ingen av de nettselskap vi har kontaktet noen fordeler for dem ved en overgang til daglig avregning. Representantene for nettselskapene er også skeptiske til om de balanseansvarlige vil ha nytte av en hyppigere avregning. Vi utdyper og kommenterer disse innspillene nedenfor Daglig avregning og oppgjør er det mulig? Avlesning av målere og stipulering av forbruk for de ikke-timesmålte anleggene skjer i dag i regi av nettselskapene. Arbeidsflyten knyttet til avregning hos nettselskapene er vist i figuren nedenfor. 7

11 Figur 3.1 Sentrale arbeidsoppgaver hos nettselskap i forbindelse med avregning av regulerkraft 1. Innsamling av data timesmålte anlegg 2a. Kvalitetssikre tall fra timesmålte anlegg Varierer (daglig til ukentlig) Mandag - tirsdag Foreløpig avregning 2b. Rette opp feil Mandag - tirsdag 3. Beregne forbruk -Timesmålte anlegg - Ikke timesmålte (JIP) pr balanseansvarlig Onsdag - Ukentlig 4. Oversende data til Statnett og balanseansvarlig Onsdag - Ukentlig Endelig avregning Innsamling av målerdata: Innsamling av målerdata fra de timesmålte anleggene skjer noe ulikt fra nettselskap til nettselskap. Flere samler (spesielt mindre selskap) inn data fra timesmålte anlegg hver natt. På grunn av mengden data er det andre selskap (og da spesielt større nettselskap) som samler inn mindre hyppig, for eksempel 1 eller 2 ganger i uken. Andre selskap lar type samband bestemme hvor hyppig data samles inn. Anlegg koblet til kraftnettet for kommunikasjon er gratis og samles inn daglig. Målerdata som samles inn via for eksempel GSM medfører kostnader og samles derfor typisk inn ukentlig. Vi har ikke gjennomført en fullstendig kartlegging av innsamlingsrutinene, men inntrykket er at mange nettselskap i dag samler inn data fra timesmålte anlegg hver dag, og for denne arbeidsoperasjonen vil det dermed ikke være forbundet med vesentlige merkostnader ved en overgang til daglig avregning (dvs. måleavlesning). For nettselskap med færre innsamlinger pr. uke vil det være forbundet med økte telekostnader å samle inn hyppigere. Enkelte nettselskap mener også å ha systemtekniske problemer som forhindrer disse fra å hente inn data hver dag (innsamlingen tar for lang tid). Kvalitetssikring og oppretting: Målerverdier fra timesmålte anlegg må i neste omfang kvalitetssikres. Nettselskapenes målerdatasystemer har funksjoner som tillater maskinell kvalitetssikring, og merkostnadene er derfor i første rekke forbundet med oppretting av feil på målere, eller nærmere bestemt i de fleste tilfeller feil på kommunikasjonsutstyret mellom måler og nettselskap. Graden av feil hos nettselskapene synes å variere og avhenger i første rekke av valgt systemløsning. Nettselskap opplever også at feil rettes av seg selv, dvs. at det for eksempel innrapporteres data noen dager, mens man andre dager ikke 8

12 oppnår kontakt med måleren. Ved feil må det kjøres ekstra avspørringer av målere eller installatør må ut for å sjekke utstyr. Et sentralt spørsmål er om hyppigere kvalitetssikring som en følge av hyppigere innhenting av verdier fra de timesmålte anleggene kan bidra til å redusere behovet for kvalitetssikring og spesielt oppretting. Alle nettselskap vi har vært i kontakt med, hevder at så ikke er tilfelle. En test på om dette stemmer er å undersøke hvilken løsning for kvalitetssjekk og oppretting nettselskap med daglig innhenting av målerdata har valgt. Det viser seg her at selskap som har daglig tilgang på målerdata velger å ha kvalitetskontroll og oppretting ukentlig og ikke forløpende. Årsaken er at dette har vist seg å være den mest effektive måten. 3 En omlegging av rutinene til daglig oppretting ville med andre ord føre til mindre effektive løsninger og dermed merkostnader. Avregning: Selve avregningen hos nettselskapet (3 og 4) består av arbeidsoppgaver knyttet til å beregne forbruket for de timesmålte kundene samt estimere forbruket hos ikke-timesmålte kunder med utgangspunkt i en aktualisert JIP (timesmålte anlegg fratrukket tap i nettet). Generering av avlesningstrapporter (rapport-kjøringen) og kvalitetssikringen er arbeidsoppgaver som krever tid. Mindre nettselskap (rundt kunder) bruker ca 15 minutter i ren datamaskintid for å generere en rapport. Større selskap bruker i dag opp mot 8 timer på å kjøre en rapport i KIS-systemet. Andre mellomstore nettselskap anslår tidsforbruket pr. kjøring til mellom 4 og 5 timer (beregning av forbruk for ikketimesmålte anlegg basert på JIP). For store nettselskap er datakraften pr. i dag en fysisk begrensning med hensyn til å øke avregningshyppigheten fra ukentlig til daglig avregning. Oversendelse av kvalitetssikrede målerdata fra målerverdidatabasen til KISsystemet går automatisk for de fleste vi har kontaktet. Selve avregningen skjer i KIS (kundeinformasjonssystemet) og skjer også fullautomatisk. Enkelte selskap har satt ut avregningen til egne (deleide) selskap som for eksempel Enita eller Kelin Kraft. Videre skal avregningsdata pr. balanseansvarlig oversendes Statnett for videre avregning. Kjøring av avregning i KIS-systemet er tidkrevende (hos enkelte nettselskap 4-5 timer), noe som begrenser mulighetene med hensyn til hvor ofte en kjøring er fysisk mulig. Selv om kjøringen skjer automatisk, så kreves det manuell innsats. Flere kjøringer og oversendelser pr. uke vil kreve ekstra ressurser, men uten at vi i denne sammenheng har spesifisert merkostnadene. Oppsummert viser intervjuene at en omlegging til daglig avregning hos nettselskapene vil føre til betydelige merkostnader og tekniske utfordringer. Basert på våre intervjuer og analyser er det lite som tyder på at nettselskapene vil ha nytteeffekter av en omlegging Et selskap har engasjert en montør en dag hver uke hvor vedkommende kun jobber med oppretting. Skulle vedkommende jobbe med oppretting hyppigere, ville man måtte ansette personen i en fast stilling. Feil som oppdages i løpet av uken (ved hjelp av daglig avlesning) rettes av montører i de tilfeller det er hensiktsmessig (for eksempel hvis montør er i nærheten av anlegget). Nettselskapene kan ha nytteeffekter ved å for eksempel ta i bruk bedre teknologi for måleravlesning med mer. En slik effekt vil imidlertid måtte ses uavhengig av innføring av daglig avregning. 9

13 Hvor høye merkostnadene blir, vil variere, og vil være avhengig av spesielt størrelse på selskap (antall kunder, antall timesmålte anlegg), hvilke teknologier som er tatt i bruk og hvor daglig daglig avregning skal oppfattes. 5 Teknologiske utfordringer: Noen nettselskap 6 med høy grad av automatisering mener teknisk sett å kunne gjennomføre daglig avregning (dvs. daglig oversendelse av målerdata). Dette er selskap som opplever lite feil på timesmålte anlegg og som pga relativt få kunder (timesmålte og ikke-timesmålte) kan kjøre en avregning hver dag. Om dette også fungerer i praksis (og med få eller ingen feil) er imidlertid et åpent spørsmål. Som vi har sett mener andre selskap å ha langt større utfordringer, både teknisk og når det gjelder personalinnsats og rutiner. Enkelte nettselskap har selv i dag problemer med å rapportere inn på ukesbasis. Nettselskap som i dag opplever mye feil på timesmålte anlegg, vil måtte oppgradere anleggene sine for å unngå for høye feilprosenter. En oppgradering og utvidelse kan selskapene ha i sine fremtidige planer, og spørsmålet er om daglig avregning av regulerkraft skal fungere som en katalysator for at investeringene blir gjennomført tidligere enn kanskje opprinnelig planlagt. Å påskynde investeringene kan ha en betydelig nedside ved at det investeres i ikke-moden, feil eller kostbar teknologi. Personell: En annen merkostnad er knyttet til personell. Måling og avregning skjer i alle de selskap vi har vært i kontakt med av personer som i tillegg til måling og avregning også utfører andre oppgaver. Dette er spesielt fremtredende hos mindre nettselskap, men er også vanlig i større selskap. Økt arbeidsmengde som en følge av daglig avregning vil føre til disse personene i større grad blir bundet opp til denne type oppgaver og at ekstra personell må hentes inn til andre oppgaver. Et annet problem er knyttet til ferieavvikling og bruk av overtid. Allerede i dag har større nettselskap utfordringer knyttet til å få avviklet ferie, et problem som vil øke med hyppigere avregninger. Hyppigere avregning vil også kunne føre til økt bruk av overtid med tilhørende merkostnader. Andre selskap leier i dag inn tjenester til ulike deler av avregningen, og en økt arbeidsmengde vil føre til at disse personene må eller bør ansettes i fast stilling. En daglig avregning (basert på gårsdagens forbruk se Figur 2.2) synes å være et lite realistisk alternativ for nettselskapene. Det vil være teknisk komplisert (delvis umulig) og svært kostbart å gjennomføre kvalitetssikrede avregninger i løpet av en arbeidsdag. Daglig avregning av eldre avlesninger (variant 2) Spørsmålet er om nettselskapene har en mulighet for gjennomføre daglig avregning av eldre og kvalitetssikrede avlesningsdata (se den siste varianten i Figur 2.2). Også denne varianten krever daglig innsamling av målerdata og vil om enn i varierende grad- føre til merkostnader for nettselskapene. Kvalitetssikringen av data og oppretting av feil vil også her skje kontinuerlig over uken 5 6 Daglig avregning kan være avgrenset til hverdager (bankvirkedager) eller også omfatte helg/helligdager. I intervjurunden har vi valgt ut større og mindre nettselskap. Kun ett selskap av de spurte mente å være i stand til å gjennomføre daglig avregning. 10

14 (bortsett fra muligens i helgene og helligdager). Som vi har beskrevet tidligere velger nettselskap som i dag har tilgang til målerdata hver dag å konsentrere denne type arbeidsoppgaver til en eller noen dager i uken, og det kan derfor forventes at kostnadene til nettselskapene vil øke. Merkostnadene knyttet til personal, problemer med overtid og ferieavvikling vil ikke nødvendigvis bli mindre. Skal nettselskapene unngå å ha personal til disse oppgavene i helger og helligdager, må det innrømmes avvik fra rapporteringsrutinene ved for eksempel helligdager eller helger. Som vi har vist i Figur 2.2, vil det videre være problemer knyttet til å avvikle avregningen opp mot helger (og helligdager). Avhengig av hvor mange arbeidsdager nettselskapene innrømmes for å kvalitetssikre, rette og avregne, så vil avlesningsdata fra torsdag og fredag ikke bli ferdig behandlet før helgen, og vil dermed måtte bli liggende over helgen til ferdigbehandling (vi forutsetter her at nettselskapene ikke blir pålagt å innføre helgearbeid i forbindelse med avregning). Gis nettselskapene 2 arbeidsdager til avregning (ned fra 3 i dag), så vil avlesningsdata fra søndag, mandag, tirsdag og onsdag være mulige å bearbeide innenfor tidsfristen. Antall dager reduseres som nevnt for eksempel i forbindelse med helligdager som faller på hverdager (eller hvis noen er syke i nettselskapet). Vi mener at et slikt system ett kan bli langt mer komplisert å håndtere enn de relativt enkle prinsipper som dagens system for regulerkraftavregning er bygget opp rundt. En daglig avregning basert forbruket 2 eller 3 dager tidligere vil sette Statnett i stand til å gjennomføre hyppigere avregninger av regulerkraften mot de balanseansvarlige. En annen mulig nytte-effekt er at balanseansvarlige får tidligere informasjon om faktisk forbruk til sine kunder, selv om informasjon ikke er dagsaktuell. Som nevnt vil denne type informasjon kunne forbedre prognosene og dermed redusere de balanseansvarliges eksponering i regulerkraftmarkedet. Vi drøfter nytteaspektene mer inngående senere, men vurderer først om en preliminær eller foreløpig avregning etter svensk forbilde kan være en vei å gå Foreløpig avregning (svensk modell) er det hensiktsmessig? Nettselskap har i dag mulighet for å sammenstille forbrukstall i nettområdet og å distribuere denne type, ikke kvalitetssikrede data videre (se Foreløpig avregning i figuren ovenfor). Spørsmålet er imidlertid om avleste målertall som ikke er kvalitetssikret kan videredistribueres på daglig basis. Et videre spørsmål er om disse tallene er av verdi for Statnett og omsetningsselskap/balanseansvarlige. For å besvare spørsmålet vil vi kort beskrive det avlesningssystem som er implementert i det svenske kraftmarkedet i dag. Der samles data inn daglig for så å bli videredistribuert samme dag. Foreløpig (preliminær) avregning i Sverige Avregning i Sverige skjer i henhold til en modell hvor foreløpige tall sendes ut tidlig (dagen etter), men hvor netteier har opp til 5 hverdager på seg til å sende ut endelige og kvalitetssikrede tall til balanseansvarlige, kraftleverandører og 11

15 Svenska Kraftnät. Preliminære tall sendes ut til blant annet de balanseansvarlige, og gir dermed disse og eventuelt andre kraftleverandører en oppdatert status på forbruket hos deres kunder. Forbrukstallene er imidlertid ikke endelige og kvalitetssikrede. Preliminære og senere korrigerte tall brukes til avregningen av regulerkraft, med den konsekvens at det skjer en rekke korrigeringer i etterkant. Ifølge samtaler med svenske og norske aktører som er aktive i det svenske markedet er erfaringene med den svenske modellen delte. Erfaringene er knyttet til a) bruk av preliminære tall til prognoser og b) avregning av regulerkraft i Sverige. Preliminære tall i prognoser: De preliminære forbrukstallene brukes til å utarbeide bedre prognoser for fremtidig forbruk, og enkelte aktører mener at bidraget har en nytteeffekt. 7 Her er imidlertid meningene delte. Andre (norske) aktører vi har vært i kontakt med, mener at kvaliteten på de preliminære tall som enkelte svenske nettselskaper sender ut er av så dårlig kvalitet at prognosene blir svært feilaktige. En problemstilling denne aktøren har drøftet, er derfor hvem som skal holdes ansvarlig for ubalanse når årsaken til feil i prognoser ligger i for dårlig kvalitet på de preliminære tallene. Varierende kvalitet i det preliminære og endelige tallmaterialet er en problemstilling også Svenska Kraftnät er opptatt av. Svenska Kraftnät gjennomfører og publiserer derfor regelmessig målinger. Ifølge samtaler med nettselskap i Sverige er en daglig rapportering av preliminære målerdata ikke et større problem. Et nettselskap med kunder mener datakjøringen tar rundt en time hver dag i arbeidstid. Prosesseringen er mer eller mindre fullautomatisk og kjøringen belegger ikke tid i systemet av betydning. Denne oppfatningen deles som vi har nevnt tidligere også av norske nettselskap med hensyn til hva som er teknisk mulig å gjøre i Norge. Avregning i Sverige: Som nevnt tidligere er det viktig å peke på at oppgjøret av regulerkraft i Sverige skjer på et senere tidspunkt (hver 14. dag) enn tilfellet er i Norge (hver uke). Hovedforskjellen består således i at det preliminære tallmaterialet sendes over på et tidligere tidspunkt og hensikten er å gi blant annet de balanseansvarlige et bedre grunnlag for prognoser. Mens man i Norge praktiserer et system hvor porten stenges for godt, har nettselskapene i Sverige muligheter for å levere inn korreksjoner i lang tid i etterkant (opp til måneder). En aktør som foretar avregning for en rekke kunder i Sverige beskriver systemet som et mareritt og en evig geléklump. Systemer fører til at man aldri helt nøyaktig vet når det endelige er endelig, og aktøren advarer derfor på det sterkeste mot å innføre et lignende system i Norge. 7 En aktører mener man i Sverige er i stand til å lage bedre prognoser enn tilfellet er i Norge. Om dette stemmer har vi ikke undersøkt i prosjektet. De klimatiske variasjonene er mindre i Sverige og man har et annet forbruksmønster (er større innslag av andre energiformer til oppvarming), noe som i sum også vil bidra til å gjøre prognoser enklere. Sveriges toprissystem i regulerkraftmarkedet fører også til at incentivene til å lage bedre prognoser er større enn i Norge. 12

16 Figur 3.2 Måling og avregning i Sverige Kilde: Elmarknadshandboken Oppsummert vil muligens rapportering av foreløpige avregningstall som i Sverige kunne bidra til bedre prognoser og dermed et redusert behov for regulerkraft også i Norge. Om så er tilfelle er imidlertid høyst usikkert, og det vil kreve en mer detaljert drøfting før det kan konkluderes. Den vesentligste innvendingen er at en foreløpig avregning må etterfølges av en endelig avregning. Som nevnt tidligere synes den svenske modellen å være uegnet når det gjelder å gi de balanseansvarlige endelige og pålitelige avregninger av regulerkraften. Å innføre en foreløpig avregning med den hensikt å få mer aktuelle forbrukstall er et tiltak som strengt tatt ikke har noe direkte med daglig avregning og oppgjør å gjøre, selv om mer aktuelle forbrukstall vil kunne bidra med å bedre prognosene og dermed redusere behovet for regulerkraft. 3.3 Daglig avregning og oppgjør og omsetningsselskapene Som nevnt innledningsvis vil omsetningsselskapenes fordeler ved daglig avregning og oppgjør være todelt: Bedre prognosegrunnlag ved oversendelse av aktuelle forbrukstall (avlesning/nettselskapets avregning) Redusert bundet likviditet ved hyppigere oppgjør (systemoperatørens avregning) Det første punktet berører nettselskapets avregning (eller avlesning), mens det andre punktet berører både avregning hos nettselskapet og det økonomiske oppgjøret eller avregningen hos Statnett. Bedre prognoser: Som vi har nevnt tidligere, kan raskere tilgang til forbruksdata for de balanseansvarlige gi positive nytteeffekter som blant annet bedre prognoser 13

17 og redusert eksponering i regulerkraftmarkedet. Skal nytte-effektene realiseres, forutsetter dette at de balanseansvarlige har en interesse av, systemer og rutiner som sikrer at informasjonen også omsettes i bedre prognoser. Vi har ikke innhentet detaljerte synspunkter på dette fra leverandører i prosjektet, men inntrykket fra samtaler med ulike aktører i bransjen er at evnen og viljen her varierer blant de balanseansvarlige. Som vi tidligere har nevnt bør derfor denne type nytteeffekter vurderes mer utfyllende før nettselskapene pålegges merkostnadene ved en overgang. Informasjon om forbruk kan slik vi ser det gis på følgende nivåer: Totalforbruk i nettet: Informasjon om forbruk i nettet (forsyningsområde) kan nettselskap gi på en enkelt måte og med høy aktualitet. Forbrukstallene vil ha svært høy nøyaktighet og være aktualisert helt opp til siste døgn (forbruk opp til driftsdøgn). Værdata (fra andre kilder) kan supplere tilbudet og bidra til bedre prognoser. Flere nettselskap tilbyr (mot betaling) denne type informasjon allerede i dag. JIP i forsyningsområdet: Med utgangspunkt i beregnet tap og timesmålte anlegg kan nettselskap produsere en fortløpende Justert Innmatingsprofil (JIP) hver dag og etter at de timesmålte anleggene er beregnet. Data for timesmålte anlegg vil være beheftet med noe usikkerhet (varierer fra nettselskap til nettselskap), men nøyaktigheten vil være høy nok til at prognosegrunnlaget blir godt nok. Balanseansvarlig vil kjenne til sin prosentuelle andel av leveransene i nettet (historisk) og på denne måten kunne ha et utgangspunkt for å estimere fremtidig forbruk. Innmatingsprofil i nettet: Nettselskapet vil etter å ha trukket i fra tap og timesmålte anlegg ha en JIP. Timesmålte anlegg og JIP kan brytes ned til hver enkelt balanseansvarlig. Data fra enkelte timesmålte anlegg (pr. balanseansvarlig) kan mangle eller være mangelfulle. Det vil med andre ord ikke være mulig å videreformidle fullstendig kvalitetssjekkede data daglig. Ifølge samtaler med nettselskap vil det være mulig å distribuere forbruksinformasjon slik det her er skissert i de tre ulike alternativene. Totalforbruk i nettet vil være minst arbeidskrevende og er allerede tilgjengelig i dag med høy kvalitet. En rapportering av innmatingsprofilen til hver enkelt balanseansvarlig vil være mulig å gjennomføre, men vil være et tall beheftet med usikkerhet. Til prognoseformål vil det imidlertid kunne være hensiktsmessig. Her reises det imidlertid flere spørsmål. Et spørsmål er om omsetningsselskapene ønsker mer oppdaterte forbrukstall, hvilken kvalitet forbrukstallene skal ha og om omsetningsselskapene har prognoseverktøy som er i stand til å prosessere store og hyppige datamengder på en hensiktsmessig måte. Det siste spørsmålet er om forbedret informasjon vil resultere i mer treffsikre prognoser og dermed redusert behov for regulerkraft. Raskere tilgang til forbrukstall kan i tillegg ha en positiv effekt på kraftmarkedet ved at alle aktører i markedet gis tilgang til målerdata på samme tidspunkt og på like vilkår. I dag kan vertikalt integrerte selskap ha en informasjonsfordel til kunder i eget forsyningsområde som andre leverandører ikke har (både uavhengige kraftomsetningsselskap og vertikalt integrerte selskap fra andre områder). Aktualiserte forbrukstall og tilgjengelighet for alle aktører på like vilkår 14

18 er en problemstilling som har vært foreslått også i andre sammenhenger, og er derfor et mål som søkes oppnådd uavhengig av oppgjørsform i regulerkraftmarkedet. Andre virkemidler kan være minst like godt egnet til å nå dette målet. Redusert bundet likviditet: Overgang til hyppigere oppgjør av regulerkraft i regi av Statnett vil redusere de garantibeløp som balanseansvarlige må stille. Nytteeffekten består her i at den kapital som er bundet på de balanseansvarliges depotkontoer kan brukes til andre formål med en høyere avkastning (for eksempel nedbetaling av lån). Om nytteeffekten også vil realiseres ved en omlegging, avhenger av ulike forhold. Forskjellen i avkastning (mellom for eksempel depotkonto og nedbetaling av lån) er et forhold. I dag er marginen lav, men kan endres i fremtiden. Depotkontoens størrelse (avkastningsgrunnlaget) er et annet forhold, og som spesielt må ses i forhold til de transaksjonskostnader som hyppigere endringer vil medføre for de balanseansvarlige (hyppigere justeringer av depotkontoen). Et videre forhold som er viktig er om likviditeten til den balanseansvarlige er anstrengt eller ikke. Å opprettholde en depotkonto er mer kostbart når likviditeten generelt sett er anstrengt. I prosjektet har vi hatt samtaler med 5 balanseansvarlige, og både uavhengige og vertikalt integrerte selskap har her vært intervjuet. Ingen selskap ser noen finansielle nytteeffekter ved en overgang til daglig avregning. Flere peker på at de er komfortable med dagens system. Hyppigere avregninger vil føre til merarbeid, noe som ikke ønskes. En aktør hevder at dagens system for sikkerhetsstillelse hos Statnett er for komplisert. Vedkommende har mer enn nok arbeid med å stille sikkerhet overfor Statnett på ukesbasis. En overgang til daglig avregning ville derfor ikke føre til endringer hos denne aktøren. 8 En annen aktør er i dag ansvarlig for avregning av rundt 40 balanseansvarlige i Norden, og mener at for alle selskapene bortsett fra ett, så ville en omlegging ikke føre til lavere kostnader knyttet til sikkerhetsstillelse. Oppsummert synes de finansielle nytteeffektene for de balanseansvarlige knyttet til daglig avregning å være marginale totalt sett. En omlegging av rutinene hos Statnett for garantistillelser nevnes som et tiltak som har en langt høyere nytteeffekt generelt sett, men også som en forutsetning for at eventuelle nytteeffekter ved hyppigere avregninger skal tas ut. 3.4 Statnett Som nevnt innledningsvis i avsnitt 3.1 forfølger Statnett som avregningsansvarlig flere målsetninger når det gjelder overgang fra ukentlig til daglig avregning (og oppgjør). Sentrale mål er: Redusere ubalanser og dermed volumet handlet i regulerkraftmarkedet (samfunnsøkonomisk betraktning) 8 Vedkommende foreslår at Statnett bruker Nord Pools system for garantistillelse som forbilde. 15

19 Redusere ubalanser og dermed sikkerhetskrav som Statnett stiller til balanseansvarlige. Reduserte sikkerhetskrav kan bidra til å senke balanseansvarliges kostnader knyttet til kraftomsetning og dermed kostnadene i kraftmarkedet (samfunnsøkonomisk betraktning). Reduserte sikkerhetskrav kan også bidra til at inngangsterskelen for nye aktører blir lavere. På andre måter bidra til et mer velfungerende kraftmarked. (samfunnsøkonomisk betraktning) Redusere Statnetts egen oppgjørsrisiko knyttet til balanseansvarlige (bedriftsøkonomisk betraktning). Den første målsetningen kan oppnåes ved at enten den balanseansvarlige settes i stand til å foreta bedre prognoser. En annen mulighet er at Statnett gjennom markedsovervåking kan gripe inn ovenfor balanseansvarlige med unormalt høy eksponering i regulerkraftmarkedet. Begge tiltakene forutsetter at den balanseansvarlige/statnett får raskest mulig tilgang til avregningsdata fra nettselskaper. Tiltakene her er diskutert tidligere. Bedre og aktuell tilgang på forbruksdata vil sette både balanseansvarlige og Statnett i stand til å redusere omfanget på regulerkraft. Tiltak som tar sikte på å redusere sikkerhetskravene for balanseansvarlige, kan både være knyttet til bedre prognoser (og dermed redusert regulerkraft) og/eller hyppigere oppgjør. Ideelt sett ville daglig avregning og oppgjør mot Statnett ha redusert sikkerhetskravet i betydelig grad. Innvendingen her er todelt. For det første viser utredningen ovenfor at en kvalitetssikret avregning og oppgjør neppe lar seg gjennomføre på daglig basis i overskuelig fremtid. For det andre er det knyttet noe usikkerhet til hvor store kostnadene for sikkerhetsstillelse for de balanseansvarlige i realiteten er. Anslag innhentet fra ulike selskap antyder at sikkerhetskostnadene på marginen mellom daglig og ukentlig oppgjør (og dermed volum regulerkraft) ikke er av betydning. 4 Konklusjoner og anbefalinger Våre konklusjoner knyttet til daglig avregning tar utgangspunkt i de ulemper og fordeler for nettselskap og balanseansvarlige som er vist i tabellen nedenfor. Den svenske preliminære avregningen synes ikke å være hensiktsmessig da nytteeffektene her er høyst uklare. Den viktigste nytteeffekten (og om denne er reell er det også uenighet) er at preliminær avregning gir raskere tilgang til aktuelle forbruksdata. Her er det med andre ord avlesningen og ikke avregningen som står i fokus. En overgang til daglig (og ferdig kvalitetssikret) avregning av forrige dags forbruk ville ideelt sett være å foretrekke. Den balanseansvarlige ville i en slik modell få mer oppdatert oversikt over forbruket til sine kunder og dermed også eksponeringen i regulerkraftmarkedet. Også Statnett ville her få en mer oppdatert oversikt over de enkelte balanseansvarliges eksponering i regulerkraftmarkedet. Av organisatoriske og tekniske grunner synes imidlertid en slik modell å være urealistisk for nettselskapene å kunne oppnå. 16

20 En variant hvor daglig avregning først gjøres etter to eller tre dagers kvalitetssikring (Variant 2) vil også øke nettselskapenes kostnader. Nytteeffekten for de balanseansvarlige ved tilgang til mer aktuelle forbrukstall vil muligens være større enn ved dagens system, forutsatt at de balanseansvarlige vet å ta informasjonen i bruk til bedre prognoser. De balanseansvarliges nytteeffekter gjennom redusert sikkerhetsstillelse ovenfor Statnett synes imidlertid å være (svært) liten. Sikkerhetsstillelsen oppleves selv ikke med dagens system som problematisk. Variant 2 vil kreve en del tilpasninger i helger og ved helligdager, noe som sannsynligvis vil gjøre systemet komplisert. Balanseansvarlige vi har kontaktet uttrykker et behov for mer aktuell informasjon om forbruket, og daglig avlesning av målerdata mener selskapene kan bidra til å redusere eksponeringen i regulerkraftmarkedet. Ulike former for daglig avlesning peker seg ut som den mest hensiktsmessige måten å tilnærme seg regulerkraftmarkedet på. Daglig avlesning kan skje for forsyningsområdet totalt sett eller ned til hver enkelt kunde med tilhørende balanseansvarlig. 17

21 Tabell 4.1 Oppsummering Fordel (nettselskap) Dagens system for ukesavregning (N) Gir tilstrekkelig tid til kvalitetssikring Faste rutiner Daglig avregning av forrige dag (Variant 1) Ulemper (nettselskap) Ingen Umulig for flere uten store merkostnader Usikkert om kvalitet blir god nok Fordeler (balanseansvarlig) Ulemper (balanseansvarlig) Endelig oppgjør er endelig og kan ikke endres Gammel forbruksinformasjon Daglig avregning av tidligere dager (Variant 2) Daglig avlesning Ingen Ingen Ingen Ingen Daglige avlesninger nødvendig, merkostnader knyttet til mindre kostnadseffektiv innsamling Økte personalkostnader knyttet til avregningsprosess, kvalitetssikring og videreforsendelse Økte kostnader med hensyn til bemanning (Mer) Aktuell informasjon om forbruk gir bedre prognoser Er kvaliteten høy / oppgjøret endelig? Avhengig av detaljeringsnivå. Aggregerte tall tilgjengelige i dag. Preliminær avregning (Svensk modell) Merkostnader, men avhengig av kvalitetskrav på data (omfang av stipulering). Kan gjøres av automatiserte nettselskap uten store merkostnader Ingen Ingen Blandede erfaringer med avlesning og avregning i Sverige 18

22 Nettselskap vi har kontaktet, har i dag i varierende grad muligheter for å tilby daglig avlesning. Nettselskap med gode systemer for timesmålte anlegg mener selv å være godt rustet til å kunne gi daglig informasjon om forbruket (disse aktørene ville også kunne være i stand til å kjøre en avregning). Andre selskap har et stykke igjen å gå før denne type prosesser går like automatisk og feilfritt. Nøkkelen til daglig avregning er daglig avlesning. Daglig avlesning forutsetter økt bruk av automatisk måleravlesning, og her følger bransjen allerede med på hva som skjer på teknologiområdet og i de forsøk som gjøres i for eksempel Sverige. Det kan forventes at den teknologiske utviklingen innenfor forbruksmåling og systemstøtte på sikt vil gjøre avlesning mer pålitelig og avregningen raskere. Etter hvert som ny teknologi og ny systemstøtte blir tatt i bruk i nettselskapene vil også mulighetene for daglig avregning øke. Daglig avregning av regulerkraft vil forutsette daglig avlesning og vil slik sett være ett av flere argumenter som driver frem implementering av ny teknologi for automatisk avlesning. Motsatt mener vi ikke at avregning av regulerkraft bør være den sentrale pådriver for daglig avlesning. Nettselskapene har en egen interesse av at ny teknologi blir innført, så lenge dette fører til økt effektivisering. For å redusere de balanseansvarliges eksponering i regulerkraftmarkedet (og da spesielt i et marked med stadig større knapphet), er økt informasjon om forbruk og dermed bedre prognoser vil være ønskelig. Tilbakemeldingene fra de balanseansvarlige som er kontaktet i dette prosjektet varierer noe med hensyn til hvilken informasjon de ønsker seg for å bedre prognosene. Det faller imidlertid utenfor dette forprosjektet å undersøke den konkrete fremgangsmåten her i detalj. Noen spørsmål vil her være: Hvilken type forbruksinformasjon trenger de balanseansvarlige for å lage bedre prognoser (aggregeringsnivå, aktualitet)? Er de balanseansvarlige i stand til å omsette økt informasjon til bedre prognoser (systemer og rutiner for informasjonstilgang, supplerende prognoseverktøy som for eksempel i forbindelse med vær)? Hva er en mulig effekt av økt/dagsaktuell informasjon ( what if -analyse av prognose med og uten aktuelle avlesningsdata)? Hvilken type informasjon kan norske nettselskap gi og med hvilken ressursinnsats? Rask og lik tilgang til mest mulig aktuelle målerdata er et anliggende for hele kraftmarkedet, ikke minst i et konkurransemessig perspektiv. Det vil derfor være naturlig at det er NVE som er pådriver for å belyse mulige forbedringer på dette området. 19

23 Intervjuer Intervjuene har vært gjennomført med aktører nevnt i tabellen nedenfor. For noen vertikalt integrerte selskap er det gjennomført intervjuer med både nett- og omsetning (balanseansvarlig) del av selskapet. Nettselskap Balanseansvarlige IT selskap Hafslund Markedskraft (S+N) Powel Trondheim Everk Bergen Energi WM Data Dalane Energi Statkraft (S) Lyse Energi Kelin Kraft Tafjord Kraft Tussa Kraft Skagerak Energi EB Nett Troms Kraft BKK / Fjordkraft Nordmøre Energiverk 20