Notat Overgang fra ukentlig til daglig avregning av regulerkraft

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat 2006-034. Overgang fra ukentlig til daglig avregning av regulerkraft"

Transkript

1 Notat Overgang fra ukentlig til daglig avregning av regulerkraft

2 ECON-notat nr , Prosjekt nr THB/pil, AJE, 27. april 2006 Offentlig Overgang fra ukentlig til daglig avregning av regulerkraft Utarbeidet for Statnett ECON Analyse Postboks 5, 0051 Oslo. Tlf: , Faks: ,

3 Innhold: 1 INNLEDNING Bakgrunn og problemstilling Metode og gjennomføring GRUNNLEGGENDE OM REGULERKRAFTMARKEDET AKTØRER OG ANSVAR DAGLIG AVREGNING SOM VIRKEMIDDEL FOR REDUSERTE UBALANSER Mål og virkemidler Daglig avregning / oppgjør i nettselskap Daglig avregning og oppgjør er det mulig? Foreløpig avregning (svensk modell) er det hensiktsmessig? Daglig avregning og oppgjør og omsetningsselskapene Statnett KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER...16 INTERVJUER...20

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og problemstilling I regulerkraftmarkedet omsettes årlig rundt 8 TWh til en verdi av rundt 2 milliarder kroner. Oppgjøret i regulerkraftmarkedet skjer i dag ukentlig og basert på MSCONS-meldinger. Totalt er det i dag 256 aktører involvert i regulerkraftmarkedet, hvorav 137 er balanseansvarlige og 139 selskaper som sender inn timeverdier. Bakgrunnen for prosjektet er at Statnett og Statnetts kundeforum for balanseavregning ønsker å få gjennomført en uavhengig vurdering av positive og negative aspekter ved overgang fra ukentlig til daglig avregning av regulerkraft. De fleste ulike typer avregninger i kraftmarkedet skjer i dag daglig, og det er derfor grunn til å spørre seg om ikke også avregningen av regulerkraft kan skje på daglig basis. Hovedproblemstillingen i dette prosjektet er å gjøre en analyse av hvilke positive og negative effekter en omlegging til daglig avregning vil ha for ulike aktører i kraftmarkedet. Overgang til daglig avregning kan tenkes å ha flere virkninger: En mulig positiv effekt som har vært drøftet er at sikkerhetskravene til de balanseansvarlige (kraftleverandørene) kan reduseres ved daglig avregning. En mulig negativ effekt er at daglig avregning kan føre til økt arbeidsbelastning og omstillingsbehov for spesielt nettselskapene. Hvorvidt nettselskapene får en merbelastning og hvor stor denne vil bli, eller om daglig avregning tvert imot kan minske arbeidsbelastningen ved at arbeidet fordeles mer jevnt over uken, er et åpent spørsmål. Her kan det være forskjeller mellom større og mindre nettselskap. Til slutt kan en omlegging til daglig avregning være mer i tråd med de systemer for avregning som andre nordiske land har innført, og dermed være et bidrag til å styrke/jevnstille spesielt Statnett med andre TSOer i Norden. Daglig avregning kan på denne måten også tenkes å fungere som en forberedelse til et mer integrert nordisk sluttbrukermarked. 1.2 Metode og gjennomføring For å undersøke om overgang til daglig avregning av regulerkraft kan være hensiktsmessig har vi gjennomført intervjuer med utvalgte og antatt representative aktører i kraftmarkedet. Ved siden av Statnett er det gjennomført samtaler med omsetningsselskap, nettselskap og leverandører av IT-systemer. I intervjuene har det vært lagt vekt på å innhente synspunkter på hvorvidt en omlegging er mulig og hvilke positive og negative effekter en omlegging kan ha. I tillegg har vi innhentet synspunkter på hvilke alternative løsninger som kan bidra til den samme eller lignende måloppnåelse. 1

5 Sverige har innført en modell som innebærer en form for daglig avregning. 1 Som et ledd i undersøkelsen har vi derfor i tillegg innhentet fakta knyttet til denne modellen, samt gjennomført intervjuer med norske og svenske kraftaktører om den svenske modellen. Denne prosjektrapporten oppsummerer konklusjonene fra første fase i det som fra ECONs side ble foreslått å være et todelt prosjekt. Følgende to faser ble opprinnelig foreslått: 1. Kartlegging og vurdering av positive og negative effekter ved overgang fra ukentlig til daglig avregning 2. Mer detaljert vurdering av positive og negative effekter, inkludert en kvantifisering av totalkostnader / totalinnsparing for bransjen totalt sett. I Fase 1 oppsummerer vi om det med utgangspunkt i samtaler med kraftbransjer synes meningsfylt å gå videre med en mer detaljert undersøkelse av hvordan en omlegging kan gjøres og hvilke effekter som er forbundet med dette. 2 Grunnleggende om regulerkraftmarkedet aktører og ansvar Regulerkraft benyttes for å regulere kraftsystemet slik at det alltid er balanse mellom forbruk og produksjon. Regulerkraft er definert som differansen mellom planlagt og virkelig produksjon og forbruk. I Norge skal Statnett som systemansvarlig holde kraftsystemet i løpende balanse mellom produksjon og forbruk (balanseansvarlig for hele kraftsystemet). Til dette formål inngår Statnett kontrakter med eiere av produksjon eller forbrukere som sikrer at Statnett ved behov kan øke/redusere enten kraftproduksjonen eller forbruket. Disse aktive deltagerne i regulerkraftmarkedet kan innenfor en kort tidshorisont (< 15 min.) regulere opp eller ned store kraftvolum (< 25 MW). Den mengden kraft som Statnett handler på denne måten kalles regulerkraft. For Statnett er det forbundet med store kostnader å sikre effekt til regulerkraftmarkedet, blant annet ved de relativt kostbare opsjonsavtaler som må inngås. Av denne grunn har Statnett et ønske om at aktørene planlegger seg mest mulig i balanse. 2 Regulerkraften avregnes i neste omgang av Statnett mot de såkalte balanseansvarlige i kraftsystemet. Statnett er her avregningsansvarlig. De balanseansvarlige er de aktører som selger kraft videre til sluttbrukerne (dvs. har en omsetningskonsesjon). Statnett fakturerer/krediterer i neste ledd de balanse- 1 2 Som vi utdyper senere er det i Sverige innført en modell hvor foreløpige avregningstall sendes videre til TSO og balanseansvarlige. Det økonomiske oppgjøret skjer først etter en måned. Statnett opplever også at enkelte aktører på kjøpersiden bevisst bruker regulerkraftmarkedet og ikke spotmarkedet. Årsaken har vært at det tidvis har vært lavere priser i regulerkraftmarkedet enn spotmarkedet. I sin ytterste konsekvens kan dette føre til at stadig større volumer flyttes over fra spotmarkedet til regulerkraftmarkedet. 2

6 ansvarlige for deres kjøp av regulerkrafttjenester. De balanseansvarlige karakteriseres også som passive kunder i regulerkraftmarkedet da de selv ikke gjør noe aktivt i markedet, men blir avregnet i etterkant for avviket mellom innmeldt og faktisk kraftsalg. Statnett inngår avtaler om regulerkraft med balanseansvarlig og nettselskap. Balanseavtalen med balanseansvarlig regulerer forhold knyttet til anmelding, prissetting, oppgjør og oppgjørsrisiko. Netteier er forpliktet til å fremskaffe timeverdier fra de ulike målepunktene. Netteier har ansvar for sitt konsesjonsområde og sender timesverdier og beregnede målerverdier til Statnett for avregning. Fra og med har NVE innført en ny forskrift for måling, avregning og fakturering. En viktig endring er at måledata frikobles fra mandagen. Alle avregninger i kraftmarkedet skjer nå daglig, med unntak av avregning av regulerkraft. Sentrale arbeidsoppgaver I figuren nedenfor er sentrale arbeidsoppgaver i regulerkraftmarkedet vist. En reduksjon fra ukentlig til daglig oppgjør forutsetter at nettselskap er i stand til eller settes i stand til å avregne og overføre målerverdier langt hyppigere enn det som er tilfellet med ukentlig avregning. I hvilken grad omsetningsselskapene (balanseansvarlige) vil bli påført merarbeid ved en omlegging avhenger av hvor omfattende avregningen tenkes gjennomført. En omlegging kan spenne over økt informasjon om målerdata til komplett avregning med tilhørende fakturering. Sistnevnte omlegging vil også påføre balanseansvarlige omfattende merarbeid, men også økt informasjonsmengde vil stille krav til at omsetningsselskapene har systemer for å håndtere informasjonsmengden. Figur 2.1 Avregning av regulerkraft 3

7 Hva mener vi med avregning av regulerkraft? Avregning av regulerkraft i denne sammenheng omfatter flere oppgaver. Nettselskapene skal måle kraftforbruket i timesmålte anlegg og stipulere forbruket i ikke-timesmålte anlegg. Videre skal den innhentede informasjonen kvalitetssikres. Innhentet og kvalitetssikret informasjon i sum kan betegnes som nettselskapenes avregning. Avregningsdata skal sendes videre til Statnett som i sin tur skal gjennomføre et oppgjør (eller avregning) basert på avregningsdata og regulerkraftprisen for hver balanseansvarlige. Oppgjøret fører også til en faktura eller en kreditnota til den balanseansvarlige. Som vi vil utdype senere er den informasjon som innhentes av nettselskapet i forbindelse med avregningen av verdi for både den balanseansvarlige og Statnett. Informasjonen vil være av verdi selv om den videre avregningsprosessen ikke gjennomføres daglig, men for eksempel ukentlig slik det skjer i dag. I det videre arbeidet skiller vi derfor mellom følgende avregningsoppgaver, hvor hovedvekten er lagt på de to første oppgavene: Nettselskapenes informasjonsinnhenting (foreløpig avregning eller avlesning) Nettselskapenes informasjonsinnhenting og kvalitetssikring (= avregning) Statnetts oppgjør (eller avregning) Statnetts fakturering eller kreditering (økonomisk oppgjør). I figuren har vi illustrert dagens system med ukentlig avregning. Her samles målerdata inn i løpet av uken (i noen tilfeller hver dag hele uken, i andre tilfeller kun en gang i uken (natt til mandag)). Mandag foreligger målerdata (timesmålte anlegg) og tiden frem til onsdag brukes hos nettselskapene til avregning og kvalitetskontroll. Avregningsunderlaget sendes til Statnett onsdag. Daglig avregning som begrep kan omfatte ulike varianter, alt etter hvilke oppgaver som tilordnes begrepet og hvor hurtig avregningen skal skje. Daglig avregning av gårsdagens forbruk er her den raskeste varianten. En annen variant er at målerdata samles inn daglig (for eksempel mandag), for så å bli kvalitetssikret over for eksempel 2-3 dager (mandag onsdag). Avregningen skjer så på torsdag. Felles for variantene er at avlesning av målere må skje daglig. Begge variantene forutsetter også at avregningsprosessene igangsettes samme dag. Forskjellen består i at den sistnevnte modellen gir lengre tid til kvalitetssikring og retting. I figuren har vi for de to variantene satt et spørsmålstegn ved lørdag og søndag (gjelder også helligdager). Da dette ikke er normale arbeidsdager, kreves det spesielle løsninger for disse dagene. For variant 1 vil data fra for eksempel torsdag som samles inn natt til fredag også komme i konflikt med helgen, og konsekvensen kan bli at avlesningsdata fra torsdag først avregnes i forbindelse med avregningen som starter mandag.. 4

8 Figur 2.2 Dagens system for avregning av regulerkraft og varianter av daglig avregning Dagens system / Ukentlig avregning Ma Ti On To Fr Lø Sø Ma Ti On Avregning/KS Statnett Variant 1: Daglig avlesning + avregning innenfor (for eksempel) 2 dager Data fra søndag Ma Ti On To Fr Lø Sø Avregning/KS Statnett???? Variant 2: Daglig avlesning + avregning av forutgående døgn Data fra søndag Ma Ti On To Fr Lø Sø Avregning/KS?? Statnett De to variantene i figuren kan betraktes som to rendyrkede modeller som illustrerer det prinsipielle utfallsrommet for daglig avregning/avlesning. En rekke andre varianter er også mulige basert på forskjellige frister for når avregningen skal skje. Parametere for avregning En omlegging fra ukentlig til daglig avregning bestemmes av en rekke parametere. Vi vil her skissere de parametere som vi mener er sentrale, og utdyper disse senere i drøftingene: Selskapsstørrelse: Mulighetene for en omlegging til daglig avregning avhenger av nettselskapene og balanseansvarliges størrelse (spesielt målt med hensyn til antall kunder/målepunkter). Spesielt store nettselskap kan oppleve å støte på fysiske begrensninger i dagens IT-systemer (først og fremst med hensyn til ytelse, dvs. hardware) ved en overgang. Teknologi: Ulike IT-systemer er av stor betydning for å kunne gjennomføre de ulike arbeidstrinnene skissert i figuren på en effektivt og god måte. ITleverandører som Siemens, Powel, Kamstrup og WM-Data leverer ulike moduler for blant annet måleravlesning, kundeinformasjonshåndtering, fakturering, avregning og prognoser. Videre er utbredelsen av fjernavlesning viktig for nettselskapenes evne til måling. Graden av automatisering og annen type analysehjelp ved hjelp av ny teknologi varierer fra foretak til foretak og vil dermed påvirke mulighetene for en overgang til daglig avregning. Omfang og formål: Begrepet daglig avregning kan omfatte et mer eller mindre vidt spekter av arbeidsoppgaver. En komplett og kvalitetssikret 5

9 avregning vil tilsvare det som i dag tilstrebes på ukesbasis. En foreløpig eller preliminær avregning vil ikke være kvalitetssikret, og vil inneholde et større eller mindre innslag av stipulerte verdier (for timesmålte anlegg). Videre kan avregningen faktisk gjennomføres hos Statnett, eller avregningen (og da i første rekke en preliminær) kan brukes for å forutse utfallet av en senere og mer fullstendig avregning. En mulighet er også at avregningen (eller informasjon om avregning) kan sette balanseansvarlig i stand til å forbedre prognosene og på denne måten redusere ubalanser. 3 Daglig avregning som virkemiddel for reduserte ubalanser 3.1 Mål og virkemidler Innrapportering av målertall fra nettselskap (nettselskapets avregning av målertall), avregningen hos Statnett og koblingen av avregningsdata med regulerkraftpriser samt kreditering/fakturering av balanseansvarlige, er prosesser med ulike målsetninger: Nettselskapet er hovedansvarlig for måleravlesning og dermed opptatt av å gjennomføre måleravlesningen med en lavest mulig kostnad og høyest mulig kvalitet. Nye IT-systemer for avlesning, bedre timesmålere og endrede arbeidsrutiner er verktøy for å bedre nettselskapets mål med hensyn til måleravlesning. Balanseansvarlig (omsetningsselskap) vil ha to målsetninger når det gjelder avregning av regulerkraft. For det første vil balanseansvarlig normalt ønske å få raskest og best mulig tilgang på målerdata for sine kunder i et nettområde. Rask tilgang på best mulig målerdata vil sette den balanseansvarlige i stand til å lage bedre prognoser og dermed redusere behovet for regulerkraft. For det andre vil balanseansvarlig gjennom hyppigere oppgjør redusere likviditeten som er bundet overfor Statnett når det gjelder garantier. Avregningsansvarlig (Statnett) har som målsetning å holde volumet av regulerkraftmarkedet på et lavest mulig nivå. Årsaken er at regulerkraftmarkedet forårsaker høye kostnader for Statnett (jf. beskrivelsen i forrige kapittel). Bedre datagrunnlag og prognoser hos de balanseansvarlige kan resultere i at behovet for regulerkraft synker. Videre har Statnett en målsetning om å redusere oppgjørsrisikoen ved at balanseansvarlige ikke kan gjøre opp for seg. Redusert behov for regulerkraft (se ovenfor) og raskere avregning er verktøy som kan bidra til at målsetningen oppnås. Statnett har også som målsetning å bidra til et mer velfungerende kraftmarked, enten der skjer gjennom lavere transaksjonskostnader eller ved at terskelen for nye aktører som ønsker å delta i markedet senkes. De ulike målsetningene til de ulike aktørene nevnt ovenfor er delvis sammenfallende, men delvis også i konflikt med hverandre. Den viktigste målkonflikten er mellom nettselskapet ønske om en kostnadseffektiv måleravlesning og Statnett 6

10 og den balanseansvarliges behov for målerdata raskest mulig. Denne målkonflikten vil bli diskutert senere. Det sentrale verktøyet eller virkemidlet vi drøfter, er overgang fra ukentlig til daglig avregning. Vi vil imidlertid også drøfte om det er alternative virkemidler som kan bidra til ulike former for måloppnåelse. Vi vil her se hva virkemidlene kan bidra med og grovt antyde mer- eller mindrekostnader målt mot daglig avregning som virkemiddel. Nedenfor vil vi analysere de enkelte aktørenes målsetninger og virkemidler mer i detalj. 3.2 Daglig avregning / oppgjør i nettselskap En omlegging fra ukentlig til daglig måleravregning hos nettselskapene vil bety omlegginger av systemer og rutiner. I utgangspunktet kan det tenkes at en omlegging ville føre til en jevnere arbeidsflyt for nettselskapene og dermed ikke føre til merkostnader for selskapene. En annen hypotese har vært at omleggingen vil føre til merarbeid og dermed også merkostnader. For å belyse konsekvensene har vi gjennomført intervjuer med flere mindre og større nettselskap, i tillegg til svenske nettselskap. I motsetning til eventuelle nytteeffekter for avregnings- og balanseansvarlige ser ingen av de nettselskap vi har kontaktet noen fordeler for dem ved en overgang til daglig avregning. Representantene for nettselskapene er også skeptiske til om de balanseansvarlige vil ha nytte av en hyppigere avregning. Vi utdyper og kommenterer disse innspillene nedenfor Daglig avregning og oppgjør er det mulig? Avlesning av målere og stipulering av forbruk for de ikke-timesmålte anleggene skjer i dag i regi av nettselskapene. Arbeidsflyten knyttet til avregning hos nettselskapene er vist i figuren nedenfor. 7

11 Figur 3.1 Sentrale arbeidsoppgaver hos nettselskap i forbindelse med avregning av regulerkraft 1. Innsamling av data timesmålte anlegg 2a. Kvalitetssikre tall fra timesmålte anlegg Varierer (daglig til ukentlig) Mandag - tirsdag Foreløpig avregning 2b. Rette opp feil Mandag - tirsdag 3. Beregne forbruk -Timesmålte anlegg - Ikke timesmålte (JIP) pr balanseansvarlig Onsdag - Ukentlig 4. Oversende data til Statnett og balanseansvarlig Onsdag - Ukentlig Endelig avregning Innsamling av målerdata: Innsamling av målerdata fra de timesmålte anleggene skjer noe ulikt fra nettselskap til nettselskap. Flere samler (spesielt mindre selskap) inn data fra timesmålte anlegg hver natt. På grunn av mengden data er det andre selskap (og da spesielt større nettselskap) som samler inn mindre hyppig, for eksempel 1 eller 2 ganger i uken. Andre selskap lar type samband bestemme hvor hyppig data samles inn. Anlegg koblet til kraftnettet for kommunikasjon er gratis og samles inn daglig. Målerdata som samles inn via for eksempel GSM medfører kostnader og samles derfor typisk inn ukentlig. Vi har ikke gjennomført en fullstendig kartlegging av innsamlingsrutinene, men inntrykket er at mange nettselskap i dag samler inn data fra timesmålte anlegg hver dag, og for denne arbeidsoperasjonen vil det dermed ikke være forbundet med vesentlige merkostnader ved en overgang til daglig avregning (dvs. måleavlesning). For nettselskap med færre innsamlinger pr. uke vil det være forbundet med økte telekostnader å samle inn hyppigere. Enkelte nettselskap mener også å ha systemtekniske problemer som forhindrer disse fra å hente inn data hver dag (innsamlingen tar for lang tid). Kvalitetssikring og oppretting: Målerverdier fra timesmålte anlegg må i neste omfang kvalitetssikres. Nettselskapenes målerdatasystemer har funksjoner som tillater maskinell kvalitetssikring, og merkostnadene er derfor i første rekke forbundet med oppretting av feil på målere, eller nærmere bestemt i de fleste tilfeller feil på kommunikasjonsutstyret mellom måler og nettselskap. Graden av feil hos nettselskapene synes å variere og avhenger i første rekke av valgt systemløsning. Nettselskap opplever også at feil rettes av seg selv, dvs. at det for eksempel innrapporteres data noen dager, mens man andre dager ikke 8

12 oppnår kontakt med måleren. Ved feil må det kjøres ekstra avspørringer av målere eller installatør må ut for å sjekke utstyr. Et sentralt spørsmål er om hyppigere kvalitetssikring som en følge av hyppigere innhenting av verdier fra de timesmålte anleggene kan bidra til å redusere behovet for kvalitetssikring og spesielt oppretting. Alle nettselskap vi har vært i kontakt med, hevder at så ikke er tilfelle. En test på om dette stemmer er å undersøke hvilken løsning for kvalitetssjekk og oppretting nettselskap med daglig innhenting av målerdata har valgt. Det viser seg her at selskap som har daglig tilgang på målerdata velger å ha kvalitetskontroll og oppretting ukentlig og ikke forløpende. Årsaken er at dette har vist seg å være den mest effektive måten. 3 En omlegging av rutinene til daglig oppretting ville med andre ord føre til mindre effektive løsninger og dermed merkostnader. Avregning: Selve avregningen hos nettselskapet (3 og 4) består av arbeidsoppgaver knyttet til å beregne forbruket for de timesmålte kundene samt estimere forbruket hos ikke-timesmålte kunder med utgangspunkt i en aktualisert JIP (timesmålte anlegg fratrukket tap i nettet). Generering av avlesningstrapporter (rapport-kjøringen) og kvalitetssikringen er arbeidsoppgaver som krever tid. Mindre nettselskap (rundt kunder) bruker ca 15 minutter i ren datamaskintid for å generere en rapport. Større selskap bruker i dag opp mot 8 timer på å kjøre en rapport i KIS-systemet. Andre mellomstore nettselskap anslår tidsforbruket pr. kjøring til mellom 4 og 5 timer (beregning av forbruk for ikketimesmålte anlegg basert på JIP). For store nettselskap er datakraften pr. i dag en fysisk begrensning med hensyn til å øke avregningshyppigheten fra ukentlig til daglig avregning. Oversendelse av kvalitetssikrede målerdata fra målerverdidatabasen til KISsystemet går automatisk for de fleste vi har kontaktet. Selve avregningen skjer i KIS (kundeinformasjonssystemet) og skjer også fullautomatisk. Enkelte selskap har satt ut avregningen til egne (deleide) selskap som for eksempel Enita eller Kelin Kraft. Videre skal avregningsdata pr. balanseansvarlig oversendes Statnett for videre avregning. Kjøring av avregning i KIS-systemet er tidkrevende (hos enkelte nettselskap 4-5 timer), noe som begrenser mulighetene med hensyn til hvor ofte en kjøring er fysisk mulig. Selv om kjøringen skjer automatisk, så kreves det manuell innsats. Flere kjøringer og oversendelser pr. uke vil kreve ekstra ressurser, men uten at vi i denne sammenheng har spesifisert merkostnadene. Oppsummert viser intervjuene at en omlegging til daglig avregning hos nettselskapene vil føre til betydelige merkostnader og tekniske utfordringer. Basert på våre intervjuer og analyser er det lite som tyder på at nettselskapene vil ha nytteeffekter av en omlegging Et selskap har engasjert en montør en dag hver uke hvor vedkommende kun jobber med oppretting. Skulle vedkommende jobbe med oppretting hyppigere, ville man måtte ansette personen i en fast stilling. Feil som oppdages i løpet av uken (ved hjelp av daglig avlesning) rettes av montører i de tilfeller det er hensiktsmessig (for eksempel hvis montør er i nærheten av anlegget). Nettselskapene kan ha nytteeffekter ved å for eksempel ta i bruk bedre teknologi for måleravlesning med mer. En slik effekt vil imidlertid måtte ses uavhengig av innføring av daglig avregning. 9

13 Hvor høye merkostnadene blir, vil variere, og vil være avhengig av spesielt størrelse på selskap (antall kunder, antall timesmålte anlegg), hvilke teknologier som er tatt i bruk og hvor daglig daglig avregning skal oppfattes. 5 Teknologiske utfordringer: Noen nettselskap 6 med høy grad av automatisering mener teknisk sett å kunne gjennomføre daglig avregning (dvs. daglig oversendelse av målerdata). Dette er selskap som opplever lite feil på timesmålte anlegg og som pga relativt få kunder (timesmålte og ikke-timesmålte) kan kjøre en avregning hver dag. Om dette også fungerer i praksis (og med få eller ingen feil) er imidlertid et åpent spørsmål. Som vi har sett mener andre selskap å ha langt større utfordringer, både teknisk og når det gjelder personalinnsats og rutiner. Enkelte nettselskap har selv i dag problemer med å rapportere inn på ukesbasis. Nettselskap som i dag opplever mye feil på timesmålte anlegg, vil måtte oppgradere anleggene sine for å unngå for høye feilprosenter. En oppgradering og utvidelse kan selskapene ha i sine fremtidige planer, og spørsmålet er om daglig avregning av regulerkraft skal fungere som en katalysator for at investeringene blir gjennomført tidligere enn kanskje opprinnelig planlagt. Å påskynde investeringene kan ha en betydelig nedside ved at det investeres i ikke-moden, feil eller kostbar teknologi. Personell: En annen merkostnad er knyttet til personell. Måling og avregning skjer i alle de selskap vi har vært i kontakt med av personer som i tillegg til måling og avregning også utfører andre oppgaver. Dette er spesielt fremtredende hos mindre nettselskap, men er også vanlig i større selskap. Økt arbeidsmengde som en følge av daglig avregning vil føre til disse personene i større grad blir bundet opp til denne type oppgaver og at ekstra personell må hentes inn til andre oppgaver. Et annet problem er knyttet til ferieavvikling og bruk av overtid. Allerede i dag har større nettselskap utfordringer knyttet til å få avviklet ferie, et problem som vil øke med hyppigere avregninger. Hyppigere avregning vil også kunne føre til økt bruk av overtid med tilhørende merkostnader. Andre selskap leier i dag inn tjenester til ulike deler av avregningen, og en økt arbeidsmengde vil føre til at disse personene må eller bør ansettes i fast stilling. En daglig avregning (basert på gårsdagens forbruk se Figur 2.2) synes å være et lite realistisk alternativ for nettselskapene. Det vil være teknisk komplisert (delvis umulig) og svært kostbart å gjennomføre kvalitetssikrede avregninger i løpet av en arbeidsdag. Daglig avregning av eldre avlesninger (variant 2) Spørsmålet er om nettselskapene har en mulighet for gjennomføre daglig avregning av eldre og kvalitetssikrede avlesningsdata (se den siste varianten i Figur 2.2). Også denne varianten krever daglig innsamling av målerdata og vil om enn i varierende grad- føre til merkostnader for nettselskapene. Kvalitetssikringen av data og oppretting av feil vil også her skje kontinuerlig over uken 5 6 Daglig avregning kan være avgrenset til hverdager (bankvirkedager) eller også omfatte helg/helligdager. I intervjurunden har vi valgt ut større og mindre nettselskap. Kun ett selskap av de spurte mente å være i stand til å gjennomføre daglig avregning. 10

14 (bortsett fra muligens i helgene og helligdager). Som vi har beskrevet tidligere velger nettselskap som i dag har tilgang til målerdata hver dag å konsentrere denne type arbeidsoppgaver til en eller noen dager i uken, og det kan derfor forventes at kostnadene til nettselskapene vil øke. Merkostnadene knyttet til personal, problemer med overtid og ferieavvikling vil ikke nødvendigvis bli mindre. Skal nettselskapene unngå å ha personal til disse oppgavene i helger og helligdager, må det innrømmes avvik fra rapporteringsrutinene ved for eksempel helligdager eller helger. Som vi har vist i Figur 2.2, vil det videre være problemer knyttet til å avvikle avregningen opp mot helger (og helligdager). Avhengig av hvor mange arbeidsdager nettselskapene innrømmes for å kvalitetssikre, rette og avregne, så vil avlesningsdata fra torsdag og fredag ikke bli ferdig behandlet før helgen, og vil dermed måtte bli liggende over helgen til ferdigbehandling (vi forutsetter her at nettselskapene ikke blir pålagt å innføre helgearbeid i forbindelse med avregning). Gis nettselskapene 2 arbeidsdager til avregning (ned fra 3 i dag), så vil avlesningsdata fra søndag, mandag, tirsdag og onsdag være mulige å bearbeide innenfor tidsfristen. Antall dager reduseres som nevnt for eksempel i forbindelse med helligdager som faller på hverdager (eller hvis noen er syke i nettselskapet). Vi mener at et slikt system ett kan bli langt mer komplisert å håndtere enn de relativt enkle prinsipper som dagens system for regulerkraftavregning er bygget opp rundt. En daglig avregning basert forbruket 2 eller 3 dager tidligere vil sette Statnett i stand til å gjennomføre hyppigere avregninger av regulerkraften mot de balanseansvarlige. En annen mulig nytte-effekt er at balanseansvarlige får tidligere informasjon om faktisk forbruk til sine kunder, selv om informasjon ikke er dagsaktuell. Som nevnt vil denne type informasjon kunne forbedre prognosene og dermed redusere de balanseansvarliges eksponering i regulerkraftmarkedet. Vi drøfter nytteaspektene mer inngående senere, men vurderer først om en preliminær eller foreløpig avregning etter svensk forbilde kan være en vei å gå Foreløpig avregning (svensk modell) er det hensiktsmessig? Nettselskap har i dag mulighet for å sammenstille forbrukstall i nettområdet og å distribuere denne type, ikke kvalitetssikrede data videre (se Foreløpig avregning i figuren ovenfor). Spørsmålet er imidlertid om avleste målertall som ikke er kvalitetssikret kan videredistribueres på daglig basis. Et videre spørsmål er om disse tallene er av verdi for Statnett og omsetningsselskap/balanseansvarlige. For å besvare spørsmålet vil vi kort beskrive det avlesningssystem som er implementert i det svenske kraftmarkedet i dag. Der samles data inn daglig for så å bli videredistribuert samme dag. Foreløpig (preliminær) avregning i Sverige Avregning i Sverige skjer i henhold til en modell hvor foreløpige tall sendes ut tidlig (dagen etter), men hvor netteier har opp til 5 hverdager på seg til å sende ut endelige og kvalitetssikrede tall til balanseansvarlige, kraftleverandører og 11

15 Svenska Kraftnät. Preliminære tall sendes ut til blant annet de balanseansvarlige, og gir dermed disse og eventuelt andre kraftleverandører en oppdatert status på forbruket hos deres kunder. Forbrukstallene er imidlertid ikke endelige og kvalitetssikrede. Preliminære og senere korrigerte tall brukes til avregningen av regulerkraft, med den konsekvens at det skjer en rekke korrigeringer i etterkant. Ifølge samtaler med svenske og norske aktører som er aktive i det svenske markedet er erfaringene med den svenske modellen delte. Erfaringene er knyttet til a) bruk av preliminære tall til prognoser og b) avregning av regulerkraft i Sverige. Preliminære tall i prognoser: De preliminære forbrukstallene brukes til å utarbeide bedre prognoser for fremtidig forbruk, og enkelte aktører mener at bidraget har en nytteeffekt. 7 Her er imidlertid meningene delte. Andre (norske) aktører vi har vært i kontakt med, mener at kvaliteten på de preliminære tall som enkelte svenske nettselskaper sender ut er av så dårlig kvalitet at prognosene blir svært feilaktige. En problemstilling denne aktøren har drøftet, er derfor hvem som skal holdes ansvarlig for ubalanse når årsaken til feil i prognoser ligger i for dårlig kvalitet på de preliminære tallene. Varierende kvalitet i det preliminære og endelige tallmaterialet er en problemstilling også Svenska Kraftnät er opptatt av. Svenska Kraftnät gjennomfører og publiserer derfor regelmessig målinger. Ifølge samtaler med nettselskap i Sverige er en daglig rapportering av preliminære målerdata ikke et større problem. Et nettselskap med kunder mener datakjøringen tar rundt en time hver dag i arbeidstid. Prosesseringen er mer eller mindre fullautomatisk og kjøringen belegger ikke tid i systemet av betydning. Denne oppfatningen deles som vi har nevnt tidligere også av norske nettselskap med hensyn til hva som er teknisk mulig å gjøre i Norge. Avregning i Sverige: Som nevnt tidligere er det viktig å peke på at oppgjøret av regulerkraft i Sverige skjer på et senere tidspunkt (hver 14. dag) enn tilfellet er i Norge (hver uke). Hovedforskjellen består således i at det preliminære tallmaterialet sendes over på et tidligere tidspunkt og hensikten er å gi blant annet de balanseansvarlige et bedre grunnlag for prognoser. Mens man i Norge praktiserer et system hvor porten stenges for godt, har nettselskapene i Sverige muligheter for å levere inn korreksjoner i lang tid i etterkant (opp til måneder). En aktør som foretar avregning for en rekke kunder i Sverige beskriver systemet som et mareritt og en evig geléklump. Systemer fører til at man aldri helt nøyaktig vet når det endelige er endelig, og aktøren advarer derfor på det sterkeste mot å innføre et lignende system i Norge. 7 En aktører mener man i Sverige er i stand til å lage bedre prognoser enn tilfellet er i Norge. Om dette stemmer har vi ikke undersøkt i prosjektet. De klimatiske variasjonene er mindre i Sverige og man har et annet forbruksmønster (er større innslag av andre energiformer til oppvarming), noe som i sum også vil bidra til å gjøre prognoser enklere. Sveriges toprissystem i regulerkraftmarkedet fører også til at incentivene til å lage bedre prognoser er større enn i Norge. 12

16 Figur 3.2 Måling og avregning i Sverige Kilde: Elmarknadshandboken Oppsummert vil muligens rapportering av foreløpige avregningstall som i Sverige kunne bidra til bedre prognoser og dermed et redusert behov for regulerkraft også i Norge. Om så er tilfelle er imidlertid høyst usikkert, og det vil kreve en mer detaljert drøfting før det kan konkluderes. Den vesentligste innvendingen er at en foreløpig avregning må etterfølges av en endelig avregning. Som nevnt tidligere synes den svenske modellen å være uegnet når det gjelder å gi de balanseansvarlige endelige og pålitelige avregninger av regulerkraften. Å innføre en foreløpig avregning med den hensikt å få mer aktuelle forbrukstall er et tiltak som strengt tatt ikke har noe direkte med daglig avregning og oppgjør å gjøre, selv om mer aktuelle forbrukstall vil kunne bidra med å bedre prognosene og dermed redusere behovet for regulerkraft. 3.3 Daglig avregning og oppgjør og omsetningsselskapene Som nevnt innledningsvis vil omsetningsselskapenes fordeler ved daglig avregning og oppgjør være todelt: Bedre prognosegrunnlag ved oversendelse av aktuelle forbrukstall (avlesning/nettselskapets avregning) Redusert bundet likviditet ved hyppigere oppgjør (systemoperatørens avregning) Det første punktet berører nettselskapets avregning (eller avlesning), mens det andre punktet berører både avregning hos nettselskapet og det økonomiske oppgjøret eller avregningen hos Statnett. Bedre prognoser: Som vi har nevnt tidligere, kan raskere tilgang til forbruksdata for de balanseansvarlige gi positive nytteeffekter som blant annet bedre prognoser 13

17 og redusert eksponering i regulerkraftmarkedet. Skal nytte-effektene realiseres, forutsetter dette at de balanseansvarlige har en interesse av, systemer og rutiner som sikrer at informasjonen også omsettes i bedre prognoser. Vi har ikke innhentet detaljerte synspunkter på dette fra leverandører i prosjektet, men inntrykket fra samtaler med ulike aktører i bransjen er at evnen og viljen her varierer blant de balanseansvarlige. Som vi tidligere har nevnt bør derfor denne type nytteeffekter vurderes mer utfyllende før nettselskapene pålegges merkostnadene ved en overgang. Informasjon om forbruk kan slik vi ser det gis på følgende nivåer: Totalforbruk i nettet: Informasjon om forbruk i nettet (forsyningsområde) kan nettselskap gi på en enkelt måte og med høy aktualitet. Forbrukstallene vil ha svært høy nøyaktighet og være aktualisert helt opp til siste døgn (forbruk opp til driftsdøgn). Værdata (fra andre kilder) kan supplere tilbudet og bidra til bedre prognoser. Flere nettselskap tilbyr (mot betaling) denne type informasjon allerede i dag. JIP i forsyningsområdet: Med utgangspunkt i beregnet tap og timesmålte anlegg kan nettselskap produsere en fortløpende Justert Innmatingsprofil (JIP) hver dag og etter at de timesmålte anleggene er beregnet. Data for timesmålte anlegg vil være beheftet med noe usikkerhet (varierer fra nettselskap til nettselskap), men nøyaktigheten vil være høy nok til at prognosegrunnlaget blir godt nok. Balanseansvarlig vil kjenne til sin prosentuelle andel av leveransene i nettet (historisk) og på denne måten kunne ha et utgangspunkt for å estimere fremtidig forbruk. Innmatingsprofil i nettet: Nettselskapet vil etter å ha trukket i fra tap og timesmålte anlegg ha en JIP. Timesmålte anlegg og JIP kan brytes ned til hver enkelt balanseansvarlig. Data fra enkelte timesmålte anlegg (pr. balanseansvarlig) kan mangle eller være mangelfulle. Det vil med andre ord ikke være mulig å videreformidle fullstendig kvalitetssjekkede data daglig. Ifølge samtaler med nettselskap vil det være mulig å distribuere forbruksinformasjon slik det her er skissert i de tre ulike alternativene. Totalforbruk i nettet vil være minst arbeidskrevende og er allerede tilgjengelig i dag med høy kvalitet. En rapportering av innmatingsprofilen til hver enkelt balanseansvarlig vil være mulig å gjennomføre, men vil være et tall beheftet med usikkerhet. Til prognoseformål vil det imidlertid kunne være hensiktsmessig. Her reises det imidlertid flere spørsmål. Et spørsmål er om omsetningsselskapene ønsker mer oppdaterte forbrukstall, hvilken kvalitet forbrukstallene skal ha og om omsetningsselskapene har prognoseverktøy som er i stand til å prosessere store og hyppige datamengder på en hensiktsmessig måte. Det siste spørsmålet er om forbedret informasjon vil resultere i mer treffsikre prognoser og dermed redusert behov for regulerkraft. Raskere tilgang til forbrukstall kan i tillegg ha en positiv effekt på kraftmarkedet ved at alle aktører i markedet gis tilgang til målerdata på samme tidspunkt og på like vilkår. I dag kan vertikalt integrerte selskap ha en informasjonsfordel til kunder i eget forsyningsområde som andre leverandører ikke har (både uavhengige kraftomsetningsselskap og vertikalt integrerte selskap fra andre områder). Aktualiserte forbrukstall og tilgjengelighet for alle aktører på like vilkår 14

18 er en problemstilling som har vært foreslått også i andre sammenhenger, og er derfor et mål som søkes oppnådd uavhengig av oppgjørsform i regulerkraftmarkedet. Andre virkemidler kan være minst like godt egnet til å nå dette målet. Redusert bundet likviditet: Overgang til hyppigere oppgjør av regulerkraft i regi av Statnett vil redusere de garantibeløp som balanseansvarlige må stille. Nytteeffekten består her i at den kapital som er bundet på de balanseansvarliges depotkontoer kan brukes til andre formål med en høyere avkastning (for eksempel nedbetaling av lån). Om nytteeffekten også vil realiseres ved en omlegging, avhenger av ulike forhold. Forskjellen i avkastning (mellom for eksempel depotkonto og nedbetaling av lån) er et forhold. I dag er marginen lav, men kan endres i fremtiden. Depotkontoens størrelse (avkastningsgrunnlaget) er et annet forhold, og som spesielt må ses i forhold til de transaksjonskostnader som hyppigere endringer vil medføre for de balanseansvarlige (hyppigere justeringer av depotkontoen). Et videre forhold som er viktig er om likviditeten til den balanseansvarlige er anstrengt eller ikke. Å opprettholde en depotkonto er mer kostbart når likviditeten generelt sett er anstrengt. I prosjektet har vi hatt samtaler med 5 balanseansvarlige, og både uavhengige og vertikalt integrerte selskap har her vært intervjuet. Ingen selskap ser noen finansielle nytteeffekter ved en overgang til daglig avregning. Flere peker på at de er komfortable med dagens system. Hyppigere avregninger vil føre til merarbeid, noe som ikke ønskes. En aktør hevder at dagens system for sikkerhetsstillelse hos Statnett er for komplisert. Vedkommende har mer enn nok arbeid med å stille sikkerhet overfor Statnett på ukesbasis. En overgang til daglig avregning ville derfor ikke føre til endringer hos denne aktøren. 8 En annen aktør er i dag ansvarlig for avregning av rundt 40 balanseansvarlige i Norden, og mener at for alle selskapene bortsett fra ett, så ville en omlegging ikke føre til lavere kostnader knyttet til sikkerhetsstillelse. Oppsummert synes de finansielle nytteeffektene for de balanseansvarlige knyttet til daglig avregning å være marginale totalt sett. En omlegging av rutinene hos Statnett for garantistillelser nevnes som et tiltak som har en langt høyere nytteeffekt generelt sett, men også som en forutsetning for at eventuelle nytteeffekter ved hyppigere avregninger skal tas ut. 3.4 Statnett Som nevnt innledningsvis i avsnitt 3.1 forfølger Statnett som avregningsansvarlig flere målsetninger når det gjelder overgang fra ukentlig til daglig avregning (og oppgjør). Sentrale mål er: Redusere ubalanser og dermed volumet handlet i regulerkraftmarkedet (samfunnsøkonomisk betraktning) 8 Vedkommende foreslår at Statnett bruker Nord Pools system for garantistillelse som forbilde. 15

19 Redusere ubalanser og dermed sikkerhetskrav som Statnett stiller til balanseansvarlige. Reduserte sikkerhetskrav kan bidra til å senke balanseansvarliges kostnader knyttet til kraftomsetning og dermed kostnadene i kraftmarkedet (samfunnsøkonomisk betraktning). Reduserte sikkerhetskrav kan også bidra til at inngangsterskelen for nye aktører blir lavere. På andre måter bidra til et mer velfungerende kraftmarked. (samfunnsøkonomisk betraktning) Redusere Statnetts egen oppgjørsrisiko knyttet til balanseansvarlige (bedriftsøkonomisk betraktning). Den første målsetningen kan oppnåes ved at enten den balanseansvarlige settes i stand til å foreta bedre prognoser. En annen mulighet er at Statnett gjennom markedsovervåking kan gripe inn ovenfor balanseansvarlige med unormalt høy eksponering i regulerkraftmarkedet. Begge tiltakene forutsetter at den balanseansvarlige/statnett får raskest mulig tilgang til avregningsdata fra nettselskaper. Tiltakene her er diskutert tidligere. Bedre og aktuell tilgang på forbruksdata vil sette både balanseansvarlige og Statnett i stand til å redusere omfanget på regulerkraft. Tiltak som tar sikte på å redusere sikkerhetskravene for balanseansvarlige, kan både være knyttet til bedre prognoser (og dermed redusert regulerkraft) og/eller hyppigere oppgjør. Ideelt sett ville daglig avregning og oppgjør mot Statnett ha redusert sikkerhetskravet i betydelig grad. Innvendingen her er todelt. For det første viser utredningen ovenfor at en kvalitetssikret avregning og oppgjør neppe lar seg gjennomføre på daglig basis i overskuelig fremtid. For det andre er det knyttet noe usikkerhet til hvor store kostnadene for sikkerhetsstillelse for de balanseansvarlige i realiteten er. Anslag innhentet fra ulike selskap antyder at sikkerhetskostnadene på marginen mellom daglig og ukentlig oppgjør (og dermed volum regulerkraft) ikke er av betydning. 4 Konklusjoner og anbefalinger Våre konklusjoner knyttet til daglig avregning tar utgangspunkt i de ulemper og fordeler for nettselskap og balanseansvarlige som er vist i tabellen nedenfor. Den svenske preliminære avregningen synes ikke å være hensiktsmessig da nytteeffektene her er høyst uklare. Den viktigste nytteeffekten (og om denne er reell er det også uenighet) er at preliminær avregning gir raskere tilgang til aktuelle forbruksdata. Her er det med andre ord avlesningen og ikke avregningen som står i fokus. En overgang til daglig (og ferdig kvalitetssikret) avregning av forrige dags forbruk ville ideelt sett være å foretrekke. Den balanseansvarlige ville i en slik modell få mer oppdatert oversikt over forbruket til sine kunder og dermed også eksponeringen i regulerkraftmarkedet. Også Statnett ville her få en mer oppdatert oversikt over de enkelte balanseansvarliges eksponering i regulerkraftmarkedet. Av organisatoriske og tekniske grunner synes imidlertid en slik modell å være urealistisk for nettselskapene å kunne oppnå. 16

20 En variant hvor daglig avregning først gjøres etter to eller tre dagers kvalitetssikring (Variant 2) vil også øke nettselskapenes kostnader. Nytteeffekten for de balanseansvarlige ved tilgang til mer aktuelle forbrukstall vil muligens være større enn ved dagens system, forutsatt at de balanseansvarlige vet å ta informasjonen i bruk til bedre prognoser. De balanseansvarliges nytteeffekter gjennom redusert sikkerhetsstillelse ovenfor Statnett synes imidlertid å være (svært) liten. Sikkerhetsstillelsen oppleves selv ikke med dagens system som problematisk. Variant 2 vil kreve en del tilpasninger i helger og ved helligdager, noe som sannsynligvis vil gjøre systemet komplisert. Balanseansvarlige vi har kontaktet uttrykker et behov for mer aktuell informasjon om forbruket, og daglig avlesning av målerdata mener selskapene kan bidra til å redusere eksponeringen i regulerkraftmarkedet. Ulike former for daglig avlesning peker seg ut som den mest hensiktsmessige måten å tilnærme seg regulerkraftmarkedet på. Daglig avlesning kan skje for forsyningsområdet totalt sett eller ned til hver enkelt kunde med tilhørende balanseansvarlig. 17

21 Tabell 4.1 Oppsummering Fordel (nettselskap) Dagens system for ukesavregning (N) Gir tilstrekkelig tid til kvalitetssikring Faste rutiner Daglig avregning av forrige dag (Variant 1) Ulemper (nettselskap) Ingen Umulig for flere uten store merkostnader Usikkert om kvalitet blir god nok Fordeler (balanseansvarlig) Ulemper (balanseansvarlig) Endelig oppgjør er endelig og kan ikke endres Gammel forbruksinformasjon Daglig avregning av tidligere dager (Variant 2) Daglig avlesning Ingen Ingen Ingen Ingen Daglige avlesninger nødvendig, merkostnader knyttet til mindre kostnadseffektiv innsamling Økte personalkostnader knyttet til avregningsprosess, kvalitetssikring og videreforsendelse Økte kostnader med hensyn til bemanning (Mer) Aktuell informasjon om forbruk gir bedre prognoser Er kvaliteten høy / oppgjøret endelig? Avhengig av detaljeringsnivå. Aggregerte tall tilgjengelige i dag. Preliminær avregning (Svensk modell) Merkostnader, men avhengig av kvalitetskrav på data (omfang av stipulering). Kan gjøres av automatiserte nettselskap uten store merkostnader Ingen Ingen Blandede erfaringer med avlesning og avregning i Sverige 18

22 Nettselskap vi har kontaktet, har i dag i varierende grad muligheter for å tilby daglig avlesning. Nettselskap med gode systemer for timesmålte anlegg mener selv å være godt rustet til å kunne gi daglig informasjon om forbruket (disse aktørene ville også kunne være i stand til å kjøre en avregning). Andre selskap har et stykke igjen å gå før denne type prosesser går like automatisk og feilfritt. Nøkkelen til daglig avregning er daglig avlesning. Daglig avlesning forutsetter økt bruk av automatisk måleravlesning, og her følger bransjen allerede med på hva som skjer på teknologiområdet og i de forsøk som gjøres i for eksempel Sverige. Det kan forventes at den teknologiske utviklingen innenfor forbruksmåling og systemstøtte på sikt vil gjøre avlesning mer pålitelig og avregningen raskere. Etter hvert som ny teknologi og ny systemstøtte blir tatt i bruk i nettselskapene vil også mulighetene for daglig avregning øke. Daglig avregning av regulerkraft vil forutsette daglig avlesning og vil slik sett være ett av flere argumenter som driver frem implementering av ny teknologi for automatisk avlesning. Motsatt mener vi ikke at avregning av regulerkraft bør være den sentrale pådriver for daglig avlesning. Nettselskapene har en egen interesse av at ny teknologi blir innført, så lenge dette fører til økt effektivisering. For å redusere de balanseansvarliges eksponering i regulerkraftmarkedet (og da spesielt i et marked med stadig større knapphet), er økt informasjon om forbruk og dermed bedre prognoser vil være ønskelig. Tilbakemeldingene fra de balanseansvarlige som er kontaktet i dette prosjektet varierer noe med hensyn til hvilken informasjon de ønsker seg for å bedre prognosene. Det faller imidlertid utenfor dette forprosjektet å undersøke den konkrete fremgangsmåten her i detalj. Noen spørsmål vil her være: Hvilken type forbruksinformasjon trenger de balanseansvarlige for å lage bedre prognoser (aggregeringsnivå, aktualitet)? Er de balanseansvarlige i stand til å omsette økt informasjon til bedre prognoser (systemer og rutiner for informasjonstilgang, supplerende prognoseverktøy som for eksempel i forbindelse med vær)? Hva er en mulig effekt av økt/dagsaktuell informasjon ( what if -analyse av prognose med og uten aktuelle avlesningsdata)? Hvilken type informasjon kan norske nettselskap gi og med hvilken ressursinnsats? Rask og lik tilgang til mest mulig aktuelle målerdata er et anliggende for hele kraftmarkedet, ikke minst i et konkurransemessig perspektiv. Det vil derfor være naturlig at det er NVE som er pådriver for å belyse mulige forbedringer på dette området. 19

23 Intervjuer Intervjuene har vært gjennomført med aktører nevnt i tabellen nedenfor. For noen vertikalt integrerte selskap er det gjennomført intervjuer med både nett- og omsetning (balanseansvarlig) del av selskapet. Nettselskap Balanseansvarlige IT selskap Hafslund Markedskraft (S+N) Powel Trondheim Everk Bergen Energi WM Data Dalane Energi Statkraft (S) Lyse Energi Kelin Kraft Tafjord Kraft Tussa Kraft Skagerak Energi EB Nett Troms Kraft BKK / Fjordkraft Nordmøre Energiverk 20

Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter

Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter Temadager EBL Kompetanse 12. og 13. juni 2007 Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning 1 Innhold Erfaring med kvalitet på timeverdier Forslag til krav til

Detaljer

TEKNISK STANDARD FOR AVREGNINGSGRUNNLAG (SALDOOPPGJØR) I KRAFTBRANSJEN

TEKNISK STANDARD FOR AVREGNINGSGRUNNLAG (SALDOOPPGJØR) I KRAFTBRANSJEN TEKNISK STANDARD FOR AVREGNINGSGRUNNLAG (SALDOOPPGJØR) I KRAFTBRANSJEN Versjon: 2.0 Revisjon: B Status: Ferdigstilt Dato: 20. januar 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN...3 2 REFERANSER...3 3 PLANLAGTE

Detaljer

Profil Tilsvarende Et normalt leverandørskifte Kraftleverandør: Sjekke at avlesning innenfor fristene er registrert

Profil Tilsvarende Et normalt leverandørskifte Kraftleverandør: Sjekke at avlesning innenfor fristene er registrert BRS nr. Forretningsprosess AMS/ Dagens prosessstøtte* Kort beskrivelse Endring i ansvar/rolle Forskriftsendringer utover Elhub og mindre justeringer** 101 Oppstart kraftleveranse - leverandørskifte 101

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

VILKÅR. for anmelding, håndtering av bud og prissetting i regulerkraftmarkedet (RKM) Gjeldende fra 28.09.2009. Statnett SF

VILKÅR. for anmelding, håndtering av bud og prissetting i regulerkraftmarkedet (RKM) Gjeldende fra 28.09.2009. Statnett SF VILKÅR for anmelding, håndtering av bud og prissetting i regulerkraftmarkedet (RKM) Gjeldende fra 28.09.2009 Statnett SF Vilkår for regulerkraftmarkedet NVE har pålagt Statnett å drive og utvikle et regulerkraftmarked.

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Tilleggshøring om nettselskapets ansvar for måling og rapportering av innmating

Detaljer

Vår oppfatning er at de foreslåtte endringer er i tråd med NordREGs anbefalinger for et harmonisert nordisk sluttbrukermarked.

Vår oppfatning er at de foreslåtte endringer er i tråd med NordREGs anbefalinger for et harmonisert nordisk sluttbrukermarked. Generelle betraktninger Vi er gjennomgående positive til de foreslåtte endringene, og mener disse legger godt til rette for et leverandørsentrisk marked gjennom et tydeligere skille mellom marked og monopol

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Versjon 1.0-31.mai. 2015 Side 1 1. Kostnadsanalyse ved ESK-utredningen i 2012 Det ble laget en kostnadsanalyse for datahub ved ESK utredningen i 2012. Den viste:

Detaljer

Status for arbeidet med AMS

Status for arbeidet med AMS Status for arbeidet med AMS Hvor og når går veien videre? TEMADAGER 26. 27. MAI 2010, GARDERMOEN Seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt, NVE Innhold AMS-prosessen fra 2004 til 2009 Mål og virkemidler Forskrift

Detaljer

Elhub BRS Avregningsgrunnlag og Avviksoppgjør

Elhub BRS Avregningsgrunnlag og Avviksoppgjør Elhub BRS Avregningsgrunnlag og Avviksoppgjør Rettigheter og begrensninger Statnett har eiendomsretten til dette produktet, og innehar alle materielle og immaterielle rettigheter. Du kan laste produktet

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Tilleggshøring av forslag om nye krav til kvalitetssikring, migrering og

Detaljer

Vilkår - anmelding, håndtering av bud og prissetting i sekundærreservemarkedet til Statnett

Vilkår - anmelding, håndtering av bud og prissetting i sekundærreservemarkedet til Statnett Vilkår - anmelding, håndtering av bud og prissetting i sekundærreservemarkedet til Statnett Versjon Juli 2012 Kommentar: Enkelte valg av løsninger er gjort fordi dette er en prøveperiode med enkelte begrensninger.

Detaljer

Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt. Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef

Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt. Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef Forprosjekt i 2009 identifiserte betydelige effektiviseringsmuligheter. Kundebasert måleravlesning

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

Elhub Beregningsfunksjoner

Elhub Beregningsfunksjoner Elhub Beregningsfunksjoner Versjon 1.0 16.mai 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Endringslogg... 3 1.2 Om dokumentet... 3 2 Forkortelser og referanser... 4 3 Beregningsprosesser... 5 3.1 Generelt... 5

Detaljer

Retningslinjer for krav til måling og innrapportering for godkjenning av anlegg til ordningen for opprinnelsesgarantier

Retningslinjer for krav til måling og innrapportering for godkjenning av anlegg til ordningen for opprinnelsesgarantier Retningslinjer for krav til måling og innrapportering for godkjenning av anlegg til ordningen for opprinnelsesgarantier Retningslinjene er fastsatt 29.1.2008. Med hjemmel i forskrift om opprinnelsesgarantier

Detaljer

PROSESSBESKRIVELSE FOR ELSERTIFIKATRAPPORTERING

PROSESSBESKRIVELSE FOR ELSERTIFIKATRAPPORTERING NORSK EDIEL-STANDARD PROSESSBESKRIVELSE FOR ELSERTIFIKATRAPPORTERING Versjon: 2.0 Revisjon: A Status: For implementering Dato: 27. mars 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDING...3 1.1 DEFINISJONER:...3 1.2

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref.: 200701944 Vår ref.: 2009/100 MAB JAPF 478.1 Dato: 12.02.2009 Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS)

Detaljer

Elhub Beregningsfunksjoner

Elhub Beregningsfunksjoner Elhub Beregningsfunksjoner Versjon 1.2 2015 Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Endringslogg... 2 1.2 Om dokumentet... 2 2. Forkortelser og referanser... 3 3. Beregningsprosesser... 4 3.1 Generelt... 4 3.2

Detaljer

PROSESSBESKRIVELSE FOR AVREGNINGSGRUNNLAG, KORREKSJONSOPPGJØR OG SALDOOPPGJØR

PROSESSBESKRIVELSE FOR AVREGNINGSGRUNNLAG, KORREKSJONSOPPGJØR OG SALDOOPPGJØR NORSK EDIEL-STANDARD PROSESSBESKRIVELSE FOR AVREGNINGSGRUNNLAG, KORREKSJONSOPPGJØR OG SALDOOPPGJØR Versjon: 1.1 Revisjon: C Status: For implementering Dato: 8. mai 2008 Prosessbeskrivelser for avregningsgrunnlag

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 59 400 husholdningskunder skiftet leverandør i 4. kvartal 2005. Dette er en oppgang fra 3. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer

PROSESSBESKRIVELSE FOR ELSERTIFIKATRAPPORTERING

PROSESSBESKRIVELSE FOR ELSERTIFIKATRAPPORTERING NORSK EDIEL-STANDARD PROSESSBESKRIVELSE FOR ELSERTIFIKATRAPPORTERING Versjon: 1.0 Revisjon: A Status: Forslag Ikke for implementering Dato: 30. september 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDING...3 1.1 DEFINISJONER:...3

Detaljer

Synspunkter fra Eidsiva Nett AS

Synspunkter fra Eidsiva Nett AS v.02.09.2010 Forbruksavgift og trekk til Energifondet (ENOVA)- Nettselskapenes ansvar og rutiner ved innkreving Temadag Energi Norge 08.09.2010 Synspunkter fra Eidsiva Nett AS Ivar Elias Lingaas ivar.lingaas@eidsivaenergi.no

Detaljer

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet.

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet. ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Arbeidsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Oslo, 08.02.2013 Vår ref. 44466/HS50 Deres ref. 1274229 Høringssvar - Tiltak mot ufrivillig deltid Det vises til brev av

Detaljer

Sentral måleverdidatabase

Sentral måleverdidatabase Fremtidens kraftmarked Sentral måleverdidatabase -hvordan får aktørene den informasjonen de trenger- NVE Norges Energidagar Rica Holmenkollen 18-19 oktober, 2012 Tor B. Heiberg Prosjektleder Nye utfordringer

Detaljer

Et strømmarked i endring "

Et strømmarked i endring KS Bedriftenes Møteplass 2014 Et strømmarked i endring " Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder, Elmarkedstilsynet, NVE" Et strømmarked i endring! Internasjonalisering av regelverk og marked! Forbrukeren

Detaljer

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall

Detaljer

Utfordringer for en kraftleverandør

Utfordringer for en kraftleverandør Utfordringer for en kraftleverandør Torkel Rolfseng Forretnings- og produktutvikler Trondheim Energi Kraftsalg AS 16. februar 2010 Agenda Trondheim Energi Kraftsalg AS Hvilke risiki er man eksponert for

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Tema Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskap? Beredskap Funksjonskrav Lokale forhold Samarbeidsmuligheter

Detaljer

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Bakgrunnen for dette notatet er forskjeller i statistikker for sykefraværet utarbeidet av SSB, KS og enkeltkommuner. KS, SSB og de fleste

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

NORSK BRUKERVEILEDNING

NORSK BRUKERVEILEDNING NORSK BRUKERVEILEDNING for UTVEKSLING AV AVREGNINGSGRUNNLAG (SALDOOPPGJØR) I KRAFTBRANSJEN Versjon: 1.0 Revisjon: F Status: For implementering Dato: 09. mars 2006 Norsk brukerveiledning for avregningsgrunnlag

Detaljer

Rapport fra tilsyn med nettselskap 2007

Rapport fra tilsyn med nettselskap 2007 NVE Rapport fra tilsyn med nettselskap 2007 Revidert enhet: Hadeland Energinett AS Revisjonsdato: 31.05.2007 Medvirkende for Jan A. Olsen, adm.dir. revidert enhet: Jon Ottesen, leder kundeservice Magne

Detaljer

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Høring Energipolitiske Udvalg, Folketinget, København 26/02-09 Ove S. Grande ove.s.grande@sintef.no 1 Det Energipolitiske Udvalg EPU alm. del - Bilag 189 Offentligt

Detaljer

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss?

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1

Detaljer

Høringsnotat med utkast til forskrift om endring av

Høringsnotat med utkast til forskrift om endring av Høringsnotat med utkast til forskrift om endring av 1. Forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester. 2. Forskrift 11. mars

Detaljer

Vilkår - anmelding, håndtering av bud og prissetting i sekundærreservemarkedet til Statnett. Versjon september 2014 til høring

Vilkår - anmelding, håndtering av bud og prissetting i sekundærreservemarkedet til Statnett. Versjon september 2014 til høring Vilkår - anmelding, håndtering av bud og prissetting i sekundærreservemarkedet til Statnett Versjon september 2014 til høring i Sammendrag Dette dokument har til hensikt å beskrive gjeldende markedsvilkår

Detaljer

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Utgangspunktet for Energi Norges posisjon Markedet er i utvikling AMS Elhub

Detaljer

PROSESSBESKRIVELSE FOR AVREGNINGSGRUNNLAG, KORREKSJONSOPPGJØR OG SALDOOPPGJØR

PROSESSBESKRIVELSE FOR AVREGNINGSGRUNNLAG, KORREKSJONSOPPGJØR OG SALDOOPPGJØR NORSK EDIEL-STANDARD PROSESSBESKRIVELSE FOR AVREGNINGSGRUNNLAG, KORREKSJONSOPPGJØR OG SALDOOPPGJØR Versjon: 1.3 Revisjon: B Status: For implementering Dato: 27. mai 2011 Prosessbeskrivelser for avregningsgrunnlag

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

STANDARD LEVERINGSBETINGELSER FOR ELEKTRISK KRAFT TIL BEDRIFTSKUNDER

STANDARD LEVERINGSBETINGELSER FOR ELEKTRISK KRAFT TIL BEDRIFTSKUNDER STANDARD LEVERINGSBETINGELSER FOR ELEKTRISK KRAFT TIL BEDRIFTSKUNDER Gjeldende fra 01.05.2015 1. Produkt kategorier LOS AS (LOS) tilbyr følgende produkt kategorier: A. LOS Partner Porteføljeforvaltning

Detaljer

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift Thor Erik Grammeltvedt Seksjonssjef Kraftmarked Energiavdelingen, NVE NVE utsetter vedtak om innføring av AMS Internasjonale

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Endringer vedrørende innføring av nordisk regulerkraftavregning og Elhub.

Detaljer

Eierskap til nettvirksomhet

Eierskap til nettvirksomhet Eierskap til nettvirksomhet Er det finansielt attraktivt? Ketil Grasto Røn, Hafslund ASA s.1 Endres i topp-/bunntekst Hvorfor eie nettvirksomhet? Kontroll og styring med viktig infrastruktur Arbeidsplasser

Detaljer

KTI: Eidefoss 2010. M.h.t. kartlegging av de ulike selskapers omdømme så er blant annet følgende områder dekket av undersøkelsen:

KTI: Eidefoss 2010. M.h.t. kartlegging av de ulike selskapers omdømme så er blant annet følgende områder dekket av undersøkelsen: Norfakta Markedsanalyse presenterer i denne rapporten resultatene fra årets markedsundersøkelse vedrørende omdømme og kundetilfredshet, gjennomført på oppdrag fra Markedskraft/ Eidefoss. Bakgrunnen for

Detaljer

Nettopp ferdig, og bra ble det

Nettopp ferdig, og bra ble det Nettopp ferdig, og bra ble det 2VK-seminar EBL 12. juni 2007 Adm. direktør Hans Kolden A/S Eidefoss tirsdag, 4. september 2007 1 Her er vi tirsdag, 4. september 2007 2 tirsdag, 4. september 2007 3 tirsdag,

Detaljer

KRAV TIL KVARTERSPLANER VED STORE PRODUKSJONSENDRINGER. Nye krav til kvartersplaner gjeldende fra 1.9.2015.

KRAV TIL KVARTERSPLANER VED STORE PRODUKSJONSENDRINGER. Nye krav til kvartersplaner gjeldende fra 1.9.2015. KRAV TIL KVARTERSPLANER VED STORE PRODUKSJONSENDRINGER Nye krav til kvartersplaner gjeldende fra 1.9.2015. Statnett SF 5.2.2015 1 Formål Formålet med kravet til kvartersplaner ved store produksjonsendringer

Detaljer

Sluttbrukers tilgang til egne data gitt effektivt markedsdesign og personvern

Sluttbrukers tilgang til egne data gitt effektivt markedsdesign og personvern Elhub Sluttbrukers tilgang til egne data gitt effektivt markedsdesign og personvern Versjon 1, 06. mars 2014 Oppdraget fra NVE; utrede personvern, informasjonstilgang og tilgangskontroll i Elhub Side 1

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-09-06 Status elsertifikatprosessen Den norske elsertifikatloven

Detaljer

Innbydelse til deltakelse i utredning av Effektivt Sluttbrukermarked for Kraft (ESK)

Innbydelse til deltakelse i utredning av Effektivt Sluttbrukermarked for Kraft (ESK) Energi Norge DEFO KS Saksbehandler: Tor B. Heiberg / 99 35 39 69 Vår ref.: 12/00093 Vår dato: 09.01.2012 Innbydelse til deltakelse i utredning av Effektivt Sluttbrukermarked for Kraft (ESK) Statnett SF

Detaljer

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 N O T A T Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet Sakstype: Beslutningssak Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 Ansvarlig/Adm. enhet Kommersiell utvikling

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 36 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 3. kvartal 2005. Dette er en nedgang fra 2. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer

Dette er et tema som de aller fleste aktører er opptatt av, og det er et viktig element i både leverandør- og kunderelasjoner.

Dette er et tema som de aller fleste aktører er opptatt av, og det er et viktig element i både leverandør- og kunderelasjoner. SERVICEGRAD STANDARD DEFINISJONER 1. Innledning og hensikt God servicegrad i hele verdikjeden er i dag en forutsetning for rasjonell og konkurransedyktig vareflyt, noe som i sin tur forutsetter at prestasjonene

Detaljer

Toveiskommunikasjon hype eller nytte

Toveiskommunikasjon hype eller nytte Toveiskommunikasjon hype eller nytte Markedskonferansen 2003 Ove S. Grande Hype??? Internett søk ga følgende resultat: Brukes ofte om visjonære (hyperaktive).com-satsninger En/noe som lover mer enn den

Detaljer

Arbeidsprosesser og likviditetsstyring. Kjersti Stormo

Arbeidsprosesser og likviditetsstyring. Kjersti Stormo Arbeidsprosesser og likviditetsstyring Kjersti Stormo Finansforvaltning. Finansforvaltning. Konsernet skal til en hver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser.

Detaljer

Høringsnotat Til: Fra: Kopi: Dato: Sak: Sammendrag og konklusjon merkostnadene for Helse Midt-Norge Revisjon ambulanseplan 2010

Høringsnotat Til: Fra: Kopi: Dato: Sak: Sammendrag og konklusjon merkostnadene for Helse Midt-Norge Revisjon ambulanseplan 2010 Høringsnotat Til: Styret og administrasjonen i Helse Midt-Norge Fra: NHO Service Kopi: Dato: 13.04.2011 Sak: Evaluering av dagens ambulansedrift og kostnadsbildet i Helse Midt-Norge NHO Service er den

Detaljer

Rettslige rammer for den økonomiske reguleringen av nettvirksomhet. advokat Gunnar Martinsen, Advokatfirmaet Thommessen AS

Rettslige rammer for den økonomiske reguleringen av nettvirksomhet. advokat Gunnar Martinsen, Advokatfirmaet Thommessen AS Rettslige rammer for den økonomiske reguleringen av nettvirksomhet advokat Gunnar Martinsen, Advokatfirmaet Thommessen AS Rammer for den økonomiske reguleringen Internasjonalt regelverk Alminnelig forvaltningsrett

Detaljer

Neste generasjon FASIT

Neste generasjon FASIT Neste generasjon FASIT Gardermoen, 2013-12-04 Arnt Ove Eggen arnt.o.eggen@sintef.no +47 926 18 730 1 Bakgrunn FASIT ble utviklet i første halvdel av 1990-tallet basert på de behov man så den gang FASIT

Detaljer

30. OL 2012. Vedtak om endring av avregningskonsesjonen. Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO. Vår dato:

30. OL 2012. Vedtak om endring av avregningskonsesjonen. Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO. Vår dato: Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO Vår dato: 30. OL 2012 Vår ref.: NVE 201107296-5 ek/kmel Arkiv: 634 Saksbehandler: Deres dato: Karl Magnus Ellinggard

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Høringsdokument 19. februar 2007 Norges vassdrags- og energidirektorat 2007

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Status for NVEs arbeid med nettreguleringen EBL Næringspolitisk verksted 25. september 2008 Stig Olav Wiull Innhold Status inntektsrammer 2007, 2008 og 2009 Tillegg

Detaljer

Søknad om pilot for utveksling av FRR-A kapasitet mellom Norge og Sverige (Hasle pilot)

Søknad om pilot for utveksling av FRR-A kapasitet mellom Norge og Sverige (Hasle pilot) NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIR NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Saksbeh./tlf.nr.: Bernt Anders Hoff/23903102 Deres ref./deres dato: / Vår ref.: 14/01154-1 Vår dato: 30.06.2014 Søknad om pilot for

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Norges vassdrags- og energidirektorat Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme på husvegg

Detaljer

Erfaringer med innføring av. avansert måle- og styringssystem. i Lier Everk

Erfaringer med innføring av. avansert måle- og styringssystem. i Lier Everk Erfaringer med innføring av avansert måle- og styringssystem i Lier Everk Organisasjon Lier Everk AS Adm dir. Arne J. Karlsen Nett / Marked / Salg Støttefunksjoner Økonomi Personal IKT Lier Elentreprenør

Detaljer

Vilkår for tilbud, aksept, rapportering og avregning i marked for primærreserver til Statnett

Vilkår for tilbud, aksept, rapportering og avregning i marked for primærreserver til Statnett Vilkår for tilbud, aksept, rapportering og avregning i marked for primærreserver til Statnett Versjon gjeldende fra 19 mars 2015 Dok. id: 2087614 Side: 1/10 Sammendrag Dette dokument har til hensikt å

Detaljer

NVEs vurdering i klage på avslag om videreføring av fellesmåling - vedtak

NVEs vurdering i klage på avslag om videreføring av fellesmåling - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 26.10.2015 Vår ref.: 201505637-2 Arkiv: 623

Detaljer

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Hvordan forberede seg til en datatsunami? Hvordan forberede seg til en datatsunami? Big Data/High-Performance Analytics - 30. mai 2012 Egil Brækken s.1 Innledning Alt henger sammen med alt I fremtidens energiselskap vil transaksjons- og datamengde

Detaljer

NVEs vurdering i klage på opphør av fellesmåling - vedtak

NVEs vurdering i klage på opphør av fellesmåling - vedtak Fjordveien 88 Sameie Fjordveien 90 1363 Høvik v/ Håkon Bjørn Thoresen Vår dato: 30.06.2014 Vår ref.: 201400610-7 Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Tonje Merete Andresen NVEs vurdering i

Detaljer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Agenda Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Vår visjon Kraftfull og energisk Miljøvennlig energi og industriell utvikling for et bedre samfunn

Detaljer

Eidsiva Marked AS - Standard leveringsbetingelser for elektrisk kraft til bedriftsmarkedet (endret 01.01.2012)

Eidsiva Marked AS - Standard leveringsbetingelser for elektrisk kraft til bedriftsmarkedet (endret 01.01.2012) Eidsiva Marked AS - Standard leveringsbetingelser for elektrisk kraft til bedriftsmarkedet (endret 01.01.2012) 1. Generelt 1.1 Partene og avtaleforholdet Partene i avtaleforholdet er kunden ( Kunden )

Detaljer

NVEs vurdering i klage på avslag om videreføring av fellesmåling - vedtak

NVEs vurdering i klage på avslag om videreføring av fellesmåling - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 13.08.2015 Vår ref.: 201501860-4 Arkiv: 623

Detaljer

Hovedprinsipper for tariffering av fjernvarme

Hovedprinsipper for tariffering av fjernvarme Hovedprinsipper for tariffering av fjernvarme Temamøte Norsk Fjernvarme: Fjernvarmen og markedet Fra Kluge advokatfirma: Marco Lilli og Frode Støle 27. oktober 2009 Utgangspunktet Energilovens 5-5 Vederlag

Detaljer

Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter

Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter Energi Norge Workshop AMS 28. mars 2012 Tor B. Heiberg Prosjektleder, Statnett SF Innhold Statnett sin rolle i samfunnet Nye utfordringer i sluttbrukermarkedet

Detaljer

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning Norges vassdrags- og energidirektorat E Advokatene Rekve, Pleym & Co Pb 520 9255 TROMSØ Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Vår dato: q n Vår ref.: N?0e6Q12ZUY emp/plm Arkiv: 912-654

Detaljer

Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter

Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter KS Bedriftenes Møteplass 2012 21. mars 2012 Tor B. Heiberg Prosjektleder, Statnett SF Innhold Statnett sin rolle i samfunnet Nye utfordringer i sluttbrukermarkedet

Detaljer

Nordic Balance Settlement. Ediel og avregningskonferansen 8. november 2013

Nordic Balance Settlement. Ediel og avregningskonferansen 8. november 2013 Nordic Balance Settlement Ediel og avregningskonferansen 8. november 2013 Bakgrunn for NBS * Nordisk ministerråd ba i 2005 Nordel om å etablere et felles nordisk system for balansehåndtering * Nordel gikk

Detaljer

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge.

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Til den det måtte angå Oslo, 16. desember 2011 NORSK BIBLIOTEK TRANSPORT AS Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Undertegnede ønsker med dette å komme med en

Detaljer

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Sentralnettstariffen 2013 Tariffheftet 2013 Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Grunnlaget for utforming av nettleie i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10 NOTAT Til: Fra: Kopi: Dato: 22.09.10 Sak: NHO Service Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)

Detaljer

Fra råvareleverandør til SMART forenkler av hverdagen TU Smart Grid Summit 2015 16.3.2015 Ole Sunnset

Fra råvareleverandør til SMART forenkler av hverdagen TU Smart Grid Summit 2015 16.3.2015 Ole Sunnset Fra råvareleverandør til SMART forenkler av hverdagen TU Smart Grid Summit 2015 16.3.2015 Ole Sunnset Agenda Ringeriks-Kraft AMS Generelt Vurderinger hos Ringeriks-Kraft Erfaringer hos Ringeriks-Kraft

Detaljer

Sentralnettariffen 2013

Sentralnettariffen 2013 Sentralnettariffen 2013 Statnett har vedtatt å holde et stabilt tariffnivå til våre kunder. På grunn av spesielt høye flaskehalsinntekter Ingress: vil merinntekten i løpet av året komme opp mot 3,5 mrd.

Detaljer

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016 Rapport Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016 side 2 av 12 Forord Denne rapporten er en evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk (ENOP) for sesongen 2015/2016.

Detaljer

Funksjoner og tjenester planlagt tilgjengeliggjort i Elhub WEB Portalen

Funksjoner og tjenester planlagt tilgjengeliggjort i Elhub WEB Portalen Funksjoner og tjenester planlagt tilgjengeliggjort i Elhub WEB Portalen 13. august 2014 Bakgrunn for presentasjonen I informasjonsmøtene for nettselskapene i mai og juni 2014 ble Elhub-prosjektet, markedsprosesser,

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

fra tilsyn med Trondheim Energi Nett 2007

fra tilsyn med Trondheim Energi Nett 2007 ^apport fra tilsyn med Trondheim Energi Nett 2007 Revidert enhet: Trondheim Ener 'Nett AS TREN Revi s onsdato : 12.11.2007 Medvirkende for Konserndirektør, Bjørn Hølaas revidert enhet: Avd. leder kunde,

Detaljer

Endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester

Endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Oppsummering av høringsuttalelser og endelig forskriftstekst knyttet til Nordic Balance

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Bruk av fødselsnummer i kraftmarkedet Bakgrunn og begrunnelse

Bruk av fødselsnummer i kraftmarkedet Bakgrunn og begrunnelse Bruk av fødselsnummer i kraftmarkedet Bakgrunn og begrunnelse Versjon 1.0 06.11.2014 Innhold 1. Innledning...1 2. Om sluttbrukermarkedet for kraft...1 3. Svakheter ved dagens metoder for identifisering

Detaljer

Nettselskapenes nøytralitetsplikt

Nettselskapenes nøytralitetsplikt Nettselskapenes nøytralitetsplikt Temadag 4. november 2009 advokat Charlotte Heberg Trondal www.thommessen.no Nøytralitet - generelt Energiloven 4-1 og avregningsforskriften 1-1 Nøytral og ikke-diskriminerende

Detaljer

Program for overvåking av nettselskapets nøytralitet

Program for overvåking av nettselskapets nøytralitet POSTADRESSE Skagerak Nett AS Postboks 80 3901 Porsgrunn SENTRALBORD 35 93 50 00 TELEFAX 35 55 97 50 INTERNETT www.skagerakenergi.no E-POST firmapost@skagerakenergi.no ORG. NR.: 979 422 679 MVA Program

Detaljer

Virksomhetsarkitektur og AMS

Virksomhetsarkitektur og AMS Virksomhetsarkitektur og AMS Svein A. Martinsen, Leder IT strategi og forretningsstøtte Virksomhetsarkitektur i praksis 07. juni 2012 Virksomhetsarkitektur Forretningsområder i Troms Kraft Energiproduksjon

Detaljer

Prosjekt Nettregulering regulatorisk regnskap og kostnadsbase

Prosjekt Nettregulering regulatorisk regnskap og kostnadsbase Prosjekt Nettregulering regulatorisk regnskap og kostnadsbase 25. september 2008 Næringspolitisk verksted EBL Johannes Røyrvik, PwC PwC Agenda Utgangspunktet for prosjektet Aktuelle kapitalgrunnlag Kapitalgrunnlaget

Detaljer