Innspill til forslag om endringer i forskrift 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Innspill til forslag om endringer i forskrift 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Det vises til ovennevnte høringsforslag. Vi beklager at vi er et par dager forsinket i forhold til høringsfristen, men håper våre innspill likevel blir registrert og tatt med i evalueringen sammen med de øvrige. Nedenfor følger våre kommentarer. 1. Forhold som gjelder nordisk balanseavregning 5-4 Nettselskapets oversendelse av avregningsdata og informasjon om forbruk) er oppdatert i henhold til tidsfrister i NBS. Øvrige paragrafer som omhandler dagens «ukeavregning» er ikke oppdatert: Melding med timeverdier til kraftleverandører Melding med avregningsdata basert på justert innmatingsprofil Dette stemmer ikke med forventningene basert på kravspesifikasjoner og informasjon fra esett Oy. I Handbook for Market Participants fremstår det at intensjonen er at også kraftleverandør skal ha tilgang på data 2 dager etter levering, med mulighet for korreksjon innen 13 dager. Kraftleverandør trenger forbruk per målepunkt til å utarbeide prognoser for kraftkjøp og til å avstemme eller feilsøke differanser i de aggregerte tidsseriene. Innenfor én og samme portefølje kan det være både kontor-, husholdning- og industrianlegg, som har hver sin forbruksprofil. Tidsseriene som sendes ihht. 5-4 skiller ikke på dette, og den eneste måten kraftleverandøren kan hente frem disse tidsseriene til prognostiseringen, er å summere forbruksverdiene fra hver måler i gruppert på riktig kategori. Det forekommer også at man mottar ekstremverdier i de aggregerte tidsseriene. For å avgjøre hvorvidt dette skyldes feil eller naturlige variasjoner i forbruk, må kraftleverandør ha tilgang til forbruk per målepunkt. At kraftleverandør skal måtte vente til «ukeavregningen» med å få svar på dette, synes meningsløst, og det vil i tillegg øke risikoen for at feilen ikke rekker å bli identifisert innen tidsfristen (D+13). Den største endringen for netteierne knyttet til daglig rapportering av måledata, er at data må innhentes og kvalitetssikres fortløpende. Men det vil de uansett måtte gjøre for Bergen: Fantoftvegen Bergen Oslo: Rådhusgaten 23B 0158 Oslo Telefon: Telefaks: info.no@bergen-energi.com Bank: DnB NOR ASA N-0021 Oslo Konto: Org.: MVA Kontorer: Danmark Finland Frankrike Nederland Storbritannia Sverige Tyskland

2 å klare fremskaffe totalseriene som skal sendes i 5-4. De aggregerte seriene er tross alt en summering gruppert per leverandør, av tidsseriene som sendes i 3-8 og 6-5. Mange netteiere vil trolig argumentere for at dette må utsettes til Elhub, og kanskje er det også det NVE har tenkt når de har valgt å videreføre dagens ukeavregning. Vi vil understreke at det ikke trengs noen nye meldinger for at data kan sendes daglig til leverandør. Samme meldinger som i dag kan brukes (MSCONS og UTILTS), de må bare sendes daglig (D+2) og korrigeres (hvis endring) innen D+13. En siste kommentar i forhold til eventuelt å utsette hele/deler av NBS til Elhub, er at Elhub er vesentlig mer omfattende prosjekt, og det skal ikke mye forsinkelser til før innføringen passerer ett år etter innføring av NBS. Vi mener NBS må gjennomføres i henhold til den tidsplan og de spesifikasjoner som er lagt til grunn fra TSOene. 2. Tidsfrister for melding om oppstart og opphør ( 2-1, 2-4, 2-8, 2-9) Det er foreslått differensierte tidsfrister for profil- og timesmålte anlegg. Tidsfrister for profilanlegg er regnet i virkedager, mens fristene for timesmålte regnes i kalenderdager. I tillegg er det innført en tidligste frist for når melding kan sendes. Bruken av virkedager for profilanlegg, tilsier at prosessene skulle kreve manuell behandling. Vi kan imidlertid ikke se noen begrunnelse for at behandlingen av skiftemelding for profilanlegg skulle være mindre maskinell enn for et timesmålt: Kraftleverandør pålegges å sjekke at gyldig måleravlesning finnes før skiftemelding sendes. Det betyr i praksis at dersom det mangler gyldig stand, må kraftleverandør beregne inntil 3 virkedager forsinkelse (ref. 3-3) for å få registrert dette, på toppen av de allerede nevnte fristene. Hvis Elhub mottar melding om leveringsstart for et profilanlegg der det ikke foreligger en godkjent målerstand innenfor 3 måneder, skal melding avvises. For de øvrige skiftemeldingene, samt kanselleringer, vil endringen bli gjennomført uansett om målerstand foreligger. Når det gjelder innføringen av tidligste frist for sending, synes vi disse er satt for kort. For å illustrere våre innvendinger, både med hensyn til differensierte og tidligste frist, kan vi bruke et eksempel der det skal gjøres en porteføljeovertakelse 1. januar, som er en ganske vanlig skiftedato for bedriftskunder. Ny leverandør har da følgende tider å forholde seg til, etter først å ha vært gjennom en prosess med vasking av anleggslister og evt. innsending av målerstander: Profilanlegg kan meldes tidligst (6 vd), og senest (3 vd) Timesmålte kan meldes tidligst (4 d), og senest (1 d) Man vil altså først ha en periode der man kvalitetssikrer data så godt man kan. Så må man vente frem til det er lov å sende profilanleggene, og har deretter en kort periode til å følge opp eventuelt nye feil som måtte dukke opp der. Når den perioden er over, kan man begynne å sende de timesmålte. Feil eller avvisninger som dukker opp i gjennom de innmeldingsperiodene, vil ofte medføre at man må involvere sluttkunden. Ved store porteføljeendringer vil det også være naturlig å innhente historiske forbruksdata for de nye anleggene, slik at dette kan hensyntas i anmeldinger til Nord Pool. I dag må dette innhentes fra netteier eller kundens tidligere leverandør, men i fremtiden vil vi hente dette fra Elhub. Vi regner med at dette vil kreve at det foreligger et godkjent 2 / 5

3 leverandørskifte på målepunktene. Dette er også forberedelser som kan være ønskelig å utføre tidligere enn 4 kalenderdager i forveien. Det ser også ut å være en inkonsistens mellom ny leverandørs kanselleringsfrist og tidligere leverandørs tidsfrist for å melde opphør av kraft: I eksempelet over vil gammel leverandør tidligst (utløp av ny leverandørs kanselleringsfrist) få vite hvilke profilanlegg som ble utmeldt av porteføljen. Han kan da sende melding om opphør for de anleggene som ny leverandør ikke har klart å skifte på avtalt tid. For de timesmålte vil opphørsmeldingene tidligst mottas , siden kanselleringsfrist for ny leverandør er 1 dag. Hvis gammel leverandør venter så lenge, vil han tidligst kunne melde opphør per (3 vd) på anleggene som ny leverandør ikke har klart å gjennomføre skifte på, ettersom denne meldingen har 3 virkedagers frist uansett type anlegg. 3. Dekning av kostnader for timesmåling Paragrafene knyttet til adgang til timesmåling og dekning av kostnader er tatt vekk litt etter litt på grunnlag av AMS. Siste foreslått dato for innføring av AMS er satt til , forlenget med to år fra forrige dato Grunnlaget for å ta vekk disse paragrafene har hovedsakelig vært at netteierne skal ha ro til å planlegge utrullingen mot AMS. Vi finner det svært uheldig for sluttbruker at paragraf 3-4 allerede er fjernet på et såpass tidlig stadium i prosessen. Dette har medført at våre sluttbrukere som ønsker å få skiftet målere til timesmålere for å forbedre kvaliteten på avlesningene hvor manuelle avlesninger er vanskelig å få til, ikke får skiftet måler fordi netteierne venter med å gjøre det til AMS skal settes i gang. Hvis dette er noe som MÅ skje fra sluttbruker sin side, er spørsmålet hvem som skal dekke kostnadene ved et skifte av måler før AMS er rullet ut. Det sier seg selv at de fleste netteiere vil vente så lenge som mulig med å skifte til AMS målere for å være sikker på at de skifter til målere i henhold til kravene, spesielt de som har mange målere. For anlegg større enn kwh vil utsettelse av skifte til timesmåling bety store og unødvendige kostnader for sluttbruker. Det er svært uheldig at også 3-6 blir fjernet før AMS er rullet ut. Når også denne paragrafen oppheves vil sluttbrukerne stå uten en lov «i hånden» mot netteier. Selv om det er nettselskap skal dekke kostnadene, vil oppheving av 3-6 gjøre at netteier står friere til å «gjemme» seg bak utrulling av AMS før endring av måler vil bli utført. Fremfor å fjerne 3-6, vil vi heller foreslå at 3-4 om sluttbrukers anledning til å kreve timesmåling, gjeninnføres i en ordlyd tilpasset AMS, slik at netteier pålegges å imøtekomme krav fra kunder som krever automatisk måling. 4. Øvrige kommentarer 2-10 Melding om anleggsovertakelse uten leverandørskifte Det foreslås å presisere at meldingen kun gjelder kunder som har én kraftleverandør, underforstått at dette da blir en fullautomatisk prosess i Elhub. 3 / 5

4 For kunder med mange anlegg, f.eks. kommuner eller store bedrifter, kan det være en stor utfordring å følge opp at alle målere blir meldt inn på riktig avtale fra oppstart. Vi ser behovet fra Elhub fra sin side, at dette må være en automatisk prosess, men det er viktig at det implementeres på en slik måte at også denne kundetypen ivaretas. Det må ikke være slik at ett enkelt målepunkt registrert på «feil» kraftleverandør, er alt som skal til for å stoppe all utsending av meldinger til kundens foretrukne leverandør. For å unngå dette kan vurderingen gjøres per nettområde, evt. at det legges til rette for å styre dette gjennom samme grensesnitt som skal brukes for å styre 3djeparts tilgang til data. Måleenhet/presisjon ( 3-8b, 5-1, 6-6b, 6-10a, 6-10b, 6-11) Tidligere formulering «hele kwh» endret til «volum i hele Wh, kwh eller MWh», med henvisning til Elhub tekniske spesifikasjoner. Ny formulering er litt tungvint, uten å bidra til avklaring om hvilken presisjon som er påkrevet. En enkel omskriving ville vært å bytte ut «hele kwh» med «hele Wh». Alternativt at det skal sendes en «presisjon tilsvarende Wh». Om verdiene fysisk utveksles som heltall eller desimaltall, og hvilken måleenhet som brukes i meldingen, er detaljer som ikke trenger å spesifiseres i forskriften. Det viktige med endringen, sett fra sluttbrukers side, er at måledata skal ha en presisjon som er bedre enn dagens «hele kwh». Vi synes dette ikke fremkommer tydelig nok i foreslått forskriftstekst. Informasjon om forventet uttak per målepunkt ( 6-11) I henhold til Elhub spesifikasjoner (Elhub BRS Måleverdirapportering, BRS-NO-317) skal årsforbruk oppdateres fortløpende som en del av kvalitetssikringen ved mottak av ny målerstand. Porteføljestatus kan hentes av kraftleverandør ved behov, jf. Elhub BRS Markedsprosesser, BRS-NO-303). Slik praktiseres det også i dag, bare med andre meldingstyper: Årsforbruk rapporteres i MSCONS sammen med målerstand, og porteføljeoversikt oversendes som PRODAT på forespørsel. Bestemmelsene i eksisterende 6-6 (som blir ny 6-11) virker slik sett noe utdaterte. Behandling av kundeinformasjon i Elhub ( 6-17) Det kunne vært tydeligere definert i forskriften hvem som kan (eller skal) ha anledning til å oppdatere ulike typer av grunndata. 4 / 5

5 5. Kort om Bergen Energi Bergen Energi er en uavhengig internasjonal leverandør av tjenester innen energihandel, risikostyring og rapportering. Vårt tjenestespekter omfatter håndtering av kjøp og salg av elektrisitet, gass, grønne sertifikater og CO2, og vår viktigste oppgave er å sørge for en trygg og effektiv handel og å sikre at våre kunder har best mulig kontroll når det gjelder energiforbruk, -kostnader og miljøpåvirkning. Bergen Energi har tatt del i utviklingen av det norske og nordiske markedet siden Eventuelle spørsmål eller kommentarer til vår høringsuttalelse kan rettes til Alexander Gustavsen på telefon Bergen, Bergen Energi AS Erik Bøckmann Adm. direktør 5 / 5