RAPPORT ETTER TILSYN

Transkript

1 Bamsebo Barnehage RAPPORT ETTER TILSYN Tilsyn med barnehagen påser at barnehagen drives i samsvar med Lov om barnehager av 08. august 2008 med forskrifter, oppdatert , og at kommunen fører tilsyn med virksomheten etter denne lov. Tidspunkt for tilsynet: Dato: Barnehagen ble varslet i brev datert: Dato: Dokumentasjon mottatt fra barnehagen: Dato: Tilstede fra eier: Tilstede fra barnehagen: Camilla Lyngstad Hansen Gerd Anne Sæthre, daglig leder Tine Sandberg, pedagogisk leder Mari Åsen, assistent Tilstede fra barna: Tilstede fra foreldrene: Tilstede fra Bodø kommune: Sverre og Nathalie June Kjellbakk, foreldrerepresentant SU Elin Elstad Karlsen, barnehagekontoret Tone S. Horn, barnehagekontoret 1. Dokumentgrunnlag Vedtekter Årsplan 2.0 Innhold/oppsummering Tilsynet bestod av omvisning av to barn inne og ute i barnehagen. Gjennomgang av vedtekter, årsplan, ulike temaer og kort om egenmeldingene. To barn viste oss rundt i barnehagen. De var godt forberedt og kunne fortelle oss mye om barnehagen og hva de ulike rommene kunne brukes til. Under omvisningen kunne vi se at barnehagen har mye utstyr og materiell tilgjengelig for barna, og at de kan benytte de ulike rommene til å dele barna inn i flere små grupper. Barnehagen har et flott uteområde og mange ulike lekeapparater tilgjengelig. De har også beholdt trær til å klatre i og holder på å bygge opp et «utekjøkken». De har laget til ett oppvarmet rom der barnevognene er oppbevarte. Når barna skal sove tas vognene med ut derfra og da er dynene/ posene gode og varme. Barna virket trygge og imøtekommende, og tilsynet kunne se mange barn og voksne i god og rolig samhandling med hverandre. 1

2 2.1 Barnehagens vedtekter Tilsynet hadde ingen kommentarer til vedtektene. 2.2 Medvirkning Daglig leder kunne fortelle at de voksne i barnehagen har et reflektert forhold til dette med medvirkning. De har jobbet bevisst med det lenge og føler selv at de er kommet langt. Barnehagen utfordrer barna helt fra de er små for eksempel ved måltid, gjennom språk benevne mat og pålegg med navn, de store hjelper de små, de får prøve selv osv. Hun fortalte videre at barnehagen jobber med å finne ut hva de vil bruke de ulike rommene til, hva de trenger og vil ha av tilgjengelig utstyr. Dette får barna være med å bestemme. Pedagogisk leder la til at ved påkledning får barna selv være med å bestemme hva de skal ha på seg. De må da sjekke ut vær og temperatur. De kan selv velge hvilken aktivitet de vil være med på, eller de spør etter materialer de trenger til aktiviteten. De har også medbestemmelse før, under og etter turer. Barnehagen jobber etter skoggruppemetoden med skolebegynnerne. De er med på å planlegge hele dagen, fra hvor skal vi dra i dag, smøre matpakke, pakke sekken og evaluerer etterpå. Eierrepresentant la til at de opplevde hjemme at barnet ble mer selvstendig, vokste på erfaringene og ble tryggere. Foreldrerepresentant opplever at det er godt samarbeid mellom barna og de voksne i barnehagen. 2.3 Barnehagens arbeid med å heve de ansattes praksiskompetanse (Pedagogisk praksis) Daglig leder sier det er viktig med kompetanseheving av de ansatte. Hele personalgruppa har akkurat vært på kurs i Oslo. Alle var fornøyde og synes det er positivt med kurs. Tidligere har det vært fokus på kompetanseheving av de pedagogiske lederne, men de vil at alle skal få tilbud om kursing. Barnehagen har også deltatt på minikurs arrangert av fagteamet i kommunen. Styret bevilger penger til kursing. Hun la til at barnehagen må finne «sin vei» i valg av kurs. Pedagogisk leder la til at når både pedagoger og assistenter deltar på kurs, kan de lettere jobbe sammen som team og utfylle hverandre. De ansatte kan ønske seg kurs og får ofte det de ønsker seg. Daglig leder og pedagogisk leder har gått til veiledning hos Heidi Larsen. De opplever at det er stor takhøyde i barnehagen for å ta opp og si ifra om ting, men det er godt å kunne snakke og diskutere med andre også. Det de lærer på veiledningen tar de med seg tilbake til barnehagene etterpå. Tilsynet la til at fokus på felles kompetanse er viktig. 2

3 2.4 Arbeid med barn det er bekymring rundt; i forhold til barnet, foreldrene og samarbeidspartnere. Barnehagen er tidlig inne i arbeidet med og rundt barn det er bekymring for. Bruker lavterskeltilbudet fra Bodø kommune. Foreldrene er med fra starten, det er viktig med tett samarbeid med foreldrene og alle samtaler blir loggført. Pedagogisk leder kunne tilføye at etter loggføring ser avdelingen på voksenrollene og skriver tiltaksplaner for hva de voksne skal gjøre/ utføre. Dersom dette ikke fører til bedring/endringer, tas det kontakt med lavterskeltilbudet. Men aller først er det samtale med foreldrene for å sikre at de og barnehagen ser det samme. Daglig leder kunne fortelle at hun nettopp hadde vært på et kort informasjonskurs på sentrum familiesenter. Slike kurs er veldig nyttige for å vite hvem hun skal ta kontakt med. Hun savner at barnehagen og helsestasjonen kan ha en tettere kontakt. Hun bruker å informere foreldrene om samarbeidsinstanser på høstens foreldremøte. 2.5 Tiltaksplan Tiltaksplanene utarbeides på avdelingsmøtene som avvikles 1gang i måneden på kveldstid. Alle er med på utarbeidelsen, slik sikrer de at alle er kjent med innholdet og vet om det som er avtalt. Alle planene er kodet og oppbevares lett tilgjengelig på avdelingen. De bruker jevnlig tiltaksplaner på enkeltbarn, grupper, samt voksen/ ansatte/ voksenrollen. De har skrevet flest tiltaksplaner på personalgruppa, som for eksempel i påkledningssituasjonen, tilstedeværelse i lek. De tror at endring/ felles fokus blant de voksne gjør en forskjell for barna. Et eierforhold til det som står i planen er viktig. Eierrepresentant tilføyde at de voksne føler seg ikke som en del av arbeidet dersom de ikke er med på utarbeidelsen. 2.6 Arbeid med ett- og toåringer Når barnet skal starte i barnehagen er foreldrene til stede så lenge det er behov. Barnehagen er ikke opptatt av antall dager med tilvenning. Det viktigste er at barn og foreldre føler seg trygge og godt ivaretatt, og alt skal skje ut fra barnet premisser. Dagene skal være forutsigbare. De voksne skal være tilgjengelige på gulvet. Barna skal ikke utsettes for mange nye inntrykk, derfor deles barna opp i smågrupper. Når foreldrene forlater barnehagen skal de være tilgjengelige slik at barnehagen kan nå dem på telefon. Foreldrerepresentanten synes det var veldig bra at de fikk god tid ved oppstart. Da kunne de bli ordentlig trygg. Eierrepresentant kunne tilføye at da deres barn startet i barnehagen opplevde de at de voksne var opptatte av å bli kjent med deres barn. De var opptatte av detaljer. Hun som mor fikk en følelse av at de voksne hadde lyst til å bli kjent med hennes barn. De var godt 3

4 forberedt, de ble alle godt tatt imot, de voksne var oppriktig glade for å se barnet hennes og dette opplever dem ennå. Pedagogisk leder kunne videre fortelle at siden de har barn fra 0-6 år på avdelingene, er de opptatte av tilstedeværelse. Barnegruppa deles ofte opp i smågrupper tilpasset barnas alder. Barnehagen har også fokus på språkstimulering. Og de benytter alle anledninger til dette, være seg stellesituasjonen, ved måltid eller andre situasjoner i løpet av dagen. Daglig leder tilføyde at barn-barn relasjonen er viktig og at de voksne er nødt til å være nære og tilgjengelige for å kunne veilede og gi råd dersom barna trenger det. Tilsynet opplevde at det var nær og åpen kontakt mellom foreldrene og barnehagen. 2.7 Årsplanarbeid Når nye barn begynner i barnehagen får de utlevert en årsplan. Årsplanen er inndelt i en generell del, som er lik fra år til år, og en spesiell del som gjelder for det siste året. Barnehagen jobber kontinuerlig med årsplanen og det viktigste er at den skal være lesbar og enkel, men samtidig informativ. Tilsynet bemerket at barnehagen har en innholdsrik årsplan med mange punkter, mange områder er godt beskrevet og den er informativ. Tilsynet kommenterte: *Starten på årsplanen gjengir ikke hvilket år denne planen gjelder. Tilsynet anbefaler å skrive årstall på planen. *Fagområdet: Etikk, religion og filosofi, (s.2), Vi markerer høytider (jul og påske) i den kristne kulturarven. Hva med andre religioner? Daglig leder kunne fortelle at barnehagen i år ikke har noen barn som tilhører andre religioner. *Fagområdet: Natur, miljø og teknikk, (s.5), Det står skrevet lite om teknikk, undring og eksperimentering. Dette kan med fordel tas med i årsplanen. Under metode beskrives områder som tilhører fagområdet antall, rom og form. *Barnehageloven og rammeplanen vektlegger progresjonsplaner til fagområdene. Dette virker å mangle i årsplanen. Tilsynet ber om at det blir utarbeidet progresjonsplaner til de ulike fagområdene. Del 1, (av årsplanen) Det står: Årsplanen for BAMSEBO barnehage er at arbeidsredskap for personalet i barnehagen. Her anbefaler vi dere å tilføye at årsplanen er et arbeidsredskap for personalet og foreldrenes utgangspunkt for å kunne påvirke innholdet i barnehagen. 4

5 Eget skriv: samarbeid og medvirkning henting og bringing i barnehagen: Her står at daglige beskjeder skrives ned i en bok på avdelingen. Tilsynet lurer på hvordan viktige beskjeder blir gitt til alle, hvordan barnehagen sikrer at alle får informasjonen? Pedagogisk leder kunne fortelle at alle har rutiner for å gå og se i boka når de kommer på jobb om morgenen, og ellers i løpet av dagen. Den som tar imot en beskjed har også ansvar for å gi beskjeden videre. Siden barnehagen ikke har morgenmøter hver dag er det viktig at beskjedene som kommer blir skrevet ned, eventuelt gitt videre, og dette har fungert bra. Daglig leder la til at alle er innom boka og følger dette opp. Noen kommentarer til oppbyggingen av årsplanen: - Rekkefølgen av satsningsområdene følges ikke i dokumentet (s.12) - Dagsrytmen kunne kommet tidligere i årsplanen (s.15) - Lag gjerne en innholdsfortegnelse: Det er mange punkter i planen og en innholdsfortegnelse ville gjøre det lettere å finne frem i årsplanen. - Det kommer ikke helt klart frem i årsplanen hvilken rolle SU har. Årsplanen skal fastsettes av SU(s.21). Tilsynet anbefaler at det gås gjennom struktur i årsplanen. 2.8 Foreldresamarbeid Barnehagen fremhever viktigheten av et godt samarbeid mellom barnehage og hjem. God informasjonsflyt og trygghet nok til å tørre å si fra, er viktig for at samarbeidet skal fungere. Eierrepresentant la til at siden dette er en foreldrestyrt barnehage blir ting tatt etter hvert. Foreldrene vil gjerne medvirke til det som skjer i barnehagen og det er en engasjert gjeng som gjerne bidrar. Styret er veldig inne i det arbeidet som blir utført i barnehagen. Daglig leder la til at det foreldrene sier, er viktig og de skal tas på alvor. Barnehagen vektlegger hente- og bringesituasjonene, tilvenningen, de ringer eller sender sms ved behov og bruker tid på å trygge foreldrene. Foreldrerepresentanten la til at de er storfornøyde. Føler at de som foreldre blir hørt. Eierrepresentant opplever at den daglige kontakten med barnehagen er vektlagt, de voksne har tid til å lytte og de får oppfølging ved behov. Barnehagen gir ut nok informasjon og de som foreldre blir påminnet om ting som skal skje osv. Daglig leder forteller at barnehagen har ei lukket facebook- gruppe som de bruker mye. Her legges det ut bilder og annen info til foreldrene. Her skriver de for eksempel om turer de har vært på eller om ting som skal skje. Det er barna som skal være i fokus. Bildene som blir lagt ut på gruppen kan ikke deles videre. Og de er bevisste på hvilke bilder de legger ut. Pedagogisk leder la til at de kan ringe hjem til foreldrene dersom barna mangler noe i barnehagen og at det hele tiden er barnets beste som er i fokus. Eierrepresentant la til at det kommer bilder fortløpende på face-book og at det er veldig hyggelig. Daglig leder tilføyde at personalet har snakket om hvor mye tid som skal brukes på å legge ut bilder. Dette skal ikke 5

6 gå på bekostning av barnas tid. Pedagogisk leder fortalte at foreldrene får månedsbrev der det står hva de har gjort denne måneden og litt om hva som skal skje neste måned. Facebook-siden blir mest brukt til å legge ut bilder om ettermiddagen med korte beskrivelser av hva og hvor. Dette kan foreldrene deretter bruke til å snakke med barna når de kommer hjem. Eierrepresentant la til at det er fint å dele dette med barna hjemme, gir mange gode samtaler. Daglig leder fortalte at det er mange av familiene i barnehagen som ikke er kjent i Bodø. Facebook-siden blir også brukt til å dele ting med hverandre, bygge nettverk og invitere hverandre med på turer ol. 2.9 Andre temaer ønsket fra barnehagen og/eller foreldre Daglig leder savnet den rollen som det tverrfaglige teamet hadde. Hun ønsker at det skal være lettere å ta kontakt med ulike instanser, rom for å diskutere tema med flere ulike samarbeidspartnere tilstede. Hun har opplevd at å diskutere tverrfaglig er bra og hun håper dette kan starte opp igjen. Hun hadde også gjort seg opp noen tanker om dette med psykisk helse og arbeid rundt og med dette. Tilsynet kunne fortelle at det jobbes med å utarbeide en veileder for barnas psykososiale miljø, hvor forebygging blir viktig Merknader til egenmeldinger Egenmelding 1: Punkt 5: samarbeid med foreldre/foresatte Tilsynet bemerker at det skal stå i årsplanen at SU skal fastsette årsplanen. Punkt 8, HMS: rutiner for risikokartlegging ute og inne. Hvordan dokumenteres dette? De voksne i barnehagen sjekker uteområdet daglig. Oppdages det feil eller mangler utbedres det raskt. Forsvarsbygg ordner det som eventuelt trengs. Etter sjekkrunde krysses det av på et skjema, for å dokumentere at det er uført. Dersom det avdekkes avvik på en runde, registreres dette på eget skjema. Det bygges mye rundt barnehagen, blant annet deler av nye riksvei. Forsvarsbygg har hatt ulike kontroller i barnehagen på bakgrunn av utbyggingen. Barnehagen har vært med på hele byggeprosessen og det har vært spennende for både liten og stor. Inne i barnehagen har de hatt problemer med noen varmekabler. Dette er under utbedring nå. 6

7 Egenmelding 2: Godkjenning av utelekeplassen. Sist godkjent Daglig leder informerer om at hun skal bestille ny kontroll høsten Tilsynet ber om å få tilsendt dokumentasjonen når kontrollen av utelekeplassen er utført Eventuelt: Barnehagen opplever det som bra å ha tilsyn for å sikre at de gjør det de skal. Fint at noen stiller spørsmål ved det arbeidet vi gjør. Tilsynet gir tilbakemelding på at barnehagen har mange gode rutiner. Tilsynet opplever at barnehagen har god tilbakemeldingskultur til foreldrene og at samarbeidet mellom hjem og barnehage fungerer godt. Tilsynet kunne oppsummere med at de har sett og hørt mye positivt. 1. Avvik Tilsynet avdekket følgende avvik under tilsynet: Avviksnr. Avvik/pålegg om retting Hjemmel A1 Progresjonsplaner til de 7 fagområdene må Rammeplan kap.3 Styringsavvik utarbeides. Tilsynet ber om å få tilsendt progresjonsplanen innen 1. oktober 2016 Tilsynet ber om å få tilsendt dokumentasjon på godkjent utelekeplass når det er utført, senest innen utgangen av Anbefalinger: Tilsynet anbefaler at strukturen på årsplanen gjennomgås: -Skriv gjerne årstall på årsplanen. -Del 1 av årsplanen, anbefaler å tilføye at årsplanen er et arbeidsredskap for personalet og foreldrenes utgangspunkt for å kunne påvirke innholdet i barnehagen. -Rekkefølgen av satsningsområdene følges ikke i dokumentet anbefaler å rette opp dette. Gjør dokumentet bedre lesbart. -Dagsrytmen for barnehagen kan med fordel komme lengre frem i årsplanen. -Lag gjerne en innholdsfortegnelse. Det gjør det lettere for dem som leser å finne frem i årsplanen. SU sin rolle i forhold til årsplanen er ikke beskrevet. Samt at SU skal fastsette årsplanen. 7

8 2. Oppfølging og frister Avvik er brudd på lov eller forskrift, og hjemler pålegg om retting. Avvik må utbedres snarest og innen gitt frist. Merknader er forhold som tilsynsmyndigheten skjønnsmessig anser som nødvendige for å sikre barnehagens kvalitet og forsvarlighet, men som ikke er hjemlet i lov og regelverk. Det forventes at også merknader og anbefalinger blir vurdert og håndtert. Under henvisning til Lov om barnehage 16, ber Bodø kommune, barnehagekontoret, om en skriftlig tilbakemelding med handlings plan som viser hvordan og når avvik og merknader vil bli rettet og anbefalinger håndtert. Handlingsplanen sendes til barnehagekontoret innen Tilsynsansvarlig kan kontaktes ved behov for veiledning. Barnehageeier kan påklage pålegget til Fylkesmannen innen tre uker etter at rapporten er mottatt, jfr. Lov om forvaltning 27, 28 og 29. Klagen sendes via kommunen, jfr. Lov om forvaltning 32. 8