Anmodning om utbetaling av tilskudd - Næringsforeningen Kjøp i Vennesla. Høring om kirkelig inndeling i Agder og Telemark bispedømme

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Anmodning om utbetaling av tilskudd - Næringsforeningen Kjøp i Vennesla. Høring om kirkelig inndeling i Agder og Telemark bispedømme"

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Plan- og økonomiutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033 SAKSKART 73/14 14/ tertialrapport drift 74/14 13/ Plan for utvikling av helse og omsorgstjenestene i Vennesla kommune mot Revidert plan. 75/14 12/ Høringsuttalelse - Utviklingsplan /14 11/ Kommunedelplan for Venneslaheia 77/14 14/ /14 14/ /14 14/ /14 14/ /14 14/ Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen - sluttbehandling Anmodning om utbetaling av tilskudd - Næringsforeningen Kjøp i Vennesla Høring om kirkelig inndeling i Agder og Telemark bispedømme Utbyggingsavtale for Øvre Smiheia - endelig godkjenning Agder og Telemark kontrollutvalgssekretariat IKS - godkjenning av selskapsavtale 1

2 REFERATSAK 12/14 14/ Varsel om oppstart av utredningsarbeid - Regional kraftsystemutredning for Agder

3 73/14 2. tertialrapport drift Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 210 Saksbehandler Gerd Signe Vigebo Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /14 2 Kommunestyret

4 Vennesla kommune Avkastningsrapport 2. tertial 2014

5 Innhold Markedsrapport..... Porteføljesammendrag... Aktivaallokering mot strategi Stressing av porteføljen.. Avkastning totalporteføljen og enkeltmandater.... Porteføljeoversikt totalporteføljen. Avkastningsoversikt I..... Avkastningsoversikt II

6 Markedsutvikling 3

7 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre tertial vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette til tross for uro i Ukraina, Syria og Irak. Mye av grunnen til utviklingen i aksjemarkedene de siste årene skyldes, som tidligere skrevet, god tilgang på likviditet som følge av tiltak fra flere sentralbanker og dermed lave renter som gjør aksjer relativt sett mer attraktivt. Det siste året har vi dog også sett bedring i den globale økonomien, og både i USA og Europa kommer det bedrede makrotall. Et av aksjemarkedene som har hatt sterkest utvikling, både målt i NOK og i lokal valuta, er Oslo Børs. Statoil har vært en stor bidragsyter til dette, i all hovedsak som følge av uttalelser om økt kostnadsdisiplin, men også økt oljepris som følge av uroen i Irak. Statoilaksjens utvikling har ført til at OSEFX har hatt en del svakere utvikling enn OSEBX. Aksjer i fremvoksende markeder har også hatt en god utvikling i 2014, etter et svakt år i fjor. Aksjemarkedet i USA steg mye i august, etter gode andrekvartalstall. Hittil i år er OSEBX opp 11,2 prosent, og MSCI World (målt i NOK) er opp 9,3 prosent. I lokal valuta er MSCI World oppe i en avkastning på 7,2 prosent. Tertialsvis avkastning på Oslo Børs og internasjonale aksjemarkeder, målt i NOK 20,0 % USA Japan 15,0 % UK World Europe Emerging Markets 10,0 % OSEBX 5,0 % 0,0 % -5,0 % -10,0 % -15,0 % 2. tertial tertial tertial tertial 2014 Avkastning i internasjonale aksjemarkeder i lokal valuta 130 Norge, OSEBX Verden, MSCI World Fremv. markeder, MSCI EM USA, S&P 500 Eurosonen, FTSE Euro des. 13 jan. 14 feb. 14 mar. 14 apr. 14 mai. 14 jun. 14 jul. 14 4

8 Rentemarkedet Av grafen til høyre ser vi at renter, både globalt og i Norge, har falt gjennom Dette, sammen med fallende kredittmarginer (se neste side), har ført til hyggelig avkastning på renteinvesteringer. 2,5 2 Statsrenter i utvalgte land Norge UK Sverige EU USA Det siste kvartalet har det vært mye snakk om faren for deflasjon i eurosonen. Den europeiske sentralbanken kuttet i juni renten til 0,15 prosentpoeng og i august ytterligere med 0,10 prosentpoeng. Samtidig ble innskuddsrenten kuttet ytterligere til minus 0,20 prosentpoeng. ECB kunngjorde også at de vil iverksette et omfattende oppkjøpsprogram for obligasjoner for å bedre kredittilførselen til privat sektor. 1,5 1 0,5 0 aug. 12 okt. 12 des. 12 feb. 13 apr. 13 jun. 13 aug. 13 okt. 13 des. 13 feb. 14 apr. 14 jun. 14 aug. 14 Den amerikanske sentralbanken begynte nedtrappingen av støttekjøpene i fjor høst og vil fortsette med å kutte USD 10 mrd per rentemøte. Etter at den amerikanske sentralbanksjefen kunngjorde at renten kunne heves 6 mnd etter avslutting av støttekjøpene steg de amerikanske rentene som vist ved grafen nederst til høyre. Norges Bank har også avholdt rentemøte i juni, og her overrasket de markedet med å senke rentebanen mer enn ventet, samtidig som første renteøkning ble forskjøvet til høst Dette medførte både til et rentefall og til en svekkelse i kronen. Utvikling i rentenivå 3,5 USA 5-årig swap Eurosonen 5-årig swap 3 Norge 5-årig swap 2,5 2 1,5 1 0,5 0 sep. 13okt. 13nov. 13des. 13jan. 14 feb. 14mar. 14apr. 14mai. 14jun. 14 jul. 14 aug. 14 5

9 Kredittmarkedet Grafen øverst til høyre viser utviklingen i kredittspreader i USA for 5-årige obligasjoner med IGrating. Kredittspreader har jevnt over vært fallende hittil i år. Det er selskapene med lavest rating som har hatt størst reduksjon i kredittpremiene. Dette ser vi tydelig i grafen øverst hvor BBB-segmentet har hatt det største fallet innenfor IG. Spreadene for høyrenteobligasjoner har også kommet inn og befinner seg nå på svært lave nivåer. Inngang i spreadene fører isolert sett til positiv renteavkastning. I grafen nederst til høyre ser vi utvikling i de store europeiske økonomienes statsrentenivå. Disse har vært jevnt synkende og konvergerende siden sommeren i Dette skyldes i stor grad Mario Draghi og hans kontinuerlige uttalelser om at alle midler er tilgjengelige for å holde lange obligasjonsrenter nede. Den brede investment grade-indeksen Barclays Capital Global Credit Index var opp 7,6 prosent ved utgangen av august High yield-indeksen Merrill Lynch HY BB/B var opp 6,4 prosent. Fallende kredittspreader og synkende, noe stigende i USA, renteutvikling har ført til god avkastning for renteinvesteringer jun. 11 aug. 11 okt. 11 Utvikling i kredittpåslag for Investment Grade obligasjoner des. feb. apr jun. 12 aug. 12 okt. 12 des. 12 feb. apr jun. 13 aug. 13 okt. 13 Utvikling i statsrenter for utvalgte land Frankrike Tyskland USA BBB og over A og over AA og over des. 13 feb. apr Italia Spania 0 sep. 12 des. 12 mar. 13 jun. 13 sep. 13 des. 13 mar. 14 jun. 14 jun. aug

10 Makrobildet Det kommer stadig bedrede økonomiske data fra flere regioner, og det er fortsatt forventninger om bedret økonomisk vekst. USA har sett en nedgang i arbeidsledighet, oppgang i boligpriser, som vist ved grafene nederst til høyre, og også forbruk og industriproduksjon viser høye veksttall. Den amerikanske sentralbanken fortsetter å trappe ned de kvantitative lettelsene og det er ventet at de vil avslutte oppkjøpene i løpet av våren ,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 Utvikling i arbeidsledighet Norge Euroområdet USA UK Sverige Japan I eurosonen kommer det stadig nye målinger som viser tiltakende vekst, men av grafen øverst til høyre ser vi at utviklingen i arbeidsledighet kun har falt svakt hittil i år. Arbeidsledigheten i eurosonen som helhet er på 11,6 prosent, men det er fremdeles store interne variasjoner blant landene. Siste registrerte tall viser en arbeidsledighet på 25,1 prosent i Spania, mens den er 5,1 prosent i Tyskland. Hittil i år har det vært økende fokus på fallende prisvekst i eurosonen, ECB kuttet renten i begynnelsen av september og kunngjorde at de vil iverksette kvantitative lettelser for å forhindre mulig deflasjon samt bedre kredittilførselen til privat sektor i Europa. På Norges Banks siste rentemøte ble estimatet for den økonomiske veksten i 2014 revidert svakt ned. 2,0 0,0 feb apr. 11 mar. 02 jun. 11 aug. 11 okt. 11 sep. 02 mar. 03 sep. 03 mar. 04 des. 11 Norge USA feb. 12 apr. 12 Storbritannia sep. 04 mar. 05 sep. 05 mar. 06 jun. 12 aug. 12 okt. 12 Utvikling i boligpriser sep. 06 mar. 07 sep. 07 mar. 08 des. 12 feb. 13 apr. 13 sep. 08 mar. 09 sep. 09 mar. 10 jun. 13 aug. 13 okt. 13 des. 13 sep. 10 mar. 11 sep. 11 mar. 12 feb. 14 apr. 14 jun. 14 sep. 12 mar. 13 sep. 13 mar. 14 7

11 Valuta I 2013 så vi en bred svekkelse av den norske kronen, og dette fortsatte inn i Denne trenden ble brutt i februar da verdien av kronen styrket seg mot alle de store valutaene internasjonale valutaene. Av figuren nederst til høyre, som viser den importveide kronekursen I-44, fremgår dette tydelig Daglig utvikling i valuta USD EUR JPY GBP Etter Norges Banks rentemøte hvor rentebanen ble senket, og renteøkningen skjøvet ytterligere ut i tid, svekket den norske valutaen seg kraftig og svekkelsen har fortsatt frem til utgangen av tertialet. Dette fremgår også tydelig av figuren nederst til høyre jan. 13 apr. 13 jul. 13 okt. 13 jan. 14 apr. 14 jul. 14 Importveid kronekurs jan. 12 mar. 12 mai. 12 jul. 12 sep. 12 nov. 12 jan. 13 mar. 13 mai. 13 jul. 13 sep. 13 nov. 13 jan. 14 mar. 14 mai. 14 8

12 Porteføljen 9

13 Porteføljesammendrag Porteføljens prestasjoner Per 31. august 2014 var markedsverdien av Vennesla kommunes portefølje MNOK 171,0. Hittil i år har porteføljen gitt en avkastning på 5,4 prosent, som er likt med indeksavkastningen. Siden oppfølgingens start har porteføljen gitt en årlig avkastning på 6,5 prosent. Dette er 0,6 prosentpoeng sterkere enn indeks. Globale aksjer forvaltes av Lansdowne, KLP og Danske Invest ved utgangen av andre tertial. Den globale aksjeporteføljen ga en avkastning på 6,1 prosent i perioden. Dette tilsvarer en mindreavkastning på 3,4 prosentpoeng. Mindreavkastningen i hittil i år kan i stor grad tilskrives Lansdowne DMLO som har hatt en avkastning på 2,5 prosent, mot indeks på 6,4 prosent. Lansdowne er et aktivt fond i ultra large cap growth segmentet. Siden fondet er aktivt forvaltet er det forventet en høy tracking error i fondet. Dette er også bakgrunnen til at KLP Aksje Global Indeks I er i porteføljen, nettopp for å dempe noe av den aktive risikoen. Avkastningen i Danske Invest Global Emerging Markets var 14,3 prosent ved utgangen av andre tertial, noe som var 1,4 prosentpoeng sterkere enn indeks. 10

14 Porteføljesammendrag Porteføljens prestasjoner Norske aksjer forvaltes per gjennom fondene KLP Aksje Norge Indeks, Fondsfinans Spar og Danske Invest Norske Aksjer Inst II. Den norske aksjeporteføljen har hittil i år gitt en avkastning på 9,5 prosent. Dette tilsvarer en mindreavkastning på 1,7 prosentpoeng. Fondsfinans Spar har hittil i år gitt en avkastning på 11,7 prosent. Dette tilsvarer en meravkastning på 2,1 prosent. DI Norske Aksjer Inst II har gitt en avkastning på 14,3 prosent, mot indeksens avkastning på 12,9 prosent. KLP Aksje Indeks har så langt i år gitt av avkastning på 8,9 prosent, som tilsvarer en meravkastning på 0,1 prosentpoeng. Porteføljen for norske obligasjoner ble endret i mars ved at fondet Nordea Obligasjon II ble byttet ut med Nordea Obligasjon III og DNB Obligasjon III. Aggregatet norske obligasjoner har hittil i år hatt en avkastning på 4,0 prosent, mot 2,4 prosent avkastning for indeks. I pengemarkedsporteføljen ble Nordea Likviditet Pluss byttet ut med Holberg Likviditet i mars. Hittil i år har aggregatet gitt en avkastning på 1,7 prosent noe som tilsvarer en meravkastning på 0,8 prosentpoeng. Meravkastningen i norske renter kan delvis tilskrives at referanseindeksene ikke speiler forvalters investeringsunivers på en god måte, siden indeksene er rene statsindekser. 11

15 Porteføljesammendrag Porteføljens prestasjoner Aktivaklassen globale obligasjoner forvaltes av fondene BlueBay Investment Grade Euro Agg, Pimco Global Investment Grade Credit og Templeton Global Bond Fund. Kommunen solgte seg ut av Pimco Global Bond Fund i mars og kjøpte seg opp i BlueBay Investment Grade Euro Agg. Globale obligasjoner har gitt en samlet avkastning på 7,0 prosent hittil i år, tilsvarende en meravkastning på 0,3 prosentpoeng. Pimco Global Investment Grade Credit har gitt en avkastning på 7,8 prosent. Det tilsvarer en meravkastning på 0,2 prosentpoeng. Templeton Global Bond Fund har gitt en avkastning på 5,6 prosent, tilsvarende en mindreavkastning på 1,1 prosentpoeng. BlueBay Investment Grade Euro Agg har siden fondet ble tatt inn i porteføljen i april gitt en avkastning på 5,3 prosent, mot indeksavkastning på 6,6 prosent. Absolutt avkastning Porteføljens markedsverdi ved inngangen av 2014 var på MNOK 162,5. Ved utgangen av august var markedsverdien MNOK 171,0. Porteføljen har hatt en verdiøkning på MNOK 8,7 hittil i år. Norske obligasjoner har hittil i år gitt en avkastning på MNOK 2,1, og pengemarked har gitt en avkastning på MNOK 0,3. Globale obligasjoner ga en avkastning på MNOK 3,3. Norske aksjer har hatt en verdiøkning på MNOK 0,8, og globale aksjer har hatt en verdiøkning på MNOK 2,2. Allokeringsoversikten som fremkommer i denne rapporten viser at porteføljen ligger innenfor de strategiske rammene ved utgangen av august. 12

16 Porteføljesammendrag Relativ avkastning Hittil i år har porteføljen hatt lik avkastning som indeks, dette kan relateres til seleksjonsbidraget som har vært tilnærmet null. Det skyldes at forvalterne samlet sett har levert lik avkastning sammenlignet med sine referanseindekser. Positivt allokeringsbidrag skyldes at man enten har vært overvektet i en aktivaklasse som har gjort det relativt bra, eller undervektet i en akrivaklasse som har gjort det relativt svakt. Det negative interaksjonsbidraget hittil i år skyldes at man har vært overvektet i aktivaklasser som har levert mindreavkastning eller undervektet i aktivaklasser som har gitt meravkastning sammenliknet med indeks. Porteføljen har levert meravkastning i 4 av 8 måneder i 2014, og i 28 av 44 måneder siden oppfølgingens start i 2012, noe som innebærer en konsistens på 63,6 %. 13

17 Allokering mot strategi Markedsverdi Strategi Avvik fra i MNOK i % Min Mål Maks strategi i % Norske aksjer 9,1 5,3 % 3 % 5 % 7 % 0,3 % Globale aksjer 38,1 22,2 % 15 % 20 % 25 % 2,2 % Norske obligasjoner 56,7 33,1 % 20 % 35 % 50 % -1,9 % Globale obligasjoner 51,1 29,9 % 15 % 30 % 50 % -0,1 % Pengemarked/bankinnskudd 16,1 9,4 % 5 % 10 % 37 % -0,6 % Totalportefølje 171,0 100,0 % 100,0 % Kommunen ligger innenfor de strategiske rammene for alle aktivaklasser per

18 Stressing av porteføljen Stresstest (tall i MNOK) Allokering Strategi Verdiendring som følge av 2 % skift i rentekurven -6,6-6,8 Verdiendring som følge av 20 % fall i globale aksjer -7,6-6,8 Verdiendring som følge av 30 % fall i norske aksjer -2,7-2,6 Verdiendring som følge av 10 % styrking av norske kroner -3,8-3,4 Verdiendring totalporteføljen -20,7-19,6 Verdiendring totalporteføljen (i %) -12,1 % -11,5 % Det totale verdifallet som følge av en stresstest med de definerte parameterne gitt dagens allokering er på MNOK 20,7. For strategien er det beregnede verdifallet MNOK 19,6. Differansen mellom strategi og faktisk allokering skyldes noe høyere aksjeandel enn strategien tilsier. Stresstesten tar ikke hensyn til eventuelle korrelasjonseffekter mellom aktivaklassene. 15

19 Totalporteføljen og enkeltmandater 20,0 % 15,0 % 14,2 % 10,0 % 9,0 % 8,0 % 5,0 % 0,0 % -5,0 % 5,3 % 4,5 % 4,9 % 4,3 % 2,9 % 2,3 % 2,4 % 3,9 % 3,9 % 1,4 % 0,1 % -0,1 % 0,8 % 1,7 % 0,6 % 0,9 % 0,9 % 2,1 % 0,8 % -1,8 % -4,5 % Norske aksjer Globale aksjer Norske obligasjoner Globale obligasjoner Pengemarked Norge Totalportefølje -10,0 % 2. tertial tertial tertial tertial

20 Totalporteføljen Vennesla kommune Nøkkeltall siden start Markedsverdi (TNOK) Standardavvik - Portefølje 2,7% Tracking Error 1,5% Avkastning - Portefølje 6,5% Standardavvik - Indeks 2,1% Info. Ratio 0,40 Avkastning - Indeks 5,8% Beta 1,06 Sharpe Ratio 1,89 Differanse 0,6% Forklaringsgrad 0,69 Konsistens 63,6% Porteføljevekst siden start Porteføljens akkumulerte meravkastning siden start 3,0% 2,0% 1,0% 0,0% -1,0% ,0% Indeks Portefølje Portefølje S.17 Dato

21 Avkastningsoversikt I Vennesla kommune Aktivaallokering Markedsverdi Strategisk fordeling Avvik Norske Aksjer i NOK i % Min Normal Max i % Norske Aksjer , ,3 Globale Aksjer , ,2 Pengemarked Norge , ,6 Norske Obligasjoner , ,9 Globale Obligasjoner , ,1 Sum ,0 100,0 Avkastning hittil i år mot indeks S.18 Dato

22 Avkastningsoversikt II Vennesla kommune Avkastningsoversikt per måned Markedsverdi Månedlig avkastning, % Avkastning hittil i år, % Forvaltningsoppdrag MNOK jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Hittil i år Indeks Forskjell BlueBay IG Euro Agg 17,2 0,0 0,0 0,7 1,0 0,5 0,9 1,0 1,0 5,3 6,6-1,3 Danske Inv. Global EM 3,5-3,3-0,8 4,6 2,2 3,0 3,1 4,9 0,0 14,3 12,9 1,4 Danske Invest Norske Aksjer 5,0-2,2 3,3 0,5 2,6 3,5 0,9-1,0 0,1 7,9 9,6-1,6 DNB Obligasjon III 28,4 0,0 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 0,4 0,3 2,8 1,9 1,0 Fondsfinans Spar 2,6 0,5 0,4 0,5 2,6 3,0 3,9-0,6 0,9 11,7 9,6 2,1 Holberg Likviditet 16,1 0,0 0,0 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 1,1 0,6 0,5 KLP Aksje Global Indeks I 15,8-0,1 0,0 0,0 0,5 2,3 4,7 1,0 0,3 8,9 8,8 0,1 KLP AksjeNorge Indeks 1,5-2,4 3,7 1,0 2,9 4,6 2,1-0,9-0,4 10,9 11,2-0,3 Lansdowne Dev. Markets 18,8 1,0 0,6-3,7-2,0 1,5 3,7-0,7 2,3 2,5 6,4-3,9 Nordea Obligasjon III 28,3 0,0 0,0 0,2 0,3 0,6 0,8 0,5 0,2 2,5 1,8 0,7 PIMCO Global IG Credit 17,0 1,3 1,2 0,2 1,0 1,7 0,8-0,1 1,6 7,8 7,6 0,2 Templeton Global Bond Fund 16,9-2,3 1,8 1,7 0,1 2,3 0,5 0,2 1,3 5,6 6,7-1,1 (Avsl) Nordea Likv. Pluss 0,0 0,3 0,2 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6 0,3 0,3 (Avsl) Nordea Obligasjon II 0,0 0,9 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,2 0,6 0,6 (Avsl) PIMCO Gl. Bond Fund 0,0 1,0 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,0 2,2-0,2 Totalportefølje MNOK 171,0 0,5 1,0 0,2 0,6 2,1 2,5 0,6 1,3 8,7 Totalportefølje (%) 0,3 0,6 0,1 0,4 1,3 1,5 0,3 0,8 5,4 5,4 0,0 Referanseindeks (%) 0,5 0,3 0,3 0,7 1,0 1,4 0,4 0,6 S.19 Dato

23 Venneslaheimen stillingsstørrelser Fakta Ant. Ansatt: Drift, helgest +Justert for komb st Årsverk: Drift, krav AML +/- kombinerte st. 65,94 75,91 78,97 82,94 Gjennomsnittlig stillingsprosent pr ansatt 0,54 0,54 0,51 0,59 Faste hjemler/årsverk i godkjent budsjett 65,94 75,91 78,97 79,61 Antall personer i hele stillinger Antall personer i rene helge stillinger Årsverk med assistenter i fagstilling 0,94 Antall ansatte som ønsker større stilling 37 Hægelandsheimen stillingsstørrelser Fakta Ant. Ansatt: Drift, helgest +Justert for komb st Årsverk: Drift, krav AML +/- kombinerte st. 24,1 23,7 23,75 23,97 Gjennomsnittlig stillingsprosent pr ansatt 0,55 0,55 0,54 0,54 Faste hjemler/årsverk i godkjent budsjett 24,10 23,70 23,75 23,97 Antall personer i hele stillinger Antall personer i rene helge stillinger Årsverk med assistenter i fagstilling 0,15 Antall ansatte som ønsker større stilling 9 Enhet for habilitering st. størrelser Fakta Ant. Ansatt: Drift, helgest +Justert for komb st Årsverk: Drift, krav AML +/- kombinerte st. 43,1 57,19 68,66 Gjennomsnittlig stillingsprosent pr ansatt 0,47 0,48 0,57 Faste hjemler/årsverk i godkjent budsjett 43,1 57, Antall personer i hele stillinger Antall personer i rene helge stillinger Årsverk med assistenter i fagstilling 12,65 Antall ansatte som ønsker større stilling 30

24 Hjemmetjenesten stillingsstørrelser Fakta Ant. Ansatt: Drift, helgest +Justert for komb st Årsverk: Drift, krav AML +/- kombinerte st. 64,6 62,4 74,35 75,06 Gjennomsnittlig stillingsprosent pr ansatt 0,59 0,55 0,56 0,60 Faste hjemler/årsverk i godkjent budsjett 64,60 62,40 74,35 74,54 Antall personer i hele stillinger Antall personer i rene helge stillinger Årsverk med assistenter i fagstilling 1,2 Antall ansatte som ønsker større stilling 30 Enhet for psykisk helse st.størrelser Fakta Ant. Ansatt: Drift, helgest +Justert for komb st Årsverk: Drift, krav AML +/- kombinerte st. 19,1 19,1 26,42 26,42 Gjennomsnittlig stillingsprosent pr ansatt 0,73 0,68 0,63 0,63 Faste hjemler/årsverk i godkjent budsjett 19,10 19,10 26,42 26,42 Antall personer i hele stillinger Antall personer i rene helge stillinger Årsverk med assistenter i fagstilling Antall ansatte som ønsker større stilling Hovedkjøkkenet stillingsstørrelser Fakta Ant. Ansatt: Drift, helgest +Justert for komb st Årsverk: Drift, krav AML +/- kombinerte st. 9,5 9,5 14,8 15,3 Gjennomsnittlig stillingsprosent pr ansatt 0,63 0,63 0,59 0,59 Faste hjemler/årsverk i godkjent budsjett 9,50 9,50 14,80 15,30 Antall personer i hele stillinger Antall personer i rene helge stillinger Årsverk med assistenter i fagstilling Antall ansatte som ønsker større stilling

25 Oppsummering i seksjonen Sum årsverk i enhetene i seksjonen 292,4 Sum antall ansatte i drift ienhetene i sekjonen 497 Gj.snittlig st.størrelse i enhetene i seksjonen 0,59 Antall ansatte som ønsker større stilling 106 Antall ansatte i hele stillinger 93 Vennesla Organisasjonsseksjonen Hans-Thomas Nicolaisen, rådgiver

26 74/14 Plan for utvikling av helse og omsorgstjenestene i Vennesla kommune mot Revidert plan. Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 122 Saksbehandler Dagne Ropstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget Plan- og økonomiutvalget /14 3 Kommunestyret

27 PLAN FOR UTVIKLING AV HELSE OG OMSORGSTJENESTENE I VENNESLA KOMMUNE MOT 2030 Revidert september

28 Innhold Innledning... 3 Verdigrunnlag... 4 Befolkningsprognoser mot Samhandlingsreformen... 7 Brukergruppene... 8 Brukermedvirkning... 9 Ansatte Helse og omsorgstjenestene Mål: Generelt om helse- og omsorgstjenestene Folkehelsearbeid Planlegging av boliger / tomter Handlingsplan / tiltak Prioriterte tiltak - utbygging/ansatte: Revidert plan bygger på følgende fagplaner: Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2030 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til personer med utviklingshemming i Vennesla kommune, Plan for rehabilitering i Vennesla kommune, Plan for fysioterapitjenester i Vennesla kommune, Plan for Frisklivsentralen, mot Plan for utvikling av psykisk helsearbeid i Vennesla kommune, Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Ruspolitisk handlingsplan for Vennesla kommune, politisk vedtatt Plan for helsestasjon og skolehelsetjenesten, IKT- strategiplan for Vennesla kommune. 2

29 Innledning Denne planen er en revidert utgave av Plan for utvikling av omsorgstjenestene i Vennesla kommune mot I denne utgaven er helse og samhandling tatt med som nye områder. Dette fordi samhandlingsreformen trådte i kraft fra 1.januar 2012 og det er opprettet en helse og omsorgsseksjon i kommunen. Utover det er fokus på forebygging og helsefremming forsterket og det er foretatt justeringer sånn at planen samt tiltak er i samsvar med dagens situasjon. Verdigrunnlaget er ikke endret. I hovedsak er det en plan som peker på hvilken utvikling av dette tjenesteområdet kommunen ønsker å ha, og hvilke tiltak som bør gjennomføres. Planen er et grunnlag for videre arbeid med kommuneplanens langsiktige del og de årlige rulleringer av 4 årige økonomiplaner og årsbudsjett. Arbeidet er en oppfølging av Levekårsvedtak 3/14 16.jan.2014 Utvikling av helse og omsorgstjenestene i Vennesla kommune mot 2030 Planen er utarbeidet med bakgrunn i: Samhandlingsreformen: Lov om helse og omsorgstjenestene og lov om folkehelse. St.meld. 29 ( ) «Morgendagens omsorg», St.meld. 34 ( ) Folkehelsemeldingen og ellers tilsvarende statlige meldinger/rundskriv Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle, okt Helsedirektoratet IS Interne fagplaner for områdene demens, rus, rehabilitering, psykisk helsearbeid, habilitering, fysioterapi, friskliv, rusproblematikk, helsestasjon, skolehelsetjeneste IKT strategiplan og boligutvikling. Fagplanene er veiledende og ikke politisk vedtatt. Det er lagt vekt på at planen skal være kortfattet, lettlest og enkel i sin form. Derfor er det lite beskrivelser og forklaringer fra de skriv som ligger til grunn. Det anbefales derfor at grunnlagsmaterialet leses for å få bedre innsikt i bakgrunn for planen. Befolkningsframskrivingen for Vennesla kommune viser at antall eldre (80+) blir noe redusert fram til 2025, mens de yngre eldre (70-79 år) vil øke kraftig i perioden. Men mange andre forhold enn andelen eldre i befolkningen vil påvirke tjenestebehovet i framtiden. I følge Folkehelseprofilen skårer Vennesla kommune høyere enn landsgjennomsnittet i forhold til blant annet andelen innbyggere med overvekt, muskel/skjelettsykdommer samt psykiske symptomer og lidelser. Dette bildet forsterkes av kommunehelsetjenestenes utviklingstall/statistikk som viser en betydelig økning av antall brukere fra Hovedtyngden er unge kvinner mellom år. (jfr. Fagplan for psykisk helse, 2015). Parallelt med dette vil også eksterne endringer påvirke kommunens oppgaver. Sørlandet Sykehus (SSHF) har høsten 2014 sendt Utviklingsplan 2030 på høring. Nasjonal helse og sykehusplan er planlagt å komme høsten 2015, i tillegg til varslet kommunereform og primærhelsemelding. Forslag i SSHF sin utviklingsplan og i Samhandlingsreformens intensjon er at flere av dagens sykehusoppgaver skal overføres til kommunene. Dette vil skape ytterligere prioriteringsutfordringer, som gjør det vanskelig å realisere foreslåtte tiltak i reviderte fagplaner. Hvilke statlige overføringer kommunen vi vil få til disposisjon for kommende periode er høyst usikker. Det ligger per i dag ingen føringer fra staten om at kommunene vil få overført økte midler. Vi må derfor forvente større omstillinger innen helse og omsorgstjenestene og strammere prioriteringer enn det som følger av den demografiske utviklingen i planperioden. Det vil 3

30 være avgjørende å skape kostnadseffektive tjenestetilbud som fortsatt sikrer innbyggerne et trygt og kvalitetsmessig godt tilbud. Innenfor de mest spesialiserte kommunale helsetjenestene bør vi i planperioden ha større fokus på å vurdere interkommunalt samarbeid om tjenestetilbudet. Revideringen av planen er foretatt av administrasjonen i samarbeid med Levekårsutvalget. Brukerne har deltatt i planarbeidet. Se under kapittelet om brukermedvirkning, samt vedlegg. Arbeidsgruppene for revidering av fagplanene har bestått av representanter fra administrasjonen samt tillitsvalgte. Verdigrunnlag Plan for utvikling av omsorgstjenesten i Vennesla kommune mot 2030 tar utgangspunkt i at brukerne er innbyggere i kommunen fra unnfangelse til grav. Som medlem av et samfunn har vi både ansvar og rettigheter. Det enkelte menneske har sosiale og kulturelle ressurser som det er behov for. Det er helsefremmende å bli sett med de ressurser en til enhver tid har - og oppleve seg som aktiv deltaker i et fellesskap. Utfordringen er på hvilken måte og i hvilken form brukerne kan bidra med sine ressurser. Det er ved å gi at en får! Omsorgstjenesten i Vennesla skal ha respekt, likeverd/anerkjennelse, romslighet/overbærenhet og rettferdighet som grunnleggende verdier. Dette skal prege relasjonene mellom oss og formidles i det arbeidet som utføres. Tillit til hverandre er grunnleggende. Basis for omsorgsarbeidet er forholdet mellom personell, arbeidsgiver, brukere og pårørende. Det gode møtet har stor verdi og det må inneholde respekt og vennlighet. Det gode møte krever tid. Arbeidet må utføres med integritet og redelighet og være godt planlagt og i samsvar med lover og regler. Bevisstgjøring av etiske spørsmål er avhengig av at arbeidsgiver må sette av tid til refleksjon og diskusjon, og ta dette alvorlig. Følgende prinsipper skal ha fokus hos oss: Vise respekt for den enkeltes egenverdi uavhengig av hvem eller hvor man er. Ha respekt for, å etterkomme den enkelte, brukers selvbestemmelsesrett. Alle er likeverdige og vi må akseptere forskjelligheter og ha god dialog. Unngå relasjoner som kan føre til utnyttelse av den andre. Alle må aktivt ønskes med i fellesskapet. Hjelpe og bry seg om hverandre. Ærlighet, vi holder det vi lover. Helhetlig omsorg for den enkelte. Respektere og verne om den enkeltes privatliv. Bruker opplever trygghet i en hjelpesituasjon. 4

31 Befolkningsprognoser mot 2030 De nye befolkningsprognosene viser endringen i den eldre delen av befolkning for Vennesla fra 2014 til I tillegg til tall for hele Vennesla har vi lagt inn nye trendprognoser som viser forventet aldersfordeling mellom øvre og nedre Vennesla, samt dagens aldersfordeling på sykehjemsplassene pr Tabell 1: Befolkningsframskriving for aldersgruppene 65 år til 90 år + år i Vennesla kommune År/alder år år år år år 90+ år Endring % 27,8 48,4 60,2 57,9 17,3 1,1 Kilde: Uberg, Kristiansand kommune Tallene i tabellen viser tall pr og fremskrevet for 2015, 2020, 2025 og Økning målt i prosent er endringen fra 2014 fram til Tabellen viser at den største økning i antall eldre i Vennesla vil komme i den siste del av perioden. Dette avviker fra tidligere prognoser. Tidligere dødelighet enn landsgjennomsnittet og større utflytting blant de yngre eldre de siste 10 årene ligger til grunn for disse nye befolkningsprognosene. Det har også vært en betydelig vekst i antall 90 åringer fra 2006 til 2014, så noe av tidligere antatt økning er kommet med i forrige periode. Tabell: Økning i antall eldre år fra Kilde: Uberg, Kristiansand kommune Tabellen for viser at det har vært en økning i 90+ fra 2006 til Det kan forklare at noe av økningen er allerede tatt (jfr. tidligere tabeller). Særlig stort press på sykehjemsplasser for demente har vært merkbart. En betydelig nedgang i antall over 80 år frem til 2020 kan kompensere for dette de neste årene. 5

32 Tabellene under viser trendprognosen fordelt på Vennesla sør, Øvrebø og Hægeland. Kilde: Uberg, Kristiansand kommune Tabellen viser en økning i aldersgruppene år for nedre Vennesla, mens det er en liten nedgang i aldersgruppene 80+ de fem første årene, og en vekst fra år Kilde: Uberg. Kristiansand kommune, Tabellen viser at det er økning i aldersgruppen år på Øvrebø og noe økning blant år, mest fra år Kilde: Uberg. Kristiansand kommune, Tabellen viser en økning i aldersgruppen år på Hægeland frem til Samtidig ventes det en tydelig nedgang i antall 80 og 90-åringer frem til år

33 Dagens sykehjems- og omsorgsleilighet beboere. Fordelt på alders og kjønn Alder Kvinner Menn Sum Sykehjem Omsorgsboliger Sum totalt Tabellen viser aldersfordelingen pr på de som da har sykehjemsplass og omsorgsbolig. Sykehjemsplassene omfatter kun langtidsplasser på Hægelandsheimen og Venneslaheimen. Omsorgsboliger omfatter Venneslatunet, Venneslagården, Venneslaveien, Hægelandsheimen omsorgssenter. (Det må tas høyde for at dette er en manuell telling, og at ikke alle omsorgsleilighetene er talt med). Tabellen viser at hovedtyngden av de som bor på sykehjem er de eldste eldre, samt at det er flest kvinner. Det henger sammen med at kvinner statistisk lever lengre enn menn. Tallene underbygger at det vil bli behov for sykehjemsplasser/ omsorgsboliger med heldøgnsomsorg i slutten av perioden når vi får en stor økning av aldersgruppen år. Framskriving av antall mennesker med demens, år fra År / / / / / /- Sum +/- år år år år år Tabellen over viser framskriving av forventet antall personer med demenssykdom fordelt etter 5-årsgrupper i perioden fram til Framskrivingen bygger på dagens befolkningsgrunnlag fra 65 år til 90 år +. Disse gruppene er ganget med nasjonal prognose for demenssykdom i de ulike aldersgruppene. Tabellen viser at fra kan vi vente en økning i antall demente. I første periode, fra , forventes det en økning av yngre demente, men samtidig en reduksjon av de eldste innbyggerne slik at totalsummen ikke forventes å øke. Yngre mennesker med demenssykdom vil trenge andre tjenester enn eldre, og det er ekstra viktig at vi i kommunen tilrettelegger for gode avlastningstiltak for pårørende til demente. Her vil det være behov for individuelt tilrettelagt tilbud, gjerne i form av hjemme-avlastning på timesbasis. Samhandlingsreformen I 2012 startet «Samhandlingsreformen». Den har hatt stor betydning for kommunene med endringer og økning i både ansvarsområde og oppgavefordeling mellom sykehusnivået og kommuner. Fra har kommunene hatt en kommunal medfinansieringsplikt for somatisk sykehusbehandling på 20 % av sykehuskostnadene. Samtidig har kommunene fått overført tilsvarende midler via statlige overføringer. Målet med dette finansieringssystemet var å motivere kommunene til å jobbe mer forebyggende. Hvis kommunen klarte å redusere antall sykehusopphold ved å forebygge bedre og/eller bygge opp egne kommunale tilbud, ville det kunne gi en økonomisk gevinst for kommunene. 7

34 Nå har ny regjering vedtatt at medfinansieringsplikten skal opphøre fra For Vennesla kommune er det en ulempe da vi fram til nå har oppnådd en økonomisk gevinst av denne ordningen. Målene for samhandlingsreformen Gi økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid Dempet vekst av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Samhandlingsreformen, ny Folkehelselov og ny Lov om kommunale helse og omsorgstjenester stiller store krav til kommunens omsorgstjenester. Kommunen har i 2012 inngått en overordnet samarbeidsavtale, samt 13 delavtaler med Sørlandet sykehus (SSHF). Gjennom disse avtalene er kommunen og sykehuset forpliktet til tett samhandling. Dette medfører endrede rutiner, endrede og nye oppgaver som har stor betydning for utviklingen. For Vennesla og Iveland kommune er det etablert to plasser for kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH) på Venneslaheimen. Fram til har disse plassene vært finansiert med betydelige statlige midler (3,2 mill). Fra 2016 er det uvisst hvordan disse plassene skal finansieres videre. Sørlandet sykehus helseforetak (SSHF) har utarbeidet en langsiktig plan, kalt Utviklingsplan 2030, som er på høring i kommunen høsten Denne skisserer oppgaver som sykehuset planlegger å redusere og som vil bety oppgaveoverføring til kommunene. Vi vet blant annet at innen rehabilitering og psykiatri vil mye av dagens sykehustilbud bygges ned og det vil kreve økt kommunalt tilbud. Oppgaveoverføring gjelder også for flere andre oppgaver som i dag utføres av sykehuset. I tillegg er det planlagt en ny nasjonal Helse og sykehusplan høsten 2015, og en primærhelsemelding, som vil legge føringer for kommunehelsetjenesten. Vi må derfor forvente større omstillinger innen helse og omsorgstjenestene og strammere prioriteringer enn det som følger av den demografiske utviklingen i planperioden. Det vil være avgjørende å skape kostnadseffektive tjenestetilbud som fortsatt sikrer innbyggerne et trygt og kvalitetsmessig godt tilbud. Innenfor de mest spesialiserte kommunale helsetjenestene bør vi i planperioden ha større fokus på å vurdere interkommunalt samarbeid om tjenestetilbudet og tjenesteutvikling. Brukergruppene Brukere i denne planen er personer som mottar helse og omsorgstjenester i Vennesla kommune. Til grunn for alle tiltak ligger det et helhetlig syn på brukerne, og et fokus på den enkeltes ressurser. Alle brukere har egne ressurser og skal være aktive deltakere i eget liv så lenge som mulig. Et økende antall eldre i slutten av planperioden vil øke behov for tjenester til denne gruppen. Et fokus på demens, psykiske lidelse hos eldre og sammensatte lidelser er nødvendig. Vi vet at helse og sykelighet henger nøye sammen med alder. For de fleste er det sånn at jo lenger en lever, desto flere sykdommer må en leve med. Fremtidens eldre vil i større grad ha høyere utdanning, bedre økonomi, bedre boforhold og bedre helse enn dagens eldre har. De vil også være mer teknologivante og vil bestemme mer på egenhånd. Det er derfor rimelig å forvente at de eldre i stor grad planlegger sin egen alderdom samt er aktive deltakere i lokalmiljøet i større grad. 8

35 Det har i Vennesla vært en sterk vekst av yngre brukere av omsorgstjenester de senere år. Nye problemstillinger i forhold til psykiske lidelser og rus er en av årsakene til dette. Antall brukere innen Enhet for psykisk helse har økt med 42 % fra perioden fra Hovedtyngden er unge kvinner mellom år. Det er i tillegg grunn til å tro at et stigende antall rusavhengige vil medføre behov for ytterligere økning av omsorgtjenester. Yngre med forskjellig type atferdsproblematikk har vært økende. Det samme gjelder for personer med store funksjonshemninger etter ulykke eller sykdom. Personer med utviklingshemming har vært en gruppe med et forholdsvis stabilt antall, samtidig er antallet høyere i Vennesla enn landsgjennomsnittet. Høyere levealder, ny helseutfordringer og større overlevelsesgrad de senere år har medført økning av omsorgstjenester for yngre brukere. Foreldrene har omsorgsplikt for sine barn. Omsorgstjenester fra kommunen gis i de tilfeller der omsorgsbehovet er betydelig større enn omsorgsarbeid foreldre generelt har. Det er viktig å få holdninger som ikke sykeliggjør hele grupper. Videre er det viktig for alle brukere å være aktive deltakere og ikke bare være passive mottakere. Vi må få frem ressursene også hos dem som er i faresonen for å bli mottakere av tjenester og de som allerede er mottakere av tjenester/pensjon/trygd. Dette bør og kan utgjøre et betydelig bidrag til den private/frivillige omsorgen. Opplæring og informasjon til brukerne om deres egen sykdom og hvilke metoder og tiltak som er aktuelle, og opplæring i hvordan mestre egen livssituasjon (LMT- Lærings og mestringstilbud) vil være et viktig forebyggende tiltak framover. Dette vil være med til å skape trygghet for situasjonen, forebygge forverring av sykdom og/eller unngå økte lidelser. Dette er lavterskeltilbud som vi vil videreutvikle i samarbeid med Knutepunktet og sykehuset. Brukermedvirkning En forutsetning for reel individuell brukermedvirkning er at en har god relasjon og kommunikasjon mellom bruker og helsepersonell. Brukernes forståelse og innsikt i egen sykdom og helse er en unik kunnskapskilde som skal benyttes for å forberede og tilpasse tjenestene best mulig. Brukermedvirkning er både en formell rettighet, en etisk og juridisk forpliktelse for helse og omsorgspersonell og et helt nødvendig virkemiddel for god behandling/helsehjelp. Der brukeren ikke selv kan medvirke må pårørende involveres tilsvarende. For at brukerne skal ha mulighet til og delta må de få en informasjon som de forstår og de må bli tatt tidlig med inn i planprosessene. Det ble foretatt et fokusgruppeintervju med sju personer over 60 år på Venneslastua i februar De ble blant annet spurt om hvordan de kunne medvirke til brukermedvirkning i planlegging av omsorgstjenestene De mente at å bli innkalt til møte i grupper på stk der de samtalte om temaet og prøvde å se løsninger ville være en god måte å få medvirket på. Dette ble gjennomført i mai Tre grupper for eldre og en gruppe pårørende til utviklingshemmede. Resultatet fra disse ligger som vedlegg til planen. En bør være innovativ på dette felt og søke nye metoder og måter for medvirkning som er i tilpasset dagens utvikling. Ved større endring i medvirkning fra brukerne er det viktig med fokus på en holdningsendring hos ansatte. Det skal være brukermedvirkning på beslutningsprosessene som gjøres innen omsorgstjenesten. Beslutningene skal bygge på en helhetsvurdering ut fra personalets vurdering og brukers kunnskap og erfaring om egen livssituasjon. Vi skiller her mellom brukermedvirkning på systemnivå og på individnivå: 9

36 Individnivå: Planlegging, gjennomføring og evaluering av tjenester til den enkelte skal foregå i et samspill mellom bruker og tjenesteyter. For brukere som ikke har ressurser til brukermedvirkning på eget tjenestetilbud, må dette sikres gjennom nært samarbeid med pårørende. Personalet må benytte metoder/måter å utføre tjenesten på som ivaretar den enkeltes ønske så langt det er mulig. Individuell plan skal tilbys der bruker har behov for langvarige og koordinerte tjenester. (jf. Helse- og omsorgstjenesteloven, 7-1). For at bruker skal kunne ivareta egenmestring må den enkelte ha kunnskap om egen sykdom og funksjonssvikt. Det bør satses på informasjon og brukeropplæring. Systemnivå: Brukerorganisasjonene skal behandle saker som er særlig viktige for personer med nedsatt funksjonsevne (unntatt på individnivå) (jfr. Rundskriv Q- 21/2012). Sakene legges skriftlig fram for rådet og rådets uttalelse skal vedlegges saksdokumentene som skal politisk godkjennes (Jf. 5 i Lov om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Kommunelovens 59) Brukerorganisasjonene er representert på ulike nivåer for å ivareta brukernes interesser, og med basis i brukerkompetansen skal de bidra til å utvikle gode tjenester i kommunen. Brukerstyring av ordninger eller virksomheter bør vurderes i flere sammenhenger. Utvikle nye måter for medvirkning, både på individuelt og systemnivå. Ansatte Mål: Være en attraktiv arbeidsgiver som klarer å rekruttere nok arbeidskraft, samt ha kvalifiserte og motiverte ansatte. Vennesla kommune ønsker at kommunens ansatte skal gjenspeile befolkningens sammensetning. En forutsetning for nytenkning og innovasjon er at ansatte sees på som medspillere og ressurser. Endringsprosesser som ikke er forankret hos ansatte er sjelden vellykket. Opplæring på felt som forebygging, brukermedvirkning, samhandling må ha fokus. Som følge av endringer i alderssammensetningen i befolkningen, vil det bli knapphet på kvalifisert arbeidskraft utover i perioden. Vi må derfor være særlig opptatt av å søke både nye og erfaringsbaserte løsninger for å sikre nok og kvalifisert arbeidskraft. Fokus på kompetanseheving, likestilling, deltid/heltid, fleksible arbeidstidsordninger, likelønn, arbeidsmiljø og effektiv bruk av velferdsteknologi er stikkord. Se også Kommuneplanen Samfunnsdel (pkt og 6.2). 10

37 Helse og omsorgstjenestene Mål: Helhetlige og effektive helse- og omsorgstjenester. Kommunens omsorgstjenester står ovenfor stadig nye utfordringer som er spennende, krevende og stadig i endring. Nye brukergrupper kommer til. Eksisterende brukergrupper endres i omfang og størrelse. Utfordringene ligger i evne og mulighet til å utføre oppgavene i et krysningspunkt mellom brukernes behov, juridiske retningslinjer nedfelt i lovverket, og de ressurser som er tilgjengelige til en hver tid både personalmessig og økonomisk. Strategi: Helse og omsorgstjenestene skal gis på et faglig forsvarlig nivå, tilpasset den enkelte bruker Hjemmetjenesten skal prioriteres. Det skal legges til rette for at brukeren skal kunne være mest mulig selvhjulpen og kan bo i sitt eget hjem. Ny teknologi skal ta i bruk og utnyttes slik at vi får en mest mulig effektiv tjeneste Tjenestene kan ikke utføres av kommunen alene. En må søke å styrke frivillig engasjement fra familie, lokalsamfunn, organisasjoner o.a. Ha fokus på den enkeltes behov og komme tidlig inn med tilrettelegging i hjemmet Legge til rette for at brukere kan delta med sine ressurser. Øke heldøgnstilbudet tilpasset den demografiske utvikling i befolkningen. Jfr. Kommuneplanen Samfunnsdel (pkt ). Generelt om helse- og omsorgstjenestene Morgendagens omsorgstjeneste skal skape tjenestetilbudet sammen med brukerne, samhandle med pårørende, ta i bruk velferdsteknologi og mobilisere lokalsamfunnet på nye måter. Nytenkning og innovasjon må føre til utvikling av nye modeller, metoder og organisering av tjenestene. Vi er i et samfunn i endring. Det krever at vi oppretter nye tjenester tilpasset nye behov, mens tjenester som er blitt overflødige går ut. Fleksibilitet er nødvendig. Frivillige inn i tjenestene Det er viktig å engasjere flere i frivillig arbeid på helse- og omsorgssektorens område. Dette skjer imidlertid ikke av seg selv, men må dyrkes og vedlikeholdes. Her er det viktig med systematisk rekruttering, god organisering, koordinering og opplæring. For å motivere flere frivillige til å bidra inn mot helsetjenestene vil det være viktig at de opplever å bli verdsatt og at de får nødvendig veiledning og påfyll. Det er viktig at helse og omsorgsenhetene hele tiden tenker nytt innen dette feltet for å beholde og utvikle samarbeidet med enkeltpersoner og eller organisasjoner. Pårørendesamarbeid må styrkes Pårørende og de nærmeste til brukerne i de kommunale tjenestene er mange og har ulike livssituasjoner. De utgjør en stor del av omsorgen for brukerne uten at en finner konkrete tall på det i statistikker. Denne «skjulte tjenesten» har fått lite oppmerksomhet, men er av vesentlig verdi både for den enkelte bruker og for omsorgstjenestene. Det må utvikles tiltak som støtter, veileder og avlaster pårørende og en må finne gode og mer systematiske måter å samhandle med pårørende på. 11

38 Forebygging og helsefremming i omsorgstjenestene Tjenestene må tilrettelegges slik at den enkelte hjelpetrengende er mest mulig selvhjulpen og kan bo i eget hjem. For å fremme bedre helse, mer deltakelse og større selvhjulpenhet hos eldre må en endre samfunnet så det blir mer aldersvennlig. Tjenesten må formes slik at den enkelte får mer målrettet hjelp til å klare seg selv lengre og det må prioriteres tiltak som forebygger sykdom og som identifiserer og behandler kronisk sykdom tidlig i forløpet. Et sosialt liv, en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, er viktig for alle Det bør legges vekt på aktivisering både sosialt og fysisk, gjennom mer tverrfaglige tilbud og økt oppmerksomhet på brukernes sosiale, eksistensielle og kulturelle behov. Dette forebygger ensomhet og også andre plager. Rehabilitering etter brudd og operasjoner må prioriteres i større grad i kommunen. Hverdagsrehabilitering og forebygging skal være grunnleggende. Velferdsteknologi gir folk mulighet for å bedre mestre eget liv og helse, og bidrar til at folk kan bo lenger i eget hjem på tross av nedsatt funksjonsevne. På dette felt er det stor utvikling og det er viktig og videreutvikler tjenesten med tanke på å kunne utnytte ny teknologi. God kvalitet på tjenestene Kommunen skal sikre at det er god kvalitet på tjenestene ved å ha tilstrekkelig kapasitet, fokus på individuell tilrettelegging av tjenestene, brukermedvirkning og god kompetanse hos tjenesteyterne. Det skal være en objektiv, faglig og juridisk vurdering som utløse den enkeltes rett til tjenester fra kommunen. Helse og omsorgstjenesten består av en tjenestekjede der det er viktig at alle ledd fungerer like godt. For å nå målsettingen om at den enkelte skal kunne bo hjemme med store fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser, må det satses på tilstrekkelig tverrfaglige hjemmetjenester. Det må være muligheter for tilrettelagt bolig, oppfølging av helsetjenester og omsorgstjenester, rehabilitering o.l. i eget hjem når du trenger det. I tillegg må det gis mulighet for avlastning både på dagtid, kveld og på døgnbasis. Dette er viktig for at pårørende ikke blir utslitt og at vi bidrar til å forhindre at de selv får behov for hjelp. Bare de som av helt ekstraordinære helsemessige grunner ikke kan bo hjemme eller i tilrettelagt bolig, skal være på sykehjem over lengre tid. Tjenester spesielt tilrettelagt for demente må prioriteres. Det er i dag mangel på hjemmetjenester, dagtilbud og avlastning tilrettelagt for denne gruppen. Jordmortjeneste og barselomsorg Kort liggetid på føde/barselavdelingen stiller større krav til tett oppfølging fra kommunehelsetjenesten. Det er et betydelig gap i dagens barselomsorg fra utskrivning og til helsestasjonen overtar, med store variasjoner i innhold og kvalitet på tjenesten. Barselomsorgen må styrkes og ses i sammenheng med svangerskapsomsorgen. Våren 2014 kom derfor Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen, IS Sentrale anbefalinger er hjemmebesøk av jordmor til alle og en forutsigbar oppfølging. Risikoutsatte kvinner, familier og nyfødte barn, tilbys en individuelt tilpasset oppfølging i barseltiden som en videreføring av svangerskapsomsorgen. Jordmortjenesten vil videreutvikle tjenesten til også å innbefatte barselomsorgen. Befolkningsutvikling og folkehelseprofil Vennesla passerte nylig innbyggere. Kommunen har en jevn befolkningstilvekst og store levekårsutfordringer. Folkehelseprofilene fra folkehelseinstituttet viser at Vennesla ligger høyt på statistikken i forhold til KOLS, diabetes, overvekt og hjerte og karsykdommer. Muskel og skjelettplager er også en stor diagnose gruppe i Vennesla kommune (Regionplan Agder, 2014). Dette samsvarer med nasjonale tall i forhold til overvekts-problematikk, livsstilssykdommer og inaktivitet. Det foreligger ingen tall på barn og unge innenfor Folkehelseprofilene, men nasjonale tall påpeker at ca. 15 % av barn og unge er i risikofaktor for overvekt (Nasjonale retningslinjer, 12

39 barn og unge, Helsedirektoratet, 2010). Tall fra vektmålinger på 3. og 8. klasser i Vennesla kommune 2013/2014 viser at 17.3 % er overvektige i 3.klasse og 17.5 % er overvektige i 8 klasse. Overvekt er en risikofaktor for andre livsstilssykdommer og er derfor viktig å forebygge. For å hindre konsekvensene av overvekt er det viktig å starte med forebygging tidlig. Et helsefremmende tilbud for barn med familie vil derfor være viktig forebyggende arbeidet i kommunen Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er kanskje det aller viktigste i forhold til å utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil. For eksempel vet vi at kulturell og sosiale deltakelse er svært viktig og helsefremmende, samt at endringer til et mer usunt kosthold og mindre fysisk aktivitet er en stor helse-utfordring. Forebygging er en prioritert oppgave i samhandlingsreformen og i Folkehelseloven. Folkehelseloven skal gjelde for alle områder i den kommunale virksomheten. Vennesla kommune vil arbeide etter Folkehelselovens krav og intensjoner. Selv om helse i stor grad bestemmes av faktorer som ligger utenfor helsesektoren, foregår det mye viktig folkehelsearbeid også i helse og omsorgstjenesten. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har en viktig rolle i det brede befolkningsrettede folkehelsearbeidet, for eksempel å avdekke problemer, intervenere tidlig i problemforløp og sørge for iverksetting av tiltak eller henvisning til andre instanser. Studier viser at tjenesten benyttes uavhengig av sosial status. Tjenesten kan derfor bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Helsestasjonsvirksomheten skal ivareta det helhetlige, forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot alle barn og unge 0-20 år, og til gravide som ønsker å gå til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjonen. Tjenesten skal være et lavterskeltilbud. Planlegging av boliger / tomter Kommunen må allerede på planstadiet sikre at det blir tomter i nye byggefelt for personer som trenger tilrettelagt bolig. Kommunen må styre denne utviklingen. Det bør være tomter som kan benyttes av private, kommune eller boligstiftelse, og det må være store tomter som det for eksempel kan bygges bokollektiv på. Dette må inn i kommuneplanens arealdel nå. Enhet for byggforvaltning er den instans i kommunen som har ansvar for at arbeidet blir samordnet og oversiktlig. Samme instans bør også følge opp vedtak som blir gjort. Dette er uavhengig av om det bygges i kommunal eller i privat regi. 13

40 Handlingsplan / tiltak Rådmannen er ansvarlig for å utrede og utvikle tjenestene i samsvar med planens intensjon ved å sette fokus på følgende felt: Forebygging: Brukernes egne ressurser, samt aktivitet og deltakelse. Dette fokus skal være grunnleggende for alle tjenester. Brukermedvirkning: Vurdere og evt. innføre nye metoder for økt brukermedvirkning og opplæring ansatte. Opplæring og informasjon til brukere: Lage en strategi for informasjon og opplæring av brukere for å mestre egen livssituasjon. Pårørende: Utvikle systematiske måter å samhandle med pårørende på. Styrke samarbeidet i den enkelte enhet. Frivilligmelding. Lage en Frivilligmelding for Vennesla kommune. Denne skal vise strategi for arbeidet opp mot og for frivillige organisasjoner og enkeltpersoner fremover. Samhandling: Følge opp og videreutvikle tjenestene ved å tilrettelegge internt i kommunen for å nå målene med reformen, samt følge opp og samhandle med sykehuset, legetjenesten og andre som måtte være aktuelle. Planlegge for overføring av ansvar for psykisk helse fra Tverrfaglig samarbeid: Vurdere nye løsninger. Barn og unge: Styrke det psykiske helsearbeidet blant barn og unge i kommunen. Videreutvikle gode modeller for tidlig intervensjon og helhetlig, systematisk oppfølging av barn av psykisk syke, og eller barn med foreldre som misbruker rusmidler- og barn og unge som utsettes for vold og overgrep. Barseloppfølging: Utrede ordningen i forhold til avtale med SSHF. Utrede og utvikle tjenester tilrettelagt for demente. Rehabilitering. Vurdere behov, etter utviklingsplan for SSHF. Hverdagsrehabilitering: Utvikle og innføre denne metoden i hjemmetjenesten. Utvikle retningslinje for systematisk oppfølging av for personer med psykiske lidelser og rusutfordringer. Ruspolitisk handlingsplan for Vennesla kommune: Følge opp tiltakene. Velferdsteknologi: Oppfølging og gjennomføring av tiltakene i ny plan for velferdsteknologi. Sykehjemstjenesten: Opprettholde nok korttidsplasser. Vurdere bruken av sykehjemsplasser og behovet for rehabiliteringsplasser. Det bør sees på helhetlig, særlig i forhold til utsettelsen av boligbygging for demente og sykehusets planlagte reduksjon av døgnplasser innen rehabilitering og psykiatri. 14

41 Omsorgsboliger: Vurdere behov for nye omsorgsboliger. Støttekontaktordningen: Videreutvikle denne ordningen i tråd med ny forskning. Utrede muligheter for samordning av tjenestene på Måneglytt og Lomtjønn. Utvikle samarbeidet mellom fysioterapitjenesten og frisklivssentralen. Prioriterte tiltak - utbygging/ansatte: Kostnadene til personell er anslått til kr pr. årsverk turnus, kr dagarbeid. År Planlegge nye boliger (16-24) og dagsenter (15 plasser) for demente. Sikre egnede arealer. Planlegge, og bygge ut, nye boliger for personer med psykiske lidelser og rusutfordringer. 46 boliger forutsatt dekket innen gjeldende budsjettramme. Planlegge, og bygge, nye boliger og avlastningshjem for personer med utviklingshemming nye boenheter. Styrke hjemmetjenesten. Ta høyde for økningen i aldersgruppen år. Hovedsatsning på forebyggende innsats innen hverdagsrehabilitering og tilrettelegging for hjemmeboende med demenssykdom. Utvide dagtilbud og avlastning for hjemmeboende personer med demenssykdom. Vurdere å opprette psykologtilbud i kommunen. År Bygge nye boliger (24) og dagsenter for demente (15). Dette skal fungere som aktivitetstilbud og avlastningstilbud for både hjemmeboende og de som bor i boligene. År Det vil bli behov for ytterligere boliger (24) til demente mot Disse kan bygges i siste del av perioden. 15

42 VEDLEGG til plan for helse og omsorgstjenestene I Vennesla kommune mot Punktvis oppsummering av tilbakemeldinger fra brukerne, mai Tilbakemelding, punktvis oppsummering av det som kom frem når eldre brukere ble spurt om: Hva er det godt liv i Vennesla? Hva kan vi gjøre for å sikre et godt liv som eldre? Hva og hvordan kan kommunen tilrettelegge for at de eldre skal ha et godt liv? Eldrerådet arrangerte bruker møter (maim2014) og det er tre grupper på ca stk. som har kommet med disse tilbakemeldingene. To i nedre Vennesla og ei i Hægeland/Øvrebø. Planlegging av helse og omsorgstjenester i Vennesla kommune. Hva er det gode liv som eldre i Vennesla? Å bli behandlet som et menneske med respekt, og ikke som gammel. Det finnes mange tilbud. Vi må være aktive og benytte oss. Viktig med sosialt nettverk, og ha interesser og hobbyer. Følelsen av å være til nytte og bli brukt. Viktig å ha helse og det å ha venner og familie rundt seg. Få hjelp når det trengs. Hjemmehjelp og hjemmesykepleie må styrkes. Disse må kunne snakke forståelig norsk. For mye rullering og ukjente pleiere. Hensynsfullhet og verdighet når det gjelder dusjing og stell av eldre. Dusjing oftere enn en gang i uka. Hjemmesykepleier må være fleksible og komme på tider som passer pasienten og må ha mer tid til den enkelte. Boligen må ha livsløpstandard, vaktmestertjeneste og teknologiske hjelpemidler uten at det skal koste for mye. Hjelpemidler må være lett tilgjengelig for de som trenger det. Kan hjemmesykepleier formidle slikt behov? Etterlyser informasjon om hvor vi kan henvende oss. Må ha tilstrekkelig antall sykehjemsplasser så en unngår lang ventetid. Muligheter til å komme rundt. Ha besøksvenner. Hva kan vi gjøre for å sikre et godt liv som eldre? Planlegge livet som eldre. Når kreftene minker kan en flytte til lettstelt leilighet nær sentrum. Dette gjelder særlig når en blir alene. Gjøre seg bruk av Venneslastua og aktivitetene der. Engasjere seg i eks. likemannstjenesten for eldre eldre besøker/hjelper eldre. Benytte de mange frivillige tilbud. Eks: nabohjelpen og Frivillighetssentralen. En kan kjøpe seg tjenester fra de mange private aktører. Viktig å være i aktivitet. Velger du å bo i enebolig, må sjøl gjøre jobben. Samles med naboer. Felles bussturer.

43 Hva og hvordan kan kommunen tilrettelegge for at de eldre skal ha et godt liv? Ha gode omsorgstjenester/ hjemmetjeneste. B Legge til rette for at de som ønsker det kan bo hjemme lengst mulig. Venneslastua betyr mye for de som bor på Venneslatunet og i nabolaget. Få ferdig parken bak Venneslaheimen med strandsti og aktivitetsutstyr. Ny storstue på Hægelandsheimen. Hjemmehjelp og husmorvikar. Nærhet til butikk. Kjøring til legesenter og lignende. Bedre lege og fysioterapi hjelp. Eldreombud. En plass der eldre kan henvende seg og få hjelp. Hjelp til å delta på arrangement. Avlastningsplasser. Ungdommens eldrehjelp. Besøksvenner. Ikke blande eldre med rusmisbrukere, psykisk syke og alkoholiserte. Ved plan av nybygg må det settes av alrom. Økt bemanning på Venneslaheimen og Venneslatunet for å gi variert tilbud og trygghet. Utsendte fra hjemmetjenesten må beherske norsk Innspill fra Vennesla lokallag av NFU Planlegging av helse og omsorgtjenestene i Vennesla kommune Hvordan ha det godt som bruker av helse og omsorgstjenestene i Vennesla? Ha et godt dagtilbud der de blir tatt på alvor og respektert. Ha innflytelse og medbestemmelse på egen arbeidssituasjon (her kan Vennesla bli bedre) Støttekontakt og/evt. fritidsleder er veldig viktig Viktig i skolen å få individuelt tilrettelagt tilbud. 2 Hva kan vi selv gjøre for å ha et godt liv som bruker av helse og omsorgstjenestene? Må ha medbestemmelse på jobb og hjemme. Alle må ha utfordringer de kan vokse på. Kvalitetssikre arbeidsoppgavene Utilfredsstillende avlastningsbolig «Bestestua» er et flott samlingssted 3 Hva og hvordan kan kommunen tilrettelegge for at brukerne kan ha et godt liv? Avlastning i egen avdeling adskilt fra boligene. Betjeningen må ha gode holdninger og empati. Alle må ha individuell plan for de daglige gjøremål. Ansvarsgruppa må ha faste møte med pårørende.

44 Ferie og fritid, kommunalt ferietilskudd bør styrkes slik at beboerne som reiser på tur å betale for hjelperne. Ønsker flere kommunale og private bedrifter. Lokale lag og menigheter må i større grad integrere de utviklingshemmede. Vi ønsker at Vennesla skal være ei bygd som viser åpenhet og inkluderer alle og særlig de utviklingshemmede på en god måte Det ble før planprosessen ble satt i gang foretatt et fokusgruppeintervju, 7 personer fra år. Oppsummering av fokusgruppeintervjuet: Om medvirkning på planprosess Ofte lange og uklare planprosesser. Ikke makt uten den politiske forankring. Eldrerådet har bare forslagsmakt. Vanskelig språk. Ikke bare sitte og snakke uten resultat. Foreslo grupper på 10 15, tidlig i prosessen. Kommunikativ planprosess møter disse ønskene. Om helsefremming og forebygging TRYGGHET -Trygge bomiljø, ikke blande med narkomane psykisk syke. Låser dørene nå, hører om tyverier. Tar forhåndsregler nå. Har ikke familie er redd for at hun skal bli syk og ingen finner henne. Noen ser etter i blokka(flere). Venner og nettverk er viktig, da spør de etter en. Fellesskap viktig. Venneslastua er uvurderlig! Kommunale tjenester går inne på utesko, rydder ikke.(bare noen få) Ellers veldig fornøyde. Tilgjengelighet og nærhet til helsetjenester, servicetilbud og offentlig transport. Aktivitet, ansvar selv. Ønsker å være aktiv selv, frivilligsentralen bra. Er mange aktiviteter. Ønsker mer enn bingo på sykehjemmet. Mulighet til fysisk aktivitet eks.turstier. Obs. turstiene trenger merking. Sosialt nettverk og tilrettelagte møteplasser- sosial aktivitet. God helse, både selv og fellesskapet. Komme inn til fysioterapeut, lavterskeltilbud. Hægeland off transport, legetjeneste. Drosje til Hægeland.

45

46 75/14 Høringsuttalelse - Utviklingsplan 2030 Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 025 Saksbehandler Ragnhild Bendiksen Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget Plan- og økonomiutvalget /14 3 Kommunestyret

47 VENNESLA KOMMUNE Seksjon for helse og omsorg Sørlandet Sykehus HF Serviceboks KRISTIANSAND S Vår ref.: (oppgis ved henv.) Deres ref.: Vennesla, / / 025;H00;&30 Høringsuttalelse fra Vennesla kommune - SSHFs Utviklingsplan 2030 Viser til høringsbrev datert Vennesla kommune har følgende kommentarer til Utviklingsplan Sørlandet sykehus HF. Høringsdokument, februar 2014: Overordnet sykehusstruktur Det er viktig at sykehuset i Kristiansand bygges ut for å møte landsdelens behov for helsetjenester slik som beskrevet i rapporten. Regionale helsesentre i foreslåtte modeller for sykehusstruktur Regionale helsesentre spiller en viktig rolle i høringsdokumentet. Det er vanskelig for Vennesla kommune å uttale seg i forhold til dette da det ikke kommer fram hva det faktisk innebærer. Det er behov for å bringe klarhet i hva et RHS er i foreslåtte modeller og på hvilken måte dette vil påvirke helsetilbudet til befolkningen. Modellene må konsekvensutredes med tanke på eierforhold, drifts- og investeringskostnader, vurdering av hvilke spesialiserte tjenester som tenkes inn i RHS-ene og hvilke synergieffekter samlokalisering vil ha for de ulike pasientforløp Overføring av oppgaver Sykehusets forutsetning om at 2/3 av veksten i etterspørsel skal håndteres av de kommunale helsetjenestene, kan ikke danne grunnlag for planlegging av nytt sykehus. Påstanden har ingen forankring, og det foreligger ingen nasjonale strategier som signaliserer finansiering av en slik utvikling. Vennesla kommune er bekymret for at denne forutsetningen vil gi et underdimensjonert sykehus, kommuner som ikke klarer å kompensere og dermed også et uforsvarlig helsetilbud på Agder. Besøksadresse Postadresse Telefon Foretaksregisteret Venneslamoen 1 Seksjon for helse og omsorg VENNESLA Postboks 25 Telefaks Bankkonto E-postadresse 4701 VENNESLA

48 Kommunene opplever allerede i dag at pasientene overføres fra sykehuset i stadig mer sårbare faser. Det er ikke lengre bare omsorgsoppgaver som overføres mellom nivåene, men også i økende grad behandlingsrelaterte oppgaver. Dette krever en annen type kompetanse og økt grad av spesialisering i kommunene. Det må i vurderingene knyttet til oppgaveoverføring også ses på hvordan rekrutteringsutfordringene best kan ivaretas totalt sett. At utfordringene er flyttet ut til kommunene betyr ikke nødvendigvis at de er løst på best effektive nivå. Hvis det ikke følger økte ressurser med oppgavene og ansvaret som overføres til kommunene, vil dette gå på bekostning av kommunens forebyggende oppgaver. Dette vil på sikt øke behovet for sykehustjenester og faren for et underdimensjonert sykehus. Svakheter i analysegrunnlaget Det er store mangler i analysegrunnlaget for U2030. Det medfører at anbefalingene til modell for sykehusstruktur ikke er drøftet og vurdert opp mot hvilke konsekvenser det vil ha for det totale helsetilbudet på Agder. Denne bekymringen understøttes også av de usikkerhetsmomenter som blir påpekt i felles «Ros- og samfunnsanalyse» opp mot Utviklingsplan 2030, utført av PwC, datert Radikal retningsendring innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. De radikale forslagene om kursendring og reduksjon av sengeplasser innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling har ikke vært gjenstand for analyser av konsekvenser for ulike pasientgrupper. Den faglige forankringen er svak. Dagens aktivitetsnivå fremskrives, ikke i første rekke med bakgrunn i analyser av fremtidens utfordringsbilde men med utgangspunkt i forventninger om en lavere driftsramme frem mot Risikoen for under- og feildimensjonering av tilbudet synes stor. Reduksjon av sengeplasser innen psykisk helsevern vil medføre et betydelig press på kommunale tjenester. Mange brukere vil ha behov for hjelp mellom behandlingene, og dette forutsettes ivaretatt av kommunene uten at det er drøftet med kommunene. Opphør av døgnplasser vil også medføre et betydelig press på pårørende. Kapasitet og dimensjonering Utviklingsplanen viser i liten grad at det er tatt høyde for et fleksibilitetsbehov grunnet usikkerhet omkring fremtidige kapasitetsbehov. Det er ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til demografisk utvikling og de særskilte behov knyttet til den voksende eldrebefolkningen. Befolkningssammensetning og sykdomsbilde etter 2030 er ikke analysert. Dette gir en risiko for et under- og feildimensjonert sykehustilbud. Dato: Side 2 av 3

49 Konsekvenser for den akuttmedisinske kjede må kvalitetssikres opp mot de ulike modellforslagene. Egendekningsgrad og spesialisering Egendekningsgraden ved sykehuset bør ikke være et mål i seg selv. Det er viktig for befolkningen i Agder at en har et godt helsetilbud til høyvolumgruppene. Tjenester befolkningen trenger oftest og raskest må holde høy kvalitet. Det kan synes som om dette står i konflikt med sykehusets ønske om høy grad av spesialisering. Det er en risiko for å utvikle tjenestene i retning av interessene til helsepersonell og ikke i interesse av de store pasientgruppene i regionen. Komorbiditet (forekomst av flere ulike sykdommer eller lidelser samtidig hos samme person) vil være en av de store utfordringene i en økende eldrebefolkning. En økt grad av spesialisering gir ikke nødvendigvis et optimalt spesialisthelsetjenestetilbud til disse pasientgruppene. Det kan tvert imot bidra til forsterkning av uønsket «silomedisin» innenfor helsetjenesten. Med vennlig hilsen Ragnhild Bendiksen Kommunalsjef, helse og omsorg Dato: Side 3 av 3

50 76/14 Kommunedelplan for Venneslaheia Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. --- Saksbehandler Eivind Mauland Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /14 6

51 From: Stallemo, Maarten Nandrup Sent: 14. august :48:40 To: Mauland Eivind Cc: Damman, Terje; Glomsaker, Kåre; Sandåker, Helge; Syvertsen, Kristin Subject: Kommunedelplan for Venneslaheia Hei, Under er tilbakemelding fra forrige møte om Kommunedelplan for Venneslaheia mellom Vennesla kommune og Vest-Agder fylkeskommune. øtet ble avholdt ylkeskommunen foreslo fire punkter som grunnlag for å trekke innsigelsen: ylkeskommunen vil trekke gjeldende innsigelse til planforslaget dersom følgende innarbeides i planen: - Erkleivvegen legges inn i plankartet som vegareal med tilhørende plass til gang- og sykkelveg. - I planbeskrivelsen legges det til følgende: Fylkesveg 66 Erkleivvegen skal opprettholdes som fylkesveg. Eventuell ny veg i tunell mellom fylkesveg 66 og fylkesveg 453 Ålefjærvegen skal være kommunal veg. - I bestemmelsene legges det til følgende: Ved utarbeiding av områderegulering for "Venneslaheia sør" skal det samtidig utarbeides reguleringsplan for Erkleivvegen fra Langemyrdalen (ved B_F11) til og med Kilanekrysset. - Det stilles rekkefølgekrav som følger: Før det kan oppføres nye boliger innenfor området "Venneslaheia sør" skal Erkleivvegen fra Langemyrdalen (ved B_F11) til Kilanekrysset være ferdig opparbeidet til samlevegstandard Sa2 med gang- og sykkelveg, samt utvidet kjørebane dimensjonert for buss. Samferdselstiltak på dette vegstrekket skal være i henhold til Statens vegvesens normer og i samsvar med godkjent reguleringsplan. møtet var det enighet om å legge inn Erkleivvegen i plankartet, samt en passus i planbeskrivelsen om fremtidig eierforhold. et var ikke enighet om utstrekning av eventuell reg.plan for Erkleivvegen, samt standard på fremtidig Erkleivveg, samlevegstandard sa2 etc. idere var det uklart om det skal være et punkt som utløser tiltak dersom det ikke bygges tunell. ylkeskommunen ved samferdselsseksjonen har vært i kontakt med Statens vegvesen angående to av punktene. varene fra vegvesenet gjør at de fire punktene som er satt opp med hensyn til grunnlag for å eventuelt trekke innsigelsen ser slik ut: Endringer fra tidligere forslag er med blå tekst) ylkeskommunen vil trekke gjeldende innsigelse til planforslaget dersom følgende innarbeides i planen: - Erkleivvegen legges inn i plankartet som vegareal med tilhørende plass til gang- og sykkelveg. - I planbeskrivelsen legges det til følgende: Fylkesveg 66 Erkleivvegen skal opprettholdes som fylkesveg. Eventuell ny veg i tunell mellom fylkesveg 66 og fylkesveg 453 Ålefjærvegen skal være kommunal veg. - I bestemmelsene legges det til følgende: Ved utarbeiding av områderegulering for "Venneslaheia sør" skal det samtidig utarbeides reguleringsplan for Erkleivvegen fra Langemyrdalen (ved B_F11) til og med kryssområdet Sentrumsvegen - Erkleivvegen. - Det stilles rekkefølgekrav som følger: Før det kan oppføres nye boliger innenfor området "Venneslaheia sør" skal Erkleivvegen fra Langemyrdalen (ved B_F11) til kryssområdet Sentrumsvegen - Erkleivvegen være ferdig opparbeidet til samlevegstandard Sa2 med gang- og sykkelveg, samt utvidet kjørebane dimensjonert for buss. Samferdselstiltak på dette vegstrekket skal være i henhold til Statens vegvesens normer og i samsvar med godkjent reguleringsplan. eg vil be deg videreformidle dette til de fra Vennesla kommune som var tilstede på forrige møte. eg tror ikke det er hensiktsmessig med flere forhandlingsmøter, men dette må Fylkeskommunens forhandlingsutvalg avgjøre.

52 Med hilsen Maarten Nandrup Stallemo Rådgiver Plan- og miljøseksjonen Regionalavdelingen Vest-Agder fylkeskommune Tlf:

53 VENNESL A KOMMUNE MØTEREFERAT Referatdato: Møtedato: Saksnr: / Møtedeltakere: Vest-Agder fylkeskommune: Terje Damman, Kåre Glomsaker, Vidar Ose, Egil Strømme og Maarten Nandrup Stallemo. Vennesla kommune: Torhild Bransdal, Berit Kittelsen, Aslak Wegge og Eivind Mauland. Kommunedelplan for Venneslaheia Møte gjaldt videreføring av forhandlinger for løsning av fylkeskommunens innsigelse til kommunedelplanen. Det forelå referat fra møte samt forslag til løsning fra fylkeskommunen ved epost av og tilsvar fra kommunen ved epost av Det ble innledningsvis pekt på momenter trukket inn i forhandlingene siden forrige forhandlingsmøte som vilkår for å trekke innsigelsen. Dette gjaldt bl.a. utvidelse av planområdet for områderegulering av atkomstveg til og med Kilane krysset samt krav om rekkefølgebestemmelse om at Erkleivvegen må være opparbeidet til samlevegstandard Sa2 med GS veg samt utvidet kjørebane dimensjonert for buss, før det kan oppføres nye boliger. Vilkårene var en oppfølgning av innspill fra Statens vegvesen. Det ble vist til at det politiske vedtaket om tunnel og at alternativet vil gi en fullgod og trafikksikker atkomst til området. Vedtaket er begrunnet med ønske om trafikkskjerming/sentrumsutvikling av Graslia. Rekkefølgekrav om full opparbeidelse av fv66 vil bli et «både/og» mht. kostnader og være i konflikt med den politiske begrunnelse for tunellalternativet. Det var enighet om å legge til grunn vilkår om at Erkelivvegen legges inn i plankartet som vegareal med tilhørende plass til gang- og sykkelveg. Dette innebærer også at fylkesveg 66 Erkleivvegen opprettholdes som fylkesveg. Dette innarbeides i planbeskrivelsen. Vider at ny veg/tunnel fra Ålefjærvegen til fv66 skal være kommunal veg. Konklusjonen ble at fylkeskommunen klargjør vilkår for å trekke gjeldende innsigelse vedrørende rekkefølgekrav og arealavgrensning av plankrav for områderegulering med etterfølgende tilbakemelding til kommunen. Referent: Eivind Mauland

54 VENNESL A KOMMUNE MØTEREFERAT Utsatt innsyn offl. 5 Referatdato: Møtedato: Saksnr: / Møtedeltakere: Vest-Agder fylkeskommune: Terje Damman, Helge Sandåker, Kåre Glomsaker, Egil Strømme og Maarten Nadrup Stallemo. Vennesla kommune: Torhild Bransdal, Berit Kittelsen, Svein Gustav Skisland, Aslak Wegge og Eivind Mauland. Kommunedelplan for Venneslaheia. Bakgrunn Møte var kommet i stand etter initiativ fra Vennesla kommune. Hensikten var å avklare mulighet for løsning av fylkeskommunens innsigelse til kommunedelplanen før saken eventuelt meldes inn til fylkesmannen for mekling. Innsigelse Innsigelsen er begrenset til kommunedelplanens løsning for hovedatkomst inn til planområdet. Kommunens vedtatte planforslag er basert på atkomst via ny tunell og rundkjøring fra Ålefjærvegen. Fylkeskommunen ønsker atkomst via Sentrumsvegen og Erkleivveg. Konklusjon/oppfølging videre Det ble klarlagt at dagens standard på Erkleivvegen ikke åpner for deligangsettelse av utbygging. Det var på dette grunnlag felles forståelse av at åpningskostnadene for atkomst til utbyggingsområdene er høye og vil kreve finansiering via tomtesalg over en lang realiseringsperiode. Planforslaget legger opp til omklassifisering av fv66 (Erkleivvegen) slik at «tunnelalternativet» blir ny fv trasé fra ny avkjørsel i Ålefjærvegen til sammenkobling med eksisterende trasé ved Breimyr mens gammel fv66 trasé fra Breimyr til kryss Sentrumsvegen, nedklassifiseres til kommunal veg/gang/sykkelveg. Det ble diskutert en mulig skisse til løsning knyttet til fremtidig vegvedlikehold hvor fv66 opprettholdes og kommunen blir vegeier på den nye traseen fra fv453 til fv66. Fylkeskommunen ønsket noe mer tid til intern vurdering av saken. Fylkeskommunen melder tilbake og tar initiativ til nytt møte dersom dette ansees nødvendig. Eivind Mauland, referent

55 a.1) Sikringssoner TEGNFORKLARING Nedslagsfelt drikkevann Planens begrensning Gul sone iht. T-1442 Markagrense a.3) Faresoner Flomfare Bebyggelse og anlegg 1. Bebyggelse og anlegg, fremtidig Boligbebyggelse, fremtidig Offentlig eller privat tjenesteyting, fremtidig 2. Samferdselanlegg og teknisk infrastruktur, fremtidig G:\3014\PLANDATA\Tegning\LAYOUT\LAY_KPDLPLAN-2012.dwg, :02:13, DWG To PDF.pc3 Veg, fremtidig Kommunedelplan for: Venneslaheia VENNESLA KOMMUNE VENNESLA KOMMUNE Grense for faresone Grense for sikringssone Fremt. Turvegtrase Fremt. Gang-/Sykkelveg Fremt. Hovedveg i Tunnel

56

57 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fastsatt ved kgl. res. av , jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, Hensikt Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transport-planleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling. 2. Virkeområde Retningslinjene gjelder for planlegging i hele landet. Praktisering av retningslinjene må tilpasses regionale og lokale forhold. Retningslinjene skal legges til grunn ved statlig, regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven og ved enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter planog bygningsloven eller annen lovgivning. Statlige organer, fylkeskommuner og kommuner bør bruke retningslinjene i sin øvrige virksomhet innenfor de rammene vedkommende sektorlov gir. 3. Mål Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene. 4. Retningslinjer for samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen 4.1 Rammer for utbyggingsmønster og transportsystem bør fastsettes i regionale planer i tråd med disse retningslinjene. Planene bør avklare utbyggingsmønster, lokalisering av regionale handels- og servicefunksjoner og hovedtrekkene i transportsystemet, herunder knutepunkter for kollektivtrafikken. Planene bør trekke langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og store sammenhengende landbruks-, natur- og friluftsområder. 4.2 Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes for å oppnå effektive løsninger, og slik at transportbehovet kan begrenses og det legges til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. 4.3 I by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. I områder med stort utbyggingspress bør det legges til 1

58 rette for arealutnyttelse utover det som er typisk. Samtidig bør hensynet til gode uteområder, lysforhold og miljøkvalitet tillegges vekt, i tråd med statlige normer og retningslinjer. Potensialet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Nye utbyggingsområder bør styres mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter. Utvikling av nye, større boligområder må sees i sammenheng med behovet for infrastruktur. Det er nødvendig å ta vare på god matjord, men jordvernet må balanseres mot storsamfunnets behov. I områder med lite utbyggingspress, og hvor lokale myndigheter vurderer det som nødvendig for å øke attraktiviteten for bosetting, kan det planlegges for et mer differensiert bosettingsmønster. 4.4 Infrastruktur og framkommelighet for kollektivtrafikken skal prioriteres i planleggingen. I transportkorridorer hvor det er grunnlag for det, skal areal og kapasitet til bane og annen kollektivtrafikk vektlegges. Knutepunkter for kollektivtrafikken bør ha gode overgangsmuligheter mellom ulike transportmidler. Det bør legges til rette for innfartsparkering langs hovedlinjene for kollektivtrafikken. Tilrettelegging for innfartsparkering må sees i sammenheng med behovet for fortetting og effektiv arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkter. Planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform. I større by- og tettstedsområder der økt bruk av sykkel og gange kan bidra til effektive løsninger for transportsystemet, bør det utarbeides planer for et sammenhengende gang- og sykkelvegnett med høy kvalitet. 4.5 Det skal legges til rette for at handelsvirksomhet og andre publikumsrettede private og offentlige tjenestetilbud kan lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter. Dette gjelder også for besøks- og arbeidsplassintensive statlige virksomheter. Virksomhetene må tilpasses omgivelsene med hensyn til størrelse og utforming. 4.6 Effektiv og sikker trafikkavvikling og god framkommelighet for næringstransport må vektlegges i planleggingen. Virksomheter for godstransport bør lokaliseres med god tilgjengelighet til jernbane, havn eller hovedvegnett. 4.7 I planleggingen skal det tas hensyn til overordnet grønnstruktur, forsvarlig overvannshåndtering, viktig naturmangfold, god matjord, kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter. Kulturminner og kulturmiljøer bør tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen. 4.8 Planleggingen skal ta høyde for universell utforming og tilgjengelighet for alle, og ta hensyn til den delen av befolkningen som har lav mobilitet. 5. Retningslinjer for beslutningsunderlaget 5.1 Planlegging av utbyggingsmønster og transportsystem skal omfatte alternativvurderinger som beskriver konsekvenser for miljø og samfunn, herunder samfunnsøkonomiske virkninger. Regionale planer bør vurdere sentrumsnære utbyggingsområder som reduserer arealkonflikter og muliggjør bærekraftige transportløsninger. 2

59 5.2 Ved behov for økt transportkapasitet skal mulighetene for å løse transportbehovet med et effektivt kollektivtilbud og bedre tilrettelegging for sykkel og gange utredes. 5.3 Ved forslag om omdisponering av verdifull dyrket eller dyrkbar jord, eller viktige arealer for naturmangfold, grønnstruktur eller friluftsinteresser, bør potensialet for fortetting og transformasjon være kartlagt. 5.4 Regionale analyser av befolkningsvekst og befolkningssammensetning og lokale og regionale analyser av boligmarkedet bør inngå i grunnlaget for planleggingen. 6. Retningslinjer for samarbeid og ansvar for gjennomføring 6.1 Kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter må samarbeide om planleggingen for å sikre samordning av utbyggingsmønster og transportsystem. Regionalt planforum bør brukes aktivt. 6.2 Fylkeskommunene skal legge retningslinjene til grunn ved utarbeidelse av regionale areal- og transportplaner, ved sin medvirkning i den kommunale planleggingen og som kollektivtransportmyndighet og vegeier. 6.3 Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter må samordne sine arbeider med konseptvalgutredninger, helhetlige bymiljøavtaler, bypakker og regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven. 6.4 Kommunene skal legge retningslinjene og vedtatte regionale planer til grunn for arbeidet med egne planer og for behandling av private planforslag. Kommunene bør i overordnede planer fastsette minimumskrav til utnytting i fortettingsområder. 6.5 Kommunale, fylkeskommunale og statlige etater og foretak skal legge retningslinjene til grunn for lokalisering av egne virksomheter. 6.6 Fylkesmannen og andre statlige sektormyndigheter skal legge retningslinjene til grunn for sin medvirkning i planprosessene. Innspill skal fremmes tidlig i planleggingen og samordnes så langt det er mulig. 6.7 Planer i strid med retningslinjene kan gi grunnlag for innsigelse eller innvending. Statlige og regionale myndigheter skal vektlegge lokaldemokratiet når det vurderes om det skal fremmes innsigelse eller innvending. Innsigelse eller innvending skal avgrenses til konflikter med nasjonale eller vesentlige regionale interesser. 6.8 For å fremme raskere og mer effektive planprosesser for viktige samferdselstiltak bør statlige planvirkemidler vurderes. For særskilt prioriterte samferdselsprosjekter skal statlig plan vurderes. 7. Ikrafttreden Retningslinjene trer i kraft straks. Retningslinjene erstatter rundskriv T-5/93 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. 3

60 77/14 Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen - sluttbehandling Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. --- Saksbehandler Torgeir Haugaa Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /14 2 Kommunestyret

61 Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen 1

62 Forord Våren 2012 ba bystyret i Kristiansand kommune om at det vurderes å fremme en næringsmelding. Bakgrunnen for dette vedtaket er at "Byen som drivkraft" er ett av tre satsingsområder i Kristiansands kommunes kommuneplan for Etter grundig analytisk forarbeid vedtok kommunalutvalget i Kristiansand at det skulle lages en langsiktig strategisk næringsplan med påbyggende konkrete handlingsplaner. Etter en orientering om prosessen vurderte Knutepunkt Sørlandets rådmannsutvalg arbeidet som nyttig for hele byregionen og foreslo å legge den strategiske næringsplanen med overordnete målsetninger til grunn for næringsarbeidet i alle Knutepunkt-kommunene. Forslaget ble i etterkant vedtatt i Knutepunkt Sørlandets styre. Næringsplanen er utviklet gjennom tidlig dialog og bred involvering av næringsforeninger, næringsklynger, det regionale virkemiddelapparatet, universitetet, forskningsinstitusjoner og stiftelser. Næringsforeningen i Kristiansandsregionen har utover dette bidratt med innspill til planarbeidet basert på omfattende bidrag fra sine medlemmer. For å styrke næringsutvikling i hele Kristiansandsregionen har Knutepunkt-kommunene gått inn i et samarbeidsprosjekt støttet av Kommunal- og moderniseringsdepartementets utviklingsprogram for byregioner. Prosjektet sikrer forankring av felles strategisk næringsplan i partnerkommunene, utvikling av oppfølgende handlingsplaner i kommunene og planens forankring i respektive handlingsprogrammer. Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen tar utgangspunkt i foreliggende regionale planer. Regionplan Agder 2020 og Regional plan for Kristiansandsregionen er nøkkeldokumenter. Hovedmålet i Regionplan Agder er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling. Planen vektlegger næringslivets innovasjonsevne og internasjonale posisjon. Regional plan for Kristiansandsregionen legger til grunn at den sterke veksten i Kristiansandsregionen vil fortsette og at det må tas viktige strategisk grep for å sikre en byutvikling som gjør at veksten kan skje på en bærekraftig måte. Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen er det langsiktige fundamentet for næringsarbeidet i kommunene som vedtar planen. Planen er utviklet som et strategisk, overordnet dokument og vil derfor ikke berøre enkeltnæringer, bedrifter, programmer eller spesifikke prosjekter. Analysene som ligger til grunn blir omtalt i vedlegget til planen. Formålet med planen er å forankre kommunenes næringsarbeid og å sikre at arbeidet prioriteres og samsvarer med gjeldende planer og politiske prioriteringer. 2

63 1. Visjon Næringsplanenes visjon er utledet fra Regional plan for Kristiansandsregionen som er utviklet og vedtatt av kommunene i regionen, samt Aust- og Vest-Agder fylkeskommune. Kristiansandsregionen er Norges beste region å bo og arbeide i. Næringsutvikling i Kristiansandsregionen bidrar til vekst og verdiskapning i hele landsdelen Visjonen presiseres i forbindelse med næringsplanen på følgende måte. Kristiansandsregionen har et spennende og dynamisk næringsliv som hevder seg godt i internasjonal konkurranse og som tiltrekker seg kompetent arbeidskraft. Kristiansandsregionen har interessante og trygge arbeidsplasser i både offentlig og privat sektor. Kristiansandsregionen har en lavere boligprisvekst enn øvrige storbyregioner og det er til enhver tid et variert tilbud av boliger i markedet Kristiansandsregionen utnytter sine naturgitte fordeler med godt klima og nærheten til Europa. Kombinasjonen av attraktive arbeidsplasser, kompetent arbeidskraft og verdensledende bedrifter på den ene siden, og høykvalitativt kultur- og utdanningstilbud samt naturgitte ressurser på den andre siden, gir Kristiansandsregionen alle forutsetninger for denne visjonen. 2. Overordnet mål Næringsplanens overordnede mål er ambisiøst og tar utgangspunkt i regionens positive utvikling. Storbyregionene i Norge opplever markant høyere vekst enn landet forøvrig. Denne konsentrasjonen av veksten påvirker også Sørlandet - her er veksten i Kristiansand og Kristiansandsregionen sterkest. Til tross for dette er Kristiansandsregionen en liten storbyregion og veksten i Stavanger-, Bergen-, Trondheim- og Osloregionen er vesentlig større. Kristiansandsregionen må jobbe offensivt for å sikre at den sterke veksten fortsetter. Kristiansandsregionen skal ha høy vekst sammenlignet med øvrige storbyregioner. Vekstmålet skal omfatte hele regionens utvikling og inkludere hele byregionens befolkning, både sysselsatte og de som står utenfor arbeidslivet. Derfor forstås vekst her som verdiskapingsvekst per innbygger. Regionen har på en del grunnleggende faktorer for næringsutvikling, som sysselsetting og utdanningsnivå, et svakere utgangspunkt enn de øvrige storbyregioner. Dette er grunnen til at Kristiansandsregionen må ha sterk vekst. Klimaendringene påvirker næringsutvikling i stadig større grad, og byr på både utfordringer og muligheter for næringslivet. Kristiansandsregionen har forutsetning for å utnytte mulighetene og vil legge til rette for bærekraftig vekst. Næringsplanen for Kristiansandsregionen definerer seks satsingsområder basert på byregionens utgangspunkt. Satsingsområdene skal være retningsgivende for kommunenes næringsarbeid framover og bidra til å nå det overordnete vekstmålet og følge visjonen. 3

64 3. Utgangspunktet Veksten i Norge er sterk og er i stor grad konsentrert om storbyregionene. Av Agderfylkenes samlede omsetning, genereres nesten to tredjedeler i Kristiansandsregionen som er landsdelens dynamiske vekstmotor. Kristiansandsregionen har hatt høy befolkningsvekst de siste årene, og en høyere vekst enn landsgjennomsnittet fra 2000 til Innbyggertallet ventes å vokse sterkt det neste tiåret. Foruten fødselsoverskudd, er det nettoinnvandring fra utlandet som har hatt størst betydning for befolkningsutviklingen. Alderssammensetningen viser at den demografiske utviklingen vil foregå mer som en aldersforkastning enn en «bølge. Likevel har Kristiansandsregionen et fortrinn, ved at mange unge vil komme inn i arbeidsmarkedet i årene som kommer. Kristiansandsregionen har et tett og integrert bo- og arbeidsmarked, der mellom 24 og 48 % av arbeidsstyrken i omegnskommunene pendler daglig til Kristiansand. Boligprisveksten har flatet ut de siste årene og boligprisnivået er sammenlignbart med mellomstore byer i Norge. Sysselsettingsnivået ligger fortsatt noe lavere enn for de øvrige storbyene i Norge, til tross for en sterk vekst de senere årene. Spesielt andelen kvinner i arbeid er lavere. Utdanningsnivået i Agderfylkene og i Kristiansandsregionen ligger under landsgjennomsnittet. Utdanningsnivået til sysselsatte i Kristiansand er høyere enn ellers i regionen. Kristiansandsregionens verdensledende teknologibedrifter innen olje- og gassteknologi og prosessindustri står for en vesentlig del av verdiskapingen på Sørlandet. Oljeteknologibedriftene har de siste årene utviklet seg til å bli en av de viktigste vekstnæringene. Dette gjelder både for Norge og for Sørlandet, der veksten er konsentrert i Kristiansandsregionen. Den positive utviklingen i disse bransjene bidrar sterkt til å sikre inntektsgrunnlaget for andre store næringer som bygg og anlegg, handel, bank og finans, hotell og restaurant, med mere. På grunn av næringsstrukturen er regionen i høy grad eksponert for internasjonale konjunkturer og er derfor noe sårbar. Kristiansandsregionen har fram til 2013 vært blant de beste i nasjonal entreprenørskapsstatistikk. Regionale innovasjonsanalyser indikerer derimot at Agder ligger under landsgjennomsnittet, noe som delvis kan skyldes en systematisk underrapportering fra leverandørindustrien av olje- og gassteknologi. Hovedutfordringen i kommunenes innsats for næringsutvikling er å tilrettelegge for kontinuerlig vekst i sysselsetting og produktivitet med samtidig økende befolkning og utdanningsnivå. 4

65 4. Strategiske satsinger Basert på analyser av Kristiansandsregionens utgangspunkt, er det pekt ut seks strategiske satsinger for arbeidet med næringsutvikling i kommunene. Kommunene skal bidra til å realisere kompetansepotensialet og heve utdanningsnivået i arbeidsstyrken og befolkningen. Det skal legges til rette for en fortsatt styrking av innovasjonsaktivitet både i privat og offentlig sektor. Kommunene skal være pådrivere for å skape en attraktiv storbyregion, spesielt for målgrupper som kompetent arbeidskraft, bedrifter og studenter. Styrket internasjonalt samarbeid skal bidra til økt verdiskaping i Kristiansandsregionen. God transport og infrastruktur samt tilgjengelige næringsarealer er grunnlag for utviklingen av et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Følgende satsingsområder fremmes i strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen: Kompetanse Innovasjon Attraktiv storbyregion Internasjonal konkurranseevne Transport og infrastruktur Næringsarealer Utvikle gode barnehager, skoler og fagopplæring Tilrettelegge for universitetet og andre kunnskapsinstitusjoner Utvikle regionens kompetanse Tiltrekke og beholde kompetanse Bygge entreprenørskapskultur Stimulere til bedriftsetableringer Styrke FoU og innovasjon i næringslivet Styrke innovasjon i offentlig sektor Tiltrekke bedrifter, befolkning og besøkende Styrke Kristiansand som landsdelssenter Tilrettelegge for et variert arbeidsmarked Profilere og synliggjøre Kristiansandsregionen Stimulere til et enda mer internasjonalt næringsliv Styrke internasjonal utdanning og FoU Styrke arbeidet med kompetanseinnvandring Styrke regionens internasjonale samarbeid Arbeide for bedre vei- og kollektivløsninger i storbyregionen Utvikle fremtidens havn og havnestruktur Styrke Kristiansand lufthavn Kjevik Styrke jernbanen for person- og godstransport Prioritere næringsarealer nært sentrum og langs kollektivaksene Transformasjon av næringsarealer Sjønære næringsarealer Utvikle universitetsområdet 5

66 Kompetanse Mål: Kristiansandsregionen skal være en vekstkraftig kompetanseregion. Kompetanse er avgjørende for økonomisk vekst og mesteparten av den norske nasjonalformuen ligger i arbeidskraften. Høy yrkesdeltakelse og høyt utdanningsnivå er derfor en forutsetning for høy verdiskaping. Kommunene skal samarbeide med næringsliv, akademia, fylkeskommunene og ikke minst seg i mellom for å styrke Kristiansandsregionen som landsdelens vekstmotor og kunnskapssenter slik at regionen kan tiltrekke seg flere kompetansemiljøer. Kommunene vil derfor: A. Utvikle gode barnehager, skoler og fagopplæring ved å: Sikre høy kvalitet i et sammenhengende utdanningsløp Fremme samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, forskning og næringsliv Skape inkluderende læringsmiljøer Støtte samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner i regionen, nasjonalt og internasjonalt B. Tilrettelegge for universitetet og andre kunnskapsinstitusjoner ved å: Bidra til økt kvalitet og synlighet av Universitetet i Agder Utvikle byen som attraktivt studiested og regionen som arbeidssted for nyutdannede Skape arenaer for utveksling og samarbeid mellom universitetet og arbeidslivet Synliggjøre kunnskapsinstitusjonenes bidrag til regional samfunnsutvikling Fremme tett og forpliktende samarbeid med Universitetet i Agder og FoU miljøer C. Utvikle regionens kompetanse ved å: Fremme høy yrkesdeltakelse i alle befolkningsgrupper, og særlig kvinnenes Bidra til økt utdanningsnivå i befolkningen og blant sysselsatte Forebygge frafall i videregående skoler D. Tiltrekke og beholde kompetanse ved å: Profesjonalisere vertskapsrollen overfor studenter, kompetansearbeidere og -bedrifter fra inn- og utland Koordinere systematisk samarbeid mellom næringsliv, kommuner og akademia Tilrettelegge sammen med arbeidsgivere for å beholde kompetanse i regionen Styrke samordnet synlighet av kompetanseregionen Kristiansand i inn- og utland 6

67 Innovasjon Mål: Kristiansandsregionen skal være blant Norges mest innovative. Innovasjon og entreprenørskap er en forutsetning for å skape nye arbeidsplasser, vekst og utvikling i næringslivet. Innovasjon er en viktig driver for en mer variert næringsstruktur og fremmer realisering av næringsmessige potensialer knyttet til klimaendringer. Innovasjon bidrar derfor til å gjøre Kristiansandsregionen mer robust. Innovasjon kan beskrives som «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier.» For å sikre at Kristiansandsregionen er blant Norges mest innovative, må det investeres i regionens entreprenørskapskultur og i ordninger for nyetablerte bedrifter. Innovasjon i eksisterende bedrifter må styrkes. Offentlige ressurser og strategiske tiltak må samordnes for å øke gjennomslagskraften. Kommunene vil derfor: A. Bygge entreprenørskapskultur ved å: Videreutvikle entreprenørskapskultur og kontakt til arbeidslivet blant ungdom i samarbeid med skoler og næringsliv Synligjøre gode forretningsideer i samarbeid med UiA og innovasjons- og etablerermiljøer Støtte profesjonalisering av kreative næringer i samarbeid med kompetansesentrene B. Stimulere til bedriftsetableringer ved å: Videreutvikle etablerer- og innovasjonsselskapene, samordne og effektivisere ressursbruk til fordel for gründere og etablerere Fremme tilførsel av privat og statlig tidligfase-kapital Stimulere til etableringer som kan bidra til å løse samfunnsutfordringer knyttet til f.eks. klimaendring eller demografi Bruke rollen som eier og bidragsyter strategisk og samordnet C. Styrke FoU og innovasjon i næringslivet ved å: Fremme tettere samarbeid og konsolidering av regionens innovasjonssentre og inkubatorer Støtte videreutvikling av regionens klynger Stimulere til samarbeid og utvikling mellom kompetanseinstitusjoner og næringslivet for økt FoU og uttesting Bidra til utvikling av campus Gimlemoen for mer nyskaping og næringsutvikling D. Styrke innovasjon i offentlig sektor ved å: Bruke offentlige anskaffelser mer strategisk Stimulere til økt bruk av lokale, nasjonale og internasjonale innovasjonsvirkemidler rettet mot offentlig privat samarbeid Utvikle tjenester og kompetanse gjennom utveksling i nasjonale og internasjonale nettverk Fremme bedre utnyttelse av regionale, nasjonale og europeiske programmer for innovasjon i offentlig sektor 7

68 Attraktiv storbyregion Mål: Kristiansandsregionen skal være attraktiv for bedrifter, befolkning og besøkende Kombinasjonen av et verdensledende næringsliv, et spennende arbeidsmarked og mangfoldige muligheter for fritidsaktivitet sammen med noen naturgitte fortrinn gir Kristiansandregionen forutsetningene for å nå målet. Videre er gode offentlige tjenester, trygge lokalsamfunn, god planlegging og styring, offentlig transport og infrastruktur, gode sosiale- og kulturelle rammer og et universitet som kan hevde seg internasjonalt, vesentlig betydning for storbyenes konkurranseevne. Disse forutsettinger skal utnyttes strategisk for å profilere regionens attraktivitet spesielt ovenfor bedrifter, etterspurt arbeidskraft, kompetanse, studenter og besøkende. Kommunene vil derfor: A. Tiltrekke bedrifter, befolkning og besøkende ved å: Styrke Kristiansandsregionens attraktivitet for kompetent arbeidskraft fra inn- og utland Tilrettelegge for tilflytting av arbeidstakere og studenter fra inn- og utland for å dekke regionens kompetansebehov Sikre konkurransedyktige tilbud av sosial infrastruktur (f.eks. barnehager, skoler, helse- og sosialtjenester) Videreutvikle kommunenes vertskapsrolle gjennom høy kvalitet i tjenesteproduksjon B. Videreutvikle Kristiansand som landsdelssenter ved å: Styrke Kristiansand i konkurransen med andre storbyer om kritisk kompetanse Ivareta viktige senterfunksjoner til fordel for byregionen Utvikle Kvadraturen og regionens bysentra for å styrke byregionens attraktivitet Utnytte Kristiansandsregionens fordeler med storbyens nærhet til attraktive rekreasjonsområder C. Tilrettelegge for et variert arbeidsmarked ved å: Styrke regionens kompetansemiljøer for å tiltrekke kompetansearbeidsplasser Arbeide strategisk for å tiltrekke bedrifter til regionen Bidra til etablering av nye bedrifter og styrke gründerkulturen Fremme samarbeid mellom næringer, klynger og bedrifter for å avdekke nyskapingspotensial D. Profilere og synliggjøre Kristiansandsregionen ved å: Profilere Kristiansandsregionen som teknologi- og kompetanseregion Koordinere målrettet kommunikasjonsinnsats med næringsliv og akademia Avgrense målgrupper for oppfølgende profileringstiltak Fremme strategisk bruk av byregionens naturgitte fordeler og det voksende kulturtilbudet Samordne og styrke innsatsen til lokal og regional forvaltning, næringsliv og utdanningsinstitusjoner mot sentrale beslutningstakere 8

69 Internasjonal konkurranseevne Mål: Internasjonalt samarbeid bidrar til økt verdiskaping i Kristiansandsregionen. Kristiansandsregionen har lange tradisjoner for internasjonalt samarbeid og handel. Tilgang på kompetanse fra internasjonale samarbeidspartnere, internasjonale forskningsresultater og innovasjoner er grunnleggende for økt innovasjon og omstilling i regionen og næringslivet. Økt globalisering har ført til en ny type konkurranse. Ikke bare ledende teknologiske miljøene, men også tilpassede sivilsamfunnene gjør regionen konkurransedyktig. Det er mer ressurskrevende å synliggjøre regionens attraktivitet på den globale arenaen enn på den hjemlige, men det er viktig at kommunene tar rollen som en viktig samarbeidspartner. I mange ulike næringer er det en stor andel utenlandsk arbeidskraft som bidrar til vår økonomiske velstand. For produktiviteten i vårt næringsliv er det avgjørende å mobilisere, tiltrekke og beholde de riktige arbeidstakere. Kommunene vil derfor: A. Stimulere til et enda mer internasjonalt næringsliv ved å: Støtte små og mellomstore bedrifters samarbeid og markedsutvikling internasjonalt Samarbeide med klynger og bransjeorganisasjoner om viktige internasjonale møteplasser, prosjekter eller messer Lede viktige delegasjoner Styrke, samordne og tydeliggjøre tilbudet av virkemidler for internasjonalisering av næringslivet og samarbeid med utlandet B. Styrke internasjonal utdanning og FoU ved å: Bidra til at flere elever og studenter forberedes til et stadig mer internasjonalt orientert arbeidsliv Bidra til at UiA og andre utdanningsinstitusjoner etablerer samarbeid med og lærer av utenlandske utdannings- og forskningsinstitusjoner Øke internasjonalisering av skoler og utdanningsprogrammer Støtte opp om internasjonalt samarbeid mellom regionens FoU-miljøer og internasjonale samarbeidspartnere i Europa, USA og andre steder C. Styrke arbeidet med kompetanseinnvandring ved å: Utarbeide en helhetlig og langsiktig strategi for rekruttering og integrering i Kristiansandsregionen i samarbeid med næringsliv, akademia og andre partnere Sørge for et velkomstapparat som gir den enkelte arbeidsinnvandrer nødvendig informasjon og bistand Oppmuntre store virksomheter til mer systematiske trivselstiltak for nye arbeidstakere Senke terskelen for innvandrere til å bidra i den regionale verdiskapingen D. Styrke regionens internasjonale samarbeid ved å: Øke kunnskap om EU og EU-programmer og støtteordninger Utvikle kompetanse om prosjektutvikling og prosjektsamarbeid i regionen Videreutvikle strategisk internasjonalt samarbeid med særlig vekt på eksisterende forbindelser i næringsliv, akademia og samfunnsutvikling 9

70 Transport og infrastruktur Mål: God transportinfrastruktur i landsdelen fremmer utviklingen av et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv i Kristiansandsregionen. Kristiansandsregionen er knutepunktet på Sørlandet for veg-, jernbane- og sjøtransport og luftfart. Regionens transportinfrastruktur må bygges ut for å betjene en økende befolkning og et voksende næringsliv. Samtidig skal Kristiansandsregionen være pådriver for å redusere klimautslipp fra transport. Godt utbygde kommunikasjonslinjer og kollektivløsninger er avgjørende for å utvikle regionens attraktivitet. Det er viktig å øke det strategiske samarbeidet mot vest, øst og nord for å se storbyregionen i sammenheng. Regionale og statlige myndigheter har en avgjørende rolle for å oppnå målet om god transportinfrastruktur i landsdelen. Kommunene vil derfor: A. Arbeide for bedre vei- og kollektivløsninger i storbyregionen ved å: Løse Kristiansands veg- og kollektivutfordringer som knutepunkt i regionen Gjennomføre regionale infrastrukturprosjekter for å ivareta framkommelighets-, sikkerhets- og beredskapshensyn Utvide bo- og arbeidsmarkedet med nye veiprosjekter og satsing på kollektivtrafikk som binder sammen regionen B. Utvikle fremtidens havn og havnestruktur ved å: Styrke Kristiansand havn som nasjonalt utpekt havn og landets neststørste containerhavn Utvikle nye havneavsnitt tilrettelagt for videreutvikling av regionens internasjonalt rettede næringsliv Videreutvikle gode løsninger for ferje- og cruisetrafikken C. Styrke Kristiansand lufthavn Kjevik ved å: Koordinere regionale og lokale initiativ for å imøtekomme næringslivets økende behov for godstransport Støtte opp om Kjevik lufthavn for å sikre et godt internasjonalt og nasjonalt rutetilbud Bedre lufthavnens konkurransesituasjon med ny veg til Kjevik Legge til rette for næringsutvikling i tilknytning til lufthavnen Kjevik D. Styrke jernbanen for person- og godstransport ved å: Styrke jernbanens konkurransesituasjon ift frekvens og reisetid Forbedre transport mellom regioner gjennom sammenkopling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen samt utbedring av jernbanelinja mot Stavanger Styrke Langemyr jernbaneterminals funksjon for godstransport og en effektiv transportforbindelse mellom havna og jernbaneterminalen 10

71 Næringsarealer Mål: I Kristiansandsregionen er det til enhver tid tilgjengelig næringsarealer som imøtekommer næringslivets behov. Gjennom arbeidet med Regionalplan for Kristiansandsregionen er ledige næringsarealer i Kristiansand analysert. Med dagens forbruk av næringsarealer har vi en arealreserve som vil vare i størrelsesorden 40 år. Tilsvarende analyser av næringsarealreserven i Kristiansandsregionen vil gjennomføres som del av den videre prosessen. Det må foretas nøye analyser av tilgjengeligheten av arealer til ethvert formål med eventuelt spesielle behov. Større regionale næringsarealer skal utvikles i tilknytting til stamveinettet. Viktige prioriteringer for næringsarealpolitikken vil være A. Prioritere sentrumsnære næringsarealer og arealer langs kollektivaksene Utvikle kvadraturen og randsone. Store prosjekter er under utvikling, prosjekter som vil legge til rette for omfattende næringsutvikling. Næringsutvikling langs kollektivaksene må også prioriteres. Prioritere sentrale, attraktive utbyggingsarealer til kunnskapsintensive arbeidsplasser, forskning og hovedadministrasjoner. B. Transformasjon av næringsarealer Transformasjon av næringsarealer vil være en kontinuerlig prosess. Endring av formål og utbyggingsmønster for omdanning av arealer langs kollektivaksene skal prioriteres. Det må tilrettelegges for økt kollektivandel når omdanning skjer. Rammebetingelser for etableringer skal kontinuerlig vurderes og tilpasses konkurransen ift lokaliseringer. C. Sjønære næringsarealer For at Kristiansand skal ha tilstrekkelige arealer til sjønær virksomhet, må det prioriteres å sikre slike arealer Landarealer tilknyttet havnevirksomheten er en viktig del av ny havnestruktur i Kristiansand. Det er viktig å sikre arealer i tilknytning til havna for verdiøkende tjenester jfr havnestrukturvedtak 10. april 2013 og Havnestrategi for Kristiansand Havn KF D. Utvikle universitetsområdet Universitetsområdet og aksen mellom Kvadraturen og universitetet må prioriteres for utvikling. Nye arbeidsplasser og lokalisering av kompetansearbeidsplasser knyttet til samarbeid med innovasjonsmiljøene på Campus Gimlemoen er viktig. 11

72 5. Oppfølging av planen Strategisk næringsplan vedtas av by-/kommunestyrene i Kristiansandsregionen. Oppfølgingen av planen må skje i et bredt samarbeid med kommunale virksomheter og selskaper, universitetet, næringslivets organisasjoner, aktuelle kommunale og regionale utviklingsaktører, virkemiddelapparatet og regionens næringsliv. Det er kun gjennom samarbeid og arbeidsdeling at Kristiansandsregionen kan leve opp til visjonen om å være Norges beste region å bo og arbeide i. For å følge opp næringsplanens strategiske satsinger og å bidra til å oppnå planens overordnete mål forplikter kommunene som vedtar planen seg til å utarbeide handlingsplaner med konkrete tiltak og oppfølgingsansvar. Det er et omfattende arbeid å sørge for at næringsarbeidet blir prioritert og koordinert i kommunene. For å sikre implementering av næringsplanen skal kommunene i regionen utvikle en felles modell for handlingsplanene og enhetlig rapportering gjennom et samarbeidsprosjekt. 1 Handlingsplanene skal integreres i kommunenes øvrige handlingsprogramarbeid. På denne måten sikres politisk forankring og tilgang på ressurser for å gjennomføre tiltakene i handlingsplanene. Handlingsplanene skal dekke satsingsområdene Kompetanse, Innovasjon, Attraktiv storbyregion og Internasjonal konkurranseevne, som er underbygd i vedlegget til planen. Satsingsområdene Transport og infrastruktur og Næringsarealer er også svært viktige og følges opp gjennom anbefalte strategier i Regional plan for Kristiansandsregionen Styrke næringsutvikling i Kristiansandsregionen prosjekt i Kommunal- og moderniseringsdepartementets utviklingsprogram for byregioner 2 Regional plan for Kristiansandsregionen : 6.2 Arealbehov til næring, 6.4 Transportsystemet, 8 Anbefalt strategi 12

73 Vedlegg til strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen 1

74 Innhold Innledning... 3 Kapittel 1. Visjon og mål... 4 Kapittel 2. Utgangspunkt Storbyregionen Demografi, sysselsetting og utdanningsnivå Næringsstruktur Oppsummert Kapittel 3. Strategiske satsninger Kompetanse Gode barnehager, skoler og fagopplæring Universitetet og andre kunnskapsinstitusjoner Utvikle regionenes kompetanse Tiltrekke og beholde kompetanse Innovasjon Bygge entreprenørskapskultur Stimulere til nyetableringer Styrke FoU og innovasjon i næringslivet Styrke innovasjon i offentlig sektor Attraktiv storbyregion Tiltrekke bedrifter, befolkning og besøkende Kristiansand som landsdelssenter Variert arbeidsmarked Profilering og synlighet Internasjonal konkurranseevne Internasjonalt næringsliv Internasjonal utdanning og FoU Kompetanseinnvandring Strategisk samarbeid... 44

75 Innledning Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen har et høyt ambisjonsnivå og legger føringer for næringsarbeidet i kommunene som vedtar planen. Regionens næringsliv har gitt viktige innspill i arbeidet med planen. Samarbeidet mellom kommunene om næringsutvikling tar utgangspunkt i at «interkommunalt samarbeid fremfor konkurranse er essensielt for å oppnå vekst i storbyregionene.» 1 Regionens felles strategisk næringsplan skal følges opp med handlingsplaner i alle de deltakende kommuner. Utarbeidelsen av handlingsplanene vil skje i nært samarbeid med næringsliv, akademia og regionale utviklingsaktører. Samarbeidet mellom akademia, næringsliv og offentlig forvaltning, såkalt triple-helix 2, har vist seg å være en viktig suksessfaktor i regional utvikling. En nyere undersøkelse av områder i Skandinavia som har utmerket seg som suksessfylte næringslivsregioner eller kommuner, presenterer Triple helix-tenkning som et viktig suksesskriterium for kommunalt næringsarbeid. «Strategiene baserer seg på et innovativt samvirke mellom næringsliv, offentlig sektor og kunnskapsmiljøene.» 3 Utover det klassiske samarbeidet mellom disse tre, har betydningen av å involvere sivilsamfunnet fått økt oppmerksomhet de siste årene. Dette omfatter lag, foreninger, stiftelser og befolkningen som sådan. I implementeringen av handlingsplanenes tiltak vil samspillet mellom næringsliv, undervisningsinstitusjoner, kommuner og andre samarbeidspartnere i regionen være avgjørende for å nå planens mål. Gjennom arbeidet med felles strategisk næringsplan, ønsker kommunene i Kristiansandsregionen å peke på de viktigste utfordringer og samtidig de viktigste målene for byregionen, og hvordan næringsarbeidet kan innrettes mot disse målsettingene. Næringsplanen definerer rollene kommunene har for næringsutvikling i samspillet med næringslivet og akademia. I større grad enn tidligere skal kommunens samfunnsutviklerrolle for både næringsutvikling og arbeidsplassutvikling tydeliggjøres. Ved en mer helthetlig og målrettet politikk ønsker kommunene å påvirke og stimulere vekst og verdiskaping i Kristiansandsregionen. Kristiansand er landsdelssenter for Agder, og en av Norges storbyer. Den sterke veksten i Norge konsentrerer seg i stadig større grad i, og omkring de store byene. Urbaniseringstrenden er også svært synlig på Agder hvor veksten i verdiskapning, befolkning og sysselsetting i stadig større grad konsentrerer seg om Kristiansandsregionen. Kristiansand er følgelig av stor betydning for økonomisk utvikling i hele regionen og landsdelen. Storbyregionen har utviklet seg til en robust, vekstkraftig og godt integrert bo og arbeidsmarkedsregion. 4 Samtidig er Kristiansand avhengig av vekstkraft i hele landsdelen for å kunne fylle sin oppgave regionalt som nasjonalt. Næringsplanen er en bredt anlagt strategi for å sikre at Kristiansand som landsdelshovedstad og Kristiansandsregionen som vekstmotor i landsdelen, skal ha de beste forutsetninger for fortsatt vekst og næringsutvikling, til beste for hele Agder. Næringsplanen skal ha et langsiktig perspektiv med oppfølgende, fireårig rullerende handlingsplaner. På grunn av dokumentets strategiske og overordnete karakter, går næringsplanen ikke inn på enkeltnæringer, bedrifter, spesifikke programmer eller prosjekter. Dette vedlegget til planen inneholder bakgrunnsmateriale og analyser av regionens utvikling, status og potensial. Vedleggets enkelte deler om satsingsområdene skal kunne stå for seg selv og underbygger valget av næringsplanens satsingsområder, kompetanse, innovasjon, attraktivitet og internasjonalisering. Satsingsområdene transport og infrastruktur og næringsarealer har sin forankring i Regional plan for Kristiansandsregionen. 1 Menon (2014): Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner.; Tingali (2012) 2 Etzkowitz, H., & Leydesdorff, L. (1995). The Triple Helix---University-Industry-Government Relations: A Laboratory for Knowledge-Based Economic Development. EASST Review 14, Oxford Research (2005): Skandinaviske best cases i kommunalt næringsarbeid., s.15 4 Telemarksforskning TF-notat nr. 42/2013: Regional analyse Kristiansandregionen Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon 3

76 Kapittel 1. Visjon og mål Kommunens rolle som næringsutvikler og innovasjonsaktør har en lang historie. Kommunene er den delen av offentlig sektor som er nærmest innbyggerne, fanger opp behovene tidlig og har hatt nøkkelroller for utvikling av velferdssamfunnet: «Frå vogge til grav er det kommunane som yter dei velferdstenestene som er avgjerande for det gode liv. Innan helse- og sosialsektoren er det til dømes berre i «ekstremsituasjoner», når vi blir lagt inn på sykehus eller kjem over på varig uføretrygd, at staten tek over ansvaret. Kommunane skal også førebygge og integrere. Kommunane er viktige for å unngå ekstremsituasjonane. Sektoren er så stor del av norsk økonomi at det er helt avgjerande at innovasjon skjer og blir fremja også i denne delen av arbeidslivet. Dette er nå akseptert.» 5 I følge Teigen, har kommunens styrke videre ligget i en evne til horisontal integrasjon og samordning av krefter i lokaldemokratiet, næringslivet og andre organisasjoner som representerer det sivile samfunnet. Kommunen har stor legitimitet og kan derfor ha mobiliserende kraft for å nå viktige mål. Det regionale nivået spiller en viktig rolle i innovasjonspolitikken i Norge. I Kristiansandsregionen er det mange aktører med større eller mindre roller i nærings- og innovasjonsutviklingen. Kommunene ønsker tett samarbeid med disse ulike regionale aktørene for å nå målene i strategisk næringsplan. Visjonen for næringsplanen er at Kristiansandsregionen er Norges beste region å bo og arbeide i. Næringsutvikling i Kristiansandsregionen bidrar til vekst og verdiskapning i hele landsdelen. Kombinasjonen av attraktive arbeidsplasser, kompetent arbeidskraft og verdensledende bedrifter på den ene siden og høykvalitativt kultur- og utdanningstilbud samt naturgitte ressurser på den andre siden er grunnlag for at Kristiansandsregionen har alle forutsetninger for denne visjonen. Målet for næringsplanen er at Kristiansandsregionen skal ha høy vekst sammenlignet med øvrige storbyregioner. Målet om at Kristiansandsregionen skal ha høy vekst sammenlignet med øvrige storbyregioner i Norge er ambisiøst og tar utgangspunkt i regionens positive utvikling. Vekst forstås her som verdiskapingsvekst per innbygger. Målet sier dermed noe om hele regionens utvikling og inkluderer hele byregionens befolkning i vekstmålet, ikke bare sysselsatte men også de som står utenfor arbeidslivet. 6 For å nå målet må produktiviteten og sysselsetting i regionen vokse sterkt gitt at også vekst i antall innbyggere er ønsket. Regionen har på en del elementære faktorer for næringsutvikling et lavere nivå enn de andre storbyregioner. Dette er grunnlag for at Kristiansandsregionen må og kan ha høy vekst sammenlignet med øvrige storbyregioner for å holde tritt med utviklingen i Norge og andre storbyregioner. Klimaendringene påvirker næringsutvikling i stadig større grad, og byr på både utfordringer og muligheter for næringslivet. Kristiansandsregionen har forutsetning for å utnytte mulighetene og vil legge til rette for bærekraftig vekst. Næringsplanen for Kristiansandsregionen skal danne et felles fundament for kommunenes næringsrelaterte innsats og slik være et redskap for å nå det overordnete vekstmålet som følger av visjonen. 5 Teigen, Håvard (2013): Kommunane som innovatørar. i Ringholm, Teigen Aarsæther: Innovative kommuner. 6 Menon (2014): Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner. s.3

77 Kapittel 2. Utgangspunkt Næringslivets posisjon i Norge er sterk. Store deler av Europa har de siste årene hatt betydelige utfordringer med lav sysselsetting og svak, eller til tider negativ vekst. De kommende årene vil også den delen av befolkningen som er i yrkesaktiv alder reduseres i de fleste europeiske land. Den sterke veksten i verdiskaping og høy sysselsetting som Norge har opplevd, på tross av den internasjonale økonomiske krisen, har vært sterkt knyttet til den petroleumsrettede næringen. Prognosene for framtidig utvikling er fortsatt positive og veksten fortsetter å være sterk i store deler av landet. Dette kapittelet legger fram byregionens utviklingstrekk og utgangspunkt samt utfordringer og styrker som påvirker næringsutviklingen. 2.1 Storbyregionen Det er de 5 storbyregionene som vokser mest i antall innbyggere, sysselsettingsandel og verdiskapning i Norge. Oslo-, Kristiansand-, Stavanger-, Bergen- og Trondheimsregionen rommer til sammen rundt halvparten av landets innbyggere, og i tiåret kom 97 % av en samlet netto nasjonal folketallsvekst på drøyt , i disse regionene. 7 Dersom denne sterke urbaniseringstrenden fortsetter, forventes det at «mesteparten av framtidig befolkningsvekst [vil] komme i området rundt Oslofjorden. Det betyr at triangelet som defineres av Kristiansand, Lillehammer og Halden i 2030 vil huse et sted mellom 700 og flere innbyggere enn i dag.» 8 Storbyenes rolle for omlandet har derimot ikke hatt stort fokus hos sentrale myndigheter i de senere år. Dette kan være i endring. Det nye Byregionprogrammet fra regjeringen legger opp til at byenes rolle for regional utvikling skal styrkes. 9 Sist gang det ble utarbeidet en egen storbymelding var i Siden den gang har storbyenes rolle fått mindre oppmerksomhet fra regjeringen. Distrikts- og regionalmelding fra 2009, understreker likevel betydningen av storbyenes samfunnsutviklerrolle; «Storbyane spelar gjennom regional arbeidsdeling og gjennom nærværet av store institusjonar og føretak, ei viktig rolle for næringslivet i alle delar av landet.» 10 Storbyene er motoren for utvikling i regionen de er en del av. Utfordringen ligger i om bo- og arbeidsmarkedsregionen er robust nok. Definisjonen av robusthet og spørsmålet om det fins en kritisk masse i forhold til befolkning, arbeidsplasser og innpendlingsavstand for langsiktig positiv utvikling i storbyregioner, er grunnlag for en pågående akademisk og politisk debatt. I følge NOU 2011:3 har tradisjonell regional- og distriktspolitikk ofte hatt som hensikt å fjerne ulempene ved lokalisering i distriktene gjennom subsidiering av næringsetablering. Politikk som kun fokuserer på distriktene, og ignorerer regionale sentras betydning, vil på sikt kunne virke negativt både for byregionen og for landsdelen. En styrking av regionale sentra vil derimot kunne gi positive effekter av samlokalisering for omkringliggende steder. Innpendlingsvolumer til regionsenteret og reisetid, er viktige variabler som påvirker effektiviteten av bo- og arbeidsmarkedsregioner. I Kristiansandsregionen pendler mellom 24 og 48 % av arbeidsstyrken i omegnskommunene daglig til regionsenteret Kristiansand. 11 Fra alle kommunene i Kristiansandsregionen går den største andelen av pendlerstrømmen til Kristiansand, for noen har nærmest all yrkesrelatert pendling Kristiansand som mål. Terskelen for akseptabel innpendlingsavstand oppgis i mange sammenhenger med 45 minutters reisetid. Legger man dette til grunn, så omfatter bo- og arbeidsmarkedsregionen ytterligere seks kommuner (Mandal, Marnardal, Evje og Hornnes, Grimstad, 7 NIBR-rapport 2013:9, Europeiske perspektiv på regioner og regional utvikling i Norge i lys av ESPON 8 DAMVAD (2013): Flere tette bysentra gir mer effektive norske byregioner, s.14 9 KMD: 10 St.meld. nr. 25 ( ): Lokal vekstkraft og framtidstru Om distrikts- og regionalpolitikken. S Pendling på Agder, KnpS 2013: 5

78 Lindesnes og Audnedal) som har daglig innpendling til Kristiansand mellom 7 og 15 %. 12 Dette viser at kommunene i Kristiansandsregionen har et svært godt integrert felles bo- og arbeidsmarked med Kristiansand som kjerne, noe som styrker regionens attraktivitet for bosetting og etablering. Det er også verd å merke seg at utpendlingen fra Kristiansand til nabokommunene er i sterk vekst. I Norge har bare Stavangerregionen en høyre intern arbeidsmarkedsintegrasjon enn Kristiansandsregionen. 13 Boligpriser er en annen viktig faktor som påvirker byregioners bostedsattraktivitet. Overkommelige boligpriser er sentralt for at en region skal fremstå som attraktiv for potensielle innbyggere. 14 Historisk har Kristiansandsregionen nytt godt av lavere boligpriser enn andre storbyregioner. Boligprisene i Kristiansand har i mange år økt sterkt, på nivå med de største byene i Norge. Til tross for sterk befolkningsvekst har prisveksten flatet ut de siste årene, og boligprisnivået er derfor stadig sammenlignbart med mellomstore byer i Norge. Figur 1: Boligprisutvikling i storbyer , pris pr. kvm in kr 15 En hovedårsak til dette er god tilgang på tomtearealer. Relativt lave bokostnader i Kristiansandsregionen sammen med et variert boligtilbud, kan være et viktig komparativt fortrinn for å tiltrekke arbeidskraft fra andre regioner. Fremtidsrettede areal- og transportløsninger vil kunne favorisere en fortsatt positiv utvikling. 12 Kristiansand kommune/ssb (2013) 13 Telemarksforskning, TF-notat nr. 58/201 (2012): Sårbare og robuste regioner - En analyse av norske regioners næringsmessige sårbarhet. S Menon (2014): Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner. S Kristiansand kommune, Norges Eiendomsmeglerforbund,

79 2.2 Demografi, sysselsetting og utdanningsnivå Kristiansandregionen har hatt høy befolkningsvekst de siste årene, og har hatt raskere vekst enn landsgjennomsnittet fra 2000 til 2014 (18 vs. 14 %). Regionen har høyt fødselsoverskudd og har netto innflytting fra de fleste andre regioner. Den gjennomsnittlige befolkningsveksten i Kristiansand har vært i underkant av 1 % årlig de siste 30 årene, noe høyere fra rundt 1990 og markert høyere siden 2007 med opp mot 1,5 % årlig vekst og 1,8 % i Foruten fødselsoverskudd 16, er det i første rekke nettoinnvandring fra utlandet samt noe innenlands nettoinnflytting som de siste årene har hatt betydning for befolkningsutviklingen. For øvrig i hele etterkrigstiden har det vært en betydelig nettoinnflytting til kommunen. Nettoinnvandringen fra utlandet har altså de siste år hatt en markert økning, mens den innenlandske nettoinnflyttingen er blitt stadig mindre. 17 Alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet har de siste årene opplevd en betydelig befolkningsvekst. Fra var den prosentvise økningen i Kristiansandsregionen på totalt 18,1 % 18 og regionens kommuner hadde innbyggere i Dersom en legger 45 minutters innpendlingsavstand til grunn, utgjør Kristiansandsregionen nesten to tredjedeler av landsdelens befolkning, d.v.s. mer enn mennesker. I følge Scenarieprosjektet antas denne folkemengden å øke med ca mennesker frem mot Kristiansandregionen har et godt utgangspunkt for befolkningsvekst gjennom en gunstig aldersfordeling og fertilitet, noe som gir høy naturlig vekst. Regionen er robust i den forstand at befolkningen vil vokse de neste 20 årene, selv i det mest pessimistiske scenariet, der arbeidsplassveksten blir lav og bostedsattraktiviteten svekkes. Figur 2: Befolkningsutvikling etter sentralitet for perioden Tall i pst. 21 I sin framstilling av befolkningsutviklingen etter sentralitet mellom 2007 og 2012 har Kommunal- og regionaldepartementet plassert Kristiansandsregionen i kategorien «Mellomstore byregioner». Befolkningsveksten i regionen (9,3 %) var imidlertid på nivå med veksten i regionene rangert under «Storbyregioner» (9,4 % se figur 2). 16 antall fødte minus antall døde 17 SSB, Kristiansand kommune: Utfordringsbildet Søgne 21,6 %, Iveland 15,1 %, Kristiansand 15,0 %, Songdalen 13,0 %, Birkenes 12,5 %, Lillesand 12,0 %, Vennesla 11.9 %; SSB, Kristiansand kommune 19 Per , SSB, Kristiansand kommune SSB. Beregninger: KRD og Krs. kommune 7

80 Figur 3: Venstre akse viser årlig prosentvis vekst i folketall i Norge og Kristiansandsregionen. Høyre akse viser indeksert vekst, der 2000-nivået = 10 SSBs befolkningsframskriving for Kristiansandsregionen basert på henholdsvis høy og middels nasjonal vekst, viser i begge framskrivningene at den største prosentvise endringen skjer i kommunene rundt Kristiansand. Middels nasjonal vekst tilsier en vekst på 24 % fra ca til ca innbyggere, mens høy nasjonal vekst tilsier en vekst på 32 % til ca innbyggere i Kristiansandsregionen. 22 1,3 1,25 1,2 1,15 1,1 1,05 1 Kr.sand Sum Agder Kn.p.S.eksl. KRS Sum Agder eksl. Knutepunktet Figur 4: Befolkningsutvikling i %, 1995 = 1 23 Hvis vi ser på alderssammensetning i Kristiansandsregionen, ser vi at den demografiske utviklingen ikke viser en eldrebølge, men en forkastning. Framskriving av alderssammensetning for befolkningen i Kristiansand frem mot 2025 og 2040, viser at de eldste aldersgruppene øker prosentvis mye mer enn den øvrige befolkningen. 22Telemarksforskning 2012, s SSB, Kristiansand kommune

81 Tabell 1: Aldersforkastningen, Kristiansandsregionen 24 Kristiansandsregionen (Alternativ MMMM) Endring Endring ,7 % 34,6 % ,4 % 29,6 % ,3 % 31,3 % ,4 % 88,0 % ,3 % 121,5 % Total ,9 % 40,7 % Befolkingens aldersstruktur vil innebære store utfordringer i forhold til hvordan kommunene organiserer sine tjenester i årene som kommer

82 Figur 5: ESPON (2013): Arbeidskrafterstattningsrate i Europa, 2005 Sammenlignet med andre regioner i Norden og Europa er forholdet mellom antall unge og antall eldre imidlertid sterkt positivt for Agder. Den såkalte arbeidskrafterstatningsraten 25 ligger i store deler av Europa rundt 1,0; forholdet mellom unge og eldre er i balanse. Det er først og fremst Tyrkia og noen østeuropeiske land som har over 70 % (1,7) flere unge enn eldre. 25 Forholdet mellom tiårskohorten som er på vei inn i arbeidsmarkedet det kommende tiåret (10-19 år), og tiårskohorten som vil forlate arbeidsmarkedet i samme periode (55-64 år).

83 Figur 6: Nordregio No a (2012): Arbeidskrafterstattningsrate i Norden, Designer/Cartographer: Johanna Roto, Data source: NSIs 11

84 I Norden skiller Rogaland og Agder-fylkene seg ut; spesielt i Stavangerregionen og Kristiansandsregionen bor i dag betydelig flere unge enn eldre. I Kristiansand ligger raten på 1,2 og i Kristiansandsregionen mellom 1,1 og 1,4. 27 Mange land i Vest-Europa vil ha en negativ utvikling mens forutsetningene i Agder og Rogaland er mer positive enn i de fleste andre vest-europeiske regioner. I vår region vil antallet personer i yrkesaktiv alder øke vesentlig de neste årene. 28 Dette utgjør et betydelig potensial for å sikre rekruttering til regionens næringsliv. Sammenlignet med andre regioner i Norge og Europa ellers har Kristiansandsregionen et potensielt konkurransefortrinn ved at mange unge vil komme inn i arbeidsmarkedet i årene som kommer. Det gjelder å utnytte dette potensialet for å sikre framtidig vekst i regionen og for å bidra til å løse utfordringene «aldersforkastningen» vil bringe med seg. Kristiansandsregionens godt integrerte felles bo- og arbeidsmarked vil kunne føre til at effekten av befolkningsutviklingen med aldersforkastningen og arbeidskrafterstatningsraten som beskrevet over vil jevne seg ut mellom kommunene SSB, beregninger Kristiansand kommune 28 Labour Force Replacement Ratio; ESPON (2005), NORDREGIO (2011) 29 Knutepunkt Sørlandet (2014): Strategisk handlingsplan , budsjett 2014 s.5

85 Figur 7: Nordregio No (2012): 2011 average employment rate of the EU was 64.3% 30 Sysselsettingsnivået er lavt over store deler av Europa. Ved siden av de skandinaviske landene er det bare noen få europeiske land hvor sysselsettingsnivået ligger over 75 % i store deler av landet. 31 Norge er i en særstilt situasjon, der sysselsettingen i nesten hele landet ligger over 75 %. Sammenlignet med resten av Norge er sysselsettingsandelen i Agderfylkene imidlertid noe lavere. Spesielt andelen yngre kvinner i arbeid er lav, og her ligger en stor uutnyttet ressurs for næringslivet. Videre er andelen unge utenfor arbeidslivet for høy og andelen unge som faller utenfor arbeidslivet er urovekkende stor. 30 Designer/Cartographer: Johanna Roto, 31 Nederland, Storbritannia, Sveits, Tyskland, Østerrike; se vedlagt kart i kapittel 12 13

86 Sysselsettingsnivået for Kristiansand/Arendal ligger med 75,4 % under landsgjennomsnittet på 78 %. I de andre storbyregionene ligger sysselsettingen på 79 % og er høyest i Stavanger/Bergen med 80,8 %. 32 Samtidig har sysselsettingen vokst sterkt i Kristiansand gjennom det siste tiåret ( ). Med 25,8 % økning i sysselsetting i tiårsperioden lå veksten i Kristiansandsregionen tydelig over landsgjennomsnittet og over regionens befolkningsvekst. Sammen med Stavanger/Sandnes (29,3 %) har Kristiansandsregionen dermed i denne perioden opplevd størst prosentvis sysselsettingsvekst i privat og offentlig virksomhet Storbyregioner Mellomstore byregioner Småbyregioner Småsenterregioner Spredtbygde områder Totalt Figur 8: Sysselsettingsvekst etter arbeidssted og sentralitet i perioden Indeks 1986= Når det gjelder utdanningsnivået ligger Agder og Kristiansand under landsgjennomsnittet. Kristiansand er hovedsete for Universitetet i Agder, og utdanningsnivået til sysselsatte er høyere enn ellers i regionen. 35 Det er imidlertid lang flere sysselsatte som har utdanning fra videregående skole som høyeste utdanning i Kristiansand (43 %), sammenliknet med de andre storbyene. Andelen sysselsatte med bachelorgrad (Universitets- og høyskoleutdanning 1-4 år) er på nivå med de andre storbyene (~29 %), mens andelen sysselsatte med mastergrad (Universitets- og høyskoleutdanning over 4 år) i Kristiansand (9 %) ligger på landsgjennomsnittet og dermed betydelig lavere enn i storbyene samlet (~15 %). 32 Kommunal og regional departementet (2012). 33 Telemarksforskning TF notat nr 69/2012 (2012): Regional analyse, Kristiansandsregionen. 34 Kommunal- og regionaldepartementet: Regionale utviklingstrender Universitetsutdanning som høyeste utdanning, i forhold til gjennomsnittet i Norge 2012; Kristiansands lå omtrent 10 % over landsgjennomsnittet, Lillesand på landsgjennomsnittet, de andre kommuner mellom 25 og 50 % under landsgjennomsnittet; Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. og Knutepunkt Sørlandet

87 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Grunnskole (nivå 1-2) Videregående skole (nivå 3-5) Universitets- og høgskoleutdanning, 1-4 år (nivå 6) Universitets- og høgskoleutdanning, over 4 år (nivå 7-8) Kristiansand Oslo Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Hele landet Uoppgitt eller ingen fullført utdanning Figur 9 : Utdanningsnivå blant sysselsatte, andel 36 Lav sysselsettingsgrad og utdanningsnivå bidrar til at næringslivet i regionen opplever utfordringer med rekruttering av nødvendig kompetanse. Bedriftene opplever det som særlig utfordrende å rekruttere høyt utdannede arbeidstakere, selv om det bare er et fåtall av bedrifter som oppgir at deres kompetansebehov ikke blir dekket av eksisterende studietilbud. 37 Utviklingen har de siste årene imidlertid vært positiv. 38 Økt utdanningsnivå i arbeidsstyrken fremmer både evnen til nytenkning og omstilling i virksomheter og vil være avgjørende for å sikre framtidig vekst 39 Det er fortsatt store forskjeller mellom kommunene i Kristiansandsregionen med henhold til mange levekårsutfordringer. Spesielt innlandskommunene har en utfordring med mange unge uføre, uføre kvinner, unge mennesker på arbeidsavklaringspenger og lavere utdanningsnivå. Kristiansand har en del spesielle utfordringer knyttet til å være storby med størst andel arbeidsledighet, størst innvandring og større andel sosialklienter. Indikatorene utdanningsnivå, andel uføre og likestilling har de siste årene hatt en positiv utvikling i kommunene. 40 Samarbeidet om næringsutvikling legger imidlertid en regional tilnærming til grunn. Felles bo- og arbeidsmarked er mer relevant for næringsutvikling enn kommunegrenser, og noen av utfordringene i kommunene jevner seg ut på regionnivå. Dermed vil det også være nyttig å utvikle en samordnet politikk innenfor regionen for å møte utfordringene. 36 SSB, Personer 15 år og over, etter bosted, aktivitetsstatus og utdanningsnivå (K) (B) 37 Oxford Research (2013): Konjunkturbarometer Oxford Research (2013): Konjunkturbarometer OECD and The World Bank (2009). Innovation and Growth Chasing a Moving Frontier. Paris, OECD Publishing: 1 online resource (266). 40 Alle kommuner i Kristiansandsregionen har det siste tiåret hatt en høyere andel uføre kvinner mellom 45 og 66 år enn landet ellers. I siste treårsperioden fram til 2010 lå Kristiansand, Lillesand og Søgne 2-3 % over, Birkenes, Songdalen og Vennesla 6-10 % over og Iveland nesten 20 % over landsgjennomsnittet på 22,5 %. Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. og Knutepunkt Sørlandet 15

88 2.3 Næringsstruktur Veksten i landsdelen konsentrerer seg i økende grad om Kristiansandsregionen og Kristiansand. Av Agderfylkenes samlede omsetning, genereres 64 % i Kirstiansandsregionen. Kristiansand er regionens dynamiske vekstmotor og har hatt en avgjørende positiv effekt på veksten i hele landsdelen. 41 Figur 10: Verdiskapningen på Sørlandet vist i henhold til SSBs næringskategorier 42 Næringskategorien Industri og energi har en dominerende posisjon (39 %) i forhold til verdiskapning på Sørlandet. Kategorien omfatter verdensledende teknologibedrifter innenfor olje- og gassteknologi og prosessindustri. Den ytterst positive utviklingen i disse bransjene bidrar sterkt til å sikre inntektsgrunnlaget for andre store næringer som varehandel og personlig tjenesteyting (25 %), bank og finans (12 %), og bygg- og anlegg (13 %). I tillegg til de store bedriftene, finnes det en rekke mindre bedrifter innenfor ulike næringsgrupper som selger sine produkter utenfor regionen, og som dermed også bringer inntekter til regionen. Reiselivet er en næringsgruppe som bringer inntekter inn i regionen. Ifølge statistikken står reiselivet for beskjedne 2 % av regionens verdiskapning. Denne andelen er i realiteten noe større, blant annet fordi camping og festivaler ikke regnes med i SSBs statistikk. I tillegg legger turister og besøkende igjen store summer i varehandel og personlige tjenester som ikke registreres i kategorien reiseliv. Et sterkt reiseliv bidrar videre til et positivt omdømme for regionen. 41 Oxford Research (2013): Konjunkturbarometer Oxford Research (2013): Konjunkturbarometer 2013

89 Verdiskaping fordelt på næringer i Kristiansandsregionen i 2004 og 2012 i løpende priser i millioner kroner Kilde: Menon/Soliditet Figur 11: Verdiskaping i næringslivet i Kristiansandsregionen 43 Oljeteknologibedriftene på Sørlandet, der mange er medlemmer i NCE NODE-klyngen, har i løpet av de siste ti årene opplevd rekorder i omsetning og ordrereserver, høy lønnsomhet og sterk vekst i antall ansatte. Verdiskapingen i denne næringen har altså mangedoblet seg (Fig. 5). «Store investeringer på norsk sokkel og en mer nyvunnet internasjonalisering av næringen har bidratt til fremveksten av en verdensledende leverandørindustri.» 44 Leverandørindustrien innenfor olje- og gassteknologi står for to tredjedeler av landsdelens samlede omsetning, og en tredjedel av næringens eksport fra Norge. Omsetningen genereres først og fremst gjennom tjenester basert på høyteknologisk kompetanse. Dette medfører i høy grad eksponering for internasjonale konjunkturer og konkurranse på lønnsomhet, lønnskostnader og kvalitet i et internasjonalt marked. Petroleumsnæringen er den næringen som vokser sterkest på landsbasis, og Kristiansandsregionen står for 82 % av omsetningen fra oljeteknologiindustrien i landsdelen og er dermed helt dominerende. 45 Denne næringen har på Sørlandet, økt sin relative andel av driftsinntektene fra 27 % i 2006 til 36 % i I samme periode har driftsinntekter og sysselsetting i den samme næringen vokst sterk, og bransjens driftsresultater har med 338 % vokst eksepsjonelt sterkt i samme perioden. 47 Prosessindustrien er fortsatt sterk i Kristiansandsregionen og flere steder i Agderfylkene. Kristiansand og Sørlandet er et tyngdepunkt for norsk prosessindustri. De største bedriftene er medlemmer i ARENA Eyde-nettverket og er eksponert for sterk internasjonal konkurranse. Disse bedriftene har de siste årene opplevd redusert lønnsomhet. Bedriftene er verdensledende innenfor energieffektivisering og bærekraftig produksjon og må kontinuerlig styrke konkurranseevnen og forbedre lønnsomheten gjennom innovasjonsevne og økt produktivitet. Det har vært en omfattende FoU-innsats for å redusere energi- og ressursforbruk og miljøutslipp. Det er grunn til å tro at denne innsatsen de senere årene er blant hovedårsakene til at prosessindustrien på Sørlandet har hatt en langt mer positiv utvikling enn i landet for øvrig. De største prosessindustribedriftene er utenlandsk eid, noe som viser at Sørlandet har den kompetansen som etterspørres globalt. De lokale virksomhetene har foreløpig sett ut til å klare seg gjennom de globale økonomiske krisene som rammet særlig Europa og USA Menon (2014): Verdiskapingsevne i norske storbyregioner 44 Menon (2014): Verdiskapingsevne i norske storbyregioner, s Sørlandsutvalget (2013): Tiltak for økt næringsutvikling og nyskaping på Sørlandet, Rapport fra Sørlandsutvalget Agderforskning,FoU rapport 1/ 2013: Krise, omstilling og vekst.- En regionanalyse av Sørlandet 47 Agderforskning,FoU rapport 1/ 2013: Krise, omstilling og vekst.- En regionanalyse av Sørlandet 48 Agderforskning,FoU rapport 1/ 2013: Krise, omstilling og vekst.- En regionanalyse av Sørlandet 17

90 I næringene varehandel, hotell og restaurant lå sysselsettingsveksten over gjennomsnittet, mens vekst i driftsresultatet per arbeidstime lå under gjennomsnittet. Produktivitet og lønnsomhet ligger følgelig på et lavt nivå. Konkurranse om kompetent arbeidskraft nevnes også her som den største utfordringen. En langsiktig utfordring ligger i spenningsfeltet mellom Kvadraturen og Sørlandsparken. Kvadraturen har over lengre tid tapt markedsandeler i forhold til Sørlandssenteret, men i 2013 økte handelen i Kvadraturen for første gang på tre år. 49 En rekke større kjedebutikker har de siste årene flyttet fra Kvadraturen til Sørlandsparken, noe som på den ene siden forflytter deler av varetilbudet og dermed kundene ut av sentrum. På den andre siden må effekten på leienivået i Kvadraturen observeres over lengre tid. Mindre etterspørsel etter store lokaler i sentrum kan føre til et lavere leienivå, slik at mindre foretak har råd til å leie sentrale lokaler. 50 I Arena Usus samles noen få store, og mange mindre, virksomheter innenfor kultur-, reiselivs- og opplevelsesbasert næring. Nettverket har fokus på gjenkjøp og driver med kompetansebasert profesjonalisering av hele bransjen. Lønnsomheten har blitt styrket over de siste årene. Mange av medlemmene er enkeltmannsforetak og offentlig eide virksomheter. Selv om næringen står for en liten andel av Sørlandets verdiskaping, er opplevelsesindustrien en viktig vekstnæring på Sørlandet med potensial for utvikling. Det høye kostnadsnivået i Norge og en sterk kronekurs fører til at markedet er særledes krevende for næringen som i stor grad konkurrer med aktører i Europa. 51 Bygge- og anleggsnæringen er blant de viktigste i Kristiansandsregionen og på Agder. Nesten var sysselsatt i næringen i Bransjen har imidlertid hatt fallende lønnsomhet fra 2006 til I en periode der flere bransjer har hatt vekst, har også bygg- og anleggsindustrien vokst noe i antall ansatte. I samme periode har bygge og anleggsnæringen hatt synkende marginer fra 5 % til 2 %. 52 Veksten i næringslivets øvrige sektorer har bidratt til flere oppdrag i bygge- og anleggssektoren. Regionens nære tilknytning til sentrale markeder påvirker bransjen positivt, og flere store entreprenører er lokalisert i Kristiansandsregionen. 53 Sårbarhet og robusthet i næringsstrukturen Oljeteknologiindustrien utgjør den absolutt største andelen av omsetningen i Kristiansandsregionen og veksten har vært desidert sterkest i denne næringen. Noen av næringene utenom de som er relatert til petroleumsnæringen, sliter imidlertid med ledig kapasitet. Dette gjelder spesielt industrien hvor også lønnsomheten er beskjeden. 54 Det at verdiskapingen i Kristiansandsregionen i så stor grad er knyttet til petroleumssektoren, tolkes på forskjellige måter. Nyere analyser av regionens næringsstruktur i forhold til sårbarhet og robusthet kommer til noe ulike konklusjoner. Noen konstaterer at én tredjedel av verdiskapningen kommer fra oljerelatert virksomhet (sammenlignet med to femtedeler i Norge) og beskriver derfor økonomien som todelt. «En av utfordringene for næringslivet på Sørlandet er den tydelige todelingen av industrien; den som er oljerelatert og den som ikke er oljerelatert (og gjerne eksportrettet). Som analysene vil vise, kan den sterke veksten oljeindustrien representerer gi et helhetsbilde som kamuflerer noen av de negative utviklingstrekk og utfordringer enkelte andre bransjer opplever. Sørlandet er i ferd med å bli avhengig av de olje og gassrelaterte bedriftene.» 55 Andre rapporter viser til at næringsstrukturen er svært likt landsgjennomsnittet og dermed robust, noe som historisk har ført til systematisk høyere vekst. 56 Sterk vekst skjer derimot ofte i bransjene som er sterke i regionen fra før. 49 Kristiansand kommune, vedtatt handlingsprogram , s.8 50 Sørlandsutvalget (2013): Tiltak for økt næringsutvikling og nyskaping på Sørlandet, Rapport fra Sørlandsutvalget Sørlandsutvalget (2013): Tiltak for økt næringsutvikling og nyskaping på Sørlandet, Rapport fra Sørlandsutvalget Agderforskning,FoU rapport 1/ 2013: Krise, omstilling og vekst.- En regionanalyse av Sørlandet 53 Menon (2014): Verdiskapingsevne i norske storbyregioner, s Sørlandsutvalget (2013): Tiltak for økt næringsutvikling og nyskaping på Sørlandet, Rapport fra Sørlandsutvalget Agderforskning,FoU rapport 1/ 2013: Krise, omstilling og vekst.- En regionanalyse av Sørlandet 56 Telemarksforskning TF-notat nr. 69/2012: Regional analyse Kristiansandregionen

91 «Sterk vekst betyr dermed som oftest økt sårbarhet, og veien til en mer robust næringsstruktur skjer som oftest gjennom nedgang og krise i de bransjene de var store i. Det er dermed vanskelig, for ikke å si umulig, å kombinere en vekststrategi med økt robusthet.» 57 Det er et strategisk valg å tolke resultatene og å satse på enten diversifisering eller spesialisering av næringsstrukturen, i den grad kommunen har innflytelse på dette. Den forskjellige utviklingen innenfor regionens ulike næringer kan tolkes som sårbarhet, men samtidig bidrar den sterke veksten i svært lønnsomme næringer sterkt til regional verdiskaping. 58 Veksten bidrar imidlertid til en mer spesialisert næringsstruktur, noe som igjen gir en mer sårbar og konjunkturutsatt regional økonomi. Likevel er det grunn til å være observant på den sterke veksten i en viktig del av økonomien og på den svakere utviklingen som har funnet sted i andre næringer i landsdelen. Sektorenes ujevne utvikling og bransjeovergripende konkurranse om kvalifisert arbeidskraft gir også en annen utfordring. Etterspurt kompetanse og faglærte arbeidere trekkes fra andre bransjer til bedre betalte jobber innenfor oljeteknologien. Dette kan gi utfordringer for bedrifter i bransjer som ikke klarer å konkurrere på lønn og derfor kan oppleve å miste fagutdannede til oljeteknologien. Videre kan det oppstå situasjoner der etterspørselen etter spesialisert arbeidskraft ikke kan dekkes fort nok, noe som kan bremse bedriftenes vekst. Spesielt for realfaglige yrker, som i stor grad er utsatt for internasjonal rekruteringskonkurranse, står bedriftene i Kristiansandsregionen ovenfor en enda mer kostbar utfordring: Svak integrasjon av utenlandsk arbeidskraft kan føre til at nyrekrutterte utenlandske ansatte forlater bedriften og regionen før bedriften kan dra nytte av arbeidstakernes kompetanse med full effekt. Eksport og omstillingsevne Når vi måler eksportens andel av bruttonasjonalproduktet (BNP), finner vi at Norge har en mer enn vanlig åpen økonomi. Både Norge og agderfylkene er sterkt avhengig av tilgang til andre lands markeder for å få avsatt det vi produserer. Eksportinntektene våre er derfor bundet til prisutviklingen av råvarer.siden det norske arbeidsmarkedet er såpass åpent og fleksibelt, må virksomhetene ofte omstille seg for å hevde seg i nasjonal og internasjonal konkurranse. Omstilling er som regel avhengig av kompetanse. I vestlige land er det ikke uvanlig at rundt hver tiende jobb forsvinner årlig, samtidig som det blir skapt om lag like mange nye jobber. 59 De mest eksportintensive regionene er også de mest sårbare ved en nedgang i eksporten. Samtidig har norsk næringsliv vist seg å være relativt omstillingsdyktig. Internasjonalisering og økt konkurranse stiller derfor høye krav til virksomheters omstillingsevne. De senere årene har Norge blitt knyttet enda tettere sammen med andre land gjennom handel, arbeidsinnvandring og kapitalstrømmer. Teknologiutvikling, nye energikilder og mer omfattende prising av utslipp av klimagasser kan også påvirke olje- og gassprisene, samt andre rammebetingelser for energisektoren framover. Kristiansandsregionen er den 4. største eksportregionen i Norge målt i forhold til bo- og arbeidsmarkedsregioner, etter Oslo, Bergen og Stavanger 60. Vest-Agder utmerker seg, sammen med vestlandsfylkene Hordaland og Møre og Romsdal, med en forholdsvis høy andel eksport per ansatt, noe som skyldes vekst i maritim og offshore leverandørindustri. Dersom vi ser kun på eksport av bearbeidede varer (utenom brenselsstoffer) har eksportverdien fra næringslivet i Vest-Agder vært høyest i landet i flere år Telemarksforskning TF-notat nr. 69/2012: Regional analyse Kristiansandregionen, s Agderforskning,FoU rapport 1/ 2013: Krise, omstilling og vekst.- En regionanalyse av Sørlandet / Oxford Research (2013): Konjunkturbarometer Salvanes, G., J. Møen og K. Huttunen (2009): «Bedriftsnedlegging, omstillingsevne og regional mobilitet i norsk økonomi». 60 Menon Business Economics 2/2012: Eksport fra norske regioner Hvorfor så store forskjeller? 61 SSBs eksportstatistikk

92 2.4 Oppsummert Veksten i Norge er sterk og konsentrer seg i stadig større grad i storbyregionene og Kristiansandsregionen framstår som et tydelig storbyområde. Av Agderfylkenes samlede omsetning, genereres nesten to tredjedeler i Kristiansandsregionen. Kristiansand er regionens dynamiske vekstmotor og har hatt en avgjørende positiv effekt på veksten i hele landsdelen. 62 Kristiansandsregionen har hatt høy befolkningsvekst de siste årene, og en raskere vekst enn landsgjennomsnittet fra 2000 til Framskrivinger med antatt middels vekst tilsier at byregionens befolkning vil vokse med en fjerdedel av dagens antall innbyggere i løpet av det neste tiåret. Foruten fødselsoverskudd, er det nettoinnvandring fra utlandet og innenlands nettoinnflytting som har betydning for befolkningsutviklingen. For å nå opp i konkurransen mellom byer, regioner og nasjoner om arbeidskraft og spesialisert kompetanse, må kommunene i samarbeid med utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere iverksette målrettede tiltak. Alderssammensetningen i Kristiansandsregionen viser at den demografiske utviklingen vil foregå mer som aldersforkastning enn som eldrebølge. Likevel har Kristiansandsregionen, sammenlignet med andre regioner i Norge og Europa et potensielt konkurransefortrinn ved at mange unge vil komme inn i arbeidsmarkedet i årene som kommer. Dette potensialet må utnyttes for å sikre framtidig vekst i regionen og for å løse utfordringene som «aldersforkastningen» vil bringe med seg. Kristiansandsregionen har et tett og integrert bo- og arbeidsmarked, der mellom 24 og 48 % av arbeidsstyrken i omegnskommunene pendler daglig til regionsenteret Kristiansand. Til tross for sterk befolkningsvekst har boligprisveksten flatet ut de siste årene og boligprisnivået er sammenlignbart med mellomstore byer i Norge. Selv om utviklingen av sysselsettingsnivået har vært svært positiv de senere årene, ligger nivået fortsatt noe lavere enn for de øvrige storbyene i Norge. Spesielt andelen yngre kvinner i arbeid er lav, og her kan en se en uutnyttet ressurs for næringslivet. Utdanningsnivået i Agderfylkene og i Kristiansand ligger under landsgjennomsnittet, mens utdanningsnivået til sysselsatte i Kristiansand er høyere enn ellers i regionen. Arbeidsstyrkens utdanningsnivå påvirker virksomhetenes omstillingsevne og det å øke nivået vil være avgjørende for å sikre framtidig vekst i byregionen. Kristiansandsregionens verdensledende teknologibedrifter innen olje- og gassteknologi og prosessindustri står for 39 % av verdiskaping på Sørlandet. Leverandørindustrien av olje- og gassteknologi står for to tredjedeler av landsdelens samlede omsetning, og en tredjedel av næringens eksport fra Norge. Den positive utviklingen i disse bransjene bidrar sterkt til å sikre inntektsgrunnlaget for andre store næringer som varehandel, personlig tjenesteyting, bank og finans, og bygg- og anlegg. Bygg- og anleggsindustrien er blant de viktigste i Kristiansandsregionen og i hele Agder. Bransjen har imidlertid hatt fallende lønnsomhet de senere årene. På grunn av næringsstrukturen er regionen i høy grad eksponert for internasjonale konjunkturer slik som for eksempel oljeprisen, konkurranse om lønnsomhet og kvalitet i internasjonale markeder. De mest eksportintensive regionene opplever sterkest vekst, men er også mest sårbare. Kristiansandsregionen har fram til 2013 over mange år ligget blant de beste i nasjonal entreprenørskapsstatistikk. Innovasjonsanalyser om nyskapingen i det eksisterende næringslivet indikerer derimot at Agder ligger under landsgjennomsnittet, noe som trolig skyldes en systematisk underrapportering av leverandørindustrien av olje- og gassteknologi. Hovedutfordringen i kommunenes innsats for næringsutvikling er å tilrettelegge for kontinuerlig befolkningsvekst med samtidig voksende sysselsettingsgrad og produktivitet i årene som kommer. 62 Sørlandsutvalget (2013): Tiltak for økt næringsutvikling og nyskaping på Sørlandet, Rapport fra Sørlandsutvalget 2013

93 Kapittel 3. Strategiske satsninger Basert på analyser av Kristiansandsregionens utgangspunkt, er det pekt ut seks strategiske satsinger for arbeidet med næringsutvikling i kommunene. Kommunene skal bidra til å realisere kompetansepotensialet og heve utdanningsnivået i arbeidsstyrken og befolkningen. Det skal legges til rette for en fortsatt styrking av innovasjonsaktivitet både i privat og offentlig sektor. Kommunene skal være pådrivere for å skape en attraktiv storbyregion, spesielt for målgrupper som kompetent arbeidskraft, bedrifter og studenter. Styrket internasjonalt samarbeid skal bidra til økt verdiskaping i Kristiansandsregionen. God transport og infrastruktur samt tilgjengelige næringsarealer er grunnlag for utviklingen av et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Disse to satsingsområder underbygges og følges opp gjennom Regional plan for Kristiansandsregionen , som ligger til grunn for kommunenes samarbeid for en effektiv infrastruktur og gode kommunikasjoner, og er derfor ikke behandlet i vedlegget til næringsplanen. Planens satsingsområder må ses som helhetlig strategi i næringsplanen. Det er ikke mulig å avgrense satsingene tydelig fra hverandre, satsingene er sterk integrert, styrker hverandre og bidra til sammen til å nå næringsplanens overordnete vekstmål. Kompetanse Innovasjon Attraktiv storbyregion Internasjonal konkurranseevne Transport og infrastruktur Næringsarealer Utvikle gode barnehager, skoler og fagopplæring Tilrettelegge for universitetet og andre kunnskapsinstitusjoner Utvikle regionens kompetanse Tiltrekke og beholde kompetanse Bygge entreprenørskapskultur Stimulere til bedriftsetableringer Styrke FoU og innovasjon i næringslivet Styrke innovasjon i offentlig sektor Tiltrekke bedrifter, befolkning og besøkende Styrke Kristiansand som landsdelssenter Tilrettelegge for et variert arbeidsmarked Profilere og synliggjøre Kristiansandsregionen Stimulere til et enda mer internasjonalt næringsliv Styrke internasjonal utdanning og FoU Styrke arbeidet med kompetanseinnvandring Styrke regionens internasjonale samarbeid Arbeide for bedre vei- og kollektivløsninger i storbyregionen Utvikle fremtidens havn og havnestruktur Styrke Kristiansand lufthavn Kjevik Styrke jernbanen for person- og godstransport Prioritere næringsarealer nært sentrum og langs kollektivaksene Transformasjon av næringsarealer Sjønære næringsarealer Utvikle universitetsområdet 21

94 3.1 Kompetanse Arbeidsstyrken er vår klart viktigste ressurs, og god utnyttelse av denne ressursen er avgjørende for vår samlede verdiskaping og velferd. Kompetanse anses som den viktigste faktor for økonomisk utvikling, og verdien i norsk arbeidskraft utgjør mesteparten av vår nasjonalformue. Høy yrkesdeltakelse er derfor en forutsetning for høy verdiskaping. 63 Education is the most reliable predictor of urban growth. Cities and schools complement each other and for that reason, education policy is a vital ingredient in urban success. 64 Kravet om spesialisert kunnskap og kompetanse har fått en økende betydning for arbeidslivet generelt og ikke minst for næringslivets konkurranseevne spesielt. Samtidig viser befolkningsutviklingen i den vestlige verden synkende fødselstall og en stadig mer aldrende befolkning var det første året i EU at det kom færre inn på arbeidsmarkedet, enn de som gikk ut. 65 Store deler av verden opplever demografiske utfordringer, og rekruttering til mange yrker har allerede blitt en utfordring. Kampen om de unge talentene, dvs. unge med relevant kompetanse, ble et tema i den vestlige verden på 90-tallet. Siden da har konkurransen om kompetanse og diskusjonen omkring dette temaet, spredd seg til regioner og byer også i Norge. For å kunne konkurrere internasjonalt i høykostlandet Norge må det satses på kompetanse. Tjenestesektoren vil dermed spille en avgjørende rolle for regionens konkurransedyktighet. Utenom oljeteknologiindustrien, stiller Kristiansandsregionen svakere på tjenesteyting enn andre norske vekstområder. Næringslivet konkurrerer allerede i dag sterkt om de beste i arbeidsstyrken, i form av kunnskap og kompetanse. I årene frem mot 2030 vil Norge trenge både betydelig flere personer med relevant fagopplæring og høyere utdanning. 66 Den økte konkurransen foregår ikke lenger hovedsakelig mellom arbeidsgivere, men også mer og mer mellom byer og regioner, både nasjonalt og internasjonalt. I 2012 fikk nesten 9600 personer fra land utenfor EØS arbeidstillatelse i Norge; 17 prosent flere enn året før. Felles for de fleste av dem er at de er faglærte og at de arbeider innenfor IT, høyere utdanning eller i olje- og gass-sektoren. I følge en stor arbeidsmarkedsundersøkelse fra bemannings- og rekrutteringsselskapet Proffice mener fire av ti ledere at innvandrere som søker jobb vil diskrimineres på grunn av sitt etniske opphav. Åtte av ti norske ledere gir uttrykk for at vi ikke er flinke nok til å utnytte arbeidskraften som er i landet i dag, fordi vi ikke er flinke nok på tilrettelegging og integrering. 67 For å nå opp i konkurransen mellom byer, regioner og nasjoner om arbeidskraft og spesialisert kompetanse, må kommunene i samarbeid med utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere iverksette ulike tiltak. Kompetansen og ferdighetene hos de som allerede bor i byregionen må utvikles og regionens kompetansepotensial må utnyttes i større grad. Samtidig må regionen tiltrekke seg kompetanse utenfra, kompetanse som er i tråd med arbeidslivets nåværende og fremtidige behov. Utviklingen av nye produkter, prosesser, teknologier og tjenester er kjernen i bedriftenes kontinuerlige innovasjonsaktiviteter og styrker omstillingsevnen til næringslivet og regionen. Mange av regionens bedrifter innenfor bl.a. olje- og gassnæringen, prosessindustrien, maritime næringer baserer sin virksomhet på utvikling og produksjon av høyteknologiske produkter. På grunn av regionens nærings- 63 Meld. St. 39 ( ), Mangfold av vinnere. 64 Edward Glaeser (2012): Triumph of the City: How Our Greatest Invention Makes Us Richer, Smarter, Greener, Healthier, and Happier. Penguin Books 65 Se vedlagte kart for Europa, Norge og Agder, kapittel Meld. St. 39 ( ), Mangfold av vinnere 67 Proffice (2011): Pama 12: Innvandrere i arbeidslivet

95 struktur er framtidig verdiskapningsvekst derfor i stor grad avhengig av tilgangen på realfaglig kompetanse. Næringslivet i Kristiansandsregionen har til nå i stor grad fått dekket sine behov gjennom rekruttering fra Norge, men spesielt de siste årene også fra utlandet. Det vil være viktig å samarbeide systematisk for å sikre at næringslivets framtidige behov kan dekkes med kvalifisert arbeidskraft slik at mangel på kompetanse ikke blir en flaskehals for vekst. Kommunene som viktig kompetansearbeidsgiver rekrutterer også arbeidskraft utenfra regionen. Særlig innen helse- og omsorgssektoren har internasjonal arbeidsmigrasjon vært avgjørende for å sikre tjenesteyting til befolkingen. På bakgrunn av den demografiske utviklingen, både med henhold til befolkningens aldersstruktur og utviklingen av arbeidsstyrken, forventes denne trenden å bli enda viktigere i årene framover Gode barnehager, skoler og fagopplæring Et helhetlig utdanningsløp begynner i barnehager og på skoler, og videreføres i høyskoler, universitet og fagutdanning. Her legges fundamentet for vellykket personlig utvikling og for at alle kan yte sitt til samfunnsøkonomien og dermed til regionens vekst. Det er derfor svært viktig at barnehager og skoler i Kristiansandsregionen har høy kvalitet. Dette bidrar til å utvikle regionens kompetanse for framtiden og er samtidig en viktig faktor i forhold til å tiltrekke den arbeidskraften vi ønsker til regionen. Samarbeidet om skole og utdanning mellom kommunene og næringslivet, høyskoler og universitetet har gitt gode resultater og skal videreføres gjennom felles prosjekter. Spesielt formidlingsformer som knytter teori til praktiske eksempler fra det regionale næringslivet, har vist gode resultater. På bakgrunn av næringslivets kompetansebehov i regionen, vil dette være et viktig samarbeidsområde også i framtiden. Gjennom faglig utveksling mellom Universitetet i Agder, skoler og kommunenes oppvekstsektor, skal fagkompetansen i det regionale forsknings- og utviklingsmiljøet tas i bruk i større grad enn hittil. Lærerutdanningen ved universitetet er videre avgjørende for å dekke kommunenes behov for kompetent undervisningspersonell. Topp kvalifiserte og motiverte lærere er det virkemiddelet i skolen som har best dokumentert effekt på elevenes læring. Skoleeierforum er en viktig møteplass for å systematisere tilbakemeldingene til UiA om behovene for etter- og videreutdanning for lærere i regionen, utdanningsforskning og skoleutvikling. 68 Det er kommunenes ansvar å utvikle læringsmiljøer der alle barn er inkludert. Mange barn får spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning, og behovet øker jo eldre barna blir. Nasjonale prøver viser videre utilstrekkelige faglige resultater, og for mange elever fullfører ikke videregående skole. Kommunene må derfor systematisk jobbe for at alle skal oppleve inkluderende læringsmiljøer som gjør at barn trives, lærer mer og er mindre utsatt for mobbing. 69 Internasjonale skoleprosjekter har vist gode resultater og bidratt til økt motivasjon og trivsel blant både elever og lærere. Lærere og førskolelærere fra skoler i Kristiansandsregionen deltar regelmessig i studieturer arrangert av Knutepunkt Sørlandet, Pedagogisk senter og Sørlandets Europakontor for å heve kompetansen om EUs programmer for utdanning, opplæring og ungdom og idrett. 68 Universitetsbyen Kristiansand - handlingsplan , 3.4. Faglig samarbeid og utvikling 69 For mer info om prosjektet Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand (FLiK) se: 23

96 3.1.2 Universitetet og andre kunnskapsinstitusjoner Fremtidens arbeidsliv vil innebære høye krav til kompetanse. Utvikling av opplærings- og utdanningsinstitusjonene må skje kontinuerlig for å imøtekomme kravene. Nærings- og samfunnsliv i Kristiansand og regionen for øvrig trenger et sterkt universitet og et mangfold av høgskoler. Utdanning på høgskoler og universitet, i likhet med videregående skoler, skal forsyne regionens næringsliv med kompetent arbeidskraft. Også kommunene og andre offentlige aktører er avhengig av tilgangen til kompetent arbeidskraft for å sikre kontinuerlig utvikling og et tjenestetilbud med høy kvalitet. Universitetet tilbyr i dag gode og relevante studier som etterkommer disse behovene i stor grad. For å opprettholde og utbygge dette og for å være forberedt på framtidige behov må universitet, det offentlige og næringslivet jobbe tett sammen og gode koblinger mellom skole, videreutdanning og arbeidsliv er viktig. Kommunene må derfor sammen med øvrige partnere i regionen støtte opp om veksten i studieplasser, spesielt på kritiske områder som ingeniør- og helsefagene. Universitetet må være nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktig for å tiltrekke seg flere og gode studenter. En spissing på noen få fagområder vil kunne øke universitetets framtidig konkurransekraft. For eksempel byr teknologiorienterte fag på gode forutsetninger for spissing. Kompetanse som er nødvendig for profesjonalisering av verdikjeden iht både teknologi og forretningsutvikling er både etterspurt av dagens næringsliv og er gjennom koblingen av realfag og samfunnsfag mer konjunkturrobust enn andre utdanninger (Master i Industriell økonomi og teknologiledelse). Det vil være viktig å styrke aksen mellom Grimstad (fokus på teknologi og realfag) og Kristiansand (økonomisk forretningsutvikling, innovasjon og handelshøyskole). Samtidig må den gode dialogen mellom universitetet og næringslivet opprettholdes og utbygges for å sikre løpende tilpasning av studieløp til kompetansebehovet. For å forbedre rekrutteringen av studenter er det også viktig å øke synligheten av universitet og høgskoler. Flere studenter i byregionen vil også ha en positiv effekt på kommunenes attraktivitet, også ovenfor miljøer utenfor studentgruppen. Kristiansandsregionen har i dag flere høgskoler som supplerer UiAs studietilbud. Det er en målsetting å bevare disse studietilbudene, samtidig som en også legger til rette for nye tilbud eller utdanningsinstitusjoner i Kristiansandsregionen. Videre trenger Kristiansandsregionen flere virksomheter som kan ta i mot arbeidssøkere med lengre høyere utdanning. Arbeidstakere med en akademisk utdanning øker vekstmulighetene for en bedrift, og virksomheter som investerer i innovasjon og FoU får større avkastning enn andre virksomheter. 70 Kristiansandsregionen må prioritere sentrale, attraktive utbyggingsarealer til kunnskapsintensive arbeidsplasser, forskning og hovedadministrasjoner. Videreutviklingen av Gimlemoen campus med universitetsfunksjoner, boliger, tjenester og andre virksomheter kan bidra til at studenter, forskere, gründermiljøer og innovasjonsfremmende virksomheter kan dra større nytte av å komme hverandre nærmere. Relokalisering av virksomheter som kan ha nytte av tettere samarbeid med universitet og høgskoler, og ikke minst omvendt, kan bidra betydelig til å fremme næringsplanens satsningsområde som går på innovasjon. Økt samhandling og lokalisering av både nye og etablerte virksomheter og foretak i et samspill med akademia er derfor ønskelig. Universitetsbymeldingen ble utarbeidet i et samarbeid mellom UiA og Kristiansand kommune og skal skape et bedre grunnlag for kommunen og utdanningsinstitusjonenes samarbeid om å utvikle Kristiansand som universitetsby og Agder som kunnskapsregion. Det er også en del av kunnskapsinstitusjonenes samfunnsoppdrag å bidra gjennom forskning og kunnskapsutvikling til den regionale samfunnsutvikling. 70 https://www.forskerforbundet.no/documents/skriftserien/2012-5_innovasjon.pdf

97 Bedre kommunikasjon mellom Campus Gimlemoen og Kvadraturen vil videre ha en positiv effekt på integreringen av universitet i byen. Dette formålet blir det derfor viktig å ta grep om i arealplanleggingen. Det er avgjørende for universitets utvikling å sikre en finansiering av Universitetet i Agder på nivå med landets etablerte universiteter. Offentlige og private aktører skal stå sammen overfor sentrale beslutningstakere for å sikre økte midler til forskning og utdanning. Kommunene skal fremme samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og privat næringsliv. Det er særlig ønskelig med tiltak som bidrar til relevans i utdanningen og økt FoU-aktivitet. Det offentlige skal bidra til å skape møteplasser/arena for forskning og utvikling i samarbeid mellom bedrifter, og mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner også fysiske. Sørlandet sykehus (SSHF) er regionens største kompetansebedrift, med over ansatte fordelt på ulike institusjoner i begge Agderfylkene. SSHF er en av landsdelens fremste kompetansearbeidsplasser. I tillegg til å utføre vanlige sykehustjenester, driver sykehuset også et utstrakt arbeid innen utvikling og forskning. Forskningen er pasientnær, det vil si at resultatene raskt får konsekvenser for pasientene. Sykehuset utgjør en svært viktig del av kompetansemiljøet i Kristiansandsregionen. Sykehuset som kompetanseinstitusjon utgjør en sentral forutsetning for at Kristiansandsregionen skal kunne fortsette å tiltrekke seg unge familier i etableringsfasen. Frem mot 2030 vil konkurransen om spesialisert helsekompetanse bli tøffere og spesielt med Oslo-regionen og Sør-Vestlandet. Et variert arbeids- og næringsliv, utdanningstilbud, kulturtilbud, urbane kvaliteter vil være viktige forutsetninger, for at regionen kan hevde seg i konkurransen. Det er ønskelig at Sørlandet sykehus kan videreutvikle sin forskning, utdanning, fagutvikling, innovasjon og kommersialisering gjerne i samarbeid med Universitetet i Agder, innovasjonsmiljøer og andre. Å legge til rette for et helsebasert nærings- og kunnskapsmiljø i nær tilknytning til Sørlandets sykehus på Eg bør vurderes. Et tettere samboerskap mellom utdanning, sykehus og mindre helseforetak vil være positivt for prosjekter, praksisplasser eller annen type faglig samarbeide som vil styrke vekst og utvikling innen helse og medisin i regionen Utvikle regionenes kompetanse I en globalisert verden er økonomiens evne til omstilling avgjørende for økonomisk vekst. At jobber skapes og forsvinner, er nødvendig for å oppnå naturlige og nødvendige endringer i næringsstrukturen. Omstilling fordrer også at menneskene flytter til de næringene og stedene hvor jobbene skapes. I Norge er det høy grad av mobilitet blant arbeidstakere med høyere utdanning, mens mobiliteten er mindre blant arbeidstakere uten høyere utdanning. 71 Der utdanningsnivået er høyt, er også omstillingsevnen høy. Utdanningsnivået i Norge er høyest i byer med universitet og høyskoler. 72 Økt kompetanse i befolkningen gir en mer tilpasningsdyktig arbeidsstokk og større fleksibilitet i forhold til arbeidslivets endringer og nye behov. Kristiansandsregionen har imidlertid den laveste andel sysselsatte med høyere utdanning over 4 år, og den laveste andelen sysselsatte i kunnskapsnæringer sammenlignet med de øvrige storbyregionene i Norge. 73 Utdanningsnivået blant regionens sysselsatte kan oppfattes som en utfordring i forhold til omstillingsevne og næringslivets tilgang til høyt utdannet arbeidskraft. Samtidig viser dette at regionens næringsliv byr på jobbmuligheter i et bredt kompetansespekter for både akademikere og ikke minst til fagutdannede arbeidstakere. Sysselsettingen har det siste tiåret vokst betydelig sterkere (25,8 %) NOU 2011: 3, Kompetansearbeidsplasser 72 SSBs utdanningsstatistikk; 73 Se Figur Feil! Bare hoveddokumentet. i kapittel KRD, SSB 2012: Sysselsettingsvekst i pst. etter arbeidssted fra fjerde kvartal 2001 til fjerde kvartal 2011 BA-regioner. 25

98 enn befolkningen i regionen (12,2 %) 75. Dette indikerer at en større andel av den eksisterende befolkningen har blitt sysselsatt. 76 Regionens bedrifter har behov for spesialisert fag- og etterutdannet arbeidskraft, kombinasjonen av flere fagbrev viser seg å være særlig ettertraktet. Kompetansen i bedriftene må styrkes kontinuerlig. Dette skjer både gjennom samarbeidet med krevende kunder nasjonalt og internasjonalt og ikke minst gjennom samarbeid med forsknings- og utviklingsmiljøer og andre virksomheter, utdanningsinstitusjoner og sist men ikke minst gjennom rekruttering fra inn- og utland. Den relativt lave yrkesdeltakelsen i landsdelen kan oppfattes som en utfordring. Samtidig ligger det også et større uutnyttet arbeidskraftpotensial i dette, enn hva de andre storbyregioner har. Spesielt yrkesdeltakelse blant kvinner er lavere i Kristiansandsregionen 77, enn i de øvrige storbyregioner i Norge. Dette kan sees som en arbeidskraftreserve for regionen, særlig med tanke på at det er flere kvinner (32,6 %) med høyere utdanning enn menn (29,2 %), slik det også er for nesten hele landet. 78 Økt yrkesdeltakelse blant kvinner vil altså innebære en mobilisering av uutnyttet arbeidskraft. Det samme gjelder innvandrere som oftere enn nordmenn har utfordringer med å finne en passende jobb på tross av høy utdannelse. Samlet sett er det viktig at regionen fortsatt jobber sterkt for å øke utdanningsnivået og kompetansen for å etterkomme arbeidslivets behov. Ambisjonen er at flere tar høyere utdanning og at flere deltar i arbeidslivet. Det avgjørende for Kristiansandsregionen er å ta i bruk, og videreutvikle, kompetansen hos dem som allerede bor her for å mobilisere byregionens kompetansepotensial Tiltrekke og beholde kompetanse I tillegg til mobiliseringen av byregionens kompetansepotensial er Kristiansandsregionen også avhengig av å tiltrekke seg stadig ny kompetanse. Dette gjelder nasjonalt, og ikke minst på internasjonalt nivå. Mange bedrifter opplever at det å beholde spesialisert arbeidskraft er en vel så stor utfordring som å rekruttere den. Særlig gjelder dette internasjonale arbeidstakere som altfor ofte drar igjen etter kort tid. I mange tilfeller går regionen glipp av attraktive arbeidstakere fordi partneren ikke finner seg relevant jobb. Det er særdeles viktig å forstå hvorfor kvalifisert arbeidskraft velger å forlate regionen igjen, slik at det kan settes i gang tiltak for at tilflyttere blir boende i regionen. For å tiltrekke og beholde talenter og viktig kompetanse, må det igangsettes et helhetlig samarbeid mellom relevante aktører. Det er avgjørende at partnerne har felles forståelse for underliggende utfordringer og sine ulike roller. Forskjellige byer har tatt i bruk ulike modeller for organiseringen av et slikt samarbeid. Aktørene i Kristiansandsregionen må utvikle en samarbeidsmodell som passer best for nettopp vår region. Kommunen kan her ha en rolle som igangsetter, koordinator og brobygger for tiltak som følger opp denne viktige satsningen. Videre bør aktører som Næringsforeninger, NHO, UiA, NAV, stiftelser og sentrale enkeltvirksomheter bidra i et slikt samarbeid. Målet for dette må være et velfungerende mottaksapparat for nyankomne med forankring i, og bidrag fra, både offentlig og privat sektor. Oppgavene i et slikt samarbeid bør dekke hele rekrutteringsløpet; synliggjøring og tiltrekking, mottak, integrering og omdømmebygging. 75 SSB, og Kristiansand kommune 76 Menon (2014): Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner, s Det er større forskjell mellom kommunene i regionen. 78 SSB Indikatorer for likestilling 2012: Andel kvinner med høyere utdanning i Kristiansand; 32,6% mot andelen menn, 29, 2% (2011)

99 Figur 12: Cornerstones of Talent Attraction Management 79 En modell for Talent Attraction Management (TAM) (Figur over), ble utviklet i et nordisk samarbeidsprosjekt. 80 Hjørnesteinene i modellen må tilpasses den enkelte bys behov og forutsetninger. Enkelte elementer i modellen vil altså være viktigere for Kristiansansregionen enn andre. Ut ifra tidligere erfaringer og tilbakemeldinger fra næringslivet, er særlig kommunens vertskapsrolle i forhold til tilgjengeliggjøring av informasjon omkring arbeidsinnvandring og forenkling av innvandrings- og integrasjonsprosessen, viktig for mottakelsen av ny arbeidskraft. For integreringen av nyinnflyttede spiller lag, foreninger og andre aktører i det sivile samfunnet en betydelig rolle. Kommersielle aktører vil levere tjenester til arbeidsgivere som ønsker å tiltrekke seg kompetente arbeidstakere med behov for integrasjonstiltak, utover det offentlige tilbudet. Manglende språkkunnskap er ofte den største terskelen kompetente, og høyt utdannede, arbeidsinnvandrere står overfor, i forhold til å skaffe en passende jobb. Fokuset på et systematisk språkopplæringstilbud er derfor viktig for raskere integrering i arbeidsmarkedet. Ofte henger manglende språkkunnskap og manglende tilgang til jobbmarkedet sammen. Offentlige og private aktører bør derfor undersøke muligheter for å overkomme denne onde sirkelen, for eksempel gjennom midlertidige engasjement, med lavere forventninger til språkkompetanse. Det er videre viktig å fortelle andre om hvordan talenter og unge familier som kommer hit for å arbeide, tas i mot. En samordning av kommunikasjonsaktivitetene mellom involverte parter vil øke gjennomslagskraften for budskapet. Formelle og uformelle nettverk av personer som kan fungere som eksempler i regionen, eller som ambassadører utenfor regionen, bør tas i bruk for strategisk kommunikasjon og synliggjøring av regionens karrieremuligheter. Med blikk på kompetansen som allerede er i regionen må studentenes opphold ved universitet og høgskoler utnyttes maksimalt for å få flere til å bli etter fullført utdanning. Sammen med universitetet og næringslivet kan kommunene bidra til å synliggjøre karrieremuligheter for studenter i regionen og bidra til en tettere kobling mellom arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner. For å bygge Kristiansandsregionen videre opp som kompetanseregion, og for å sikre framtidig vekst, må det altså systematisk utvikles koordinerte tiltak for å tiltrekke og beholde kompetansen som er nasjonalt og internasjonalt mest ettertraktet. 79 Tendensor (2014): Tools and Strategies for Innovative Talent Attraction and Retention 80 Talent Attraction Management in Nordic Cities and Regions,

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Porsgrunn kommune. Avkastningsrapport 1. tertial 2014

Porsgrunn kommune. Avkastningsrapport 1. tertial 2014 Porsgrunn kommune Avkastningsrapport 1. tertial 2014 Innhold Markedsrapport..... Porteføljesammendrag. Aktivaallokering mot strategi lange midler. Aktivaallokering mot strategi driftslikviditet.. Risikosituasjonen

Detaljer

Porsgrunn kommune. Avkastningsrapport 1. tertial 2013

Porsgrunn kommune. Avkastningsrapport 1. tertial 2013 Porsgrunn kommune Avkastningsrapport 1. tertial 2013 Innhold Markedsrapport..... Porteføljesammendrag. Aktivaallokering mot strategi lange midler. Aktivaallokering mot strategi driftslikviditet.. Risikosituasjonen

Detaljer

Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Birkenes kommune 31-12-2011 31-08-2012 18-09-2012

Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Birkenes kommune 31-12-2011 31-08-2012 18-09-2012 Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Birkenes kommune 31-12-2011 31-08-2012 18-09-2012 P. 1 Date 18.09.2012 Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Innhold Markedsrapport Porteføljesammendrag.. 3 9 Aktivaallokering

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Saksframlegg. Søgne kommunes finansforvaltning - 1. tertial 2013

Saksframlegg. Søgne kommunes finansforvaltning - 1. tertial 2013 Søgne kommune Arkiv: 242 Saksmappe: 2005/863-17715/2013 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 24.05.2013 Saksframlegg Søgne kommunes finansforvaltning - 1. tertial 2013 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 69/13 Formannskapet

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Avkastningsrapport 3. tertial 2012 Søgne kommune 31.12.2011 31.12.2012 25.01.2013

Avkastningsrapport 3. tertial 2012 Søgne kommune 31.12.2011 31.12.2012 25.01.2013 Avkastningsrapport 3. tertial 20 Søgne kommune 31..2011 31..20 25.01.2013 Innhold Markedsrapport..... Porteføljesammendrag... Aktivaallokering mot strategi Stressing av porteføljen.. Avkastning totalporteføljen

Detaljer

Innkalling for Eldrerådet. Saksliste

Innkalling for Eldrerådet. Saksliste Birkenes kommune Innkalling for Eldrerådet Møtedato: 04.05.2015 Møtested: Kommunehuset, møterom Flakksvann Møtetid: 09:00-11:00 Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling. Saksnr Tittel Saksliste

Detaljer

PLAN FOR UTVIKLING AV OMSORGSTJENESTENE VENNESLA KOMMUNE MOT 2025

PLAN FOR UTVIKLING AV OMSORGSTJENESTENE VENNESLA KOMMUNE MOT 2025 PLAN FOR UTVIKLING AV OMSORGSTJENESTENE I VENNESLA KOMMUNE MOT 2025 Vennesla kommune, juni 2009 1 Innhold Innledning...3 Verdigrunnlag...4 Befolkningsprognoser mot 2025...5 Befolkningsutvikling 2007 2025...

Detaljer

Avkastningsrapport 2. tertial 2011 Birkenes kommune 31-12-2010 31-08-2011 12-09-2011

Avkastningsrapport 2. tertial 2011 Birkenes kommune 31-12-2010 31-08-2011 12-09-2011 Avkastningsrapport 2. tertial 2011 Birkenes kommune 31-12-20 31-08-2011 12-09-2011 P. 1 Date 12.09.2011 Avkastningsrapport 2.tertial 2011 Innhold Markedsrapport Porteføljesammendrag.. 3 Aktivaallokering

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Saksframlegg. Søgne kommunes finansforvaltning per andre tertial 2013

Saksframlegg. Søgne kommunes finansforvaltning per andre tertial 2013 Søgne kommune Arkiv: 242 Saksmappe: 2005/863-29216/20 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato:.09.20 Saksframlegg Søgne kommunes finansforvaltning per andre tertial 20 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 1/ Formannskapet

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

10/40 2. tertialrapport 2010 - driftsregnskapet

10/40 2. tertialrapport 2010 - driftsregnskapet VENNESLA KOMMUNE Vedleggshefte til Plan- og økonomiutvalget Dato: 19.10.2010 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 10/00031 Arkivkode: 033 _ &17 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 58/14 Tjenesteutvalget 15.10.2014 Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 58/14 Tjenesteutvalget 15.10.2014 Formannskapet Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2014/1598-29790/2014 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 19.09.2014 Saksframlegg Tertialrapport for 2. tertial - Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 58/14 Tjenesteutvalget

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Saksframlegg. Søgne kommunes finansforvaltning - 2. tertial 2012

Saksframlegg. Søgne kommunes finansforvaltning - 2. tertial 2012 Søgne kommune Arkiv: 242 Saksmappe: 2005/863-27672/2012 Saksbehandler: Fred Egil Gundersen Dato: 05.09.2012 Saksframlegg Søgne kommunes finansforvaltning - 2. tertial 2012 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 107/12

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Innkalling for Råd for funksjonshemmede

Innkalling for Råd for funksjonshemmede Birkenes kommune Møtedato: 04.05.2015 Møtested: Kommunehuset, Møtetid: 12:00-14:00 Innkalling for Råd for funksjonshemmede Orientering om aktuelle saker fra barnehage-/skole v/anne Stapnes, endring i lov

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 2. kvartal 2011 P. Date Aksjemarkedet Vekstanslagene for verdensøkonomien har blitt nedjustert siden starten av året. Høye råvarepriser, utfasing av ekspansive finanspolitiske tiltak og

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. VEDLEGGSHEFTE Levekårsutvalget. Dato: 15.01.2015 kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 15/00003 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE. VEDLEGGSHEFTE Levekårsutvalget. Dato: 15.01.2015 kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 15/00003 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Levekårsutvalget Dato: 15.01.2015 kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 15/00003 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Vedlegghefte. Plan- og økonomiutvalget. Dato: 22.10.2013 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 13/00043 Arkivkode: 033 SAKSKART

VENNESLA KOMMUNE. Vedlegghefte. Plan- og økonomiutvalget. Dato: 22.10.2013 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 13/00043 Arkivkode: 033 SAKSKART VENNESLA KOMMUNE Vedlegghefte Plan- og økonomiutvalget Dato: 22.10.20 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: /00043 Arkivkode: 033 SAKSKART 55/ /079-7 2. tertialrapport 20 - drift 56/ /078-1 Ny svømmehall

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Makrokommentar. August 2014

Makrokommentar. August 2014 Makrokommentar August 2014 Volatile markeder i august Finansmarkedene var preget av geopolitisk uro, spesielt i første halvdel av august, men de hadde en positiv utvikling i siste del av måneden. I løpet

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011

3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011 3. kv. 211 Pressekonferanse 28. oktober 211 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 211 1 Fondets markedsverdi Kvartalstall. Milliarder kroner 3 5 3 55 3 5 3 2 5 Rente Aksje 3 2 5 2 2 1 5 1 5 1 1 5

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2014

Makrokommentar. Februar 2014 Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

Saksframlegg. Revidert budsjett Tertialrapport, første tertial 2014

Saksframlegg. Revidert budsjett Tertialrapport, første tertial 2014 Søgne kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2014/1598-16208/2014 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 12.05.2014 Saksframlegg Revidert budsjett Tertialrapport, første tertial 2014 Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 Organisering Søgne kommunes forvaltningsfond ble etablert i juni 2003 som et kommunalt fond. Vedtekter og investeringsstrategi ble vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Hele 2013 Differanse i 2013

Hele 2013 Differanse i 2013 Porteføljekommentar Desember 2013 Norges Parkinsonforbunds Forskningsfond PORTEFØLJENS AVKASTNING Porteføljen steg 0,3 % eller 99 349 kr i årets siste måned. For hele 2013 endte porteføljen opp 5,9 % eller

Detaljer

Avkastningsrapport Stokke kommune

Avkastningsrapport Stokke kommune Rapport Desember 20 Avkastningsrapport Stokke kommune Utarbeidet av Grieg Investor Side 1 av 6 Totalportefølje Rapport Desember 20 Avkastning siste måned Avkastning hittil i år Referanseindeks Referanse-

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2014

Makrokommentar. Juni 2014 Makrokommentar Juni 2014 Positive aksjemarkeder i juni Juni var en god måned for aksjer, og flere av de store markedene endte måneden et par prosent opp. Geopolitiske spenninger har igjen vært fremtredende

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Hittil i 2013 Differanse hittil i 2013. Porteføljeverdi 30.09.2013 Pengemarked/bank 0,1 % 1,6 % 0,4 % 6 590 498 ST1X 0,1 % 1,2 %

Hittil i 2013 Differanse hittil i 2013. Porteføljeverdi 30.09.2013 Pengemarked/bank 0,1 % 1,6 % 0,4 % 6 590 498 ST1X 0,1 % 1,2 % Porteføljekommentar September 2013 Norges Parkinsonforbunds Forskningsfond PORTEFØLJENS AVKASTNING Porteføljen steg 0,8 % eller 240 754 kr i september. Så langt i 2013 er porteføljen opp 4,2 % eller 1

Detaljer

1. KV. 14 STATENS PENSJONSFOND UTLAND KVARTALSRAPPORT PRESSEKONFERANSE 30. APRIL 2014

1. KV. 14 STATENS PENSJONSFOND UTLAND KVARTALSRAPPORT PRESSEKONFERANSE 30. APRIL 2014 1. KV. 14 STATENS PENSJONSFOND UTLAND KVARTALSRAPPORT PRESSEKONFERANSE 3. APRIL 214 Markedsverdi Milliarder kroner 6 6 Verdi Prosentandel fond 511 4 5 Aksjeinvesteringene 3124 61,1 % Renteinvesteringene

Detaljer

Søgne kommune. Saksframlegg. Tertialrapport - 1. tertial 2015 - Søgne kommune

Søgne kommune. Saksframlegg. Tertialrapport - 1. tertial 2015 - Søgne kommune Søgne kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/1032-16423/2015 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 24.04.2015 Saksframlegg Tertialrapport - 1. tertial 2015 - Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 20/15 Eldrerådet

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 09.06.2015 kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 09.06.2015 kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 09.06. kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

PRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport november 2015

PRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport november 2015 PRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport november 2015 Private Banking Aktiv Forvaltning Avkastning 2015 Aksjekommentar for november Aksjemarkedene steg videre i november og oppgangen for norske

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Månedens Holberggraf November 2008

Månedens Holberggraf November 2008 Månedens Holberggraf November 28 Sourc e: Re ut er s EcoWin Sourc e: Re ut er s EcoWin Sourc e: Re ut er s EcoWin Sourc e: Re ut e r s EcoWin Makroøkonomiske nøkkeltall Norge Arbeidsledighet antall tusen

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger

Detaljer

Folketrygdfondets Investeringsresultat

Folketrygdfondets Investeringsresultat Folketrygdfondets Investeringsresultat Fra 31.12.1997 til 31.12.2007 Folketrygdfondet har utarbeidet denne rapporten i samsvar med Global Investment Performance Standards (GIPS ) Side Porteføljegruppens

Detaljer

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling Q Delavtale 1 Søgne kommune gjeldende fra 01.01.2015 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene

Detaljer

Folketrygdfondets Investeringsresultat

Folketrygdfondets Investeringsresultat Folketrygdfondets Investeringsresultat Fra 31.12.1997 til 31.12.2006 Folketrygdfondet har utarbeidet denne rapporten i samsvar med Global Investment Performance Standards (GIPS ) Side Porteføljegruppens

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

PRESSEKONFERANSE - 9. august 2013 2. KVARTAL 2013. www.nbim.no

PRESSEKONFERANSE - 9. august 2013 2. KVARTAL 2013. www.nbim.no PRESSEKONFERANSE - 9. august 213 2. KVARTAL 213 www.nbim.no Fondets markedsverdi Kvartalstall. Milliarder kroner, 3. juni 213 4 5 4 397 4 5 4 Aktivaklasse Verdi Prosentandel fond 4 3 5 Aksjer 2 785 63,4%

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

STATENS PENSJONSFOND UTLAND

STATENS PENSJONSFOND UTLAND 213 STATENS PENSJONSFOND UTLAND ÅRSRAPPORT PRESSEKONFERANSE 28. FEBRUAR 214 Fondets markedsverdi Milliarder kroner 6 6 5 5 38 5 Eiendomsinvesteringene Renteinvesteringene 4 3 816 4 Aksjeinvesteringene

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1 13.10.2009 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Lederperspektivet NYE KRAV hva er nytt/ukjent? Utfordringsbildet og kunnskapsgrunnlaget HVORFOR?

Detaljer

«Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen)

«Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen) FOLKEHELSE ROGALAND - Nettverksmøte «Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen) Therese Sivertsen, KS Vest-Norge Stavanger 2.november 2012 Styringsdata om kommunenes

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7 Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 56/13 Formannskapet 08.05.2013 Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 56/13 Formannskapet 08.05.2013 Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: 242 Saksmappe: 2005/863-14804/2013 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 25.04.2013 Saksframlegg Finansforvaltning i 2012 - Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 56/13 Formannskapet

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015

Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015 Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015 Rentene opp mot slutten av året Desember var en travel måned for flere sentralbanker Den europeiske sentralbanken satte ned styringsrenten med 0,1 prosentpoeng

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 10.09.2014

Detaljer

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak

Detaljer