Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 58/14 Tjenesteutvalget Formannskapet Kommunestyret

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 58/14 Tjenesteutvalget 15.10.2014 Formannskapet Kommunestyret"

Transkript

1 Søgne kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2014/ /2014 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: Saksframlegg Tertialrapport for 2. tertial - Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 58/14 Tjenesteutvalget Formannskapet Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak: 1. Tertialrapporten for driftsbudsjettet tas til orientering. 2. Kommunestyret vedtar følgende justeringer i investeringsbudsjettet for 2014: - Udekket investeringsbeløp på kroner finansieres med ubrukte lånemidler (økt låneramme for 2014). Dette gjelder inndekning av underskudd i investeringsbudsjettet for 2013 på kroner og økningen i anslåtte investeringer i 2014 opp mot revidert budsjett 2014 på 9 mill. kroner. - Ubundet kapitalfond reduseres med kroner knyttet til investeringer i Stauslandsveien Budsjettet for startlån reduseres med 12 mill. kroner til 8 mill. kroner. Investeringsprosjekter som ikke tidligere er budsjettert tas inn i økonomiplanen for Bakgrunn for saken: Saksframlegget gir status for kommunens økonomiske virksomhet per 31. august 2014 i forhold til budsjett, både for drift og investeringer. Saksutredning: 1. DRIFTSBUDSJETTET Status før andre tertial Søgne kommune budsjetterte i opprinnelig budsjett med et netto driftsresultat på kroner. I første tertialrapport ble det anslått en reduksjon i frie inntekter og utbytte fra Agder

2 Energi på 3,4 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett, mens enhetenes budsjetter netto ble økt med 0,1 mill. kroner. Status per første tertial var dermed et netto driftsresultat på -3 mill. kroner. Inntekter og utgifter utenom enhetene: Frie inntekter: Det har ikke kommet ny informasjon etter framleggelsen av forrige tertialrapport som tilsier endring i rammetilskuddet. Skatteinngangen har vært svak hittil i år. Ved utgangen av andre tertial var skatteinngangen på 155 mill. kroner, drøyt 2 mill. kroner lavere enn på samme tidspunkt i fjor og 7 mill. kroner lavere enn budsjettert. Dette gir grunn til å forvente lavere skatteinntekter enn budsjettert, selv om mye av inntektsfallet vil bli kompensert gjennom utjevningen i inntektssystemet. Dette lå også inne i første tertialrapport, da en signaliserte en reduksjon av de frie inntektene på ca. 3 mill. kroner. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til de frie inntektene, slik at rådmannen ikke foreslår å endre bevilgningene i budsjettet. Finansområdet: Søgne kommunes forvaltningsfond Det er budsjettert med en avkastning i 2014 på 5,3 mill. kroner, tilsvarende ca. 4 prosent. Fondet har hatt en god utvikling i andre tertial, og har hittil i år hatt en avkastning på 7,2 mill. kroner. Gitt en normalavkastning resten av året kan kommunen få en meravkastning i forhold til budsjett på 3-4 mill. kroner i Det er imidlertid stor usikkerhet til dette, og det foreslås ikke å endre bevilgningen. Det vises til vedlagt tertialrapport for fondet for ytterligere informasjon. Renteutgifter/Gjeldsforvaltning Kommunen har budsjettert med renteutgifter på 17,6 mill. kroner. Det har vært små endringer i rentemarkedet for 2014, slik at det ikke vurderes å være grunnlag for å endre anslaget. Det er ikke tatt opp nye lån siden 1. tertialrapport, og samlet lånegjeld utenom startlån var ved utgangen av 2. tertial på 566,1 mill. kroner. For ytterligere informasjon vises det til vedlagt tertialrapport for gjeldsforvaltningen. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Ledige driftsmidler og ubrukte lånemidler er plassert på konto i Søgne og Greipstad sparebank. Kommunen inngikk ny avtale med banken som innebærer at en på ordinære innskudd får en rente som ligger ett prosentpoeng over referanserenten (3 måneders NIBOR). Det er budsjettert med renteinntekter på 0,9 mill. kroner. Som følge av betydelige ubrukte lånemidler forventes inntektene nå å bli noe høyere. Lønnsoppgjør Det forventes at den avsatte lønnspotten på 12,6 mill. kroner vil være tilstrekkelig for å dekke økte kostnader som følge av lønnsoppgjøret. Pensjon Det er usikkerhet knyttet til det såkalte premieavviket og resultateffekten knyttet til kommunens pensjonsordning. Det forventes at dette vil gi et positivt resultatbidrag også i 2014, men det er fortsatt usikkerhet knyttet til hvor stort premieavviket vil bli. Rådmannen foreslår ingen endringer i inntekter eller utgifter utenom enhetene i forbindelse med tertialrapporten for andre tertial.

3 Status per 31. august for enhetene og situasjonen for budsjettåret 2013: Nedenfor følger rapportering for de enkelte enhetene: Administrasjonsavdelingen Ved utgangen av 2. tertial hadde avdelingen et mindreforbruk på kroner som følge av vakante stillinger i avdelingen. Det forventes budsjettbalanse i 2014, men som følge av vedtaket om effektivisering i sentraladministrasjonen fra 2014 er det nødvendig å se på hvordan administrasjonsavdelingen organiserer sine arbeidsoppgaver for å opprettholde budsjettbalansen på lengre sikt. Enhet for PP-tjeneste På grunn av vakante stillinger hadde enheten ved utgangen av 2. tertial et mindreforbruk på i underkant av 0,5 mill. kroner. Enheten regner med å måtte engasjere en person i et kortere tidsrom dette året og det er behov for å kjøpe logopedtjenester. Videre vil det være behov for å kurse og sertifisere nytilsatte medarbeidere. Enheten forventer derfor å gå i balanse ved årets slutt. NAV/sosial Enheten hadde et korrigert merforbruk på 1,7 mill. kroner ved utgangen av 2. tertial. Enheten jobber med de tiltakene som ble meldt i rapporten for 1. tertial. Enheten opplever sosialhjelpsutbetalingene er uforutsigbar og vanskelige å budsjettere. Enheten har stor fokus på å få brukerne over på andre, mer riktige, statlige ytelser og har en streng holdning i forhold til innvilgelse av sosialhjelp. Det er vanskelig å estimere et årsresultat for enheten, men det kan se ut som anslaget ved utgangen av 1. tertial fortsatt er det beste estimatet, så enheten forventer et merforbruk på om lag 2,6 mill. kroner ved årets slutt. Barnevern Enheten melder at det vil bli en liten overskridelse, men at det er vanskelig å si eksakt hvor stor denne blir da det er små marginer og store utgifter ved hver enkelt plassering. Enheten anslår et merforbruk på kroner ved årets slutt. Enhet for barnehager Enheten hadde et positivt avvik på ca. 1 mill. kroner ved utgangen av 2. tertial, dette kommer i stor grad av større inntekter enn budsjettert for barn fra andre kommuner. Kontantstøtten hadde ved utgangen av 2. tertial et merforbruk på kroner og for året som helhet forventes det et overforbruk på ca kroner på denne posten. Driften av de kommunale barnehagene er i hovedsak i balanse, men det er noe merforbruk på styrket tilbud. Etter utgangen av andre tertial har det vært ny telling av barn (15. september). Denne viser at det er færre barn i private barnehager enn ved de tidligere tellingene, dette alene medfører at overføringene til de private barnehagene forventes å bli rundt 1,2 mill. lavere enn tidligere forutsatt. Hva det endelige resultatet blir avhenger av mange faktorer, blant annet antall barn og fordeling i aldergruppene pr 15. desember Med de opplysningene man har ved utgangen av 2. tertial kan det se ut som tilskuddet til de private barnehagene i 2014 blir lavere enn budsjettert, totalt sett om lag 1,5-2,2 mill. kroner lavere. Det presiseres at det er stor usikkerhet knyttet til tallet. Kvalifiseringsenheten Det er knyttet usikkerhet til både inntekter og utgifter i enheten, men hvis det ikke kommer større uforutsette utgifter kommer forventer enheten budsjettbalanse ved årets slutt. Nygård skole

4 Ved utgangen av 2. tertial hadde skolen et merforbruk på 0,4 mill. kroner. For å oppnå budsjettbalanse ved årets slutt driver skolen med stram budsjettkontroll. Blant annet ved å holde igjen på bemanningen, redusere kursvirksomhet og nøye kontroll og oppfølgning av refusjonskrav i forbindelse med gjesteelever. Skolen jobber mot å oppnå budsjettbalanse ved årets slutt, men det er mulig det blir et merforbruk på noen hundre tusen ved årets slutt. Lunde skole Lunde skole hadde ved utgangen av 2. tertial et mindreforbruk på ca kroner, og forventer budsjettbalanse ved årets slutt. Langenes skole Ved utgangen av 2. tertial hadde enheten et korrigert merforbruk på ca kroner, dette kommer av utfordringer knyttet til overgang til ny fordelingsmodell mellom skolene, samt at enheten har hatt utfordringer knyttet til enkeltelever våren Enheten ser det som vanskelig å dekke inn merforbruket i løpet av høsten på grunn av ekstrakostnader knyttet til tilrettelegging for nyankommende flykninger, men tar sikte på å gjøre det i løpet av skoleåret. Enheten forventer et merforbruk ved årets slutt på om lag 0,5 mill. kroner. Tangvall skole Tangvall skole hadde ved utgangen av 2. tertial et mindreforbruk på ca kroner, og forventer budsjettbalanse ved årets slutt. Tinntjønn skole Enheten har ved utgangen av 2. tertial et mindreforbruk på om lag 0,4 mill. kroner. Enheten har utfordringer knyttet til elever med ekstra behov, men det jobbes for å opprettholde budsjettbalanse ved årets slutt. Helseenheten Enheten hadde et korrigert mindreforbruk på 0,4 mill. kroner ved utgangen av 2. tertial. Enheten forventer god budsjettbalanse ved årets slutt. Enhet for institusjonstjenester Ved utgangen av 2. tertial hadde enheten et mindreforbruk på i underkant av 1 mill. kroner. Enheten har jobbet aktivt for å opparbeide seg en tilstrekkelig buffer slik at man kan oppnå budsjettbalanse ved årets slutt. Enheten forsetter å ha nøye budsjettkontroll og forventer budsjettbalanse ved årets slutt dersom det ikke kommer uforutsette kostnader. Enhet for hjemmetjenester Enheten hadde et korrigert merforbruk ved utgangen av 2. tertial på kroner, og merforbruket for året anslås til ca. 1,1 mill. kroner. Dette knytter seg til blant annet ny helligdagsgodtgjørelse, innbytte av biler, ekstratiltak knyttet til enkeltpasienter. Det er videre usikkerhet knyttet til at det er mottatt flere søknader som omfatter omsorgslønn/bpa-ordning. Enhet for psykisk helsearbeid og habilitering Ved utgangen av 2. tertial hadde enheten et merforbruk på kroner. Dette kommer av at enheten i løpet av 2014 har fått budsjettmessige utfordringer som følge av nye tjenestevedtak og andre årsaker som enheten ikke selv har kontroll over. Eksempler på dette er primært knyttet til økte lønnsutgifter som følge av kommunens avtale vedrørende helligdager, økte bruttoutgifter knytet til ressurskrevende brukere, netto reduksjon i tilskudd til rusarbeid, ny omsorgslønnsmottaker fra februar og økning i tjenesteomfang ved Lundeveien avlastning som følge av nye brukere. Enheten jobber med å oppnå budsjettbalanse ved årets slutt, men forventer et merforbruk på om lag kroner.

5 Enhet for kultur Kulturenheten lå omtrent i balanse ved utgangen av 2. tertial, og forventer også budsjettbalanse ved årets slutt. Ingeniørvesenet Innen selvkostområdet er det et korrigert mindreforbruk på om lag 2 mill. kroner. Dette skyldes delvis at det i gebyrsaken for 2014 var tatt høyde for at fondene på selvkostområdene skulle styrkes med 0,8 mill. kroner. I tillegg har inntekter blitt noe høyere enn budsjettert og utgiftene noe lavere. Mindreforbruk innenfor selvkostområdet vil ved årets slutt avsettes til fond. Innenfor rammeområdene i ingeniørvesenet er det ved utgangen av 2. tertial et mindreforbruk på kroner, dersom man får de samme utgiftene knyttet til brøyting i år som i fjor så forventer man ved årets slutt at rammeområdene i ingeniørvesenet går i balanse. Arealenheten Ved utgangen av 2. tertial har enheten et korrigert merforbruk på kroner. Årsaken til dette er lavere inntekt enn budsjettert, på byggesak er det ved utgangen av august kommet inn kroner mindre enn budsjettert inntekt. På utgiftssiden er det et mindre forbruk på mange av postene, noe som forklarer hvorfor merforbruket ikke er høyere enn det er. For året som helhet er det vanskelig å si hvordan resultatet blir, men det jobbes mot budsjettbalanse. KBR IKS Det forventes budsjettbalanse ved årets slutt. Eiendomsenheten Enheten har et mindreforbruk på rundt 0,9 mill. kroner ved utgangen av 2. tertial. Det er knyttet usikkerhet til strømkostnadene da disse styres av temperatur og markedet, det kan se ut til at akonto beløpet som er betalt gjennom året er noe lite og at kommunen totalt sett vil få et merforbruk på strømkostnaden. Enheten varsler likevel at de jobber mot budsjettbalanse ved årets slutt. Felles omsorg Enheten har et korrigert mindreforbruk på kroner ved utgangen av august. Resultatet ved årets slutt anslås til å bli ca kroner, det er midlertid noe usikkerhet knyttet til kommunal medfinansiering til sykehuset. Felles utgifter oppvekst For felles utgifter oppvekst er det knyttet usikkerhet til gjesteelevsoppgjøret og utgiftene til private skoler for høsten Videre ser man at forsikringer og avgifter ved utgangen av 2. tertial er høyere enn budsjettert. Det er usikkerhet knyttet til noen poster, men det forventes at området vil gå i balanse. Sentraladministrasjonen og fellesutgifter Ved utgangen av 2. tertial er enheten i balanse. Det forventes også budsjettbalanse for året som helhet. Oppsummering Samlet sett forventes enhetene å gå omtrent i balanse. Frie inntekter forventes å bli lavere enn budsjettert, men dette vil trolig i stor grad bli oppveid av høyere inntekter enn forventet på finansområdet. Alt i alt kan det, med stor usikkerhet, anslås at driftsbudsjettet vil gå omtrent i balanse før eventuelle pensjonseffekter. Premieavvik og andre forhold knyttet til pensjon har de siste fem årene styrket det regnskapsmessige resultatet med 7-12 mill. kroner ift. budsjett.

6 2. INVESTERINGSBUDSJETTET Det er budsjettert med investeringer på til sammen 32,2 mill. kroner i Anslag på samlede investeringer var ved utgangen av andre tertial 45,3 mill. kroner. Differansen skyldes flere faktorer: Det er gjort noen investeringer som ikke har vært budsjettert. Dette gjelder blant annet kjøp av bunkers ved Gamle Årosvei og kjøp av tomt i Årosskogen. Investeringene i Stauslandsveien 118 var forutsatt finansiert av inntekter som ikke har kommet (salg av kommunal eiendom). Noen prosjekter har tatt lengre tid enn forutsatt, og har ubrukte bevilgninger fra tidligere år i tillegg til evt bevilgning i Dette gjelder blant annet Sjøstjerna barnehage og bofellesskap for funksjonshemmede. Noen prosjekter blir forskjøvet i tid, slik at bevilgningen for 2014 ikke brukes fullt ut i inneværende år. Tabellen nedenfor viser en oversikt over hvert enkelt prosjekt:

7 UTGIFTER TIL INVESTERINGER Investeringer kommunale bygg Revidert budsjett 2014 Prognose 2014 Avvik fra budsjett 2014 Kommentar Nytt rådhus Avventer sluttoppgjør med Veidekke før endelig prosjektregnskap gjøres opp. Mestabygg Tidsforskyvning. Kostnader i 2014 belastes Salemsveien 24 AS. Tilføres ubrukte lånemidler. Sjøstjerna barnehage Avvik finansieres av ubrukte lånemidler (overført bevilgning fra 2012), jf. PS 87/13. Innredning mm. Lundeveien Boliger sosial Stauslandsveien Forutsatt finansiert av salgsinntekter, som ikke har kommet. Forelås finansiert fra ubundet kapitalfond. Kjøp av Fåmyråsen Finansieres gjennom tidligere bevilgninger til sosialboliger. Oppgradering kommunale bygg Kjøp av tomt Årosskogen felt C Avvik finansieres med ubrukte lånemidler. Tas med i økonomiplan Kjøp av bunkers Gamle Årosvei Avvik finansieres med ubrukte lånemidler. Tas med i økonomiplan Bofellesskap funksjonshemmede Avvik finansieres av ubrukte lånemidler (overført bevilgning fra 2012), jf. økonomiplan Ombygging Søgne omsorgssenter Avvik finansieres av ubrukte lånemidler, jf. økonomiplan Sum investeringer kommunale bygg Investeringer veier Opprustning av kommunal veier Avvik finansieres med ubrukte lånemidler. Tas med i økonomiplan Trafikksikring ATP-tiltak Grunnerverv Veglys Sum investeringer veier IT investeringer IT-skolene iht IT-plan Øvrig IT Sum IT investeringer Andre investeringer Idrettsplanen/kulturtiltak Menigheten, parkeringsplass Uteområder skolene Etablering nødnett Diverse investeringer ingeniørvesenet Åros strandsti etappe Sum andre investeriner VAR - investeringer Vann, ledningsnett Tidsforskyvning. Tilføres ubrukte lånemidler. Avløp, ledningsnett /Renseanlegg Tidsforskyvning. Tilføres ubrukte lånemidler. Sum VAR - investeringer Brutto investeringer alle områder Inndekning underskudd Startlån SUM

8 For investeringsprosjektene i 2014 er det et netto merforbruk på 13 mill. kroner. Det foreslås at 4 mill. kroner av dette, knyttet til Stauslandsveien 118, dekkes fra ubundet kapitalfond. Denne investeringen var forutsatt finansiert av salg av kommunale eiendommer som ikke har blitt realisert. Resterende 9 mill. kroner foreslås dekket gjennom bruk av ubrukte lånemidler. Prosjekter hvor det ikke er overført bevilgninger fra tidligere år foreslås innarbeidet, og finansiert, i økonomiplanen Investeringsregnskapet for 2013 ble gjort opp med et udekket investeringsbeløp på 21,8 mill. kroner. Dette ble nærmere beskrevet i årsmeldingen for 2013: «Søgne kommune hadde ved utgangen av 2013 et udekket investeringsbeløp på 21,8 mill. kroner. Dette er investeringer som det ikke forelå finansiering for ved årsskiftet. Det udekkede beløpet er knyttet til rehabiliteringen av rådhuset, hvor det er regnskapsført utgifter på 97,6 mill. kroner, mens det er bevilget til sammen 83 mill. kroner. Hele Veidekkes krav inngår da i bokførte investeringsutgifter. Grunnen til at hele kravet er utgiftsført, selv om kommunen mener at beløpet som skal betales er vesentlig lavere, er at det i henhold til gjeldende regelverk er nødvendig for å få momskompensasjon for hele beløpet. I tillegg til usikkerheten knyttet til sluttoppgjøret har kommunen tidligere budsjettert med 8 mill. kroner i tilskudd fra fylkeskommunen som finansiering av rådhuset. Tilskuddet fra fylkeskommunen var ikke mottatt per , og skal i henhold til fylkeskommunens økonomiplan utbetales i perioden ». Det er krav om at udekkede investeringsbeløp skal gjøres opp i påfølgende regnskapsår. Det foreslås at beløpet dekkes gjennom ubrukte investeringsmidler. Beløpet knytter seg i all hovedsak til rehabilitering av rådhuset. Det vil bli fremmet egen sak når sluttoppgjøret er avklart med investeringsutgifter og forslag til finansiering av utgifter utover gjeldende bevilgning. Kommunen har fått innvilget lån fra Husbanken til videreformidling (startlån) på 8,2 mill. kroner. Det anslås at kommunen i 2014 kommer til å gi startlån på til sammen 8 mill. kroner. Dette er vesentlig lavere enn budsjett på 20 mill. kroner, og det er knyttet stor usikkerhet til beløpet. Vedlegg 1 Søgne kommunes forvaltningsfond - 2. tertialrapport Søgne kommunes gjeldsforvaltning - 2. tertialrapport 2014

9 Søgne kommune Avkastningsrapport 2. tertial 2014

10 Innhold Markedsrapport..... Porteføljesammendrag... Aktivaallokering mot strategi Stressing av porteføljen.. Avkastning totalporteføljen og enkeltmandater.... Porteføljeoversikt totalporteføljen. Avkastningsoversikt I..... Avkastningsoversikt II

11 Markedsutvikling 3

12 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre tertial vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette til tross for uro i Ukraina, Syria og Irak. Mye av grunnen til utviklingen i aksjemarkedene de siste årene skyldes, som tidligere skrevet, god tilgang på likviditet som følge av tiltak fra flere sentralbanker og dermed lave renter som gjør aksjer relativt sett mer attraktivt. Det siste året har vi dog også sett bedring i den globale økonomien, og både i USA og Europa kommer det bedrede makrotall. Et av aksjemarkedene som har hatt sterkest utvikling, både målt i NOK og i lokal valuta, er Oslo Børs. Statoil har vært en stor bidragsyter til dette, i all hovedsak som følge av uttalelser om økt kostnadsdisiplin, men også økt oljepris som følge av uroen i Irak. Statoilaksjens utvikling har ført til at OSEFX har hatt en del svakere utvikling enn OSEBX. Aksjer i fremvoksende markeder har også hatt en god utvikling i 2014, etter et svakt år i fjor. Aksjemarkedet i USA steg mye i august, etter gode andrekvartalstall. Hittil i år er OSEBX opp 11,2 prosent, og MSCI World (målt i NOK) er opp 9,3 prosent. I lokal valuta er MSCI World oppe i en avkastning på 7,2 prosent. Tertialsvis avkastning på Oslo Børs og internasjonale aksjemarkeder, målt i NOK 20,0 % USA Japan 15,0 % UK World Europe Emerging Markets 10,0 % OSEBX 5,0 % 0,0 % -5,0 % -10,0 % -15,0 % 2. tertial tertial tertial tertial 2014 Avkastning i internasjonale aksjemarkeder i lokal valuta 130 Norge, OSEBX Verden, MSCI World Fremv. markeder, MSCI EM USA, S&P 500 Eurosonen, FTSE Euro des. 13 jan. 14 feb. 14 mar. 14 apr. 14 mai. 14 jun. 14 jul. 14 4

13 Rentemarkedet Av grafen til høyre ser vi at renter, både globalt og i Norge, har falt gjennom Dette, sammen med fallende kredittmarginer (se neste side), har ført til hyggelig avkastning på renteinvesteringer. 2,5 2 Statsrenter i utvalgte land Norge UK Sverige EU USA Det siste kvartalet har det vært mye snakk om faren for deflasjon i eurosonen. Den europeiske sentralbanken kuttet i juni renten til 0,15 prosentpoeng og i august ytterligere med 0,10 prosentpoeng. Samtidig ble innskuddsrenten kuttet ytterligere til minus 0,20 prosentpoeng. ECB kunngjorde også at de vil iverksette et omfattende oppkjøpsprogram for obligasjoner for å bedre kredittilførselen til privat sektor. 1,5 1 0,5 0 aug. 12 okt. 12 des. 12 feb. 13 apr. 13 jun. 13 aug. 13 okt. 13 des. 13 feb. 14 apr. 14 jun. 14 aug. 14 Den amerikanske sentralbanken begynte nedtrappingen av støttekjøpene i fjor høst og vil fortsette med å kutte USD 10 mrd per rentemøte. Etter at den amerikanske sentralbanksjefen kunngjorde at renten kunne heves 6 mnd etter avslutting av støttekjøpene steg de amerikanske rentene som vist ved grafen nederst til høyre. Norges Bank har også avholdt rentemøte i juni, og her overrasket de markedet med å senke rentebanen mer enn ventet, samtidig som første renteøkning ble forskjøvet til høst Dette medførte både til et rentefall og til en svekkelse i kronen. Utvikling i rentenivå 3,5 USA 5-årig swap Eurosonen 5-årig swap 3 Norge 5-årig swap 2,5 2 1,5 1 0,5 0 sep. 13okt. 13nov. 13des. 13jan. 14 feb. 14mar. 14apr. 14mai. 14jun. 14 jul. 14 aug. 14 5

14 Kredittmarkedet Grafen øverst til høyre viser utviklingen i kredittspreader i USA for 5-årige obligasjoner med IGrating. Kredittspreader har jevnt over vært fallende hittil i år. Det er selskapene med lavest rating som har hatt størst reduksjon i kredittpremiene. Dette ser vi tydelig i grafen øverst hvor BBB-segmentet har hatt det største fallet innenfor IG. Spreadene for høyrenteobligasjoner har også kommet inn og befinner seg nå på svært lave nivåer. Inngang i spreadene fører isolert sett til positiv renteavkastning. I grafen nederst til høyre ser vi utvikling i de store europeiske økonomienes statsrentenivå. Disse har vært jevnt synkende og konvergerende siden sommeren i Dette skyldes i stor grad Mario Draghi og hans kontinuerlige uttalelser om at alle midler er tilgjengelige for å holde lange obligasjonsrenter nede. Den brede investment grade-indeksen Barclays Capital Global Credit Index var opp 7,6 prosent ved utgangen av august High yield-indeksen Merrill Lynch HY BB/B var opp 6,4 prosent. Fallende kredittspreader og synkende, noe stigende i USA, renteutvikling har ført til god avkastning for renteinvesteringer jun. 11 aug. 11 okt. 11 Utvikling i kredittpåslag for Investment Grade obligasjoner des. feb. apr jun. 12 aug. 12 okt. 12 des. 12 feb. apr jun. 13 aug. 13 okt. 13 Utvikling i statsrenter for utvalgte land Frankrike Tyskland USA BBB og over A og over AA og over des. 13 feb. apr Italia Spania 0 sep. 12 des. 12 mar. 13 jun. 13 sep. 13 des. 13 mar. 14 jun. 14 jun. aug

15 Makrobildet Det kommer stadig bedrede økonomiske data fra flere regioner, og det er fortsatt forventninger om bedret økonomisk vekst. USA har sett en nedgang i arbeidsledighet, oppgang i boligpriser, som vist ved grafene nederst til høyre, og også forbruk og industriproduksjon viser høye veksttall. Den amerikanske sentralbanken fortsetter å trappe ned de kvantitative lettelsene og det er ventet at de vil avslutte oppkjøpene i løpet av våren ,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 Utvikling i arbeidsledighet Norge Euroområdet USA UK Sverige Japan I eurosonen kommer det stadig nye målinger som viser tiltakende vekst, men av grafen øverst til høyre ser vi at utviklingen i arbeidsledighet kun har falt svakt hittil i år. Arbeidsledigheten i eurosonen som helhet er på 11,6 prosent, men det er fremdeles store interne variasjoner blant landene. Siste registrerte tall viser en arbeidsledighet på 25,1 prosent i Spania, mens den er 5,1 prosent i Tyskland. Hittil i år har det vært økende fokus på fallende prisvekst i eurosonen, ECB kuttet renten i begynnelsen av september og kunngjorde at de vil iverksette kvantitative lettelser for å forhindre mulig deflasjon samt bedre kredittilførselen til privat sektor i Europa. På Norges Banks siste rentemøte ble estimatet for den økonomiske veksten i 2014 revidert svakt ned. 2,0 0,0 feb apr. 11 mar. 02 jun. 11 aug. 11 okt. 11 sep. 02 mar. 03 sep. 03 mar. 04 des. 11 Norge USA feb. 12 apr. 12 Storbritannia sep. 04 mar. 05 sep. 05 mar. 06 jun. 12 aug. 12 okt. 12 Utvikling i boligpriser sep. 06 mar. 07 sep. 07 mar. 08 des. 12 feb. 13 apr. 13 sep. 08 mar. 09 sep. 09 mar. 10 jun. 13 aug. 13 okt. 13 des. 13 sep. 10 mar. 11 sep. 11 mar. 12 feb. 14 apr. 14 jun. 14 sep. 12 mar. 13 sep. 13 mar. 14 7

16 Valuta I 2013 så vi en bred svekkelse av den norske kronen, og dette fortsatte inn i Denne trenden ble brutt i februar da verdien av kronen styrket seg mot alle de store valutaene internasjonale valutaene. Av figuren nederst til høyre, som viser den importveide kronekursen I-44, fremgår dette tydelig Daglig utvikling i valuta USD EUR JPY GBP Etter Norges Banks rentemøte hvor rentebanen ble senket, og renteøkningen skjøvet ytterligere ut i tid, svekket den norske valutaen seg kraftig og svekkelsen har fortsatt frem til utgangen av tertialet. Dette fremgår også tydelig av figuren nederst til høyre jan. 13 apr. 13 jul. 13 okt. 13 jan. 14 apr. 14 jul. 14 Importveid kronekurs jan. 12 mar. 12 mai. 12 jul. 12 sep. 12 nov. 12 jan. 13 mar. 13 mai. 13 jul. 13 sep. 13 nov. 13 jan. 14 mar. 14 mai. 14 8

17 Porteføljen 9

18 Porteføljesammendrag Porteføljens prestasjoner Per 31. august 2014 var markedsverdien av Søgne kommunes portefølje MNOK 144,1. Hittil i år har porteføljen gitt en avkastning på 5,2 prosent, noe som tilsvarer en mindreavkastning på 0,2 prosentpoeng. Siden oppfølgingens start har porteføljen gitt en årlig avkastning på 6,6 prosent. Dette er 0,5 prosentpoeng sterkere enn indeks. Globale aksjer forvaltes av Lansdowne, KLP og Danske Invest ved utgangen av andre tertial. Den globale aksjeporteføljen ga en avkastning på 6,1 prosent hittil i år. Dette tilsvarer en mindreavkastning på 3,3 prosentpoeng. Mindreavkastningen hittil i år kan i stor grad tilskrives Lansdowne DMLO som har hatt en avkastning på 2,5 prosent mot indeks på 6,4 prosent. Lansdowne er et aktivt fond i ultra large cap growth segmentet. Siden fondet er aktivt forvaltet er det forventet en høy tracking error i fondet. Dette er også bakgrunnen til at KLP Aksje Global Indeks I er i porteføljen, nettopp for å dempe noe av den aktive risikoen. Avkastningen i Danske Invest Global Emerging Markets var 14,3 prosent ved utgangen av andre tertial, noe som var 1,4 prosentpoeng sterkere enn indeks. 10

19 Porteføljesammendrag Porteføljens prestasjoner Norske aksjer forvaltes per gjennom fondene KLP Aksje Norge Indeks, Fondsfinans Spar og Danske Invest Norske Aksjer Inst II. Den norske aksjeporteføljen har hittil i år gitt en avkastning på 9,5 prosent. Dette tilsvarer en mindreavkastning på 1,7 prosentpoeng. Fondsfinans Spar har hittil i år gitt en avkastning på 11,7 prosent. Dette tilsvarer en meravkastning på 2,1 prosent. DI Norske Aksjer har gitt en avkastning på 7,9 prosent, mot indeksens avkastning på 9,6 prosent. KLP Aksje Norge Indeks har så langt i år gitt en avkastning på 10,9 prosent, som tilsvarer en mindreavkastning på 0,3 prosentpoeng. Porteføljen for norske obligasjoner ble endret i april ved at fondet Nordea Obligasjon II ble byttet ut med Nordea Obligasjon III og DNB Obligasjon III. Aggregatet norske obligasjoner har hittil i år gitt en avkastning på 3,8 prosent, mot 2,4 prosent avkastning for indeks. I pengemarkedsporteføljen ble Nordea Likviditet Pluss byttet ut med Holberg Likviditet i april. Hittil i år har aggregatet gitt en avkastning på 1,5 prosent noe som tilsvarer en meravkastning på 0,6 prosentpoeng. Meravkastningen i norske renter kan delvis tilskrives at referanseindeksene ikke speiler forvalters investeringsunivers på en god måte, siden indeksene er rene statsindekser. 11

20 Porteføljesammendrag Porteføljens prestasjoner Aktivaklassen globale obligasjoner forvaltes i fondene BlueBay Investment Grade Euro Agg, Pimco Global Investment Grade Credit og Templeton Global Bond Fund. Kommunen solgte seg ut av Pimco Global Bond Fund i april og kjøpte seg opp i BlueBay Investment Grade Euro Agg. Globale obligasjoner har gitt en samlet avkastning på 6,9 prosent hittil i år, tilsvarende en meravkastning på 0,2 prosentpoeng. Pimco Global Investment Grade Credit har hittil i år gitt en avkastning på 7,8 prosent. Det tilsvarer en meravkastning på 0,2 prosentpoeng. Templeton Global Bond Fund har gitt en avkastning på 5,6 prosent, tilsvarende en mindreavkastning på 1,1 prosentpoeng. BlueBay Investment Grade Euro Agg har siden fondet ble tatt inn i porteføljen i april gitt en avkastning på 4,5 prosent, mot indeksavkastning på 5,8 prosent. Absolutt avkastning Porteføljens markedsverdi ved inngangen av 2014 var på MNOK 137,0. Ved utgangen av august var markedsverdien MNOK 144,1. Det har blitt tatt ut til sammen MNOK 0,1 av porteføljen så langt i 2014, og porteføljen har hatt en verdiøkning på MNOK 7,2. Norske obligasjoner har hittil i år gitt en avkastning på MNOK 1,8, og pengemarked har gitt en avkastning på MNOK 0,2. Globale obligasjoner har gitt en avkastning på MNOK 2,7. Norske aksjer har hatt en verdiøkning på MNOK 0,7, og globale aksjer har hatt en verdiøkning på MNOK 1,8. Allokeringsoversikten som fremkommer i denne rapporten viser at porteføljen ligger innenfor de strategiske rammene. 12

21 Porteføljesammendrag Relativ avkastning Porteføljens mindreavkastning hittil i år kan relateres til seleksjonsbidraget som har vært negativt. Det negative seleksjonsbidraget skyldes at forvalterne samlet sett har levert mindreavkastning sammenlignet med sine referanseindekser. Allokeringsbidraget og interaksjonsbidraget har vært tilnærmet lik null i perioden. Porteføljen har levert meravkastning i 4 av 8 måneder i 2014, og i 27 av 44 måneder siden oppfølgingens start i 2012, noe som innebærer en konsistens på 61,4 prosent. 13

22 Allokering mot strategi Markedsverdi Strategi Avvik fra i MNOK i % Min Mål Maks strategi i % Norske aksjer 7,7 5,3 % 3 % 5 % 7 % 0,3 % Globale aksjer 30,7 21,3 % 15 % 20 % 25 % 1,3 % Norske obligasjoner 49,2 34,2 % 20 % 35 % 50 % -0,8 % Globale obligasjoner 42,9 29,8 % 15 % 30 % 50 % -0,2 % Pengemarked/bankinnskudd 13,5 9,4 % 5 % 10 % 37 % -0,6 % Totalportefølje 144,1 100,0 % 100,0 % Kommunen ligger innenfor de strategiske rammene for alle aktivaklasser per

23 Stressing av porteføljen Stresstest (tall i MNOK) Allokering Strategi Verdiendring som følge av 2 % skift i rentekurven -5,9-6,0 Verdiendring som følge av 20 % fall i globale aksjer -6,1-5,8 Verdiendring som følge av 30 % fall i norske aksjer -2,3-2,2 Verdiendring som følge av 10 % styrking av norske kroner -3,1-2,9 Verdiendring totalporteføljen -17,4-16,8 Verdiendring totalporteføljen (i %) -12,1 % -11,7 % Det totale verdifallet som følge av en stresstest med de definerte parameterne gitt dagens allokering er på MNOK 17,4. For strategien er det beregnede verdifallet MNOK 16,8. Differansen mellom strategi og faktisk allokering skyldes noe høyere aksjeandel enn strategien tilsier. Stresstesten tar ikke hensyn til eventuelle korrelasjonseffekter mellom aktivaklassene. 15

24 Totalporteføljen og enkeltmandater 20,0 % 15,0 % 14,1 % 10,0 % 8,4 % 8,0 % 5,0 % 0,0 % -5,0 % 5,3 % 4,5 % 4,9 % 4,4 % 3,9 % 2,8 % 2,3 % 1,8 % 1,3 % 3,9 % 0,0 % -0,1 % 0,7 % 1,7 % 0,7 % 1,7 % 0,8 % 2,1 % 0,8 % -1,7 % Norske aksjer Globale obligasjoner Pengemarked Norge -4,3 % Globale aksjer Norske obligasjoner Totalportefølje -10,0 % 2. tertial tertial tertial tertial

25 Totalporteføljen Søgne kommune Nøkkeltall siden start Markedsverdi (TNOK) Standardavvik - Portefølje 2,3% Tracking Error 1,9% Avkastning - Portefølje 6,6% Standardavvik - Indeks 2,2% Info. Ratio 0,24 Avkastning - Indeks 6,1% Beta 0,68 Sharpe Ratio 2,24 Differanse 0,5% Forklaringsgrad 0,40 Konsistens 61,4% Porteføljevekst siden start Porteføljens akkumulerte meravkastning siden start 2,0% 1,0% 0,0% -1,0% -2,0% ,0% Indeks Portefølje Portefølje S.17 Dato

26 Avkastningsoversikt I Søgne kommune Aktivaallokering Markedsverdi Strategisk fordeling Avvik Norske Aksjer i NOK i % Min Normal Max i % Norske Aksjer , ,3 Globale Aksjer , ,3 Pengemarked Norge , ,6 Norske Obligasjoner , ,8 Globale Obligasjoner , ,2 Sum ,0 100,0 Avkastning hittil i år mot indeks S.18 Dato

27 Avkastningsoversikt II Søgne kommune Avkastningsoversikt per måned Markedsverdi Månedlig avkastning, % Avkastning hittil i år, % Forvaltningsoppdrag MNOK jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Hittil i år Indeks Forskjell BlueBay IG Euro Agg 14,5 0,0 0,0 0,0 1,0 0,5 0,9 1,0 1,0 4,5 5,8-1,3 Danske Invest Global EM 3,0-3,3-0,8 4,6 2,2 3,0 3,1 4,9 0,0 14,3 12,9 1,4 Danske Invest Norske Aksjer 4,1-2,2 3,3 0,5 2,6 3,5 0,9-1,0 0,2 7,9 9,6-1,6 DNB Obligasjon III 24,7 0,0 0,0 0,0 0,4 0,6 0,8 0,4 0,3 2,6 1,8 0,7 Fondsfinans Spar 2,1 0,5 0,4 0,5 2,6 3,0 3,9-0,6 0,9 11,7 9,6 2,1 Holberg Likviditet 13,5 0,0 0,0 0,0 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 1,0 0,6 0,4 KLP Aksje Global Indeks I 12,7-0,1 0,0 0,0 0,5 2,3 4,7 1,0 0,3 8,9 8,8 0,1 KLP AksjeNorge Indeks 1,4-2,4 3,7 1,0 2,9 4,6 2,1-0,9-0,4 10,9 11,2-0,3 Lansdowne Dev. Markets 15,1 1,0 0,6-3,7-2,0 1,5 3,7-0,7 2,3 2,5 6,4-3,9 Nordea Obligasjon III 24,6 0,0 0,0 0,0 0,4 0,6 0,8 0,5 0,2 2,4 1,8 0,6 PIMCO Global IG Credit Inst 14,4 1,3 1,2 0,2 1,0 1,7 0,8-0,1 1,6 7,8 7,6 0,2 Templeton Global Bond Fund 14,1-2,3 1,8 1,7 0,1 2,3 0,5 0,2 1,3 5,6 6,7-1,1 (Avsl) Midler avsatt til in 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 (Avsl) Nordea Obligasjon II 0,0 0,9 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,3 0,8 0,5 (Avsl) PIMCO Gl Bond Fund 0,0 1,0 1,0 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,4 2,4 0,0 Totalportefølje MNOK 144,1 0,4 0,8 0,1 0,5 1,8 2,0 0,5 1,1 7,2 Totalportefølje (%) 0,3 0,6 0,1 0,3 1,3 1,5 0,3 0,8 5,2 5,4-0,2 Referanseindeks (%) 0,5 0,3 0,3 0,7 1,0 1,4 0,4 0,6 S.19 Dato

28 Søgne kommune Gjeldsrapport 2. tertial 2014

29 Gjeldsporteføljen 2

30 Nøkkeltall Lån (L) 566,1 566,9 550,4 Rentekompensasjonsordninger 72,5 72,5 Netto rentebærende gjeld 493,6 494,4 Antall lån Utestående finansielle ins trumenter 137,3 137,3 139,3 Gjennomsnittlig kredittmargin i forhold til NIBOR (Es timat) 0,09 % 0,09 % 0,10 % Finans ielle instrumenters andel av total gjeld < 100% 24,2 % 24,2 % 25,3 % Påløpte renter hittil i år 11,7 10,2 17,5 Periodens rente 3,1 % 3,1 % 3,2 % Gjenværende løpetid til forfall (gj.snitt) 15,81 15,90 16,31 25% < Andel lån med jus tering av rente innenfor 12 måneder <75% 50,7 % 50,6 % 45,1 % Finans ieringsforfall innenfor 12 måneder 4,3 % 4,3 % 4,5 % Største lånegiver Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Største lånegivers andel av total gjeld 58,2 % 58,1 % 61,0 % Enkeltlån 34,9 % 34,8 % 36,7 % Ubenyttende finans ieringsfullmakter (MNOK) Eiendelenes vektede løpetid 33,2 år 33,2 år 33,2 år 1,0 < Durasjon i gjeldsporteføljen < 5,0 ** 1,12 1,20 1,18 Per var kommunens lånevolum MNOK 566,1 Porteføljen bestod per utgangen av tertialet av 12 lån Kommunen har to derivatavtaler med Nordea på et samlet volum av MNOK 137,3 Gjennomsnittlig løpetid til forfall var 15,8 ved utgangen av august Andel lånevolum med flytende rente var 50,7 % Durasjon i gjeldsporteføljen var 1,12 3

31 Resultat Budsjett 2014 Rentekostnader - periodisert (MNOK) 11,7 17,6 Rentekostnader (%) 3,1 % 3,1 % Periodisert rentekostnad per utgangen av august var 3,1%, budsjettert rentekostnad er 3,1 % Referanserenten er på 2,3 %. Referanserenten har tilsvarende renteforfallsstruktur som kommunens referanseportefølje Faktisk Referanse Sammenliknet med NIBOR 3 3,1 % 2,3 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Faktisk - periodisert Referanse Grafen viser utvikling i periodisert rentekostnad, målt mot samme referanserente som i tabellen ovenfor. Historisk rentekostnad avviker fra referanserenten grunnet rentebytteavtaler og fastrentelån inngått på tidspunkt hvor rentenivået var høyere enn dagens rentenivå. Over tid vil faktisk rentekostnad nærme seg referanserenten. 4

32 Prognose rentekostnader Basis scenario 17,1 14,4 15,7 16,4 Budsjett 17,6 16,9 21,5 24,2 Høyt scenario 18,1 21,1 27,7 33,7 Lavt scenario 16,7 12,6 12,7 11,5 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Basis scenario Høyt scenario Lavt scenario Budsjett Tabellen og grafen viser renteprognoser for Søgne kommune for budsjettperioden Det er tatt utgangspunkt i avledede fremtidige renter fra rentekurven per 31.08, samt budsjetterte avdrag og låneopptak for Søgne, for å utarbeide en prognose over kommunens rentekostnader frem til 2017 Det er utledet prognoser for tre ulike rentescenario, hvor basis scenario er det mest sannsynlige utfallet Ut i fra dette ser vi at rentekostnadsprognosen noe under på budsjett for 2014, og under budsjett for budsjettperioden

33 Rentebindingsforfall 100% 80% 60% 40% 20% Referanseporteføljen Faktisk portefølje 0% < 3 mnd >= 3 mnd < 1 år >= 1 år < 2 år >= 2 år < 3 år >= 3 år < 4 år >= 4 år < 5 år >= 5 år < 10 år > <= Virkelig Referanse Virkelig% ,0 283,1 50,7% ,0 0,0 0,0% ,0 56,6 17,1% ,9 56,6 13,4% ,0 56,6 5,3% ,3 56,6 7,3% Søylediagrammet viser oversikt renteforfallsstruktur for gjeldsporteføljen, samt referanseporteføljens renteforfallsstruktur. Grafen og tabellen viser at man ligger godt plassert på strategi ,9 56,6 6,2% Total volum: 566,1 566,1 100,0% 6

34 Aktiviteter hittil i år Långiver Dato Beløp Rente Forfall Kommentar Sertifikatlån ,79 % Finansieringsforfall Sertifikatlån ,69 % Refinansiering KLP ,30 % Nytt låneopptak samt binding av renten frem til Sertifikatlån ,69 % Finansieringsforfall Sertifikatlån ,88 % Refinansiering Husbanken pt Opptak av startlån Husbanken pt Sammenslåing av 7 husbanklån Sertifikatlånet på MNOK 24,5 ble refinansiert i januar og april Det ble tatt opp et nytt lån i KLP på MNOK 25,3 og kommunen bandt samtidig renten frem til I april tok kommunen opp et nytt startlån på MNOK 8,2 I april slo kommunen sammen 7 Husbanklån 7

35 Finansreglement Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (durasjon vektet rentebindingstid) på samlet rentebærende gjeld skal til en hver tid være mellom 1 og 5 år. Porteføljens durasjon var på 1,12 per 31.08, og ligger dermed innenfor bestemmelsene i finansreglementet. Gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 25 % og maksimalt 70 % (lån med rentebinding 1 år frem i tid og over). Kommunen hadde et volum på 49,3% med fast rente per og ligger dermed innenfor bestemmelsene i finansreglementet 8

36 Markedsutvikling 9

37 Rentekurven faller med politisk uro og sanksjoner Fall i lange renter Kraftig fall i lange renter gjennom sommeren Korte pengemarkedsrenter er tilnærmet uendret, men har tidlig høst vist tegn til å falle ytterligere Lange renter har falt inntil 0,70% pst 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 Rentekurvens utvikling Politisk uro Russland/Ukraina sanksjoner Lavere økonomisk vekst i Europa og også fra Kina Smitte på norske renter 2,00 1,50 3 m 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 10

38 Forventning til rentedannelse Korte renter ble notert til om lag 3,25% i november En foreløpig bunn rundt 1,65% er notert rundt årsskiftet. Norges Bank signaliserer igjen at renteoppgangen er utsatt i tid og forventer lave renter i hele prognoseperioden frem til 2017 Figuren til høyre viser at fremtidsrenten (grå kurve) sammenliknet Norges Banks prognose( grønn kurve). Markedet forventer, fortsatt ingen økning i rentene fra 2014 Styringsrentene er lave i hele Euroområdet og Sverige. Lav økonomisk vekst i Europa og lave styringsrenter bidrar også til at norske korte renter. 1,90% 1,85% 1,80% 1,75% 1,70% 1,65% 1,60% 1,55% 1,50% 1,45% 1,40% Fremtidsrentene peker fortsatt ned Spotrente Styringsrente NB Referansebanen Faktisk forward 11

39 Finansiering Prisen norske kommuner betaler for korte og mellomlange lån (kredittkostnad) har stort sett være uendret gjennom årets to første tertialer, jfr figur til hø For 10-års løpetid på kreditten har kredittpremien falt beskjedent (0,1%) Kommunale låntakere etterspør i stor utstrekning, kreditter med inntil 2 års løpetid. Det er fortsatt stor interesse for rentebinding på 3 år. bp (0,01%) mar.06 sep.06 mar.07 Kredittkostnad kommuner sep.07 mar.08 sep.08 mar.09 sep.09 mar.10 sep.10 mar.11 sep.11 mar.12 3m 5 år 10 år sep.12 mar.13 sep.13 mar.14 sep.14 12

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Porsgrunn kommune. Avkastningsrapport 1. tertial 2014

Porsgrunn kommune. Avkastningsrapport 1. tertial 2014 Porsgrunn kommune Avkastningsrapport 1. tertial 2014 Innhold Markedsrapport..... Porteføljesammendrag. Aktivaallokering mot strategi lange midler. Aktivaallokering mot strategi driftslikviditet.. Risikosituasjonen

Detaljer

Saksframlegg. Søgne kommunes finansforvaltning - 1. tertial 2013

Saksframlegg. Søgne kommunes finansforvaltning - 1. tertial 2013 Søgne kommune Arkiv: 242 Saksmappe: 2005/863-17715/2013 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 24.05.2013 Saksframlegg Søgne kommunes finansforvaltning - 1. tertial 2013 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 69/13 Formannskapet

Detaljer

Saksframlegg. Søgne kommunes finansforvaltning per andre tertial 2013

Saksframlegg. Søgne kommunes finansforvaltning per andre tertial 2013 Søgne kommune Arkiv: 242 Saksmappe: 2005/863-29216/20 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato:.09.20 Saksframlegg Søgne kommunes finansforvaltning per andre tertial 20 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 1/ Formannskapet

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Porsgrunn kommune. Avkastningsrapport 1. tertial 2013

Porsgrunn kommune. Avkastningsrapport 1. tertial 2013 Porsgrunn kommune Avkastningsrapport 1. tertial 2013 Innhold Markedsrapport..... Porteføljesammendrag. Aktivaallokering mot strategi lange midler. Aktivaallokering mot strategi driftslikviditet.. Risikosituasjonen

Detaljer

Saksframlegg. Revidert budsjett Tertialrapport, første tertial 2014

Saksframlegg. Revidert budsjett Tertialrapport, første tertial 2014 Søgne kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2014/1598-16208/2014 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 12.05.2014 Saksframlegg Revidert budsjett Tertialrapport, første tertial 2014 Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Birkenes kommune 31-12-2011 31-08-2012 18-09-2012

Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Birkenes kommune 31-12-2011 31-08-2012 18-09-2012 Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Birkenes kommune 31-12-2011 31-08-2012 18-09-2012 P. 1 Date 18.09.2012 Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Innhold Markedsrapport Porteføljesammendrag.. 3 9 Aktivaallokering

Detaljer

Søgne kommune. Saksframlegg. Tertialrapport - 1. tertial 2015 - Søgne kommune

Søgne kommune. Saksframlegg. Tertialrapport - 1. tertial 2015 - Søgne kommune Søgne kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/1032-16423/2015 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 24.04.2015 Saksframlegg Tertialrapport - 1. tertial 2015 - Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 20/15 Eldrerådet

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

2. tertial 2014 Finansforvaltningen 3.kvartal 2013

2. tertial 2014 Finansforvaltningen 3.kvartal 2013 2. tertial 2014 Finansforvaltningen 3.kvartal 2013 Innhold Finansrapporteringen... 2 Markedskommentar... 3 Overskuddslikviditet... 4 Gjelds- og renteportefølje... 4 Fordeling lånegjeld på långiver/kredittinstrument...

Detaljer

Innkalling for Eldrerådet. Saksliste

Innkalling for Eldrerådet. Saksliste Birkenes kommune Innkalling for Eldrerådet Møtedato: 04.05.2015 Møtested: Kommunehuset, møterom Flakksvann Møtetid: 09:00-11:00 Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling. Saksnr Tittel Saksliste

Detaljer

Innkalling for Råd for funksjonshemmede

Innkalling for Råd for funksjonshemmede Birkenes kommune Møtedato: 04.05.2015 Møtested: Kommunehuset, Møtetid: 12:00-14:00 Innkalling for Råd for funksjonshemmede Orientering om aktuelle saker fra barnehage-/skole v/anne Stapnes, endring i lov

Detaljer

Avkastningsrapport 3. tertial 2012 Søgne kommune 31.12.2011 31.12.2012 25.01.2013

Avkastningsrapport 3. tertial 2012 Søgne kommune 31.12.2011 31.12.2012 25.01.2013 Avkastningsrapport 3. tertial 20 Søgne kommune 31..2011 31..20 25.01.2013 Innhold Markedsrapport..... Porteføljesammendrag... Aktivaallokering mot strategi Stressing av porteføljen.. Avkastning totalporteføljen

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 52/13 Tjenesteutvalget 09.10.2013 Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 52/13 Tjenesteutvalget 09.10.2013 Formannskapet Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2013/1589-29187/2013 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 11.09.2013 Saksframlegg Tertialrapport for Søgne kommune - Andre tertial Utv.saksnr Utvalg Møtedato 52/13 Tjenesteutvalget

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Saksframlegg. Finansforvaltning i Søgne kommune - Årsrapport for 2013

Saksframlegg. Finansforvaltning i Søgne kommune - Årsrapport for 2013 Søgne kommune Arkiv: 242 Saksmappe: 2005/863-14851/2014 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 29.04.2014 Saksframlegg Finansforvaltning i Søgne kommune - Årsrapport for 2013 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 54/14

Detaljer

Avkastningsrapport 2. tertial 2011 Birkenes kommune 31-12-2010 31-08-2011 12-09-2011

Avkastningsrapport 2. tertial 2011 Birkenes kommune 31-12-2010 31-08-2011 12-09-2011 Avkastningsrapport 2. tertial 2011 Birkenes kommune 31-12-20 31-08-2011 12-09-2011 P. 1 Date 12.09.2011 Avkastningsrapport 2.tertial 2011 Innhold Markedsrapport Porteføljesammendrag.. 3 Aktivaallokering

Detaljer

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn:

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn: Lillehammer kommune 31.12.2010 30.04.2011 31.08.2011 31.12.2011 Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Innskudd hos hovedbankforbindelse, Nordea 33,0 80 49,4 52 91,6 59 % 81,6 55 % Pengemarkedsfond 8,0 20

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Hanne Slettum Arkiv: 17/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

Saksframlegg. Saksb: Hanne Slettum Arkiv: 17/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Hanne Slettum Arkiv: 17/4707-1 Dato: 18.04.2017 RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2016 Rapportering pr 31.12.2016 jfr. gjeldende finansreglement. Rapportering

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Saksframlegg. Revidert budsjett - Tertialrapport for første tertial 2013

Saksframlegg. Revidert budsjett - Tertialrapport for første tertial 2013 Søgne kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2013/1589-17569/2013 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 23.05.2013 Saksframlegg Revidert budsjett - Tertialrapport for første tertial 2013 Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Saksframlegg. Søgne kommunes finansforvaltning - 2. tertial 2012

Saksframlegg. Søgne kommunes finansforvaltning - 2. tertial 2012 Søgne kommune Arkiv: 242 Saksmappe: 2005/863-27672/2012 Saksbehandler: Fred Egil Gundersen Dato: 05.09.2012 Saksframlegg Søgne kommunes finansforvaltning - 2. tertial 2012 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 107/12

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 14/1519

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 14/1519 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 14/1519 FINANSRAPPORT FOR 2014 Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret tar finansrapport for 2014 til etterretning. Rådmannen

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Makrokommentar. Desember 2017

Makrokommentar. Desember 2017 Makrokommentar Desember 2017 Aksjer og kryptovaluta opp i desember Det var aksjeoppgang i USA også i desember, og nye toppnoteringer for de amerikanske børsene. Oppgangen var imidlertid mer begrenset enn

Detaljer

Finansrapport 1. tertial 2014

Finansrapport 1. tertial 2014 Finansrapport 1. tertial 2014 Vedlegg til 1. tertialrapport 2014 2 Bakgrunn I henhold til Rælingen kommunes finansreglement skal en finansrapport forelegges kommunestyret til orientering hvert tertial.

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

Finansrapport 2. tertial 2016

Finansrapport 2. tertial 2016 Finansrapport 2. tertial 2016 Vedlegg til 2. tertialrapport 2016 2 Bakgrunn I henhold til Rælingen kommunes finansreglement skal en finansrapport forelegges kommunestyret til orientering hvert tertial.

Detaljer

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 2013 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT Gran kommunes finansreglement ble vedtatt av kommunestyret den 16.12.2010 i k-sak 119/10 som en følge av ny forskrift om kommunal finansforvaltning

Detaljer

Finansrapport 1. tertial 2015

Finansrapport 1. tertial 2015 Finansrapport 1. tertial 2015 Vedlegg til 1. tertialrapport 2015 2 Bakgrunn I henhold til Rælingen kommunes finansreglement skal en finansrapport forelegges kommunestyret til orientering hvert tertial.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Økonomiavdelingen Namsos Saksmappe: 2015/1392-1 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Finansrapport 31.12.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 24.02.2015 Namsos kommunestyre

Detaljer

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Pr. 31.08.2016 1 Formål I henhold til Frogn kommunes finansreglement skal Frogn kommune i forbindelse med tertialrapporteringen per 30. april og per 31.

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Finansrapport 1. tertial 2017

Finansrapport 1. tertial 2017 Finansrapport 1. tertial 2017 Vedlegg til 1. tertialrapport 2017 2 Bakgrunn I henhold til Rælingen kommunes finansreglement skal en finansrapport forelegges kommunestyret til orientering hvert tertial.

Detaljer

Finansrapport 1. tertial 2016

Finansrapport 1. tertial 2016 Finansrapport 1. tertial 2016 Vedlegg til 1. tertialrapport 2016 2 Bakgrunn I henhold til Rælingen kommunes finansreglement skal en finansrapport forelegges kommunestyret til orientering hvert tertial.

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2013 Rådmannen i Drammen 9. oktober 2013 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2017

Makrokommentar. Mars 2017 Makrokommentar Mars 2017 Marsoppgang i Europa Økonomiske nøkkeltall som har kommet hittil i 2017 har i stor grad overrasket positivt og bidratt til god stemning i finansmarkedene. Spesielt har det vært

Detaljer

Makrokommentar. August 2017

Makrokommentar. August 2017 Makrokommentar August 2017 Flatt i aksjemarkedet August var en måned med forholdsvis flat utvikling i aksjemarkedene, men med til dels store forskjeller mellom de ulike regionene. Generelt var Europa og

Detaljer

Finansrapport 2011 Kap. Side

Finansrapport 2011 Kap. Side Finansrapport 2011 Kap. Side 1 Bakgrunn 2 2 Markedskommentarer 2 3 Risikovurderinger samlet 3 4 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål 4 5 Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Makrokommentar. Desember 2016

Makrokommentar. Desember 2016 Makrokommentar Desember 2016 God måned i aksjemarkedet Desember var en god måned i de fleste aksjemarkeder, og i Europa var flere av de brede aksjeindeksene opp 7-8 prosent. Også i USA og i Japan ga markedene

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2017

Makrokommentar. Juli 2017 Makrokommentar Juli 2017 Flere børsrekorder i juli Oslo Børs var en av børsene som steg mest i juli, med en månedlig oppgang på 4,9 prosent og ny toppnotering ved utgangen av måneden. Høyere oljepris og

Detaljer

Årsrapport 2013 Finansforvaltningen

Årsrapport 2013 Finansforvaltningen Årsrapport 2013 Finansforvaltningen Finansrapporteringen Årsrapport for Asker kommunes finansforvaltning er utarbeidet i henhold til Asker kommunes finansreglement og vedtatt mal for finansrapporteringen.

Detaljer

Hele 2013 Differanse i 2013

Hele 2013 Differanse i 2013 Porteføljekommentar Desember 2013 Norges Parkinsonforbunds Forskningsfond PORTEFØLJENS AVKASTNING Porteføljen steg 0,3 % eller 99 349 kr i årets siste måned. For hele 2013 endte porteføljen opp 5,9 % eller

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2016

Makrokommentar. Mai 2016 Makrokommentar Mai 2016 Norske aksjer opp i mai 2 Oslo Børs hadde også i mai en positiv utvikling, med en oppgang på 1,8 prosent. Oljeprisen fortsatte opp, og Iå ved utgangen av måneden på rundt 50 USD

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Kvartalsrapport for Pensjon 3 kvartal 2017

Kvartalsrapport for Pensjon 3 kvartal 2017 Super avkastning i 3. kvartal Det ble en meget god start på kvartalet for aksjeinvestorer. Oslo Børs i juli steg hele 4,9. Mye av dette kan tilskrives oppgangen i oljeprisen og i sum greie kvartalsrapporter

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 Organisering Søgne kommunes forvaltningsfond ble etablert i juni 2003 som et kommunalt fond. Vedtekter og investeringsstrategi ble vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2017

Makrokommentar. Februar 2017 Makrokommentar Februar 2017 Positive markeder i februar Aksjer hadde i hovedsak en god utvikling i februar, med oppgang både for utviklede og fremvoksende økonomier. Et unntak var Oslo Børs, som falt 0,4

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2016

Makrokommentar. Oktober 2016 Makrokommentar Oktober 2016 Blandete markeder i oktober Oslo Børs hadde en god utvikling i oktober, med en oppgang på drøye 2 prosent. Internasjonalt var bildet noe blandet - i Kina og Japan var Shanghai-

Detaljer

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Vedlegg D Likviditets og låneforvaltning rapportering per 31.08 1 Innledning: Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt 29.10.2012. Formål med finansforvaltningen: 1. Reglementet

Detaljer

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Pr. 30.04.2016 1 Formål I henhold til Frogn kommunes finansreglement skal Frogn kommune i forbindelse med tertialrapporteringen per 30. april og per 31.

Detaljer

Makrokommentar. August 2014

Makrokommentar. August 2014 Makrokommentar August 2014 Volatile markeder i august Finansmarkedene var preget av geopolitisk uro, spesielt i første halvdel av august, men de hadde en positiv utvikling i siste del av måneden. I løpet

Detaljer

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2015.

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2015. FINANSRAPPORT PR. 30.04.2015. 1. Innledning: Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august rapportere på status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR.31.12.2011.

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR.31.12.2011. 1. Innledning: SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR.31.12.2011. Rådmannen skal etter årets utgang rapportere til kommunestyret med hensyn på utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året.

Detaljer

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. Oktober 2009 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. Oktober 2009 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand. Kunsten å bruke sunn fornuft Fiskere trækker vod på Skagen Nordstrand. Sildig eftermiddag. 1883. Utsnitt: Av P. S. Krøyer, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente Oktober 2009

Detaljer

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 2. kvartal 2011 P. Date Aksjemarkedet Vekstanslagene for verdensøkonomien har blitt nedjustert siden starten av året. Høye råvarepriser, utfasing av ekspansive finanspolitiske tiltak og

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen Namsos. Finansrapport 30.04.2013. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen Namsos. Finansrapport 30.04.2013. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Økonomiavdelingen Namsos Saksmappe: 2013/4379-1 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Finansrapport 30.04.2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Detaljer

Saksnr. Styre, råd, utvalg Møtedato 19/2017 Formannskap /2017 Kommunestyret

Saksnr. Styre, råd, utvalg Møtedato 19/2017 Formannskap /2017 Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Saksnr. Styre, råd, utvalg Møtedato 19/2017 Formannskap 03.10.2017 15/2017 Kommunestyret 19.10.2017 Saksbehandler: Sunniva Gotuholt Lunde Arkivsaksnr.: 17/102 Arkiv: FE - 250 Finansrapport

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR. 31.12.2014.

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR. 31.12.2014. 1. Innledning: SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR. 31.12.2014. Rådmannen skal etter årets utgang rapportere utviklingen gjennom året og status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler

Detaljer

Makrokommentar. August 2016

Makrokommentar. August 2016 Makrokommentar August 2016 Aksjer opp i august Aksjemarkedene har kommet tilbake og vel så det etter britenes «nei til EU» i slutten av juni. I august var børsavkastningen flat eller positiv i de fleste

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2016

Makrokommentar. Mars 2016 Makrokommentar Mars 2016 God stemning i mars 2 Mars var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og markedsvolatiliteten falt tilbake fra de høye nivåene i januar og februar. Oslo Børs hadde en

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 1. tertial 2014

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 1. tertial 2014 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2014 Rådmannen i Drammen 3. juni 2014 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt av

Detaljer

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 1. TERTIAL 2012

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 Den 16.12.2010 i k-sak 119/10 vedt Gran kommunestyre reglement for finansforvaltning som en følge av ny forskrift om kommunal finansforvaltning som trådte i kraft

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 1. tertial 2013

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 1. tertial 2013 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2013 Rådmannen i Drammen 4. juni 2013 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt av

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2017

Makrokommentar. Oktober 2017 Makrokommentar Oktober 2017 Nye børsrekorder i oktober Oktober ble innledet med folkeavstemningen i Catalonia, der katalanerne stemte for uavhengighet. Den tilspissete situasjonen mellom Catalonia og Spania

Detaljer

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Pr. 31.12.2016 1 Formål I henhold til Frogn kommunes finansreglement skal Frogn kommune i forbindelse med tertialrapporteringen per 30. april og per 31.

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2014

Makrokommentar. Februar 2014 Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken

Detaljer

Gjeldsrapport 1. tertial 2015 Verran kommune. I samarbeid med SpareBank 1 SMN

Gjeldsrapport 1. tertial 2015 Verran kommune. I samarbeid med SpareBank 1 SMN Gjeldsrapport 1. tertial 2015 Verran kommune I samarbeid med SpareBank 1 SMN 30.4.2015 Innholdsfortegnelse 1 Oppsummering... 3 1.1 Utvalgte parametre... 3 1.2 Kommunens kommentar... 3 2 Sammensetning av

Detaljer

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2014.

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2014. FINANSRAPPORT PR. 30.04.2014. 1. Innledning: Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august rapportere på status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 56/13 Formannskapet 08.05.2013 Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 56/13 Formannskapet 08.05.2013 Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: 242 Saksmappe: 2005/863-14804/2013 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 25.04.2013 Saksframlegg Finansforvaltning i 2012 - Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 56/13 Formannskapet

Detaljer

Makrokommentar. April 2017

Makrokommentar. April 2017 Makrokommentar April 2017 God stemning i finansmarkedene De globale aksjemarkedene hadde i hovedsak en positiv utvikling i april. Gode makroøkonomiske nøkkeltall, samt gode kvartalsresultater fra mange

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2017

Makrokommentar. Januar 2017 Makrokommentar Januar 2017 Rolig start på aksjeåret Det var få store bevegelser i finansmarkedene i januar, men aksjer hadde i hovedsak en positiv utvikling. Markedsvolatiliteten, her vist ved den amerikanske

Detaljer

Makrokommentar. September 2017

Makrokommentar. September 2017 Makrokommentar September 2017 Septemberoppgang på Oslo Børs Oslo Børs steg med hele 5,8 prosent i september, godt hjulpet av en oljepris som steg fra 53 til 57 USD per fat. Også i Europa forøvrig var det

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2014

Makrokommentar. Juni 2014 Makrokommentar Juni 2014 Positive aksjemarkeder i juni Juni var en god måned for aksjer, og flere av de store markedene endte måneden et par prosent opp. Geopolitiske spenninger har igjen vært fremtredende

Detaljer

Folketrygdfondets Investeringsresultat

Folketrygdfondets Investeringsresultat Folketrygdfondets Investeringsresultat Fra 31.12.1997 til 31.12.2007 Folketrygdfondet har utarbeidet denne rapporten i samsvar med Global Investment Performance Standards (GIPS ) Side Porteføljegruppens

Detaljer

Makrokommentar. November 2016

Makrokommentar. November 2016 Makrokommentar November 2016 Store markedsbevegelser etter valget i USA Finansmarkedene ble overrasket over at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget, og det var store markedsreaksjoner da valgresultatet

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

Finansforvaltningen 3.kvartal 2013

Finansforvaltningen 3.kvartal 2013 Finansforvaltningen 3.kvartal 2013 Asker kommunes finansforvaltning rapportering i henhold til finansreglementet Finansrapportering 3. kvartal 2013 Asker kommunes nye finansreglement ble vedtatt i kommunestyresak

Detaljer

Likviditets- og låneforvaltning

Likviditets- og låneforvaltning Vedlegg G Likviditets- og låneforvaltning 1 Innledning Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt 29.10.2012. Formål med finansforvaltningen: 1. Reglementet skal ivareta grunnprinsippet

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR 1. Innledning: SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR. 31.12.2015. Rådmannen skal etter årets utgang rapportere utviklingen gjennom året, og status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11. Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

SKAGEN Høyrente Institusjon juli 2005

SKAGEN Høyrente Institusjon juli 2005 SKAGEN Høyrente Institusjon juli 2005 Målsettingen til SKAGEN Høyrente Institusjon Av lavrisiko norske pengemarkedsfond skal SKAGEN Høyrente Institusjon gi den høyeste avkastningen. Avkastningen måles

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2012 Rådmannen i Drammen 8. oktober 2012 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2017

Makrokommentar. Mai 2017 Makrokommentar Mai 2017 Nok en god måned i aksjemarkedet 2 De globale aksjemarkedene hadde også i mai en positiv utvikling, riktignok med enkelte geografiske forskjeller. Blant indeksene som steg mest

Detaljer