Innkalling for Råd for funksjonshemmede

Transkript

1 Birkenes kommune Møtedato: Møtested: Kommunehuset, Møtetid: 12:00-14:00 Innkalling for Råd for funksjonshemmede Orientering om aktuelle saker fra barnehage-/skole v/anne Stapnes, endring i lov om personlig assistent (BPA) v/trude Muberg og status kommunereform v/øyvind Raen. Saksliste Saksnr Tittel 007/15 Godkjenning av møteprotokoll /15 Meldinger 1 Orientering om aktuelle saker fra barnehage/skole 2 Orientering om endring i lov om personlig assistent (BPA) 3 Status kommunereform 4 Status erstatning av utgående medlemmer 009/15 Årsberetning 2014 i Birkenes kommune 010/15 Årsregnskap i Birkenes kommune 2014 Eventuelt Saksdokumentene er tilgjengelig i Servicetorvet i ekspedisjonstiden 10:00 15:00 og på Forfall meldes på epost til Servicetorvet eller på telefon Birkeland, 30,04,2015 Gunnar Høygilt Leder Gry Line Unander Utvalgssekretær

2 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 007/15 Råd for funksjonshemmede PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /1125 Godkjenning av møteprotokoll Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av godkjennes.

3 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 008/15 Råd for funksjonshemmede PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Gry Line Unander K /1125 Meldinger Administrasjonens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. 0T Saksnummer Tittel 1 Orientering om aktuelle saker fra barnehage/skole 2 Orientering om endring i lov om personlig assistent (BPA) 3 Status kommunereform 4 Status erstatning av utgående medlemmer

4 Birkenes kommune Stab teknisk Saksframlegg Saksnr Utvalg Dato Råd for funksjonshemmede Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Gry Line Unander 15/1125 Orientering om aktuelle saker fra barnehage/skole Administrasjonens forslag til vedtak: Tas til orientering. Vedlegg: Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Tjenestesjef Helse og velferd, Skole og barnehage, Anne Stapnes, orienterer om aktuelle saker fra barnehage og skole. Orientering om aktuelle saker fra barnehage/skole, 15/1125 Side 1 av 1

5 Birkenes kommune Stab teknisk Saksframlegg Saksnr Utvalg Dato Råd for funksjonshemmede Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Gry Line Unander K /1125 Orientering om endring i lov om personlig assistent (BPA) Administrasjonens forslag til vedtak: Tas til orientering Vedlegg: Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Enhetsleder Trude Muberg orienterer om lovendring om personlig assistent (BPA). Orientering om endring i lov om personlig assistent (BPA), 15/1125 Side 1 av 1

6 Birkenes kommune Stab teknisk Saksframlegg Saksnr Utvalg Dato Råd for funksjonshemmede Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Gry Line Unander K /1125 Status kommunereform Administrasjonens forslag til vedtak: Tas til orientering. Vedlegg: Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Arealplanlegger Øyvind Raen orienterer om status vedrørende kommunereform. Status kommunereform, 15/1125 Side 1 av 1

7 Birkenes kommune Stab teknisk Saksframlegg Saksnr Utvalg Dato Råd for funksjonshemmede Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Gry Line Unander K /1125 Status erstatning av utgående medlemmer Administrasjonens forslag til vedtak: Tas til orientering Vedlegg: Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Leder oppsummerer status vedrørende erstatning av utgående medlemmer. Status erstatning av utgående medlemmer, 15/1125 Side 1 av 1

8 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato Administrasjonsutvalget PS 024/15 Tjenesteutvalget PS /15 Formannskapet PS /15 Kommunestyret PS /15 Eldrerådet PS /15 Råd for funksjonshemmede PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Lisa Dahl K /880 Årsberetning 2014 i Birkenes kommune Administrasjonens forslag til vedtak: Årsberetning 2014 for Birkenes kommune godkjennes og brukes som grunnlag i arbeidet med økonomiplanen for T Årsberetning Birkenes kommune 2014 Tertialrapport Birkenes- gjeld fra Gabler - 3 tertial 2014 Avkastningsrapport 3. tertial 2014 KOSTRA ananlyse Regnskapsåret revisors oppsummering Bakgrunn: Forskrift om årsregnskap og årsberetninger for kommuner og fylkeskommuner:

9 «10. Regnskapsfrister og behandling av årsregnskap og årsberetning Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret og fylkestinget selv senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.»

10 Birkenes kommune Gjeldsrapport 3. tertial 2014

11 Gjeldsporteføljen 2

12 Nøkkeltall Lån (L) 375,0 391,1 Rentekompensasjonsordninger 41,5 Netto rentebærende gjeld 333,5 Antall lån Utestående finansielle instrumenter 96,0 96,0 Gjennomsnittlig kredittmargin i forhold til NIBOR (Estimat) 0,20 % 0,19 % Finansielle instrumenters andel av total gjeld 25,6 % 24,5 % Påløpte renter hittil i år 12,4 11,6 Periodens rente 3,2 % 3,1 % Gjenværende løpetid til forfall (gj.snitt) 22,3 23,2 25% < Andel lån med justering av rente innenfor 12 måneder < 50% 48,2 % 43,9 % Finansieringsforfall innenfor 12 måneder 12,3 % 0,0 % Største lånegiver Kommunalbanken Kommunalbanken Største lånegivers andel av total gjeld 61,7 % 60,8 % Enkeltlån 25,2 % 25,0 % Ubenyttende finansieringsfullmakter (MNOK) 14,8 14,8 Eiendelenes vektede løpetid 2 < Durasjon i normalporteføljen < 5 ** 2,29 2,02 Durasjon for et enkelt instrument 5,40 6,18 Per var kommunens lånevolum MNOK 375,0 Porteføljen bestod per utgangen av året av 28 lån Kommunen har to derivatavtaler med Nordea på et samlet volum av MNOK 96,0 Gjennomsnittlig løpetid til forfall var 22,3 ved utgangen av 2014 Andel lånevolum med flytende rente var 48,2 % Durasjon i gjeldsporteføljen var 2,29 3

13 Resultat Budsjett 2014 Rentekostnader - periodisert (MNOK) 12,4 14,0 Rentekostnader (%) 3,2 % 3,7 % Faktisk Referanse Periodisert rentekostnad per utgangen av året var 3,2%, budsjettert rentekostnad er 3,7 % Referanserenten er på 2,8 %. Referanserenten har tilsvarende renteforfallsstruktur som kommunens referanseportefølje Sammenlignet med referanseindeks 3,2 % 2,8 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % Faktisk - periodisert 1,0 % Referanse 0,5 % 0,0 % Grafen viser utvikling i periodisert rentekostnad, målt mot samme referanserente som i tabellen ovenfor. Historisk rentekostnad avviker fra referanserenten grunnet rentebytteavtaler og fastrentelån inngått på tidspunkt hvor rentenivået var høyere enn dagens rentenivå. Over tid vil faktisk rentekostnad nærme seg referanserenten. 4

14 Prognose rentekostnader Basis scenario 12,4 11,4 10,0 10,5 11,5 Budsjett 14,0 10,6 11,0 10,1 10,2 Høyt scenario 12,4 13,4 14,3 15,8 17,7 Lavt scenario 12,4 11,3 9,9 10,1 10,7 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Basis scenario Høyt scenario Lavt scenario Budsjett Tabellen og grafen viser renteprognoser for Birkenes kommune for budsjettperioden Det er tatt utgangspunkt i avledede fremtidige renter fra rentekurven per 31.12, samt budsjetterte avdrag og låneopptak for Birkenes, for å utarbeide en prognose over kommunens rentekostnader frem til 2018 Det er utledet prognoser for tre ulike rentescenario, hvor basis scenario er det mest sannsynlige utfallet Ut i fra dette ser vi at rentekostnadsprognosen er noenlunde tilsvarende som budsjett for budsjettperioden

15 Rentebindingsforfall 100% 80% 60% 40% 20% Referanse Faktisk portefølje 0% < 3 mnd >= 3 mnd < 1 >= 1 år < 2 år >= 2 år < 3 år >= 3 år < 4 år >= 4 år < 5 år >= 6 år < 7 år >= 7 år < 8 år >= 8 år < 9 år >= 9 år < 10 år år >= 10 år < 11 år >= 11 år < 12 år > <= Virkelig Referanse Virkelig% Norm% ,7 93,7 35,9% 25,0% ,0 12,3% ,0 28,1 0,0% 7,5% ,0 28,1 0,0% 7,5% ,0 28,1 7,7% 7,5% ,8 28,1 6,4% 7,5% ,0 28,1 7,7% 7,5% ,0 28,1 13,3% 7,5% ,0 28,1 0,0% 7,5% ,6 28,1 16,7% 7,5% ,0 28,1 0,0% 7,5% Søylediagrammet viser oversikt renteforfallsstruktur for gjeldsporteføljen, samt referanseporteføljens renteforfallsstruktur. Grafen og tabellen viser at man ligger noenlunde på strategi, med en noe høyere flytende andel lån enn strategien tilsier ,0 28,1 0,0% 7,5% Total volum: 375,0 375,0 100,0% 100,0% 6

16 Aktiviteter hittil i år Långiver Dato Beløp Rente Forfall Kommentar Husbanken Nedbetaling av 6 Husbanklån, i tillegg til ekstraordinært avdrag på 1 Husbanklån. Resterende minimumsavdrag for Husbanken Opptak av nytt startlån KLP ,20 % Rentebinding 5 år Birkenes nedbetalte 6 Husbanklån, og et ekstraordinært avdrag, i mars på et samlet volum på MNOK 6,4. Dette var resterende minimumsavdrag for I april ble det tatt opp et nytt startlån på MNOK 4,9 I desember ble renten på et KLP-lån med saldo MNOK 23,8 bundet i 5 år 7

17 Finansreglement Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (durasjon vektet rentebindingstid) på samlet rentebærende gjeld skal til en hver tid være mellom 2 og 5 år. Durasjon på gjeldsporteføljen var på 2,29 per Gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 50 % og maksimalt 75 % (lån med rentebinding 1 år frem i tid og over). Kommunen hadde et volum på 51,8% med fast rente per

18 Markedsutvikling 9

19 Rentekurven faller med fallende oljepris og forventing om lavere økonomisk vekst Fall i lange renter Kraftig fall i lange renter gjennom sommeren og høsten Korte renter inntil 1 år er tilnærmet gjennom 2014 Lange renter har falt inntil 1,6% Internasjonale vekstutsikter Oljepris har falt kraftig fra november 2014 og har halvert seg siden inngangen til Brentoljen noteres medio januar til 48 dollar/fat. Den norske kronens verdi har svekket seg gjennom året. Siden inngangen til året 2014, har svekkelsen vært om lag 7,8 % Den europeiske sentralbanken reduserte styringsrenten i desember og vurderer å øke pengemengden kraftig Norske renter faller på denne bakgrunn 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 Rentekurven gjennom m 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 10

20 Forventning til rentedannelse Korte renter ble notert til om lag 3,25% i november En foreløpig bunn rundt 1,45% er notert rundt årsskiftet. Rentefallet i 2014 har vært om lag 0,25%. Norges Bank forventer lave renter frem til Høy usikkerhet om den økonomiske utvikling i våre nærområder og et kraftig fall i oljeprisen har bidratt til at sentralbanken reduserte styringsrenten med 0,25 % i siste tertial. Markedet forventer ytterligere reduksjon i styringsrenten i løpet av 1. halvår FRA-markedet for korte kontrakter forventer inntil 0,50% reduksjon i styringsrenten de neste 6 månedene. 11

21 Finansiering Prisen norske kommuner betaler for korte og mellomlange lån (kredittkostnad) har falt noe gjennom siste tertial, men prisen varierer med usikre markeder. Kommunale låntakere etterspør i stor utstrekning, kreditter fra 5 til 10 års løpetid. bp (0,01%) mar.06 Kredittkostnad kommuner okt.06 mai.07 des.07 jul.08 feb.09 sep.09 apr.10 nov.10 jun.11 jan.12 aug.12 mar.13 okt.13 mai.14 des m 5 år 10 år 12

22 Birkenes kommune Avkastningsrapport 3. tertial 2014

23 Innhold Markedsrapport..... Porteføljesammendrag... Aktivaallokering mot strategi Stressing av porteføljen.. Avkastning totalporteføljen og enkeltmandater.... Porteføljeoversikt totalporteføljen. Avkastningsoversikt I..... Avkastningsoversikt II

24 Markedsutvikling 3

25 Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i 2014, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer uten valutasikring fått spesielt god avkastning. MSCI World i lokal valuta ga en avkastning på 9,4 % i 2014, mens indeksen i NOK ga en avkastning på 28,8 % i samme periode. På tross av uro i Ukraina, sanksjoner mot Russland, IS fremgang i Syria og Irak, svake veksttall i Euro-sonen og nedtrapping av de kvantitative lettelsene i USA har 2014 vært et særdeles rolig aksjeår. Kvartalsvis avkastning på Oslo Børs og internasjonale aksjemarkeder, målt i NOK 25,0 % 20,0 % MSCI US MSCI Japan FTSE 100 UK MSCI World 15,0 % MSCI Europe MSCI Emerging Markets 10,0 % OSEBX 5,0 % 0,0 % -5,0 % Det norske aksjemarkedet var et av de beste aksjemarkedene frem til sommeren, men opplevde en massiv nedgang som følge av fall i oljeprisen i andre halvdel av året. De store norske energiselskapene falt betydelig i verdi som følge av lavere oljepris, samtidig som annen norsk eksportnæring økte sin inntjening som følge av svekket kronekurs. På tross av at oljeprisen er mer enn halvert, har den norske børsen levert positiv avkastning i OSEBX leverte en avkastning i 2014 på 5,6 %. -10,0 % kvartal kvartal kvartal kvartal 2014 Utvikling i oljepirs Oljepris, USD De globale aksjemarkedene (MSCI World) økte med 9,4% i USA og Tyskland leverte god avkastning på henholdsvis 11,4% (S&P500) og 8,1% (DAX). Storbritannias aksjemarked endte med negativ avkastning på 0,5% jan. 10 apr. 10 jul. 10 okt. 10 jan. 11 apr. 11 jul. 11 okt. 11 jan. 12 apr. 12 jul. 12 okt. 12 jan. 13 apr. 13 jul. 13 okt. 13 jan. 14 apr. 14 jul. 14 okt. 14 4

26 Rentemarkedet Av grafen til høyre ser vi at renter, både globalt og i Norge, falt gjennom Dette, sammen med fallende kredittmarginer (se neste side), har ført til hyggelig avkastning på renteinvesteringer. Det siste halve året har det vært mye snakk om faren for deflasjon i eurosonen. Den europeiske sentralbanken kuttet i juni renten til 0,15 prosentpoeng og i august ytterligere med 0,10 prosentpoeng. Samtidig ble innskuddsrenten kuttet ytterligere til minus 0,20 prosentpoeng. ECB kunngjorde også at de vil iverksette et omfattende oppkjøpsprogram for obligasjoner for å bedre kredittilførselen til privat sektor. Norges Bank overrasket flere med å kutte renten i desember. Begrunnelsen for rentekuttet var fallet i oljeprisen og at utsiktene for vekst i norsk økonomi var svekket. Dette medførte et kraftig fall i statsrenter og i kronekursen. Den amerikanske sentralbanken begynte nedtrappingen av støttekjøpene i fjor høst og vil fortsette med å kutte USD 10 mrd per rentemøte. Etter at den amerikanske sentralbanksjefen kunngjorde at renten kunne heves 6 mnd etter avslutting av støttekjøpene steg de amerikanske rentene som vist ved grafen nederst til høyre. 2,5 2 1,5 1 0,5 0 des ,5 2 1,5 1 0,5 0 jan. 14 feb. 13 feb. 14 apr. 13 jun. 13 Statsrenter i utvalgte land Norge UK Sverige EU USA aug. 13 USA 5-årig swap okt. 13 Norge 5-årig swap mar. 14 apr. 14 mai. 14 des. 13 feb. 14 Utvikling i rentenivå jun. 14 jul. 14 aug. 14 apr. 14 sep. 14 jun. 14 okt. 14 aug. 14 nov. 14 okt. 14 Eurosonen 5-årig swap des. 14 des. 14 5

27 Kredittmarkedet Grafen øverst til høyre viser utviklingen i kredittspreader i USA for 5-årige obligasjoner med IGrating. Kredittspreader falt jevnt frem til sommer og steg etter det. Det var selskapene med lavest rating som hadde størst reduksjon i kredittpremiene frem til i sommer, og de samme selskapene som har hatt størst økning i kredittpremiene etter dette. Dette ser vi tydelig i grafen øverst. Inngang i spreader fører isolert sett til positiv obligasjonsavkastning, og tilsvarende så fører utgang i kredittspreader til negativ obligasjonsavkastning. I grafen nederst til høyre ser vi utvikling i de store europeiske økonomienes statsrentenivå. Disse har vært jevnt synkende og konvergerende siden sommeren i Dette skyldes i stor grad Mario Draghi og hans kontinuerlige uttalelser om at alle midler er tilgjengelige for å holde lange obligasjonsrenter nede. Den brede investment grade-indeksen Barclays Capital Global Credit Index var opp 8,1 prosent i High yield-indeksen Merrill Lynch HY BB/B var opp 5,0 prosent okt. 11 des. 11 feb. apr Utvikling i kredittpåslag for Investment Grade obligasjoner jun. 12 aug. 12 okt. 12 des. 12 feb. apr jun. 13 aug. 13 okt. 13 des. 13 Utvikling i statsrenter for utvalgte land BBB og over A og over AA og over feb. apr Frankrike Tyskland USA jun. 14 aug. 14 okt. des Italia Spania 0 jan. 13 apr. 13 jul. 13 okt. 13 jan. 14 apr. 14 jul. 14 okt. 14 6

28 Makrobildet Det kommer stadig bedrede økonomiske data fra flere regioner, og det er fortsatt forventninger om bedret økonomisk vekst. USA har sett en jevn nedgang i arbeidsledighet, oppgang i boligpriser, som vist ved grafene nederst til høyre, og også forbruk og industriproduksjon viser høye veksttall. Det har også vært en god utvikling i sysselsettingsveksten. I begynnelsen av året kom det stadig gode makroøkonomiske tall fra eurosonen. Spania og Irland har overrasket positivt med nedgang i arbeidsledighet og økonomisk vekst. Det siste kvartalet har det imidlertid kommet skuffende veksttall for Tyskland og Frankrike, og optimismen man hadde til Hellas i starten av året er nå i stor grad borte. Sistnevnte kan tilskrives nært forestående valg i Hellas, hvor meningsmålinger for tiden antyder at det greske folk vil reforhandle nedbetalingsplanen med Troikaen. Hittil i år har det vært økende fokus på fallende prisvekst i eurosonen, ECB kuttet renten i begynnelsen av september og kunngjorde at de vil iverksette kvantitative lettelser for å forhindre mulig deflasjon samt bedre kredittilførselen til privat sektor i Europa. IMF uttalte i høst at de anså faren for deflasjon i Euro-sonen til rundt 25 %. 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, jun. 11 Utvikling i arbeidsledighet Norge Euroområdet USA UK Sverige Japan aug. 11 okt. 11 des. 11 feb. 12 apr. 12 jun. 12 aug. 12 okt. 12 des. 12 feb. 13 apr. 13 jun. 13 aug. 13 okt. 13 des. 13 feb. 14 apr. 14 jun. 14 aug. 14 okt. 14 Utvikling i boligpriser Norge USA Storbritannia 7

29 Valuta I 2013 så vi en bred svekkelse av den norske kronen, og dette fortsatte inn i Siden i sommer har vi sett et kraftig fall i oljeprisen, og ved utgangen av året var prisen for et fat olje på $ 55,6. I sommer lå oljeprisen rundt $ 100/fat. Fallet i oljeprisen påvirker den norske kronekursen som har falt kraftig i 2014 og særlig på slutten av året. Dette fører til at kjøpekraften for nordmenn i utlandet har blitt redusert og shoppingturer til London og New York blir dyrere, samtidig får norske eksportbedrifter flere kroner for produktene de selger til utlandet, noe som stimulerer fastlandsindustrien. Det er ventet at nivået på oljeprisen vil virke positivt på veksten i verdensøkonomien. Norges Banks noe overraskende kutt i styringsrenten, var med på å forsterke kronefallet. En dollar ble ved utgangen av året handlet for 7,4 kroner, mot 6,1 ved inngangen til året. Dollaren har med andre ord styrket seg 23 % mot den norske kronen. Det har dermed ikke lønnet seg å ha valutasikring på globale investeringer i år for en norsk investor. Daglig utvikling i valuta USD EUR JPY GBP des. 12mar. 13 jun. 13 sep. 13 des. 13mar. 14 jun. 14 sep. 14 des. 14 Importveid kronekurs jan. 12 mar. 12 mai. 12 jul. 12 sep. 12 nov. 12 jan. 13 mar. 13 mai. 13 jul. 13 sep. 13 nov. 13 jan. 14 mar. 14 mai. 14 jul. 14 sep. 14 nov. 14 8

30 Porteføljen 9

31 Porteføljesammendrag Porteføljens prestasjoner Per 31. desember 2014 var markedsverdien av Birkenes kommunes portefølje MNOK 72,0. I 2014 har porteføljen gitt en avkastning på 11,3 prosent, noe som er 0,8 prosentpoeng bedre enn porteføljens referanseindeks. Siden oppfølgingens start har porteføljen gitt en årlig avkastning på 7,3 prosent. Dette er 0,7 prosentpoeng sterkere enn indeks. Globale aksjer forvaltes av Lansdowne, KLP og Danske Invest ved utgangen av Den globale aksjeporteføljen har i 2014 gitt en avkastning på 29,0 prosent. Dette tilsvarer en meravkastning på 1,1 prosentpoeng. Meravkastningen innen globale aksjer kan tilskrives Lansdowne DMLO som har hatt en avkastning på 29,8 prosent mot indeks på 24,1 prosent. Lansdowne er et aktivt fond i ultra large cap growth segmentet. Siden fondet er aktivt forvaltet er det forventet en høy tracking error i fondet. Dette er også bakgrunnen til at KLP Aksje Global Indeks I er i porteføljen, nettopp for å dempe noe av den aktive risikoen. KLP Aksje Global Indeks I har hatt en avkastning på 29,7 prosent, mot indeksavkastning på 29,6 prosent. Kommunen har tjent på å ikke være valutasikret i 2014 siden den norske kronen har svekket seg markant. Avkastningen i Danske Invest Global Emerging Markets var 20,0 prosent ved utgangen av 2014, noe som var 0,1 prosentpoeng svakere enn indeks. 10

32 Porteføljesammendrag Porteføljens prestasjoner Norske aksjer forvaltes per gjennom fondene KLP Aksje Norge Indeks, Fondsfinans Spar og Danske Invest Norske Aksjer Inst II. Den norske aksjeporteføljen har i 2014 gitt en avkastning på 7,6 prosent. Dette tilsvarer en meravkastning på 2,6 prosentpoeng. Fondsfinans Spar har i 2014 gitt en avkastning på 8,3 prosent. Dette tilsvarer en meravkastning på 2,6 prosent. DI Norske Aksjer har gitt en avkastning på 9,0 prosent, mot indeksavkastning på 5,7 prosent. KLP Aksje Norge Indeks har i 2014 gitt en avkastning på 4,6 prosent, som tilsvarer en mindreavkastning på 0,4 prosentpoeng. Porteføljen for norske obligasjoner ble endret i april 2014 ved at fondet Nordea Obligasjon II ble byttet ut med Nordea Obligasjon III og DNB Obligasjon III. Aggregatet norske obligasjoner har i 2014 gitt en avkastning på 6,3 prosent, mot 5,1 prosent avkastning for indeks. I pengemarkedsporteføljen ble Nordea Likviditet Pluss ble byttet ut med Holberg Likviditet i april. I 2014 har aggregatet gitt en avkastning på 2,5 prosent noe som tilsvarte en meravkastning på 1,2 prosentpoeng. Meravkastningen i norske renter kan delvis tilskrives at referanseindeksene ikke speiler forvalters investeringsunivers på en god måte, siden indeksene er rene statsindekser. 11

33 Porteføljesammendrag Porteføljens prestasjoner Aktivaklassen globale obligasjoner forvaltes i fondene BlueBay Investment Grade Euro Agg, Pimco Global Investment Grade Credit og Templeton Global Bond Fund. Kommunen solgte seg ut av Pimco Global Bond Fund i april og kjøpte seg opp i BlueBay Investment Grade Euro Agg. Globale obligasjoner har gitt en samlet avkastning på 7,8 prosent i 2014, tilsvarende en mindreavkastning på 1,6 prosentpoeng. Pimco Global Investment Grade Credit har i 2014 gitt en avkastning på 9,1 prosent. Det tilsvarer en meravkastning på 0,9 prosentpoeng. Templeton Global Bond Fund ga en avkastning på 3,6 prosent i 2014, tilsvarende en mindreavkastning på 6,4 prosentpoeng. BlueBay Investment Grade Euro Agg har siden fondet ble tatt inn i porteføljen i april gitt en avkastning på 7,8 prosent, mot indeksavkastning på 8,6 prosent. Absolutt avkastning Porteføljens markedsverdi ved inngangen av 2014 var på MNOK 70,4. Ved utgangen av året var markedsverdien MNOK 72,0. Det har blitt tatt ut til sammen MNOK 5,7 av porteføljen, og porteføljen har hatt en verdiøkning på MNOK 7,2. Norske obligasjoner har i 2014 gitt en avkastning på MNOK 1,4, og pengemarked har gitt en avkastning på MNOK 0,2. Globale obligasjoner har gitt en avkastning på MNOK 1,5. Norske aksjer har hatt en verdiøkning på MNOK 0,3, og globale aksjer har hatt en verdiøkning på MNOK 3,8. Allokeringsoversikten som fremkommer i denne rapporten viser at porteføljen ligger innenfor de strategiske rammene. 12

34 Porteføljesammendrag Relativ avkastning Porteføljens meravkastning i 2014 kan relateres til positivt allokerings- og seleksjonsbidrag. Det positive seleksjonsbidraget skyldes at forvalterne samlet sett har levert meravkastning sammenlignet med sine referanseindekser. Positivt allokeringsbidrag følger av at man enten har vært overvektet i en aktivaklasse som har gjort det relativt svakt eller undervektet i en aktivaklasse som har gjort det relativt bra. Interaksjon fanger opp bidraget som ikke kun kan tilskrives allokerings- og seleksjonsbidraget. Det negative interaksjonsbidraget i 2014 skyldes at man har vært overvektet i aktivaklasser som har levert mindreavkastning eller undervektet i aktivaklasser som har gitt meravkastning sammenlignet med indeks. Porteføljen har levert meravkastning i 7 av 12 måneder i 2014, og i 30 av 48 måneder siden oppfølgingens start i 2012, noe som innebærer en konsistens på 62,5 %. 13

35 Allokering mot strategi Markedsverdi Strategi Avvik fra i MNOK i % Min Mål Maks strategi i % Norske aksjer 3,5 4,9 % 3 % 5 % 7 % -0,1 % Globale aksjer 17,1 23,8 % 15 % 20 % 25 % 3,8 % Norske obligasjoner 24,0 33,3 % 20 % 35 % 50 % -1,7 % Globale obligasjoner 20,7 28,7 % 15 % 30 % 50 % -1,3 % Pengemarked/bankinnskudd 6,7 9,3 % 5 % 10 % 37 % -0,7 % Totalportefølje 72,0 100,0 % 100,0 % Kommunen ligger innenfor de strategiske rammene for alle aktivaklasser per Porteføljen ble rebalansert tilbake til strategi i januar

36 Stressing av porteføljen Stresstest (tall i MNOK) Allokering Strategi Verdiendring som følge av 2 % skift i rentekurven -3,1-3,3 Verdiendring som følge av 20 % fall i globale aksjer -3,4-2,9 Verdiendring som følge av 30 % fall i norske aksjer -1,1-1,1 Verdiendring som følge av 10 % styrking av norske kroner -1,7-1,4 Verdiendring totalporteføljen -9,3-8,7 Verdiendring totalporteføljen (i %) -13,0 % -12,1 % Det totale verdifallet som følge av en stresstest med de definerte parameterne gitt dagens allokering er på MNOK 9,3. For strategien er det beregnede verdifallet MNOK 8,7. Stresstesten tar ikke hensyn til eventuelle korrelasjonseffekter mellom aktivaklassene. 15

37 Totalporteføljen og enkeltmandater 35,0 % 30,0 % Globale aksjer Norske aksjer Norske obligasjoner Globale obligasjoner 28,8 % 25,0 % 20,0 % Pengemarked Norge Totalportefølje 21,5 % 15,0 % 10,0 % 8,0 % 5,0 % 0,0 % -5,0 % 5,0 % 5,5 % 4,2 % 3,9 % 3,8 % 3,5 % 2,8 % 1,3 % 1,6 % 0,9 % 1,6 % 0,9 % 2,1 % 0,8 % 2,4 % 0,7 % 0,8 % -0,2 % 0,2 % -1,7 % -1,8 % 1. tertial tertial tertial

38 KOSTRA-analyse 2014 (ureviderte nøkkeltall) Utvalgte nøkkeltall, kommuner Prioritering Ivelan d Kristian -sand Søgne Birkenes Lillesand Songdalen Vennesla Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 87,3 91,1 88,5 89,6 82,4 87,2 90 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 11,9 10,2 5,6 6,9 10,3 8 10,6 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 11,3 10,5 9,1 9,9 9,4 12,3 9,4 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,7 11,1 8,5 8,6 10,5 7,7 8 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner , Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 12 20,4 14,9 12,3 4,5 11,4 11,7 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 1,6 5,5 3,7 4,4 2,8 4,3 4,4 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 4,2 6,4 3,4 4,4 5,5 4,4 5,8 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggere 0,59 0,73 0,59 0,59 0,59 0,59 0,59 Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 13,7 12,1 14,6 15, ,3 13,9 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for opprettelse av grunneiendom. Kalenderdager Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Det gjøres oppmerksom på at disse tallene bygger på innsendt materiale pr før revisor hadde godkjent regnskapet. Noen tall kan dermed avvike i våre regnskap fra de innsendte. Reviderte tall i Kostra kommer , og det vil komme nye analyser etter at de foreligger.

39 Brutto driftsutgifter pr innbygger Kommune Birkenes 61,43 64,39 65,97 69,41 73,17 Lillesand 59,57 61,50 66,09 70,37 74,76 Iveland 85,91 94,17 99,61 102,72 - Vennesla 53,89 55,60 59,93 62,58 66,58 Kristiansand 58,20 60,66 62,11 63,15 65,29 Sogndalen 60,60 63,92 63,92 67,68 72,62 Søgne 52,42 54,57 57,73 60,19 60,77 Netto driftsutgifter pr innbygger Birkenes 40,88 49,13 50,61 52,86 57,77 Lillesand 38,02 45,22 48,77 51,46 54,58 Iveland 57,47 68,21 74,13 74,03 - Vennesla 35,88 42,33 46,35 48,76 51,74 Kristiansand 37,61 44,89 46,12 48,06 48,71 Sogndalen 38,52 47,05 47,16 48,10 51,35 Søgne 35,78 41,76 44,57 46,56 46,77 Frie inntekter i kroner pr innbygger*: Lillesand % 2,5 % 0928 Birkenes % 3,6 % 0935 Iveland % -100,0 % 1001 Kristiansand % 2,6 % 1014 Vennesla % 3,9 % 1017 Songdalen % 3,7 % 1018 Søgne % 0,8 % EAK Landet % 2,3 % *Med frie inntekter menes inntekter som (fylkes)kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter.

40 Netto lånegjeld i kroner pr innbygger Lillesand % 7,8 % 0928 Birkenes % 0,1 % 0935 Iveland % -100,0 % 1001 Kristiansand % 5,2 % 1014 Vennesla % 8,3 % 1017 Songdalen % 0,0 % 1018 Søgne % -95,1 % EAK Landet % 4,6 % Langsiktig gjeld i % av bruttto driftsinntekter:

41 Lillesand % 5,3 % 0928 Birkenes % -0,7 % 0935 Iveland % -100,0 % 1001 Kristiansand % -1,1 % 1014 Vennesla % 1,4 % 1017 Songdalen % 1,6 % 1018 Søgne % -96,0 % EAK Landet % 2,4 % Lillesand 125 % 131 % 129 % 128 % 131 % 143 % 222 % 0928 Birkenes 122 % 127 % 124 % 117 % 113 % 35 % -29 % 0935 Iveland 60 % 58 % 58 % 68 % 0 % -741 % % 1001 Kristiansand 116 % 117 % 120 % 119 % 115 % 97 % -45 % 1014 Vennesla 95 % 92 % 91 % 92 % 91 % 65 % 58 % 1017 Songdalen 120 % 122 % 117 % 111 % 111 % 37 % 67 % 1018 Søgne 102 % 104 % 105 % 100 % 4 % -709 % % EAK Landet 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Brutto driftsresultat i % av driftsinntektene:

42 Lillesand 1,3-1,8-0,9-0,6-5, Birkenes -2,6-3,1-2,4 0,4-2, Iveland -2,3-5,4-3,1-1, Kristiansand 0,5 1,5 2,6 1,7 1, Vennesla 3,7 5,2 3,4 2,4 0, Songdalen -0,4-5,4 2,5 4,6 0, Søgne -1,4 2,0 2,2 1,8 1,3 EAK Landet 1,1 1,7 2,0 1,5 0,4 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene: Lillesand 3,7-1,2 0,6-0,1-4, Birkenes 0,6-0,9-0,3 2,2-0, Iveland 10,6 4,0 6,4 7, Kristiansand 1,1 1,2 2,5 1,7 1, Vennesla 4,0 4,9 5,0 3,0 2, Songdalen 1,5-5,3 4,1 6,2 3, Søgne 0,5 3,4 4,2 2,9 3,6 EAK Landet 2,1 2,0 2,7 2,3 1,1 Brutto driftsresultat: Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på (fylkes)kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I brutto driftsresultat gis imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv. Netto driftsresultat: Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag og netto tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler), samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk.

43

44

45

46

47

48

49 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 019/15 Eldrerådet PS /15 Råd for funksjonshemmede PS /15 Tjenesteutvalget PS /15 Formannskapet PS /15 Kommunestyret PS Administrasjonsutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Lisa Dahl K /880 Årsregnskap i Birkenes kommune 2014 Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Kommunestyre godkjenner årsregnskapet for Birkenes kommune for Regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet på kr ,66 avsettes på disposisjonsfond. 3. Investeringsprosjekter med manglende eller for lav budsjettbevilgning dekkes av budsjettrammer på investeringsprosjekter som ikke ble gjennomført som planlagt i Merforbruket i 2013 på kr ,35 dekkes av disposisjonsfondet i regnskapet for T Del 1 Økonomiske oversikter og noter Revisors beretning 2014 Del 2 Driftsregnskap Del 3 Investeringsregnskap Del 4 Balanse Melding om vedtak sak nr Kontrollutvalget Årsregnskap og årsmelding 2014 for Birkenes kommune Saksopplysninger:

50 Brutto driftsresultat i 2014 ble negativt med kr ,62 Driftsregnskapet viser et negativt netto driftsresultat på kr ,00 og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,66. Langsiktig investeringsgjeld er på kr pr Kontrollutvalget (KU) har behandlet årsregnskapet for Birkenes kommune for 2014 den KU har avgitt følgende uttalelse: Kontrollutvalget har behandlet Birkenes kommunes årsregnskap for Sammen med årsregnskapet forelå årsberetning fra rådmannen. Arendal Revisjonsdistrikt IKS har avlagt revisjonsberetning samt revisors oppsummering(regnskapsåret2014). Birkenes kommunes årsregnskap viser til fordelig drift og et regnskapsemessig mindreforbruk på kr Investeringsregnskapet viser et resultat i balense, med udisponert/udekket beløp på kr 0. Kontrollutvalget mener at presentasjonen av årsregnskapet med tilhørende spesifikasjoner og noter tilfredsstiller brukernes informasjonsbehov og gir et riktig inntrykk av de forhold som årsrapporten til rådmannen omhandler. Kontrollutvalget har ingen bemerkninger til årsregnskapet for Birkenes kommune for 2014 og slutter seg til revisors beretning av Bakgrunn Birkenes kommune har en anstrengt økonomi og går inn i 2015 med høy risiko. Det vil derfor være fornuftig å sette det regnskapsmessige midreforbruket på disposisjonsfond for å kunne dekke eventuelle uforutsette kostnader eller reduserte inntekter i årene som kommer. En del av investeringsprosjektene har ikke hatt bevilgningsramme eller er overskredet i sin ramme i Dette er investeringer kommunen har sett seg nødt til å ta pga. tidligere inngåtte avtaler,

51 uforutsette kostnader og for å få fullført innføringen av eiendomsskatt. Flere prosjekter i 2014 er imidlertid utsatt til senere år og det synes fornuftig å omdisponere de ledige prosjektmidlene til dem som har underdekgning. Kommunen hadde et regnskapsmessig merforbruk i 2013 på kr ,35 som har stått udekket. Disposisjonsfondet var på kr ,32 ved utgangen av Ved å disposisjonsfondet til å dekke det regnskapsmessige merforbruket i 2013, utgjør disposisjonsfondet kr ,97 eksklusiv mindreforbruket i Anbefaling Mindreforbruket i Birkenes kommune på kr ,66. settes på disposisjonsfond. Investeringsprosjekter uten bevilgning dekkes av ikke igangsatte prosjekter i Disposisjonsfondet brukes til å dekke merforbruket i 2013.

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72